Vonde følelser, eller ….


«Når det var mørkt, bar du alltid solen i hånden for meg.»
Sean O’casey


I dag kjenner jeg på mange ulike følelser. Noen er gode.

Andre er vonde og plager meg. Plutselig som et lite glimt gjennopplever jeg noe jeg følte, sa eller gjorde for lenge, lenge siden. «Hvorfor», spør jeg meg selv. «Det er jo for lengst fortid og noe som jeg ikke har tenkt på, på mange, mange år. Hvorfor dukker de opp nå?»

De vonde minnene kjennes tunge og jeg gjennopplever angsten og frykten jeg følte den gang. Rundt hjertet mitt kjennes det som det er plassert en stor knipetang som kniper til det den kan. Den vil skvise livsgleden ut og bort fra meg. Antagelig synes den at jeg har hatt det for godt, at jeg har vært for opptatt av gode følelser.

Knipetangen krever sin rett. Har den ikke påført meg mye smerte tidligere? Den krever at jeg ikke skal glemme. Den krever at jeg skal være lei meg og trekke meg bort fra de sterke kjærlighetsenergiene som omgir meg. Den minner meg på alle nederlagene mine, gjennom det kraftige grepet den har rundt hjertet mitt. Den sier at jeg ikke har noe å være stolt over. Jeg som har gjort og tenkt så mye negativt om både meg selv og andre.

«De kan være som solen, ord. De kan gjøre for hjertet hva lys kan for en åker. »
Juan de la Cruz

Hvordan kan vel jeg innbille meg at jeg skal få oppleve glede og et rikt liv. Hold deg nede sier den. Du må bare ikke tro at du er noe. Jeg kjenner at den gjør inntrykk. Dens jantelovmessige innstilling og påbud, griper meg og ønsker å trekke meg ned. Bort fra all gleden jeg har kjent og opplevd i det siste. Den vil at jeg skal bøye hodet i bot og aldri vise at jeg er glad. Den er rasende for at jeg har glemt hvor stor makt den har. Den kjenner seg neglisjert og tilsidesatt uten makten den hadde over meg før. Nå skal den virkelig minne meg på det.

“Solen skinner alltid over skyene»
Paul F. Davis

Klarer den det? Ja, så absolutt. Men vet du at jeg takker for disse små påminnelsene. De viser meg at det er mulig å forlate det som er vondt, det som holder meg nede.

Før ville jeg kjenne på det vonde og bli påminnet om alt jeg aldri ville få muligheten til å oppleve. «Jeg ville ikke få oppleve et liv fult av glede», sa den. Til det hadde jeg for mye tung bagasje med meg.

Jeg har vært en mester i å pakke tungt. Jeg måtte ha med meg både det ene og det andre i tilfelle jeg skulle trenge det. Dermed snek også alt det vonde og negative seg med i bagasjen, inn imellom det som var godt og ga glede.

Faktisk, hadde jeg glemt dette. Jeg pakker ikke tungt lenger. Nå tar jeg kun med meg det jeg trenger for dagen. Alt det andre, kan jeg om nødvendig skaffe meg når jeg trenger det. Det gjør alt mye lettere. Jeg har opplevd friheten ved å kunne gå dit jeg vil, der jeg ønsker å gå. Før måtte jeg kalkulere og beregne hvor mye krefter jeg hadde. «Ville jeg kunne gå på den veien? Var den ikke for smal og ufremkommelig for den tunge bagasjen min?» Slik gikk jeg glipp av mye glede og spennende opplevelser.

Å kun gå der det var trygt, der jeg kunne skaffe meg en taxi om jeg ble for sliten, var egentlig ganske kjedelig. Men hva ville skje når jeg brøt sammen og det ikke var noen til å hjelpe meg opp. Jeg forsto ikke at det bare var å legge bagasjen fra meg, og komme meg videre dit jeg stevnet. Bagasjen satt som klistret fast til meg som en knipetang som hadde gått i vranglås, og ikke ville eller klarte å gi slipp.

