Forholdet til deg selv

 

Forholdet til deg selv er den grunnvollen som alle andre forhold bygger på. Det forholdet du har til deg selv er livets mest sentrale forhold. Mange mennesker er selvkritiske og overser egne behov. De tar sine positive egenskaper og gode resultater for gitt. Som regel spanderer de ikke mye tid eller oppmerksomhet på å komme i kontakt med sitt eget hjerte og sinn. De samme menneskene som leter etter den store kjærligheten aner lite om hvordan de skal vise kjærlighet mot seg selv.

Kjærligheten til deg selv og kjærligheten du vekker hos andre, har sitt opphav i samme punkt inni deg og kommer fra samme kilde. Hvis kilden er tilgrumset, går det ut over evnen til å lokke fram et parforhold der kjærlighetens magiske gnist gløder.

I bunn og grunn er det å elske seg selv å ha troen på sin egen grunnleggende verdi. Når du elsker deg selv lytter du deg fram til dine egne ønsker og behov og verdsetter dem akkurat på samme måte som du ønsker at din partner skal gjøre overfor deg.

Det er ikke alle gitt å vokse opp med naturlig selvaktelse eller med en følelse av å være verdifull. De aller fleste må arbeide med det gjennom hele livet. Alle føler seg utilstrekkelige på et eller annet område, enten fysisk, intellektuelt, økonomisk, i samhandling med mennesker, når det gjelder følelsesmessig modenhet eller åndelig vekst. Ikke desto mindre er det din rett som menneske å gi omsorg til, respektere, utvikle og verdsette deg selv, og dessuten er det noe du kan lære.

Å elske deg selv er den beste måten å lære hvordan du skal elske. Kjærlighet er handling som krever en viss forståelse, ferdighet og evne. Når du praktiserer kjærlighet overfor deg selv, oppøver du noe som bringer deg til neste nivå – å elske en annen. Det er bare når du mestrer kunsten å ta vare på dine egne behov at du kan vite hvordan du skal tilfredsstille andres. Når du respekterer retten til egne tanker og følelser, kan du vise andre den samme respekt. Når du helt oppriktig synes at du er verdifull, da først kan du virkelig vise hvor glad du er i partneren din.

Kjærligheten kan gjøre mye: Den kan gi deg glede, bidra til at du utvikler deg og vokser på en måte du aldri ville ha trodd var mulig.

Men en ting kan kjærligheten ikke gjøre, den kan ikke gjøre deg hel. Du er den eneste som kan fullende deg selv. Mange har kjøpt myten om at det finnes noen der ute som kan gå inn som vår «bedre halvdel». Bildet forutsetter at vi er ufullstendige individer og trenger en partner som kan gjøre oss hele. Det passer inn i «hull i sjelen»-syndromet – en grunnleggende følelse av å komme til kort, som igjen leder til at man føleler seg tom, utilstrekkelig og full av selvbebreidelser. Slike følelser er årsaken til at vi leter etter en partner som kan fylle hullene våre. «Jeg trenger» skaper et vakuum som tvinger deg til å gripe tak, klynge deg fast og forbruke. «Jeg ønsker» skaper åpenhet som gjør deg i stand til å utforske, tenke deg om og skape det forholdet du vil ha. Det er bare når du er et helt menneske at du kan finne kjærlighet som er bygget på å ønske og ikke på å trenge.

Hemmeligheten med å finne ekte kjærlighet ligger i din egen bevissthet, ditt valg. Kjærligheten er ikke noe som «bare skjer». Den må skapes av fantasi, målbevissthet og hvordan du bruker ressursene dine. Mange tar feil og tror at å ønske seg kjærlighet er det samme som å søke den.

Den egentlige meningen med et ekte parforhold er å skape glede, nytelse og muligheter for vekst. Gripes sjansene, kan begge lære om seg selv – om styrken sin, begrensningene sine, de sidene ved seg de trenger å forbedre og arbeide med, og om det som gjør livet rikere.

Det viktigste verktøyet for samhandling mellom to personer er kommunikasjonen. I samtalen strekker de seg mot hverandre og utveksler kunnskap om hvem de er, hva de trenger og begjærer, og hva de føler. Slik gir de hverandre informasjon, oppdrar og støtter hverandre og forhandler seg fram til kompromisser. Kommunikasjon er ikke annet enn den mest vitale energien i kjærlighetsforholdet, en energi som bevarer forholdet levende. Selv om det absolutt er viktig å kunne tale og lytte, er virkelig kommunikasjon mer enn bare det. Kommunikasjonen dreier seg om å skape åpne kanaler for informasjon om tanker og følelser slik at samtalen flyter uanstrengt og uten at det oppstår motreaksjoner. Den baseres på gjensidig respekt og forståelse, samt en vilje til å være ærlig og legge fram sannheten, uansett hvor alvorlig den måtte være. En slik samtale er helt vesentlig for å kunne skap et ekte og varig forhold. For uten god kommunikasjon uthules forholdet, og kommunikasjonen  kommer lett inn i en malstrøm av uklarheter, urettferdige beskyldninger og misforståelser.

