Stikkordarkiv: refleksjon

Stille opp for hverandre

Fant noen refleksjoner jeg gjorde for  flere år siden. Situasjonen de er skrevet rundt hadde jeg nesten glemt, men de  kjennes fortsatt viktig å dele. Så derfor, her er det jeg skrev:

«Grav et stort hull i dine tankers hage og legg i det alle dine vonde illusjoner, skuffelser, anger, bekymringer, problemer, tvil og frykt. Dekk godt med jord av fruktbarhet. Vann det fra kilden av tilfredshet. På toppen så frø av håp, mot, styrke, tålmodighet og kjærlighet. Når tiden for høsting kommer, måtte avlingen din være en rik og fruktbar en.»
Ukjent

I går hadde jeg time på sykehuset for en undersøkelse. Jeg tok bilen fordi det ville tatt meg lang tid å bruke offentlig transport med byttinger og venting. Vanligvis foretas slike undersøkelser som min, uten bedøvelse eller smertestillende. Derfor var det ikke noe problem med å komme meg hjem etter undersøkelsen. Jeg kunne bare kjøre.

Slik gikk det ikke. Legen fant raskt ut, etter å ha sett på forholdene og såvidt begynt undersøkelsen, at jeg måtte ha bedøvelse. Undersøkelsen ble for vond og var for risikabel å gjøre uten. Jeg ble forsikret om at det var tilfellet som var vanskelig, ikke jeg som var en pyse, så jeg gikk med på å få bedøvelse. Faktisk var jeg glad for legens beslutning. Det gjorde ulidelig vondt, selv under bedøvelse. Undersøkelsen som vanligvis tar 30 min tok mer enn en time, og måtte avsluttes uten å bli fullstendig gjennomført fordi den var umulig å gjennomføre. Det ble rekvirert MR i stedet.

Jeg gruet meg til den lange veien hjem. For å kjøre bil etter intravenøs bedøvelse og smertelindring var utelukket. Å ta taxi  var et alternativ. Det ville fort ha kostet meg en 1000 lapp. Så mye penger ville jeg nødig bruke, men formen var ikke noe særlig, så jeg vurderte det.

Sønnen min var i Oslo denne dagen på et møte og jeg regnet ikke med at han kunne hente meg. Slike møter varer vanligvis til langt på kveld. Men vet du, møtet var tidligere slutt enn han hadde beregnet. Han kunne hente meg. Gjett om jeg ble glad. Neste dag, når jeg var i bedre form kunne jeg hente bilen min selv. Stor var min glede da sønnen min hadde med seg en kamerat som hadde tilbudt seg å gjøre bilen min hjem. Dermed slapp jeg å ta turen neste dag.

Alt ordnet seg på beste måte.

Hvorfor skriver jeg så dette. Det er ingen unik situasjon. Vi har helt sikkert alle vært i situasjoner der vi ønsker og trenger andres hjelp og støtte.

«Når du våkner, bli velsignet med en soloppgang som kjærtegner deg i skjønnhet. Når det regner, måtte du bare bli dusjet med kjærlighet til familie og venner. Når du ikke har noe igjen å gi, måtte godhet være gaven som omkranser ditt hjerte.»
Robert Clancy

For vi som lever alene må klare oss selv. Det står ikke noen utenfor og venter på oss og gir oss trøst og omsorg. Ikke i hverdagen. Faktisk savner jeg det ikke til daglig. Livet er slik det er. I mitt tilfelle ringte en venninne rett etter undersøkelsen for å høre hvordan jeg hadde det. Det varmet og fikk meg til å føle meg ivaretatt og inkludert.

Jeg tenker  på mange eldre som lever alene. Barna har flyttet ut og er ikke så lett tilgjengelige på grunn av avstand. Med alderdommen kommer ofte mange forskjellige plager. Hvor alene må ikke mange føle seg når de må gjennomgå diverse undersøkelser og behandlinger alene, uten støtte fra nærpersoner.

Bare å skifte en lyspære kan for mange være vanskelig. De gruer seg til å klatre opp på en stol for å nå opp til lyspunktet. Svimmelhet er ikke å spøke med. I stedet lever de med for lite lys. I rom som er opplyst av bare små lamper. Lys virker inn på trygghet og på psykisk tilstand. Jo eldre vi blir, jo mer lys trenger vi. Små bagateller kanskje, men som gjør en stor forskjell over tid.

