“Kjærlighet er stemmen under all stillhet, håpet som ikke har en motsats i frykt; styrke så sterk at ren kraft er svakhet: sannheten mer først enn sol, mer sist enn stjerne …”
E. E. Cummings

For mange vil livet mitt fortone seg både monotont og kjedelig. Ytre sett skjer det ikke stort.  Jeg skriver, leser, går tur, tar bilder og omgås barnebarn. Det er det hele. Så hvordan kan jeg som gjennom et langt liv har levd med utallige inntrykk og utfordringer, både privat og i arbeidslivet, slå med til ro meg et liv så fjernt fra det jeg levde før?

Hvorfor gjør du ikke det eller det? Listen over forslag er uendelig. Når jeg bare rister på hodet og fortsetter som før, får jeg de merkeligste reaksjoner.

Jeg er blitt satt, sier eller tenker mange. De til og med hoverer over hvor mye bedre liv de lever enn det jeg gjør, og så ramser de opp alle stedene de har vært og alle aktivitetene de har vært med på. Hun der, som  frykter forandring, nye utfordringer og nye steder kommer seg ingen vei, sier de med en skuldertrekning. Med andre ord er jeg blitt en kjedelig, ja til og med en fryktfull person som ikke er villig til å gå utenfor komfortsona si. Det både sier og tenker de.

“Livet er fylt med ubesvarte spørsmål, men det er motet til å søke svarene som fortsetter å gi mening til livet. Du kan bruke livet ditt til å  vasse i fortvilelse, lure på hvorfor du var den som ble ført mot veien som er strødd med smerte, eller du kan være takknemlig for at du er sterk nok til å overleve det.”
J. D. Stroube

For meg er ikke dette viktig lenger. Selvsagt kan det tenkes at jeg en dag når jeg føler for det, kan gjøre både det ene og det andre av de som noen hevder jeg ikke tør. Det handler ikke om at jeg ikke har lyst til å se og oppleve noe av dette. Klart jeg har, men ikke nå. Tiden er ikke rett for å utfolde meg på disse områdene. Det handler ikke om frykt, men om mine egne bevisste valg.

Jeg har valgt det enkle, naturen og mitt eget indre liv som arena. Og ikke minst kontakten og nærheten jeg har fått til barnebarna mine. Jeg vet at det betyr mye både for dem og foreldrene, ja oss alle.

For meg handler det om de små øyeblikkene. Øyeblikkene der jeg blir ett med alt. Der jeg kan se storheten i det minste lille inntrykk. For meg er det å leve et ekstraordinært liv, et liv fullt av mening. Det handler om å gjøre det alminnelige til noe magisk. Det handler om å være tilstede helt og full, og nyte det jeg  gjør og opplever. Selvsagt kan det oppleves også i det andre mener jeg burde gjøre.

Det er ingen kritikk av andres valg i det jeg gjør. Jeg lever slik jeg gjør, fordi det er viktig for meg. Så velger andre det som er viktig for dem.

Ok, sier noen, men i fremtiden kan du  vel….  som en slags devaluering av livet mitt her og nå. Jeg tenker ikke slik. Nå lever jeg slik jeg vil leve. Ferdig snakka. Hva som skjer i fremtiden blir i fremtiden, enn så lenge. Det er ikke et tema jeg vil forholde meg til nå.

Akkurat nå lever jeg i et slags intet. Et intet som er fullt av innhold med et uendelig potensiale. Jeg merker det når jeg er stille og lytter innover. Det er  som et nullpunkt som initierer nye begynnelser. Begynnelser som jeg enda ikke vet hva er.

“Livet er ikke alltid perfekt. Som en vei, har det mange svinger, oppturer og nedturer, men det er også dets skjønnhet.”
Amit Ray

Det er som en mørk natt der  månen og stjernene er skjult bak mørke skyer. Det er ikke dermed sagt at stjernene og månen ikke er der. Jeg ser dem bare ikke. De vil vise seg igjen og peke retning for livet mitt, og når dagen gryr, vil solen varme meg med sitt kraftfulle lys og varme.

Eller som årstidenes gang. Jeg ser det ekstra tydelig nå om våren. Hvordan lyset og varmen lokker frem nytt liv. Den spede grønne stengelen som presser seg frem og opp gjennom mørket for å møte lyset, varmen fra sola og den milde brisen som kjærtegner den på sin ferd opp og ut. Og hva skjer, den lille forknytte knoppen den bærer i seg, folder seg ut og fremstår i de vakreste farger, oppmuntret av velkomsten den får.

