Elvens flyt

31. mai 2018 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

“Ansiktet av elven ble med tiden en fantastisk bok. . .som ba oss om å bry oss om den uten forbehold. Den leverte sine mest elskede hemmeligheter så tydelig som om den hadde uttalt dem med en stemme. Og det var ikke en bok som skulle leses en gang og kastes til side, for den hadde en ny historie å fortelle hver dag.»
Mark Twain

Elver fasinerer meg. Derfor har jeg skrevet flere blogger som dreier seg om elver. Om du vil, kan du lese dem her.

https://synnasverden.net/2017/04/18/elvenes-magisk-lop/

https://synnasverden.net/2017/04/27/en-elv-av-flytende-energi-3/

https://synnasverden.net/2017/12/16/elver-av-uanstrengthet/

«Elven er en av mine favoritt metaforer, symbolet på den store strømmen av livet selv. Elven begynner ved kilden, og vender tilbake til kilden, ufortjent. Dette skjer hver gang uten unntak. Vi er ikke annerledes.»
Jeffrey R. Anderson

En elv er en herlig metafor på livet, på mitt liv og på ditt liv. Våre personlige elver er forskjellige. Noen er store og mektige, der de bukter seg gjennom landskapet, eller kaster seg utfor stup med bulder og brak. Andre er små og nesten ikke synlige, der de renner dypt nede i dalbunnen, nesten skjult av vegetasjon og steinblokker. Uansett uttrykk, har de den samme indre trangen som ikke lar seg utslette. De er forutbestemt til å flyte nedover, følge terrenget eller sprenge seg vei gjennom det på sin vandring mot havet, kort eller lang.

For meg gir det mening å tenke slik, at jeg er en elv i stadig flyt. En magisk, bevegelig, levende del av jorden selv.

«Elven selv skildrer nøyaktig menneskeheten, med sine kronglede viklinger, dens opphopning av drivved, dets uante dyp og dens krystallinske grunner, syngende i sommersolen. Barrierer kan bygges på tvers av veien, men de gir bare makt, som erobring av et hinder alltid vil gjøre. Noen ganger når fjell og steinkledde åser truer langt der fremme, og en evighet ville være nødvendig for å skjære en passasje, er det en enkel vei rundt. Oppdagelsen av det gjør at elven synger med glede og gjør de dunkle dypene om til levende vann, klart med krusninger og skum. »
Myrtle Reed

Jeg har alltid beundret elver, særlig de på Vestlandet som kaster seg uredd utfor fjellsider uten å ane hvor de lander. De finnes overalt og fører vann gjennom vakre daler, trange kløfter, eller som stille sildrende bekker før de ender opp i havet eller en eller annen fjordarm. Uansett hvordan forløpet er, vil de bringe livgivende vann til sine omgivelser.

En elv er en elv, alltid der, og likevel er vannet som strømmer gjennom den aldri det samme vannet og er sjelden stille. Den forandrer seg ofte og er alltid på farten til tross for hindringene den møter på sin vei..

Over tid endres elven. Den utvider seg og blir dypere når den gnikker, gnager og borer seg vei gjennom landet. Selv de største elvene har ikke vært mer enn små sildrende bekker før de vokste og ble til store mektige elver.

«En elv er vann i sin vakreste form; elver har liv, og lyd, og bevegelse og uendelig variasjon. Elver er jordens årer hvorigjennom livsnerven kommer tilbake til hjertet.»
Roderick Haig-Brown

Er jeg slik? Jeg undres. Alltid som selve elven, som flyter, men alltid på en ny måte? Som vannet som strømmer i elven, endres jeg? Jeg forserer hindringer som kommer i min vei?

Noen ganger trenger jeg tid for å tilpasse meg og er knapt synlig. Andre ganger flyter jeg fremover i glede og jubel. Da skinner jeg som tusen diamanter i solen. Jeg er som en vakker symfoni med mange tonearter og instrumenter å spille på, både med sinne, utålmodighet, glede, latter og stille takknemlighet. Mest av alt ønsker jeg å smelte sammen med en annen elv, og kjenne at vi begge er omsluttet og samenvevd i gjennsidig tillit over å være underveis ….. Men likevel selvstendige i all vår ferd.

«Spør elven, hvor den kommer fra? Du får ikke svar. Spør elven, hvor den går? Du vil ikke få noe svar, fordi elven lever i dette øyeblikket; verken i fortiden eller i fremtiden, bare i dette øyeblikket! »
Mehmet Murat Iodan

Endres jeg som en elv, utvider jeg mine horisonter og blir dypere? Stagnerer jeg og trekker meg tilbake til et tørt elveleie? Noen ganger når det er for mye vann, for mye liv i meg går jeg ut over mine bredder? Noen ganger tørker jeg opp fra mangel på regn? Vil jeg tillate at andre demmer meg opp og begrenser meg til trange rammer slik at jeg bare flyter der de vil? Vil jeg tillate dem å lede meg inn i en kanal for å bruke meg til eget formål? Eller vil jeg sørge for at jeg flyter fritt, renner min egen vei gjennom landet og skaper en egen og grøderik dal?

«Våre liv kan sammenlignes med vakre bekker, som er bestemt til å flyte, vokse i majestet for å skape fantastiske egenskaper som for eksempel fosser, og gi næring og liv til det den møter på sin vei. «
Inshan Meahjohn

Det er ikke alltid jeg kan styre hvor mye vann som skal renne gjennom meg. Ytre omstendigheter som naturkatastrofer, det være seg jordskjelv, ras, store regnmengder, tørke og varme påvirker meg og gir meg lite handlingsrom. Ikke minst menneskers innblanding påvirker hvor stor jeg blir og er. For ikke å snakke om kulden som kan gjøre meg stille og fastfrosset i de forunderligste former, der jeg før var et rennende fossefall. I slike perioder renner jeg over mine bredder, eller trekker meg tilbake og venter på bedre tider.

«Det som gjør en elv så avslappet mot mennesker er at den ikke er i tvil om at den er sikkert på å komme dit den går, og den vil ikke gå noe annet sted.»
Hal Boyle

Men aldri vil jeg miste livsgnisten. Den forlater meg aldri. Jeg vet at det vil komme bedre tider. Vannet fra oven kan utebli, men aldri for alltid og dermed er det opp til meg å vente tålmodig på at omstendighetene skal endre seg. Som elven lever jeg alltid her og nå.

“Med kraftig regn, vil elva renne over sine bredder.
Dette er takknemlighet; Jo mer takknemlig du er, desto mer renner livet ditt over med overflod. »
Lailah Gifty Akita

Sinnet mitt er som en elv og tankene mine er som drivved, små greiner eller som store tømmerstokker i elven. Det hjelper ikke å bekymre meg over det som møter meg lenger fremme. Kanskje vil tankene mine hindre meg i å se fremmover og danne store hindringer, demninger foran meg uten at jeg vil det.

Da er det godt å tenke på at elvens natur er styrke.

Elven er ikke berørt av det som kommer flytende nedover, den bare er i flyt og alt som havner i elven føres nedover strømmen. Så det er ikke noe problem for elven hvor mye drivved som kommer flytende. Den vil alltid, alltid finne sin vei. Slik er dens natur. Men selvsagt kan for mye tankespinn og drivved forsinke dens ferd noe. Til slutt vil den finne en vei, under, over, gjennom eller rundt.

Det er lett å være mer opptatt av tanker og innhold i tanker, enn hva jeg opplever. Dermed går jeg glipp av at opplevelsene mine kommer innenfra, fra elvens indre. Jeg tror så altfor lett at de kommer utenfra et sted.

«Sinnet fungerer ikke som et kamera – det fungerer som en projektor»
Michael Neill

Jeg har trodd at opplevelsene mine skapes fra noe i fortiden, fremtiden eller det som skjer i nåtid. De kommer til meg fra omgivelsene, andre personer, identitet osv. Og ut fra denne forståelsen, er hvordan jeg har det. Hvordan jeg håndterer det jeg kaller livet.

Men alle opplevelsene mine er skapt fra innsiden og ut. Da spiller det ingen rolle hvor mange hindringer i form av drivved, greiner eller store tømmerstokker, hvor mye vondt som har skjedd i fortiden, eller som kan skje en eller annen gang og oppta tankene mine. Tankene ødelegger bare for den virkelige og sanne opplevelsen.

Derfor manøvrerer jeg glatt forbi eller rundt slike hindringer. Opplevelsen skapes gjennom hvor bevisst jeg er på det som er her og nå, og hva det forteller meg, enten det er glede eller sorg.

Det er, i motsetning til hvordan jeg har trodd at det er, den eneste måten opplevelsene mine kan utfolde seg fritt på. Nemlig innenfra og ut, uten unntak. Hvor klar jeg er på at det fungerer på denne måten, styrer hvordan jeg håndterer absolutt hver situasjon i livet.

Når jeg tenker slik trenger jeg ikke å bekymre meg over alt grumset i elven. Jeg er elven som flyter fritt på vei mot havet. Jeg nyter reisen, og alt jeg opplever tar jeg i mot med et åpent sinn og hjerte. Slik vil jeg alltid oppleve livets tilstedeværelse både i medgang og i motgang.

Livskraft+bevisshet+tanke= Opplevelse

Livskraft:

Det er et faktum at jeg er i live med en universell egenskap som gir liv til vissheten om at jeg kan tenke og være bevisst det jeg tenker. Det er energien og intelligensen bak livet, som gjør at det vokser plommer på plommetrær og jordbær på jordbærplanter.

Livskraften er min elv som aldri forlater meg. Ikke før jeg har nådd destinasjonen min, selve havet.

«Elver flyter ikke forbi, men gjennom oss; prikkende, vibrerende, oppildner hver celle og fiber i kroppene våre, slik at de synger og glir.»
John Muir

Bevissthet:

Det faktum at jeg kan være bevisst opplevelsen min er en universell egenskap. Mitt bevissthetsnivå på et gitt tidspunkt bestemmer kvaliteten på opplevelsen min.

Derfor nyter jeg livet og alt det byr meg. Selv de minste opplevelsene, både gode og midre gode, gir meg noe jeg kan glede meg over eller lære av. De viser meg livets under og magi. Og tenk hvor mye jeg vil oppleve på min vei mot havet når jeg lytter og fornemmer med et åpent sinn.

«Elven bukter seg frem, og du vet aldri hvor den skal gå, og hvor du kommer. Følger du buktningene til elven og forblir på din egen vei, betyr det at du er på rett spor. Ikke la noen avskrekke deg fra det.»
Eartha Kitt

Tanker:

Det faktum at jeg kan tenke er en universell egenskap. Det jeg tenker er et personlig resultat, fordi alle lever i separate realiteter.

Derfor takker jeg for at jeg kan tenke, men samtidig vet jeg at tanker kan lede meg vill om jeg ikke forstår at tanker kun er tanker. De er ikke hvem jeg er eller hvordan virkeligheten er. De fester seg ofte opp i det jeg er blitt fortalt eller det andre mener. Ikke det hjertet mitt synger om. De kan lett bli til store hindringer i elven. Men ikke vær redd, elven ved råd.

«Til slutt, flettes alle ting til ett, og en elv renner gjennom det. Elven ble avskjært av verdens store flommer og løper over steiner fra tidenes morgen. På noen av bergartene er tidløse regndråper. Under bergartene er ordene, og noen av ordene er deres. Jeg er hjemsøkt av vann.»
Norman Maclean

Forståelsen av at opplevelser ikke kommer utenfra, men skapes innenfra fullt ut er viktig. Når jeg forstår det, faller frykt, usikkerhet og bekymringer bort. Jeg oppdager at jeg har en indre kraft nfordi jeg forstår at sinnet mitt fungerer fra innsiden og ut. Mitt psykologiske immunforsvar avdekkes. Det som ikke lot seg avdekke så lenge jeg trodde at opplevelser blir påført meg fra utsiden.

«Hvis det eneste folk lærte var å ikke være redd for sin egen erfaring, ville det alene forandre verden.»
Sydney Banks

Det er ikke noe jeg kan gjøre eller ferdigheter som skal til for at jeg skal forstå at jeg er som elven. Det vil først vise seg for meg når jeg åpner meg opp for opplevelsen her og nå, mens jeg gir slipp på tankene mine. De som så lett vil hindre meg fra å oppleve det som er. Jeg vet nå at elven alltid er nær meg. Den er meg.

Elven … er min verden, og jeg vil ikke ha noen annen. Det den ikke har, er ikke verdt å ha og det den ikke vet er ikke verdt å vite. For noen magiske opplevelser vi har hatt sammen, jeg og elven.

«I det elven overgir seg til havet, vil det som er inni meg også bevege seg inni deg. Vi er ett.

Vær som en elv. Vær åpen. Flyt.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Skadedyr

31. mai 2018 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

Så mange liv lider av denne lite kjente sykdommen «perfeksjon» Den stjeler drømmene, forårsaker strid, skaper ulykkelighet, ødelegger selvtilliten, saboterer mål …

Her er virkeligheten … Perfeksjon er en luftspeiling. Det er en løgn. Det finnes ingen perfekt kropp, ikke noe perfekt ekteskap, ingen perfekt bedrift, ikke noe perfekt forhold, ingen perfekt plan ….

Det er et umulig spill som vi skaper, og som gjør oss redde for å handle, og misfornøyde med det vi har …

Perfeksjon finnes ikke … MED MINDRE … du lærer å elsker det som er ufullkomment. Når du elsker det som er, vil du se at kroppen er perfekt, din ektefelle er perfekt, din bedrift er perfekt, dine relasjoner er perfekte …

Livet er perfekt akkurat slik det er akkurat nå i alt dets rotete ufullkommenhet. OG det blir mer perfekt hele tiden. Takknemlighet er motgift for denne forferdelige sykdommen. Når du ser dette, vil hele livet bli fylt av en endeløs strøm av perfekte øyeblikk.

Gerald Rogers

Jeg hadde en drøm for noen netter siden som var ubehagelig og som jeg ikke forsto. Hvorfor drømte jeg akkurat denne drømmen som var så lite delikat og så uforståelig.

Jeg drømte at jeg var på et lite ukoselig rom. Det var mørkt og ved siden av en smal seng sto det en kokeplate med en stekepanne på. Jeg skrudde på varmen og helte en halvtint middagsporsjon i panna for å varme den opp slik at jeg kunne få i meg noe mat.

Så hendte det noe. Middagsporsjonen begynte å bevege på seg. Det så ut som noen mørke flekker i panna plutselig sprengte seg vei over kanten i en flytende massse, og fløt ut over gulvet og over i senga. Først trodde jeg at maten var svidd fordi jeg så at innholde ble mørkt. Så da det este seg utover pannekanten, og kom som en flytende strøm mens det banet seg vei over alt, mistet jeg både munn og mæle.

Så tente jeg lyset, og hva så jeg. Det mørke, det jeg trodde var brent var en mengde biller og annet kryp. Etter å ha blitt varmet opp, våknet de fra den dypfryste tilstanden sin og spredte seg som en arme utover kanten, og fløt i all sin gru over gulvet og senga.

Så våknet jeg …..

Jeg har grublet over hva betydningen kunne være. For jeg har erfart at ingenting skjer uten en grunn. Ikke denne fæle drømmen heller.

«Gå i deg selv når du på grunn av din tidligere historie unnlater å handle i dag, og i stedet si: «Jeg er fri nå til å løsriver meg fra det jeg pleide å være.»

Dr. Wayne W. Dyer

Nå vet jeg det. Drømmen skulle minne meg på hvor mye sorg og savn vi samler opp inne i oss. Vi blir fattige som mennesker fordi alt det vonde fra fortiden har tatt så stor plass i vårt indre. Det gjør oss distanserte og kalde for omgivelsene våre fordi vi trenger å beskytte oss. Vi trekker oss bort og inn i oss selv for å unngå å kjenne på smerten fra fortiden.

Denne balansen blir rokket ved som i dette tilfellet med varme, en uventet opplevelse eller noe annet som kjennes ubehagelig og ryster oss i vårt eget selvbilde. Da renner det vonde ut og sprenger seg vei i alle retninger. Vi slår om oss i selvforsvar for å beskytte oss selv og tar enhver tilnærming ille opp.

Det gode er at når det vonde har kommet frem i lyset, kan vi se hva det er, og ta grep om situasjonen. I drømmen måtte jeg rydde opp, og kanskje sågar tilkalle et firma som driver med å utrydde skadedyr for å bli kvitt de ubehagelige «krypdyrene».

Jeg ser tydelig at for å komme videre med livene våre, må vi våge å ta et oppgjør med all smerten og sorgen vi bærer på. Det er ofte vanskelig fordi vi ikke alltid forstår hva som bor inne i oss av negative følelser. Først når de koker over, og ikke lar seg bli holdt innestengt lenger, forstår vi det kanskje. Det oppleves som de er i ferd med å forpeste alt i oss og rundt oss. Da kan vi ta affære. Da kan vi rydde opp selv, eller be om hjelp for å rense og helbrede.

Uten å foreta en slik opprydding, vil livene våre være kummerlige uten glede og trygghet. Akkurat slik jeg opplevde rommet mitt i drømmen; En enkel kokeplate tett inntil en smal seng, mørkt og trist. Og ellers intet annet.

Vær tålmodig, noen ganger må du gå gjennom det verste for å få til de beste.

«Vær tålmodig, men vær utholdende i å bygge eller gjenoppbygge egenverd. Veien til egenverd kan bare nås når du elske og akseptere deg selv. Ikke bare «når du er perfekt», men akkurat nå, i dag, akkurat som du er. Å akseptere deg selv betyr ikke at du skal miste troen på at du kan bli bedre. Det er det motsatte. Du må tro på deg selv for å tro at du kan bli mer enn den du synes å være i dag. Ellers ville det virke som bortkastet innsats.»

Doe Zantamata

Hva kan føre meg og deg opp i en slik ubehagelig situasjon tro?

Jeg har grublet litt over dette og kommet frem til noen områder som kan virke hemmende på hvordan vi ser på oss selv som verdifulle mennesker. Jeg tror det handler om selvrespekt.

Jeg ber ikke andre om kjærlighet, respekt og oppmerksomhet som jeg burde vise meg selv. Jeg stoler på min indre stemme og følger instinktene mine. Jeg aksepterer hvem jeg er, både det gode og det dårlige, og gjør endringer i livet mitt som jeg vil. Ikke fordi jeg tror noen andre vil at jeg skal være annerledes, men fordi jeg vet at det er rett å gjøre, for MEG.

Jeg jobber for å bli en jeg vil være fornøyd med å leve med resten av livet. Lykken og egenverdet mitt er ikke avhengig av andre. Min første og siste kjærlighet er alltid egen-kjærlighet. Dersom jeg ikke kan elske og respektere meg selv, vil ingen andre kunne det heller.

Straks jeg slutter å overbelaste hjernen min med å bry meg om hva alle andre mener, og begynner å gjøre hva jeg føler i hjertet er rett, vil jeg til slutt oppleve frihet og fred i sinnet. Jeg kan ende mange av mine problemer umiddelbart ved å ikke tillate at noen forteller meg hva jeg skal gjøre.

Jeg må ta livet mitt i mine egne hender. Andre kan være i stand til å holde lykken min som gissel midlertidig, men bare jeg kan gjøre det permanent.

Jeg vil aldri finne fred før jeg lærer å gi slipp på hat og det vonde som bor i hjertet mitt. Livet er altfor kort til å bli brukt til å pleie bitterhet og registrere urett. Nag er når jeg insisterer på at noen skylder meg noe. Tilgivelse, er når jeg er sikker nok til å stå på egne ben og gå videre.

For å gå videre, må jeg vite hvorfor jeg følte slik jeg gjorde, og hvorfor jeg ikke lenger trenger å føle det slik. Det handler om å akseptere fortiden, la den være, og gå videre fremover med gode intensjoner. Ingenting styrker min evne til å helbrede meg selv og vokse så mye som min egen kjærlighet og tilgivelse.

Jeg minner meg selv på at måten jeg alltid har gjort noe på, ikke er den eneste måten. Å måttte beklage mine tapte muligheter, er en ekte, vond følelse.

Det er på tide å finne andre måter. Hvert hjørne jeg runder eller vei jeg slår inn på, har en ny opplevelse som venter på meg . Jeg trenger bare å se muligheten og være eventyrlysten nok til å gå veien eller runde hjørnet.

Livet er ofte uforutsigbart. Noen av de store øyeblikkene i livet mitt er ikke nødvendigvis det jeg gjør. De vil være noe som skjer med meg. Det betyr ikke at jeg ikke kan iverksette tiltak for å påvirke utfallet av livet mitt. Jeg må ta affære. Men jeg glemmer ikke at en dag , kan jeg gå ut døra og hele livet mitt kan endres på et øyeblikk – på godt og vondt.

Til en viss grad, har universet en plan som alltid er i bevegelse. Noen ganger tvinges jeg til å slite, og andre ganger ender jeg opp akkurat på rett sted til rett tid.

»Lammelse» er enhver aktivitet som jeg bruker til å bortforklare følelsene mine slik at jeg ikke opplever min egen sårbarhet eller blir såret. Når jeg lammer meg selv fra å føle sårbarhet, lammer jeg også meg selv fra å elske, å kjenne tilhørighet, empati, kreativitet, eventyrlyst og livets godhet.

Jeg må ikke glemme at hver hendelse som er verd noe i livet, kan være skummel. Som intim kjærlighet, vennskap, en ny aktivitet, osv.. Livet er risikabelt. Det er usikkert. Det er ikke for sarte sjeler. Det krever motet mitt. Og viktigst av alt, det kan ikke eksistere sammen med frykt. Når jeg åpner opp for livets største muligheter og gleder, betyr det at jeg også gir livet muligheten til å knuse hjertet mitt.

Jeg må velge å stole på at det ikke vil bli knust … og at risikoen er vel verdt belønning.

Avhengighet av å rømme fra virkeligheten er noe jeg og sikkert også du sliter med noen ganger.

Det er årsaken til nesten all vår ulykkelighet. En av de vanskeligste utfordringene vi står overfor i livet er å leve i vår egen kraft, å bare være her, akkurat nå , uansett hvor vi er. Altfor ofte er vi unødvendig distrahert med alt og ingenting: mat, alkohol , shopping , tv, tabloid nyheter, online sosiale nettverk, videospill , mobiltelefoner, osv.. I utgangspunktet holder det oss fra å være fullt tilstede i det aktuelle øyeblikket.

Vi bruker tvangsmessig arbeid, tvangsmessig trening, berg -og dalbane kjærlighetsforhold , og lignende, for å flykte fra oss selv og realitetene ved å leve. Faktisk vil mange gå langt for å unngå følelsen av å være alene.. Å være alene betyr å håndtere våre sanne følelser : frykt, angst, glede, sinne, harme, skuffelse, forventning, sorg, spenning, fortvilelse, og så videre og så videre.

Og det spiller ingen rolle om følelsene våre er positive eller negative. De kan være overveldende og utmattende, og derfor fjerner vi oss fra dem. Vi lammer oss selv . Vi gjør oss avhengige av å unngå oss selv . Erkjennelsen av denne avhengigheten er det første skrittet til å helbrede den.

Legg merke til med nysgjerrighet, og uten dom, alle de måtene vi unngår å være i vår egen kropp, akkurat her, akkurat nå, i dette øyeblikket som vi kaller livet.

Noen ganger føler jeg meg engstelig fordi jeg hele tiden føler at jeg går glipp av noe som skjer et annet sted, Men slik er det ikke. Jeg vil alltid mangle noe, og dermed vil det alltid virke som noe fantastisk kan skje andre steder.

Så jeg gir slipp på det, og innser at jeg har alt akkurat nå. Det beste i livet er ikke et annet sted, det er akkurat der jeg er, i dette øyeblikket. Jeg feirer det faktum at jeg er i live akkurat nå. Dette øyeblikket, og hvem jeg er, er helt perfekt . Jeg puster dypt, smiler, og legger merke til det grønne gresset jeg står på.