«Jeg ønsker ikke å leve i en verden der vi ikke ser hverandre. Ikke bare de som er nær oss, men de som trenger en hjelpende hånd. Jeg kan ikke endre måten andre tenker, eller hva de velger å gjøre, men jeg kan gjøre min bit. »
Charles de Lin

Jeg tenker på det når jeg er ute på turene mine. Skulle jeg falle og slå meg, ville det ta lang tid før noen savnet meg. Ingen ville etterlyse meg før det hadde gått noen dager. Sønnen min ringer ikke i utrengsmål. Det kan variere fra en dag til  mange dager, alt etter hva han ønsker å snakke med meg om. Han ringer svært sjelden bare for å høre hvordan jeg har det. Derfor er kontakten vår uregelmessig og behovsorientert. Jeg stiller opp for barna når det trengs. Jeg stikker innom av og til. Uteblivelse ville han ikke sett på som unaturlig, før………

Jeg vil være en mor som lar sønnen min å leve sitt eget liv uten innblanding. Jeg vil ikke være dragen av en svigermor. Derfor er det for meg viktig å respektere min sønns privatliv og være tilstede for han på en positiv måte. Ikke ved å klenge meg til han og leve livet mitt gjennom hans.

«Din evne til å se vil aldri utvkle seg når du bare ser deg selv.»
Shannon L. Alder

Skulle jeg begrense min egen utfoldelse ved å gå bare der andre går. Aldri i verden. Livsutfoldelsen som turer i naturen gir meg, vil jeg ikke gi slipp på. Da får jeg heller risikere litt. Slike problemstillinger er vanlige for oss som lever alene. Jeg har akseptert det og nyter det slik det er. Andre kjenner seg ensomme og utrygge, fordi de ikke har noen som er der for dem i dagliglivet. Det hemmer dem og gir dem få valgmuligheter.

Det er dette jeg tenker på i dag. Hvordan skal vi kunne ivareta hverandre under ulike livsvilkår? Hvordan skal vi gi hverandre en hjelpende hånd uten at den andre kjenner seg ydmyket eller mindreverdig? Hvordan kan vi la det bli lett for andre å be oss om en vennetjeneste? Hvordan kjenne oss trygge i hverdagen? Det er mange hvordan.

«Det er utrolig hvor mye vi kan klare selv om vi er alene, om vi bare vil og har tro på at vi kan lykkes. Gleden finnes i mestring»

Jeg har ikke tenk å gi svarene, eller alle hvordan. De er forskjellige ut fra den enkeltes livssituasjon. Det jeg tror er viktig for oss alle, er å tenke gjennom slike spørsmål, og derfor kunne handle på en bedre måte overfor menneskene rundt oss. Det gjelder både når vi selv trenger en håndstrekning og når andre har et tilsvarende behov.

«Den beste måten for ikke å føle håpløshet, er å stå opp og gjøre noe. Ikke vent på at noe godt skal skje med deg. Hvis du går ut og lar noe godt skje, vil du fylle verden med håp, du vil fylle deg selv med håp.»
Barack Obama

Det er også noe annet som gjør meg tankefull i dag. Hvor flinke er vi til å ta vare på oss selv? Hva gjør vi for å unngå livsstilssykdommer? Sykdommer som ofte, først viser seg når vi er opp i årene. Det er ikke alle sykdommer vi kan unngå. Likefullt er jeg overbevist om at mange plager kunne vært unngått hadde vi tatt mer vare på oss selv. Det handler både om det vi spiser, hvor mye i bevegelse vi er, hvor gode relasjoner vi har, hvor mye vi klarer å leve her og nå, og ikke minst hvor lykkelige vi er.

«Kjærlighet er ikke nedlatende og nestekjærlighet handler ikke om medlidenhet, det handler om kjærlighet. Nestekjærlighet og kjærlighet er de samme – med nestekjærlighet gir du kjærlighet, så ikke bare gi penger, men strekk ut hånden i stedet».
Mor Teresa

Det er alt sammen et hele og forteller mye om livskvaliteten vår. Jeg har over år tatt for lite hensyn til meg selv på alle plan og må betale prisen nå. Noe kan jeg rette opp ved å endre måten jeg lever på, men ikke alt. Derfor er det så viktig at de unge får en bevissthet rundt slike spørsmål. Noe de kan få gjennom skolen og foreldrenes gode innflytelse. Andre faller etter og starter livet med et handicap som ofte vokser med årene.

«Å være en rollemodell er den kraftigste formen for å utdanne … altfor ofte forsømmer fedrene det, fordi de blir så fanget opp av å skaffe seg et livsgrunnlag at de glemmer å skape et liv.»
John Wooden

Jeg kan ikke gjøre så mye alene. Men det jeg kan, er å være en god rollemodell for de som er rundt meg. Vi trenger å bli bevisst kraften i det gode kjærlige eksempelet. Da vil det  være mindre behov for en rettet pekefinger eller tvang mot det vi  ikke liker, og verden ville helt sikkert sett annerledes ut.

«Kritikk, som regn, bør være mild nok til å ernære en manns vekst uten å ødelegge hans røtter.»
Frank A. Clark

Dette er noen refleksjoner etter en dag på sykehuset. For meg har det vært nyttig. Derfor deler jeg dem her med deg.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Stillhetens magi

 

«Hvis det var litt mer stillhet, hvis vi alle ble stille … kanskje vi kunne forstå noe.»
Federico Fellini

Jeg skriver til deg i dag.  Det må jeg fordi hjertet mitt strekker seg mot deg i stille glede og takknemlighet. Budskapet jeg fikk da jeg undret meg over hva jeg skulle skrive om, var tydelig og klart. Gå bakenfor, gå bakenfor …..

