Stikkordarkiv: skape

Min egen sannhet

 

«Edel og stor. Modig og bestemt. Trofast og uredd. Det er hvem du er og hvem du alltid har vært. Å forstå det kan forandre livet ditt, fordi denne kunnskapen bærer en trygghet som ikke kan forsterkes på annen måte. »

Sheri L. Dew

Jeg drømmer om  å eie en selvtillit som ingen situasjoner eller forhold kan rokke ved. Hva måtte jeg gjøre annerledes for å oppnå en slik selvtillit? Det er så mye jeg gjerne vil oppnå, men troen på meg selv holder meg noen ganger tilbake.

Denne type tillit til kommer fra et positivt selvbilde, og det er noe jeg proaktivt kan skape. Det skjer ikke mens jeg sitter passivt og venter på at det skal skje. Når jeg lar det være opp til ytre faktorer, bygger jeg selvtillit på et falskt grunnlag, på sandgrunn. Det jeg trenger er et bunnsolid fundament, og det kommer bare fra at jeg skaper det innenfra.

Mye er skrevet om å bygge selvtillit – å lage en plan, sette mål, finne den rette mentoren, osv.  I tillegg er det en rekke faktorer som jeg trenger å være klar over for å oppnå og finne frem til tryggheten i meg selv.

I det øyeblikket jeg tviler på om jeg kan gjøre noe, slutter jeg å være i stand til å gjøre det. Det er ikke farlig å kjenne ubehag. Det er ikke farlig å å se urolig eller redd ut. Det er heller ikke farlig å se litt dum ut foran andre.

«Jeg ler av meg selv.Jeg tar ikke meg selv helt alvorlig. Jeg tror det er en kvalitet som vi må å holde på … du må le, spesielt av deg selv. »

Madonna

Å løpe rundt uten klær er ikke løsningen jeg snakker om her, selv om jeg er sikker på at det ville kjennes  ubehagelig og se ganske dumt ut. Jeg snakker om å utvikle min egen indre styrke og bygge opp selvtilliten min. Dette gjøres  ved  å sette meg i situasjoner der jeg blir tvunget til å overvinne nye og ukjente hindringer og situasjoner.

Det handler om mitt engasjement for læring, tilpasning og vekst. Visjonene og målene mine er viktigere enn de  begrensningerne jeg har pålagt meg. Jeg trenger å våge å prøve, å gå utenfor komfortsona mi. Når jeg tror at jeg kan, er jeg halvveis der.

Jeg må møte mange nederlag for å lære å ikke tape.  Å feile er en prosess for læring. Det hjelper meg til å vokse og vite hvem jeg er. Jeg må erkjenne at jeg kan reise meg fra alt og finne ut hvordan jeg kan reise meg etter at jeg har falt.  Det er denne prosessen som gradvis vil øke selvtilliten min.

Det spiller ingen rolle hvor mange ganger jeg mislykkes, eller hvor sakte jeg går, så lenge jeg ikke slutter å ta skritt fremover. Til slutt, er det alle dem som ikke bryr seg om å tabbe seg ut, som oftest oppnår suksess.

«Det er hva ekte kjærlighet utgjør – la et menneske være hva det egentlig er. De fleste mennesker elsker deg for den du later til å være. For å holde på deres kjærlighet,  later du som – opptrer.  Du begynner å elske dine påskudd. Det er sant, vi er låst i et bilde, en handling – og det triste er, mennesker blir så vant til sitt bilde, de vokser knyttet til sine masker. De elsker sine lenker. De glemmer alt om hvem de egentlig er. Og hvis du prøver å minne dem på det, hater de deg for det, de føler at du prøver å stjele deres mest dyrebare besittelse. »

Jim Morrison

Jeg trenger ikke å alltid å ha rett,  Jeg må bare ikke være så reddt for å ta feil.

Det å ha feil fra tid til annen er uunngåelig. Mennesker  som mener at de alltid har rett, er ikke trygge på seg selv,  de er usikre. De tror de vet alt, og de vil at jeg skal vite og tro det også. Ironisk nok, deres behov for alltid  «å ha rett,» hindrer dem fra å kunne lære av sine feil.