Det er nødvendig å se andre. Det er nødvendig å se hva mine tanker og ord kan gjøre med andres selvfølelse. Det vises ikke alltid utenpå alt det vonde vi bærer på. Derfor må jeg tenke meg om, og tenke over hva jeg kaster ut av meg. Uten at jeg har ment det negativt, kan det bli oppfattet av en som sliter med å tro på sitt eget verd som et angrep.

Ansvaret for hvordan den andre velger å oppfatte mine negative tankeløse ord, er ikke mitt. Det er helt og holdent vedkommendes eget ansvar.

Likefullt kan jeg bruke hjertet og være bevisst på min egen oppførsel. Klarer vi å være rause mot hverandre og behandle hverandre med respekt og forståelse kan mye være gjort.

Kanskje det onde, symbolisert med alle skadedyrene, kommer ut av seg selv. Da kan de bli fanget opp i kontrollerte former, slik at de ikke sprer seg ut over alt og alle.

Så i dag er min oppfordring:

Se hverandre.
Ikke ta alt opp i verste mening.
Vær rause mot hverandre.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Sterke følelser

29. mai 2018 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

«Dans til musikken fra livet ditt….. selv om du ikke valgte tonen.»

Ukjent

I mange år opplevde jeg at livet nesten var for tøft å bære. Det var en endeløs rekke med plikter og ansvar som jeg ikke mestret slik jeg ville. Til tross for de vonde og sterke følelsene om utilstrekkelighet mistet jeg aldri troen på at livet hadde noe langt bedre i ermet for meg. Jeg skjønte bare ikke hvordan det skulle gå til.

Jeg ønsket så inderlig å slippe bort fra det overaktive sinnet mitt. Jeg ønsket å flykte fra vonde og nesten uutholdelig intense følelser av sorg, skam og fortvilelse. Mer enn noe annet ønsket jeg å leve, virkelig leve, vill og fri! Men hvordan forsto jeg ikke.

Fra dypt i mitt indre hørte jeg en mild stemme som hvisket til meg , om igjen og om igjen de samme ordene.

«Når du gjør det du alltid har gjort, vil du få det du alltid har fått.»

Ukjent

Hva var det jeg alltid hadde gjort? Hva kunne det være som jeg alltid hadde gjort «feil»? Det forsto jeg ikke. Jeg som roste meg over fleksibiliteten og endrings-viljen min.

I årevis grublet jeg på dette utsagnet. Hva trengte jeg å endre, og hvordan få det til?Slike spørsmål kvernet rundt i hodet mitt natt og dag. Stadig endret jeg på ulike forhold. Mange av endringene var tøffe og krevde stort mot. Uansett hva jeg gjorde ble resultatet ikke slik jeg hadde drømt om.

Fortsatt bar jeg på denne uroen, denne sårheten. Skulle den alltid følge meg? Dette spørsmålet ble ekstra sterkt om kvelden når jeg hadde lagt meg for å sove. Da kjente jeg på alt dette vonde, ubeskrivelige som ikke hadde noe navn, men som fylte livet mitt med intense og vonde følelser av avmakt og forlatthet.

«Hvis du har gode tanker, vil de skinne fra ansiktet ditt som solstråler, og du vil alltid se vakker ut.»

Roald Dahl

Nå vet jeg det. Endelig har jeg forstått hvorfor alt var som det var for meg så lenge.

Hvordan vet jeg ikke. Det bare kom til meg en dag mens jeg mediterte. Alt jeg ikke før forsto falt på plass, og jeg så sammenhengene og hva det var som hadde gjort meg så full av negative opplevelser, og hvorfor jeg manglet tro på at jeg noensinne ville få et godt liv.

Jeg hadde sagt nei til livet. Jeg straffet meg selv fordi jeg kjente meg uverdig og uelsket. Det jeg alltid hadde gjort var å tenke vondt om meg selv, og rakke ned på den jeg var.

Gjennom et gigantisk JA til livet; ikke ved å forvandle meg til noe jeg «burde» være, men gjennom en dyp aksept av meg selv som jeg faktisk er, skjedde forandringen, innefra, fra dypet i meg.

Den etterlengtede forandringen kom når jeg sluttet å krige mot den jeg trodde at jeg var, og åpnet meg opp for livet og det som var autentisk og vakkert inne i meg. Det som før var hardt og fordømmende ble raust, kjærlig og mildt. Fullt av lidenskap til det magiske livet som viste seg for meg, fyltes jeg med takknemlighet..

«Takknemlighet er hvordan miste kontrollen og elske mer.»

Eric Klein

Jeg ble mer mottakelig og bevisst på alt jeg kan være takknemlig for. Det ble som en døråpner til de myke gode og varme følelsene mine. Steder som var harde, anspente, og som kjentes som tornefulle barrierer begynte sakte å løsne og slappe av og åpne seg for å motta uendeligheten av livets goder.

«Fred er dette øyeblikket uten dom
Tror du fred krever en slutt på krigen?
Eller at tigere spiser bare grønnsaker?
Krever fred et fravær fra
sjefen din, din ektefelle, deg selv? …
Tror du fred vil komme et annet sted enn her?
En annen gang enn nå?
I enkelte andre hjerter enn ditt?
Fred er dette øyeblikket uten dom.
Det er alt. Dette øyeblikket i hjerte-rommet
der alt som er, er velkomment.
Fred er dette øyeblikket uten å tenke
at det skulle ha vært på en annen måte,
at du burde føle noen andre ting,
at livet ditt må utfolde seg i henhold til planene.
Fred er dette øyeblikket uten dom,
dette øyeblikket i hjerte-rommet der
alt som er, er velkomment.»

Dorothy Hunt

Når jeg opplever følelsen av takknemlighet, blir det så tydelig at jeg er omfavnet og omgitt av skjønnhet, gavmildhet, og livets grenseløse muligheter. Jeg er som en stjerne på himmelen, midt i et univers av å være, et uendelig rom av bevissthet.

Kjærlighet. Helse. Visdom. Alt. Alt er tilgjengelig når jeg åpner og slipper det inn. Livet er absolutt på tilbudssiden i denne forbindelsen, og vil aldri trenge seg på. Livet vil aldri tvinge meg til å ha mer lykke enn jeg er villig til å nyte.

Det er som om alle de store vismenn står ved døren til huset mitt. De har tatt med seg gaver av visdom, medfølelse, kjærlig godhet og frihet. Men med mindre jeg åpner døren og slipper dem inn, forblir de utenfor.

«Vi er musikk -beslutningstakere, og vi er drømmere av drømmer.»

Roald Dahl

På samme måte, befinner livets gaver seg på terskelen til min bevissthet. Det er en dør mellom hvordan jeg kjenner meg, min bevissthet og de grenseløse mulighetene som livet tilbyr meg. Men livet vil ikke styrte inn uoppfordret.

Livet kan sende meg beskjeder under døren.

«Jeg er her. Vennligst slipp meg inn. Det vil bli så moro !!»

«Litt tull nå og da, er elsket av de klokeste menn.»

Roald Dahl

Livet kan vinke til meg fra utenfor vinduet mitt, «Se jeg smiler. Åpne opp.»

Livet sender meg påminnelser om mulighetene og rikdommene som er tilgjengelige. Men døren åpnes fra innsiden. Og i hvilken grad den åpnes er mitt valg.

Det er en viss trygghet i å leve bak en lukket dør eller bare åpne den på gløtt. Det er en følelse av å ha kontroll og styre livet på min måte.

Men det er også en uløst lengsel. Ved å beskytte meg mot det jeg ikke kan kontrollere, fornekter jeg det jeg dypest sett lengter etter. Å åpne døren trekker meg mer fullstendig ut i livet. Det er det sjelen min alltid har ønsket.

Likevel, det var noe i meg som holdt meg tilbake. Jeg våget lenge bare å slippe inn de erfaringene som var i samsvar med fortiden. Det var fristende å fortsatt barrikadere meg inne i rommene til den personlige historien min. Så hvordan kunne jeg åpne døren og begynne å leve mer fullstendig og mer kreativt? uten frykten?

Jeg kunne rett og slett forholde meg til takknemlighet. Det var tøft å åpne døren og gjøre meg selv sårbar for det ukjente. Jeg kunne rett og slett bare forholde meg til følelsen av takknemlighet og la følelsen gjøre alt arbeidet.

«Fremfor alt se med glitrende øyne på hele verden rundt deg fordi de største hemmelighetene er alltid gjemt på de mest usannsynlige steder.»

Roald Dahl

I historien min er det opplevelser som kobler meg med følelsen av takknemlighet. Jeg startet der. Husket nærheten til en kjær, et kjæledyr, et smil, en soloppgang, og tillot meg å føle takknemlig for alt dette. Jeg pustet inn syn, lyd, og energi, alt som var godt i disse minnene. Jeg pustet det hele inn i hjertet mitt og lot minnene om alt dette vakre åpne hjertet mitt.

Minner om skjønnhet og gode opplevelser rettet oppmerksomheten min mot takknemlighet. Derfor trengte jeg å begynne med det kjente. Med det som allerede var inne i huset fra min historie. Godhet, de velsignelsene som jeg har kjent aktiverte sinnet med takknemlighet.

«Litt magi kan ta deg en lang vei.»

Roald Dahl

I det oppmerksomheten min ble mer og mer oppslukt av skjønnheten i minnet, tillot hjernen meg å skifte fokus fra innholdet til å hvile i en følelse av takknemlighet. Jeg ga slipp på syn, lyder og enkeltheter. Bare pustet inn følelsen av takknemlighet.

Jeg lot oppmerksomheten min bli mer og mer oppslukt av følelsen av takknemlighet. Jeg lot den gjennomsyre kroppen, sinnet og hjertet mitt. Jeg hvilte i opplevelsen av takknemlighet. Det åpnet døren til bevisstheten min.

«Kom tett inntil meg, og jeg vil vise deg noe fantastisk.»

Roald Dahl

Det takknemlig sinnet mitt åpner seg villig for å utforske, omfavne, og opplever stadig dypere. Jeg trenger ikke å tvinge frem åpenhet. Som om det noengang er mulig! Alt jeg trenger å gjøre, er å dyrke en følelse av takknemlighet.

Når jeg tilpasser meg et liv i takknemlighet, vi de defensive og negative holdningene mine slappe av. Kroppen min åpner seg til skjønnheten og magien et godt levd liv skaper. Sinnet mitt folder seg ut som når en knopp brister, og blir til den vakreste blomst, for å motta de alltid tilstedeværende velsignelsene fra livet.

«For en heldig kar jeg er, fortsetter jeg å fortelle meg selv. Ingen har noensinne hatt en så flott tid som dette!»

Roald Dahl

Uten at jeg har forstått det har jeg endret meg. Jeg er ikke full av frykt lenger. Jeg har gjennom å åpne opp for takknemlighetens krefter, funnet veien forbi alle barrierene inne i meg, og funnet frem til juvelen, til den jeg innerst inne alltid har visst at jeg er. Jeg har funnet veien ut i det magiske livet med uendelige muligheter.

Sommerfuglen har gått fra sin puppetilværelse og viser nå sine sanne farger. Er det ikke fantastisk vakker, og så mye å være takknemlig for.

Om du enda ikke har funnet frem til alt dette magiske, så gi ikke opp. Vær takknemlig og du vil finne veien, garantert, basta, bom!!!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Forventninger

27. mai 2018 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

«Å våkne opp til hvem du er, krever å gi slipp på hvem du tenke at du var.»
Alan Watts

Hva er det jeg forventer meg av fremtiden? Ordet forventning fyller bevisstheten min og jeg grubler over hva ordet egentlig betyr for meg.

Faktisk er jeg overbevist om at hvilke forventninger jeg har til meg selv, omgivelsene mine og fremtiden gjør meg til den jeg er. Forventninger får meg til å strekke meg langt utover det ståstedet jeg er på, eller de kan få meg til å resignere og se på livet som håpløst.

Det samme gjelder andres forventninger til meg. Tenker de at hun der, hun får ikke noe til? Eller ser de på meg som hun som kan lykkes i det meste? Jeg tror det har avgjørende betydning at jeg omgås mennesker som vil meg vel og som oppmuntrer meg til å fortsette, til å strekke meg litt lenger. Det er slik jeg kan finne frem til det aller beste i meg. Det som har vært gjemt og sett på i egne øyne som en utopi.

«Du har makt over sinnet ditt – ikke ytre hendelser. Innse dette, og du vil finne styrke..»
Marcus Aurelius

Kanskje viktigst av alt, hvordan kan jeg balansere ambisjoner om å bli bedre med å være lykkelig? For dersom livet blir en eneste stor streben etter noe foran meg slik at jeg glemmer å leve her og nå, da har jeg feilet.

«Å leve livet ditt uten forventninger-uten behov for konkrete resultater, det vil si frihet. Det er Gudfryktighet. Takknemlighet åpner opp for fylden av livet. Det får det vi har til å bli nok, og mer. Det snur fornektelse til aksept, kaos til orden, forvirring til klarhet. Det få et måltid til å bli en fest, et hus til et hjem, en fremmed til en venn. »
Melody Beattie

Forskere har oppdaget at når en lærer behandlet studenter som om de var forutbestemt til å bli flinke, selv om de var gjennomsnittlige til å begynne med, ble studentene flinke. Omgås jeg mennesker som forventes å være flinke, vil noe av det smitte over på meg og jeg vil strekke meg litt lenger enn jeg ellers ville ha gjort..

Alt dette leder til spørsmålet: «Hva forventer jeg av og for meg selv?»

«Når vi behandler mannen som han er, gjør vi ham verre enn han er; når vi behandler ham som om han allerede var hva han potensielt kunne være, gjør vi ham til hva han burde være.»
Johann Wolfgang von Goethe

Mitt fulle potensiale er ikke noe som skjer ved en ren tilfeldighet, det er heller et resultat av veien mot et mål som er større enn jeg vanligvis prøver å oppnå.

Positive forventninger fører med seg noe godt til livet mitt. De er som en gigantisk magnet som tiltrekker seg en positiv fremtid. Forventningene hjelper meg å leve lenger og bedre. Medisinsk forskning har vist at optimister med positive forventninger lever lenger enn pessimistene. De har mindre sykdom, og når de blir syke, komme de seg raskere.

Positive forventninger er en selvoppfyllende profeti. Når jeg har positive forventninger, forventer jeg at noe godt vil skje. Jeg begynner å tenke positive tanker og ta positive avgjørelser som fører til et positivt liv.

Negative forventninger er også en selvoppfyllende profeti. De er manus til en negativ fremtid. Når jeg har negative forventninger, forventer jeg at noe negativt vil skje. Jeg begynner å tenke negative tanker og ta negative beslutninger som resulterer i et negativ liv.

Jeg vil gjerne sette meg mål som betyr noe, mål som kan forandre verden. Uansett om jeg velger vanskelige eller lette mål, må jeg begynne i det små.

Heldigvis, å mislykkes er ikke en fiasko.

«Jeg ser oppfyllelsen som en kombinasjon av prestasjon og takknemlighet.»
Tim Ferriss

Når jeg forfølger et mål, uansett hvor stort eller lite det er, må jeg huske å sette pris på hvor langt jeg har kommet. Som når forventningene styrer livet mitt, vil det garantert oppstå skuffelser og gjett hva? Jeg dømmer meg selv hardt for det.

Biler som ikke blir vedlikeholdt blir til slutt til vrak. Det samme gjelder for meg. Det er viktig å ha gode tanker og kjærlige følelser overfor meg selv. Det er fordi ord og tanker har makt til å bygge meg opp eller rive meg ned.

Jeg lar ikke den kritiske stemmen i tankene få lov til å styre livet mitt. Når jeg holde tankene fokusert på fred og harmoni, stilner som regel den indre kritikeren.

Jeg gir meg selv tillatelse til å ignorere stemmen i hodet når den ikke snakker vennlig. Jeg gir meg selv tillatelse til å trosse den indre kritikeren og drømme stort, risikere nye måter å leve på, gå etter det jeg ønsker og bli ustoppelig.

Tanker prøver alltid å manifestere seg så neste gang negative tanker oppstår, omformer jeg hva de har å si til noe som er positivt. Når jeg hører at noe av det jeg har satt meg fore ikke kan gjøres, i hvert fall ikke av meg, minner jeg meg på at det er bare den indre kritiker som ønsker kontroll. Jeg tenker tilbake til når noe gikk bra og gir meg selv ros for det.

Når jeg har gjort noe jeg angrer på, bør jeg ikke kaste bort et minutt i anger. Uansett hva jeg gjorde er gjort. Alle gjør noe de virkelig ønsket at de ikke hadde. Jeg tilgir meg selv.

Det viktigste jeg har lært er å gi slipp på forventninger om hvordan jeg tror livet mitt skal gå. Dette åpner opp for å oppleve noe som er hinsides de villeste drømmene mine. Det er greit å ha mål, men jeg må alltid sørge for å gi rom for noe som er enda større.

Kanskje den mest fredelige og raskeste måten å oppnå noe, er en måte jeg ikke har tenkt på ennå. Det handler om å være villig til å gå med strømmen.

«Det er hva du ikke forventer … som de fleste behov er på jakt etter.»
Neal Stephenson

Dette krever tillit. Jeg lærer at når jeg gir slipp og har tillit til at jeg får alt jeg trenger, får jeg det alltid. Jeg tar ofte meg selv i å si på slutten av dagen, «Denne dagen var fantastisk, og jeg hadde ingen planer, men jeg oppnådde alt jeg trengte.» Er det ikke vidunderlig å kunne ha det slik.

Innerst inne vet jeg at livet alltid guider meg til akkurat der jeg trenger å være.

Det er lett når jeg ikke klarer å nå de høye målene jeg har satt, å føle meg deprimert fordi jeg har mislyktes. Jeg sliter med dette.

Sannheten, selvfølgelig, er at selv om jeg aldri når mitt høye mål, er jeg mye bedre enn jeg var før.

Det er veldig vanskelig å mislykkes helt, hvis jeg sikter høyt nok. Men det er veldig lett å føle seg som en fiasko, selv om jeg er mye bedre enn jeg var i starten. Jeg gjør mitt beste for å bli den beste versjonen av meg selv og er takknemlig for det jeg oppnår underveis.

Jeg vet at samfunnet forventer store ting fra meg. Og godt er det. Men ingen bryr seg om hvor jeg starter fra. De bryr seg ikke hvor langt borte jeg tror jeg er fra de urimelige målene jeg har satt for meg selv.

«… Det er den største av alle feil å begynne livet med en forventning om at det kommer til å bli lett, eller med et ønske om å ha det slik.»
Lucy Larcom

Det er alltid noen som kan gjøre noe bedre enn jeg kan, men jeg lar ikke det forvrenge synet jeg har av meg selv. Det er på tide å øve litt medfølelse med meg selv.

Jeg må bare hoppe i vannet og svømme! Jeg kan bli skylt opp på stranden et sted, men i det minste har jeg flyttet på meg. Pluss, jeg vet aldri hvem eller hva som vil være på stranden og vente på meg. Det er bare å hoppe ut i og ikke ha for store forventninger til fremtiden. I stedet for å fokusere på hva jeg skal gjøre, hvor jeg skal gå, og hvordan jeg skulle gjøre alt jeg trodde jeg ville i livet, fokuserer jeg på hva jeg vil og kan gjøre nå. Jeg har endelig hoppet ut i.

Det er så lett å være og si noe på grunn av måten jeg tror det vil få meg til å føle. Jeg vil ha en tynnere kropp fordi jeg tror det vil gjøre meg lykkelig og elsket. Jeg ønsker en vellykket karriere fordi jeg tror jeg vil få meg til å føle meg oppfylt. Jeg ønsker et forhold fordi jeg tror det vil avlaste ensomhet. Dette kan distrahere meg fra å se inn i meg selv etter svar. Og det er ikke sant, alt det negative jeg tenker og tror om meg selv.

«Be for det du ønsker.
Forvent svaret i rett tid.
Være sterk for å vente til svaret kommer. »
Lailah gifty Akita

Når jeg ikke klarer å gjøre det jeg vil, føler jeg meg skuffet og sint. Slike skuffelser må jeg gi slipp på. De gir meg bare negative opplevelser. I stedet trenger jeg å snu tankene mine….

Når jeg ønsker å oppleve mer kjærlighet, begynne jeg å gi mer kjærlighet. Når jeg ikke ønsker å føle meg ensom, begynner jeg å endre troen på at jeg er alene. Når jeg ønsker å føle at jeg er verdt noe, begynner jeg å behandle meg selv som jeg er verdt noe, fordi jeg mest definitivt er.

Når jeg endrer troen som kjører vill i tankene mine, kan jeg fortsatt glede meg over andre, men jeg trenger ikke å prøve å få noe fra dem. Jeg vet at jeg allerede er oppfylt, glad, og fullstendig, så om forholdene skulle endre seg, kan jeg fortsatt være glad.

Jeg har lært at den kjærlige stemmen inne i meg, også kjent som min indre guide, har en større plan for meg enn jeg har for meg selv. Akkurat nå er jeg akkurat der jeg trenger å være. Heldigvis. Det eneste jeg trenger å gjøre for å følge veien den indre veiledningen min peker ut, er å lytte til den ved å slippe tanken på hva jeg tror skjer. Jeg trenger ikke å ha svar på alt akkurat nå.

Det handler om å være stille og lytte for veiledning om det jeg skal gjøre i dette øyeblikket. Råd som kommer fra kjærlighet vil være noe jeg kan gjøre nå. Tanken på å følge rådet vil få meg til å føle meg lettere og spent.

Når jeg føler meg skuffet, er det på grunn av tanker jeg har om situasjonen. Så hvis jeg ikke ønsker å føle meg skuffet, må jeg endre tankene mine. Jeg kan ikke endre andre. Jeg kan bare endre meg selv. Så hvorfor da være skuffet over andre?

Det første jeg gjør når jeg ikke kjenner sjelfred, er å si til meg selv: «Jeg er fast bestemt på å se denne personen / situasjonen annerledes.» Dette er hvordan jeg går inn i min makt. Alt skjer for meg, ikke med meg.

«Kjærlighet sårer fordi vi tror det er hva kjærlighet er.»
Marty Rubin

Jeg vil bli overrasket over endringen i oppfatning som oppstår når jeg blir villig til å slippe frykten og se kjærlighet i stedet.

Når jeg fokuserer på å gi slipp på tanker om hvordan jeg forestiller meg at livet mitt skal være, kan mitt mest kjærlige, sannferdige selv komme frem og veilede meg. Det er ingenting å finne ut.

«Forventning skaper virkeligheten.»
Debasish Mridha

Hvor vågal er jeg?

Har jeg mentale blokkeringer for å kontrollere relasjoner, karriere, helse, fred og økonomi?

Hva tør jeg å tro om meg selv?

Om jeg visste, egentlig visste, at verden ble formet av måten jeg ser meg selv, og ved å tro at jeg for øyeblikket er god nok, hva ville jeg velge å akseptere om hvem jeg er?

Om jeg visste at ved å endre den indre holdningen jeg har mot meg selv, kan jeg endre de ytre opplevelsene i min verden, hva ville jeg velge?

Jeg velger å tro at ingenting er umulig for meg. Jeg minner meg selv på dette daglig, og jeg mener daglig, en gang nå og da vil ikke endre noe …

Jeg erkjenner hvor sterk jeg er. Tross alt har jeg har kommet så langt, jeg har klatret mange fjell, og overvunnet alle slags hindringer og jeg står fortsatt.

Når jeg velger å se meg selv i et nytt lys, slutter jeg å bry meg om alt jeg ikke kan gjøre og begynne å drømme om alt jeg kan. Når jeg glemmer mestring. Når jeg tenker engasjement.

Er jeg villig til å ta tid hver dag og bruke den på måter som de fleste av oss ikke vil, for å leve det livet som de fleste av oss aldri vil?

Ønsker jeg å være en mester i alt jeg gjør, så skaper det stress, reduserer motivasjon og gjør meg mindre sannsynlig fornøyd med hvem jeg er og hva jeg gjør.