Eller som den vakre sommerfuglen som møtte meg her om dagen og hadde sitt eget show for meg, der den svevde rundt, lokket frem fra dvalen av solens varme kyss. Magisk, intet mindre.

“Livet er egentlig veldig enkelt. I hvert øyeblikk, har vi muligheten til å velge mellom å si “ja” eller “nei”, å lytte til intuisjonen vår, å lytte til den sanne indre stemmen vår, den eksistensielle stemmen i oss selv. Når vi sier “ja”, har vi kontakt med eksistensen og vi får næring, kjærlighet, glede, støtte og inspirasjon. Når vi sier “nei”, skaper vi en separasjon fra livet og begynner å skape drømmer og forventninger til hvordan det skal være. Vi begynner å leve i minnene fra fortiden og i fantasier om fremtiden – som om en annen tid enn her og nå kan gjøre oss glade og fornøyde.“
Swami dhyan Giten

Det er i dette intet jeg beveger meg. Jeg kjenner på at nytt liv er ved å trenge seg fram fra mitt dypeste og mest autentiske indre. Lytter jeg til stillheten, oppdager jeg at under denne stillheten, dette intet finnes en enorm kraft. Det er kjærlighetskraften.

Det har ikke vært lett å finne den. Hvorfor? Fordi jeg har overdøvet den med støy i form av negative tanker. Tanker av frykt, anger, status, forbigående gleder osv. i det uendelige.

Jeg har vært nødt til å finne veien forbi alt dette.
Bruce Lipton  er molekylærbiolog. Han har fått meg til å forstå mekanismene som har hindret meg i å oppleve alt det gode som er tilstede rundt meg og i meg. Alt det jeg ikke har sett.

Tankene mine er ikke lagret inne i hodet mitt, sier han. Når jeg har en negativ tanke, er det ikke bare en negativ tanke som farer rundt i hodet mitt. Det er en sending. I en verden av kvantefysikk, er det en impuls som vil gi tilbake en lignende respons. Hva betyr det? Det kan være ti personer rundt meg. Ni har en positiv sinnstilstand, en har en negativ.

Når jeg sende ut en negativ tanke, hvem plukker den opp? Ikke de ni positive menneskene . De er ikke innstilt på denne frekvensen. Det er den negativ personen som plukker den opp. Hva skjer om jeg aktivere en negativ person med den negative tanken min? Jeg fører han/henne inn i livet mitt.

Da jeg ble klar over dette, innså jeg at jeg hadde et valg. For å tiltrekke meg positive mennesker måtte jeg selv velge positive tanker. Lett å forstå, men ikke så lett  å praktisere.

De fleste av tankene mine kommer fra tankemønstre som slår inn når det bevisste sinnet mitt forlater øyeblikket.

Forskning viser at i 95% av livet tenker jeg slik jeg har vært programmert til. Det er dessverre for det meste umyndiggjørende, selvsaboterende, begrensende programmer som jeg fikk i løpet av de første syv årene av livet mitt.

 “Negative erfaringer senker våre personlige vibrasjoner og vi kjenner oss dårlige. Denne tilstanden tiltrekker seg flere negative erfaringer som fører til negative vibrasjoner. Lavere vibber er dårlig for helsen til sjelen.”
Hina Hashm

Stadig tilbakevendende tanker forteller meg at jeg spiller et tankemønster om og om igjen. I det øyeblikket jeg innser det, kan jeg stoppe tankerekken og ta makten tilbake. Jeg kan velge å tenke noe annet. Gjør jeg ikke noe i det øyeblikket for å ta tilbake makten, vil jeg bare fortsette som før og det blir ikke bedre.

Gjennom Bruce Lipton fikk jeg vite en magisk sannhet. Han viste meg hvilken kraft hjertet besitter, ikke bare som en muskel, men som et sanseorgan. Det fungerer som et avansert informasjons-, kodings- og behandlingssenter som gjør det mulig å lære, huske og ta gode beslutninger …

Hjertet har det største elektromagnetiske feltet i kroppen, om lag 60 ganger større i rekkeviddde enn hjernen.

Med Bruce Liptons ord:

“Det som er annerledes med hjertet er at hjertet ikke foretar beregninger. Hjertet leser energi. Og det er et språk som er tilgjengelig for alle.»

Det første språket for kommunikasjon er energi. Vibrasjon. Det finnes mange typer energi vi som mennesker føler, men i hovedsak er det to typer vibber. Det er gode vibber og dårlige vibber. Dårlige vibber tar bort energien min og gode vibber forbedrer energien. Vibbene forteller meg ikke ordene, de forteller meg ikke detaljene eller en rasjonell tanke. De bare fortelle meg om energien er bra eller dårlig for meg. Livet er basert på energi. Jeg har energi og jeg får liv. Jeg mister energi og jeg mister livet.