Uten klar kommunikasjon finnes det ingen måter å bygge bro på mellom to parters subjektive virkelighetsoppfatninger. De vil forbli to adskilte personer, delaktige i noe som fra utsiden likner på et parforhold, men som mangler de usynlige vevtrådene som skaper forbindelse mellom to sjeler og to hjerter. De vil kanskje oppleve seg som isolerte og ensomme, til tross for at det står en ved siden av dem. Ikke noe smerter så mye som fysisk nærhet uten følelsesmessig kontakt.

Du må elske deg selv først. Føler du deg helt og fullt elsket av deg selv, vil du aldri falle for fristelsen til å fortape deg selv i en annen. Er du hel og fullstendig innerst inne, vil du forsette med å være deg selv. Har du en målestokk for hvordan du vil bli behandlet, har du en ballast som kan holde deg på rett kurs. Krever du respekt, vennlighet, omsorg og integritet, vil enhver annen oppførsel som ikke stemmer med det, blir åpenbar. Aksepterer du deg selv for den og det du er, vil du gjenkjenne alle som ikke gjør det. Har du en grunnfestet oppfatning om hvem du er, kommer du aldri til å befinne deg i et forhold som setter deg i fare. Selv om du vil glemme alt dette når du blir forelsket, kan du kalle det fram igjen og våkne opp fra din drømmeliknende tilstand ved å huske hvem du er.

Fritt fra boken til Chérie Carter-Scot

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

En magisk gulrot

««Jeg elsker deg, helt til …»
«Jeg elsker deg, med mindre …»
«Jeg elsker deg, på følgende vilkår …»«Så lenge du tenker, handler, snakker i henhold til disse reglene, elsker jeg deg …»

Er det en kjærlighet som ikke kjenner motsetning eller motstand? En kjærlighet utover livsvilkår, utover gevinst og tap? En kjærlighet som aldri sier «mitt»? En kjærlighet som ikke forventer noe i retur, men gleder seg i stedet? En kjærlighet bortenfor døden, utover selve tiden? En mektig kjærlighet som brenner opp alle menneskelige forestillinger om kjærlighet? En kjærlighet som for alltid gir slipp?

Oppdag at du er kjærlighet – for alltid helhet, ubetinget, uuttømmelig – og som ordets bokstaver kun er en blek skygge av.»

Jeff Foster

Hva er det som motiverer meg? Hva er min magiske gulrot? Det er et spørsmål jeg stiller meg ofte. Hva er det jeg drømmer om langt der fremme et sted som kan gi meg alt jeg ønsker meg. Som kan fylle meg med glede og alt jeg trenger for et godt liv?

«Tar jeg feil av drømmen?
Besluttsomhet er oppvekkeren av den menneskelige vilje.»

Anthony Robbins

Jeg kjenner ikke glede ved den lenger. Hva er det som gjør meg så usikker og ulykkelig?

Motivasjonen er ekte og lystbetont. Jeg kjenner meg sterk og klar.  Jeg vet at det kommer til å være både spennende og glederikt når jeg har nådd drømmen min.

Så stiller jeg  meg det avgjørende spørsmålet.

Hvordan vil reisen mot det jeg drømmer om påvirke livet mitt nå?

Jeg oppdaget at livet mitt handler om sammenhenger, i forhold til personlig vekst og utvikling. Det handler om de konsekvensene eller ringvirkningene handlingene mine får når jeg går etter drømmen eller målet mitt. Ringvirkningene som uvegerlig skjer både for meg, og for menneskene og prosessene rundt meg.

Hvordan påvirker drømmen min de ulike prosessene som finnes rundt meg?

Hva er ringvirkningene som valgene, handlingene og adferden min gir?

Hvor bevisst har jeg vært på å sjekke ut disse faktorene før jeg satte i gang med å gå etter drømmen min?

Er jeg villig til å ta konsekvensene av valget mitt?

Jeg minnes ordene i sitatet fra Jeff Foster:

«En kjærlighet som for alltid gir slipp.»

Hva betyr det? Er det ikke nok å ha et mål eller en drøm, og så jobbe for det jeg har satt meg fore helt og fullt?

Nei! Nei! Nei!