Men jeg har tenk å bli bedre. Fortreffelighet er tilgjengelig, perfeksjon ikke så mye og gir slipp på drømmen om perfeksjon. den vil ikke lenger tynge meg ned.

Store forandringer er mulig når jeg velger å få bedre mål, og akseptere at den eneste mestringen som kreves er å tenke positivt. Når jeg ønsker å endre hele verden begynner jeg med en eller to positive tanker i døgnet. Jeg tar hensyn til flyten av tankene mine, og har funnet at når jeg fokuserer på å være vellykket, ved å bli bedre på noe, har jeg tatt det første steget mot et nytt og bedre liv.

Jeg samkjører meg med energiene til overflod, og jeg får oppleve mer velvære, en følelse av tilfredshet og enda mer suksess. Det er noe av livets magi.

Det er ikke nødvendig å gjøre det vanskeligere enn det trenger å være … Det handler om å knuse negativitet så snart jeg blir klar over den, rett og slett ved å erstatte den med noe mer positivt. Fordi når jeg endrer tankene og følelsene mine, vil det endre skjebnen min. Det jeg har funnet ut er klokt, er å velge mer positive tanker og erstatte gamle negative holdninger når jeg blir klar over dem.

«Ikke gi en gave med en forventning om å få,
men hvis du har en gave, prøv alltid å gi. »
Debasish Mridha

Den indre bevisstheten er en mektig kraft, og det er den viktigste grunnen for suksess eller fiasko. Og selv om en eneste tanke ikke har mye makt, gjennom utholdenhet og repetisjon forstørres tanken og da kan det bli mye lettere å handle deretter.

De lykkeligste menneskene forer sinnet og bevisstheten sin, med det som er vakkert og er en fryd for sjelen. Faktisk lar lykkelige mennesker sjelden negativitet ha for mye makt. De slutter aldri å føle at noe stort er i ferd med å skje. De smiler til livet og livet smiler tilbake. Ikke alltid selvfølgelig, men grunntonen er der som en rød tråd.

Jeg vil følge i deres fotspor.

Jeg slutter å vente på at noe skal skje og begynner å skape. Jeg husker på at bevissthet skaper virkelighet, og jeg styrer bevisstheten min.

Paradokset er ikke å slutte å prøve å bli bede, men å leve i nået og gripe muligheten som byr seg. For meg handler det ikke om å lykkes, men å være tilfreds med livet slik det er. Forventninger vil jeg alltid ha, særlig til meg selv og det jeg ønsker å oppnå. Men mest av alt har jeg forventninger til at jeg må kunne glede meg over det store i det små. Det er faktisk de små magiske hendelsene som betyr noe, ikke store banebrytende hendelser.

Selvsagt har jeg forventninger til min egen utvikling og samspillet med andre. Jeg forstår mer og mer at det ikke finnes en grense for hvor langt jeg kan gå om jeg bare våger å gå for det. Uansett det er forsøket som teller, ikke om jeg når målet. Kanskje dukker det opp noe som er langt bedre enn jeg hadde forutsetninger til å se, den gang jeg la ut på min livsreise. Livet overrasker meg med sine underfundige input og med ledetråder som jeg kun ser om jeg tar de magiske brillene på. Briller som jeg forlengst har tatt på.

Det er de som gjør forskjellen.

Jeg vil aldri slutte å tro på meg selv. Jeg vet at jeg kan, fordi jeg kjenner meg ivaretatt.

«Fred begynner
Når forventning slutter.»
Sri Chinmoy

Besøk siden min på FB, Synnas verden

Livsvisdom

Fra det ene til det andre ….

24. mai 2018 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

I dag kommer jeg seint i gang med bloggskriving. Det er ikke alltid at inspirasjonen vil finne meg. Noen ganger gjemmer den seg godt og nekter å vise seg.

Utrolig hvor mye glede en liten tur med kameraet gir meg. Jeg blir som barn igjen og hopper rundt for å finne noe å ta bilder av. I dag har jeg vasset gjennom tornebusker for å komme frem til det jeg tenkte meg kunne bli et godt motiv. Jeg vasset i tjern og lå langflat på bakken. Alt for noen små bilder. Et lite øyeblikks glede som varmer og vokser seg større jo mer jeg tenker på det. Og så når jeg endelig kan se bildene i stort format på PCen min…..

Herlig!!!

«Ta opp en idé. Gjør den idéen til ditt liv. Tenk på den, drøm om den, lev på ideen. La hjernen, musklene, nervene, hver del av kroppen din være full av den ideen, og bare la alle andres idé fare. Dette er veien til å lykkes.»
Swami Vivekananda

Jeg kan nesten ikke vente med å laste over bildene fra kameraet. For en glede. For et under. Jeg kan danse og synge og omfavne hele verden. Det er absolutt ikke noen fototeknisk gode bilder, men for meg er det opplevelsen og øyeblikket som teller. Nå kan jeg se på bildene og oppleve turens magi på nytt og på nytt så ofte jeg vil. Og kanskje også dele dem med deg.

Vi har alle et klart lys inne i oss. Følg dit
D. Wells

For litt siden så jeg den engelske krimserien «Broadchurch.» Jeg vet ikke om det er en god serie, eller om plottet er godt. For meg er det skildringene av de ulike personene som grep meg. I går kjente jeg på mange sterke følelser etter at serien var over. De ulike rollefigurene evnet å røre ved noe dypt inne i meg. Sårbarheten, angeren, fordømmingen og ensomheten som flere av skikkelsene så levende klarte å formidle. Særlig etter at serien var over og jeg kunne sette meg ned for å reflektere over det jeg hadde sett.

«Vær ikke slave av din egen fortid. Dykk ned i det opphøyde havet, dykk dypt og svøm langt, slik at du skal komme tilbake med selvrespekt, med ny kraft, med en avansert opplevelse som skal forklare og overse det gamle.»
Ralph Waldo Emerson

Det er så lett å tillegge andre mennesker egenskaper som de ikke har. Vi vurderer og bedømmer ut fra det vi ser uten å vite. Vi vet ikke hvorfor andre oppfører seg eller lever som de gjør. Mange bærer på historier over egne feiltrinn, egne svik, egen sorg uten at de viser det frem. Istedenfor tar de på seg en maske og skjuler seg for alle som kommer i kontakt med dem. De vil heller bli oppfattet som sære og ufølsomme enn å vise hvor redde og ensomme de er. Noen ganger gjelder;

«Av skade blir man klok.»

Når vi viser oss frem som vi er med sårbarheten, med den tøffe vanskelige historien og forventer forståelse, trøst og respekt.

Når vi istedet får skjellsord og fordømming og vantro tilbake. Det er ikke rart at mange trekker seg inn i seg selv og viser verden et ytre fullt av bitterhet og avvisning.

Det som slo meg, var hvordan de ulike figurene i serien forholdt seg til egne og andres handlinger.

En klarte ikke å møte de falske anklagene, hatet og avvisningen. For han ble det ingen annen utvei enn å ta sitt eget liv. Livet var over og ruinert. Han hadde satset alt på kjærligheten og måte betale en dyr pris for det. Da gjenstår kun et alternativ slik han så det, å gjøre det slutt.

En gjorde bot for å rette opp og beskytte menneskene han elsket. Utad var han kald og kritisk. Alle varme og gode følelser lå godt skjult bak de mange lagene med nederlag og skuffelse. Den varme sarte sjela ble ikke synlig før alt var nesten over. Den personen som vi alle gjennom mange episoder hadde lært oss å mislike, fremsto plutselig som en helt annen og bedre utgave. Hvorfor? Fordi vi fikk et lite glimt inn i hans innerste.

En hadde mistet det hun var aller mest glad i. Rettferdighet og straff for den som gjorde urett mot hennes nærmeste uteble. Hun klarte ikke leve med bitterheten over dette, og ble en syk og nevrotisk skygge av seg selv.

«Uten perspektivet av å kjenne min essens vil jeg lide og i å gjøre så kan jeg ikke hjelpe, men spre lidelse i verden.»
Oriah Mountain Dreamer

Andre mistet det kjæreste de hadde. Vi så hvordan de strevde med å tilgi hverandres feilgrep og svik. De forsøkte og vant fordi de slapp kjærligheten inn.

En annen hadde gjennomgått mange nederlag og blitt mistrodd fordi hun ikke så det hun burde ha sett. Hun ble en kald og distansert kvinne. Bare dyr og barn slapp inn til henne. Selv sitt eget kjøtt og blod ble avvist fordi hun så fortiden og ikke virkeligheten når hun betraktet den som hun kunne ha elsket. Om hun bare hadde våget. Men hun våget ikke, og avviste det beste livet hadde gitt henne.

Det er mange flere rollefigurer som jeg kunne ha beskrevet på lignende måter. Du får heller se serien om du lurer på hvordan de var.

Til min forundring ble avslutningen annerledes enn forventet. Den la vekt på å se fremover, å kunne tilgi, å ta vare på hverandre, å støtte hverandre, å legge bak seg det som før skilte og skapte strid og såre følelser.

Jeg tenker på avslutnings scenen, der innbyggerne begravde det unge offeret og møttes på stranda for å tenne bål for å minnes. Så tennes andre bål rundt om på fjelltopper og langs strender. Det er en gest iscenesatt av presten. En vilje til, og en utstrakt hånd for å bygge opp igjen det som hadde gått galt. En ny begynnelse i kjærlighet og tilgivelse og åpenhet.

«For sann suksess spør deg selv disse fire spørsmålene: Hvorfor? Hvorfor ikke? Hvorfor ikke meg? Hvorfor ikke nå?»
James Allen

For meg ble det en sterk påminnelse om hvem jeg er. En påminnelse om at lar jeg det negative, det såre, det jeg er redd for få lov til å dominere, skaper jeg avstand og ufred. Jeg kan være med på å ødelegge både meg og relasjonene mine. Klarer jeg å åpne opp og vise hvem jeg er i all min sårbarhet, skapes gode og kjærlige relasjoner.

Gjennom en slik åpenhet kan alt forandre seg. Jeg må ikke vente på at andre skal ta det første skrittet. Det er opp til meg. Det er mitt valg om jeg velger kjærligheten eller om jeg velger å forbli i bitterheten og fortiden.

Det er et lett valg. Jeg velger kjærligheten.

«Det er nødvendig å snu opp ned på livet ditt når du virkelig forplikter deg til å heve vibrasjonene dine. Det er ingen hemmelighet at tanker er som magneter, så det er umulig for mennesker og livssituasjoner å være de samme når du bestemmer deg og forplikter deg til en ny tro. Omfavn endringen og bare slipp inn det nye livet som jobber sin vei inn i erfaringen din, Stol på at det er til din fordel. Jeg lover deg at det er.»
Jackson Kiddard

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Nøyer du deg med mindre ….

21. mai 2018 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

«Se deg selv som et langsiktig arbeid under utvikling, ikke et kortvarig prosjekt for konservering.»
Oli Anderson

Nøyer du deg med mindre enn du kan ha? Mangler du tro på at du kan få det du drømmer om? Har du slått deg til ro med det du har fordi det tross alt er bedre enn ingenting?

Aksepterer du dårlig oppførsel, unnskylder brutte løfter og er imøtekommende, selv når du opplever at dine nærmeste tar mer enn de gir? Du tenker at det tross alt er slik det er og på en måte tryggt? Du har nesten glemt at livet kan være bedre?

Opplever du glede, og lidenskap der du er, eller higer du etter noe mer enn det du har, og glemmer å leve her og nå?
Argumenterer du med deg selv om hva du kan klare deg uten, i stedet for å kjenne takknemlighet for det du allerede har?

Glemmer du å fokusere på kjærligheten, gleden og tilfredsstillelsen du allerede har?

«For å se og leve fra en bedre sammenheng, må vi begynne å se at endring ikke er truende, den bare er. Den er bevegelse av livet rundt en konstant og permanent tilstedeværelse av vår indre visdom, vår Gud inne i oss. Det er å se og leve fra perspektivet av at alt er perfekt, og ble skapt i kjærlighet for å føre oss tilbake til vår kilde, uavhengig av hvordan vi fremstår. »
Peter Santos

Finner du frem til unnskyldninger for hvorfor du blir der du er, istedet for å gå for det du virkelig vil?

Bruker du mer tid på å sutre og ergre deg over det du har enn å verdsette det?

I så fall, kanskje det er på tide at du istedet går for det du virkelig vil ha.

Du er et unikt og vakkert menneske som fortjener alle de fantastiske mulighetene som livet har å tilby. Tro på deg selv. Når du elsker den du er, så vil energien fra å elske deg selv hjelpe deg til å realisere drømmene dine.

Når ga du deg selv en oppmuntring, eller innså at du elsker deg selv? Å jobbe for å få ett godt forhold til deg selv, gjør det mulig for deg å ha ett positivt forhold til andre.

Du kan gjøre alt du ønsker. Av og til er du for knyttet til en situasjon og ser den kun fra ett snevert synspunkt. Husk at det er mange mulige utfall i enhver situasjonen. Ta ett steg tilbake og få overblikk over situasjonen. Gi slipp på behovet for å kontrollere det som skjer og la den indre kunnskapen din guide deg.

Ha tillit til livet. Når du virkelig har tillit til at livet vil ordne seg, så vil tankens kraft gjøre at du blir hjulpet gjennom utfordringene du står overfor. Ha tro på deg selv og vit at du har styrken til å gjennomføre i deg.

«Ømhet og godhet er ikke tegn på svakhet og fortvilelse .. men manifestasjoner av styrke og beslutsomhet.«
Kahlil Gibran

Jeg oppfordrer deg til å utvikle et godt forhold til din indre visdom slik at du kan snakke med den når du vil. Det er en fin måte å få svar på spørsmål og finne løsninger på problemene du strever med. Da vil det også bli lettere å gå etter det du virkelig drømmer om og vil ha.

Hvordan du gjør det? Det er bare å ta kontakt og lytte innover.
Den indre visdommen din har mange måter å kommunisere på, ikke bare med ord. Så se opp for vage følelser, og bilder, en merkelig opplevelse eller gjennom ord som synes å være i tankene dine. Du kan få svar timer eller dager senere, gjennom andre mennesker, noe som skjer, bøker og nettsteder du snuble over, og et stort spekter av forskjellige tegn og symboler som er rundt deg. Du vil vite når den indre visdommen din snakker til deg eller viser deg noe.

«Ditt ego forteller deg at du har lidt urett, og det validerer separasjon. Din indre visdom forteller deg at du ble velsignet og det validerer veksten din. »
Alaric Hutchinson

Hvordan vet du forskjellen mellom den indre visdommen din og egoet ditt? Her er noen måter å forstå forskjellen:

Den indre visdommen svarer ofte med et spørsmål før du er ferdig med å spørre, lenge før du har satt ord på det du ønsker å vite.

Svaret er vanligvis overraskende, ikke hva du ville ha tenkt på.

Svaret kan berøre sjelen din eller få deg til å smile.

Svaret kan være veldig inspirerende og oppløftende, noen ganger nesten pinlig!

Svaret kommer alltid fra et sted med kjærlighet og ubetinget støtte, så det er aldri kritikk, fordømming, skuffelse eller andre svar som tilhører begrenset menneskelig tenkning.

«Du er ikke en ting bare. Du er et guddommelig vesen. En allmektig skaper. Du er guddom i jeans og t-skjorte, og i deg lever den uendelige visdommen av alle tider og den hellige kreative kraften av alt som er, vil være og noen gang var. »
Anthon St. Maarten

Er du i tvil, stol uansett på det som skjer, og tro det er din indre visdom som leder deg. Jo mer du stoler på den, jo mer vil du gi den makt til å kommunisere med deg, og jo mer vil den overraske deg.

Du kan stille spørsmål, snakke om hvordan du føler deg, spørre om råd, bare uttrykke deg eller kommunisere på hvilken som helst måte du vil, akkurat som med en helt troverdig beste venn, som alltid er på din side, og alltid søker etter et best mulig resultat for deg.

Denne visdommen er den mest pålitelige autoriteten i hele livet ditt, og vil alltid være der, uansett hvilke problemer du kan komme ut for.

«Fantasien er sentrumet i all åndelig kraft.»
Lailah gifty Akita

Den eneste utfordringen er at når du blir svært negativt, eller blir fanget opp i et følelsesmessig drama, kan det være vanskelig å høre denne visdommen. Det er ikke fordi den ikke kommuniserer med deg, men fordi du ikke er nok oppmerksom. Innser du dette kan du gjennopprette kontakten. Det kan være vanskelig, fordi det ofte er vanskelig å slutte å lytte til alt det negative i tankene dine, men den indre visdommen din vil støtte deg hele veien, så be den hjelpe deg. Den vil!

«Og det som skjer rundt oss, det skjer rett og slett fordi vi ikke har lært å elske.
Til dette øyeblikket, må menneskene gå gjennom de samme veiene, oppleve lignende hendelser, blindet, fulle av vrede, fengslet og avgrenset av seg selv.
De vil se på sine medmennesker og se hva de ikke er i stand til å se i seg selv …. seg selv!
Katerina Kostaki

Stemmen til din indre visdom er rolig og sentrert. Den kan rolig observere all galskapen i livet ditt og holde fokus. Den kan til og med rolig se på at egoet gjør «sine drama greier» og smile tålmodig.

Den ser med medfølelse på alt som er. Den kan lett forestille seg hvorfor andre mennesker kan gjøre rare og sprø ting. Egoet foretrekker å dømme og være selvrettferdig.

Den har et langsiktig fokus. Egoet ser etter kortsiktig tilfredsstillelse. Egoets råd kan være å levere kritikk som føles rettferdige. Din indre visdom vet at det kan være en langvarige smerte for deg og den andre personen i det valget.

«Ensomhet er en betingelse for energisk ubalanse. Som med alle menneskelige forhold er det en illusjon, om enn en svært ødeleggende en hvis den blir ukontrollert. Nøkkelen til å overvinne enhver ubalanse er å åpne din bevissthet til den og så bare observere den. Ved å observere ubalansen, forsvinner angsten av det emosjonelle aspektet og et nytt perspektiv dukker opp, som til slutt har en utjevnende effekt på ubalansen. Et fokusert sinn over en kort periode kan erobre enhver energisk ubalanse … selv ensomhet »
Gary Hopkins

Den gir deg et vinn vinn resultat. Den vet at varige gode resultater kommer fra å ha omsorg for andre og ta vare på seg selv. Enten / eller løsninger er sjelden gode relasjonsverktøy. Alle trenger vi å oppleve inkludering. Kreativitet og intuisjon (aspekter av vår indre visdom) kan bryte gjennom tradisjonelle ego-løsninger og finne en bedre vei.

Den har sterke grenser. Jeg elsker å si at det er ingenting pysete i å lytte til vår indre visdom. Den kan si «nei» og mene det. Den setter grenser rolig og tydelig. Det er tider der du trenger å være medfølende, klok og urokkelig.

Den indre visdommen kan se skjønnhet og under på så mange steder. Når du føler deg trygg, glad, takknemlig, klok og medfølende, lever du mest sannsynlig i pakt med den indre visdommen din. Sjekk kroppen din. Egoet har en tendens til å forårsake kamp- eller fluktresponser som gir overfladisk pust og stramme muskler. Musklene og følelsene dine vil hjelpe deg til å vite hvilken stemme du hører på.

Alt i alt finner den indre visdommen din det som er riktig, det som er godt i alle mennesker og i alle omstendigheter. Den ser etter noe å være takknemlig for.

«Det er ikke nødvendig å strekke seg høyt etter stjernene. De er allerede i deg. Akkurat nå dypt inn i deg! »
Ukjent

Jeg har fått en meldingen fra min indre visdom, en meldingen som jeg vet er sann for deg også:

Min sjel vil at jeg skal vite at jeg er kraftfull. Jeg er sterkere enn jeg vet. Men jeg er sterk på en skånsom måte.

Det går opp og ned i livet, men likevel vokser og utvikler jeg meg.

Jeg blir mer og mer meg. Blir kjent med meg selv på nye måter. Oppdager deler av meg som jeg ikke visste eksisterte.

Jeg innser at det jeg beundrer ved andre mennesker allerede er i meg. Jeg trenger bare å få tilgang til det.

Jeg innser at det jeg ikke bryr meg om i andre mennesker allerede er i meg. Jeg trenger bare å innse dette for å gi det fred.

Jeg innser at jeg kan gjøre det jeg vil gjøre, at når jeg er sann og ekte overfor meg selv, vil alt utfolde seg naturlig som det er ment å være.

At frykt er et tegn på at jeg er på rett vei. At heller enn å fore frykten eller å fokusere på den for mye, trenger jeg å kjenne den, forstå hva den betyr for meg, og deretter gå videre.

Jeg vil ikke lenger be om unnskyldning for den jeg var, hvem jeg er, eller hvem jeg kommer til å være.

«Noen ganger faller vi inn i det negative så dypt at vi ikke skjønner at vår første instinktive reaksjon på alt er å tenke negativt eller å» se «det vonde i enhver situasjon. Uttrykket «for godt til å være sant» kommer direkte fra dette aspektet av oss selv. Å være forsiktige kan være bra i visse situasjoner, men å avfeie all kommunikasjon eller idéer om at muligheten for «dårlige ting skjer» setter oss i en situasjon der det vakre eller det guddommelige aldri får en sjanse til å blomstre fullt. Vær nøye med tankene dine, da du er den eneste som kan gi lykken tillatelse til å trives i ditt liv. »
Gary Hopkins

Mitt råd til deg er at du setter av fem minutter og finner et fredelig sted å slappe av på. Ta noen dype åndedrag, deretter lukk øynene en liten stund og bare tillat deg å være til stede. Så spør du deg selv hva den indre visdommen din vil at du skal vite. Jeg garanterer at du vil få svar om du er villig til å lytte. Ofte hjelper det å skrive det som umiddelbart kommer til deg. Den indre visdommen vil lede hånden din når du skriver.

Du vil bli overrasket over at meldingen du får er akkurat det du trenger å høre. Magisk, spør du meg.

«Opplysningt begynner med å bli kjent med din indre visdom, din indre stemme eller ditt høyere selv. Dialogen opplevd i denne prosessen fører til en mer komfortabel, bedre fokusert livsstil. Over tid vil dette forholdet blomstre i en høyere og mer effektiv form for selvledelse. Med praksis, vil tanker, følelser og fysiske manifestasjoner flettes inn en mer harmonisk tilstand. Denne tilstanden gir en mykere, mer var tilnærming til livet som ikke bare kommer den enkelte, men samfunnet til gode som helhet »
Gary Hopkins

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Månen

20. mai 2018 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden 1 kommentar

«Tror du det også,» sa hun, «at jeg har sovet for lenge i måneskinn?»
Jean Rhys

Om du følger bloggen min vil du se at jeg er veldig fasinert av både sol og måne.

I dag vil jeg ta for meg månen.

Månen er et symbol for det som var, og representerer vår opprinnelse og hukommelse. Den symboliserer den feminine yin-energien og forbindes med intuisjon, moderlighet, instinkt og spontane følelser.

Månen anses å være et dublikat av solen, men i forminsket form, for mens solen gir liv til hele det planetariske systemet, har månen kun innflytelsee på vår planet. Månen er jordens eneste naturlige satelitt. Den blir opplyst, reflekterer og gjennspeiler solens lys og energi. Samtidig påvirker den flere av våre fysiske rytmer.

Månen bruker 27,3 dager for å fullføre sin omdreining i forhold til stjernene. Dette er også standard perioden for kvinnens eggløsningssyklus.

«Dette er hva jeg snakker om: den forheksende kraften av måneskinn. Måneskinn egger mørke lidenskaper som en kald flamme, noe som gjør at hjerter brenner med intensiteten av fosfor.»
Rampo Edogawa

Månen har en kraftig påvirkningskraft på flo og fjære – tidevannet. Det er sterkest ved ny måne når solen og månen er samstilte og begge skaper trekkende gravitasjonskrefter mot jorda, og ved fullmåne når månen og sola trekker i ulike retninger. Dette er tider med høyere tidevann. Månens gravitasjonskrefter påvirker også væskene i menneskekroppen. Hjerneblødninger og andre blødninger er vanligere ved fullmåne.