Hva menes med det, kan du undre. For meg er det veldig klart. Jeg må lytte til stillheten mellom oss. Det er i denne stillheten jeg finner svaret.

Stillhet har en energi som er større enn noen annen kilde. Den får meg til å tenke og til å handle, den kan bidra til å roe ned sinnet, og det er en mektig alliert når jeg søker råd og veiledning for små og store spørmål.

Hva skjer når det er stillhet?

«Lag fred med stillhet, og minn deg selv på at det er i dette rommet at du kommer til å huske din sjel. Når du er i stand til å overskride aversjonen for taushet, vil du også overskride mange andre elendigheter. Og det er i denne stillheten at minnet om Gud vil bli aktivert.»
Wayne W. Dyer

Jeg vender tanker og fokus innover og dermed får jeg den kraften jeg trenger. Stillheten er drivstoffet som gir meg både energi og viser vei inn til kjærlighetskraften i meg. Det bevisste sinnet er midlertidig slått av eller i det minste stille. Det er da jeg begynner å se den virkelige verden slik den burde være. Tankene mine komme ofte i veien for virkeligheten, og jeg ser ikke skjønnheten i verden rundt meg. Når det er stille  i sinnet mitt, er det lettere å se, og føle hvem jeg er, og slik la mitt sanne selv få snakke, ikke  det bevisste sinnet, men mitt samme selv koblet til strømmen av energi rundt meg.

Stillhet hjelper meg til å jobbe gjennom det jeg ønsker skal skje, eller noe jeg er opptatt av akkurat nå. Jeg elsker stillheten, særlig om morgenen. Da nyter jeg en kopp kaffe, har lys tent og mediterer over livets store og små spørsmål. Mest av alt nyter jeg stillheten og bare er….

«Når du sitter i stillhet lenge nok, lærer du at stillhet har en bevegelse. Den glir over deg uten form, akkurat som vann. Dens farge er sølv. Og stillheten har en lyd du hører bare etter timer med å vasse inne i den. Lyden er myk, som fløyte toner som stiger opp, som ordene av glass som snakker. Så kommer det et punkt når du må knuse blindheten av dens ord, blindheten av dens lys.»
Anne Spollen

Stille refleksjon er en fantastisk måte å få kontakt med alt i meg og rundt meg, på en måte som ikke er mulig når jeg er omgitt av støy. Det gir meg en  dyp indre ro. Da er det lettere å skape fra hjertet-  fra lidenskap. Alt blir så mye lettere da.

Stillhet er en måte å nå noe vesentlig og dyrebart inne i meg, nemlig hjertets stemme som er vanskelig å høre uten stillhet. Faktisk kan jeg oppleve stillhet midt blant mange mennesker. Det handler om bevissthet og en vilje til å se innover, mer enn utover.

«Ønsker du å forandre verden?
Så endre deg selv først.
Ønsker du å forandre deg selv?
Da forbli helt stille inne i stillhetens hav.»
Sri Chinmoy

Akkurat som med tyngdekraften, trenger jeg stillhet. Stillhet gir meg en mulighet til å leve i livets mysterium og vite at jeg er en del av et større hele. Noe ganske utrolig skjer når jeg hver dag, oppsøker stillheten bevisst. Når jeg  lytter til stillheten vil jeg naturlig få mer kjærlig godhet, ærbødighet, respekt, raushet og uselviskhet til andre.

Jeg tar dype åndedrag i stillhet og kjenner hvordan jeg fylles med energi og glede. For pusten er selve livsenergien. Den roer meg ned slik at jeg kan høre hva stillheten har å fortelle. Samtidig fjerner den avfallsstoffer fra kroppen, faktisk  hele 70%. Magisk, Ikke sant?

Å leve i øyeblikket, bevisst koblet til livet og stillheten gjennom pustens dype åndedrag, endrer alt. Det gjør verden til et bedre sted fordi det gjør meg til et bedre mennesker.

«Etter en tid fant jeg ut at jeg nesten kunne lytte til stillheten, som hadde sin egen dimensjon. Jeg begynte å legge merke til dens merkelige og vakre tekstur, som var umulig å uttrykke i ord. Jeg oppdaget at jeg følte meg hjemme og i live i stillheten. Den tvang meg til å gå inn min indre verden og utforske den. Uten distraksjon av konstante samtaler, begynte ordene på siden å snakke direkte til mitt indre. De var ingen lange uttrykte ideer som bare var interessant intellektuelt, men de snakket direkte til min egen lengsel og forvirring.»
Karen Armstrong

Kjære deg. Jeg ønsker av hele mitt hjerte at du går inn i din stillhet og lytter til hva den vil si deg. Det er verken vanskelig eller farlig. Faktisk er jeg overbevist om at du vil oppleve stor glede og fred om du tar deg tid og våger …. å være stille…. og lytte til ditt hjertes stemme.