For å  bygge sann selvtillit, må jeg ikke være redd for  å ta feil. Jeg må ta et standpunkt, og deretter innrømme det hvis og når jeg innser at det jeg står for er feil. Det er en prosess med prøving og feiling som hjelper meg til å finne ut hva som er rett. Og finne ut hva som er riktig er mye viktigere enn alltid å ha rett.

«Når du er annerledes, noen ganger  ser du ikke de millioner av mennesker som støtter deg for hva du er. Alt du legger merke til er den personen som ikke gjør det. »

Jodi Picoult

Når jeg tar feil, innrømmer jeg det og er sikker nok til å trekke meg forsiktig tilbake og fortsette videre uten å synes synd på meg selv.

Den beste delen av livet er ikke bare å overleve, men å trives i lidenskap, medfølelse, humor, raushet og vennlighet og bruke disse verktøyene til å gjøre verden til et lykkeligere sted.

Når jeg tenker negativt om meg selv,  overfører jeg disse følelsene videre til andre i form av fornærmelser, sladder og tilfeldige negative kommentarer.  For å bryte denne sirkelen av negativitet, trenger jeg å utvikle vanen med å rose andre mennesker. Når noen ser fine ut fortelle jeg det til dem. Når noen gjør en god jobb, applauderer jeg  dem. Jeg nekter å engasjere meg i baksnakking og sladder.  Jeg gjør heller en innsats for å rose menneskene jeg møter. I prosessen, vil jeg hjelpe dem til å kjenne seg vel og smile. Det vil igjen hjelpe meg til å kjenne og oppleve meg selv som positiv.

Ved å se etter det beste i andre, fremkaller jeg indirekte det beste i meg selv.

«Du kan søke i hele universet for noen som fortjener din kjærlighet og hengivenhet mer enn du gjør selv, og den personen er ikke å finne noe sted. Du selv like mye som hvem som helst i hele universet, fortjener din kjærlighet og hengivenhet.»

Gautama Buddha

Den beste medisinen jeg kan ta i bruk, er en sterk dose av latter og gi slipp på det som er vanskelig og tynger meg ned. Når noe ikke går som planlagt, er å le eller gråte ofte de eneste alternativene jeg har.  De er begge instinktive menneskelige reaksjoner på frustrasjon. Begge er OK, men å le  kjennes som regel best.

Noen ganger er litt selvpålagt humor alt jeg trenger for å heve humøret og se lyst på veien videre. Selv i mine mørkeste stunder, strever jeg for å se den lyse siden av en situasjon og  så fremkalle et smil. Gjør jeg det, vet jeg at det vil hjelpe meg til å tenke positivt og vekke til live håpet og troen på alle mulighetene som fortsatt er tilstede for meg, om jeg er villig til å se etter og stole på livsprosessen min..

Hvordan ville livet mitt ha vært annerledes dersom jeg nektet andre  som ikke betyr noe å få forgifte sinnet mitt med sine meninger?

Har jeg mange Facebook-venner og Twitter følgere? Bra for meg. Har jeg et faglig og personlig sosialt nettverk med mange mennesker rundt meg? Det er flott. Bare jeg ikke glemmer at dette nettverket av bekjente blekner i forhold til viktigheten av å tjene og bevare tillit og respekt fra de få menneskene i livet mitt som faktisk betyr noe – mine nære og virkelige venner. Når jeg fortjener  tillit og respekt fra dem, uansett hvor jeg drar eller hva jeg prøver å gjøre, vil jeg gjøre det med en følelse av trygghet, fordi jeg vet at menneskene som betyr noe støtter meg.

«Fordi en tror på seg selv, trenger en ikke prøve å overbevise andre. Fordi en er fornøyd med seg selv, trenger en ikke andres godkjenning. Fordi en aksepterer seg selv, godtar hele verden ham eller henne. »

Lao Tzu

I dag står jeg sterkt i lyset av min egen sannhet, uten å søke unødvendig ytre vurdering eller godkjenning. Jeg godtar ingen annen definisjon på livet mitt enn min egen definisjon og søker godkjenning bare fra mennesker som virkelig betyr noe i livet mitt.

Å vegre meg i begynnelsen er alltid det enkleste valget og det eneste valget som garanterer at jeg aldri vil komme til det sluttresultatet jeg ønsker meg.