«Månen slåss ikke. Den angriper ingen. Den bekymrer seg ikke. Den prøver ikke å knuse andre. Den holder seg til sitt spor, men i sin natur, forsiktig påvirker den. Hvilken annen kropp kan trekke ethel hav fra land til land? Månen er trofast mot sin natur og dens makt er aldri blitt redusert. »
Ming-Dao Deng

Fordi månen styrer tidevannet, regnet, vann, floder og elver, samt årstidene og dermed menneskets livstid, hevdes det at den har overoppsynet med menneskets sjebne. En sjebne som også er lagt i månegudinnenes hender.

Når du ser opp på himmelen om kvelden og ser månen som henger der i sin bleke skjønnhet, så husk å takke den for lyset den gir oss om natten og for de mange positive måtene den påvirker livet ditt personlig og livet på jorden.

Månen symboliserer som regel den feminine kraften – modergudinnen, himmelens dronning med solen som den maskuline motpol. Det finnes unntagelser hos afrikanske stammer, nordamerikanske indianere, hos germanerne, maurerne og japanerne, der månen symboliserer den maskuline befruktningsevnen. Men uansett om månen er maskulin eller feminin, er den et universelt symbol på de sykliske periodenes rytmer – fødsel, liv, død og gjennfødelse – og dermed evig fornyelse, opplysning og gjennom dette udødelighed og evig liv.

Metallet som knyttes til månen, er sølv. Månen annsees å være en guide til naturens åndelige dimensjoner, og sees på som en symbolsk motsetning til solen, som er ansvarlig for livets skapelse og oppretholdelse i den fysiske verden. I alkymien representerer månen det flyktige eller foranderlige, men også mangfoldighet.

«Vi må strebe etter å bli som månen. En gammel mann i Kabati gjentok denne setningen ofte … ordtaket tjener til å minne folk på å alltid være i sin beste oppførsel og for å være bra for andre. Han sa at folk klager når det er for mye sol og det blir uutholdelig varmt, og også når det regner for mye, eller når det er kaldt. Men, ingen klager når månen skinner. Alle blir glade og setter pris på månen på sin egen spesielle måte. Barn ser sine skygger og leker i dens lys, mennesker samles på torget for å fortelle historier og danse gjennom natten. Mange lykkelige ting skjer når månen skinner. Dette er noen av grunnene til at vi bør ønske å være som månen.»
Ishmael Beah

Et annet viktig aspekt av månen, har å gjøre med dens tette forbindelse til natten. Den symboliserer det moderlige, det omsluttende, det ubevisste og ambivalente fordi den både rommer det beskyttende og det farlige i fasen, hvor kun halvdelen av månen er opplyst. Det er grunnen til, at månen assosieres med forestillingsevnens og fantasiens bleke lys. Den fungerer som et mellomledd mellom fornektelse av det åndelige liv, og åpenbaringen av den blendende klare intuisjonen, som representeres av solen.

«Månen er refleksjon av ditt hjerte og måneskinn er funklingen av din kjærlighet.»
Debasish Mridha

Månens dualitet, som skapes av dens ulike faser, har mest av alt påvirket det mytiske og symbolske. Underverdenen – dødens og mørkets verden – symboliseres av »den døende måne«. Oververdenen – livets og lysets verden – symboliseres i noen kulturer av dyr, som er knyttet til månen. Det er dyr som veksler mellem tilsynekomst og forsvinning, som for eksempel en snegl, som kommer frem fra sneglehuset og trekker seg tilbake til det igen – eller en bjørn, som går i hi om vinteren og viser seg igjen om våren osv.. Den tiltagende månen symboliseres av kuenes horn, som også kalles »lysets skip på nattens hav«. Alle nattedyr som for eksempel katten og reven er »månedyr«.

Fullmånen symboliserer total opplysning og dermed helhet, fullkommenhet, styrke og åndelig kraft. Halvmånen representerer begravelse. Den avtagende månen er symbol på uhell og demoniske krefter. Månesymboler anses ofte å representere en egenskap, som er passiv eller reflekterende – i stil med et speil – eller en gjenstand som kan forandre overflate – eksempelvis en vifte.

«Hva skulle være så spesielt med en full måne? Det var bare en stor sirkel av lys. Og det mørke av månen var bare mørke. Men halvveis mellom de to, da månen var mellom verdener av lys og mørke, når selv månen levde på kanten … kanskje da en heks kunne tro på månen. »
Terry Pratchett

Nymåne egner seg best for magi som omhandler nye prosjekter, begynnelser, innvielser og lignende. Nymånen symboliserer det nye, unge og friske som har potensiale til å vokse seg større og kraftigere.

Fullmånen egner seg for utvikling av psykiske evner, selv-innsikt og all slags magisk arbeid.

Avtakende måne egner seg best for magi som omhandler det å ville bli kvitt noe, utdrivelser osv. Den symboliserer at noe avtar og forsvinner, og dette symbolet kan vi bruke i magi som går på nettopp dette.

Månen representerer ikke bare naturens mørke sider. Den symboliserer lyset i mørket, kunnskap om det indre menneske, det irrasjonelle, det intuitive og det subjektive. Månen er øyet, som ser om natten, mens solen er øyet, som ser om dagen.

«Månen er venn som ensomme kan snakke med.»
Carl Sandburg

Når du ser månen i drømmene dine, representerer det noe skjult, mystisk og feminint aspektet av deg selv. Spesielt betyr fullmåne ferdigstillelse, mens en ny måne symboliserer nye begynnelser. Månen står som et symbol på forandring. På sykluser. Her er den både hel og halv, altså at ting er foranderlig. Ingen ting står stille.

Månen er et symbol på underbevisstheten. Under månen drømmer vi – og der er det illusjonene som råder. Men om solen – når lyset får slippe til kan vi kanskje nettopp her lære å kjenne oss selv. Få tak i våre skjulte evner som venter på å bli realisert. Det er alltid spennende å drømme om månen. Kanskje den viser meg noe jeg ikke visste om meg selv.

Fra tidenes morgen har månen gitt inspirasjon til et hav av myter og legender. Dens klare lys beroliger engstelige sjeler i den mørke natten. Men månens gjenntatte tendens til å forsvinne helt og dukke opp på nytt vekker bekymring, mistro, frykt og undring. Månen kan til og med få solen til å forsvinde. Hvor uhyggeligt kan ikke det være?

Mannen i månen er kjent for de fleste. Hans blekgule spøkelsesfjes med mørke kraterøyne og munter måpemunn er tydeligst ved fulmåne.

«Månen er en lojal følgesvenn.
Den går aldri. Den er alltid der, ser, lojal, vel vitende om oss i våre lyse og mørke stunder, endres evig akkurat som vi gjør. Hver dag er den en annen versjon av seg selv. Noen ganger svak og blek, noen ganger sterk og full av lys. Månen forstår hva det vil si å være menneske.
Usikker. Alene. med kratere av feil. »
Tahereh Mafi

Færre kjenner til kvinnen i månen, selv om hun finnes i en rekke folkesagn. Våre forfedre i oldtiden, hadde god tid til å observere, alt som skjedde på nattehimmelen. At fantasien var inntakt, viser beretninger om en vrimmel af måneguder og -gudinner, fra egypternes Thoth til grekernes Selene og romernes Luna. Sidstnevnte har gitt månen sitt latinske navn og er opphavskvinne til lunatic, det engelske ordet for månesyg eller forrykt.

Din søvnløshet kan skyldes, at øynene dine er ekstra følsomme overfor fullmånens gule lys.

Fullmåne har mange gode sider. For børsteormene på havbunden er fullmånen tegnet på at de må komme ut av hullene sine og sverme på overflaten.

Også vi mennesker liker å sverme når den sølvhvite kulen tenner sin magiske lykt over de elskende. Da er alt mulig.

«Jeg vil være
forelsket i deg

på den samme måten
som jeg er
forelsket i månen

med lyset
som skinner
ut av dens sjel. »
Sanober Khan

«Fortell meg historien ..
Om hvordan solen elsket månen så mye ..
At hun døde hver natt ..
Bare for å la ham puste … »
Hanako Ishii

Jeg for min del elsker å se opp på månen. Den skaper både undring og lengsel med sitt mystiske og vakre skinn. Når jeg er lei meg gir den trøst.Når jeg er glad forsterker den følelsen av at magi omgir meg. Uansett sinnstilstand, gir den meg noe av seg selv som beriker livet mitt.

«Så tenk deg at den vakre månen spiller bare for deg – alt skaper musikk hvis du virkelig vil at det skal.»
Giles Andreae

I det siste har det blitt en vane å oppsøke fullmånen. Jeg ønsker å fange dens mystiske, men vakre skinnende lys med kameraet mitt. Utrolig nok har jeg klart det nesten hver fullmåne. Selv om det er overskyet og oddsen for at månen blir synlig er lik null, så om jeg har litt tålmodighet viser den seg for meg. Kanskje bare i et lite glimt og ofte ikke fullt ut, men jeg får et glimt av dem. For meg er det magi og et løfte om at alt er mulig.

For en stund siden så jeg for mitt indre øye en stigende måne. Det betyr at det jeg drømmer om er på vei til fullbyrdelse. Det ga meg både håp og tro på at livet alltid er på min side. Det kan være omskiftelig, men som månen, etter mørke kommer lys. Det er et løfte og en bekreftelse på livets uendelig godhet. Gjennom mørke vokser, og utvikler vi oss og trekkes mot lyset lik tidevannet, av krefter større enn oss selv. Det er betryggende å vite at jeg er ivaretatt av krefter som overgår min forstand og som kan tiltrekke seg alt, ja selve det uendelige havet. Magisk, ikke sant.

Kanskje vi en gang kan vandre sammen hånd i hånd under månens gylne lys. Hvorfor ikke. Alt er mulig …..

«Hvem sier du ikke kan holde månen i hånden?

I kveld når stjernene kommer ut og månen stiger på den fløyelsblå himmelen, se utenfor vinduet ditt, så rekk opp hånden og plassere fingrene rundt strålen av lys.

Der ser du. . . Det var lett! »
Vera Nazarian

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Emosjonell energi

15. mai 2018 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

Enkle trinn til mer og bedre emosjonell energi!

Denne bloggen er basert på en ebok «Emotional Intelligence Secrets»

Forfatterne Jim Loehr og Tony Schwartz skriver at energi, ikke tid, er den viktigste ressursen vi har. De nevner fire hovedtyper av energi: mental, fysisk, åndelig og følelsesmessig.

Her fokuserer jeg på det de sier om å utnytte vår emosjonelle energi og bli følelsesmessig fri.

«Hopp ut av gryta før det er for sent.»

En av de følelsene som vi opplever i livene våre er sinne. Dersom vi utnytter energien som kommer med emosjonell intensitet, kan vi unngå det som kalles «selvtilfreds frosk syndrom».

Ryktet sier at når vi plasserer en frosk i en gryte med kokende vann, vil den umiddelbart hoppe ut. Men, dersom vi plasserer den i en gryte med romtemperert vann, og sakte øker varmen, vil den bli værende til den ikke lenger kan redde seg selv.

Det er mulig å bli selvtilfreds, og ikke innse at miljøet rundt oss blir uutholdelig. Dette kan ha skjedd i fortiden, og vi har kjent oss maktesløse og ikke klart å foreta en endring og handle på egne vegne.

Å gjøre en forandring, å hoppe ut av gryta, krever energi. Ingen følelser tapper energiene våre raskere enn følelsen av håpløshet.

Vi kan bruke sinnet vårt til å nekte å slå oss til ro for mindre enn vi er verdt. Vi kan snu energien som kommer fra å være oppgitt, til en enenergi som kan bevege og endre situasjonen.

«Holdning er det lille som gjør den store forskjellen.»
Winston Churchill

«Eustress» ( finner ikke noe norsk ord) er en positiv form for stress, for eksempel når vi oppnår gode resultater i noe som vi opplever som utfordrende.

For å utnytte følelsene våre til å tjene oss best mulig, er det viktig å ha disse tre ideene i hodet:

Den rette følelsen
Med rett grad av intensitet
For den rette mengden av tid

Selv veldig positive følelser vil gjøre oss utbrente dersom vi holder på dem i lange perioder av gangen.

Tre ressurser som vi alltid har tilgjengelig:

Våre verdier
Vår fantasi
Våre følelser

«Når vi ønsker å trekke på disse ressursene, er de klare for oss.»

Våre verdier vil veilede oss i å foreta utallige valg hver eneste dag. De vi blir, og resultatene i livene våre vil gjenspeile de valgene vi har tatt. Hvor ofte setter ikke menneskene livene sine på auto-pilot og våkner opp en dag ti år eldre, genuint overrasket over at de aldri oppnådde det de kunne ha hatt.

Våre verdier kan inneholde en forpliktelse til å være de vi er, på vårt beste.

Albert Einstein sa en gang «Fantasi er viktigere enn kunnskap.» Han fortsatte med å si at «Fantasien er din forhåndsvisning av livets kommende attraksjoner.»

Når vi tar beslutninger i øyeblikket, er det lurt å bruke fantasien til å vurdere hvor glad vårt fremtidige selv vil være som et resultat av valget vi gjør i dag, nå.

Vi kan forestille oss «godt humør». Når vi er i en dårlig stemning og ønsker å snu den raskt, spør vi oss selv og svarer på dette spørsmålet: «Hvordan vil livet bli bedre dersom det som har fått meg i dårlig stemning ikke berører meg akkurat nå?»

Våre følelser har makt til å stimulere energi og glede. Det vil bære oss gjennom utfordringene som er uunngåelig når vi jobber mot langsiktige mål.

Disse ressursene trenger vi å bruke hver dag. De er kraftige, de er gratis og de er ubegrenset.

«Vær følelsesmessig motstandsdyktig.»

Vi kan se for oss at hver dag får vi en full tank av emosjonell energi. Hver eneste dag, må tanken vare gjennom hele dagen. I morgen vil vi få enda en ny tank av den samme energien.

Dersom vi ser for oss at vår emosjonelle energi har grenser, vil det hjelpe oss til å gjøre mer bevisste valg.

For eksempel kan vi velge å bli rasende på noe som skjedde i fortiden. På slutten av dagen, vil det vi retter sinnet mot fremdeles være negativt og energitanken vår er helt tom.

Sinne er dyrt, likegyldighet er gratis. Hvordan bruker vi vår emosjonelle energi?

Si at vi kjører til jobb, og en aggressiv sjåfør hindrer oss på motorveien og vi velger å være sinte. Det vil forbrenne litt emosjonell energi. Vi tenker på det hele veien til jobb, mer energi blir borte. Vi snakker om det til flere på jobben og trekker energi fra tanken igjen. Vi er så opprørte over dette, at vi er tappet for energi før vi kommer hjem.

Det er en kostnad til negative følelser, uansett hva de måtte være, vil det koste oss. V i vil ikke lenger ha så mye emosjonell energireserve i tankene våre.

Negative stemninger koster, og det gjør også kjærlighet, og meningsfylt arbeid og deltagelse.

Hvor mye koster disse positive følelsene?
Hvor mye har vi?
Hva med en full tank med emosjonell energi?

«Livet gjentar seg ubevisst – med mindre du blir bevisst, vil det fortsette å gjenta seg som et hjul.»
Osho

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Brudd

14. mai 2018 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

«Avslutninger er ikke dårlige, de bare betyr at noe annet er i ferd med å begynne. Og det er mangt som ikke egentlig ender, uansett, det bare begynner på nytt på en ny måte. Avslutninger er ikke dårlige, og mange avslutninger er egentlig ikke en avslutning, noen er evigvarende. «
C. Joy Bell C.

Hvorfor er vi så redde for avslutninger. Jeg tenker på avslutninger i form av ulike typer brudd. Det være seg et jobbforhold som avsluttes villig eller uvillig, et vennskap som tar slutt, sykdom, flytting, et parforhold som går i oppløsning eller sågar døden.

«Hva trærne kan gjøre vakkert -grønnes og blomstre, falme og deretter felle sine blader – kan mennesker ikke gjøre med verdighet, enn si uten smerte.»
Martha Gellhorn

Ofte ser vi på slike avslutninger, brudd som noe negativt. Noe som bringer smerte og utrygghet inn i livene våre.

Det viser frem for hele verden at vi er sårbare, at vi mislykkes. Det viser at vi tok eller hadde feil, eller at vi ikke klarte å stå i det tunge og vanskelige.

Ikke alle forholdene jeg har listet opp kan bebreides oss, men like fullt tar vi ofte på oss all skylden for at det ikke ble slik vi i utgangspunktet hadde tenkt. Vi graver oss ned i elendighetsbeskrivelser og synes egentlig ganske synd på oss selv. Vi blir ofre for vår egen tankegang.

«Å synes synd på deg selv, og din nåværende tilstand, er ikke bare bortkastet energi, men den verste vanen du kan ha.»
Dale Carnegie

Andre ganger legger vi skylden på alle andre. «Jeg gjorde alt jeg kunne, men så sviktet du eller det ….» sier vi. Slik kan vi stå tilbake fulle av selvrettferdighet og hånlig hovere over hvor vanskelig livet har vært mot oss. «Det er ikke rart at vi er som vi er!!!,» tenker vi fulle av selvmedynk.

«Så lenge du tror at årsaken til problemet er» der ute «, så lenge du tror at noen eller noe er ansvarlig for din lidelse, er situasjonen håpløs. Det betyr at du alltid er i rollen som offer, at du lider i paradis. »
Byron Katie

Slik lar vi også andre behandle oss som et offer. Stakkars deg sier de, og trekker på skuldrene bak ryggen vår fordi vi ikke har større kraft og mot til å kjempe eller innse fakta eller …. noe …

Eller de kveler oss med sin medlidenhet og forsterker opplevelsen av at vi er tapere.

«Du kan enten være et offer for verden, eller en eventyrer på jakt etter skatten. Det hele avhenger av hvordan du ser livet ditt. »
Paulo Coelho

Tenk om vi i stedet kan se på brudd som en ny mulighet. En mulighet som vi noen ganger ikke klarte å ta på egen hånd. Andre ganger kommer bruddet fordi vi endelig sto opp for oss selv.

«Du kan ikke virkelig helbredes fra et tap før du tillater deg selv å virkelig føle tapet.»
Mandy Hale

Jeg velger å kjenne på bruddet og ta det inn over meg. Forstå hva det betyr, hva det gjør med meg og akseptere og ta imot følelsene det gir meg med et åpent sinn.

Jeg må våge og velge å kjenne på smerten, på nederlaget. Ikke bare akseptere den som noe uungåelig, skjebnen, men aktivt ta stilling til den.

Først da kan jeg snu det vonde til seier og utforske nye muligheter. Hvem vet hvor de leder meg.

Spennende og løfterikt!

Jeg velger å legge mine brudd, både de gode, og de tøffe og vanskelige bak meg. Gjennom dem har jeg skaffet meg klokskap og visdom som jeg kan bruke når jeg fortsetter min livsvandring. Erfaringene vil hjelpe meg når livet på nytt krever at jeg tar stilling, og velge om jeg skal bli eller gå videre.

Jeg vil ikke la brudd fra fortiden få bestemme livet mitt her og nå og hvordan fremtiden min skal være.

Dermed basta!!!

«Selv om ingen kan gå tilbake og få en helt ny start, kan hvem som helst starte fra nå og lage en helt ny slutt.»
Carl Bard

I kveld, vil jeg tilbringe litt tid for å reflektere over det som skaper livet mitt. Jeg trenger ikke å bruke gårsdagens mentale nedturer for å skape morgendagens opplevelser. Jeg skaper friske nye tanker og friskt nytt liv hver dag. Jeg puster rolig og bekrefter til meg selv: «Jeg gir slipp med letthet, og jeg stoler på livets prosess. Jeg lar pusten min guide meg til å gi slipp og slipper nytt liv inn. Jeg begynner nå med å skape en herlig morgen.»

Besøk siden min på FB siden min, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Rask, jeg …..

13. mai 2018 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

Jeg har alltid vært kjent som en person som tar raske beslutninger og handler ut fra det jeg har bestemt.

Det har ført meg opp i mange spennende situasjoner. Noen har sågar vært litt vel spennende.

Så, også i dag!

I de senere år har jeg vanligvis vært oppmerksom på at jeg kan virke for voldsom på noen med min kreative ukonvensjonelle selvstarter adferd. Som oftest har jeg stoppet meg selv, slik at jeg får tenkt meg om både en og to ganger før jeg handler.

Dessverre glemmer jeg dette selvpålagte direktivet når jeg blir engasjert og opptatt av en sak som jeg mener betyr noe. Selvsagt kan det bli positivt, men like ofte, ender jeg opp med å såre andre med min impulsivitet. Dette er jeg smertelig klar over.

«Kunnskap blir visdom bare etter at den er tatt i praktisk bruk«.

Merkelig at jeg må feile så mange ganger før jeg lærer. Jeg har vanligvis ikke så tungt for det når jeg skal lære noe. Antagelig er min adferd på dette området et grunnleggende trekk ved meg, som krever mye bearbeidelse for å få den riktige vekting og styrke, tilpasset sakens natur og viktighet for meg og andre.

Det er jo en styrke at jeg så mange ganger har klart å ta oppgjør med urettferdighet og maktmisbruk rundt meg. Uten min resolutte handling, ville intet ha skjedd og det negative ville ha bestått. Sågar kunne det ha utviklet seg til noe enda verre.

Kanskje jeg har vært litt for hard mot meg selv. Tross alt har det jo ikke skjedd annet enn at jeg har ytret min mening ubedt – vært en «busybody.»

Jeg får bruke erfaringen konstruktivt slik at jeg kommer meg videre forhåpentligvis noe klokere. Jeg håper samtidig at jeg ikke har ødelagt for andre ved min impulsivitet og direktehet. Det er ikke alle som takler slike fremfusende utspill. I dette tilfellet tror jeg med sikkerhet at det skal gå bra! Heldigvis.

Busybody

«I dag har jeg gjort det igjen
handlet på innskytelse uten å tenke.
Jeg mente det godt,
men vil min innblanding bli oppfattet som den var ment?
Lite trolig.
Ingen liker å bli gjenstand for gode råd når de ikke har bedt om råd.
Når skal jeg lære å la andre i fred.
Det er da ikke min sak å uttale meg.
Og hva betyr vel min mening.
Ingenting.

Hadde det stått om liv eller død så.
Nå er jeg bare en «busybody»
Når skal jeg lære?
Lære å holde meg tilbake når det ikke angår meg.

Utallige ganger har jeg sagt fra om
urettferdighet og maktmisbruk rundt meg.
Da har det vært berettiget,
men ikke i dag.
Da var jeg modig.
I dag kan jeg oppfattes som
en som vil hevde meg.
Hevde meg på andres bekostning.
Hjelper ikke at jeg bare ville hjelpe.
I dag var jeg dum.

Ikke er det sikkert at jeg har rett heller.
Jeg vet ingenting om det jeg uttalte meg om.
Det var bare en meningsytring.
Min personlige oppfatning.
Helt personlige sådan.
Tilgi meg for å være en plage med mine meninger,
men
takk meg for at jeg oppriktig bryr meg.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Når jeg er rotfestet ………

11. mai 2018 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

«Å være sårbar trenger ikke å være truende. Bare ha mot til å være oppriktig, åpen og ærlig. Det åpner døren til en dypere kommunikasjon. Det skaper selvutvikling og den slags forbindelser med andre vi alle ønsker i livet . Å snakke fra hjertet frigjør oss fra hemmelighetene som belaster oss. Disse hemmelighetene er det som gjør oss syke eller engstelige. Å fortelle din sannhet, hjelper deg til å få klarhet i dine virkelige hjertedirektiver.»