Lenge har du omgitt deg med støy. Ditt eget urolige sinns støy. En støy som har distrahert deg og ikke gitt deg fred. Hva denne støyen er, undrer du? Den er rett og slett en stor manipulator. En manipulator som har fått herje fritt i sinnet ditt altfor lenge nå. Og du har gitt den fritt spillerom. Merkelig egentlig, fordi du er både en fornuftig, begavet og innsiktfull person. Likevel har du latt deg lure av alt denne stemmen forteller deg. Den har gitt deg beskjed om at du er mislykket, at du ikke passer inn sammen med andre, at du alltid vil trekke det korteste strået, at livet aldri vil smile til deg, at du ikke fortjener å oppleve lykke, at du er uverdig, at … at  i det uendelige. Og du tror på det alt sammen.  Denne stemmen er summen av alle avvisningene du har opplevd, og alt det negative, og vonde du har fått høre om hvem du er fra mennesker som ikke vil deg vel, eller  i beste fall ikke forstår deg.

«Det er i livet noen få øyeblikk så vakre, at selv ord er en slags banning.»
Diana Palmer

I det siste har du begynt å tvile på en slik sannhet. Det urimelige i slike påstander har gått opp for deg, mer og mer. Du vet jo at det ikke er sant. Ta alle disse påstandene og snu dem rundt. Beskriv deg som noe positivt i stedet for alt det negative … som har fylt hjertet ditt med så mye smerte.

Kjenner du hvor godt det lyder og hvor sant det kjennes. Lytt til stillheten i deg og kjenn etter. Kjenner du hvor sant og godt det er. Du er et vakkert menneske som fortjener alt godt. Du fortjener kjærlighet.

«Stille ensomhet gjør sann tale mulig og personlig. Hvis jeg ikke er i kontakt med min egen elskelighet, da kan jeg ikke berøre andres helligdom. Hvis jeg er fremmedgjort fra meg selv, er jeg også en fremmed for andre.»
Brennan Manning

Alt for lenge har du hentet trøst gjennom rammene av et organisert og tilbaketrukket liv. Du har gjemt deg bort og ikke våget deg utenfor rammene av det du har satt opp som dine grenser. Grenser som har vingeklippet deg, og ikke latt deg få spre dem og fly fritt slik hjertet ditt drømmer om. Du som har et så stort potensiale, har begrenset deg selv ved å legge bånd på lidenskapen og hjertet ditt.

«Ikke fordømming roer den interne dialogen, og dette åpner igjen døren til kreativitet.»
Deepak Chopra

Du har stagnert innen dine egne rammer og har problemer med å løsrive deg. Kreativiteten som før var et kjennetegn på deg, har forlengst tørket inn og trenger sårt å finne veien tilbake til kilden. For meg ser det ut som du med dine bortforklaringer og håpløse tanker om hvor udugelig du er, har demmet opp, fylt løpet med mudder og annet avfall, slik at flommen av livgivende energi har stoppet opp. Den når ikke inn til deg og du kjenner deg tappet for krefter, mot og energi. Vet du, jeg skulle gjerne ha ristet deg. Ristet deg løs fra slike vrangforestillinger. Ser du ikke hvor uendelig vakker og verdifull du er?

«Kanskje det viktigste vi bringer til en annen person er stillheten i oss, ikke den slags stillhet som er fylt med uuttalt kritikk eller hard tilbaketrekning. Den slags stillhet som er et tilfluktssted, hvile, en aksept av andre som de er. Vi er alle sultne på denne typen stillhet. Den er vanskelig å finne. I dens tilstedeværelse kan vi huske noe utover øyeblikket, en styrke for å bygge et liv. Stillhet er et sted med stor kraft og healing.»
Rachel Naomi Remen

Du har alt du trenger inne i deg. Og det er mer enn nok til å kaste deg ut i livet igjen. Jeg vet at du har trengt å trekke deg tilbake fra all støyen rundt deg for en stund. Problemet er at du har tatt med deg støyen inn i din egen stue, til godstolen. Lov meg at du vil prøve å finne stillheten, stillheten i deg selv. Ta deg tid til å øve. Sett av litt tid  et par ganger om dagen til å bare være. Kjenn på stillheten, pusten og det store rommet som litt etter litt kommer til syne inne i deg. Er det ikke vakkert? Kjennes det ikke godt? Merk hvordan støyen stilner og erstattes med det å være, bare være som den du er.