“Jeg vil være den gladeste skapning under solen! Jeg vil berøre hundre blomster og ikke plukke en.”
Edna St. Vincent Millay


i dag da jeg kjente disse negative vonde følelsene i hjertet mitt ble jeg først litt i villrede. «Hei, hvorfor er dere her», tenkte jeg. Så forsto jeg. De kom for at jeg skulle forstå hvor annerledes livet mitt er nå. De kommer en og en, slik at jeg ikke skal la meg overvelde og falle tilbake til alt som opplevdes tungt og vanskelig. De kommer for at jeg skal kunne ta farvel med dem og legge dem bak meg for alltid. Derfor takker jeg for at de viser seg. Jeg tenker med kjærlighet på dem og alt de lærte meg om livet, om meg selv og andre. Så gir jeg slipp på dem for alltid.

I morgen vil det kanskje dukke opp et annet vondt minne. Jeg vil ta imot det på samme måten med kjærlighet. For så å gi slipp på det. Slik kan jeg hver dag lette byrdene som har fulgt med som blindpassasjerer i bagasjen min. Jeg kjenner at bagasjen blir lettere og lettere å ha med meg. Nå kan jeg gå hvor det skal være, der hjertet fører meg.

«Han tok et sprang, og bygget sine vinger på vei ned.»
Anon

For litt siden så jeg enda et syn. Jeg så reisefølget mitt måke snø. Det var en tung jobb. Det var mørkt og tungt til tross for at han var kommet helt opp på taket. Heldigvis skinte solen og lyste litt opp rundt han, slik at han kunne se hva han gjorde. For et herlig syn. Når vi slipper solen inn, vil den hjelpe oss og smelte bort snøen som ligger rundt oss. Da blir det lettere å kvitte oss med noe av bagasjen, og livet vil kjennes bedre og friere. Snart er det vår og da vil bagasjen kjennes enda lettere. Kanskje den er borte for reisefølget mitt også. Isen rundt hjertet har for alltid smeltet.

«Ser du fjellet der borte
Jeg vet hvor mange dagers gange det er unna
og da vil du merke det
at du ikke er alene
Merker du at det ikke finnes skiller
Det som du kjenner
det du merker
det du ser
Over fjellet
rundt eller igjennom
Det vil være en vei
i all slags uvisshet
Det vil være en vei som du finner»
Elisabeth Hvaal Moe


Det kjennes godt å vite at vi aldri er alene. At det alltid finne gode krefter som følger oss og viser vei selv i det dypeste mørke. For oss er det bare å våge å ta strittet ut i livet. Så vil livet selv ta vare på oss. Når vi bare våger å legge fra oss bagasjen.

«Når smerten fører deg ned, ikke vær lei deg, ikke lukk øynene dine og gråt, du kan bare være i den beste posisjonen til å se solen skinne.»
Alanis Morissette

Her er en nydelig vakker sang om å ha en god følelse og oppleve alt det vakre rundt oss. Slik kjenner jeg meg akkurat nå. Det, til tross for at det er en snøtung og grå dag. Det betyr ingenting når hjertet mitt er fylt av solskinn og takknemlighet for livet.

Kjenne den gode følelsen inne i meg.


«Det er enkelt. Livet er rotete. Dine drømmer er reelle. Bare du må tro det. Unnskyldninger finnes ikke. Du er alltid tatt vare på. Dine tanker skaper ditt liv. Hva skjer med andre har ingenting å gjøre med deg. Fremtiden er ikke fortiden. Frykt er en illusjon. Sann kjærlighet kommer innenfra. Tidspunktet er nå. Hva venter du på? »
Jackson Kiddard


Livet er herlig. Jeg har lagt bagasjen bak meg, og våger å vise meg frem som den jeg er. Jeg våger å skinne i solskinnet. Jeg vet at de varme livgivende strålene evner å lyse opp alle de mørke krokene som jeg før var så redd for å gå inn i. Når lyset slipper til, ser jeg at det bare er min egen redsel for ikke å være god nok. Jeg og du er vakre strålende vesener, skapt til å skinne for hverandre i kjærlighet.

«Hopp, og nettet vil vise seg.»
Julia Cameron

Derfor passer det å slutte bloggen min i dag med denne vakre sangen «I am what I am». sunget av Gloria Gaynor. Og det er mer enn godt nok.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.