Sara Paddison

Å elske …

Om du har lest noen av bloggene mine, kan du ikke unngå å se at kjærlighet opptar meg. Det er mye å lære ved å fokusere på kjærligheten og dens vesen … Jeg tror at kjærlighet er svaret på nesten alle spørsmål du kan stille.

Det finnes ulike typer kjærlighet:

Eros er en romantisk kjærlighet til din hjertenskjær. Den er uunngåelig litt egoistisk. Du elsker din kjæreste fordi det er noe ved kjæresten som beveger deg. Det kan være måten han snakker eller måten han går på, eller personligheten hans, eller den fysiske skjønnheten eller den intellektuelle kraften hans. Eros er alltid basert på at det er noe ved han som tiltrekker deg.

Philia … intim hengivenhet mellom nære venner. Dette er mennesker du liker. Det er gjensidig kjærlighet. Du elsker fordi du er elsket. Du elsker dem du liker. Mennesker som du liker å spise middag med. Mennesker du ringer og snakker med. Mennesker du går ut med. Dette er vennskap.

«Vi kan ikke gjøre store ting, bare små ting med stor kjærlighet.»

Mor Teresa

Agape … er mer enn romantisk kjærlighet … mer enn vennskap … det er forståelse. Det er en kreativ og forløsende godvilje overfor alle mennesker. Det er Guds kjærlighet som opererer i det menneskelige hjertet. Det er den altomfattende kjærligheten som ikke søker noe i retur. Når du elske på dette nivået, elsker du også dem som ikke beveger deg. Du elsker dem du ikke liker. Du elsker dem som gjør det du ikke liker.

Kjærligheten er alltid den som gir, aldri tar. Ekte kjærlighet spør ikke om noe i retur. Der det er kjærlighet, er det ingen frykt. Kjærligheten er svaret.

Ekte kjærlighet slik jeg ser det, inneholder både, eros, philia og agape. Det er himmel på jord.

Frø av mismot, depresjon, og håpløshet kan ikke slå rot i et takknemlig og kjærlig hjerte. Vær takknemlig for det som er lite og unnselig, for det ender ofte opp med å bli det største og viktigste du har å være takknemlig for. Oppdag glede, fred, kjærlighet og lykke i dine hverdagslige øyeblikk.

Ha fokus på … dine suksesser, ikke din feil.
Ha fokus på … det du har, ikke det du ikke har.
Ha fokus på … den du er og ikke den du pleide å være.
Ha fokus på … det du gjør nå, ikke det du ikke gjorde.
Ha fokus på … det du lærer, ikke på det du ikke vet.
Ha fokus på … dine gode vaner og ikke de dårlige.
Ha fokus på … det positive, ikke det negative i livet.
Ha fokus på … dine sterke sider, ikke dine svakheter.
Ha fokus på… kjærligheten i livet ditt og ikke frykt og lidelse.

Rob Whalley

På turene mine ute i naturen er det mange ting som fanger blikket og oppmerksomheten min. I går gikk jeg på en sti som førte meg oppover mot toppen av en liten ås. Jeg fant en storslått utsikt utover fjorden. Ytterst på en knaus var det noen som hadde plassert en benk. Det var det perfekte stedet å sette meg ned for og reflektere over livet. Nedenfor knausen sto en vindblåst og krokete furu. Den strakte de knudrete grenene sine ut over toppen mot benken og annonserte at den også ville delta med sine erfaringer.

Et tre eier en perfekt tilstedeværelse. Det er på en eller annen måte i stand til å engasjere seg og være en del av stedet der det befinner seg. Treet står der urokkelig, uansett hva som inntreffer rundt det. Det lar seg ikke påvirke av omstendighetene. Det lar seg forme og lede av vær og vind, og knekker skjelden fordi det bøyer seg og tilpasser seg forholdene. Furua ved siden av meg bar tydelig preg av nettopp en slik tilpasning. Dens forvridde grener viste meg at den hadde vært gjennom mange prøvelser og tunge stunder. Likevel var den uendelig vakker i sin uperfekthet.

Dets søken etter ly hadde gitt grenene deres karakteristiske forvridde former. Treet hadde funnet akkurat nok ly til å overleve. Det hadde funnet et skjermet sted tett inntil knausen og slik klart å motstå elementenes herjinger gjennom år på det utsatte stedet den hadde valgt å slå seg ned. Den viste tydelige tegn på både klokskap og tilpasning. Det hadde en stille verdighet og likevekt der det sto i all sin skjønhet.

Trees sto så vakkert dypt forankret i jorden med røttene sine. Det fant næring for livet i den karrige jorden som omga det.

Jeg tenker at jeg har noe å lære av treet. Ønsker jeg å utnytte mulighetene som er gitt meg uansett omstendigheter? Da må jeg også være villig til å ta med meg motgangen, prøvelsene som garantert inntreffer i mørke og dystre tider. Uten å lære å stå støtt gjennom tunge tider, vil jeg ikke overleve og kunne nyte de varme, milde og kjærlige vindene som alltid kommer. Slik er livets syklus.

«Påvirkning fra fortiden har innvirkning på følelsene dine. Studer valgene du har tatt og vurder den bakenforliggende årsaken, slik at du erkjenner det som har motivert deg. Tilgi fortiden og frigjør deg fra alt som begrenser deg slik at du kan leve fullt ut her og nå. La ikke grums fra barndom og oppvekst få slå røtter, men åpne deg opp for kjærligheten. Få grumset i relasjoner opp til overflaten, og legg den bak deg.»

Det handler om å gi slipp på gamle former for liv, å tilpasse meg det nye som vokser frem. Jeg finner det alt sammen dypt inne i kjernen min. Akkurat som treet som beskytter sevjen sin gjennom vinteren og våren med sin egen bark. Det lærer meg at jeg kan komme sterkere tilbake etter å ha gått gjennom vinterens mørke og kulde. Erfaringene mine er ikke tapt. De trenger bare lys og varme for å vokse frem på nytt i enda større klokskap og skjønnhet. Ofte har jeg gått fremover inn i nye situasjoner og opplevelser som verken gir næring eller utfordrer meg, fordi jeg har forlatt min dypeste kjerne.

Det er ikke rart at behovet for ytre stimuli, etterlater meg tom, sliten og uten mening. Mange av erfaringene mine har vært overfladiske. De berører bare overflaten av den jeg er. De mangler røtter. Treet strekker seg mot lyset, tåler vind, regn og stormer, nettopp fordi det er forankret. Hver av grenene er forankret i røttene som er godt plantet i jorden. Treets klokskap balanserer veien innover med veien utover.

Vær akkurat den du er
«Ikke prøv å vise tillit; rett og slett stol på at du ikke kan vise tillit akkurat nå.
Ikke tving takknemligheten frem; bare vær takknemlig for at du ikke er takknemlig, elsk at etterspørselen etter takknemlighet er illusorisk.
Elsk din manglende evne til å elske fullt, godta ikke-aksept, overgi deg til din absolutte unnlatelse av å overgi deg i dag.
Dette er frihet, akkurat der du er – frihet til å føle deg ufri, til å smake livet helt på skapelsens utspring, til å være nøyaktig hva du er, uansett hva.
Det som oppstår, men uønsket, men skuffende, men flyktig, sier, «Dette er intet ringere enn livet selv!»

Jeff Foster

Treet lærte meg noe annet også. Det lærte meg å ha tillit til livet og kjærligheten det viser meg gjennom dets store omsorg for meg. Det handler om å følge verdiene og instinktene mine, det som er nedlagt i meg fra før unnfangelsen. Gjennom år har jeg fortrengt alt dette, og søkt overalt etter sannheten. Først nå innser jeg at det finnes inne i kjernen min, der det alltid har vært.

Jeg lærte at:

Alle gjør sitt beste, tar det beste valget … vurdert ut fra informasjonen og kunnskapen de oppfatter.

Alle er nært knyttet til hverandre som en stor organisme.

Det «beste» valget, er det som tar hensyn til at vi er sammenbundet med hverandre.

Det handler om å kunne lytte…..

Det handler om å ta meg tid til å sette meg ned å reflektere, reflektere over hvem jeg er. Hva jeg vil. Hvorfor jeg er til? Og ikke minst mitt forhold til andre, til deg…..

Det handler om å praktisere og se forbindelsen til alt liv og handle på det med alt jeg er. Det vil styrke samhold og bygge sterke relasjoner, med meg selv, andre, deg og forbindelsene som er langt utenfor min fatteevne.

Jeg trenger å oppdage røttene mine og stole på at de er sterke nok til å ri av enhver storm. Alt det vonde jeg har opplevd er støy på forbindelsen til røttene og hjertet mitt. Det er når jeg har glemt røttene mine at jeg ender opp med knekket «rygg» og må bruke både vilje, tid og mot for å komme tilbake til livet. Så lenge jeg lar «sevja» flyte fritt, og åpner opp for sårbarheten og mykheten i meg, vil jeg svaie i takt med omgivelsene, uansett om det blåser orkan, og slik tilpasse meg livets viderverdigheter. Det er fordi jeg er fundert i en trygg, kjærlig og myk kjerne.

«Kast garnet ditt ut i livets hav og trekk opp uendelige muligheter, det høyeste gode, det beste av alt, og de mest fantastiske manifestasjonene. Få ut av din eksistens det du mest ønsker å oppleve i livet, uten unnskyldninger eller rettferdiggjøring. »

Dr. Jeff Mullan

Hvorfor tar det så lang tid for meg å endre meg da? Hvorfor kan jeg ikke være som treet i sin stoiske ro, uansett hva som skjer?

Det kan være svært vanskelig å fokusere på noe positivt, når tilsynelatende, bare motgang og negativitet fyller hverdagen. Jeg vet at det går ann å trene hjernen til å fokusere på det gode i stedet for å dvele ved det som er negativt. Det handler om å endre måten å tenke på.

Du kan lede et menneske til kunnskap, men du kan ikke tvinge han til å tenke.

Jeg kan tenke at:

Livet er bare elendighet. Alt i livet er negativt, ingen er ikke til å stole på og ingenting godt vil noen gang skje med meg.
Å ha en tendens til å konklusdere uten noe bevis for konklusjonen. Dette kan være et veldig destruktivt mønster som kan begrense meg i å se virkeligheten for hva den er.
Det skjer aldri. Det er når jeg tror at noe godt aldri noensinne vil skje med meg. Det kan være en rotfestet måte å tenke på, og en dyptliggende manglende evne til å tro at jeg er verdig at noe bra kan skje meg.
Forutsette at alle tenker negativt om meg. Jeg tror jeg vet det andre tenker om meg og det er bare negativt.
Jeg skulle, ville, kunne . Jeg vet hva jeg må gjøre for å endre livet mitt. Jeg er i stand til det og jeg vet det og jeg vil gjøre det hvis bare ………
Følelsene mine styrer det jeg tenker, og derfor også visjonen min om hva virkeligheten er. Jeg føler at jeg ikke kan, så derfor kan jeg ikke.
Det er min feil. Jeg ser meg selv som årsaken til alt ille som har skjedd f.eks «Det er min skyld at han forlot meg for en annen kvinne» Jeg tar ikke ansvar for det gode som skjer.
De har alle feil. Jeg ser på andre som ute av stand til å gjøre noe riktig, og min måte er den beste måten.
Og mange, mange andre negative måter å se verden på.

Det er så lett å glemme det som treet lærte meg om å være rotfestet og ri stormer av.

«Hvordan kan jeg klare å endre tankene mine fra negative til positive?»

er et spørsmål jeg har stilt meg selv mange ganger.

Det viktigste er å erkjenne problemet. Om jeg ikke tror at jeg har et problem, så det er ingen grunn til å endre meg. Det er helt ok. For å ønske å endre må jeg tro at det er et behov, og jeg vil smått om senn gjenkjenne det som må endres, og det starter som regel med min oppfatning av livet. Alles oppfatning av livet er annerledes, derfor er alles virkeligheten annerledes. Det høres kanskje merkelig ut, men tenk på det i noen minutter. Det kan endre måten du ser verden på.

Alles syn på verden er annerledes. Det avhenger av de tankemønstrene jeg bruker i det daglige. Om jeg synes livet er herlig, vil jeg legge merke til alt det fantastiske i livet mitt. Om jeg tror livet er noe dritt, finne jeg bare dritt rundt meg. Når jeg endrer tankene mine, vil jeg bokstavelig talt forandre verden jeg lever i. Men først må jeg gjenkjenne de destruktive tankemønstrene mine.

Jeg må være klar over når jeg bruker de destruktive tankemønstrene. Jeg bruker forskjellige tankemønstre avhengig av det jeg gjør. For eksempel kan jeg bruke et positivt tenkemønster der jeg er trygg på evnene mine, og samtidig være destruktiv når det gjelder søken etter kjærligheten. Å forstå og erkjenne når jeg bruker destruktive tankemønstre, hjelper meg til å kunne endre dem.

Jeg må erstatte negative tankemønstre med gode. Dette er noe jeg ikke gjør umiddelbart. Jeg må la de gamle mønstrene dø sakte, mens jeg introduserer de nye og forbedrede tankemønstrene inn i livet mitt. Etter litt tid vil jeg se stor forskjell, det vet jeg fordi jeg har erfart det..

Å erkjenner og endre måten jeg tenker på kan ta tid, avhengig av hvilke mønstre av tanker jeg har og hvor gjerne jeg ønsker å endre meg. Jeg kan forandre meg og gjøre endringer for resten av livet. Jeg kan, og jeg vil om jeg virkelig vil.

Hver dag bruker jeg tid til å tenke på hvor jeg ønsker å være i livet, og sakte men sikkert skjer det noe. Den viktigste endringen er ikke at jeg tenker annerledes. men at jeg er mer rotfestet og forankret i de verdiene som er viktige for meg i kjærlighet. Da endrer jeg lettere måten jeg tenker på også. Og det nesten uten å tenke over det. Er det ikke magisk!

Vinteren kan komme med sine stormer og kulde. Røttene mine er godt forankret i kjærlighet, og jeg vet at til våren vil sevjen igjen våkne til liv og bringe nytt liv og nye muligheter inn i tilværelsen mitt. Jeg vet hva som er viktig for meg, og hvordan jeg skal oppnå det. Gjennom positive energier, tålmodighet, tillitt og et varmt bankende hjerte er alt mulig. Alt jeg trenger finnes allerede inne i meg. Det vokser seg sterkere og vakrere for hver dag. Jeg vet det for jeg har nådd frem til regnbuens fot….

Bli med du også da vel……..

«Her er det paradoksale mysteriumet i å forelske seg:
I kjærlighet, er det ingen «du» å forelske deg i, og ingen adskilt «annen» du forelsker deg i.
For når og hvor det er kjærlighet, det illusoriske «du» og «meg» skillet har allerede falt, til taushet og unevnelige dimensjonene.
Kjærlighet er ikke et mål, venn, men fundamentet til alle ting, synlige og usynlige.»

Jeff Foster

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Fortidens skygger

10. mai 2018 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

Ikke gråt over fortiden, gråt for å komme deg over fortiden. Ikke smil for å skjule smerten, smil for å helbrede smerten.«

Ukjent

Ingenting hindrer personlig vekst så mye som å leve et liv i tilfredshet. Denne tilfredsheten eller vellykketheten overtaler oss til å forbli der vi er, ikke gå inn i nye relasjoner eller til å forbli i en relasjon. Tilfredshet er uten tvil en av de mest maktstjelende kreftene vi kan ha. Det får oss til å utsette drømmer, ikke ta risikoer og utforske livet. Hvorfor? Fordi vi tenker at det er godt nok som det er.

«Du kan godta eller avvise den måten du blir behandlet av andre mennesker, men inntil du helbreder sårene fra fortiden din, vil du fortsette å blø. Du kan bandasjere blødningen med mat, med alkohol, med narkotika, med arbeid, med sigaretter, med sex, men til slutt, vil alt sive gjennom og grise til livet ditt. Du må finne styrke til å åpne sårene, stikke hendene inni, trekke ut kjernen av smerten som holder deg i fortiden, minnene, og slutte fred med dem.»

Lyanla Vanzant

Å kjenne ubehaget ved å gå ut av komfortsonen min er ikke lett. Det er ukjent og kan være smertefullt. Men det er ofte ledsaget av muligheter til oppdagelse av alt det gode som ellers ville ha gått meg hus forbi i en tilstand av vanlig komfort.

Når jeg er komfortabel i en jobb, vil jeg sannsynligvis ikke ta hensyn til eller oppsøke andre ledige stillinger.
Når jeg er komfortabel på et nytt sted og kjent med landskapet, vil jeg vanligvis ikke vurdere å flytte.
Når jeg er komfortable i et forhold, selv om det er usunt eller stillestående, vil jeg vanligvis ikke haste med å komme ut av det.
Når jeg er komfortabel alene, vil jeg sannsynligvis ikke strebe etter å gå inn i et nytt forhold.

Jeg vet hva jeg har, men ikke hva jeg får er regelen for alle disse eksemplene. Jeg glemmer at ved å ikke strekke meg etter det jeg innerst inne drømmer om, vil jeg ikke oppleve alt det livet kan by på av magi og lykke. Jeg velger å ta til takke med det middelmådige og trygge komfortable.

Når jeg trenger å bevege meg fremover, derimot, vil det trolig kreve at jeg opplever ubehag. Jeg vil bli tvunget til å gå utenfor komfort sona mi for å søke sannhet og oppdage meg selv. Og når jeg gjør nye oppdagelser og sannheter om meg selv, vil tiden trolig føre meg til et nytt sted av komfort. Siden kan det hende at jeg igjen vil befinne meg på et sted med ubehag for å komme videre med livet mitt. Ubestandighet av disse forholdene er nødvendig for vekst, Når jeg er et sted for lenge uten å oppleve det jeg innerst inne drømmer om, kan det ofte forsinke eller hindre meg i å utvikle meg til den jeg ønsker å være eller til å nå dit jeg egentlig ønsker å være.

Å se inn i meg selv kan være en fin måte å hjelpe meg med å identifisere hvor jeg er og forstå om endring er nødvendig. Det første trinnet innebærer å ta evaluere livet mitt ved å stille relevante spørsmål og svare ærlig.

Jeg vokser i min karriere?
Styrker forholdet mitt meg eller tar det bort freden i sinnet?
Jeg utfordrer meg selv der jeg er i livet?
Jeg jobber mot målene mine?
Har jeg mål?
Jeg er redd for forandring?

Denne øvelsen, får meg til å tenke etter og den bør gi meg flere opplysninger knyttet til hvor jeg er og hvor jeg ønsker å være. Så, er neste skrittet å bruke denne informasjonen til å begynne å gjøre justeringer om nødvendig. Ikke å gjøre endringer etter å ha erkjent at endringer må gjøres, bare viderefører min nåværende komfort og forsinker oppdagelsen av sannheten. Derfor er det viktig å komme i bevegelse når jeg avdekke bestemte områder av utvikling som krever oppmerksomhet.

«Det er bemerkelsesverdig hvor frigjørende det føles å være i stand til å se at tankene dine kun er tanker og at de er verken deg eller virkeligheten»

j.k-zinn

Det er lett å gå seg vill i tanker og tro at de er alt jeg er. Noen ganger kan de være ganske mørke og skremmende. De har en tendens til å feste seg og definere seg selv som sannheten. Klarer jeg å observere dem og distansere meg litt så blir de ikke farlige og vips så ser jeg meg selv og situasjonen i et helt annet lys. Det er den beste medisin for sjelen.

Tanker er kun det, tanker. Tanker kommer og går.. Tanken i selv gjør den ikke sann før vi selv gjør den til en sannhet for oss selv. Hvorfor er det så mye snakk om tankens makt? Fordi tanker gir følelser og følelser bestemmer hvordan vi handler. Og når vi handler da skjer det faktisk noe. Handling gir forvandling. Og det begynner med tankene våre. Så vær forsiktig med hva du går rundt og sier til deg selv hele dagen, noen (du) hører hva du sier.»

Anne Ma

Tankene forteller meg ofte det jeg vil høre for at jeg skal slippe å gå utenfor komfortsonen min. De forteller meg at jeg har det godt nok som jeg har det. De ber meg om å snu meg rundt og se hva jeg risikerer ved å velge det nye, det utrygge, eller de ber meg om å søke noe annet som ikke er like skremmende og ukjent. Dette sier de til tross for at jeg vet at jeg har funnet det jeg higer etter rett der ute bak frykten. Dette tankerådet kan fortone seg lettere i øyeblikket og jeg kan lett forbli der jeg er, utilfreds men komfortabel. Ut fra et slikt tankeråd har jeg handlet store deler av livet. Og hvor har det ført meg. Akkurat. Der jeg er nå og er det her jeg vil være for resten av livet? NEI!!!

«Mange av oss søker det som vi vil flykte fra hvis vi finner det. Jeg har sett dette igjen og igjen, både i meg selv og i andre. Vi søker, vi leter, og så finner vi et kall eller et forhold som er en perfekt refleksjon av vår lengsel … Vi vender oss bort og går tilbake til å søke, nesten som om lyset av vår sanne sti var for lyst for oss, for sårbar for oss, for ekte for oss. Dette er et mønster som vi må gjenkjenne og helbrede, ellers vil vi aldri slutte å lete etter det som allerede er der. Den sanne stien er ikke alltid rundt neste hjørne. Noen ganger er den her.»

Jeff Brown

Derfor lar jeg meg ikke bli styrt av tankene mine.

Jeg river meg løs og kaster loss mot nye horisonter og søker utfordringen i det å være til. Jeg velger tanker som fører meg fremover mot mine drømmers mål. Det er ikke dermed sagt at jeg ikke skal nyte dagen i dag og alt den bringer med seg av glede og utfordringer. Det er akkurat denne dagen og de valgene jeg tar her og nå i øyeblikket som setter kurset for hva jeg skal oppleve i fremtiden. Hvor jeg retter blikket mitt og går er helt opp til meg, enten det er til der mine drømmer er, rundt i ring eller sågar forblir på stedet hvil.

Jeg vil videre fremover og ikke for resten av livet se meg tilbake og angre på at jeg ikke grep sjangsen og vinden som kunne ledet meg helt frem dit jeg ønket å være.. Så derfor styrer jeg tankene mine bevisst fremover …. mot det bare jeg vet ….. og kanskje du …..

Koma ein kveld ?

«Ein kveld skal du leite
fram til ein stad
du aldri har vore før.
Fumle deg fram til huset,
opne ei dør –

Stå der og stryke
med blinde fingrar
over ting
som du ikkje kann sjå.
Veta dette:
Det er i kring deg
og til å nå.

Koma frå alt du veit,
inn i eit ukjent rom.
Sitja ei anings stund
og vente.
Og vera tom.

Koma ein kveld
til eit framandt hus,
når vegen er gått til ende.
Fumle med hendene –

ane det usedde
som ei kviskring.
Finne eit ljos
– og tende.»

Jan Magnus Bruheim

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Metanoia og hjerteslag

8. mai 2018 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

Jeg åpner øynene,
og hjertet mitt
og jeg ser mirakler overalt.
Jeg stoler på
hjertet mitt.
Jeg lytter med
kjærlighet til
min indre stemme.

Kom over det spesielle ordet, metanoia ved en tilfeldighet. Det gjorde meg nysgjerrig. Her er det jeg fant om ordet:

Metanoia er et gammelsk gresk ord som betyr forandre mening. Det ble før brukt for å beskrive overgangen fra ikke-troende til troende i kristen sammenheng. I dag har ordet en utvidet betydning, og blir gjerne brukt for å beskrive fasen eller reisen vi bruker på å forandre tankene, selvet, hjertet eller livsstilen vår. Særlig etter en vanskelig, men overvunnet periode i livet. Med andre ord handler det om at hver og en av oss må være den forandringen vi ønsker å se i verden.