«Hjertet ditt har en kraftig liten antenne og dets vibrasjoner kan føles i hele universet.”
Suzy Kassem

Det aller beste er å holde både sinnet og energien i øyeblikket, i stedet for å tenke tanker slik jeg er så vant til å gjøre. Tankene vil umiddelbart trekker meg ut av øyeblikket og tilbake til gamle tankemønstre. Når jeg er i øyeblikket, er jeg i hjertet. Det betyr ikke at alt nødvendigvis fungerer perfekt, men det betyr at jeg ikke terrorisere meg selv, fordi det er fra tankene de virkelige problemene kommer.

Selv om det kanskje ikke alltid synes fornuftig i øyeblikket, er hjerteveien den mest direkte veien, fordi hjertet alltid vil fortelle meg hvor energien er.

“Du kan tenke på det alt du vil, men når du kommer ned til det endelige valget, legg det i ditt hjerte og still spørsmålet. Hva føles best? Det som føles best i hjertet ditt har allerede fortalt deg svaret. Gå for det.”
Bruce Lipton

Når jeg følger hjertets stemme eier jeg min egen kraft. I det øyeblikket jeg begynner å tenke går jeg på autopilot, og da har jeg ikke lenger styringen, fordi de innøvde tankemønstrene tar over.

 “Vibrer høyt og magien rundt deg vil utfolde seg.”
Akilnathan Logeswaran

Jeg kan føle det i hjerte. Når jeg er på et godt sted, og er i harmoni og er lykkelig kan jeg føle hvor fantastisk livet er.

Men i det øyeblikket jeg begynner å tvile, har mistro og frykt begynner jeg å føle at kjærlighet og glede forsvinner fra hjertet mitt. Jeg kan føle det. Det føles annerledes. Lever jeg dagen min i en urolig sinnstilstand betyr det at jeg egentlig bare følger et innlært program. Gjør jeg det ikke, er jeg  fylt av øyeblikket og derfor livsglede?

“Følelsen du føler handler alltid om vibrasjonsavviket mellom der du ønsker å være og hvor du er. Hvis du er ute av balanse, er det bare to måter å justere deg på. Enten øke dine forventninger for å matche ditt ønske – eller reduser ditt ønske for å matche dine forventninger”
Abraham Hicks

Jeg trenger ikke å prøve å bekjempe den gamle historien min om hva som ikke fungerer rundt meg. Jeg trenger bare å gå forbi den gamle historien og skape en ny historie. Når jeg endrer min egen historie, endrer jeg vibrasjonsmiljøet inne i meg.

Det kjennes godt å være i dette intet. Jeg er bare tilstede og tar innover meg kraften kjærligheten utstråler. Den smitter over på meg, gjør meg i stand til å slappe av og frigjøre meg fra noen av de gamle tankemønstrene mine. Jeg oppdager at selv i tunge stunder, der følelser av avmakt, tvil, anger, mismot eller andre uønskede følelser presser på, merker jeg kjærlighetens milde stemme og varme omsorg. Kjærligheten omslutter meg med en inderlig godhet, og gir meg håp og mot til å ha tro på at livet er på min side. Den viser meg at alt er mulig om jeg våger å stole på dens tilstedeværelse, uansett hvordan jeg føler meg. Følelsene er gitt meg for at jeg lettere skal kunne forstå og rette blikket mot det som er viktig, nemlig glede og livsutfoldelse. Det er bare å lytte til og følge de gode energienes positive vibrasjoner.

Jeg nyter det «kjedelige» livet mitt fordi det gir meg positive vibrasjoner. Det forteller meg at jeg skal følge intuisjonen min.

“Intuisjon kommer i flere former:
– Plutselig glimt av innsikt, visuelt eller auditivt
– en forutsigende drøm
– en indre skjelving av gjennkjennelse i det noe skjer eller blir fortalt til meg
– en følelse av å allerede vite noe
– en følelse av deja vu
– et øyeblikksbilde av en fremtidig scene eller hendelse
– kunnskap, perspektiv eller forståelse oppdaget fra verktøy som reagerer på det underbevisste ”
Sylvia Clare

I naturen opplever jeg hvor mange nyanser det finnes av alt som er. Små detaljer av skjønnhet og særegenheter. Magien utfolder seg rundt meg, mens jeg retter kameralinsen min mot disse øyeblikkene fulle av magi.