«Stjerner åpner seg blant liljer.
Er du ikke blendet av slike uttrykksløse sirener?
Dette er stillheten av forbløffede sjeler. »
Sylvia Plath

Jeg vet at du har øvd i det siste. Alt det negative som har vært din følgesvenn så lenge er du mektig lei av. Du har kommet til et punkt der du fjerner deg mer og mer fra det som har gitt slike negative konsekvenser for livet ditt. Du vil ikke ha det slik lenger. Du vil ut i lyset og leve. Du har reist deg fra godstolen og tatt de første vaklende skrittene tilbake til livet. Du frydes igjen over en vakker stjernehimmel, en fargesprakende solnedgang eller skyggene i et vakkert landskap. Tenk at du stengte deg selv inne fra alt dette vakre som kan  berike sjelen din så sterkt. Du røres over skjønnheten og føler endelig trang til å juble. Endelig kjenner du at du lever igjen.

«Jeg har begynt å innse at du kan lytte til taushet og lære av det. Den har en kvalitet og en dimensjon alt av seg selv.»
Chaim Potok

Jeg vet det, for jeg har møtt deg gjennom stillheten. Min stillhet treffer din stillhet, og den ekspanderer og blir til et stort stille rom, fullt av uuttalte ord. Ord som svever mellom oss, og sender sine forløpere som gnistrende lys og fornemmelser, fylte av varme og nærhet.  Jeg ser at gledestårer renner fra øynene dine. Det kjennes så godt å kunne åpne deg opp, og slippe alle de fortrengte og innestengte følelsen dine ut i det magiske livet. Tårene dine glitrer som tusen vakre diamanter, og løsner og renser alt som har demmet seg opp rundt hjertet ditt. Du er fri. Du er fri. Er det ikke magisk!

«Vi trenger å finne Gud, og han kan ikke bli funnet i støy og uro. Gud er venn av stillheten. Se hvordan naturen – trær, blomster, gress – vokser i stillhet;.. Se stjernene, månen og solen, hvordan de beveger seg i stillhet. Vi trenger stillhet for å være i stand til å røre sjeler.»
Mor Teresa

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Jeg var her

 

«Havet er følelser inkarnert, kjærlighet, hat og gråt. Det trosser alle forsøk på å fange det med ord og avviser alle lenker. Uansett hva du sier om det, det er alltid det du ikke kan.»
Christopher Paolin

For over tre år siden skrev jeg denne bloggen. Deler den igjen fordi den minnet meg på hvor mye glede naturen gir meg, en kilde til uendelig glede, ro og visdom. Lytt, så vil du forstå ….

I går var jeg ute ved kysten, på strendene og på svabergene. Vinden lekte med meg, og ga meg kjærtegn med en intensitet, en kraft og en styrke som truet med å rive meg overende. Sjøen gikk hvit. Bølgene laget en herlig hvisken, og av og til noen skarpe drønn når de traff land eller andre hindringer på sin endeløse ferd.

Solen hadde gjemt seg bak et tett skydekke. Månen som nettopp hadde stått opp var skjult bak skyene. Skyene som levde tilsynelatende sitt eget liv. Noen steder var de mørke og truende, fulle av regn. Andre steder lyse og skinnende, der solen nesten klarte å trenge seg vei gjennom alle lagene av fortettet tåkeregn. Vinden gjorde dem levende og førte dem frem og tilbake alt etter sine egne lyster.

Ingen tvil om at det var vinden som var herskeren over elementene i går kveld.

Og der var jeg mutters alene med et slikt mektig panorama. Jeg undret meg over at ikke flere oppsøkte stedet på en slik kveld. Uansett, det får være deres tap. Jeg vandret rundt i timesvis, grepet av skjønnheten og de mektige naturkreftene.

«Måtte denne dagen inspirere deg til å ønske det aller beste for deg selv.
Du fortjener ikke noe annet enn det du ønsker og begjærer.
Østersen er din verden, nå voks til en perle.
Tidens evige hvisken venter. »
Gigi Galluzzo

Jeg jublet, jeg sang og stoppet opp i undring over hvor vakkert alt var selv på en uværsdag som denne.

Hva er vel bedre for sjelen enn å meditere og nyte alt dette magiske vakre. Ja for hele turen var en eneste lang meditasjon. Jeg kjente naturkreftenes mektige tilstedeværelse og var intens, nært og ekstatisk i live.

Jeg tenkte over livets realiteter. Hvor priviligert jeg er fordi jeg har fått oppleve både det gode og det mindre gode.

Jeg kan strekke meg ut i den uendelige verden og se for meg alt som er, og drømme meg bort til et eventyrland. Alt innenfor min egen verden er fylt av drømmer, fantasi og virkelighet. Jeg kjenner så sterkt at jeg er underveis. Noe vet jeg, og mye er skjult for meg. Jeg vet at jeg vil se og forstå litt mer for hver dag jeg er villig til å se med åpne øyne på livet.