«Vær takknemlig for motgang for uten den ville du ikke ha oppdaget styrken din.
Lytt til din egen stemme, til din egen sjel. Altfor mange i dag lytter til støyen fra verden i stedet for sin egen intuisjon. Stol på deg selv.
Plasser hendene dine på jorden for å kjenne deg jordet. Vass i vann for å kjenne deg emosjonelt healet. Fyll lungene dine meg luft for å kjenne deg mentalt klar. Løft hodet ditt mot varmen fra solen og forbind deg med dens varme for å kjenne din egen uendelige kraft.»
Victoria Erickson

Men hva har dette vanskelige og uforståelige ordet, metanoia med hjerteslag å gjøre? Egentlig ingenting. For meg er disse to ordene blitt et slags mantra som leder meg videre på livsveien, og motiverer meg til å fortsette selv om veien kjennes både tung og ofte lite forlokkende.

Det krever en forklaring skal du forstå hvorfor det er blitt så viktig for meg.

Hjertets hovedfunksjon er å pumpe blod ut i kroppen. Det vil si til lungene, der oksygen tas opp og karbondioksid skilles ut, og så til kroppens øvrige organer, der oksygen avgis. Hjertet har også en annen funksjon. Det produserer nemlig hormoner som har med væskebalansen i kroppen å gjøre.

Når hjertet slår, er det fordi de mange millionene hjerteceller trekker seg sammen. Jeg skal ikke gå inn på hvordan og årsaken her.

Når vi blir redde, utløser det en nervøs og hormonell reaksjon i kroppen, der det blant annet sprøytes ut adrenalin. Adrenalinet har mange effekter. Hjertet slår fortere, huden blir kald og blodårene trekker seg sammen. Poenget er at vi skal bli bedre rustet til å løpe fort og klare oss i kamp. Det er en overlevning fra den gang vi måtte slåss for å overleve. Den samme reaksjonen skjer hos dyr.

Det samme skjer i mindre målestokk når vi er sinte, urolige, ulykkelige, mistrives eller er negative i en aller annen form. Og selvsagt også når vi positivt engasjerer oss, når noe gir oss glede eller forventning. Eller vi rett, og slett har bestemt oss for å være positive og optimistiske. Virkningen blir vidt forskjellig og det er det som er avgjørende for hvordan vi klarer å endre oss på vår metanoia reise.

Sang er en fantastisk måte å kommunisere på. Det beroliger, gir glede og kjærlighet. Sosiologen Tone Schou Wetlesen ved Universitetet i Oslo forsker på barn og sang. Hun hevder at sang står i en særstilling i samværet mellom foreldre og barn fordi det er et førverbalt kommunikasjonsmiddel

Eksperimenter viser at den kan nå fram allerede til fosteret i mors liv og når barnet er nyfødt. Flere mener at sang virker beroligende fordi barn gjenkjenner mors hjerteslag fra fostertiden i musikkens rytme.

Det er med andre ord avgjørende for barnet at mors hjereslag er harmoniske og ikke raser avgårde.

Alle som synger i kor, vet at det er bra for helsa. Det er sunt å synge, særlig sammen med andre.

Uansett om det låter pent eller ikke, skjer det noe med oss når vi synger. En forskningsgruppe ved Center for brain repair på Sahlgrenska i Göteborg har funnet ut at når vi synger, slår hjertene i samme takt.

Gjennom menneskets evolusjon har samarbeid vært viktig for å overleve. Når vi samarbeider, kan vi løse større og mer komplekse oppgaver, for eksempel å fange et bytte, bygge et hus eller dyrke jorden.

Nå antyder en ny dansk studie, at når to mennesker med tillit til hverandre samarbeider, begynner hjertene deres å banke synkront.

Tillit mellom to mennesker slår ut på hjerterytmen. Vi vet at når to mennesker liker hverandre, så etterligner de hverandres kroppsspråk og stemmeføring. Kanskje denne etterligningen også skjer i det autonome nervesystemet som styrer hjertet, sier Panagiotis Mitkidis, forsker ved Centre for Interacting Minds ved Aarhus Universitet.

Det kan avspeile at det tillitsfulle samarbeidet skaper en emosjonell opphisselse hos deltakerne.

Stigningen i puls kan henge sammen med at de har en forventning om å få suksess sammen, og det får hjernen til å skille ut dopamin, som øker opphisselsen og hjerterytmen, sier Gjedde, en annen forsker ved samme universitet..

Vi mottar hele tiden inntrykk fra de menneskene vi bruker tid sammen med og koordinerer atferden vår innbyrdes. Det gjør også at gode venner eller et gammelt ektepar kan avslutte hverandres setninger. Det skjer en slags kognitiv synkronisering, hvor tankegang og reaksjonsmønstre blir mer like, og det kan godt avspeile seg i det autonome nervesystemet som blant annet styrer hjertet.

Så fra mennesker til trær.

Forskere har oppdaget at trær har «hjerteslag». De er bare så sakte at vi aldri har lagt merke til dem før.

Stammene og grener av trær er faktisk kontraherende og utviderseg ved å «pumpe» vann opp fra røttene til bladene. Det ligner hvordan hjertet vårt pumper blod gjennom kroppene våre.

Den eneste forskjellen mellom vår puls og et tre er at et tre er mye tregere, «slår» en gang hver 2. time eller så, og i stedet for å regulere blodtrykket, hjerterytmen til et tre, regulerer det vanntrykket.

Bjørketrær «sovner» om natten og treets «hjertesslag» slår saktere. Slik sparer treet energi ved å slappe av i grenene som ellers ville være vinklet mot solen.

Trær suger til seg enorme mengder vann hver dag. De mest trengende inntil 1000 liter og mer, mens et eiketre kan klare seg med 10 liter i hvileperioder.

Vann reagerer på positive impulser og kjærlighet fra omgivelsene sine.

Dr. Masaru Emoto oppdaget at krystaller dannet i frosset vann avslører endringer når bestemte, konsentrerte tanker er rettet mot dem. Han fant at vann fra klare kilder og vann som har blitt utsatt for kjærlige ord, viser strålende, komplekse og fargerike snøfnuggsmønstre. I kontrast danner forurenset vann, eller vann som er utsatt for negative tanker, ufullstendige, asymmetriske mønstre med kjedelige farger. Konsekvensene av denne forskningen skaper en ny bevissthet om hvordan vi kan påvirke jorden og vår personlige helse positivt. Jordens jord er vann; kroppen vår er tre fjerdedeler vann. Vann representerer grensesnittet mellom den fjerde dimensjonen vi lever i og vår femdimensjonale sfære i vår sjel.

Hvorfor er vann så viktig? Vann er viktig fordi det utgjør hele 95 prosent av blodet vårt, sånn vektmessig, og er avgjørende for blodets flytbarhet. Dette gir sirkulasjon av næringsstoffer, oksygen, hormoner og mye mye mer. Vannmolekylene binder seg til overflaten til alle kroppens byggeklosser og gir hver og en av dem sin konkrete form. Vann er altså ikke bare et transportmiddel, det er også hammeren og meiselen som banker ut kroppens mikrostrukturer.

Vannet er formen som gir kroppens proteiner sine spesielle former.

I naturen er form avgjørende for funksjon. Det er altså vannet som sørger for at vi fungerer som vi skal.

Hva har satt Dr. Emoto i forkant av studiet av vann, er hans bevis på at tanker og følelser påvirker den fysiske virkeligheten. Ved å produsere forskjellige fokuserte intensjoner gjennom skriftlig og muntlig ord og musikk og bokstavelig presentere det til de samme vannprøvene, ser vannet ut til å «endre uttrykket».

«Når ting går galt, som de noen ganger gjør,
når veien du trasker virker bare oppoverbakke,
når midlene er små og gjelden er høy,
og du vil smile, men du må sukke,
når det å bry seg, trykker deg litt ned.
Hvil hvis du må, men ikke slutt.

Livet er merkelig med sine vendinger,
som hver og en av oss lærer noen ganger,
og mang en fyr vender om
da han kanskje hadde vunnet, hadde han holdt ut litt lenger.
Ikke gi opp selv om tempoet virker sakte.
Du kan lykkes med en annet måte.

Ofte er målet nærmere enn
det virker for en svak og vaklende mann.
Ofte har kjemperen gitt opp
Han kunne ha fanget seierens kopp,
og han lærte for sent da natten kom ned,
hvor nær han var til den gyldne kronen.

Suksess er å feile vendt fra innsiden og ut,
sølvfargen i tvilens skyer,
og du kan aldri fortelle hvor nær du er,
Det kan være nær når det virker langt.
Så hold deg til kampen når du er hardest rammet.
Det er når ting virker verst at du ikke må slutte.»
John Greenleaf Whittier

Ved bevissthetens energi kan tanker forandre kroppen vår og verden rundt oss. For meg er det ren magi. Tenk at jeg bare ved å være til kan forandre alt som er. Det er samtidig ganske skremmende og gjør meg ydmyk. Denne kunnskapen er en viktig påminnelse om hvor viktig det er å finne det som gir meg ro, fred, og skape harmoni i meg og rundt meg. Med andre ord være underveis på min egen metanoia og skape positive ringvirkninger rundt meg.

Jeg ønsker så sterkt at mitt hjerte skal slå i takt med ditt hjerte. At vi sammen skal utvikler nærhet, tillit og trygghet oss imellom. Det er et stort ansvar vi som mennesker har fått. Tenk at det hver, og en av oss tenker av positive eller negative tanker kan virke inn på alt liv.

Fra å vite til å være i nået

Hva skjer når
vi slutter å prøve å endre, fikse
eller til og med helbrede oss selv,
og radikalt omfavner oss selv
akkurat som vi er i dag –
med feil, frykt, smerter, tvil og alt?

Hva skjer når,
til tross for våre sorger og frustrasjoner,
til tross for at så mye i våre liv
er ukontrollerbart og uløselig,
bare for et øyeblikk
overgir vi vårt behov for å vite,
vi slipper vårt søk etter løsninger …

… og gir et gigantisk «JA!»
til nået?
Jeff Foster

Jeg er overbevist om at godhet er den mest kraftfulle medisinen vi kan tilby for hvilken som helst form for lidelse.

Jeg vil være et eksempel på kjærlighet ………

Vite hva som er min hensikt. Er jeg på vei til hvor jeg vil gå? Eller lar jeg livet ta meg med i hvilken som helst retning sinnet mitt går? Velger jeg, eller driver jeg bare av sted. Gir jeg slipp på fortiden og lar hjertet lede meg inn i fremtiden?

Er jeg virkelig bevisst, og våken eller sover jeg med minner som gjenntar seg kontinuerlig i livet mitt? Kan jeg vekkes fra mine feiltagelser og bli klar over sannheten? Eller er det lettere å være prisgitt andre i alt og si at jeg ikke valgte dette. Jeg ville ikke velge dette, det valgte meg! Er jeg et offer eller skaperen av livet mitt?

Kan jeg samarbeide med livets «vannkilde» og samskape livet mitt på nytt hvert øyeblikk? Kan jeg stole på og la hjertet lede meg ut av illusjonene jeg har klamret meg til? Kan jeg se lyset som skinner overalt, som opplyser sannheten? Kan jeg høre lyden som nynner inne i meg?

Hvis jeg kan rette fokus mot lyset inne i meg, kan jeg høre hvisket som fører meg til det som er perfekt og riktig for meg. Jeg kan rett og slett tillate alt å være og alt å flyte akkurat slik det er. Alle kan være som de er, uten fordømming eller negativitet, bare ren kjærlighet. Våre hjerteslag slår synkront.

«Hver gang du blir fristet til å reagere på samme gamle måte, spør deg om du vil være en tidligere fanger eller en fremtidspioner.»
Deepak Chopra

Alt liv har hjerteslag som reagerer på godhet og kjærlighet. Jeg vil at min reise, min metanoia skal gjennspeile dette. Det er min livsreise, min forandring. Og alt endrer seg gjennom mine holninger og intensjoner overfor omgivelsene mine. De påvirkes gjennom vannets følsomhet. Det livgivende vannet som er i meg og alt levende rundt meg, også deg. Slik synkroniseres hjerteslagene våre og fremmer metanoia i oss begge.

Magi, intet annet.

Sakte er jeg på vei til å komme dit jeg skal
Jeg fant en kraft inne i meg som tar
små skritt om gangen
Jeg kjemper med de store snublesteinene
Lærer av tålmodighet og aksept
og takknemlighet og tilgivelse.

Jeg øver på å puste dypere inn i hjertet mitt
og berøre hver tøddel av tristhet
Setter pris på tap som et perspektiv
på det som var, elsket eller uønsket,
og forstår tilknyttingen mitt til alt dette.

Bevissthet
ligge åpen som en havstille
og bli dynket av de uforutsigbare bølgene
av følelser som farer gjennom meg.

Det gjør meg takknemlig!
Jeg kjenner de sterke hjerteslagene mine
som slår i takt med dine.
Nå vet jeg at jeg lever.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Et modig hjerte

8. mai 2018 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

Livet er ikke et angrep på deg. Ikke bli såret av det som skjer rundt deg. Tenk heller på hvordan du kan reagere på en positiv og kreativ måte. Lag deg prioriteringer på de ulike områdene av livet, som helse, relasjoner, osv. Velg det som gjør deg glad, det som er viktig for deg, ikke det du tror blir krevd av deg. Er fred viktig, ikke begynn en krangel, men snu deg bort fra det som provoserer deg. Ta deg tid til å leve åpent og sant.

«Når du lar dine veier være lys går du høyt.»
Raphael Zernoff

Hvordan kan du forvandle det som sliter deg ut i livet til en naturlige tilstand av glede. Det som trykker deg ned kommer fra tilknytningen din til tidligere smerte og traumer, samt angst og frykt for fremtiden. Når du lever bevisst i øyeblikket, finner du at du ikke trenger å gjøre noe for å gi slipp på smerte og frykt. De gir slipp på deg. Din naturlige tilstand av balanse i livet er glede og ro.

«Lykken er ikke et spørsmål om intensitet, men om balanse, orden, rytme og harmoni.»
Thomas Merton

Når du handler fra en følelse av mangel, er du ute av balanse og sitter fast i de gamle vanene dine. Vaner som har gitt deg mye smerte. Men følelser er ment å flyte fritt, å stige og falle uten å bli holdt. I stillhet faller du til ro, gir slipp på negative vaner, gamle minner og emosjonell bagasje. Det skjer naturlig.

Ta gjerne avstand fra handlingene, men ikke den som utfører dem, deg selv inkludert.

Du finner mer og mer frem til ditt eget kloke hjerte. Det er ditt eget opprinnelige deg. Du finner det gjennom stillhet. Det handler om å ta avgjørelser fundert på det som kjennes rett for deg, vise toleranse og forstå, men ikke nødvendigvis akseptere.

Livet går opp og ned. Slik er det bare, uten at du trenger å se på det som skjer som en straff eller en belønning. Husk på det gode, men glem det vonde. Minn deg på at ikke noe er galt eller rett, bare forskjellig. Alt handler om prioriteringer og de verdiene du vil bygge livet ditt på. Fokuser på det som gir deg mest kjærlighet og velg det. Og aldri, aldri glem å tilgi både deg selv og andre, uansett hva det er.

«Vi vandrer for distraksjon, men vi reiser for oppfyllelse.»
Hilaire Belloc

Du kan føle forskjellen mellom tomhet og helhet, og det er denne erfaringen som tillater deg å bli klar over og bevisst de ulike livsstilsvalgene dine. Det finnes mange typer sult, men bare en tilstand av tilfredshet. Når du gir deg selv det du virkelig ønsker og trenger, opphører usunne vaner å være et problem. Usunne vaner kan være så mangt, overspising, shopping, sex, syting, spilling, tilbaketrukkethet, arbeidsnarkomani osv. i det uendelige.
I stedet for å kjempe mot en vane som alltid kjemper tilbake, spør deg selv: «Hva er jeg sulten på akkurat nå?» Og deretter søk å tilfredsstille sulten direkte.

«Når du trenger å repareres, er ofte reparasjonen i deg.»
Ashok Kallarakkal

Det er fordi du er kilden til din egen indre helbredelse. Når et behov ikke blir oppfylt, ber kroppen om tilfredstillelse. Når du ikke er deg behovet bevisst, tyr du gjerne til andre måter å tilfredstille deg på. Mentalt er du sulten på nærende opplevelser. Hvis du er følelsesmessig i balanse, stopper de fysiske behovene også. Du kan imidlertid ikke endre det du ikke er klar over. Dette betyr at du må koble deg til et reelt behov som faktisk kan gjøre deg fornøyd.

Når du bruker egenomsorg på dine virkelige behov, blir livet mye lettere.

Du forbrenner alt du møter, både fysisk og følelsesmessig, så hver erfaring blir en del av sinnet og kroppen din.

Negative erfaringer metaboliseres annerledes enn positive erfaringer. Hvis du overbelaster systemet ditt med negative innspill, går det ut av balanse. Slik det har gjort for deg over lang, lang tid.

«Veien til helse for alle går gjennom moderasjon, harmoni, og en sunn sjel i et sunt legeme.»
Jostein Gaarder

Hvis du i stedet ser positive muligheter, blir de et springbrett til velvære, et høyere energinivå og bedre helse. Noen erfaringer gjør at du føler deg lettere fysisk og følelsesmessig. Slike positive erfaringer kan være latter, samvær med en du er glad i, lytte til musikk, lese en bok eller skjønnheten i naturen. Eller kanskje det er noe helt annet for deg. Hva vet jeg.

Positive innspill styrker deg på alle nivåer, noe som gjør det mye lettere å bli kvitt det negative som tynger deg ned.

Selv om du forstår at balanse er nødvendig, vil den unnvike deg hvis du nærmer deg balanse med ulike deler av livet ditt hver for seg.

Det handler om å finne frem til det modige hjertet ditt. Det hele hjertet ditt.

«Å få hvert øyeblikk til å telle positivt er alt livet krever fra deg.»
Edmond Mbiaka

Fordi alle bitene henger sammen. Det eneste som kan føre deg fremover er å se på deg selv som et hele. Målet er balanse i sinn, kropp og sjel. Du kan ikke oppnå det ved å kjempe, med stor innsats, disiplin, bekymring eller slåss mot deg selv. Total balanse er kun oppnåelig ved å gå til stedet for total balanse, som er den du er bak alle maskene.

I stillheten, finner du det du søker, og i det du praktiserer det, vil du identifisere deg med det mer og mer.

Husk at du har mer enn fem sanser. Bruk også den 6. sansen din. Du har den om du lytter til hjertet ditt. Ha mot til å følge det uansett hva. Motet ditt forandrer vibrasjonene rundt deg og du blir ikke møtt med så mye motstand når du våger å gå der hjertet leder deg. Ikke trekk deg tilbake når du blir utfordret. Hold fokus på målet, ikke la deg bli forstyrret. Du er beskyttet. Gled deg over å ha et slikt hjerte, pust dypt inn når du blir redd og si aaaaa. Kjenner du hvordan stresset og nedstemtheten fordufter og går i oppløsning?

Etter hvert oppdager du at du var hel hele tiden. Du åpner hjertet ditt, og finner magien som finnes i å overgi deg til kjærligheten.

Magi, magi, magi …..

Besøk siden min påFB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Den indre stemmen

7. mai 2018 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

I dag har jeg ikke ro på meg før jeg har fått tankene mine ned på papiret. Vet ikke hvorfor det haster slik, men jeg har lært meg til å lytte til den inde stemmen når den blir så tydelig som i dag.

For meg handler det om å være villig til å følge denne stemmen uansett hvor merkelig ordren kan synest.

Stemmen
«Det er en stemme inne i deg
Som hvisker hele dagen lang,
«Jeg føler at dette er riktig for meg,
Jeg vet at dette er galt. »
Ingen lærer, forkynner, forelder, venn
eller klok mann kan bestemme
hva som er riktig for deg – bare lytt til
stemmen som snakker inne i deg.»
Shel Silverstein

Jeg håper at ordene mine kan virke healende på deg. Jeg vet at du bærer sårheten din med deg, og at du er redd for å bli enda mer ydmyket og såret. På mange måter tror jeg at du fokuserer for mye på det som såret deg slik, en gang for lenge siden. Men det er ikke nå. Hvem bryr seg vel om å bruke tiden sin på å såre deg? Fordi du er så på vakt for å bli såret, ser du mulighetene for nettopp det, hvor du enn går eller vender blikket.

«Det finnes mange som kan hjelpe deg med å navigere deg gjennom verden. De kan hjelpe deg i din helbredelse og vekst. Oppsøk mennesker som er støttende, kloke, kjærlige og ærlige. De vil hjelpe deg på reisen inn i ditt eget indre.»

Du er healet og trenger ikke bekymre deg lenger. Å være healet betyr at du er hel, og har nådd helt inn eller ned til røttene dine. Du er god nok akkurat som du er. Aksepter det som din sannhet, og livet vil snart bære frukt rundt deg. Om noen prøver å få deg ut av balanse, bare aksepter det som deres sannhet. Du vil merke at nye positive energier fyller deg, og gir deg kraft og nytt mot.

«Følelsen som kan knuse hjertet ditt er noen ganger den samme som helbreder det …»
Nicholas Sparks

En ny verden åpner seg for deg fordi du har funnet inn til din egen sannhet, kjærligheten som bor i hjertet ditt. Forholdet ditt til andre vil mirakuløst forbedre seg og alt forandrer seg for deg.

Bre ut vingene dine og fly. Det finnes ingen grenser på himmelen, bare muligheter. Ikke slå deg til ro med middelmådighet. Du har et ubegrenset potensiale.

Glem at du så lenge har levd og hold tilbake ditt eget potensiale. Slipp alt som bor i deg fri. Husk at stenger du det inne lenger nå, vil det kunne føre deg på avveier. Alt det oppdemmede sinnet og frykten din må ut. Faren er om det skjer ukontrollert. Da er det lett for at du skader både deg selv og andre gjennom ubetenksomme ord, eller handlinger utført i frustrasjon og sinne. Gjør det du må for å få energien din til å flyte fritt igjen. Ta deg en tur, riv en vegg, eller rett og slett skrik din oppdemmede frustrasjon ut over havet.

«Hver mann har sine egne hemmelige sorger som verden ikke kjenner; og ofte kaller vi en mann kald når han bare er trist. »
Henry Wadsworth Longfellow

Jeg vet at du kjenner på en stor sorg. Husk bare at smerten er der ikke for å gjøre deg trist. Ofte må du kjenne på smerten før du kan våkne opp og gi livet en ny sjanse. Slipp smerten ut. Gråt. Og smerten vil gradvis forsvinne.

«Ikke be om unnskyldning for å gråte. Uten denne følelsen, er vi bare roboter.»
Elizabeth Gilbert

Vær ikke redd for å gjøre noe som strider imot det du har gjort før. Bry deg ikke om hva andre sier. Så lenge du handler ut fra din indre bevissthet, kan du ikke feile. Faktisk er det ofte det beste du kan gjøre, å glemme det du før så på som riktig. Forhold deg kun til det hjertet, og den indre bevisstheten din sier. Da vil du aldri gå deg vill, og livet blir vakkert og riktig.

«Livet er ønskebrønnen. Du foretar et ønske hver dag på måten du lever livet ditt.»
Bryant McGill

Vær ikke redd for å gjøre feil. Det er da ikke verdens undergang, i så fall. Du kan uansett ikke styre alt. Prøver du, vil du binde deg selv opp i utallige gjøremål, eller hindre deg selv i å leve slik du innerst inne ønsker. La det fortrengte komme opp til overflaten.

Gjør du ikke det vil du fort bli kald. Da rører du ved andre uten å røre dem og ser andre uten egentlig å se dem. Det er et tegn på at du unngår andre for å slippe å se det ekte mennesket bak masken. Og mest av alt, slipper du å vise frem dine sanne farger. Du lever i angst som i en tvangstrøye. Egentlig kunne du like gjerne ha vært død. La livsenergien få flyte gjennom kroppen din og vekke deg til liv igjen.