Hensikten helliger ikke middelet. Det burde jeg så klart ha visst om jeg hadde brukt forstanden min. Da hadde jeg ikke bare brukt egoet som kun tenker på gevinsten som kan bli min en gang i fremtiden.

Det er nettopp derfor jeg ikke har glede ved å forfølge drømmen min lenger. Jeg er blitt for opptatt av den, og ved det glemmer jeg resten av livet mitt. Jeg har tatt avgjørelser for å komme dit jeg ønsker uten å tenke på om virkemidlene er de jeg ønsker. Uten å tenke på om virkemidlene tjerner meg som person og menneskene rundt meg.

Jeg ønsket kun å komme raskets frem til drømmen.

Jeg forsto ikke at ved å glemme dagen i dag og fokusere på drømmen, er jeg blitt tappet for all energi. Jeg har skapt uro og ufred for omgivelsene mine.

Livet skal leves mens det leves. Ikke en gang i det blå. Min største force har blitt min største fiende. Det betyr at min evne til å gå for drømmen betingelsesløst, har utløst negative krefter.

Jeg skulle ha gått etter drømmen min i fullkommen kjærlighet. Ved å gi slipp på drømmen, ville den ha kommet meg i møte. Den kunne allerede ha vært min. I stedet har det blitt et kappløp om å komme først frem. Det har blitt en tautrekning med livet og drømmen som innsats.

Jeg har klamret meg til den og skapt ulyst og negative krefter rundt alt jeg gjør for å nå frem til den store drømmen min. Slik har jeg skapt energier som fjerner meg bort fra kjærligheten og livet. Uten å ville det har jeg nesten ødelagt drømmen.

Hvor vanskelig er det ikke å betingelsesløst gi slipp på det jeg vil ha. I alle fall for en som er så handlingsorientert som jeg er. Jeg griper etter det jeg vil ha, og krever retten til det. Hva har jeg glemt:

«Kjærligheten som gir slipp.»

Det er den ultimate kjærligheten. Den søker ikke sitt egen. Kun andres beste.

Hensikten helliger såvisst ikke midlet.

Jeg gir slipp på drømmen. Jeg gir slipp på den magiske gulroten som lyser så  varmt og lokker og kaller meg mot seg.

I stedet lever jeg ut drømmen, og viser den frem i alt jeg er og gjør. Jeg lever den ut der jeg er, her og nå. Slik kommer drømmen til meg. Den kommer til meg gjennom kjærligheten til det jeg har gitt slipp på.

Er det ikke vakkert.

Og jeg forsto det ikke, før ….

Bare det ikke er for sent.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

 

Gjennopprette forbindelsen

«Dersom du heller vil leve enn å dø, er det  i stor grad opp til deg. Livet er ikke mistet ved å dø; livet er mistet minutt for minutt, dag etter dag, i alle de tusen små ufølsomme  og ubevisste handlingene vi foretar oss uten kjærlighet..»

Jeg leste akkurat et visdomsord som sier noe slikt som at all motgangen jeg opplever i livet, kommer ikke for å ødelegge meg, men for at jeg skal lære og vokse som menneske. At jeg rett og slett skal oppdage det skjulte potensialet som finnes inne i meg.

«Mat din frykt og din tro vil sulte. Mat din tro, og din frykt vil forsvinne. »

Max Lucado

Dette har jeg erfart tydelig gjennom ulike hendelser i det siste. Retter jeg blikket mot alt som kan gå galt, så fylles jeg med frykt og uro. Jeg klarer ikke å konsentrere meg og depresjonens vonde følelser er nær ved å ta over styringen. «Det nytter jo ikke uansett», sier jeg til meg selv mens jeg vandrer hvileløst rundt. Jeg klarer ikke å konsentrere meg eller gjøre noe fornuftig. Frykten for fremtiden har overtatt hele styringen.

Når jeg har det slik, er det en kraft inne i meg som protesterer. «Det er ikke sant», sier den. Du kan få og gjøre alt du setter deg fore i kjærlighet. Er det kjærligheten jeg har glemt fordi frykten overtar hele meg?. Sannsynligvis. De to, frykten og kjærligheten kan ikke fungere sammen. Hvordan slipper jeg kjærligheten tilbake slik at frykten må vike? Det er jo det jeg vil, men ikke får til.

«Vi kan alltid velge å oppfatte noe annerledes. Vi kan fokusere på det som er galt i livet vårt, eller vi kan fokusere på det som er rett.»

Marianne Williamson

Det aller viktigste er å finne roen. Når jeg stresser rundt og prøver alt jeg kan komme på for å jage bort frykten, blir den bare mer og mer sikker på at den har makten over meg. Og den triumferer med å virkelig gi meg en stor dose frykt uansett hva jeg forsøker å gjøre eller tenke.