Det handler om å være villig til å gripe erfaringene og det som møter meg. Og å gjøre alt sammen levende gjennom å våge å leve det ut, kjenne på eller erfare det.  Ikke kaste det fra meg fordi jeg er redd, eller fordi det ikke passer seg.

Passer seg for hvem?……

Det er jeg som velger hva jeg ønsker skal bli, eller bli igjen bak meg, kun som et minne, en erfaring eller et kunne ha vært. Jeg vet hva jeg velger. Jeg velger kjærlighet.

Er det ikke magisk og vakkert å være underveis.

Alt dette reflekterte jeg over mens jeg trasket i vei i sanden og vinden. Da jeg snudde meg så jeg fotsporene mine som stødige avtrykk i sanden. Hvor lang tid vil det ta før de er borte, undret jeg? Vil jeg også snart være glemt akkurat som fotsporene mine blir borte?

«Jeg var her»

Jeg vil sette mine fotspor på tidens sand
Vite at det var noe som betydde noe jeg lot bli igjen
Når jeg forlater denne verden, vil jeg ikke etterlate anger
Jeg vil forlate noe som kan minnes, slik at de ikke vil glemme

Jeg var her
Jeg levde, jeg elsket
Jeg var her
Jeg gjorde, jeg har gjort alt som jeg ønsket
Og det var mer enn jeg trodde det ville være
Jeg vil setter mitt preg slik at alle vil vite
Jeg var her

Jeg ønsker å si at jeg levde hver dag, helt til jeg døde
Og vite at jeg betydde noe i, noens liv
Hjertene jeg har berørt, vil være beviset jeg forlater
At jeg har gjort en forskjell, og denne verden vil se

Jeg var her
Jeg levde, jeg elsket
Jeg var her
Jeg gjorde, jeg har gjort alt jeg ønsket
Og det var mer enn jeg trodde det ville være
Jeg vil sette mitt preg slik at alle vil vite

Jeg var her
Jeg levde, jeg elsket
Jeg var her
Jeg gjorde, jeg har gjort alt som jeg ønsket
Og det var mer enn jeg trodde det ville være
Jeg vil satte mitt preg slik at alle vil vite
Jeg var her

Jeg vil bare at de skal vite
At jeg ga mitt alt, gjorde mitt beste
Gitt noen litt lykke
Forlatt denne verden litt bedre bare fordi

Jeg var her

Jeg var her
Jeg levde, jeg elsket
Jeg var her
Jeg gjorde, jeg har gjort alt jeg ønsket
Og det var mer enn jeg trodde det ville være
Jeg vil sette mitt preg slik at alle vil vite
Jeg var her
Jeg levde, jeg elsket
Jeg var her
Jeg gjorde, jeg har gjort
Jeg var her
Jeg levde, jeg elsket
Jeg var her
Jeg gjorde det, jeg har gjort

Jeg var her»

For litt siden kom jeg over en kort liten video av Alan Watts som jeg synes passer til refleksjonene jeg gjorde meg mens jeg trasket rundt ute i går.

Tenk om dette livet og tilværelsen bare er en drøm? Spennende å utforske denne ideen, å la den danse rundt inne i meg.

Tenk om jeg fant meg en ny drøm? Tenk om jeg kunne drømme og leve ut hvilke drømmer jeg ville? Vil jeg da velge en ny virkelighet? Vil jeg bli statsminister, en riking, eller en veiviser? Eller, vil jeg være akkurat her hvor jeg er akkurat nå?

Alan Watts beskriver på sin vakre måte de mulighetene som ligger i oss gjennom et ubegrenset kreativt potensiale. Når tid bare eksisterer nå, akkurat nå, så er det ubegrenset tid til å oppleve alt jeg kan tenke meg, akkurat nå.

Og så ender jeg  opp der jeg er, akkurat her – og er den jeg er – meg selv -og er lykkelig for det.

Jeg vil gjøre det beste ut av øyeblikket og leve det beste jeg kan. Fordi jeg er kjærlighet.

Og livet er godt, vidunderlig og magisk fordi det skjuler både gode og mindre gode opplevelser. Det er dualiteten i det mystiske og magiske livet.

Jeg lever og jeg vil kunne si at jeg var her.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Være forrådt

 

«Hvis du ikke slutter fred med fortiden din, vil den fortsette å dukke opp i det livet du lever nå.»
Wayne Dyer

I dag har jeg tenkt mye på deg. Jeg har tenk på hvor tøft  og vanskelig du har det. På hvor mye du har funnet deg i på grunn av kjærligheten til en som står deg nær.

Du kjenner på smerten over aldri å være god nok. Det er alltid noe galt med deg, får du høre.  Selv om du har ofret så mye. Likevel stiller du alltid opp. Det har gått ut over ditt eget liv, og dine nærmeste forhold. Jeg vet at du har vanskelig for å innrømme det, ja sågar se det. Når du i dine mest ensomme og mørkeste stunder går inn i ditt innerste rom, og våger å være ærlig, vet du at det er sant.