«Suksess er ikke endelig, å gjøre feil er ikke dødelig: Det er motet til å fortsette som teller.»
Winston S. Churchill

Ta frem motet ditt og gå ut i verden. Husk at frøet aldri har sett sin egen blomst, og det kan leve i dypet i årtusener. Velger det å vokse seg stor gjennom lag på lag før det treffer solen og lyset, må det våge å være sårbar. Som frø kan du overleve, men spiren din utsetter seg for stor fare der den presser seg frem. Vær bevisst og årvåken og du vil finne veien dit du skal. Bruk motet ditt.

«Det krever mot å vokse opp og bli hvem du virkelig er.»
E.E. Cummings

Jeg vet at du kjenner deg alene. Det er ikke det samme som å være ensom. Å være alene kan ha stor verdi. Da får du muligheten til å finne inn til ditt innerste. Der sannheten bor. Vær stille og lytt…..

«Å være uten et referansepunkt er den ultimate ensomhet. Det er også kalt opplysning.
Vanligvis betrakter vi ensomhet som en fiende. Hjertesorg er ikke noe vi velger å invitere inn. Den er rastløs og gravid. Den er varm med ønske om å rømme, og finne noe eller noen som kan holde oss med selskap. Når vi kan hvile i midten, begynner vi å ha et ikke skremmende forhold med ensomheten, en avslappende og kjøling ensomhet som helt snur våre vanlige engstelige mønstre opp ned. »
Pema Chodron

Den indre stemmen din vil aldri lede deg feil. Den viser deg kanskje ikke dit du helst skulle ha vært. Men det er aldri feil dit den leder deg. Ser du etter, er det alltid for en grunn, noe du skal lære eller noen du skal hjelpe.

Følg drømmene dine.

Snar vil du se alt i et annet perspektiv og glede deg over livet og alle gavene det har gitt deg.

Utsett ikke til i morgen det du kan gjøre i dag. Dørstokken vil alltid ligge på tvers. Det blir aldri en bedre anledning til å sette drømmene ut i livet enn nå. Du har gjort alt du kan gjøre der du er. Så, gi slipp på alt som holder deg tilbake.

Gi slipp på det alt sammen, og uendelige muligheter ligger foran deg. Livet har så mye magi å tilby deg. Forandring skjer på samme måten som døden, når tiden er riktig. Og som døden tar den deg fra en dimensjon til en annen. Det skjer ikke med en logisk tankegang. Det skjer ved at du lytter. Bekymre deg ikke over hva som er sant eller usant. Bare vær stille og lytt til ditt indre. Da kommer øyeblikket som har vært skjult for deg. Og du vil vite hvordan du skal handle. Handle i tråd med hjertets stemme.

«Lytt til ditt hjerte.
Lytt til dine instinkter.
Lytt til din indre stemme.
Det er ditt sanne jeg.
Det vil lede deg til å ta de rette valgene.»
Lailah gifty Akita

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Hjertets stemme

6. mai 2018 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

«Vær aldri redd for stillheten. Det er den som viser deg hvem du er.

Vær heller den som søker inn mot stillheten når du føler sorg. Det er da du kan bli fri fra sorgen.

Vær heller den som søker inn mot stillheten når du føler sinne. Det er da du kan se bakenfor sinnet, og se hva som trigger frem sinnet i deg.

Vær heller den som søker inn mot stillheten når du føler deg som et offer. Det er da du kan bli fri fra offeret, og finne kraften din bak din følelse.

Vær ikke redd for stillheten, for den vil gjerne snakke høyt til deg i form av følelser, ord og bilder. Det er da du blir fri, og går mot å være den du er ment å være.

Tillat at du søker inn mot stillheten når du opplever tøffe ting i livet ditt, for det er da du kan komme gjennom perioden med en følelse av trygghet og vekst.

Tillat at du søker inn mot stillheten når du føler rastløshet og uro, for det er da kroppen din trenger å bli sett og hørt.

Tillat at du lytter til din indre dialog, for det er da sjelen din får vise deg visdommen som du alltid har bært på i skjul.

La stillheten vise deg veien mot den du er ment å være.

La stillheten vise deg veien inn mot kraften som du har gjemt godt under dine lag av offer, sinne, fortvilelse, frykt og sorg.

Vær den som elsker stillheten, og gjør deg klar til å åpne for nye dimensjoner av det å se, føle og vite.

Vær den som elsker stillheten, og gjør deg klar til å elske sannheten som lyser mot deg.

Vær den som våger å la stillheten og sannheten omsvøpe deg, og la livet ditt stadig vise deg ny visdom og kjærlighet.

Ta neste steg i din utvikling, og la stillheten og sannheten ta plass i livet ditt. Gjør det i kjærlighet til deg selv og livet.»

Sissel Rønnestad

Det smarteste og klokeste jeg kan gjøre i livet både for meg selv og andre er å være tro mot meg selv. Å være tro mot hvem jeg er innerst inne, den indre stemmen min, hjertet mitt og intuisjonen min. Hvis jeg ignorere hva hjertet prøver å formidle til meg, vil jeg erfare en masse trøbbel.

«Hjertet har årsaker som fornuft ikke forstår.»

Jacques Bénigne Bossuel

Å følge hjertet mitt er ofte noe av det vanskeligste jeg kan gjøre. Det hadde vært så mye lettere å følge fornuften. Ofte viser hjertet vei mot steder jeg aldri ellers ville ha gått. Det er ikke den letteste veien, så vist ikke. Det krever både mot og styrke å være villig til å følge hjertets stemme. Mange ganger har jeg blitt ledd av, ristet på hodet av eller bare snudd ryggen til fordi jeg valgte hjertet mitt. Ytre sett har det ført meg på avveier. Livet har blitt tungt og vanskelig i perioder fordi jeg valgte hjertet og ikke den brede fornuftens vei. I ettertid er jeg glad for at jeg har hatt styrke til å velge det som for meg kjentes rett uansett omkostninger. Alltid, alltid har det vært verdt det.

«Et liv levd etter å ha tatt valg er et liv i bevisst handling. Et liv levd ved en tilfeldighet er et liv i ubevisst reaksjon.»

Neale Donald Walsch

For å være hel som menneske må jeg følge det som dypest sett gir gjennklang i mitt innerste. Det jeg vet er rett for meg. Selvfølgelig går ikke alt min vei selv om jeg følger hjertet mitt. Jeg møter både smerte, motgang, stillstand og gleder på veien hjertet leder meg på. Uansett det har vært verdt det. Følger jeg hjertet vil jeg få oppleve spennvidden og dypet av hva mitt indre kan gi meg, mine følelsers repertoar.

«Når fremtiden henger seg på de neste ordene som blir sagt, ikke la logikken forstyrre, stol på ditt hjerte i stedet.»

Philip Robison

Det kan handle om veivalg, noe jeg brenner for. Jeg har til tross for motgang og hoderystninger fra andre klart å oppnå det hjertet mitt har sagt er mulig. Det har vært gjennom store personlige omkostninger, men alltid til beste for de jeg var satt til å tjene.

Det kan være troen på og viljen til å stille opp for de jeg bryr meg om til tross for at det tilsynelatende ikke nytter. Det nytter alltid, selv om resultatet ikke blir slik jeg innerst inne ønsket.

Det kan være å elske en annen til tross for at den andre ikke viser at han bryr seg på samme måte. Kjærlighet fra hjertet gis alltid betingelsesløst. Den er ikke avhengig av mottakerens evne eller vilje til å ta imot. Den er uselvisk og ønsker kun den andres beste. Det er sant at det er ved å gi at vi får.

«Lykke er når det du mener,
det du sier,
og det du gjør
er i harmoni.»

Mahatma Gandhi

Det kan også være å finne fred med mitt eget indre til tross for all ytre motstand og forhold. Hjertet er ikke avhengig av prestisje eller ytre status. Det finner veien inn til kjernen i det som er viktig for oss alle, nemlig vårt eget autentiske selv

«Uansett hva som fyller ditt hjerte med glede er en god ting.
La deg bli fylt. Det er mye glede og skjønnhet i verden hvis du bare åpner deg for det.»

Det kan handle om å gi slipp på det vi trodde vi trengte når hjertet sier at det er på tide å gå videre mot nye horisonter. Det er ofte nesten umulig, men når jeg har tatt valget faller jeg alltid til ro.

«Noen ganger i livet er det disse øyeblikkene av ubeskrivelig oppfyllelse som ikke kan helt forklares med symbolene som kalles ord. Deres betydninger kan bare være formulert av det uhørbare hjertets språk.!

Martin Luther King, Jr

Det vil være noen ganger når mulighetene jeg bli tilbudt er noe fornuften ønsker, men ikke hva hjertet trenger.

Det er så viktig å lytte til min egen indre stemme og å stadig gjøre hva jeg vet innerst inne er best for meg uten frykt for å bli dømt eller stemplet som et eller annet ….. Hvis menneskene rundt meg virkelig bryr seg om meg, vil de forstå, og de vil tillate meg å gjøre det jeg vet er best for meg.

«I livet, når du får problemer, ikke bli nervøs. Bare lukk øynene og lytt til hjertet ditt. Fordi hjertet kan være på venstre side… men det har alltid rett.»

Ukjent

Å ha et hjerte som er samstemt med hjernen vil gi en helhjertet kommunikasjon. Tenk om vi klarte det når vi møter hverandre.

Det er å lytte like mye inni meg som til den jeg snakker med, om å anerkjenne det som er her og nå uten å dømme eller vurdere, og om å møte den andre hjerte til hjerte. Det skaper nærhet, tillit og vekst hos oss begge i kommunikasjonen. På den måten frigjøres også energiblokkeringer og spenninger oss imellom, og kreativitet og nye løsninger får utfolde seg.

«Du har i deg mer kjærlighet enn du noensinne kan forstå.»

Rumi

Her er noen forslag for å opplever mer glede og kjærlighet:

Begynn med å rette oppmerksomheten mot pusten – ofte.
Finn din form for meditasjon (praksis for å være oppmerksom her og nå).
Øv opp din oppmerksomhet på det som skjer inni deg her og nå. Det som skjer utenfor deg kan også være viktig, men ofte er det som skjer inni deg enda viktigere.
Oppserver tankene dine.
Observer følelsene dine og ta ut informasjonen i dem.
Kjenn etter hvilke behov du egentlig har.
Uttrykk både dine fortolkninger, følelser og behov tydelig.
Tillat deg selv å slippe følelsen..

Gled deg og smil.
Du lever nå fra hjertet.

Hjertets stemme

«Et brennende ønske om en solskinnsdag
skaper gjenklang i hennes hjerte
men kroppen bærer enda nag
spor etter fysisk smerte

Men hjertet vet at sannhet gir ro
sjelens musikk jubler stille
Minner om en tid der verden var god
En verden der en ble til to

En utstrakt hånd
Et lindrende smil
En nærhet med dypere mening
En nærhet uten krav og tvil
uten spørsmål, uten savn, uten streving

Et ønske om å høre til
kunne gi uten forbehold og frykt
kunne motta en klem, et vennlig ord
kunne skinne fra hjertets lykt

Men avvisning gjorde gavmildhet vondt
En smerte som ga sår i det gode
Sangen stilnet, håpet forsvant
Håpet om å finne kjærlighetens kraft i noe

En utstrakt hånd
et lindrende smil
En nærhet med dypere mening
En nærhet uten krav og tvil
uten spørsmål, uten savn, uten streving

Men dypt i hjertet er det fortsatt håp
om at det vakre fremdeles kan leve
At en dag kan styrken fjerne all gråt
og hjertet få mot til å sveve…..»

Hanna Camilla Kullander.

Deler av denne bloggen har jeg skrevet tidligere i en annen blogg. Om du kjenner igjen innholdet er det derfor ….

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Alltid nye muligheter når jeg er villig til å se dem

5. mai 2018 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

«Se dypt inn i naturen, og da vil du forstå alt bedre.»
Albert Einstein

Vet ikke helt hvorfor, men jeg har slik fred og ro i sjela av å vandre rundt i naturen med kameraet mitt. Det er ofte noen å slå av en liten prat med, Det er alltid noe å undre meg over, noe å ta bilder av. Jeg oppdager så mye vakkert og så mange særegne figurer og landskapsdetaljer når jeg vandrer rundt med kameraet i hånden.

Som regel glemmer jeg tida og bare er tilstede i øyeblikket, og nyter inntrykkene som kommer til meg, og fyller meg med både glede og takknemlighet. Ikke et øyeblikk opplever jeg det å være alene som noe ensomt. Faktisk setter jeg pris på turene mine alene med kameraet som reisefølge. Jeg kan stoppe når jeg ser noe som fanger interessen. Jeg kan kravle og klatre i urer, trær og ulendt terreng utenfor stien uten å måtte ta hensyn til andres ønsker og behov. Jeg kan hoppe fra stein til stein på strada og plumpe uti uten at noen bryr seg. Det er kun meg, kameraet og naturen. Det gir meg en enorm frihetsfølelse som jeg tidligere aldri har opplevd.

Det henger helt sikkert sammen med at jeg for noen år siden ikke kunne gå mer enn noen få meter uten at det gjorde vondt. Jeg måtte bruke stokk for å støtte meg. Jeg var svimmel og var redd for å falle hele tiden mens jeg gikk. Nå, takket være medisinens underverk, kan jeg bevege meg nesten like godt som før. Faktisk har jeg blitt så bra at medisiner ikke lenger er nødvendig. Ingen som ser meg i dag vil tro at jeg har hatt problemer med motorikken. At jeg holder meg i bevegelse og presser kroppen, og sinnet hele tiden litt mer, og litt mer, hjelper meg til å holde meg ung i kropp og sinn.

«Det er naturens språk som vi må lytte til.»
Vincent van Gogh

Jeg blir som barn igjen der jeg løper og kravler rundt med kameraet, mens jeg ler og synger høyt for meg selv. Mange vil sikkert kalle meg barnslig og klin gal. Helt i orden for meg. Jeg nyter livet og opplever at livet mitt gir mening og er fylt av et reelt innhold som styrker meg, og gir meg overskudd til alt annet av utfordringer og hendelser som skjer meg, eller møter meg. Jeg kjenner meg hel og i live med hele meg. Intuisjonen og evnen min til å oppfange nyanser i farger, lukt, konsistens, former, og abstrakter blir stadig mer utviklet og jeg kjenner at jeg vokser som menneske gjennom opplevelsene naturen gir meg.

«Naturen lærer mer enn hun forkynner. Det er ingen prekener i steiner. Det er lettere å få en gnist ut av en stein enn en moral.»
John Burroughs

Det forundrer meg hver dag at etter at jeg måtte legge inn årene når det gjaldt yrkeskarriere, så har jeg vokst og funnet frem til helt andre sider ved meg selv. Sider som jeg for få år siden ikke trodde at jeg kunne inneha eller utvikle. Det var bare noe jeg drømte om og lengtet etter å være. At jeg skulle kunne utvikle meg på helt nye områder, slik jeg har gjort, både på det spirituelle og det kreative området trodde jeg ikke var mulig.

Nå er jeg ikke redd for å eksponere meg, og det jeg tror på og kjenner er rett for meg. Tull og fantasier kan du si. Nei det er det ikke. Det er min sannhet som er viktig for meg, og som jeg har fått i oppdrag å formidle videre. Hvorfor og i hvilken hensikt vet jeg ikke alltid. Jeg vet bare at det er sant for meg, og at det har en mening og en hensikt at jeg er akkurat der jeg er. Naturen viser meg stadig at jeg er på riktig vei gjennom tegnene og bildene som jeg fanger opp, mer og mer av.

Magefølelsen er som et kompass. Så lenge den sier ja, er det helt ok for meg. Jeg er ikke lenger redd for å eksponere meg gjennom det jeg opplever som riktig.

Det er ganske merkelig. Jeg som før var så redd for nettopp å vise frem min innerste kjerne. Den har jeg voktet på som en stor skatt.

Jeg så ikke at det først ble en skatt når jeg våget å ta den frem og la solen og lyset skinne på den. Lot regnet vaske bort all skitten og støvet som hadde lagt seg som en grå hinne over den. Nå kan jeg vise den fram i all sin prakt til glede for alt, og alle som vil ta imot det den skjuler av rikdom og visdom.

«Naturen maler for oss hver dag, bilder av uendelig skjønnhet hvis vi bare har øynene til å se dem.»
John Ruskin

Jeg er ikke i tvil om at naturen er en stor inspirasjonskilde for meg. Den bærer meg fremover når jeg ellers helt sikkert ville ha gitt opp. Nå gleder jeg meg over alt som skjer, og undrer meg over når jeg vil få vite hensikten med det uforståelige som jeg opplever og det jeg formidler videre.

Livet er rikt og spennende. Kall meg gjerne gal. Det er fordi du ikke ser livet fra min synsvinkel. Kanskje du en dag vil se det dersom det er en del av ditt oppdrag.

Livet er som en løk, lag på lag, på lag. Når er jeg helt innerst ved kjernen, tro?

Den som lever får se ……..

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Møte

4. mai 2018 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

Slik vil jeg at det skal være:

Hvor mange hindringer jeg har møtt definerer meg på ingen måte. Derimot, motet og viljen jeg har til å finne nye veier definere meg.
Hvor mange skuffelser jeg har møtt definerer meg helller ikke. Det er tilgivelsen og troen jeg finner ved å begynne på nytt som viser mitt sanne jeg.
Hvor lenge et forhold varer har aldri definert meg. Det er hvor mye jeg har elsket og vært villig til å elske igjen som forteller hvem jeg. For meg er det det viktigste.
Hvor mange ganger jeg har lidd nederlag definerer meg heldigvis ikke. Jeg vil at det som viser hvem jeg er, skal være hvor mange ganger jeg har kjempet meg på føttene igjen.
Jeg er ikke smerten min.
Jeg er ikke fortiden min.
Jeg er den som har kommet ut av ilden.
Jeg er magi.

Det er lett å skrive det som står ovenfor, men ikke så lett å leve etter det. Over lang tid har jeg fokusert på å se på meg selv på en ny, og mer omsluttende og inkluderende måte. Jeg trenger ikke alltid å finne frem til det som trekker meg ned eller viser hvor lite verdig jeg er. Det har gjort mitt forhold til andre bedre og jeg har lettere for å gi av meg selv til de jeg møter på min vei.

Det gjelder deg også. Det er nettopp slike negative og vonde tanker som hindrer deg fra å strekke ut en hånd ….. til det som tilbys deg. I stedet trekker du deg tilbake og uttrykker at det ikke er for deg … Du egner deg ikke, du er ikke god nok, du har lidd så mange nederlag, osv. i det uendelige. Du passer best alene i ensomheten.

«Fortell dem om hvordan du aldri helt er en hel person hvis du er stille, for det er alltid det ene lille stykket i deg som vil bli uttalt, og hvis du fortsetter å ignorere det, blir det sintere og sintere og varmere og varmere , og hvis du ikke får det ut en dag, vil det bare komme opp og slå deg i munnen fra innsiden. »
Audre Lorde

Du har så mange gode kvaliter og egenskaper i deg!

Derfor vil jeg fortelle deg litt om det jeg har kommet frem til gjennom min egen indre prosess. Lytt med hjerte for det er et budskap fra mitt til ditt hjerte.

Jo mer jeg kan være til stede i meg selv med mine egne indre prosesser, mine egne ubehagelige kroppslige følelser, impulser og utfordringer, begjær og lengsler. Jo mer kan jeg være til stede med deg og gi deg friheten til å være alt du kan være.

Jo mer kjærlighet og forståelse jeg har, jo mer kan jeg elske sorgen, smerten og hjertesorgen din, gi rom for den, la den bevege seg, la den uttrykke seg, bli eller gå videre.

«Gjennom fravær av det vi tror vi må ha, kan vi oppdage vår helhet»
Renae A.Sauter

Jo mer jeg kan eie min egen glede, min egen lykke, min egen styrke, min egen kraft, mitt eget potensiale, jo mer kan jeg anerkjenne styrken din uten sjalusi, uten sammenligning, uten å gjøre meg mindre enn eller mer enn.

Jo mer jeg kan erstatte min egen frykt, sinne og tvil med medfølelse,
jo mer er jeg i stand til å være tilstede med deg midt i smerten din, og ikke prøve å redde deg eller endre deg.

Da gjør jeg ikke lykken min, avhengig av din og ikke mitt egenverd avhengig av ditt. Heller ikke påfører jeg deg skam, eller skyld for det du tenker og føler. Bare er med deg, slik jeg er med meg selv. I stillhet. I ydmykhet. I hjertets stillhet.

«Integritet er den faktoren som bestemmer hvilken mann som vil seire. Vi kjemper daglig med situasjoner som krever avgjørelser mellom det vi vil gjøre og hva vi burde gjøre. Integritet etablerer grunnregler for å løse disse spenningene. Det bestemmer hvem vi er og hvordan vi skal reagere før konflikten kommer til syne. Integritet sveiser det vi sier, tenker og gjør, til et helt menneske, slik at tillatelse aldri gis for at en av disse ikke er synkronisert.»
John C. Maxwell

I det jeg lærer å slutte å fikse og bekjempe meg selv, lærer jeg å slutte å fikse og bekjempe deg. I det jeg lærer å lytte til mine egne indre opplevelse, gir jeg slipp på alt ubehaget og smerten jeg føler. Jeg tar dermed ansvar for sinnet, skammen og skylden min, til og med følelsen av å være et offer. Konsekvensen er at jeg dermed overfører mindre av det som er vondt og negativt på deg.

«Vi er ikke bare opptatt av vårt lys og lykke, men også av mørke og sorg. Å fornekte mørket i deg, er å nekte halvparten av hvem du er, og når du elsker, virkelig elsker, må du elske hele mennesket, ikke bare den delen som smiler og vinker, men den delen som tenker morderiske tanker og vet at smerte er både glede og fristelse, men synes fortsatt valper er veldig søte. »
Laurell K. Hamilton

Når jeg frigjør meg fra fortiden, blir jeg i stand til å skape et her og nå med deg. Da kan jeg:

Være nær meg selv i nærvær av deg! Selv når hjertet ditt er knust og fullt av smerte. Selv når jeg ser at du sliter. Lytte dypt, uten å prøve å redde eller fikse deg, være lærer, eller terapeut, eller healer. Uten å gi deg uønskede råd og umyndiggjøre deg ved å tvinge deg til å forholde deg til gamle, gjentatte svar fra foreldede sannheter.

Jeg gjør plass til deg mens jeg tar vare på meg selv!

Jeg forlater ikke meg for deg i medavhengighet. Samtidig, forlater jeg ikke deg for å kunne dyrke meg selv, men finner et kjærlig sentrum. Hvor dyp lytting kan skje. Der smertefulle sannheter kan bli fortalt. Hvor sann forbindelse kan vokse. Der traumer kan vises fram for å holde hverandre oppe. Hvor vi kan komme og kjærlighet kan blomstre uten å prøve å helbrede eller prøve å elske. Der jeg kan møte meg selv og deg i et uendelig rom av nærvær.

Det jeg skriver er mitt livs formål. Det er mitt hjertes eventyr. Det er mitt kall å møte deg på en slik måte. Er det ikke magisk og vidunderlig! Intuisjonen min forteller meg det. Magi, magi!

«Intuisjon kommer fra hele menensket, fra et sted som inkluderer det bevisste og det ubevisste. Det totale resultatet av alle følelser og oppfatninger manifesterer seg spontant gjennom intuisjon. Intuisjon gir uttrykk for følelsene, det uttrykket er unikt og perfekt tilpasset behovene i øyeblikket. »
Michele Cassou

Kanskje jeg ikke møter deg på en fysisk måte, men gjennom våre hjerters tilkobling. Uansett er vi evig forbundet i kjærlighet og våre hjerters nærhet. Jeg vet at du vet og at du kjenner det.

Det handler om å løfte hverandre opp i kjærlighet. Heri finnes magien mellom oss.

Jeg har møtt deg ……. ved å møte meg selv.