Jeg trenger ikke gå langt for å finne fred og harmoni, fordi det finnes alt sammen i mitt eget mottakelig hjerte. Alt jeg trenger  å gjøre er å legge bort de gamle negative tankerekkene mine og erstatte dem med nye som er positive.  Det er bare å oppleve hva som skjer og ta i mot i takknemlighet.

“Å føle skyld dimmer vårt lys. I stedet for å dimme vårt lys for å få andre til å føle seg mer komfortable, kan vi bare fortsette å skinne og fremme fremveksten av vibrasjoner fra de rundt oss.

Å være lykkelig og kjenne seg vell, betyr ikke at du ikke har medfølelse med elendigheten til de rundt deg. Det betyr ganske enkelt at du ikke dimmer lyset ditt for at de skal føle seg komfortable – i stedet, hjelper du med å lyse opp veien.

I begynnelsen kan du lett bli litt for lys for andre, og det kan skade øynene deres, men det er langt bedre å skinne i stedet for å skjule lyset ditt. Når du skjuler lyset for lenge, slukner det og du sklir rett tilbake i mørket … ikke i stand til å finne veien før noen «som skinner» kommer  for å lyse opp din vei og hjelpe deg til å finne lyset du fortsatt har inne i deg, din sjels storhet .”
Alaric Hutchinson

Håper du finner ditt lys der du er.

Jeg er fortsatt i dette intet. Dette intet som er så fylt av potensiale. Jeg er der i stillhet, mens jeg lytter innover og fanger opp vibrasjoene fra hjertet mitt. Noe er annerledes. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Jeg bare vet at snart er jeg klar for å komme ut av dette «intet» og møte livet  på en ny måte. Uansett lever jeg  i undring over livets mange mysterier og hvordan jeg blir vist veien videre, steg for steg. Alt handler om min villighet til å lever her og nå, mens jeg stoler på livet. Jeg lever i kjærlighetskraften som omslutter meg og holder meg oppe, uansett omstendigheter.

“Kreativitet er den mest suverene form for kjærlighet. Når den renner fra et hjerte oversvømmet av sannhet og lys, kan den endre alle som møter dens forførende vibrasjoner.”
Suzy Kassem

Selvsagt er jeg ikke ufeilbarlig. Jeg faller, mislykkes, reiser meg opp igjen og går snublende videre. Uansett hindringer,  fester jeg alltid blikket innover  mot kjærlighetskraften. Da vil jeg alltid bli løftet opp og ført videre dit jeg er ment å gå.

“Akkurat som tanker, sender ut vibrasjoner som en kreativ og attraktiv kraft, stimulerer takknemlighet området av den eteriske energien som omgir deg på et subtilt nivå for å bringe inn i livet ditt mer av det som gir deg glede.”
Genevieve Gerard

Jeg er underveis på en vidunderlig magisk vei.

Av en eller annen grunn kjennes veien ut som en elv, en elv som er ved  å renne ut i havet, ved dens veis ende. Den er bred og mektig der den slynger seg i landskapet.  På sin vei mot havet har den forsert mange farer, den har banet seg vei gjennom bratte stup, trange daler og frodige landskap.  Den har vokst seg stor ved å ta i mot de små sideelvene, som villig har slått seg sammen med den.

Jeg er på denne elven og lar meg lede med strømmen.  I begynnelsen kjempet jeg mot og skadet meg ofte hardt i mine forsøk på å overvinne elvens uendelige krefter. Helt til jeg forsto at den var en venn som ville meg bare vel. Akkurat som kjærlighetskraften. Noen steder har elven dannet små holmer, der jeg kan hvile meg og kanskje fange opp ny lærdom. Andre ganger har jeg latt meg lede inn i bakevjer som jeg har måttet streve hardt for å komme meg ut av.

“Når du i deg selv, finner veien, vil den rette veien åpne seg”.
Dejan Stojanovic

Tror bestemt at vi møtes et sted på denne elven. Vi er begge underveis, selv om reisene våre ikke har vært like. Vi kommer fra ulike sideelver, men er snart der vi er ment å være, sammen på det store uendelige havet.

Det merkelige er, at alt sammen skjer med utgangspunkt i her og nå. Det magiske, potente vibrerende øyeblikket. Det rommer alt som er, har vært og som skal bli. Magi, ikke sant! Og magi er et annet ord for kjærlighet!

“Hvert sekund vibrerer  i øyeblikket, vårt nå. I en brøkdel av et sekund av bevissthet, kan vi skape et liv fullt av lys, glede og kjærlighet.”
Jacqueline Ripstei

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/