Jeg har en opplevelse av at frykten i slike situasjoner virkelig godter seg over makten den har over meg. Ganske ondskapsfullt, spør du meg.

I slike situasjoner har jeg begynt å le av denne frykten, og fortelle den at det er ok at den er hos meg. Det er fordi den viser meg det som betyr noe for meg. Hadde det ikke betydd noe, ville jeg ikke opplevd en slik angst rundt situasjonen, uansett om det som skjer er kun fysisk eller bare mentalt, eller hele pakken både – og.

For meg hjelper det å gå en tur og bruke kroppen. Da får jeg ofte et annet syn på det som plager meg. Jeg finner løsninger som jeg før ikke så, eller jeg ser det hele som en bagatell som ikke behøver en så stor oppmerksomhet som jeg har gitt det.

Når jeg er stresset og full av frykt glemmer jeg å lytte til kroppen min, til intuisjonen min. Den overdøves av støyen fra frykten.

Skal jeg ha en god forbindelse til intuisjonen og de løsningene som er gode og rett for meg, må jeg være rolig. Jeg trenger tid for meg selv og bare være. Jeg må gi kroppen det den ber om. Tar jeg meg tid til å lytte til den? Nei, som regel ikke. Den ber meg hvile, få nok søvn og spise et godt og sunt kosthold. Den vil ha bevegelse, den vil at jeg skal være glad, at jeg skal le og smile og se humoren i ulike situasjoner.

Jeg puster dypt, helt ned i magen og slipper den ut igjen som et langt aaaaah.

Merkelig men slik er det. Når jeg slapper av og lytter til kroppen min, kommer løsningen og roen til meg som på englevinger.

«Jeg tror at det viktigste sannsynligvis  er at en kjærlig person er en person som elsker seg selv. Nå andre  lener seg mot deg og sier: «Oh, oh, hva mener han med det?» Jeg snakker ikke om en ego tur. Jeg snakker ikke om å stå  foran et speil og si: «Speil, speil, på veggen der, hvem er den vakreste av dem alle?  Du har så rett, speil.»

Du vet at det ikke er det jeg snakker om når jeg snakker om å elske seg selv. Jeg snakker om en  som elsker seg selv og som innser at han bare kan gi bort det han har, så han kan likså godt arbeide på å få noe. Han ønsker å være best utdannet, mest genial, mest spennende, mest allsidig,  mest kreativ  i verden, fordi  han da  kan gi det bort; og den eneste grunnen til at han har noe, er å gi det bort.»

Leo Buscaglia

Er det ikke fantastisk når roen senker seg og forbindelsen til mitt indre, til kjærligheten er gjenopprettet. Intuisjonen viser meg på så mange måter det som er rett for meg. Den får meg til å slappe av og nyte livet.

Jeg takker for at den er med meg alltid, at jeg har tilgang til en slik stor visdom i livet mitt. Det er ikke vanskelig, når jeg  velger å ta vare på meg selv og lytte til det den formidler så raust. Jeg elsker kjærligheten som bor i meg og derfor også meg selv. Tenk så magisk enkelt.

«Din godhet forårsaker bølger som kjennes over hele verden.
Vær en av det  slaget.
Snakk vennlig til alle du møter.
Se vennlig på dem som sliter med seg selv.
Tenk vennlig om deg selv og alt du har opplevd.
Vær takknemlig for at du har vekket godheten i deg selv. »

Dr. Jeff Mullan

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Hva kan forene oss?

i dag vil jeg feire mangfoldet!

Synnas verden

«Jeg tror … hvis det er sant at
det er så mange sinn som det
er hoder, så er det så mange
former for kjærlighet som det er hjerter. »
Leo Tolstoy

Jeg har lenge reflektert og fundert over hvorfor ulike mennesker har så ulik oppfatning og vinkling på livets utfordringer. Jeg er ingen filosof. Ei heller har jeg alle de rette svarene. Det som er viktig for meg er å kunne reflektere så fordomsfritt som mulig over ulike spørsmål. Jeg vil ikke værte forutinntatt eller sette mennesker i bås. For meg er alle mennesker unike og verdifulle. Det finnes ingen kopi av noen av oss.

Hver dag møter jeg synspunkter om ulikheter mellom mennesker. For meg fortoner det seg som at vi domineres av frykt og en holdning av å være overlegen alt som ikke er slik vi er vant til. Merkelig egentlig, fordi vi elsker å reise og…

Vis opprinnelig innlegg 3 692 ord igjen