«Jeg vil at kjærlighet skal være enkel. Jeg vil stole på den uten å tenke. Jeg vil være sjenerøs med min kjærlighet og tålmodighet og elske ubetinget. Det er lettere å elske et menneske med dets feil enn å luke bort det jeg ikke liker. Hele mennesket, ikke deler, og slik vil jeg bli elsket.»
Juvel

Deler av bloggen er fri gjenndiktning etter tanker fra Jeff Foster.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Rett og vrangt

3. mai 2018 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

Disse to små diktene fikk meg til å tenke på et amerikans visdomsord som har satt seg fast i tankene mine.

«No better, no worse, just different.»

Hvem har vel sagt at jeg kjenner sannheten. Det er så viktig å være ydmyk over for livet og stoppe opp og undre meg over det.

Det som passer meg, passer kanskje ikke deg i det hele tatt.

Og det er ok. Så kjedelig om vi alle var like.

Jeg tusler bortover stien

«Jeg tusler bortover stien-
Det er stritt men jeg klarer det vel
Og får jeg en stein under skoen min
Så halter jeg videre lell…..

Det er bedre å bli bakerst i flokken
Og kalles puslete og sein-
Enn å være så hard under beina-
At man ikke kjenner en stein-«

Margaret Skjelbred

Rett og vrangt

«Gråsten kan óg sprute gnister,
ura skinne klart som eld
om ho range stråla’n mister
og de rette slepper tel.

Det du aller mest forkynne,
det du minst har aktet på,
brått kan skifte liv og lynne
og ei anna meining få.

Rette verd tør ikke være
bare det som slik seg tér,
stundom må en omatt lære
når ein alt i sanning ser.

Ikke vær for snar å sette
stempel du kan angre på.
Ikke tru det eine rette
før du ranga og får sjå.

Under lag av åsynt lyte
dyre malmen ofte brenn.
Harde hámen må en bryte
for å finne veg åt den.»

Einar Vaagan

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Magi igjen

2. mai 2018 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

«Det er to måter å nå meg: i form av kyss eller ved hjelp av magi, men det er et hierarki:.. Kyssene alene virker ikke.»
Anais Nin

Jeg vil la «fantasien» min lede meg og hvem vet hvor den kan føre meg?

Magi er ikke en tro, og det er heller ikke et prinsipp eller et dogme. Det er å ha et visst perspektiv på livet.

Det handler om å se at alle impulser har en magisk betydning. I hver impuls ser jeg en magisk retning. Jeg ser en plan, og jeg arbeider og går mot det jeg ser for mitt indre øye. Alle jeg møter, enten villige eller uvillige, bidrar de til denne planen. Når jeg føler: «Dette er min impuls, dette er min ide, dette må jeg ta i bruk,» kjenner jeg kun ideen fra det øyeblikket den kom inn i min bevissthet. Hvorfra kom ideen til meg? Hvor kommer impulser fra? De kommer, direkte eller indirekte, fra inne i meg. Noen ganger kan de synes å komme fra noe utenfor meg, men de starter alltid fra innsiden, og dermed er enhver impuls en magisk impuls.

Du kan spørre, hvorfor er ikke hver impuls magisk for alle, siden hver impuls har sin opprinnelse innenfra? Det er fordi ikke alle vet at det er slik. Den magiske delen av impulsen er i å innse at den er magisk. I det øyeblikket du er bevisst på impulsens magiske opprinnelse, fra det øyeblikket er den magisk. Selv om den gjennom hele livet er kommet fra innsiden, er det å vite dette som gjør den magisk.

«Og fremfor alt, se med glitrende øyne på verden rundt deg, fordi de største hemmelighetene alltid er skjult på de mest usannsynlige stedene. De som ikke tror på magi, vil aldri finne den.»
Roald Dahl

Jeg fjerner barrierene som står mellom meg og en annen ved å prøve å se på livet hans, ikke bare fra mitt synspunkt, men også fra hans synspunkt. Alle tvister og uenigheter stammer fra misforståelser oss i mellom, og for det meste misforstår vi hverandre fordi vi har våre egne bestemte oppfatninger og synspunker som vi ikke er villige til å bevege oss bort fra.

Ved å se det fra et annet synspunkt, tror mange at de mister sitt eget synspunkt. Jeg vil heller miste mitt synspunkt om det er feil. Hvorfor må jeg holde meg til et synspunkt bare fordi det er mitt? Og hvorfor skulle det være et eget synspunkt og ikke mange synspunkter på en og samme sak? To øyne er nødvendig for å gjøre synet fullstendig og to ører er nødvendige for å gjøre høringen fullstendig. Derfor vil to synspunkter, de motsatte synspunktene, gi et mer vidsynt innblikk i livet.

Det er avlæring. Læring, er å feste ideer til sinnet. Det kan lett begrense meg. Dette betyr ikke at læringen ikke har en viktig plass, men den er ikke alt som trengs. Det er noe i tillegg, det er noe utover læring, og dette kan jeg bare oppnå ved avlæring. Læring er som å lage knuter av ideer, og tauet er ikke glatt så lenge knutene er der. De må knyttes opp og når tauet er glatt kan jeg igjen behandle det på en måte jeg liker. Et sinn med knuter kan ikke ha en jevn sirkulasjon av sannhet. Ideene som er festet til sinnet blokkerer den. Jeg prøver derfor å være villig til å se fra alle synspunkter for å klargjøre situasjonen. Det er den viljen som for meg er avlæring.

Forståelsen er den samme i alle, og når jeg er villig til å forstå, er forståelse innenfor rekkevidde. Svært ofte er jeg ikke villig til å forstå, og det er derfor jeg ikke forstår. Kan gjerne si at jeg lider av en slags stahet. Jeg kan gå for det jeg mener kommer fra en annen. Og alt jeg har lært, er kommet fra andre. Jeg har ikke lært ett ord fra meg selv. Allikevel kaller jeg det mitt argument, min ide og mitt syn, selv om det ikke er tilfelle. Jeg har alltid tatt det fra et sted. Det er ved å akseptere dette faktum at jeg kan forstå alt og det er dette som gjør meg til en venn av alle.

Årsaken til det jeg ser kommer fra sinnet og den er bare et deksel over en annen årsak som er skjult bak den. Jeg trenger derfor tålmodighet til å vente til jeg har løftet sløret fra den første årsaken, slk at jeg kan se årsaken bak den. Da ser jeg igjen at det som var skjult bak den første årsaken, er sterkere, men at det er en enda større årsak bak den igjen. Og så går jeg fra en årsak til en annen, og ser i grunnen ingenting annet enn et slør som dekker virkeligheten. Og når jeg går videre, gjennomborer jeg slørene av årsaker og når til slutt essensen av årsakene. Ved å berøre essensen ser jeg hensikten i alt, entet den er god eller dårlig.

«Verden er full av magiske ting, som tålmodig vente på at våre sanser skal bli skarpere.»
W.B. Yeats

Det er så altfor lett å argumenterer og skape splid og kjempe over den første årsaken, noe som bare er et deksel. Jeg er klar til å danne meg en mening, å rose eller fordømme, mens jeg heller burde vente tålmodig til virkeligheten gradvis utfolder seg selv. Det handler om å tro på det ukjente og usynlige, ikke bare i form av en Gud, men det ukjente som kommer, det usynlige som ikke er sett ennå. Det hjelper ikke å miste tålmodigheten med å vente til jeg kjenner det ukjente, til jeg ser det usynlige. For eksempel, når jeg får en impuls om å gå ut og gå mot vest, er det for meg et formål i det. Jeg tror ikke at det bare var et innfall, en tåpelig fantasi, selv om jeg ikke vet årsaken til det. Men jeg vil gå mot vest, og jeg vil prøve å finne formålet med å gå der. Jeg finner det i resultatet som kommer fra at jeg gikk i denne retningen.

Mens andre er forberedt på å forklare hvorfor de gjør noe eller går et eller annet sted, kan jeg ikke forklare det, fordi jeg ikke selv vet. Likevel vet jeg mer enn de som er klar til å svare på hvorfor de går og hva de skal gjøre, for hva vet de om hva som vil skje med dem? De lager sitt program og planer, men de vet ikke.

Mennesket foreslår og Gud rår. Mange sier dette hver dag, men samtidig gjør de de de har satt seg fore og legger ut om planene sine. Jeg jobber med planen som allerede er lagt ut og jeg vet at det er en plan. Jeg kjenner ikke planen i detalj. Det er i denne vissheten magien finnes. Dette forteller meg noe viktig, at den som vet lite, vet mest, og de som synes å vite mer, vet minst.

Det er som om jeg står på fjellet og ser på verden fra høyt oppe. Alle ser omtrent like ut. Sannheten er enorm og favner det meste fra toppen av fjellet.

Sannheten er skremmende, men sannheten er virkelighet. Når noen vekker meg midt i en interessant drøm, vil jeg si: «La meg sove!» Jeg liker å være i drømmen, jeg ønsker ikke å våkne opp til virkeligheten fordi virkeligheten ikke er like interessant som drømmen.

Blant de som leter etter sannhet finnes det få som er modige nok til å se på sannhetens uendelighet. Men det er mange som er interessert i illusjoner, og de er tilbøyelige, ut av nysgjerrighet, til å se på mentale illusjoner, fordi disse er forskjellige fra illusjoner i det fysiske livet. De kaller det magi, men det er ikke magi.

Magi er noe som sletter fra sinnet hele ideen om separasjon.

En som tror på magi er en som drømmer og som lever i skyene, sier mange. Mitt svar på dette er at den som tror på magi står på jorden, men hodet er i himmelen.

«Det er tingen om magi; du må vite at den fortsatt er her, rundt oss, ellers forblir den bare usynlig for deg. «
Charles de Lint

Mange tror at det å se farger, eller kjenne nærvær eller visjoner er magi. Det er det, men magien blir borte om jeg blir selvgod. Det handler om ydmykhet.

En annens ansikt forteler hvordan han har det. Jeg vil vite mest mulig, men ikke bruke det jeg vet. Det er de som vet lite som gjør oppstyr om det de kan. Jo mer jeg vet, desto mindre viser jeg det til andre. Det er ikke mitt ansvar å dømme andre for deres feil, eller å anklage dem for dumhet. Det er jo bare livet i sine forskjellige aspekter, og slik forstår jeg prosessen som den det gjelder går gjennom i livet.

Det er ved feil og atter feil vi lærer til slutt. Så hvordan kan jeg fordømme andre for deres feil. Noen beveger seg raskt, andre går sakte. Dårskap er akkurat som lys og mørke. Det er gjennom mørket at solen stiger, og med uvitenhet vil visdom stige en dag. Jeg lærer tålmodighet av livet fra begynnelsen til slutten. Jeg lære toleranse av det jeg ser. Jeg trenger ikke å lære tilgivelse fordi jeg ikke kan gjøre noe annet enn å tilgi.

Det er lett å elske kompleksitet og mystikk. De kaller det kunnskap mens de dekker over sannheten for å gjøre den mer interessant. Det er akkurat som skikkene som ble fulgt for mange år siden, da folk kom for å tilbe og spurte presten hvordan de skulle gjøre det, og han sa: «Hvor langt bor du fra helligdommen?» Og da de sa: «To mil», svarte han, «du må komme til fots til helligdommen og gå rundt den hundre ganger før du kan komme inn i den.» Han ga dem en øvelse før de fikk lov til å komme inn. I dag gjøres det samme, men kanskje litt annerledes.. Når jeg sier «Jeg vil se sannheten», men velger å se etter sannhet i kompleksitet og mystikk, dekkes sannheten under tusen dekker, og jeg får problemer å løse. Hva handler det om? Det er en illusorisk kjærlighet til kompleksitet, mystikk, rare forestillinger og merkelige ideer som ikke fører noen steder hen.

“Jeg er sikker på at det er magi i alt, bare at vi ikke har forstand nok til å få tak i den og få den til å gjøre ting for oss”
Frances Hodgson Burnett

Jeg vil uttrykke sannheten i et enkelt språk og i enkle ideer. Men fordi mange verdsetter kompleksitet og mystikk, tror de at det jeg sier er for enkelt og at det er noe de alltid har kjent, at det ikke er noe nytt. Men som Salomo sa: «Det er ikke noe nytt under solen.»

Sannheten tilhører hjertet, og hjertet kjenner den, og så snart sannheten er snakket, kjenner hjertet den. Det er ikke noe nytt, ikke noe fremmed for det. Når jeg sier, «Dette er noe jeg allerede vet», selv om hjerte mitt har kjent det, kan det aldri gjentas for ofte for meg. Årsaken er at det aldri er nok.

Vi lever midt i illusjoner fra morgen til kveld fordi vi går i dvale. Vi kjenner ikke illusjonen der vi er, fordi vi tror vi kjenner sannheten.

Magi, derimot, i stedet for å lære om sannhet, søker den sannhet og opprettholder sannhet. Den holder fast ved ideen om sannhet, for å beholde visjonen om virkeligheten i meg, for at den ikke skal bli dekket av tusen slør av illusjoner.

Dyrene og fuglene trenger ikke magi. De er glade, de er fredelige, de er uskyldige, de er åndelige, virkelig åndelige. De lever i naturen, deres liv er naturlig. Vi lever langt borte fra naturen, vi har skapt en kunstig verden å leve i. Det er derfor vi krever magi for å frigjøre oss fra den. Jeg mener ikke å si at vi må forlate livet, eller at vi ikke må ha noe å gjøre med livet for å oppleve magi, men vi må øve på kunsten som gjør at vi kan komme i kontakt med virkeligheten.

Den kunsten er i utgangspunktet konsentrasjon. Konsentrasjon betyr ikke at jeg lukker øynene og sitter i kirken på søndag. Det er enkelt å lukke øynene og sitte der, men sinnet vandrer omkring, spesielt når øynene er lukket. Konsentrasjon betyr at hvert atom av kropp og sinn er sentrert på ett sted.

Det neste trinnet er fordypning. Det er å kunne beholde en ide som fjerner bevissthet bort fra det som skjer rundt meg. Den tredje fasen er meditasjon, og det er å rense meg, frigjøre meg og åpne meg for sannhetslyset, for at det kan fylle hjertet. Og det fjerde trinnet er realisering. Da er jeg ikke lenger sannhetens kjenner, men sannheten selv.

«Noen mennesker er magiske, og andre er bare en illusjon av det.»
Beau Taplin

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Ro

1. mai 2018 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

«Stillhet er fred. Ro. Stillhet er å skru ned volumknappen på livet. Stillhet er å trykke på av knappen. Slå den av. Alt sammen.»
Khaled Hosseini

Så nettopp et bilde med tittelen ro. Det kunne like gjerne blitt kalt stillhet eller fredfylt. Bildet viste en kvinne som satt og så utover en speilblank sjø i det solen gikk ned. Lyset var magisk oransje, og hele atmosfæren utåndet harmoni og fred.

Jeg tror det er viktig å finne frem til det som kan gi ro i sjela. Det kan være så mangt alt avhengig av livssituasjon og personlighet. Uansett handler det om å tillate meg å kjenne at jeg lever, at livet kan være godt til tross for alle feilslag og mangler. Noen ganger er det tøffe opplevelse, og sorg som kan frembringe en slik ro, ved at jeg tillater meg å kjenne på smerten og la den få slippe frem i bevisstheten min og ut.

«Elva er et rolig sted, et sted å sitte og tenke på romantikk og skjønnheten i naturen, for å nyte elegansen av svaner og sjansen for et glimt av en isfugl.»
Jane Wilson-Howarth

Så ofte holdes alt som er vondt tilbake, lang borte fra overflaten. Det blir som et åpent indre sår som aldri får gro. Sårskorpen får aldri fred og ro til å leges. Jeg river den stadig opp igjen med selvbebreidelser og tanker om hvorfor livet ble slik det er blitt for meg. Fortjente jeg ikke noe bedre? Hvorfor, hvorfor i det uendelig, ropes ut fra mitt innerste indre og river opp såret som aldri får gro.

I slike stunder får jeg trøst og lindring ved å finne meg et stille sted i naturen, eller rusle rundt uten mål, eller mening, mens naturens mange inntrykk fyller meg med undring og etterhvert glede. Det hjelper å slippe tårene ut og frem. Ikke holde dem tilbake dersom de presser på og vil ut. Det hjelper å puste dypt inn, dra luften helt ned i magen. Kjenne hvordan luften fyller meg før jeg slipper den ut i et langt ut-pust. Igjen og igjen. Slik senker roen seg over meg og jeg merker at trykket i brystet lindres, og jeg fylles med en enorm glede og frihet.

«Inviter ro

Sjøen,–
Noe å se på
Når vi er sinte.»
Reiko Chiba

Eller når jeg utfordrer meg selv til å yte mer enn jeg trodde jeg var i stand til. Eller når jeg går ut over komfort-sonen min og oppdager at jeg mestrer noe jeg ikke trodde at jeg kunne, til tross for angsten som fyller meg. I slike stunder opplever jeg en indre ro og tilfredshet. Den er magisk og kan bare erfares. Å beskrive følelsen ligger utenfor mitt ordforråd. Det kjennes bare herlig, og dypt tilfredsstillende, og ikke minst en begeistring, og takknemlighet over at jeg våget og mestret….

Andre gange er det som alt stress og uro forlater meg på min vandring langs gjengrodde stier. Uten at jeg vet det senkes skuldrene, og jeg kjenner meg fri og trygg. Merkelig hvordan alt kan endre seg ved å tillate kroppen å slappe av og bli opptatt kun med å bære meg fremover. Da jeg gikk ut var jeg full av uro og udefinert savn. Og så … plutselig bare fred ….

Andre ganger kan jeg finne den samme roen blant mange mennesker, eller på en uterestaurant med kaffekoppen eller et glass vin, stille reflekterende over livet, mens mennesker haster forbi. Noen travle, noen glade, noen med triste uttrykk eller i livlig samtale med en annen. En herlig blanding av ulike uttrykk for livets gleder og sorger.

«Lykke er den indre oppfatning av ro, fred og glede.»
Debasish Mridha

Når jeg har funnet den indre roen, betyr det at jeg har sluttet fred med det som før slet meg i fillebiter. Jeg har innsett at det som har vært er over. Jeg kan ikke påvirke det på noen måte. Derfor må jeg akseptere det og gå videre. Når jeg finner denne roen, spiller det ingen rolle hvor jeg er, eller hvem jeg er sammen med, den fyller meg innenfra. Den er som en uendelig kilde av stille flyt.

Noen ganger må jeg åpne litt opp for å slippe ut puss og skitt som har samlet seg innenfra. Så befriende og helende å kunne lette på trykket. Oftest skjer det for meg alene ute i naturen. Andre ganger skjer det sammen med mennesker som bryr seg om meg, og er villige til å lytte til mine innerste sårbare tanker….

«Bare utvikling av medfølelse og forståelse for andre kan gi oss roen og lykken vi alle søker.»
Dalai Lama XIV

Jeg har lenge prøvd å overbevise meg selv om at å være alene er noe godt, at det er å nyte ro alene er en ideell tilstanden for refleksjon, en slags frihet. Det er det ofte, men ikke alltid. Jeg må våge å åpne døren og slippe noen inn, kanskje ikke hele veien inn, men et stykke på vei. Jeg risikerer en hardt tilkjempet likevekt, roen som jeg opplever som fredfylt. Det jeg oppdager er at jeg ved å våge å slippe andre inn, finner en ny verden. En verden i fellesskap og deling. En verden sammen med andre som er til for meg og jeg for dem. En ny og berikende opplevelse som fyller hjertet mitt med en indre fred, større enn jeg noensinne har opplevd.

«Vi kommer ikke til å forandre hele verden, men vi kan forandre oss selv og kjenne oss fri som fugler. Vi kan være rolige selv midt i ulykker, og ved vår ro, gjøre andre mer rolige. Sinnsro er smittsomt. Hvis vi smiler til noen, vil han eller hun smile tilbake. Og et smil koster ingenting. Vi skal plage alle med glede. Hvis vi skal dø om et minutt, hvorfor ikke dø lykkelig, leende?»
Swami Satchidananda

I dag kjente jeg meg litt urolig og i tvil om jeg orket noe særlig. Formen var ikke helt på topp. Jeg tenkte at en dag på sofaen kunne være tingen. Det gikk bare ikke. Noe rev og slet i meg, og lokket meg opp og ut. Jeg både ville og ikke ville. Det endte med at jeg ringte til en venninne for å få selskap på en liten rusletur ut. Slik ble det lettere å overkomme motstanden min. Og vet du, turen ble herlig fylt av fellesskap, glede og mye latter. Ved å overvinne min egen motstand, fant jeg uendelig fred og glede. Vi påvirket hverandre positivt, og fant tonen i felles nytelse over dagen og livet.

«Det er i din makt å trekke deg selv når du ønsker. Perfekt ro inne i deg består i god styring av sinnet, ditt eget rike. »
Marcus Aurelius

Det handler om å finne lykke i det å akseptere livet som det er. Ikke som jeg skulle ønske at det var. Ved å akseptere både medgang og motgang, finne jeg lettere inn til min sjels ro. Det fyller meg med fred og stilner stormene i mitt indre. Jeg oppdager igjen, og igjen hvor berikende det er å puste inn naturens livgivende ro og omsluttende kjærlighet. Det betyr å akseptere det enestående og vanskelige faktum at jeg må forholde meg til det uunngåelige livet som det er.

Hør bare hvor vakkert Alberto Caeiro sier det i dette diktet:

«Jeg tenker på dette, ikke som noen som tenker, men som noen som puster,
Og jeg ser på blomster og jeg smiler …
Jeg vet ikke om de forstår meg
Eller om jeg forstår dem,
men jeg vet at sannheten er i dem og i meg
Og i vår felles guddommelighet
for å la oss gå og leve på jorden
De bærer oss i sine armer gjennom tilfredse årstider
og lar vinden synge oss i søvn
og lar ikke drømmene våre sovne. »

Mest av alt handler det om dette:

«Vi trenger mer kjærlighet, for å avløse hat, –
Vi trenger mer styrke,
for å motstå våre svakheter,
-Vi trenger mer inspirasjon,
for å lette vårt indre.
-Vi trenger mer læring,
for å slette vår uvitenhet,
-Vi trenger mer visdom,
for å leve lengre og lykkeligere,
-Vi trenger flere sannheter, for å undertrykke bedrag,
-Vi trenger mer helse,
for å nyte vår rikdom,
-Vi trenger mer fred, for å leve i harmoni med våre brødre
-Vi trenger flere smil,
for å lyse opp vår dag,
-Vi trenger mer helter, og ikke null-tallet,
-Vi trenger mer endring av oss selv, for å endre andres liv,
-Vi trenger mer forståelse,
for å takle vår misforståelse,
-Vi trenger mer sympati,
ikke apati,
-Vi trenger mer tilgivelse,
ikke hevn,
-Vi trenger mer ydmykhet for å bli løftet opp,
-Vi trenger mer tålmodighet og ikke unødig iver,
-Vi trenger mer fokus, for å unngå distraksjon,
-Vi trenger mer optimisme,
ikke pessimisme
-Vi trenger mer rettferdighet,
ikke urettferdighet,
-Vi trenger flere fakta, ikke fiksjon,
-Vi trenger mer utdanning,
for å dempe analfabetisme,
-Vi trenger mer kompetanse, ikke inkompetanse,
-Vi trenger flere utfordringer,
for å gjøre forsøk,
-Vi trenger flere talenter,
for å skape noe ekstraordinært,
-Vi trenger mer hjelpende hender,
ikke gjerrige folk,
-Vi trenger mer innsats,
ikke latskap,
-Vi trenger flere vitser, å glemme våre bekymringer,
-Vi trenger mer åndelighet,
ikke mer religion,
-Vi trenger mer frihet,
ikke slaveri,
-Vi trenger flere som skaper fred,
ikke revolusjonære … med disse, skaper vi en himmel på jorden.»
Michael Bassey Johnson

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

"Magi er hva som skjer med oss når vi tillater at livet utvikler seg i stedet for å få det til å skje hele tiden ….. Bare å se. Bare å legge merke til. Bare å være der."