Du får høre at ditt velvære er viktig. At det er det som betyr noe. At å skade deg aldri har vært på tale, selv om det er det som skjer uten at det blir forstått av noen. Men du vet og finner deg i det. Du er jo glad i …….. og forstår at det  betyr mye for  …….. å ha kontroll og styring på alt som er.

«Når du ikke har ærlighet i kjærlighet så er det ingen kommunikasjon. Ærlighet er hjertets improvisasjon ; alt annet er et godt gjennomtenkt og innøvd script. »
Shannon L. Alder

Jeg fant en artikkel for litt siden om et tema som er relevant til det du er oppe i akkurat nå. Den har jeg brukt som bakgrunn for det jeg vil si deg i dag. De faglige argumentene i bloggen min er hentet fra denne artikkelen, skevet av Steven Stosny, Ph.D. Han er grunnleggeren av medfølende kraf (PassionPower) og har skrevet flere bøker om stressmestring og overgrep.

Nære relasjoner er som et speil av vårt indre. Vi lærer hvor elskelige vi er og hvor verdifull vår kjærlighet er til andre, bare ved å samhandle med mennesker vi elsker. Små barn tviler aldri på  inntrykkene de får av seg selv, reflektert fra deres nærmeste omsorgspersoner og jevnaldrende. De tror ikke at deres kritiske, stressede mødre eller deres rasende fedre bare har en dårlig dag, eller prøver å skape balanse med bakgrunn i  sin egen vanskelige oppvekst. Små barn tilskriver negative refleksjoner av seg selv, fra signifikante andre til sin egen utilstrekkelighet og uverdighet.

Jeg vet at det er det som har skjedd med deg. Helt fra du var liten har du hatt en særstiling hos ….. Det ble et nært og godt forhold på en måte. Samtidig ga det deg en indre konflikt, fordi du ikke klarte å leve opp til alle forventningene som du kjente var lagt på deg. Du var jo den utvalgte.

«Noen ganger er terror og smerte  ikke de beste midlene; bedrag, når den fungerer, er den mest elegante og den minst kostbare manipulasjon av alt.»
Vernor Vinge

Det finnes  ingen refleksjon av kjærlighet, annet enn den vi får fra mennesker vi elsker. Når du bedømme hvor elskbar du er basert på refleksjoner fra en som ikke kan elske uten å skade deg, vil du nødvendigvis ha et forvrengt og feilaktig syn på deg selv.

Tenk etter. Hvordan opplevde du det som barn? Ble ikke kjærligheten gitt deg som en belønning når du hadde gjort deg fortjent til den?

Tendensen til å tro at kunnskapen om hvem vi er, reflekteres gjennom våre kjære, svekkes noe når vi blir eldre, men den er fortsatt aktivt gjennom hele livet.

Jeg vet at du svelger sinnet ditt og kjenner en stor bitterhet i hjertet ditt. Livet har vært så urettferdig mot deg, slik du ser det. Du har vært lite villig til å innse at du har vært med på å plassere deg i offerrollen. Nå begynner det å demre for deg, og du kjenner på enda mer smerte over et bortkastet liv.

Kjære deg. Ikke gi opp. Du er så verdifull og er slik en vakker sjel. Alt det vonde du har opplevd har lutret deg.  Alle erfaringene dine vil bli til velsignelser for både deg og andre.

«Alle opplever minst et dårlig svik i sin levetid. Det er det som forener oss. Trikset er å ikke la det ødelegge din tillit til andre når det skjer. Ikke la dem ta det fra deg. »
Sherrilyn Kenyon

Uansett hvor mye du argumenterer mot din kjære, mot kritikk og fornærmelser, vil du sannsynlig tro på det som blir fortalt deg, i alle fall ubevisst. Du er kanskje ikke enig i den aktuelle feilen som påpekes, men på et dypt nivå, oppfatter du en feil som noe du må forsvare. En del av deg tror på «skavanken» som reflekteres i  kjærlighetens speil, selv når du vet intellektuelt at din kjære forvrenger hvem du er. Dette skjulte presset forklarer hvorfor selv du, er like sårbar som alle andre til de mange formene for svik fra en du elsker.

Selvfølgelig, speilet av kjærlighet kan også gjenspeile gode nyheter. Når du lærer hvor elskbar du er og hvor verdifullt din kjærlighet er fra medfølende andre, vil du naturligvis ha et mer realistisk syn på deg selv i nære relasjoner. Du vil bli skuffet og lei deg noen ganger, men du vil neppe føle deg utilstrekkelig, uverdig, eller uelskelig. Like viktig, når du føler deg trist eller skuffet, vet du at du kan gjøre noe for å forbedre den følelsesmessige tilstanden din, om ikke situasjonen din. Sorgen din er kortvarig, fordi du kan føle deg dårlig for en stund, men så omgrupperer og gjør du noe som får deg til å føle deg verdifull igjen.