Altfor ofte blir jeg offer for min egen vegring. Jeg føler at jeg må vente på akkurat riktig øyeblikk: Å bli forfremmet, å bli utpekt, å være klar, til å bli på en eller annen måte valgt av krefter over meg, som om det plutselig vil komme et øyeblikk der alt gir mening og veien til mine drømmer er uten hindringer.

Men sannheten er, det er som regel bare et spørsmål om å tenke: «Hvorfor ikke meg? Hvorfor ikke nå?»

Akkurat nå, har jeg tilgang til alt jeg trenger.  Jeg kan bygge mine egne relasjoner og nettverk. Jeg kan designe og lage nøyaktig det jeg ønsker meg.  Jeg kan velge min egen vei. Jeg kan velge å følge hvilken kurs jeg ønsker.

Akkurat nå, uten å tilkalle oppmerksomhet for meg selv, kan jeg begynne å la alt skje. Jeg kan ta et lite skritt fremover, og deretter et annet, og bli mer trygg og i stand til det jeg har satt meg fore for hvert nytt skritt jeg tar.

«Jeg tror ikke på å ta den riktige avgjørelsen, jeg tar en avgjørelse og gjør den riktig.»

Muhammad Ali Jinnah

Hva har hjulpet deg til å  komme dit du vil?

Er du klar for å kreve din storhet?

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Handling i håp

 

«Han trenger din hånd

En mester og hans disippel gikk gjennom ørkenen i Arabia. Mesteren brukes hvert øyeblikk av turen til å lære disippelen sin om tro.
«Overlat alt til Gud,» sa han. «Fordi han forlater aldri sine barn.»

Da de slo leir om natten, ba mesteren disippelen binde hestene ved en nærliggende klippe.
Disippelen gikk over til klippen, men så husket hva han hadde lært om ettermiddag. «Mesteren ønsker å teste meg. Sannheten er at jeg skal betro hestene til Gud. »
Og han forlot hestene løse.

Neste morgen oppdaget han at dyrene hadde stukket av. Indignert, oppsøkte han mesteren.
«Du vet ingenting om Gud! I går lærte jeg at jeg skal stole blindt på forsynet, så jeg ga hestene til ham for å beskytte dem og dyrene har forsvunnet! «

«Gud ønsket å se etter hestene,» svarte mesteren. «Men i det øyeblikket han trengte hendene dine for å binde dem, lånte du dem ikke til ham»

Paulo Coelho

 

I det siste har jeg tenkt mye over hva det betyr å ha håp. Det er så lett å håpe på noe, lene meg tilbake og vente på at det jeg håper på skal skje. Som en slags fatalisme. Det som holder meg oppe der og da er håpet om noe bedre.  Jeg har over år levd i et slikt håp. Det er som et lys i mørke som viser vei fremover. Jeg drømte og håpet at livet ville snu den gode siden til og gi meg det jeg håpet på.

På en måte var jeg som disippelen i historien over. Jeg  forventet at Gud skulle gjøre jobben og gi meg det jeg ønsket meg. Selv hadde jeg fokus på andre ting, på å overleve der og da. Jeg kavet rundt på det opprøte havet. Ofte ble jeg dratt med i dragsuget fra store bølger og var ved å omkomme.

Andre ganger var sikten så  dårlig at jeg tok meg selv i å trå vannet på stedet hvil. Livet ble trist og nesten uutholdelig. Mange ganger syntes jeg synd på meg selv og følte meg som et offer for omstendighetene. Jeg som fortjente så mye bedre.

Andre ganger, skal jeg være ærlig, tenkte at jeg fortjente å ha det så ille, fordi jeg hadde forsømt både meg selv og menneskene rundt meg, på så mange måter.

 

Selv om jeg så lyset fra fyret langt borte, klarte jeg ikke å følge anvisningen det ga. Dermed kulseilte jeg gang på gang. Jeg hadde fortsatt håpet, men målet syntes så uendelig langt borte. Jeg så bare alt jeg manglet og glemte noe vesentlig. Jeg glemte å leve i øyeblikket, men forble i håpet om at en gang ….

Heldigvis møter jeg mange mennesker som vil meg vel. De oppmuntrer meg og deler raust av seg selv. Det varmer og gjør at håpet vokser til tross for all motgangen.