Speilet av kjærlighet genererer energi når det gjenspeiler verdi, og tapper energi når det ikke gjør det.

«Halvparten av menneskene lyver med sine lepper; den andre halvparten med sine tårer »
Nassim Nicholas Taleb

Et fortvilet eller uskikkelig barn kan få  oss til  å føle oss som mislykkede foreldre og grundig utilstrekkelige.  En rasende eller avvisende forelder kan få et barn til å føle seg maktesløs, utilstrekkelig, og uelsket. En distrahert, krevende, eller fiendtlig nær relasjon kan få oss til føle oss tilsidesatt, devaluert, og avvist. Jeg er overbevist om at mange bruker harme og sinne for å straffe kjære, ikke så mye for deres  oppførsel som for sin egen smertefulle refleksjon i speilet av kjærlighet. Vi ønsker å angripe speilet fordi vi ikke liker refleksjonen.

Jeg tenker meg at det er det du opplever. Din kjære reflekterer sitt eget fortapte og redde sinn på deg. Det handler ikke så mye om deg som om din kjære ….

«Komfort er din største felle og kommer ut av komfortsonen din største utfordring. »
Manoj Arora

Den eneste veien ut av dette uføret er å slutte å se på den følelsesmessige smerten som straff påført deg av andre, og lære å handle på den som en indre motivasjon til å helbrede, korrigere og forbedre deg.  Dette vil føre til en dypere medfølelse med deg selv, og sette deg mer i kontakt med dine dypeste verdier, som i sin tur vil inspirere mer medfølelse for andre. Du kan elske uten smerte, men bare hvis du bruker smerten som et signal for å helbrede og forbedre, heller enn å straffe.

«Og så, en underlig trøstende tanke sildret gjennom meg. Jeg hadde ingenting, så jeg kunne gjøre noe nå. Alt jeg ønsket. Jeg hadde ingenting å tape. »
Rachel Ward

Alle former for svik i nære relasjoner deler en felles grunnleggende motivasjon, enten forræderen bedrar, lyver, forgriper seg, stjeler, setter opp murer, roper, eller kritiserer. Motivasjonen, vanligvis ubevisst, er å skaffe seg en kortvarig følelse av makt. Det gjøres ved  å skade dypere følelsesmessige verdier hos sine kjære gjennom et adrenalinkikk. Dette kikket får dem til å føle seg mer levende, men bare så lenge adrenalinet varer. Når kikket avtar, dukker tvil og depresjon opp, noe som skaper en trang for mer av det samme. Som alle former for stimulering, mer og mer av det er nødvendig for å gi samme effekt. Svik, uansett hvilken form den tar, vil trolig øke i hyppighet og intensitet over tid.

«Bare fordi noe ikke er en løgn betyr ikke det at det ikke er villedende. En løgner vet at han er en løgner, men en som snakker bare deler av sannheten for å bedra er en håndverker i ødeleggelse. »
Criss Jami

Jeg vet at du har opplevd en slik maktutfoldelse på kroppen. Din kjære forstår det ikke. Behovet for kontroll er for stort. Kontrollen døyver smerten over eget svik som er for tungt å erkjenne, selv i de mest private stunder. Når du tenker etter, er jeg sikker på at du forstår, og ser at det er nettopp slik det er.

«Det er slik det er med løgner. Hvis du kan få nok folk til å tro på løgnen din, før du vet ordet av det, vil selv den du har løyet om bli forvirret. Løgnen vil kjenne  seg hjemme og sannheten må banke på utenfor sin egen dør. »
Yvette Christiansë

Veien ut for forræderen og den forrådte er den samme. Det handler om å skape mer verdi og mening i livet. Dette er helt nødvendig, enten relasjonen er liv laga eller ikke. Når du føler deg forrådt, begynner healing og vekst med at du innser at du ikke er ødelagt, men et verdifullt og helt menneske.

Fokuser all din følelsesmessige innsats på healing og vekst. Så vil sunne relasjoner følge av seg selv, og du vil kunne elske og leve fullt ut som aldri før.

Du har lenge vært i en prosess, der healing og vekst har vært fokuset ditt. I det siste opplever du at alt står stille. Du kommer ikke videre. Smerten og mismotet siger inn over deg. Du vet ikke om du orker å fortsette på veien du har begynt ….

Kjære deg. Om litt vil du kjenne deg bedre. Kreftene vil komme tilbake. Situasjonen du er i akkurat nå, kan ikke vare stort lenger. Den vil løse seg selv til beste for alle parter. Du vet det også. Ikke sant?

Våg deg ut i livet igjen når du er klar for det. Inntil da, hvil deg og samle krefter og mot til å danse i regnet som bare du kan.

«Noen ganger er den beste måten å hjelpe noen, bare å være i nærheten av dem.»
Veronica Roth

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/