«Noen ganger er håpet som en redningsplanke ute i bølgene. Andre ganger kan håp være noen få ord i rette tid, fra hvem som helst…. Eller en liten klem… »
Elisabeth

Jeg tror at i slike tilfeller oppstår det en endring i meg. En endring om at det jeg drømmer om i fremtiden ikke bare en en drøm, et håp, men et mål jeg kan nå. Det handler om å skape den virkeligheten jeg ønsker meg, og jeg må starte her og nå i dette øyeblikket.

«Håp kan være en form for mangel. Det er de som lever i håpet og de som produserer håp. Hva betyr det å være en produsent av håp? Folk som produserer håp er skapere. Folk som lever i håp er de som bare ønsker og venter på at ting skal endre seg.»
Dr. Robert Anthony

 

Jeg har oppdaget at når jeg har gått meg vill og er ved å miste håpet, er det beste jeg kan gjøre å sette meg ned og puste for ikke å få panikk. 

«Gå seg vill
Stå stille. Trærne foran og buskene ved siden av deg
har ikke gått seg vill. Hvor du er heter her,
og du må behandle det som en mektig fremmed,
må be om tillatelse til å kjenne det og bli kjent.
Skogen puster. Lytt. Den svarer:
Jeg har skapt dette stedet rundt deg.
Hvis du lar det, kan du komme tilbake igjen, sier haren.
Ingen to trær er de samme for ravnen.
Ingen to grener er de samme for gjerdesmetten.
Hvis det et tre eller en busk gjør er tapt for deg,
har du visselig gått deg vill. Stå stille. Skogen kjenner
der du er. Du må la den finne deg.»
David Wagoner

Det er tider når en endring av retning er det beste jeg kan foreta meg. Det krever mot å endre retning. Velge veien som hjertet mitt er enig med, og gå med hodet høyt og øynene åpne selv om det skremmer meg. Jeg klarer det fordi håpet fyller meg med forventning om at en dag …. Håpet har frigjort skaperkraften i meg.

 

Det er så altfor lett å stoppe helt opp når jeg møter problemer og utfordringer i livet. Likevel, jeg må innrømme at fullstendig fravær av utfordringer vil gjøre livet ensformig og litt for overfladisk. Problemene jeg møter er ikke ment som et parkeringsskilt, men heller et stopp og tenk skilt. Hva skjedde her? Hva kan jeg gjøre annerledes neste gang jeg kommer i en liknende situasjon? Hva kan jeg lære av dette? Og ikke minst, hvordan kommer jeg meg videre? Stoppe og tenke, og så gå videre. La utfordringene jeg møter bli en guide for livet fremover… Og mest av alt huske på at  utfordringer gir meg livskvalitet og visdom, og at jeg har kraften i meg til å gå videre.

Dette gir meg håp:

Å lære å bruke din intuisjon er som å motta et kart for å komme til der hjertet ditt ønsker å gå. Den eneste forskjellen er at dette kartet er tomt når du først får det. Du trenger å fylle det steg for steg. Når du kobler deg til intuisjonen din, blir hvert eneste skritt åpenbart for deg. Da som ved et trylleslag, begynner kartet å vise seg for deg. Det er ikke lenger blankt. Det er rett der foran deg.»
A. Artemis

Jeg har håp, ja, jeg må ha håp, men jeg må også ha innsikt i håpet, og i prosessen og innholdet i det som kan føre meg til det jeg håper på. Ellers vil jeg ta meg selv for høytidelig og lide for det.

Hva annet har jeg dersom jeg ikke har håp?

 

 

«Nesten. Det er et stort ord for meg. Jeg føler det overalt. Nesten hjemme. Nesten glad. Nesten forandret. Nesten, men ikke helt. Ikke ennå. Snart, kanskje. »
Joan Bauer

Vitenskapenen sier at alle er født optimistiske.

Håp er optimisme. Det er ydmykhet, en toleranse for tvetydighet, og en vilje til å handle. Det er lett å forestille meg «verdens undergang». Det er mye enklere enn å forestille meg de merkelige veiene endringer i meg alltid følger. Jeg forstår ikke alltid at en følelse av fortvilelse ofte er å være for tidlig ute. Den er en form for utålmodighet, samt av å være skråsikker, med andre ord å glemme å undre meg.

«I mange år har jeg blitt beveget av det blå på kanten av hva som kan bli sett, av fargen på horisonter, fjerne fjellkjeder, av alt som er langt borte. Fargen på avstanden er fargen på en følelse, fargen på ensomhet og begjær, fargen på det sett herfra, fargen på hvor du ikke er. Og fargen på hvor du aldri kan gå.»
Rebecca Solnit

Håp er som regnbuen.  En regnbue er et prisme som sender stråler av flerfarget lys i ulike retninger. Den løfter humøret og får meg til å tenke på hva som er mulig. Håp er det samme. Min  personlige regnbue.

Håp er samspillet mellom  målene mine, følelsen av personlig handlefrihet, og evnen min til å finne en vei. Det er  hvor godt jeg evner å koble meg til fremtiden som finnes i hjertet mitt. Hvor godt jeg evner å skape magi rundt meg i hverdagen. Det er det som er og gir håp. Magisk, ikke sant!

 

 

«Når noen ikke dukker opp, vil de som venter noen ganger forteller historier om hva som kan ha skjedd og nesten tror på fosvinninger, bortføringer, ulykker. Bekymring er en måte å late som om du har kjennskap til eller kontroll over det du ikke har kontroll på. Det overrasker meg, selv i meg selv, hvor mye vi foretrekker stygge scenarier fremfor det rent ukjente. Kanskje fantasi er hva du fyller kart opp med heller enn å si at de også inneholder det ukjente.»
Rebecca Solnit

Det er en sammenheng mellom håp og ulike tiltak for å lykkes.  Det vil si, jeg er bedre i stand til å håndtere kortene som livet gir meg når jeg har en stor porsjon håp.

Jeg vil gjerne ha et håp som ser barrierer som utfordringer. Det handler om mine subjektive opplevelser. Når jeg er full av håp,  gjør  utfordringer at jeg  føler meg glad og trygg.  Siden jeg  føler meg så håpefull, vandrer tankene mine rundt, på jakt etter måter jeg kan lykkes. 

«Hvis jeg kan se det, så kan jeg gjøre det. Hvis jeg bare tror det, er det ikke noe i det bildet.»
Robert Sylvester Kelly

 

Når jeg har lite håp, vil jeg være mindre fokusert på oppgaven. Det rimer med organisasjonspsykologiens råd om å omdanne angsten jeg føler. Kroppen min er allerede i høy beredskap, så i stedet for å gi oppmerksomhet til det som kan gå galt, ser jeg for meg det som kan gå min vei.  Jeg våger meg inn i mørket fordi jeg øyner et håp, selv om det kan være lite.

«La døren stå åpen for det ukjente, døren til mørket. Det er der de viktigste tingene kommer fra, hvor du selv kom fra, og hvor du vil gå. »
Rebecca Solnit

Det nytter å være dristig i håpet. Selv om jeg risikerer sårbarheten min, er dristighet en holdning som genererer personlig kraft.  Tross alt, mye av livet er å vurdere, forfølge og fullføre mål. Det jeg drømmer om og håpet, er drivstoffet som gir meg fordeler mens jeg er underveis. Hvorfor? Fordi jeg lytter innover. Slik blir jeg i stand til å skape magi rundt meg og i meg. Håpet lever fordi jeg skaper mens jeg håper. Magisk, ikke sant!

«Å gå seg vill var ikke et spørsmål om geografi så mye som identitet, et lidenskapelig begjær, selv et presserende behov for å bli ingen og alle, for å riste av lenker som minner deg om hvem du er, hvem andre tror du er.»
Rebecca Solnit

 

 

Noen ord sagt om håp:

«Håp, hva er det?
Håp er å ikke gi opp, uansett hvor svart alt virker.
Håp er å le selv om man helst bare vil gråte.
Håp er å tro på en lysere hverdag selv når alt er bare tungt.
Håp er å vite at det er lysere der framme bare man fortsetter litt til…»
Ukjent
Håpet

«I enden kan jeg se at lyset glimter.
Det er håpet jeg skimter.

Veien har vært mørk og lang,
De sier det er livets gang.

Ut av mørket kommer jeg,
Vet ikke hvor den går, men det er min vei.

Jeg kan se det fine der borte,
Jeg er på vei ut av det sorte.»
Ukjent

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden