Stikkordarkiv: nærhet

Livsvisdom

Ro

Legg igjen en kommentar

 

«Stillhet er fred. Ro. Stillhet er å skru ned volumknappen på livet. Stillhet er å trykke på av knappen. Slå den av. Alt sammen.»
Khaled Hosseini

Så nettopp et bilde med tittelen ro. Det kunne like gjerne blitt kalt stillhet eller fredfylt. Bildet viste en kvinne som satt og så utover en speilblank sjø i det solen gikk ned. Lyset var magisk oransje, og hele atmosfæren utåndet harmoni og fred.

Jeg tror det er viktig å finne frem til det som kan gi ro i sjela. Det kan være så mangt alt avhengig av livssituasjon og personlighet. Uansett handler det om å tillate meg å kjenne at jeg lever, at livet kan være godt til tross for alle feilslag og mangler. Noen ganger er det tøffe opplevelse, og sorg som kan frembringe en slik ro, ved at jeg tillater meg å kjenne på smerten og la den få slippe frem i bevisstheten min og ut.

«Elva er et rolig sted, et sted å sitte og tenke på romantikk og skjønnheten i naturen, for å nyte elegansen av svaner og sjansen for et glimt av en isfugl.»
Jane Wilson-Howarth

Så ofte holdes alt som er vondt tilbake, lang borte fra overflaten. Det blir som et åpent indre sår som aldri får gro. Sårskorpen får aldri fred og ro til å leges.  Jeg river den stadig opp igjen med selvbebreidelser og tanker om hvorfor livet ble slik det er blitt for meg. Fortjente jeg ikke noe bedre? Hvorfor, hvorfor i det uendelig, ropes ut fra mitt innerste indre og river opp såret som aldri får gro.

I slike stunder får jeg trøst og lindring ved å finne meg et stille sted i naturen, eller rusle rundt uten mål, eller mening, mens naturens mange inntrykk fyller meg med undring og etterhvert glede. Det hjelper å slippe tårene ut og frem. Ikke holde dem tilbake dersom de presser på og vil ut. Det hjelper å puste dypt inn, dra luften helt ned i magen. Kjenne hvordan luften fyller meg før jeg slipper den ut i et langt ut-pust. Igjen og igjen. Slik senker roen seg over meg og jeg merker at trykket i brystet lindres, og jeg fylles med en enorm glede og frihet.

«Inviter ro

Sjøen,–
Noe å se på
Når vi er sinte.»
Reiko Chiba

Eller når jeg utfordrer meg selv til å yte mer enn jeg trodde jeg var i stand til. Eller når jeg går ut over komfort-sonen min og oppdager at jeg mestrer noe jeg ikke trodde at jeg kunne, til tross for angsten som fyller meg. I slike stunder opplever jeg en indre ro og tilfredshet. Den er magisk og kan bare erfares. Å beskrive følelsen ligger utenfor mitt ordforråd. Det kjennes bare herlig, og dypt tilfredsstillende, og ikke minst en begeistring, og takknemlighet over at jeg våget og mestret….

Andre gange er det som alt stress og uro forlater meg på min vandring langs gjengrodde stier. Uten at jeg vet det senkes skuldrene, og jeg kjenner meg fri og trygg. Merkelig hvordan alt kan endre seg ved å tillate kroppen å slappe av og bli opptatt kun med å bære meg fremover. Da jeg gikk ut var jeg full av uro og udefinert savn. Og så … plutselig bare fred ….

Andre ganger kan jeg finne den samme roen blant mange mennesker, eller på en uterestaurant med kaffekoppen eller et glass vin, stille reflekterende over livet, mens mennesker haster forbi. Noen travle, noen glade, noen med triste uttrykk eller i livlig samtale med en annen. En herlig blanding av ulike uttrykk for livets gleder og sorger.

«Lykke er den indre oppfatning av ro, fred og glede.»
Debasish Mridha

Når jeg har funnet den indre roen, betyr det at jeg har sluttet fred med det som før slet meg i fillebiter. Jeg har innsett at det som har vært er over. Jeg kan ikke påvirke det på noen måte. Derfor må jeg akseptere det og gå videre. Når jeg finner denne roen, spiller det ingen rolle hvor jeg er, eller hvem jeg er sammen med, den fyller meg innenfra. Den er som en uendelig kilde av stille flyt.

Noen ganger må jeg åpne litt opp for å slippe ut puss og skitt som har samlet seg innenfra. Så befriende og helende å kunne lette på trykket. Oftest skjer det for meg alene ute i naturen. Andre ganger skjer det sammen med mennesker som bryr seg om meg, og er villige til å lytte til mine innerste sårbare tanker….

«Bare utvikling av medfølelse og forståelse for andre kan gi oss roen og lykken vi alle søker.»
Dalai Lama XIV

Jeg har lenge prøvd å overbevise meg selv om at å være alene er noe godt, at det er å nyte ro alene er en ideell tilstanden for refleksjon, en slags frihet. Det er det ofte, men ikke alltid. Jeg må våge å åpne døren og slippe noen inn, kanskje ikke hele veien inn, men et stykke på vei. Jeg risikerer en hardt tilkjempet likevekt, roen som jeg opplever som fredfylt. Det jeg oppdager er at jeg ved å våge å slippe andre inn, finner en ny verden. En verden i fellesskap og deling. En verden sammen med andre som er til for meg og jeg for dem.  En ny og berikende opplevelse som fyller hjertet mitt med en indre fred, større enn jeg noensinne har opplevd.

«Vi kommer ikke til å forandre hele verden, men vi kan forandre oss selv og kjenne oss fri som fugler. Vi kan være rolige selv midt i ulykker, og ved vår ro, gjøre andre mer rolige. Sinnsro er smittsomt. Hvis vi smiler til noen, vil han eller hun smile tilbake. Og et smil koster ingenting. Vi skal plage alle med glede. Hvis vi skal dø om et minutt, hvorfor ikke dø lykkelig, leende?»
Swami Satchidananda

I dag kjente jeg meg litt urolig og i tvil om jeg orket noe særlig. Formen var ikke helt på topp. Jeg tenkte at en dag på sofaen kunne være tingen. Det gikk bare ikke. Noe rev og slet i meg, og lokket meg opp og ut. Jeg både ville og ikke ville. Det endte med at jeg ringte til en venninne for å få selskap på en liten rusletur ut. Slik ble det lettere å overkomme motstanden min. Og vet du, turen ble herlig fylt av fellesskap, glede og mye latter.  Ved å overvinne min egen motstand, fant jeg uendelig fred og glede. Vi påvirket hverandre positivt, og fant tonen i felles nytelse over dagen og livet.

«Det er i din makt å trekke deg selv når du ønsker. Perfekt ro inne i deg består i god styring av sinnet, ditt eget rike. »
Marcus Aurelius

Det handler om å  finne lykke i det  å akseptere livet som det er. Ikke som jeg skulle ønske at det var. Ved å akseptere både medgang og motgang, finne jeg lettere inn til min sjels ro. Det fyller meg med fred og stilner stormene i mitt indre. Jeg oppdager igjen, og igjen hvor berikende det er å puste inn naturens livgivende ro og omsluttende kjærlighet. Det betyr å akseptere det enestående og vanskelige faktum at jeg må forholde meg til det uunngåelige livet som det er.

Hør bare hvor vakkert Alberto Caeiro sier det i dette diktet:

«Jeg tenker på dette, ikke som noen som tenker, men som noen som puster,
Og jeg ser på blomster og jeg smiler …
Jeg vet ikke om de forstår meg
Eller om jeg forstår dem,
men jeg vet at sannheten er i dem og i meg
Og i vår felles guddommelighet
for å la oss gå og leve på jorden
De bærer oss i sine armer gjennom tilfredse årstider
og lar vinden synge oss i søvn
og lar ikke drømmene våre sovne. »

Mest av alt handler det om dette:

«Vi trenger mer kjærlighet, for å avløse hat, –
Vi trenger mer styrke,
for å motstå våre svakheter,
-Vi trenger mer inspirasjon,
for å lette vårt indre.
-Vi trenger mer læring,
for å slette vår uvitenhet,
-Vi trenger mer visdom,
for å leve lengre og lykkeligere,
-Vi trenger flere sannheter, for å undertrykke bedrag,
-Vi trenger mer helse,
for å nyte vår rikdom,
-Vi trenger mer fred, for å leve i harmoni med våre brødre
-Vi trenger flere smil,
for å lyse opp vår dag,
-Vi trenger mer helter, og ikke null-tallet,
-Vi trenger mer endring av oss selv, for å endre andres liv,
-Vi trenger mer forståelse,
for å takle vår misforståelse,
-Vi trenger mer sympati,
ikke apati,
-Vi trenger mer tilgivelse,
ikke hevn,
-Vi trenger mer ydmykhet for å bli løftet opp,
-Vi trenger mer tålmodighet og ikke unødig iver,
-Vi trenger mer fokus, for å unngå distraksjon,
-Vi trenger mer optimisme,
ikke pessimisme
-Vi trenger mer rettferdighet,
ikke urettferdighet,
-Vi trenger flere fakta, ikke fiksjon,
-Vi trenger mer utdanning,
for å dempe analfabetisme,
-Vi trenger mer kompetanse, ikke inkompetanse,
-Vi trenger flere utfordringer,
for å gjøre forsøk,
-Vi trenger flere talenter,
for å skape noe ekstraordinært,
-Vi trenger mer hjelpende hender,
ikke gjerrige folk,
-Vi trenger mer innsats,
ikke latskap,
-Vi trenger flere vitser, å glemme våre bekymringer,
-Vi trenger mer åndelighet,
ikke mer religion,
-Vi trenger mer frihet,
ikke slaveri,
-Vi trenger flere som skaper fred,
ikke revolusjonære … med disse, skaper vi en himmel på jorden.»
Michael Bassey Johnson

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Livsvisdom

Forråde oss selv …..

Legg igjen en kommentar

 

«Jeg lærer å stole på reisen selv når jeg ikke forstår den. »
Mila Bron

I dag vil jeg bruke to drømmer som utgangspunktet for bloggen min. Jeg vet at jeg skal skrive om dem. For meg er det uforståelig at jeg drømte dem, men kanskje du vet hvorfor ….

I den første drømmen så jeg noen unge jenter i 12 års alderen gå tur i skogen langs en skogsvei. Jeg tror at det var litt snø, men det er jeg ikke helt sikker på. I alle fall måtte det være under krigen, fordi på den ene siden av veien så de mange norske motstandssoldater. Soldatene hadde hvite kamuflasjeuniformer med brune flekker, og det så ut som om de ventet på fienden.

Så befant jentene seg inne i et hovedkvarter og det var ikke et norsk hovedkvarter. De var inne i fiendens base. Hvordan de hadde kommet dit, vet jeg ikke. Trolig ble de funnet av fienden og tatt med dit, og bort fra der krigshandlingene foregikk. De ble behandlet godt og fikk stor oppmerksomhet.

Så våknet jeg og forsto ikke hva en slik drøm kunne bety. Jeg hadde da ingen tilknytning til krig eller ytre fiender. Selvsagt indre fiender finnes det mange av. Det er egoet som prøver å ta over styringen over livet mitt. Det liker ikke at jeg har sluppet fienden inn mer og mer. Fienden som er kjærligheten. Den fortrenger egoet som trodde at det hadde eneretten til alt som er meg og mitt.

Jentene lot seg lure inn i varmen til fienden. De fikk smake på livets goder og åpnet seg opp i forhold til all vennligheten de møtte. Sannsynligheten for at de ble brukt bevisst som informanter av fienden, er stor.

Noen ganger kler fienden seg ut for oss, og viser seg som det vi mest av alt ønsker trygghet, varme og komfort. Hvordan kan unge jenter klare å forstå forskjellen. Det klarer ikke vi som voksne heller alltid.

Jeg grunnet på drømmen. Den lå som en påminnelse om noe som jeg skulle formidle, men hva …..

Så i natt drømte jeg igjen. Denne gangen var drømmen helt annerledes. Jeg forsto at fienden hadde drept faren til en ung jente. Kunne det være en av jentene i den tidligere drømmen? Denne unge jenta skulle også drepes, men hun kom seg unna som ved et under. Hun gjemte seg i skogen og det tok lang tid før hun våget seg frem. Hvor mye hun fortalte om det som hendte, er ikke godt å vite.

«Du er vakkert nok. Dine historier om «ikke bra nok «er fiktive romaner skrevet av en kultur som fortsatt  skjuler sitt lys under et fjell av skam. Den virkelige historien, din sanne selvbiografi, er en av iboende storhet, mot og guddommelighet som strømmer gjennom din sjels årer. Så du bestemmer deg for hvilken bok du skal lese. Den fiktive romanen skrevet av de som ikke ser deg, eller den hellige boken som er skrevet av en strålende ånd.»

Jeff Brown

Det er den unge jenta som opptar meg. Hun er hovedpersonen. Jeg tenker på hva det må ha kostet henne av mot for å komme seg unna. Hun så faren dø, og visste at hun var en indirekte årsak til at han døde gjennom sin løsmunnethet. Hun hadde latt seg sjarmere av fienden. Hvordan kunne vel hun som bare var en liten jente forstå omfanget av sin pludring om ulike «hemmeligheter».

Hvem var mest å bebreide spør jeg? De som la på henne en slik viten. Hun var ikke moden nok til å forstå omfanget av det som skjedde, og hvor lite kontroll hun hadde over livet.

Hvilken byrde det må ha vært for henne, da hun forsto at på grunn av henne ….  Ikke rart at hun gjemte seg, og at det tok lang tid før hun kom frem. På noen få minutter ble hun voksen. Uskylden forsvant og hun opplevde hvor tøft og lite vennlig menneskeheten kan være. Hun fikk virkelig smake konsekvensene av det hun så løsmunnet ga fra seg.

Denne historien, drømmen er ganske skarp i kantene. Jeg tror at mange opplever noe i barndommen som preger dem for resten av livet. Noe som setter varige spor og gjør dem harde og lite mottakelige for varme og nærhet. De sier til seg selv at de ikke fortjener å bli møtt positivt, skyldfølelsen rir dem. Samtidig er de redde for å bli forrådt igjen om de åpner opp. Erfaringene var for sterke og opprivende i forhold til å kunne legge dem bak seg. Minnene kaster skygger over alt samvær for store deler  av livet, og kanskje for alltid.

Slike mennesker støter ofte andre fra seg. De krever samme tilbakeholdenhet fra andre som de krever av seg selv.  Eller de krever nærhet og varme fra andre, men er ikke selv istand til å gi særlig mye tilbake. Varmen som finnes inne i dem, er beleieret av frykten. Frykten for at de ikke er gode nok, frykten for å gjøre feil, frykten for å ikke bli elsket som den de er. Derfor setter de på seg en maske, en maske av hardhet. Bare av og til oppdager verden rundt dem det store forskremte hjertet som bare venter på å få gi og bli elsket.

I stedet for å vise all sårbarheten, stiller de krav og blir krevende for alle som ønsker så sterkt å elske dem. Klarer vi å se gjennom masken? Ser vi godt nok etter? For da har vi makt til å gjøre verden til et vakrere sted. Vi gjør det hver gang vi velger medfølelse fremfor fordømming.

Hvor lett er det ikke å fordømme andre for den de er. Har vi tenkt over hva de har opplevd og all smerten de bærer på. Som regel ikke. Vi bare går forbi og tenker at hun der, eller han der burde ta seg sammen. Tenk å være så negativ til alt og alle.

Det krever mot å arbeide seg gjennom demonen sine, alle feilgrepene som har ruinert livet vårt så lenge. Jeg vet at denne unge jenta som nå er gammel, om hun fortsatt lever har klart å forsone seg med livet, med det hun selv opplevde som den største synden, nemlig å forråde en hun var så inderlig glad i.

Hun er ikke alene om å føle slik. Vi kjenner hver og en av oss på noe som vi gjerne skulle ha hatt ugjort. Noe som har påført andre smerte uten at vi har villet det. Ordene kom ut uten at vi klarte å kontrollere dem. Vi handlet uten forstand osv. i det uendelige. Det finne uendelig mange situasjoner og opplevelser som ligner på disse, dessverre.

«I lang tid så det ut som om livet mitt var i ferd med å begynne. – Det virkelige livet. Men det var alltid noen hindringer i veien, noe å få gjennom først, noen uferdige saker, tid som fortsatt måtte brukes, en gjeld som skulle betales. Så skulle livet begynne. Endelig gikk det opp for meg at disse hindringene var livet mitt.»

Alfred D. Souza

Perspektivet som Alfred D. Souza har, hjelper oss til å se at det ikke er en vei til lykke. Lykken er veien. Så, verdsett hvert øyeblikk du har.  Verdsett det fordi du har erfart livets medgang og motgang og vet hva sorg er. Og verdsett det fordi du delte det med andre spesielle, spesielle nok til å tilbringe tid med … og husk at tiden ikke venter på noen …

Så slutt å vente til du er ferdig med skolen, til du går tilbake til skolen, til du mister ti kilo , til du legger på deg ti kilo, til du har barn, til barna forlate hjemmet, til du begynne å arbeide, til du går av med pensjon, til du gifter deg,  til du blir skilt, til fredag ​​kveld, til søndag morgen, til du får en ny bil eller nytt hjem, til bilen eller hjemmet er nedbetalt, til våren, til sommeren, til høsten, til vinteren, til du er ute av NAV systemet, til den første eller femtende , helt til sangen din kommer på, til du har tatt en drink, til du har blitt edru, til du dør, til du blir født på ny, til du bestemmer deg for at det er ingen bedre tid enn akkurat nå til være lykkelig!

«Lykken er en reise , ikke et mål ; derfor elsk som om du aldri har blitt såret og dans som om ingen ser deg.»

Med andre ord så trenger vi å legge det vonde bak oss. Vi må lete og jobbe oss gjennom alt det som tynger oss ned, og møte livet på en annen og mer positiv og  åpen måte. Det handler om valg. Det handler om hva vi velger å gjøre med livet vårt. Det krever litt mot, men det er verdt det alt sammen.

Selv den gamle damen som nesten har brukt opp livet sitt, er klar for å åpne opp og møte livet med undring. Endelig har hun sluttet fred med demonene og skyldfølelsen som har plaget henne gjennom et langt liv. Når hun kan, så kan da vi også …. Det innbefatter selvsagt deg også.

«Når vi er unge, er det en illusjon av perfeksjon, vi er forelsket i. Når vi blir eldre, er det  menneskeligheten som vi forelsker oss i med gripende historier om å overkomme, den dype sårbarheten ved å bli eldre. De kampene som fikk oss til å vokse, slik en sjel formet seg selv til å imøtekomme sine omstendigheter. Med mindre energi til å holde oppe rustningen vår, blir vi avslørt, og i den avsløringen, roper vi ut til hverandres hjerter. Der sårene før slo oss ut, er de nå avslørt som et bevis på at Gud eksisterer. Der vi en gang så ufullkomne arr, ser vi nå bevis for et liv fullt levd.»

Jeff Brown

Kjenner du deg frustrert? Opplever du at livet går imot deg? At du bærer på så mye tungt og vanskelig?

Da er tiden inne til å gjøre noe med det. Til å endre perspektivet ditt bort fra det negative og snu deg mot kjærligheten. For livet skaper vi selv, og ingen andre kan ta fra oss det ansvaret.

Det gode er at vi kan legge bak oss alle feilgrepene og alt det vonde og starte på nytt med glede og kjærligheten som ledestjerner. Da vil vi oppleve at fred og lykke fyller oss.

«Frustrasjon er et tegn på et behov for endring.

Indre endringer fører til ytre resultater.
Indre endringer fører til mønstre.
Mønstre fører til indre erkjennelser.
Indre erkjennelser fører til ytre resultater.
Å erkjenner de negative mønstrene er visdom.

Så hvis du føler deg frustrert, vær åpen for visdommen som venter på å bli oppdaget … på en eller annen måte.»

Doe Zantamata

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Livsvisdom

Lærdom på tur

Legg igjen en kommentar

 

«Krigsskipet pløyer bølgene, men ingen hånd griper roret, ingen ror en åre. Å sjømann, overgi deg til mysteriet. Alt annet følger.»
Ehwaz

I går gikk jeg en lang og herlig tur i skogen. Jeg forvillet meg inn på en liten vei omgitt av hytter. Lengs borte i området, inntil et steingjerde sto en vakker stor råbukk. Den sto så stille, at jeg trodde en av hytteeierne hadde fått skjært den ut i tre, som et totem for eiendommen sin. Dessverre ble jeg så fasinert av synet  av den vakre bukken at jeg glemte å ta bilder.

Jeg vet ikke helt hva det er som fasinerte meg slik med dette møtet. For meg var det en opplevelse som rørte ved noe i meg, noe jeg ikke helt forstår. Noe jeg vet skal opp i dagen. Bukken var slik et vakkert dyr med sine majestetiske horn og sin kraftige kropp. Den så så vakker og trygg ut der den sto og iaktok meg. Jeg la merke til at hornene enda ikke var helt ferdig utvokst. Basthuden satt fortsatt på hornene. Pelsen var i ferd med å innta sommerfargen som er mer rødbrun enn grå.

Det hersket en stor stillhet mellom oss. Begge sto vi urørlige og iaktok hverandre. Det var som et usynlig bånd ble knyttet mellom oss. Da jeg forsiktig kom nærmere, snudde den seg stille bort fra meg og forsvant uten en lyd. Jeg sto besviken tilbake. Det kjentes som om jeg hadde gått glipp av noe som kunne ha vært. Det var noe jeg ikke forsto i bukkens tause blikk. Var jeg for utålmodig og ventet for mye tillit da jeg nærmet meg den? Jeg undres.

Mens jeg fortsatte min vandring var tankene opptatt av dette møtet, dette mystiske møtet med en av skogens herskere. Jeg forsto at det ikke var stier jeg hadde fulgt mens jeg vandret rundt i skogen, men tråkk fra rådyr. Møtet var ikke tilfeldig. Råbukken kom med et budskap til meg. Nå er det opp til meg å tolke og forstå.

Jeg har sovet på det. Jeg har meditert på det og brukt intuisjonen min for å gripe kjernen i budskapet. Helt fra det første glimtet da råbukken dukket opp i synsfeltet mitt, opplevde jeg en kontakt og  noe udefinerbart mellom oss. Det var et helt spesielt øyeblikkene i livet mitt ….

«Mens jeg framelsker min egen natur, vil alt annet følge ….»

Ved å se etter hva ulike urfolk har tillagt råbukken av egenskaper, blir jeg litt klokere. Det sies at råbukken er svært følsom og har en sterk intuisjon. Den er årvåken, beveger seg raskt, og stoler på sine instinkter når det gjelder å avklare de vanskeligste situasjoner.

Den har en mild natur, samtidig som den klarer å gå gjennom livet og det livet setter opp av hindringer på en verdig måte. Den har kontakt med sitt indre barn, uskylden sin. Den har en magisk evne til å regenerere, være i kontakt med livets mysterier og  hjerteenergi.

Den minner  meg på å være forsiktig med meg selv, med andre og leve fra hjertet. Men å være forsiktig betyr ikke at den er forsvarsløs. Den er sterk og bestemt, men skånsom på samme tid.

Lytter jeg innover vil råbukken gi meg  et nytt perspektiv på gamle problemer. Den minner meg på at det er viktig  å revidere og reversere tankemønstre, eller atferd som ikke lenger tjener meg. Noen ganger er den altfor forsiktig og jeg kan dra nytte av å vurdere hvilke deler av livet mitt, som holder meg tilbake, eller der det tar lang tid før jeg føler meg trygg.

Den oppfordrer meg til å stole på magefølelsen min. Samtidig ber den meg om å ta litt tid for meg selv i et rolig miljø for å hvile, eller tilbringe tid i naturen. Den inviterer meg til å finne ro og fred i stillhet. En stillhet der jeg kan utforske mine  indre skatter. I meditasjon eller dagdrøm, kan  jeg gå på en åndelig tur sammen med råbukken. Gå i skogen sammen. Den fører meg inn i det fantastiske dypet i hjertet min. Hvert trinn jeg og råbukken tar, vil føre meg dypere inn i åndelig viten, og til de ubegrensede skattene som finnes der. Den beste tiden for en slik åndelig reise er ved morgengry, eller når månen er oppe.

Kanskje den mest effektive måten å oppsummere, er å si at bare når jeg beveger meg gjennom livet med en holdning fylt av kjærlighet, kan jeg smelte de barrierene som skiller meg fra andre, og fra det vakre mysteriet som er min egen magiske og åndelig gave.

Det handler om å gi slipp på de vonde følelsene overfor livets motgang. Når jeg  føler negative følelser som sinne, trenger jeg å gi slipp på dem. En mildere og mer kjærlig tilnærming kan helt sikkert løse problemet like godt. Det kan være nødvendig å si sannheten, men med vennlighet og fra hjertet, vil det som regel gi et bedre resultat.

Fordi råbukken er i harmoni med naturen og alt den omfatter, er den en evig bærer av fred, og viser med sin adferd hvordan jeg skal åpne hjertet mitt og elske betingelsesløst.

Råbukken viste seg for meg for å minne meg på å gå kjærlighetens vei med full bevissthet. At kjærlighet noen ganger krever omsorg og beskyttelse, ikke bare i hvordan jeg elsker andre, men også i hvordan jeg elsker meg selv. Den vil lærer meg å være forsiktig når jeg rører ved hjertene og sinnene til andres sårbare sjeler. Ikke presse noen til å endre seg, heller skubbe dem i riktig retning, med den kjærligheten som råbukken viser meg med sin tilnærming til livet. Elske og akseptere andre som de er. Slik kan de oppnå balansen som kommer fra en ren strøm av kjærlighet og medfølelse.

«Og fremdeles,
Etter all denne tiden,
solen sier aldri til jorden,
«Du skylder meg.»

Se hva som skjer med
En kjærlighet som den,
Den opplyser hele himmelen.»
Hafiz

Dette diktet rører ved meg. Det henger sammen med budskapet jeg er i ferd med  å tolke fra råbukken. Det er levende og kraftfulle energier. Du kjenner det. Jeg kjenner det. Vi har begge hjerter som råbukken, fulle av ømhet og kjærlighet. Men også med sår lik det forsvarsløse barnet og en frykt for  å våge oss ut i åpent lende.

Jeg kjenner meg godt igjen i en slik beskrivelse. I årevis  var jeg tilbaketrukken og våget ikke å vise frem det sårbare hjertet mitt. Jeg fryktet, at det som da ble åpenbart, ville fremkalle latter, likegyldighet og avstandstaking. På mange måter levde jeg med et hard ytre, mens jeg på innsiden var som en dissende geleklump. Det har endret seg heldigvis. For meg krevde det både mot og tid å gå inn i meg selv og hente frem kjærlighetskraften. I dag kan jeg åpent  og med stolthet vise frem det vakre sårbare hjertet mitt. Jeg vet at det er unikt og at det finnes ingen kopi. Akkurat som ditt hjerte er unikt og uten sidestykke.

«Selv om ingen kan gå tilbake og foreta en helt ny start, kan hvem som helst starte fra nå og skape en helt ny slutt.»
Carl Bard

Kjære, kjære deg, da jeg satt og mediterte, fikk jeg tydelige tegn på at budskapet er universelt. Det er til meg, til deg, til oss alle. Likevel så jeg særlig for meg en situasjon, nemlig din.  Med deg mener jeg deg som sliter, som har trukket deg tilbake fra verden for å samle sammen den raknede veven din. Den som gikk i stykker da livet møtte deg med tøffe krav, forlatthet og med vond vilje. Du som har lagt vinn på å lindre andres nød og brukt deg selv uten  tanke for omkostningene. Alt du har fått i retur, er å bli misforstått og tillagt egenskaper som du aldri trodde at du eide.

Alt dette har fått deg ut av balanse. Lenge døyvet du smerten ved å jobbe dag og natt. Ikke særlig produktivt, men uansett fikk du de vonde tankene litt på avstand. Eller du oppsøkte fjerne himmelstrøk for å komme bort en liten stakket stund. Du  fikk smertelig oppdage at nissen flyttet med på lasset, uansett hvor du befant deg. Som en såret råbukk ble du tilskuer til livet og trakk deg stille bort. Det er som om du ikke eksisterer lenger, så langt har du gått i selvutslettelse. Der du skulle strålt med ditt vakre smil og underfundige humor, fantes det lenge ikke annet enn tomhet.

Få eller ingen forstår hvordan du har det. Til det er du for stolt. Du som vet hvordan å  hjelpe andre, visste ikke hvordan du skulle hjelpe deg selv. Du har hatt det så tøft og kjent deg så alene. Men du har ikke våget å strekke ut en hånd. …. Ikke til noen.

«Noe kommer til å komme ut av dette. Noe nytt. Dette kan få deg til ende opp på et helt nytt sted, et bedre sted, et mye mer åpent rom.»
Pema Chodron

Lenge har du forsøkt å finne inn til din egen kjerne, der det vakre hjertet ditt fortsatt banker, og er fylt av visdom og klokskap.  Langsomt har du klart å løse opp noen av flokene i veven din, og begynt en langsom og smertefull vei ut i lyset igjen. Du har oppdaget hvor intuitiv råbukken i deg er, og hvor du kan finne trøst og støtte på reisen i ditt eget indre. For deg har det vært en lang og smertefull oppvåkningsprosess og vei. En vei som du ikke helt vet hvor fører deg. Likevel går du den intuitivt med tillit og tro på at du vil finne frem dit du er ment å gå til slutt.

Solen stiger på himmelen og opplyser veien din. Jeg føler så sterkt for å råde deg til å vende ansiktet mot solen og bevege deg ut i lyset. Helbredelsesprosessen din har tatt tid. Den har stagnert over tid, for så å ta seg opp igjen. Særlig har mørketiden tynget deg og sinket healingen av hjertet ditt.  Du som elsker naturen, har nesten ikke beveget deg utenfor døren. Ikke rart at du kjenner deg så elendig og nedfor.

Gi slipp på alt dette vonde som har såret deg så dypt. Husk at de som såret deg ikke forstår konsekvensene av hva de har gjort mot deg. De har øst over deg sin egen frustrasjon. De har avdekket, og vist deg  hvor lite årvåkne, og modige de er og har vært i sin livsprosess. Ta det ikke inn over deg. Det er deres problem og utfordring, ikke din.

«Vi tenker så ofte at vi er hjelpeløse , men vi er ikke det. Vi har alltid kraften i våre sinn … Gjør krav på og bevisst bruk den kraften.»
Louise L. Hay

Jeg ser at du har gått i ring. Jeg ser at du tenker og tenker uten å finne noe svar. Vet du jeg er overbevist om at dersom du setter deg ned og mediterer sammen med råbukken, vil du finne svaret. Den vil vise deg hvor du skal gå . Hvem du skal åpne deg opp for. Jeg vet at den vil ta deg med ut i naturen og vise deg noen av sine hemmeligheter. Lytt innover og du vil finne de vakreste skatter.

Om ikke lenge, våger du til og med å ta med deg den hjertet ditt drømmer om. Sammen går dere ut på tur i råbukkens rike. Sann mine ord. Det blir en magisk og grensesprengende opplevelse. Ikke hold deg tilbake i skyggene lenger. Våg deg ut i det fri og vis for en staselig «råbukk» du er.

Du har ingen ting å skamme deg over. Det finnes stor rikdom og klokskap i ditt hjertes visdom. Du vet at jeg ikke mener det vondt. Jeg skubber deg bare i riktig retning og heier deg frem. Jeg vet hvor viktig det er å vite at det er noen som tror på meg. Vit at jeg, og mange andre tror på deg og heier deg frem, om du lar oss.

«Uansett hva du gjør, eller drømmer om at du kan gjøre, begynn med det. Dristighet har geni og kraft og magi i seg«.
Johann Wolfgang von Goethe

Kjenner du hvor godt det gjør når de gamle byrdene faller fra skuldrene dine. Når både sinnet, kroppen og hjertet ditt kjennes lysere, at livet ditt blir  fylt av nye muligheter. Legger du merke til at veien blir til mens du går? Magi fyller deg, fordi du våger ….

«Sol og måne og ditt eget hjerte snakke alltid om det som venter deg. I ensomhet og stillhet vit at reisen begynner og slutter med deg selv.»
Mannaz

Merker du at  jo mer du frigjør deg fra begrensningene fra gamle vaner og selvkritikk, blir humøret ditt lysere og du begynner å kjenne på et snev av trygghet, ja sågar glede? Magisk, ikke sant? Det gir deg stadig oftere en følelse av å kunne oppnå dine innerste drømmer, påny eie fred i hjertet. De gjør deg i stand til å bruke alle dine kreative evner til å skape det livet du drømmer om. Kreftene du altfor lenge har brukt til å opprettholde et negativt og gledeløst liv i isolasjon, bruker du nå stadig mer positivt og med opptimisme. Du har innsett at å utsette, bare vil forlenge smerten og mørket. Forholdene ligger aldri mer til rette enn nå.  Du eier alt du trenger for å ta det første skrittet. Mens du går, vil alt du trenger komme til deg, så lenge du går med et åpent og kjærlig hjerte. Råbukken vil ikke vike fra siden din, mens den loser deg tryggt forbi både farer og fristelser.

Jeg heier deg fremover. Er det ikke magisk hva den vakre råbukken kunne fortelle meg.   Den sa enda mer, men det vil jeg fortelle en annen gang …..

«Ikke vent til forholdene er perfekte for å begynne. Å begynne gjør forholdene perfekte.»
Alan Cohen

Besøk siden min på FB, Synnas verden

Livsvisdom

Alene, men ikke ensom

Legg igjen en kommentar

 

Dansen
«Vi har aldri øvd på dette
Vi er et rot
Vi skjelver og svetter
Vi tråkker på hverandres tær
Noen ganger går vi ut av takt
Og glemmer replikkene våre
Men i det minste er dette ekte
I det minste er vi ikke halv i live
Begravd under vekten av en forestilling
Vi aldri har trodd på uansett
Jeg vil alltid ta denne ufullkomne dansen
Over ingen dans i det hele tatt.»
Jeff Foster

I dag morges våknet jeg av at jeg forsto noe jeg har grunnet på lenge. Det sto helt klart for meg at slik er det. Jeg forsto uten skygge av tvil hvorfor enkelte situasjoner var som de var. Situasjoner i forhold til spesielle mennesker. Jeg kjente meg så hjelpeløs. For hva kunne jeg gjøre med denne viten. Det sto ikke i min makt å endre på situasjonen på noen som helst måte. Bare forstå og akseptere. Eller blir det riktig å akseptere noe som er destruktiv og ødelegger for dem det gjelder? ……

Jeg kan bare hjelpe om den som trenger hjelp, innser det og er villig til å ta imot det jeg kan tilby. Faktisk, i noen tilfeller er det andre enn jeg som kan være den som åpner dører. I all min velvilje og ønske om å være til hjelp,  må jeg innse det.

Det handler om ensomhet og avvisning. Ofte beror ensomhet i hvordan vi oppfattes av andre. Har vi tenkt nok over vår egen rolle og hvordan vi fremstår? Er vi for opptatt av oss selv og vårt eget, slik at vi glemmer menneskene vi står overfor.

«Enkelte bidrar til sin egen ensomhet ut fra sin væremåte, ofte uten å forstå det selv. De har rett og slett et gedigent sosialt handikap som ingen tør å opplyse dem om. Jeg snakker om mennesker som er ensidig monologiske og kun snakker om seg selv. De har aldri lært «turtaking», for å si det med spedbarnsforskerne. Disse ensomme menneskene kommer i ulike utgaver: Noen er belærende, andre forteller morsomme historier eller repeterer bitre erfaringer i det uendelige. Men de har det til felles at de ikke er interesserte i andres synspunkter, erfaringer eller opplevelser. Forsøker man å få inn en setning sidelengs, blir den enten ignorert eller tryllet om til noe som kan knyttes til den andre: «Ja, akkurat sånn er det for meg også, nå skal du høre…» Tomheten jeg sitter igjen med etter slike møter, er sannsynligvis gjenkjennbar for mange.»
Psykolog Kirsti MacDonald Jareg

Å ha et slikt handicap må være tøft. Ofte forsterker ensomheten denne litt navlebeskuende egenskapen. Når vi ikke får delt det som opptar oss mer enn en sjelden gang, faller vi lett i fellen av å snakke for mye. Ordene renner bare ut, helt ukritisk. Ofte går det bedre etter å få tømt seg. Jeg tror det er viktig å forstå dette. Bærer vi litt over med den vi står overfor, vil det oftest rette seg etter kort tid. Det er i alle fall min erfaring.

«Et råd mot ensomhet er å forstå at dette kan være en subjektiv følelse i ditt eget hode som også kan bli en selvoppfyllende profeti. Når folk føler seg ensomme, går hjernen inn i en overlevelsesmodus, ifølge John Cacioppi. Man blir selvfokusert og opptatt av hvordan man har det selv, og glemmer å fokusere på hvordan andre rundt en har det. Utad kan man derfor framstå som fjern, kald og sosialt klumsete. Ved å vite at ensomheten er i ens eget hode, kan man endre følelsen. I intervensjoner rettet mot å redusere ensomhet så Cacioppi at det å dele positive erfaringer med andre hadde en overraskende effekt, og var et mer effektivt tiltak enn å øke sosiale ferdigheter, øke sosial støtte eller øke muligheter for sosial kontakt.
Psykolog Kirsti MacDonald Jareg

Ensomhetsfølelsen er ofte en helt personlig opplevelse. Vi kjenner oss mindreverdige, ikke godtatt eller utstøtt. Det gjør vondt å ha det slik. Noen ganger kan det føre til at vi trekker oss helt bort fra andre. Det er ingen vits. «De bryr seg ikke om vi er der eller ikke,» tenker vi.

Jeg vet at noen velger ensomhet. Ikke fordi de mangler muligheter til kontakt med andre. De orker bare ikke by på seg selv. Det blir for avslørende og vondt å dele sitt indre med noen. Derfor lukker de seg inne og går villig inn i sitt selvlagede bur. Jeg skulle så inderlig ønske at du som har det slik åpner burdøren og kommer ut, eller i det minste innviterer andre inn på besøk.

«Den mest forferdelige fattigdom er ensomhet og følelsen av å ikke bli elsket.»
Mor Teresa

Ofte er det bare ubetenksomhet eller at de vi føler oss avstengt fra, ikke tenker over sin egen oppførsel. De regner med at vi kjenner oss inkludert.  Mens vi bare føler oss akseptert som en som er der, men ikke en, det er verd å bruke tid på.

Jeg vet hva jeg snakker om. Sammen med noen mennesker jeg for lenge siden kjente, følte jeg meg ikke inkludert. Jeg var tilstede, men likevel ikke tilstede for dem. Faktisk tror jeg at de ikke tenkte over hvordan deres oppførsel virker inn på meg. De hadde mer enn nok med sitt, og regnet sannsynligvis med at jeg klarte meg. Jeg kunne konversere og delta i fellesskapet når jeg hadde behov for det, eller jeg kunne bare være der i taushet. Dermed lot de meg gjøre som jeg ville. Jeg kom når jeg ville, og gikk når jeg ville uten at noen la merke til det.

«Du kan ikke kontrollere det som skjer med deg, men du kan styre holdningen din til det som skjer med deg, og i det, vil du mestre forandringen snarere enn å la den få mestre deg.»
Sri Ram

Det var ikke vondt ment når de overså meg, men det var ubetenksomt. Hadde jeg vært nærtakende, ville jeg ha avsluttet kontakten med dem. Den var så ensidig og kun på deres premisser. Det var greit at jeg var der og trådde støttende til, men det var alt, tilsynelatende. Det var som å være innenfor, men samtidig være holdt utenfor.

«I natt er kanskje ikke natten for svar, men for å åpne hjertet ditt for storheten i spørsmålet.»
Matt Lucata

Vet  du, jeg tror ikke at det var med vilje jeg ble holdt utenfor. Det var rett og slett manglende oppmerksomhet og empati for andres situasjon. De levde i en virkelighet som var avflatet, med  følelser og nærhet som mangelvare, fordi de ikke maktet å gripe fatt i alt som hindret positive følelser å strømme ut.  Det var det jeg opplevde så sterkt når jeg stakk innom. De hadde barn som heller ikke så meg. Hvorfor? Fordi foreldrene med sitt eksempel, ga dem måten å møte meg på. På tomannshånd hadde jeg et helt annet og bedre forhold til barna enn sammen med foreldrene. Tenk hva de lærte av sine foreldres eksempel!

For meg viser det med all tydelighet at ensomhet kan være så mangt.

Jeg kunne og hadde all grunn til å føle meg ensom sammen med disse menneskene, men gjorde det ikke. Hvorfor? Fordi jeg forsto hvorfor det var som det var. Faktisk viste de en ensomhet seg imellom, og ut mot andre som var både smertefull og ødeleggende. De var som forbipasserende om natten, kun skygger av seg selv. Kan det finnes en større ensomhet?

«Hvor er folket?» Sa den lille prinsen til slutt. «Det er litt ensomt i ørkenen …» «Det er ensomt når du er blant folk, også,» sa slangen.»
Antoine de Saint-Exupéry

Hvor mange er det ikke som er stengt inne i seg selv. De våger ikke vise frem hvem de er. Hvorfor? Fordi de tror at toner de flagg, vil ingen like dem eller elske dem. Da er det bedre å trekke seg tilbake og pleie ensomheten. De vet tross alt hva de har, men ikke hva de får. Avvisningen de er sikker på vil komme om de strekker seg mot andre, er for vond å svelge. Derfor lever de tilbaketrukket bak tunge gardiner og slipper ingen inn på seg. Det er som om de skulle ha forskanset seg bak et usynlig strømgjerde. Kommer vi bort i det, brenner vi oss og forter oss bort derfra.

Jeg ber deg, om du omgir deg med et slikt gjerde. Skru av strømmen og slipp de som banker på inn. Du vil ikke andre. En åpen, utstrakt hånd vil alltid motta mer enn en som er lukket og tilbakeholdt. «Den som intet våger, intet vinner,» sier ordtaket. Og det stemmer.

”Den er rik som takker den som tar imot”
Canetti.

Noen er alene, og ensomme fordi de er fulle av angst, eller sky og beskjedne. I slike tilfeller trenger de å bli sett, og møtt, ikke ledd av eller bli møtt med et skuldertrekk. Å bry seg, handler om å strekke ut en hånd til de som trenger en hånd å støtte seg til, inntil de våger å gi slipp på den. En hånd å støtte seg til, men ikke å klamre seg til.

«Jeg er lei av å leve ute av stand til å elske noen. Jeg har ikke en eneste venn – ikke én. Og verst av alt, jeg kan ikke engang like meg selv. Hvorfor det? Hvorfor kan jeg ikke elsker meg selv? Det er fordi jeg ikke kan elske noen andre. En person lærer å elske seg selv gjennom enkle handlinger av å elske og bli elsket av noen andre. Forstår du hva jeg sier? En person som er ute av stand til å elske en annen kan ikke riktig elske seg selv. »
Haruki Murakami

Om det ikke skulle lykkes deg å skape kontakt med det samme, ikke gi opp. Det kan ta tid å skape felleskap og nærhet. Derfor kan det ofte være lettere å bli kjent med andre gjennom felles interesser, enten det er på nettet eller i en sosial sammenheng. Bruk tid og ikke gi opp etter første forsøk. Hva vet vel vi om de vi møter sitt indre liv, om deres utrygghet og redsel for avvisning. Det kan være langt verre enn våre egne demoner.

«Venner er et merkelig, flyktig, motstridende, men et fast fenomen. De er skapt, formet, støpt av fokusert innsats og hensikt. Og likevel, ekte vennskap, når det er anerkjent, er i sin essens uanstrengt.

Bestevenner er dannet over tid.

Alle er noens venn, selv når de tror de er alene.

Hvis vennskapet ikke fungerer, vil ditt hjerte vite det. Det er når du begynner å bli mindre enn helt ærlig  i din omgang. Og det er da det dere gjør sammen ikke lenger føles riktig.

Men noen ganger trengs det mer innsats for å få det til.

Vær lenge nok til å bli noens beste venn.»
Vera Nazarian

Mange sliter med lav selvfølelse og er derfor tilbakeholdne når det gjelder å ta sosial kontakt. Dette kan være særlig vanskelig når de av en eller annen grunn skifter miljø, eller mister gamle venner. Det er da evnen til å skape nye kontakter  blir satt på prøve. I slike tilfeller kjennes det ekstra godt når noen strekker ut en hånd for å bli kjent med dem. Da er det også lettere å våge spranget, og åpne opp for nye kontakter og forhold.

Vær en slik døråpner. Se deg rundt og legg merke til de som holder seg i periferien og aldri våger seg inn i fellesskapet. Kanskje ditt initiativ kan skape nye muligheter for den det gjelder. For deg også. «Den hjelper seg selv, som hjelper andre,» er en godt utprøvd sannhet.

«Hva var galt med meg? Jeg hadde et anstendig liv. Jeg var sunn. Jeg var ikke sulten eller lemlestet av en landmine eller foreldreløs. Men liksom, det var ikke nok. Jeg hadde et hull i meg, og alt jeg tok for gitt gled gjennom det som sand.

Jeg følte at jeg hadde svelget gjær, som uansett hvilket onde som ble betent inni meg hadde doblet seg i størrelse. »
Jodi Picoult

Noen ganger faller livet sammen rundt oss. Vi mister noen vi har kjær, eller på andre måter opplever livets nederlag og sorger. Jeg har vært der og kjent på hvor ensomt det kan være. Alt syntes håpløst og jeg så ingen løsning på hvordan jeg skulle komme meg gjennom motgangen. Hvor godt var det ikke i en slik stund å få kjenne styrken, omsorgen og den utstrakte hånden fra andre. Ofte fra dem jeg minst ventet meg noe fra.

Vær en slik venn!!!

«Det mest ensomme øyeblikk i noens liv er når de ser hele deres verden faller fra hverandre, og alt de kan gjøre er å stirre tomt.»
F. Scott Fitzgerald

Det kan være tøft å møte andres ensomhet. Jeg har ofte kjent meg hjelpeløs da. Hva har vel jeg å bidra med. Hvordan skal jeg vise at jeg bryr meg? Mange slike tanker kan lett få meg til å trekke meg bort. Det blir på en måte å møte mine egne savn og rippe opp i gamle, nesten glemte sår. Men noe drar meg mot den som trenger støtte. Jeg får styrke og visdom, fra uante kilder til å være tilstede for den som jeg vet trenger min tilstedeværelse.

«Vi er mest alene når vi omfavner andres ensomhet.»
Mitch Albom

Jeg tror at ensomhet mest av alt handler om vår egen indre utrygghet. Selvsagt kan ensomhet være situasjonsbestemt fordi vi ikke av ulike årsaker kan komme oss ut for å møte andre. Det kan være et handicap, alder, språkproblemer eller noe så banalt som økonomi. Det er da vi trenger noen som ser oss, oppsøker oss og ikke bryr seg om at vi ikke har de samme mulighetene som andre. Det finnes mye vi kan dele med hverandre uten at det behøver koste all verden. For det aller viktigste, er det hjertet deler med et annet hjerte, og det er gratis.

«Den beste medisin for et menneske er et annet menneske»
Jens Meinich

Indre utrygghet trenger at vi er villige til å erkjenne at det er utrygge vi er. Vi trenger mot til å gå inn i oss selv og finne frem til styrken som bor i oss. Vi trenger å finne alle de positive grunnene til at vi er verd å elske. Slik blir det lettere å elske den vi er, og våge å tro at også andre kan se vår indre skjønnhet og finne glede i å være sammen med oss. Gjennom å elske oss selv, vil vi lettere klare å møte andre med positive uttrykk. Ikke som før, med en negativ forventning om at alt vil skjære seg, slik det alltid har gjort. Ikke med bebreidelser eller klamring, som lett blir resultatet, når vi i vår utrygghet forsøker bevisst eller ubevisst å knytte oss til andre.

«Ensomhet er selvets fattigdom ; å være alene er selvets rikdom.»
May Sarton

Vår nye trygghet vil bli lagt merke til, og det blir adskillig lettere å knytte bånd til oss. Slik blir ikke behovet for å ha noen rundt oss så påtrengende. Gjennom vår avslappethet på dette området, vil nye kontakter og venner dukke opp som troll av eske. I alle fall langt enklere enn før. Det handler mye om vår egen utstråling, og innstilling til både oss selv og andre.

Uansett er det hver og en av oss sitt ansvar  å komme oss ut av ensomheten. Andre kan være til hjelp og støtte, men det er ingen andre enn den det gjelder som kan bestemme seg for at «slik vil jeg ikke ha det lenger». Og så foreta valg og handlinger deretter. Ingen enkel beslutning eller jobb, men fullt mulig for alle ….

«… Jeg tror også at innadvendthet er min største styrke. Jeg har et så sterk indre liv at jeg er aldri lei, og bare av og til ensom. Uansett hvor kaotisk det er rundt meg, vet jeg at jeg alltid kan vende meg innover.»
Susan Cain

For meg er det å være alene en velsignelse. Det er der jeg får nye krefter, finner inn til mine sannheter og er helt og holdent tilstede i øyeblikket. Å være alene ute i naturen er magisk og gir lindring til alt som ikke kjennes godt i livet mitt. Der ser jeg verden i et annet perspektiv. Jeg lærer hvor uendelig stort universet er, og at jeg er en liten, men vesentlig del av det som er.

Det er gjennom alenehetens stille refleksjon, og fordypning i livets mange små og store spørsmål at jeg våger å åpne meg opp for storheten rundt meg. Det er der jeg har lært å elske meg selv. Det er der jeg har lær å strekke meg ut mot andre, uten å være redd for  å bli avvist. Avvisning betyr ikke at jeg er mindre verdt. Det betyr bare at den som avviser meg, ikke ser meg som sin forbundsfelle eller ikke er klar for å ha kontakt med meg akkurat der og da. Jeg er meg uansett … Neste gang vil den som avviste meg, eller en annen ta imot den utstrakte hånden min.

Jeg nyter alenehet og gleder meg over livets mange vidunderlige opplevelser.

Likevel det jeg kan savne noen ganger, i de tilfellene jeg ikke har noen rundt meg, er noen å dele disse opplevelsene med. Det hjelper å dele dem her på bloggen. For å dele, gir dobbel glede. Slik er det bare.

«Du er aldri alene. Du er evig forbundet med alle.»
Amit Ray

Som ved et trylleslag opplever jeg nærhet til alt og alle. For en magi. Alt avhenger av meg og min egen innstilling, enten jeg er den som tar kontakt eller den som kontaktes.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Hvordan elske?

Legg igjen en kommentar

 

«Forskjellen mellom mørke og farge er rett og slett et lite lys.»
Sue Krebs

Kjærligheten er essensen av alt som er, den jeg er og den du er.

Hvordan skal jeg elske andre? Og hva betyr det? Slike spørsmål opptar meg fordi uten kjærlighet blir livet meningsløst og tomt.

Thich Nhat Hanh skrev en artikkel om dette som fanget min oppmerksomhet. Jeg deler tankene og refleksjonen han satte i gang hos meg gjennom det han skrev.

Jeg har skrevet mange blogger om kjærlighet. Denne har en litt annen innfallsvinkel. For meg ble det nyttig å reflektere over noen litt annerledes problemstillinger og innfallsvinkler.

Jeg tror at for å finne ut av hva kjærlighet betyr, må jeg våge å spørre hvordan de jeg elsker ønsker å bli elsket.

Jeg kan spørre en kjæreste eller en potensiell kjæreste, eller venninne, eller bror eller hvem som helst, hva det er de ser etter i en relasjon, eller hva søker de fra et annet menneske generelt? Det høres enkelt ut, men det er ganske modig å faktisk våge å gjøre det. Det kjennes skremmende å ha en slik direkte samtale fordi jeg kan risikere å stå ansikt til ansikt med det som skiller meg fra den andre.

Et slikt spørsmål får rask slutt på forestillinger og antagelser som kan ødelegge et godt forhold. Det er ganske vanlig å forvente, og tro at den andre ønsker og liker det samme som jeg gjør. Det er som oftest ikke tilfelle. Ulikhet oppfatter jeg mer og mer som spennende og som en styrke for en god relasjon. Men selvsagt en ulikhet i aksept og forståelse for den andres unike selv.

«All endring er forandring til det bedre. Det finnes ikke noe slikt som «endring til det verre.» Endring er prosessen med livet selv, og prosessen kan bli kalt ved navnet «evolusjon». Og utviklingen går bare i en retning, fremover, og mot forbedring. Derfor, når endring besøker livet ditt, kan du være sikker på at det vil snu seg til det bedre. Det ser kanskje ikke slik ut i det øyeblikket endringen kommer, men hvis du vil vente en stund og har tro på prosessen, vil du se at det er sant.»
Neale Donald Walsch

Ved å snakke med den andre, finner jeg ut fra hans egne ord hvordan han ønsker å bli elsket, snarere enn fra mine egne spekulasjoner. Slike spekulasjoner stammer oftest fra hvordan jeg selv ønsker å bli elsket. Jeg må være villig til å elske på tross av ulikhetene våre, ja kanskje nettopp på grunn av ulikhetene. Det viktigste er bevisstheten om hvem den andre er, og hva det er i det den andre er som gjør meg så fasinert.

Dersom jeg ikke umiddelbart får respons og et ærlig svar, vil jeg likefullt forstå mye gjennom de indirekte svarene jeg får.

Kjærlighet kan være komplisert av mange grunner.

«Jeg har lært at mennesker vil glemme hva du sa, de vil glemme hva du gjorde, men de vil aldri glemme hvordan du fikk dem til å føle.»
Maya Angelou

Behovene endrer seg og de beste delene av kjærlighet formidles ikke gjennom ord. Ikke minst vises kjærligheten, når jeg ikke uttrykker med ord det jeg ønsker og den andre likevel umiddelbart forstår det jeg trenger. Det er en slik kjærlighet jeg drømmer om å oppleve. En indre sjelelig kontakt som forstår den andre uten ord, fordi forbindelsen er mer enn de fem sansene.

Når du er borte

«Nærast er du når du er borte.
Noko blir borte når du er nær.
dette kaller eg kjærleik –
Eg veit ikkje kva det er.

Før var kveldene fylte
av susing frå vind og foss
No ligg ein bortgøymd tone,
og dirrar imellom oss.»

Tor Jonsson

Det er viktig at jeg ikke glemmer  å elske til fordel for alt annet jeg må gjøre.

Av og til kan den andre oppføre seg som om jeg ikke eksisterer. Det har som oftest ikke noe å gjøre med meg.

De beste forhold kommer fra mennesker som allerede er helt seg selv. Det betyr at noen ganger, har den andre mye å gjøre, og bruker energien sin på det som skal gjøres eller utvikles. Det betyr ikke at den andre er mer interessert i å jobbe med noe, enn i å vise meg oppmerksomhet. Livet består av ansvar, og en som er ansvarlig for alle områder av livet sitt, vil garantert ta ansvar for å gi hjertet mitt det det trenger. Om ikke alltid når jeg ønsker det. Faktisk handler det i stor grad om å kunne utsette behov og om å være i stand til å vente på min tur …

«Se deg ikke tilbake, det er ikke dit du skal. Livet går fremover.»

Så enkelt og så forferdelig vanskelig …

Romantikk skjer når jeg legger merke til hva den andre liker og ønsker, og er nøye med å vise at jeg har lagt merke til det. På toppen av det hele, innebærer det også å merke meg den andres innfall og særegenheter uten å dømme.

Å elske betyr at jeg aksepterer den andre akkurat som han er.

Dersom jeg ikke er villige til å akseptere de mindre gode sidene ved han, så fortjener jeg ikke å dra nytte av de gode. Mye av det som er spesielt med kjærlighet er å forstå en annen så godt at jeg ser de spesielle sidene, og  samtidig godtar og forstår dem.

Det spiller ingen rolle hvor mange gaver jeg gir og kjøper, dersom jeg ikke tar meg tid til å bli kjent med han. Kjærlighet kan ikke eksistere uten å bli kjent.

Uansett, kan jeg ikke tvinge en annen til å åpne seg opp for meg.

Men jeg kan velge å dele av meg selv.

Når jeg ønsker å være i stand til å elske noen, så må jeg elske meg selv først. Det kan være skremmende å tenke på når jeg sliter meg gjennom perioder med lav selvfølelse.

Tenk så godt at jeg fortsatt kan elske meg selv nok til å forstå den jeg er, og forsøke å akseptere feilene mine, og det enda før jeg faktisk har aksepterer dem eller forandret dem.

Med andre ord, gjenkjenne hva som gjør meg til meg.

«Vi dør inne i oss når vi demper våre rettmessige uttrykks arv. Vi dør inne i oss når vi lar frykt for dom skjule vår viten. Vi dør inne i oss når vi skammer oss over og unnviker våre følelser. Vi dør inne i oss når vi velger en sti som ikke er vår. Vi dør inne i oss når vi glemmer vår storhet, kodet i oss fra begynnelsen. Jeg er så lei av de små dødsfall av selvforringelse. Bedre å leve sant.»
Jeff Brown

Når jeg finner ut hvem jeg er, ser jeg også potensialet til å like meg selv, så ufullkommen som jeg er sammenlignet med en tenkt standard av perfeksjon. Når jeg har gravd dypt nok til å se meg selv tydelig, uavhengig av vurderinger, får jeg lyst til å dele alt jeg har lært med andre mennesker og er klar til å lære om dem i retur.

For å elske noen, handler også om å elske meg selv.

«Det spiller ingen rolle hva andre mener. Det som teller er at du kan se i speilet, og elske den du ser.»
B. Dave Walters

Jeg er ikke hvem som helst. Jeg er en som ønsker å gi og motta kjærlighet.

Er ikke det fantastisk og magisk?

Selvfølgelig har jeg klær som må vaskes og ulike aktiviteter å delta på, men gjennom det hele, og igjen og igjen, ønsker jeg, mer enn noe annet, å dele kjærligheten med en annen sjel.

Jeg er en kreasjoner av kjærlighet.

Jeg kan være negativ fra tid til annen. Jeg kan være destruktiv. Jeg kan være ufullkommen, men noe som ikke forandrer seg er den medfødte tørsten jeg har etter kjærlighet.

«Kjærlighet gjenkjenner ingen barrierer. Den løper over hindringer, hopper over gjerder, trenger gjennom vegger for å komme frem til sitt bestemmelsessted full av håp.»
Maya Angelou

Noen sier at jeg er født alene og at jeg dør alene, men en stor del av meg er uenig. Jeg er fysisk atskilt fra andre gjennom kroppen min, men jeg er sammenbundet med andre av noe mye mer solid enn en jordisk kropp.

Kjærlighet er måten hjerteslagene mine øker sin rytme når du går forbi.

Kjærlighet er sommerfuglene i magen når du berører huden min.

Hør bare hvor magisk kjærligheten blir beskrevet nedenfor. For meg er det ren magi og sant. Det er sant fordi jeg opplever det hver eneste dag. Gjør ikke du!

«Kjærlighet er berøring, ja, men det er også den usynlige tråden som binder hjerter, uansett hvor mange mil eller daglige gjøremål som eksisterer mellom dem. Kjærlighet er følelsen av at føttene er forankret enda mer fast til bakken fordi, gjennom andres øyne, har vi lært å se våre vinger.»
Thich Nhat Hanh

Jeg oppdager at det jeg har oppfattet som svakheter kan være skjulte styrker.

Jeg er alltid åpen for kjærlighet i stedet for herding fra smerte, og jeg forstår at alle andre også prøver å gå gjennom livet sitt. Jeg erfarer at kjærligheten hjelper oss til å nyte prosessen så mye mer.

«Den mest verdifulle gaven vi kan gi noen er vår oppmerksomhet. Når et slikt oppmerksomt nærvær omfavner dem vi er glad i, vil de blomstre som blomster.»
Thich Nhat Hanh

Det jeg har skrevet om kjærlighet er relevant for platonisk og vennskapelig kjærlighet også, selv om utgangspunktet mitt er kjærligheten mellom to elskende. Det handler om respekt og aksept av hvem vi innerst inne er. Det handler om å kunne tilgi hverandre. Uten en slik forståelse og respekt kommer et forhold lett ut av kurs, og den andre blir brukt for å dekke våre mer eller mindre uttalte behov. Vi bruker med andre ord den andre for å dekke over vår egen utrygghet og sårbarhet.

«Du kan ikke tilgi uten å elske. Og jeg mener ikke sentimentalitet. Jeg mener ikke utydelighet. Jeg mener å ha nok mot til å stå opp og si:» Jeg tilgir. Jeg er ferdig med det.»
Maya Angelou

Jeg vet at for meg er det viktig å være ærlig, å møte andre som den jeg er. Våger jeg det tror jeg at vennskap og kjærlighet kan bygges til tross for at verken jeg eller den andre er perfekte. Ja, nettopp fordi vi ikke er perfekte og våger å vise det. På samme måten som en mor elsker sitt barn uten forbehold fordi de er knyttet sammen med bånd, bygget på tilhørighet og kjærlighet.

«Du er summen av alt du noensinne har sett, hørt, spist, luktet, blitt fortalt, glemt – alt er der. Alt påvirker hver enkelt av oss, og på grunn av det prøver jeg å sørge for at mine erfaringer er positive..»
Maya Angelou

Spennende, ikke sant. Og ikke minst utviklende. Tenk å vokse og utvikle seg sammen i et forhold basert på åpenhet, tro, tillit og tilgivelse i kjærlighet.

Det er magisk og hjertet mitt renner over av takknemlighet til livet som lar meg få kjenne på slike sterke følelser og opplevelser.

«Elsk alt Guds skaperverk, både det som er helt og hvert eneste sandkorn. Elsk hvert blad, hver stråle av lys. Elsk dyr, elsk planter, elsk hver enkelt ting. Hvis du elsker hver ting vil du oppfatte Guds mysterium i alt, og når du oppfatter dette, vil du derfra vokse hver dag til en bedre forståelse av hvordan alt henger sammen. Inntil du til sist elsker hele verden med en kjærlighet som da vil være altomfattende og universell. »
Fjodor Dostojevskij

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Usynlige bånd

Legg igjen en kommentar

 

«Ikke nøl

Hvis du plutselig og uventet føler glede,
ikke nøl. Gi etter for den. Det er nok
av liv, og hele byer som er ødelagt eller holder på å bli det.
Vi er ikke kloke, og ikke veldig ofte snille. Og mye kan aldri bli forløst.
Likevel har livet noen mulighet igjen. Kanskje dette
er dets måte å slå tilbake, at noen ganger
skjer noe som er bedre enn alle rikdommene
eller makten i verden. Det kan være hva som helst,
men svært sannsynlig ser du det i det øyeblikket
kjærligheten begynner. Uansett, det er ofte slik det er.
Uansett hva det er, ikke vær redd
for dets overflod. Glede er ikke laget for å være smuler.»

Fra boken «Swan: Poems and Prose Poems» av Mary Oliver

I dag ble jeg minnet på denne bloggen som jeg skrev for lenge siden. Den setter ord på en lengsel som jeg tror mange har, nemlig nærhet og tilhørighet til et annet menneske. Derfor deler jeg den på nytt, fordi jeg er overbevisst om at du, ja nettopp du trenger å høre disse ordene. Om du vegrer deg for nærhet, ikke nøl lenger. Grip muligheten  og lev. Tro det eller ei, faktisk handler det mest av alt om kjærlighet til deg selv.

Vær min Valentin, verden

Kjærlighet er ikke en følelse.
Hvis kjærligheten var en følelse,
ville den  komme og gå,
som i et stort drama.

Kjærlighet er ikke en tanke.
Hvis kjærlighet var en tanke,
ville den hatt en motsats.
Kjærligheten er for stor til å være fanget i tanken.

Kjærlighet er ikke en tro.
Hvis kjærligheten var en tro,
ville du tvile på den.
Og hvem ville tro på den?

Kjærlighet er ikke en tilstand.
Hvis kjærligheten var en tilstand,
kan du gå inn i den eller forlate den,
eller falle ut av den.

Kjærlighet er ikke en opplevelse.
Hvis kjærligheten var en opplevelse,
ville den begynne og ende,
og du vil lengte etter dens  tilbakekomst.

Kjærlighet er ikke noe du finner.
Hvis kjærligheten var noe du fant,
kan du også miste den,
så du måtte klamre deg til den for ditt bare liv.

Kjærlighet er enklere, snillere, nærmere, mindre dramatisk.
Mindre hastverk, mer tilstede.
Kjærlighet er plassen der alt kommer til syne.
Hver tanke, hver emosjon
hver følelse, behagelig og smertefull,
lykksalig, kjedelig, erotisk, mild og intens,
alle holdes i kjærlighetens store omfavnelse.

Ja, du er plassen for alt,
romslig intim med hvert pust,
forelsket i hvert slag i hjertet,
hver lyd, hver lukt,
hver følelse i kroppen,
hvert øyeblikk av livet.

Å føle at du er forelsket
eller ikke føler at du er forelsket,
Uansett, du er forelsket
med gleden og kjedsomheten av å være til,
med vissheten og tvilen om det,
med glede og smerte,
med suksess og feiling,
med søking og hvile,
med hver hellig bevegelse
av denne forbløffende drømmeverdenen.

Alt som kan holdes, kan gå tapt.
Alt du kan få, kan tas bort.
Alt du kan bygge opp, kan slås til støv over natten.
Alt som kan skapes, kan også bli ødelagt.

Bare kjærligheten er igjen. Bare kjærlighet.
Ikke en følelse, ikke en tanke, ikke en tro,
ikke en tilstand, ikke en opplevelse,
ikke noe du har,
ikke noe du er «i»eller «ute» av,
ikke noe du får fra andre
(til tross for de romantiske mytene vi selges),
men den endeløse omfavnelsen av alt dette.

Kjærlighet er deg. Du, før du fikk navn,
før du ble født.
Du. Du er den ene.
Den du alltid har søkt.

Hjertens utålmodige kall.
Det gråter fra dypt inne i deg.
Den skjøre stillheten midt på natten.
Du vil aldri forlate deg selv igjen.

Vær min Valentin, verden.»

Jeff Foster

 

Her er det jeg skrev:

Noen ganger undrer jeg på hvorfor jeg ikke klarer å gi slipp på deg. Men du er som en del av meg og er alltid med meg. Slik er det bare, og jeg har forlengst innsett og akseptert det. Faktisk gir det stor glede og trygghet. Du er ikke alltid like bevisst tilstede i livet mitt, men du er der, enten du fyller alt i meg med din tilstedeværelse eller du er som et svakt ekko av hjertets lengsel.

For meg er det magi,  denne nærheten jeg deler med deg. En nærhet som er uavhengig av fysisk tilstedeværelse.  Du er i mitt hjerte og jeg i ditt. Hvordan jeg vet det. Jeg bare vet.

Det har ingenting med forelskelse å gjøre. Det er en sjeleforbindelse fra mitt til ditt hjerte.  Det fasinerer meg og jeg fylles med undring. Hvordan kan en slik nærhet eksistere uten synlige bevis.
Nærast er du når du er borte ….

Jeg har virkelig prøvd å rasjonalisere det jeg opplever, og føler, hvordan jeg kjenner det overfor deg. Det er nytteløst. Hver gang jeg tror at du er borte og ute av livet mitt, kommer du sterkt tilbake. Jeg kjenner deg i hele meg, lengselen, drømmene, håpet ditt ….. og mitt.

Jeg dyrker kjærligheten, og hver dag  nyter jeg tilstedeværelsen din. Den som kommer til meg på en bølge av ren, flytende energi. Hva skal jeg gjøre med denne svært reelle, smertefulle, og samtidig omsluttende varme følelsen som opptar sinnet, kroppen og hjertet mitt så ofte?

Jeg har bestemt meg for å nyte det.

«Jorden har musikk for de som lytter.»

George Santayana

Jeg oppdager at å elske meg selv henger sammen med hvor dyp kjærligheten min til deg er. Det minner meg om hvor mye jeg trenger å være tilstede for meg selv. Egenkjærlighet er en nødvendighet for å kunne leve sant og ekte fra hjertet. Det gir en tilstedeværelse, tilfredestillelse, og oppfyllelse av de dypeste sannhetene i meg og er grunnlaget for hvor dypt jeg kan føle for deg.

Du utsetter å finne din sannhet. Jeg vet det, men forstår ikke helt hvorfor.
Du  utsetter å ta handling.  Det er en frakobling mellom intensjon og gjennomføring i deg. For du vil så gjerrne, men det passer ikke akkurat nå, sier du til deg selv. Du er ikke klar.  Å omsette ønsket ditt til handling får hjernen din til å analyserer  en enorm mengde informasjon, fra tidligere erfaringer og hvordan du føler deg akkurat nå. Det lover ikke godt, i forhold til om du kommer nærmere meg med det første.

Du har rett og slett ingen tro på at en kontakt mellom oss i virkeligheten, kan bli til virkelighet, ikke på lenge i alle fall. Du har ikke tro på at du vil klare en nær relasjon. Du vet fra før at alle dine feil og mangler blir eksponert når du nærmer deg et annet menneske. Det som da avdekkes gjør at du igjen vil stå alene, tror du. Derfor utsetter du all videre handling mens hjernen din går i hvilemodus.  Men hjertet ditt fortsetter å ta kontakt på de underligste måter. Det klarer du ikke å styre, heldigvis.

Du vet bare ikke hvordan du skal endre deg for å komme nærmere. Derfor forblir du  på stedet hvil,  og graver deg dypere, og dypere ned i selvbebreidelser og tungsinn.

«I det øyeblikket  mellom hva du en gang var, og hvem du nå er blitt, er hvor dansen av livet egentlig foregår»

Barbara de Angelis

Jeg vet alt om hvordan du har det. Jeg har vært der selv mange ganger. Kjære deg. Du trenger ikke forandre deg. Du er perfekt akkurat som du er.

Til tross for den energimessige kontakten vi har, ønsker og trenger vi begge noe mer. Være fysisk nær hverandre og dele … Heldigvis, selv om vi er fysisk lang fra hverandre, er vi tilstede for hverandre. Jeg kjenner de varme omsluttende energiene fra deg og du kjenner mine. Våre liv flettes sammen og er samtidig adskilt for så mange uforklarlige grunner.

For hvor lenge? Jeg vet ikke. Uansett har vi denne sjel til sjel kontakten som gjør det umulig å glemme hverandre. Den er som en gyllen ring av varme og nærhet rundt oss, uansett hvor vi er og hva vi gjør. Den omslutter oss med den dypeste kjærlighet. Ikke glem det når du står overfor et vanskelig valg, eller blir bombardert av livets små og store utfordringer. Kjenn hvordan energiene flyter mellom oss, og gir oss kraft og styrke. Ikke noe mindre enn magisk.

«Når ord blir uklare, skal jeg fokusere med fotografier. Når bilder blir utilstrekkelige, skal jeg være fornøyd med stillhet.»

Ansel Adams

Jeg vet at en dag vil du komme inn i livet mitt og helle kjærlighet over meg uten grenser, uten betingelser, uten bekymring for hva du får i retur, bare fordi jeg er viktig for deg og fordi det er det sann, uselvisk, sjeledyp kjærlighet gjør. Akkurat slik vil jeg komme inn i ditt liv. Er det ikke magisk. Faktisk er vi i hverandres liv på denne måten allerede. Det merkes gjennom de kjærlige og intense energiene som flyter mellom oss.

Jeg hvisker ut mot vinden hvor glad jeg er i deg. Jeg hører den hvisker tilbake …..

«Ti tusen blomster om våren; månen om høsten, en kjølig bris om sommeren, sne om vinteren. Ditt livs beste årstid er når ditt sinn ikke er formørket av unødige ting.»

Wumen Huikai

Fordi jeg bryr meg, for grunner som ikke kan forklares. Fordi jeg er glad i deg, også av grunner som ikke kan forklares. Det er den styrende kraften i alt som er, så hvorfor ikke la kjærlighetskraften lede oss til der vi er ment å være? Huk at kjærligheten overvinner alle hindringer. Den er sterkere enn alt annet.
Hva betyr det?

Det betyr at jeg har fått  mulighet til å elske deg som rører sjelen min fra dypt inne i meg. Jeg har funnet  en mening i å elske deg, mens du lærer å akseptere deg selv, så du får mot til å komme meg i møte. Min sårbarhet kommer til overflaten og møter din sårbarhet. Det  er legedom i en slik kjærlighet. Du vet det og et lite håp tennes i ditt hjerte.

«Håpet er fjærlett
Det fester seg på sjelen
Og synger melodier uten ord
Og tar aldri slutt.»

Emily Dickinson

Jeg gjenkjenner deg for hvem du virkelig er, og jeg elsker dine feil som om de var perfeksjon i hvert øyeblikk. Hvorfor skulle jeg ikke det? Du gjør det samme mot meg.

Hver dag åpner jeg mitt hjerte til deg, fordi det er der hjertets kompassnål peker. Når det gjør vondt, vet jeg at den eneste virkelige, verdifull tjenesten jeg kan tilby deg er at jeg arbeider på meg selv og er så sann og ekte som jeg kan være. Det betyr å leve mitt eget liv i all sin ufullkomne prakt.

Det er smerte inne i meg som jeg vet du også føler, og på et eller annet vis er vi her for å hjelpe hverandre til å helbrede sårene livet har påført oss. Å holde hverandre ømt  gjennom gylne energibånd.  Det er en tilstedeværelse som merkes dypt i både ditt og mitt hjerte.

I dag har jeg innsett at uansett hva, livet skjer akkurat her og nå rundt meg, rundt deg. Livet er her, rett foran oss. Jeg kan forestille meg et liv fysisk med deg, men  jeg  må også jorde meg her i min nåværende virkelighet. Jeg kan ikke vakle fra min egen reise. Den reisen som jeg har begitt meg ut på. Akkurat som du må følge din reise i ditt eget tempo. Jeg kan støtte deg, og heie deg frem, men du må selv gjøre arbeidet og følge den veien som kreves i ditt liv.

Fordi våre veier er ment å treffe hverandre, vil de en gang møtes. Men når og hvor, er ikke for meg å forutsi.  Inntil da, trenger vi å verne om det som er blitt gitt oss, at to hjerter snakker flytende til hverandre i prosa, og ballader under nattehimmelen og morgensolen.

Det som for meg er så magisk er at jeg simpelthen kan elske deg, akseptere hvor du er i ditt liv, og at alt er perfekt allerede som det er.

For dette, er jeg evig takknemlig.

«Fortryllelse

du hvisker mykt til meg
i den milde kveldsvinden
som feier lett
gjennom trærne

du hvisker mykt til meg
når sollyset skimrer
gjennom bladene

du hvisker mykt til meg
i det reflekterende vannet
naturens skjønnhet
roper som et ekko
ut til meg

treffer hjertet
treffer kroppen
treffer sjelen

jeg hører deg synge
mykt til meg

du hvisker mykt til meg
i drømmene mine
flyter mot meg og strekker deg etter meg
du roper på meg fra et sted

bortenfor …

snart står du ved siden av meg
ansikt til ansikt
mens du hvisker mykt til meg»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Ømhet

1 kommentar

«Hvor mye lykke du har, avhenger av hvor mye frihet du har i ditt hjerte.» 
Thich Nhat Hanh

 

Jeg leste en forskningsrapport om psykisk helse. Husker ikke hvem som skrev den, men konklusjonen lyder som følge:

«De som har evne til å føle ømhet, nærhet og varme, til å la seg bevege av disse følelsene, til å gi og ta omsorg, og uttrykke det både verbalt og nonverbalt, har mindre psykiske plager.»

Jeg kjenner slik glede over hvordan jeg har endret meg. Hvor mye lettere jeg viser meg frem nå, enn før. Min verden kjennes helt annerledes ut, enn den gjorde for få år tilbake. Da var den fylt med selvforakt, tilkortkommenhet, frykt og manglende tro på meg selv.

Men nå er det ikke slik lenger.

Jeg kjenner slik frihet. Hjertet mitt kjennes vidt åpent. Det kjennes som det strekker seg ut og omfavner alt i sin nærhet. Det gjør meg sårbar og laglig til for hogg. Jeg bryr meg ikke.

Hjertet mitt åpner seg uten å kjenne, verken skam eller anger.
Litt skummelt er det, men det gir samtidig en slik fred. Det er ikke mer å skjule. Jeg kan vær åpen om det som er viktig for meg.

All denne forvandlingen begynte med at jeg våget å være åpen om det hjertet mitt vart fylt med. Det betyr ikke at det ikke koster, at det ikke  kreves mot. Selvsagt gjør det det. Men for meg er gevinsten ved å være åpen, mye større enn det å forbli lukket som en østers.

«Jeg trenger styrke for å være tøff.
Jeg trenger mot for å vise ømhet.»

Ved å være så åpen har jeg lært å føle ubetinget kjærlighet og ekte medfølelse for meg selv. Som et resultat opplever jeg  dyp, og ubetinget kjærlighet og medfølelse også for deg og andre.

Jeg pleide å gå rundt å ta ditt og andres syn på meg, veldig personlig.

Jeg har en helt ny følelse av bevissthet nå.

«Du sprenger ikke et hjerte åpent,» sa hun. «Du dyrker og pleier det åpent, som solen gjør med en rose.»
Melodi Beattie

Når jeg begynner å oppleve negativt selvprat inne i meg,  flytter jeg oppmerksomheten min nesten umiddelbart til  kjærlighet, tilgivelse, aksept, og medfølelse og ømhet for meg selv. Denne indre oppvåkning har ført til en ny oppfatning av verden utenfor meg selv også, ikke bare inne i meg.

I stedet for de vanlige tankene og reaksjonene som oppstår, når jeg konfronteres med svar jeg ikke ønsker fra verden omkring meg, kan jeg se meg i deg og deg i meg. Det kjennes magisk!

«Veien til hjertet mitt er gjennom ditt hjerte.»
Marty Rubin

Umiddelbart begynner jeg å føle medfølelse, fordi jeg vet at du har det vondt, akkurat som jeg, og du føler glede, akkurat som jeg. Du er bekymret og føler deg skremt noen ganger, akkurat som jeg. Du har dårlige dager, akkurat som jeg, og du har fantastiske dager, akkurat som jeg. Du søker, akkurat som jeg. Du vil tro på kjærlighet, akkurat som jeg.

«Jeg mestrer min kjærlighet til deg og vender den innover som en bestanddel av meg selv.»

Denne oppfatningen har gitt meg lov til å fortsette å elske, selv når kjærligheten ikke er returnert til meg slik jeg  ønsket. Sann kjærlighet, tross alt, er å elske  og ikke forvente noe i retur.

Jeg trener på dette daglig, ved å være ærlig om hva som er i hjertet mitt, uten å forvente et bestemt utfall.

«Kjærlighet har et visst element av ømhet, som alene oppsøker hjertet og binder oss mer intimt sammen enn noen kraft i universet kan.»
Jocelyn Soriano

For meg  betyr det å gi slipp på, og  akseptere deg og andre,  akkurat slik dere er.  Det er så mye jeg skulle ønske var annerledes, men slik er det ikke dessverre. Jeg føler bare en slik ømhet og glede over å kunne øse av kjærligheten i mitt hjerte, uten å forvente noe tilbake. Det har gjort meg fri til å akseptere livet slik det er akkurat nå.

Jeg oppdager at når jeg lever fra kjærlighet, gir verden kjærlighet og medfølelse tilbake til meg. Magisk, ikke sant.

Når jeg gir meg selv ubetinget kjærlighet, medfølelse, tilgivelse og aksept, kan jeg  også gi det til andre.

Ømhet

«Noen ganger er vi akkurat det vi trenger …
til slutt vil hjelperen trenge hjelp.
oppfordreren vil trenge å bli løftet.
trøsteren trenger bekreftelse
og til og med healeren trenger å bli fornyet.

Gjennom våre følelsesmessige behov,
gjør livet seg kjent,
viser frem våre likheter
og insisterer på betydningen av forbindelse
i varmen av empatisk tilstedeværelse.

Å utvikle en bevissthet
av det vi trenger for å være sunne,
å ta i mot kjærlighet
og å føle oss trygge i verden,
deretter dyrke et klart og fredelig språk
som uttrykker hver eneste sårbarhet,
er en prosess som kan åpne
døren til harmoni.

Så, kan du lære å lytte og følge
ditt hjertes insisterende gråt av lengsel
tilbake til opprinnelsen til dine tidligste smerter
og vise frem dine behov
etter å blitt hørt, til slutt, med anerkjennelse,
forståelse og aksept
og må du på samme måten kjenne
en tilfreds og fortjent velsignelse
av møtte følelser
ømt mottatt.»

Roberto Dutesco

Denne ømheten føler jeg  sterk for å utforske.

Livet kan være tøft. Jeg vet aldri hva som kan skje, verken med deg eller med meg. Heldigvis er jeg ikke et skjørt vesen, men kroppen min er skjør. Det har  jeg smertelig opplevd mange ganger. Da er det så altfor lett å tro at hjertet er skjørt også, men jeg er følelsesmessig mye sterkere enn jeg tror. Ja,  hjertet kan knuses. Men  går jeg helt inn i hjertesorgen, brytes hjertet opp og gjennom det knuste, åpne hjertet, kan ømhet begynne å renne ut.

«Det er en sprekk i alt. Det er slik lyset kommer inn.»
Leonard Cohen

Det er denne ømheten som har blitt trampet ned i min frykt for andre. Jeg lærte tidlig å lykkes for enhver pris, forbedre meg, å vokse og overgå det jeg gjorde dagen før. Men jeg  lærte ikke om den andre siden av livet. Den siden som jeg i mange år trodde ville gjøre meg svak. Derfor dominerte jeg andre, fordi jeg hentet gode poeng på det. Jeg har vært i posisjon til å kunne dominere og ha kontroll.

«Hvordan tørker du bort smerte? Det gjør du ikke. Du legger til ømhet, medfølelse og glede. Du klamrer deg til håpet og tilbyr alt til Gud. Og du venter,  og med tro ser du alle ting på nytt – lys skinner ut fra mørket, lykken vokser gjennom alle smerter, og alt blir virkelig og vakkert til rett tid.»
Jocelyn Soriano

Ømheten er hva det lille barnet i meg ønsket å kjenne, men det var ikke ofte den fikk komme til. Den er en ømheten som ofte skremmer meg, fordi den trenger inn i hjertet av hjertet. Den vil, når jeg lar den, myke opp rustningen og smelte veggene som holder andre på en armlengdes avstand. Den vil, når jeg lar den, helbrede sårene i hjertet mitt. Slike sår kommer når jeg er skilt fra kjærlighet, fra  andre, fra den allvitende kraften i meg, fra hjertet mitt, fra kroppen min, fra livet.

Når jeg blir stille, veldig stille, kan jeg føle livets ømhet. Den er en dunkende bevissthet. Den er vibrasjon. Den er kjærlighet. En kjærlighet til livet. Den er en kjærlighet ikke for seg selv, men for hele livet som den er en del av. Jeg føler den  som gnister som virvler gjennom meg, ikke bare gjennom sinnet som er oppmerksomt, men gjennom hjertet som vekkes når sinnet blir stille. Ofte forblir jeg i tankene, men med oppmerksomhetstrening, åpner jeg  hjertet mitt for livets magiske gnister.

«Hva er uavhengig ømhet/ medfølelse? ‘Ta en titt på en rose. Er det mulig for rosen å si, «Jeg vil gi min duft til gode mennesker og holde den borte fra dårlige mennesker»? Eller kan du forestille deg en lampe som holder tilbake sine stråler fra en ugudelig person som ønsker å gå inn i lyset? Den kan bare slutte å være en lampe. Og observere hvor hjelpeløst og uforskyldt et tre gir sin skygge til alle, gode og dårlige, unge og gamle, høye og lave; til dyr og mennesker og alle levende vesener – til og med den som søker å kutte det ned. Dette er den første kvaliteten til ømhet/medfølelse – den uavhengige karakteren.»
Anthony DeMello

Hva er ømhet? 

Ømhet er selvsagt en følelse og spenningen ved å føle en annens nærvær, som kan være deg. Å konsentrere meg, kun om følelser, skaper sentimentalitet. Sentimentalitet oppstår når jeg ikke er trygg nok i meg selv. Den bøyer seg for seg selv og feirer sensasjonene som fremprovoseres av for eksempel deg. Den når ikke utover seg selv.

«Det er ikke vold som kan bryte gjennom våre hjerter. Det er ikke kraft som binder oss og holder oss sammen. Kun ømhet har kraft til å oppnå det som kjærlighetens fylde ønsker å gjøre. Ømhet som nærmer seg oss litt etter litt, og håndterer våre følelser med den dypeste kjærlighet og glede. Ømhet som er villig til å vente på riktig tidspunkt til vi er klare og vi ikke lenger er redde.»
Jocelyn Soriano
 Virkelig ømhet oppstår derimot, når jeg ikke bare er sentrert i meg selv, men strekker meg ut mot deg, føler deg som deg, deltar i din eksistens og lar meg berøres av din livshistorie. Du er motivet mitt, ved å dvele i deg, ikke for følelsene som det fremkaller, men for kjærlighet, for verdsettelse av deg og verdien av ditt liv og kamp. «Jeg elsker deg ikke fordi du er vakker; du er vakker fordi jeg elsker deg.»
.

«Hjertelig medfølelse er en måte å vise ømhet på som ikke kjenner til grenser, ingen merkelapper, ingen romdeler og ingen sekteriske splittelser.»
Brennan Manning

Ømhet er kjærligheten jeg gir til deg for deg. Ømhet er omtanke uten å eie.  Den er en hengivenhet, som på sin egen måte åpner meg for deg. Pave Francis snakket med biskopene i Rio de Janeiro og spurte dem om «ømhetens revolusjon», som en betingelse for et sant møte.

«Vi må være herdet, men uten å miste ømhet.»
Ernesto Che Guevara

Ømhet inkluderer kreativiteten og selvrealiseringen min.

Ømhet involverer ikke angst, fordi den er fri for søken etter fordel og dominans. Ømhet er hjertets egen styrke, det er det store ønsket om å dele veien. Din angst er min angst, din suksess er min suksess, og din redning eller undergang er min redning og dypest sett, ikke bare min, men alles. For meg gir det en dyp gjenklang fra dypet av min sjel.

Kjærligheten og livet er skjørt. Deres uovervinnelige styrke kommer fra ømheten som jeg omslutter og nærer dem med for alltid.

«Din ømhet gjennomsyrer mitt vesen. I går kveld innåndet jeg månens duft! »
Avijeet Das

Det er så mye jeg ville ha sagt deg. Hjertet mitt er breddfullt med ømhet for deg.  Det er en varm og fredfylt følelse som er vanskelig å beskrive. Det beste jeg får til, i så henseelse er at den er god, og varm, og sprer seg til hele meg med sin magiske stråleglans og kraft. Jeg jubler av glede, av livskraft og livsmot, fordi jeg kan sende deg slike varme, ømme energier. Kjenner du dem? Jeg vet du gjør.

.
Du har det ikke lett, jeg vet det. Kjenn hvordan ømheten omfavner og trøster deg med sin omsluttende kjærlighet. Faktisk tror jeg at du kjenner dens milde kraft rundt deg allerede.
.
Så  vend deg innover og be ditt hjerte om å vise deg hva du trenger å åpne deg opp for. Det være seg integritet, kjærlighet, tillit, medfølelse, tilgivelse, aksept og ikke minst ømhet. Be hjertet ditt lege det som er  smertefullt i deg med ømhet.  Vær tålmodig med prosessen. Noen ganger skjer endringene du trenger over tid. Å la din egen prosess utfolde seg er en handling av kjærlighet og ømhet i seg selv.
.
Jeg heier på deg.

 

 Kjærlighet er en smerte som med mine ord bare er kurert med det jeg vil kalle vesentlig ømhet. Ømhet er kjærlighetens livsblod. Hvis du vil vokte, befeste deg og gi bærekraft til å elske, vær øm mot deg selv og de du elsker. Uten ømhetens balsam blir kjærlighetens hellige flamme ikke næret. Den brenner ut.
Ukjent

 

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Livsvisdom

Magi, magi, magi

Legg igjen en kommentar

 

«Jeg forstår ikke i det hele tatt nådens mysterium, bare at den møter oss hvor vi er, men ikke forlater oss hvor den fant oss.»
Anne Lamott

Det er ikke alltid like lett å ha tro på at livet er på min side. Tvilen sniker seg inn og gjør meg usikker og noen ganger mismodig. I slike stunder har jeg lært meg til å rette blikket mot det jeg har, det jeg er takknemlig for og da snur alt. For det er uendelig mye jeg har å takke for.  Det som da sjer, gang etter gang er at gleden veller frem, og det som er tungt og vanskelig svinner hen fra bevisstheten min.

Akkurat nå sitter jeg og kjenner på stillheten. Den omslutter meg med  ro og varme. Smerten kjennes bare som et lite sug, men bare om jeg kjennner ette. Så blir den borte. Med smerte mener jeg det som møter meg av motgang og tilbakeslag. Det jeg ikke har, men så gjerne skulle hatt i livet mitt. Også det svinner hen, i det jeg går dypere inn i stillheten. Igjen fyller takknemlighet hele meg. Jeg kjenner at jeg er takknemlig for alt, ja selv smerten. Smerten viser meg at jeg er i live og at jeg har evne til å føle sterkt for noe utenfor meg selv. På en måte er det en del av meg, den jeg er.

«Ikke la meg be om å være beskyttet mot farer,
men å være fryktløs i møte med dem.

La meg ikke be om å dempe smerten jeg føler, men
for hjertet til å erobre den. «
Rabindranath Tagore

Det er så lett å bekymre meg for andre og deres liv. Jeg vil så gjerne omslutte dem og støtte dem. Jeg ser at de sliter, men er ikke i posisjon til å hjelpe dem. De vil ikke ha min hjelp. Likefullt kan jeg gi meg til kjenne, vise at jeg bryr meg og gjerne gå veien sammen med dem, om de tillater det. Jeg er overbevist om at trøsten jeg kan gi ved å bry meg, er viktigere enn den ofte kan synes.

«Hva er kjærlighet?»
«Det er totalt fravær av frykt,» sa mesteren.
«Hva er det vi frykter?»
«Kjærlighet,» sa mesteren.
Anthony de Mello

Samtidig vet jeg jo at vi alle må finne vår vei. Den kan ofte være både tornefull, og mørk og lang. Men min tilstedeværelse er viktig, fordi jeg kan være symbolet på stjernene som viser vei gjennom natten eller månen som lyser opp en farefull vei. Om jeg ikke direkte viser vei,  kan det være en betryggelse at jeg tilkjennegir min tilstedeværelse, som en viktig støtte. Ofte er det nok til at motet holder hele veien frem til bestemmelsesstedet.

Hvorfor er dette så viktig for meg å formidle i dag? Det er fordi jeg flere ganger i det siste har blitt minnet på hvordan jeg blir ledet til noe som er viktig. Viktig for både meg og andre.

Som da jeg ringte feil og kom til en gammel venn som snart skal forlate denne verden.  Jeg visste det ikke før han fortalte det. Slik  fikk jeg uttrykke min sympati og omsorg, midt i det triste. For meg var det så absolutt ingen feilringing, men en ledelse fra en kraft som vet bedre enn meg.

Eller når jeg rent tilfeldig leser navnet til en jeg bryr meg om i avisa. Hvorfor skulle navnet stå der. Jeg forstår det ikke. Det er ikke vanlig å oppgi navn ved en slik hendelse som fanget min oppmerksomhet. For meg var det viktig, fordi jeg kunne kontakte vedkommende og vise at jeg bryr meg. Jeg er overbevist om at  min omsorg betyr noe. Så var det tilfeldig? Nei og atter nei.

I natt drømte jeg flere merkelige drømmer. Hvorfor jeg drømte så mye i natt, er jeg sikker på henger sammen med at jeg er veldig engasjert i en spesiell situsjon.

Drømmene hang ikke sammen, men når jeg går inn og ser på dem i ettertid, oppdager jeg at de inneholder et viktig budskap til meg som henger veldig godt sammen. Faktisk forklarer de noe som jeg lenge har vært opptatt av og hvordan det vil utvikle seg.

De forteller meg jeg skal fatte mot. Det jeg drømmer om vil bli virkelighet, om enn steg for steg. Det handler om at det må modnes og våge seg frem i lyset litt etter litt.

Jeg så at du så gjerne vil ut i lyset og at du ble heiet frem av ivrige tilskuere. Så ble forsøket ikke helt vellykket, og dermed ble det med dette ene forsøket og alt ble tilsynelatende som før igjen. Mismot og mindreverdighetsfølelen tok overhånd. Det lyktes ikke dette heller, var tankene som kvernet rundt i hodet ditt og du trodde at det hele ble feilslått. Det som skulle bli så perfekt.

Hvorfor skulle det være feil, undret jeg? Det som var så perfekt. Ok da at det ikke ble den store uttellingen, men magien var der og nærheten. Er det ikke det som betyr noe. Det andre vil komme litt etter litt. Slik følte jeg det i drømmen. Jeg våknet trist og kjente på et stort tap over å ha mistet det som var mitt, selv om det bare var mitt for en liten stund.

«Slutt fred med fortiden, så den ikke ødeleger dagen i dag.»

Det er viktig å ikke la gamle erfaringer få ødelegge for det som skjer her og nå. Det er lov å være menneske. Der lov å kjenne på utilstrekkelighet, på å ville så mye mer enn vi får til. Vi er ikke mindre verdt for det. Tvert om, så er sårbarheten vi våger å vise en tillitserklæring og inngir til større åpenhet mellom mennesker. Slik kan vi vokse som mennesker, mens vi støtter og hjelper hverandre, fremfor å streve hver på vår kant.

Neste gang jeg våknet var det langt på dag. Den første drømmen hadde gjort meg urolig og jeg fant ikke fred. Den rev opp gamle sår og viste meg hvor lite villige, vi som mennesker er til å dele det som er vanskelig med hverandre. Klarer vi det, kan vi flytte fjell sammen. Så hvorfor skal det være så vanskelig …

«Lykke kan ikke reises til, eies, være opptjent, utslitt eller forbrukes. Lykke er den åndelige opplevelsen av å leve hvert minutt med kjærlighet, i tillit og takknemlighet.»
Denis Waitley

Omsider falt jeg i søvn og hadde en ny drøm som var svært levende. Da jeg våknet føltes det som at jeg bare kunne ta et skritt frem og være midt i drømmen. Ganske rart, egentlig.

Jeg var ute i en hage, formodentlig var den min.  Det føltes i alle fall som om den hadde med meg å gjøre. Flere bekjente holdt på å klippe hekken mellom der jeg var og naboeiendommen.  Tror det var de samme som var tilstede i den første drømmen. Det viste seg at det var du som boddde på den andre siden. Det hadde jeg ikke oppfattet, fordi hekken mellom oss var så tykk og høy. Tror ikke at du helle visste at det var jeg som holdt til på den andre siden.

I ettertid undres jeg over hvorfor noen som ikke hørte til der skulle drive å klippe hekken. Det hadde de da ingen ting med. Likefullt gikk de løs på den, med stor entusiasme og glede. Helt og holdent som en selvfølge. De fryktet ikke at noen skulle motsette seg at hekken ble smalere og gjort lavere.

Kanskje assosierte jeg drømmen til noe som skjer i virkeligheten. Elverket ringte på døren min forleden dag, og fortalte at de måtte  gjøre hekken mellom huset jeg bor i og nabohust lavere. Når det stormet og snødde som verst i kombinasjon med kaldere vær, la det seg så mye snø og is på ledningene, at det førte til kortslutning og fare for brann når de kom bort i grenene i hekken. Ikke helt ufarlig med andre ord.

Vi møttes der ved gjerdet. Du ble forundret da du så meg. Ingen av oss hadde sett for oss at vi skulle møtes igjen på denne måten. I alle fall ikke du, tror jeg.  Egentlig hadde du vegret deg for å se meg igjen etter fiaskoen forrige gang.

At det var andre tilstede rundt oss, gjorde situasjonen mellom oss midre anspent og du tødde opp. Faktisk gikk du så langt at du viste takknemlighet for at noen ville gjøre noe med den gjennstridige hekken. Og du viste sann og ekte glede over at det var jeg som holdt til på den andre siden. Vi tok hverandre i hendene, og lovet å holde kontakten og være gode naboer for hverandre.

Jeg våknet fra drømmen uthvilt og glad. Jeg kjennte på håp og nye muligheter.  Noen ganger må noe utenfor oss selv skje, for at disse mulighetene viser seg. I drømmen var det hekken som så mirakuløst ble klippet og avdekket veien fra deg til meg.  Noen steder var hekken fortsatt høy, men den  hadde samtidig åpninger slik at vi med letthet kunne  se fra meg til deg og omvendt. Det fantes også åpninger som innbød til å krysse grensen mellom oss.  Magisk, ikke sant.

Uten en slik intervensjon fra ytre krefter ville hekken fortsatt ha vokst. Den ville holdt på hemmelighetene våre og hindret fri passasje mellom oss. Faktisk tror jeg at historien vår kunne blitt en sørgelig slutt, en katasrofe. Akkurat som strømledningen som ville ha kortsluttet all varme rundt seg. Med andre ord mellom oss.

Hvor magisk at vi kan stole på at det som skal skje, det skjer på de mest forunderlige måter.

Jeg er sikker på at en slik «åpning/ fri passasje» ble laget for kort tid siden mellom oss på en helt usannsynlig måte. Det er nesten ikke til å tro. Likevel våger jeg å hevde at det var for en grunn. Kanskje det til og med finnes flere grunner, om vi ser nøye etter. Jeg er sikker på at jeg kan finne flere.

Seier!

«Du trenger ikke å være best.
Du må bare være deg selv.

Du må bare være ekte.
Og snakke fra hjertet.
Og vite at du har rett
til å se hvordan du ser,
og tenke hvordan du tenker,
og føle det du føler,
og ønske det du ønsker.

Du trenger ikke å være en suksess
i verdens øyne
og du trenger ikke å være ekspert.

Du må bare tilby det du tilbyr,
puste hvordan du puster,
gjøre feil og ødeleggwe for deg selv og
lære å elske din snubling og
si feiel ting og stoppe
å bekymre deg så mye om
å imponerer noen,
fordi til slutt må du
bare leve med deg selv,
og glede er ikke gitt, men funnet
i de dypeste fordypningene i ditt vesen,
så det kan være glede i å falle
og glede i å gjøre feil
og glede i å gjøre narr av deg selv
og glede i å glemme glede
og så holde deg selv i det du smuldrer
til bakken og gråter ut
de gamle drømmene.

Glede er nærhet
med den du elsker:
Deg.

Du trenger ikke å være best.
Du trenger ikke å vinne.

Du må bare huske
denne intimiteten med
himmelen, nærheten av
fjell og føle varmen
av sola på ansiktet ditt
og vite at du er i live,
og at du er en suksess,
og seirende,
uten å måtte bevise
en jævla
ting.»

Jeff Foster

 

Jeg kjenner meg så glad, så oppstemt i dag. Livet er forunderlig, uforutsigbart og samtidig fortryller det meg, som om det er stjernestøv fra magiens tryllestav. Jeg kjenner at jeg akkurat har fått en skikkelig dusj med slikt støv. Det er som en enorm vitamininnsprøytning. Magi, magi, magi! Kan du også kjenne det?

Snart møtes vi midt ute på den magiske regnbuen. Magisk, ikke sant.

«Takknemlighet er hjertets hukommelse.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Drømmers betydning

Legg igjen en kommentar

DSCN6663.jpg

» I dag fastholder jeg at det ikke er noe annet i meg, enn kjærlighet. Denne kjærligheten kommer fra total aksept av meg selv og forståelsen av at jeg er et perfekt ufullkomment menneske. Jeg vil gå gjennom dagen i dag, og tillate meg selv å fullt ut uttrykke min perfeksjon. Jeg forstår at alle mine » feil, »  faktisk er universets unike måte å uttrykke seg selv gjennom meg på. Jeg gir slipp på  å kritisere og dømme meg selv og  kritisere andre for noe jeg har valgt å tro.

Til slutt tillater jeg meg selv å bare være hva jeg virkelig er -uendelig. Da dette er sant for meg, så er det også sant for alle andre vesener på planeten. Jeg vil velge å godta alle i livet mitt med den samme radikale aksepten jeg har for meg selv. Jeg vet at vi  alle er helt ufullkomne mennesker som gjør det beste vi kan. Og slik er det.»

Jackson Kiddard

 

Det er så viktig  å drømme og ha tillit til livet.

Ofte er jeg min egen brems og begrensning. Jeg våger ikke ta spranget ut i det som kaller på meg. I stedet forblir jeg trygt der jeg alltid har vært.

Hva skjer da? Jo, jeg blir misfornøyd og lite positiv overfor omgivelsene mine. Min egen frykt smitter over på alt jeg gjør og er. Derfor trenger jeg å ta steget ut i det magiske, spennende og ukjente, men forlokkende mysteriet som et liv med oppfylte drømmer er.

«Livet er for kort til å kaste det bort ved å forfølge middelmådige og uinspirerende drømmer.

Drøm stort, eller ikke drøm i det hele tatt … Drøm den slags drømmer som skremmer deg og beruser deg med spenning alt på samme tid. De er typen drømmer verdt å investere livet ditt på … Hvert sekund av hver dag du investerer livet ditt ett eller annet sted – la det være ved å å gi liv til noe mirakuløst.

Den største faren for de fleste er ikke at vi sikter for høyt og savner det, men at vi sikter for lavt og når det.»

Michaelangelot

Tror du på drømmer. Jeg gjør. Underbevisstheten arbeider mens vi sover og lar oss få et innblikk i noe av det som er viktig for oss.

Over lengre tid har jeg jobbet med å gi slipp på alt som ikke tjener meg lenger. Jeg forsøker å gi slipp på gamle tankesett og vaner. Jeg har oppgjør med meg selv, over den jeg har vært. Jeg strekker meg mot den og det jeg vil være. Derfor er det ikke rart at drømmene mine fylles med situasjoner og inntrykk som kan relateres til det jeg jobber med i mitt eget indre. Det er utrolig spennende og lærerikt.

«Du er hva du er, og du er der du er på grunn av det som har gått inn i sinnet ditt. Du endrer hva du er og du endrer hvor du er ved å endre hva som går inn i sinnet ditt. »
Zig Ziglar

Noen drømmer kan være ganske groteske. Som denne.

Katten min laget masse støy på soverommet og det irriterte meg slik at jeg ikke fikk sove. Så, så og forsto jeg at noe ikke stemte. Tarmene hans  hang ut bak og han skrek av smerte. Jeg ble helt fortvila. Hva skulle jeg gjøre. Noen dyrlege hadde jeg ikke råd til. Men noe måtte gjøres. og det raskt. Jeg hentet hammeren og løp inn i stua der sønnen min satt og ba han om å hjelpe meg. Han ville ikke. Panikken tok meg, men jeg kunne ikke se på at katten hadde det så vondt.

Så våknet jeg i det jeg slo for å roe katten. Den roet seg.

Jeg har ikke katt lenger.  Det er flere år siden jeg hadde det. Likefullt sto drømmen for meg som en fryktelig opplevelse da jeg våknet. Sønnen min lever heller ikke lenger. Hva i all verden betyr en slik drøm.

Jeg er ingen drømme tyder. Uansett, for meg hadde drømmen et klart budskap. Jeg må ta konsekvensene av handlingene og valgene mine. Ofte er det tøft og ensomt. Når det kommer til stykket er det kun meg selv jeg kan stole på. Jeg må handle ut fra det som er, og stå for det jeg har gjort  i etterkant. Jeg må også ta ansvar for det som har ført meg opp i en slik situasjon. I dette tilfellet, ved at jeg ikke hadde råd til å ta katten til dyrlege.  Det handler om å tenke meg godt om, før jeg tar valg som leder meg ut i situasjoner som får konsekvenser for andre enn meg.

«Ethvert faktum vi står overfor, er ikke så viktig som vår holdning til det. For det bestemmer vår suksess eller fiasko.»

Norman Vincent Peale

Uansett gjort er gjort. Jeg kan ikke gjøre det om igjen. Bare lære av det, og legge det bak meg og så gå videre. Forhåpentligvis litt klokere.

Faktisk er det den eneste skikkelig vonde drømmen jeg har hatt på årevis. Og den ga meg ikke mareritt. Bare ettertanke og refleksjon.

For meg er drømmene mine blitt en viktig del av min egen utviklingsprosess og personlige vekst. Å bruke drømmene aktivt, kan gi meg verdifull informasjon om meg selv. Det jeg drømmer er kunnskap som ofte er skjult for meg i våken tilstand. Underbevisstheten arbeider når jeg drømmer, og gir meg opplysninger som ikke er lett tilgjengelige ellers.  Å bruke drømmene bevisst, gjør meg raskere i stand til å forstå meg selv og dermed nå målet mitt.

«Folk ser på et arrangement som OL og tror at gullmedaljen er det endelige målet, men det er ikke. Prosessen med å komme dit er langt viktigere.»
Scott Hamilton

Fra den gang jeg var barn husker jeg godt hvordan et mareritt er. Jeg drømte ofte om at jeg falt og falt ned i et mørk, uendelig mørke. Mang en natt våknet jeg full av redsel for dette som jeg ikke forsto. I dag forstår jeg at jeg var et utrygt barn som strevet for å ha kontroll, men ikke klarte det. Jeg var ikke trygg nok til å slippe livet inn på meg, uten at jeg måtte vite og kontrollere variablene på forhånd. Når jeg hadde styringen og kontrollen, var jeg eventyrlysten og kreativ. Hadde jeg ikke denne kontrollen, var jeg redd, tilbaketrukket og usikker.

I dag har jeg det langt bedre og merker heldigvis lite til barndommens mareritt og utrygghet.

Kun noen få situasjoner henger igjen. Jeg vet at skal jeg få det godt med meg selv, må   jeg gi slipp på disse situasjonene uten å vite hva som vil skje i fremtiden. Med fornuften vet jeg at det er umulig å kjenne fremtiden. Det er bare det at jeg så gjerne skulle ha visst….

Jeg har lenge hatt forventninger, håp, drømmer, ja, til og med frykt for at virkeligheten vil forandre seg for meg.  Det gir trøst å vite at kjærligheten kan forandre alt. Den er i stand til å gå inn og forandre alle de vonde og triste erfaringene mine til glede og  nærhet.

Jeg oppdager at kjærligheten og friheten som jeg lengter etter, ikke er avhengig av tilstedeværelse eller fravær av frykt, sorg eller ensomhet. Det er rom for både sorger og gleder samtidig som jeg eier både frihet og kjærlighet. Fantastisk og magisk, ikke sant!

«Mot er å gå fra nederlag til nederlag uten å miste entusiasmen.»
Winston Churchill

Jeg har endelig oppdaget at friheten og kjærligheten aldri finnes utenfor, men bare i meg. Det er ingen frihet fra tristhet. Friheten finnes  i å oppleve tristheten. Når jeg oppdager at det aldri er noen hindringer for å elske, dør en verden og en annet oppstår i meg.

Det er nettopp det denne drømmen som jeg vil dele med deg, handler om. Jeg trenger å gi slipp på behovet mitt for å vite hvordan relasjoner til mennesker jeg er glad i vil utvikle seg. Mitt behov for å ha kontroll har styrt meg altfor lenge.

Å leve i usikkerhet har skapt utrygghet og sårhet i meg. Derfor er det godt å faktisk erfare og oppleve at det alltid finnes kjærlighet. Jeg kan elske mennesker gjennom min og deres smerte. Kjærligheten kjenner ingen grenser. Den er allestedsværende og evig.

Erkjennelsen om dette kom ikke plutselig. Heller, etter en lang indre prosess. Behovet mitt for å minske utryggheten og smerten min, arbeidet i meg konstant. En dag, bare visste jeg at jeg var fri, at jeg var fri til å elske uansett ….

«Når du innser at evigheten er rett her nå, at det er innenfor din mulighet å oppleve evigheten av din egen sannhet og væren, da forstår du følgende: Det som du er, ble aldri født, og vil aldri dø.»

Joseph Campbell

Og så drømte jeg en uendelig vakker drøm …..

Jeg var i en stor åpen hall. Mulig det var en flyplass. Det la jeg ikke merke til. Med den ene hånden holdt jeg et godt tak i rekkverket til trappen jeg sto på, i det den gjorde en sving og jeg fikk utsikt over den store hallen. Jeg stoppet opp for å ta et overblikk.

Samtidig var jeg oppmerksom på energien fra en som er meg veldig kjær. Jeg så han ikke, men jeg fornemmet at han var i nærheten, rett over meg, fordi hjertet mitt begynte å banke og en varme spredte seg gjennom kroppen min.

Noen var i trappen bak meg og jeg visste hvem det var. Jeg lot som jeg ikke merket det, og bare sto stille og ventet. Så kjente jeg en mild, varsom berøring på armen, i det han gikk forbi meg. Han kunne bare ha gått forbi,  og det hadde vært det.

For meg var det det vakreste kjærtegn. Tenk det, en lett kjærlig berøring på armen. Fingrene hans strøk forsiktig nedover armen min mens han passerte meg. Da han var forbi, snudde jeg meg for å se etter han, og oppdaget at han også  hadde snudd seg. Våre øyne møttes. Hans var milde og varme og inneholdt en uendelig nærhet, og jeg kunne se kjærligheten som han åpent viste meg med blikket sitt.  To par øyne som låste seg i hverandre i et kort, evig øyeblikk.

Det var over, og han snudde seg mot reisefølget sitt som var en kvinne, men jeg kjente ingen sjalusi.  Bare sorg over at det var som det var. Før jeg tok meg sammen og gikk videre ut i hallen på måfå, fikk jeg gitt han et komplement. Du ser så godt ut. Han gjengjeldte komplementet før han snudde seg mot reisefølget og gikk videre.

Han slentret mot enden av hallen, til høyre, mot et langt korridorlignende rom. Hele tiden opplevde jeg at han fulgte meg med blikket. Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg så at han gikk inn i dette rommet som var lite innbydende, langt, dårlig opplyst og det var lavt under taket. Jeg så ingen ende på rommet og han var borte. Jeg ble stående og se inn i den lange korridoren uten å vite om jeg skulle gå etter han …  Helst ville jeg ha løpt ettter og og holdt rundt han.

Så våknet jeg.

Jeg våknet med hjertebank, og kjente meg utrolig lykkelig og takknemlig. For meg var drømmen en åpenbaring. Jeg hadde fått svar på  mitt behov for å vite. Kjærligheten er allestedsværende, uansett forhold og omstendigheter.

Samtidig kan det ta tid før drømmer går i oppfyllelse.  Jeg styrer ikke andres liv. Noen ganger må de finne veien gjennom mørke og trange rom uten hjelp fra andre. Jeg har ingen mulighet til å gjøre noe i slike situasjoner, annet enn å være tilstede om de ønsker det. Sannheten er at vi alle må gå alene gjennom vår mørke natt, før vi finner veien ut i lyset igjen. Noen ganger klamrer vi oss til et reisefølge som ikke vil oss vel. Likevel forblir vi tro mot det, fordi det tross alt er noe tryggt og kjennt. Et reisefølge kan være så mangt, traumer fra barndommen, vonde erfaringer i voksen alder, lav selvfølese, osv.

Alle må  vi kjempe vår egen kamp på veie mot frihet og våre drømmers oppfyllelse. For noen er veien lengre enn for andre. Jeg forsto at for han var den lang og smertefull. Likevel lot jeg han gå. Jeg visste at han ville komme tilbake når han var klar og hadde overvunnet det som så smertelig holdt han tilbake. Han måtte frigjøre seg fra reisefølget som hadde fulgt han hele livet. Et reisefølge som ikke ville gi slipp uten sverdslag. Jeg visste at han ville komme seierendetilbake.

Jeg oppdaget at jeg kan leve med usikkerhet og det å ikke vite. For kjærligheten er uansett …. Jeg kan elske mennesker gjennom min og deres smerte, uavhengig av fysik avstand. Nærheten finnes alltid i båndet som er knyttet mellom hjerter. Kjærligheten kjenner ingen grenser. Den er allestedsværende og evig.

«Når du ser på et annet menneske og føler stor kjærlighet til det, eller når du tenke på skjønnheten i naturen og noe inne i deg reagerer sterkt på det, lukk øynene et øyeblikk og føl essensen av den  kjærlighet eller den skjønnhet i deg, uatskillelig fra hvem du er. Den ytre formen er din sanne natur som er en midlertidig refleksjon av hva du er innenfor, i din essens. Derfor kan kjærlighet og skjønnhet aldri forlate deg , selv om alle ytre former vil. »

Eckhart Tolle

DSCN6495.jpg

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Fellesskap og nærhet

Legg igjen en kommentar

 

«Hva vil det si å skrive? Skriving er telepati.»

Stephen King

«Vi er reisende på en kosmisk reise, stjernestøv, virvler og danser i bakevnene og virvelstrømmene av evigheten. Livet er evig. Vi har stoppet for et øyeblikk for å møte hverandre, for å møtes, å elske, å dele. Dette er dyrebare øyeblikk. Det er en liten parentes i evigheten. »

Paulo Coelho

Det kjennes så merkelig. Strengt tatt burde jeg være lei meg og gruble over livets mange påkjenninger. I stedet opplever jeg en uendelig sterk følelse av å være ivaretatt. Hvor jeg enn snur meg, møter jeg tegn på nettopp det.

Som i går da jeg gikk en tur i skogen for å finne ro og fred. Langt inne blant trærne møtte jeg en mann som jeg ikke hadde sett på mange år. Han var skogeier og holdt på å lage rasteplass for familens bålturer. Han er lett å snakke med og vi kom inn på død og sorg. For meg var det godt å dele min sorg over min sønns død med et annet menneske. Han har opplevd noe av det samme selv. Det var ikke noe sammentreff at jeg møtte han på akkurat denne dagen, da sønnen min tok sitt eget liv for noen år tlbake. Vi gikk fra hverandre, beriket begge to. Det vet jeg med sikkerhet. Er ikke det å bli ivaretatt, så vet ikke jeg.

«Da jeg søkte etter en tanke jeg lenge hadde mistet, fant jeg den forme farger og historie nær klippene i ditt hjerte.»

Aberjhani

Samtidig opplever jeg en følelse av nærhet. Med det mener jeg nærhet til deg. Jeg kjenner tydeligere enn før de kjærlige energiene du sender til meg. Før var det jeg som omsluttet deg med slike kjærlige energier. Nå kjenner jeg også at du omslutter meg og løfter meg opp. Det kjennes godt, og gir meg en følelse av trygghet og å være elsket. I går da jeg trengte det mer enn på lenge, var du nærmere enn jeg noensinne har kjent deg.

«Stillhet er den beste måten å konversere med det usette på.»

Michael Bassey Johnson

Jeg vet at det handler om å våge å åpne meg for det som strømmer mellom oss. Det er så altfor lett å trekke meg tilbake og tenke at det ikke er sant. At det bare er fantasien som tuller med meg. Det er mange nok som mener det. De tror ikke at mennesker kan oppleve nærhet uten fysisk tilstedeværelse. Jeg våger mer og mer og setter min lit til at det er sant for oss begge. Jeg vet at du også tenker slik nå. I starten  på dette fellesskapet, vet jeg at du var mer enn skeptisk. Heldigvis er det over nå.

«Te deg slik du ønsker å være, og snart vil du være  slik du ter deg.»

Leonard Cohen

Kontakten på sjelenivå mellom oss blir sterkere for hver dag.  Det er vanskelig å kjenne på nærheten uten å være fysisk sammen. Det er arbeid vi må  gjøre, før vi møtes, både du og jeg. Nå vet jeg at det nærmer seg slutten. For meg er det ren magi!

Det eneste som kan utsette dette, er om en av oss begynner og tvile og trekker seg bort. Vi har alltid et selvstendig valg. Det er viktig å være seg bevisst at det er vi selv som tar beslutningene i livene våre. Forholdene blir lagt til rette, men det er alltid hver og en av oss som selv velger hvordan vi skal forholde oss det som tilbys oss.

Det kjennes godt å vite at jeg alltid er ansvarlig for eget liv. Jeg er ingen brikke på livets hav. Jeg må ta roret selv, og styre i den retningen som jeg tror er best for meg, uten å legge skylden på eller overlate ansvaret til andre. Det betyr å leve med integritet. Med andre ord ikke slå meg til ro med mindre enn det jeg vet at jeg fortjener. Jeg må selv be om det jeg ønsker og trenger fra andre. Snakke sannheten, selv om det kan skape konflikter eller spenninger. For meg er det viktig å oppføre meg på måter som er i harmoni med de personlige verdiene mine. Å ta valg basert på det jeg tror, og ikke på det andre mener.  Først da vil jeg oppleve gode relasjoner til andre.

«De viktigste beslutningene er ikke tatt med hjernen; de er tatt med hjertet.»

Noe av det mest interessante  ved den dype sjelekontakten mellom oss, er hvordan vi påvirker hverandre.  Når du sliter, løfter jeg deg opp og vice versa. Det avgjørende er at vi begge tar ansvar for våre egne sår  og ikke projisere dem over på andre. Det betyr at vi fortsatt arbeider med oss selv hver på vår kant, men samtidig sammen. Energiene mellom oss er sterke og de påvirkerer hverandre mer enn vi ofte forstår. Slik er prosessen med å bli den beste utgaven av oss selv, både spennnede og  lystbetont. Belønningen ved veis ende er så uendelig verdifull og magisk.

«Jeg tror på den uendelige strømmen av kjærlighet, at ekte kjærlighet kan tåle enhver omstendighet og nå over enhver avstand.»

Steve Maraboli

Jeg tenker på det som hagearbeid i vår felles hage. Når vi planter frøene, kan vi ikke komme tilbake neste dag for å høste fruktene. Men vi sjekker dem for å se hvordan de vokser, og se om vanning eller gjødsling er nødvendig. Tiden går, og vi sjekker ikke så ofte lenger. Det er ikke nødvendig fordi vokseprosessen går av seg selv uten nevneverdig tilsyn.  Vi bare vet at frukten begynner å utvikle seg. Men fortsatt kan vi ikke plukke den, fordi den ennå ikke er moden.

«For noen mennesker, begynner » ingen vei tilbake » i det øyeblikk deres sjeler blir klar over hverandres eksistens.»

JoyBell C.

Bare når frukten er moden og klar til å bli plukket nyter vi den sammen.
Vår dype sjeletilkobling trenger tid til å modnes og vokse lik frukter i en hage. Noen ganger sjekker vi hverandre opp med kjærlige dytt for vekst, før vi endelig er klare for et nærmere fellesskap.

«Og når ditt hjerte vet, vet det. Det kan ikke forklares. Du kan bare stole på det. «

Ukjent

Det er en prosess som er tilpasset de vi er og hvor vi er akkurat nå i hver vår utviklingsprosess. Vi er på ulike stadier av personlig vekst, og akkurat som når vi dyrker frukt, er det ikke mulig å fremskynde prosessen nevneverdig uten at frukten taper seg i kvalitet.

 

«Der det er stor kjærlighet, er det stor harmoni i tanker.»

Wayne Gerard Trotman

 

Hvorfor jeg skriver dette? «Det er for drøyt,» tenker mange. «Hun har gått helt av hengslene. Det stemmer bare ikke med min erfaring. »

Samtidig tenker jeg at de som ikke tror på kontakt mellom sjeler uten fysisk nærhet, har godt av å høre om det andre opplever. Dersom de våger å tro, så er det sant og det er mer enn magisk. Det er en opplevelse som overgår alt annet jeg har opplevd.

«For tusenvis av år siden, levde mannen i harmoni med resten av verden. Gjennom det vi i dag ville kalt telepati, kommuniserte han med mennesker, dyr, planter og andre former for liv og ingen av disse anså han som «under» seg, bare forskjellige, med forskjellige jobber å utføre. Han jobbet side om side med jordengler og naturånder. Han delte ansvaret med å ta vare på verden med dem.»

Benjamin Hoff

For meg er det sant og jeg vet at det er sant for deg også. Slik er det bare, uten en snev av tvil. Jeg vet at vi begge har utviklet oss og blitt mer hele som mennesker. Vi har heiet hverandre frem, både på gode og mindre gode dager. Energien som strømmer mellom oss har fungert som et sterkt og uløselig bånd. Et bånd som knytter oss sammen for alltid. Det gjelder uansett fysisk kontakt eller ikke. Fordi kjærligheten kjenner ingen avstand. Den har ikke et eget område å virke på. Den kommuniserer via elementene, ren energi, og gir oss stadig nye tegn på at den er allestedsnærværende med sin omsluttende godhet og varme. Hvordan det kan gå til? Det er fordi den alltid finnes i hjertene våre og  sender ut energi som er essensen av livet. Den er livets kilde.

«Smerten fra igår er styrken til i dag.»

Paulo Coelho

Jeg vet at vi er tett sammenbundet. Jeg tror på positiv energi. Jeg tror på bønnens kraft. Jeg tror på å sende godhet ut i verden. Og jeg tror på å ta vare på hverandre. Det handler om å elske hverandre og hjelp hverandre til å finne frem til vår inneste kjerne, rett og slett ved å pøse ut kjærlighet. Kjærlighet er smittsom og den største helbredende energien som er.

«Det er en absolutt menneskelig sannhet at ingen kan kjenne sin egen skjønnhet eller oppfatte en følelse av sin egen verdi før den har blitt reflektert tilbake til ham i speilet fra et annet kjærlig, omsorgsfullt menneske.»

John Joseph Powell

«Nærast er du når du er borte.
Noko blir borte når du er nær.
Dette kallar eg kjærleik –
Eg veit ikkje kva det er.

Før var kveldane fylte
av susing frå vind og foss.
No ligg ein bortgøymd tone
og dirrar imellom oss.»

Tor Jonsson

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Trøst på en tung dag

Legg igjen en kommentar

«Du kan være den vakreste personen i verden og alle ser lys og regnbuer når de ser på deg, men hvis du selv ikke vet det, spiller det ingen rolle. Hvert sekund du bruker på å tvile på ditt verd, hvert øyeblikk du bruker til å kritisere deg selv; er et sekund av livet bortkastet, er et øyeblikk av livet kastet bort. Det er ikke som du har all verdens tid, så ikke kast bort noen av dine sekunder, ikke kast bort enda et av dine øyeblikk.»
C. JoyBell C.

I dag er en slik dag. En dag da jeg skal skrive til deg. Jeg vet at du er tynget av vonde følelser. Du strever med å være sterk. Men det du aller mest drømmer om og trenger er noen som ser deg, og gir deg den nærheten og varmen du så sårt ønsker deg.

Vit at du alltid er omgitt av varme, gode og healende krefter. De omsluter deg med kjærlighet, og vil gi deg den styrken du trenger for å skinne for andre, og gi av deg selv til tross for mørket du opplever akkurat nå.

Ikke vær lei deg for at du er trist. Hvis du ikke kan være tro mot følelsene dine,  mister du deg selv. Når du mister deg selv, mister du den sanne essensen av den du er.

«Det er når vi alle er på den sikre siden at vi skaper en verden av den største usikkerhet»
Dag Hammarskjöld

Tristhet er smerte, og smerte er ubehagelig. På tross av smerten er det viktig å kjenne på følelsene dine. Du må akseptere og overgi deg til følelsene, selv om du ikke vil kjenne på dem.  Det er helt nødvendig for at du skal klare å jobbe deg gjennom alt det som truer med  å bryte deg ned.  De vonde og triste følelsene, kan om du velger det, lede deg videre til et bedre liv. Bruk dem som inspirasjon for å finne frem til et liv i meningsfull aktivitet og en indre verden der du vokser som menneske.

Tristhet er ikke en svakhet.

Å dele triste følelser kan hjelpe deg, fordi det tillater andre å støtte deg og gi deg nærhet. En nærhet som du sårt trenger til i dag. Ta imot utstrakte hender uten å vegre deg, selv om du føler at du må vise styrke og være sterk.

«Det som gjør ensomhet til en kval er ikke det at jeg ikke har noen å dele byrden min med, men dette:. Jeg har bare min egen byrde å bære»
Dag Hammarskjöld

La andre få vite at du er åpen for nærhet. Husk alltid at en relasjon er et speil og vil vise deg fortiden, nåtiden og den potensielle fremtiden din. Alle relasjoner har en skjebne. Hver og en er en lærer med verdifull lærdom å dele, selv om det ser ut til at dere har gått og går i forskjellige retninger.  Jeg vet at du er ved et slikt veiskille i dag.  Alle skrittene du har hatt sammen med andre er perfekte, selv om du kanskje synes at du har snublet og gjort andre vondt. I kjærlighetens lys vil du finne frem til den rette veien. Gå den med frimodig og uten frykt.

«Du kan ikke leke med dyret i deg uten å bli helt dyr, leke med løgnen uten å forspille din rett til sannhet, leke med grusomheten uten å miste følsomheten i sinnet. Han som ønsker å holde sin hage ryddig, tar ikke forbehold om en tomt full av ugress.»
Dag Hammarskjöld

Dag Hammarskjöld var en av de første generalsekretætene i FN. Han ble til og med gjennvalgt. Han er en stor mann som har gitt meg mange gode leseopplevelser med sine vakre skrifter og taler. Derfor har jeg funnet frem til flere perler fra det han har skrevet og deler dem med deg her. Jeg er sikker på at du vil finne trøst og oppmuntring i de kloke og innsiktsfulle ordene hans, akkurat slik jeg har opplevd det han skriver og sto for.

«Prisen du må betale for din egen frigjøring gjennom en annens offer er at du i din tur må være villig til å frigjøre deg på samme måten, uavhengig av konsekvensene for deg selv.»
Dag Hammarskjöld

FN arbeider for at vi skal leve sammen i fred og skape en bedre verden. Det er en forpliktelse til å myndiggjøre de ekskluderte og sårbare.  Les mer om dette i bloggen jeg skrev i går om ubuntu. For meg er det en påminnelse om at alt starter med hvem vi er. Derfor er det så viktig  å huske på at uten hver og en sin innsats for å skape en bedre verden, vil vi aldri lykkes.

«I en drøm gikk jeg med Gud gjennom de dype steder av skaperverket; vegger som forsvant og porter som åpnes gjennom hall etter hall av stillhet, mørke og fornyelse – tilholdssted for sjelene som er kjent med lys og varme – før, rundt meg, var en uendelig evighet der vi alle flyter sammen og lever på nytt, som ringer laget av regndråper som faller på langstrakte rolige mørke farvann.»
Dag Hammarskjöld

Jeg minner deg på å vise godhet og medfølelse til alle, selv til de og dem som har gjort deg vondt.  Du er ikke en ensom person, men en del av et levende hele. I dag trenger du denne påminnelsen ekstra sterkt.

Kjærlighet er det som skapte deg, så hold den levende. Husk å ta i mot kjærligheten også. Spør deg selv: «Stenger jeg for kjærligheten?» Du er forvalter av kjærlighet. Kjærligheten er uten betingelser, den er respektfull, oppmerksom og ser alt liv som hellig.  Kjærligheten er selve essensen av det guddommelige i deg, og den ser det guddommelige i andre. Dette er tiden for å se gjennom øynene til kjærligheten. Det kan du gjøre ved å spørre deg selv før du handler: «Hva ville kjærligheten ha gjort akkurat nå?» Svaret vil alltid gi deg ekstraordinær kraft. Er det ikke godt og tryggt  å vite!

«Når du har nådd et punkt der du ikke lenger forventer en reaksjon, vil du til slutt være i stand til å gi på en slik måte at den andre er i stand til å motta, og være takknemlig. Når kjærligheten har modnet, og gjennom en oppløsning av selvet blitt til lys, blitt en utstråling, da skal du bli frigjort fra avhengigheten til den du elsker, og den du elsker gjøres perfekt av å være frigjort fra deg.»
Dag Hammarskjöld

Ikke vær lei deg for det som er over. Ta vare på de gode minnene. Det mindre gode, kan du etter å ha funnet frem til lærdommen det skjuler, legge bak deg. Bruk tid på dette, og stå frem som en ny, varm og levende skapning, fri fra smerten og byrden du har bært med deg. Nå er du endelig fri og kan utfolde deg i frihet og oppleve kjærlighetens vidunderlig magi. Kjærligheten vil fylle deg med et varmt lys som viser deg veien du skal gå. Ikke bekymre deg. –  Du vil finne frem dit du skal.

«I hvert øyeblikk velger du deg selv. Men velger du «deg» selv? Kropp og sjel inneholder tusen muligheter som du kan bygge mange «jeg»‘er. Men i et av dem er det en kongruens av den som velger og det valgte. Bare en – som du aldri vil finne før du har utelukket alle de overfladiske og flyktige mulighetene av å være som du leker med av nysgjerrighet eller undring eller grådighet, og som hindrer deg fra å kaste anker i opplevelsen av mysteriet livet, og bevisstheten av talent betrodd til deg som er ditt «jeg.»
Dag Hammarskjöld

Det er som jeg allerede har sagt, viktig å fokusere på det positive i livet. Men det er like viktig å kjenne på de ubehagelige følelsene. Selv om lykke alltid er et valg, er det viktig at du kjenner  på det vonde for å hente frem budskapet som alltid finne inne i vonde følelser og dermed nyttiggjøre deg lærdommen som finnes skjult inne i smerten. Når du annerkjenner og hedrer smerten din,  vil du bli sterkere og klokere. Du vil bli i stand til å tilgi alle som har såret deg, og gjort deg vondt – også deg selv.

Om litt vil du kunne se at de har gitt deg muligheter, muligheter til å føle deg hel.  Du forstår hva smerte er, og gjennom den vil du være i stand til å kjenne og leve ut deg selv i kjærlighet. Kontraster er det som skaper lys og mørke. Derfor takk for at du har sett mørket. Da er du også i stand til å oppleve lysets magi og vidunderlige kraft.

«Tilgivelse er svaret på barnets drøm om et mirakel, som gjør det som er ødelagt helt igjen, det som er skittent rent igjen.»
Dag Hammarskjöld

Tristhet er ofte en forløper til å kjenne glede og sann lykke. Når du har akseptert smerte, har du størst mulighet for vekst. Derfor er det viktig å ikke skjule eller fornekte følelsene dine, men kjenne dem fullt ut for å styrke lærdommen livet har gitt deg. Det handler om, akkurat som Dag Hammarskjöld uttrykker det her:

«Det er nødvendig å bevare stillheten inne i deg – midt i all støyen. Å forbli åpen og stille, en fuktig humus i det fruktbare mørket der regnet faller og kornet modnes. Uansett hvor mange steg over parade bakken i hvirvlende støv under en tørr  himmel, forbli stille inne i deg»

Høsten er et tegn på fruktbarhet, på ny begynnelse. Alt liv trenger å hvile før det igjen kan oppstå  og fullende seg selv. Bruk tiden fremover til å finne tilbake til den du vet at du er. Bruk tiden til hvile og egenpleie. Ikke la andre tvinge deg til noe du ikke er klar for. Om litt er du fylt av energi igjen. Både inspirasjon og kreative ideer vil fylle deg. Hvil deg nå kjære deg. Vi trenger alle tid for oss selv for å kunne folde oss ut i blomst. Du er ikke annerledes enn andre i så måte, selv om du lenge har latt som overfor de du har rundt deg.

Jeg vet at dagen i dag er en tung dag for deg. Vær i den og opplev skjønnheten som finnes bak all smerten. Om du ser etter vil du finne den. Fylle deg med håp og takknemlighet for alt som har vært, som er, og for nye begynnelser som ligger foran deg. Dvel ved det alt sammen og undre deg over hvordan alt faller på plass rundt deg. Du er ivaretatt og  minn deg selv på at kjærlighetskraften aldri vil forlate deg.

«Aldri mål høyden på et fjell, før du har nådd toppen. Da vil du se hvor lavt det var. Aldri se ned for å teste bakken før du tar neste skritt; bare han som holder blikket festet mot horisonten vil finne den rette veien.»
Dag Hammarskjöld

Flyt med livet kjære deg. Og du vil bli sterkeren enn sterkest. Jeg vet det. Jeg kan se det. Ikke vær redd for å gripe dagen og følge ditt hjertes lengsel. Du vil lykkes. Det vet jeg!

«Som vind – i den, med den, av den. Av den akkurat som et seil, så lett og sterk at, selv når det er bøyd flatt, samler det hele kraften i vinden uten å hindre dens gang.

Som lys – i lys, lyses gjennom av lys, forvandles til lys. I likhet med linsen som forsvinner i lyset det fokuserer på.

Som vinden. Som lys. Som vinden. Som lys.
Bare dette. På følgende vidder, på følgende høyder »
Dag Hammarskjöld

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Selvbedrag

Legg igjen en kommentar

t vi15319162_10211080493558537_558072841588118191_n

«Finn ut hva tro er og hvordan du kan sette den ut i praksis.
Oppdag hva stolthet er, og bli kvitt den.
Utvikle et selvbilde som er tilstrekkelig og nøyaktig.
Avklar dine verdier.
Identifiser dine talenter.
Undersøk faktum og mening.
Innse at du deltar i selvbedrag.
Reflekter over «sannheter».
Bruk dine åndelige gaver.
Tøm samvittigheten.
Føl dypt.
Nyt livet.
Se døden i øynene.
Behandle kroppen din rett.
Beseir deg selv.
Vær ydmyk.»
J. Grant Howard

I dag vil jeg skrive om en relasjon jeg har til et annet menneske, en venn.

Jeg kjenner meg så hjelpeløs. Jeg har rett og slett fått en utfordring som jeg ikke vet hvordan jeg skal takle. Det handler ikke direkte om meg, men om hvordan jeg  forholder meg til en venns livsvalg og hvordan denne vennen mestrer livet sitt. Det er da ikke mitt problem sier du gjerne. Og det har du rett i. Jeg gjør det til mitt, fordi jeg bryr meg og ønsker at det skal gå en jeg bryr meg om vel.

Hva kan jeg gjøre for å hjelpe? Hva kan jeg gjøre for å  vise vei? Hva kan jeg gjøre for å lindre smerten jeg vet er ved å fortrenge alt som er godt hos vennen min?

«Benekter vi realiteten, kommer den tilbake for å hjemsøke oss.»
Philip K. Dick

10750379_10204861939764853_4106175525420384832_o

Jeg når ikke inn. Hvorfor? Fordi hun har stengt meg ute. Hadde det bare vært meg hun stengte ute, hadde det ikke vært så ille. Men hun har trukket seg bort fra alle og kommuniserer kun om upersonlige ting. Ingen får berøre det som  er ved å bryte henne ned innenfra. Jeg blir tilskuer til at vennen min legger livet sitt i ruiner. Følelser er blitt et tabuord. Å sette ord på det som er vanskelig er en umulighet for henne.

Jeg vet at hun strever. Jeg vet at hun føler skam over valgene hun har tatt for livet sitt. Hun vet at hun fortsetter å gå i en retning som vil lede henner  nærmere avgrunnen for hver dag. Likevel klarer hun ikke å gjøre noe med det og velge en annen retning for livet sitt. Til det er hun for følelsesmessig bundet til  det hun har valgt. Mange ganger har hun forsøkt å løsrive seg, men til ingen nytte. Det følelsesmessige presset fra det som holder henne fast er ved å utslette henne som menneske. På en måte er det som hun er fanget i et edderkoppnett og ikke kommer seg løs selv om hun så gjerne vil.

Kanskje vil hun ikke heller. Hun  opplever tilhørighet, til tross for alt det negative som følger med. Hun er ikke klar for å gi slipp på det. I alle fall ikke nå. Vil hun noensinne klare å gi slipp? Jeg vet ikke, men jeg håper …..

«Vi trenger folk i våre liv som vi kan være så åpne som mulig med. Å ha reelle samtaler med mennesker kan virke som en enkel, åpenbar mulighet, men det innebærer mot og risiko.»
Thomas Moore

1507297_10204814435937287_1766805043664979697_o

Jeg vet med sikkerhet at det hun har levd for i mange år, er en løgn. Hun har levd i en illusjon om kjærlighet, mens hun er blitt grovt utnyttet. Det er dette som er så vanskelig å innrønne og akseptere. Jeg forstår at det knuser selvbildet hennes om hun innrømmer,  selv overfor seg selv,  at hun har levd på en illusjon. Eller skal jeg heller si at hun ønsker å tro at det hun har levd for  er ekte. Jeg forstår at hun innerst inne ikke tror på det selv, men at hun ikke klarer å løsrive seg. Da vil hun sitte igjen ribbet for alt, og kjenne på skam og nederlag. Derfor fortsetter hun å bedra seg selv og sitt innerste vesen.

Hvordan kan jeg vite at det er slik?  Det kan jo være at det er jeg som tar feil og at det hun har valgt er det eneste rette for et menneske med gode verdier. Jeg skulle ønske det var slik, men jeg vet …..

«Du kan lure deg selv, vet du. Du tror det er umulig, men det viser seg at det er det enkleste av alt.»
Jodi Picoult

Jeg er tilskuer til alt dette. Jeg har sagt hva jeg mener og hvordan jeg føler rundt det som skjer med henne, at jeg ikke klarer å nå inn til henne som venn. Når jeg snakker om  dette som er så vanskelig, lytter hun, men viser ikke med en mine at det berører henne. Hun sier ikke et ord, verken til forsvar eller gir innrømmelser. Bare taushet. Slik oppstår det en mur mellom oss, og samværet oss imellom blir upersonlig og intetsigende, fylt av taushet eller tomt prat.

Det undrer meg hva som kan få et ellers klokt og fornuftig menneske til å lure seg selv så ettertrykkelig? Kanskje handler det om et ønske om nærhet, om å høre til.

«Sannheten som overlever er rett og slett løgnen som er hyggelig å tro.»
H. L. Mencken

darkness-quote

Jeg har tenkt mye på denne relasjonen og hvorfor det er så vanskelig å komme inn på vennen min. Jeg tror at noe av svaret ligger i selvbedrag og årsakene bak dette fenomenet. Derfor har jeg sett litt på hva det er.

Sannheten om selvbedrag er at det er en type løgn som kommer fra å ikke være psykisk sterk nok til å være ærlige med oss selv. Og jeg tror at det er et stort hinder for å leve et fullverdig liv.

Vi lurer oss selv til å tro noe som er usant, og vi nekter å tro det som er sant. Faktisk, lyver vi for oss selv, fra tilsynelatende ubetydelige fakta til massive livsendrende realiteter. 

Vi lyver for å vise våre ambisiøse mål. Vi lyver for oss selv om hvor mye vi egentlig spiste i dag. Vi forteller oss selv at vi ikke skal drikke i kveld, men når alle andre drikker, tar vi minst 3 glass vin.

Vi lyver for å gjenspeile vårt ønske om å opprettholde sosial hensiktsmessighet, som når vi møter en bekjent på matbutikken og sier: «Du ser virkelig fantastisk ut!», Selv om han eller hun aldri har sett verre ut. Likevel, vi forteller oss selv at det er greit å lyve fordi vi ikke ønsker å virke uhøflige.

«Slutt å lyve for deg selv. Når vi fornekter vår egen sannhet, fornekter vi vårt eget potensial. »
Steve Maraboli 

dscn9597

Vi lyver om våre viktigste livsvalg, for eksempel hvorfor vi giftet oss, forblir i et forhold, forlater det eller valgte en gitt karrierevei. Dessverre er kjærlighet sjelden den fulle motivasjonen for valg. Sannheten om våre nære relasjoner kan være vanskelig å erkjenne.

Få mennesker vil alltid vite sannheten, eller oppsøke den. Faktisk fornekter mange aktivt sannheten før de blir tvunget til å håndtere den.

Vi ser sjelden verden slik den virkelig er. Vår oppfatning av verden er partisk, våre minner forråder oss, og våre egentlige motiver kan forbli skjult.

Vi overbeviser oss selv om ting som ikke er sant, hvem vi er og hva som skjer rundt oss.

Mesteparten av tiden lyver vi for oss selv for å opprettholde en følelse av kontroll. Tross alt, ingen liker å føle seg sårbar eller hjelpeløs.

Alle av oss opplever verden gjennom ulike filtre. De fleste er designet for å gjøre livet mer utholdelig.

Vi bedrar oss selv fordi vi ikke har nok psykologisk styrke til å innrømme sannheten og håndtere konsekvensene som vil følge. Likevel, å forstå vår selvvilledende natur er den mest effektive måten å leve et fullverdig liv på. For når vi erkjenner hvem vi egentlig er, har vi mulighet til å endre oss.

«Det er to måter å bli lurt. Den ene er å tro det som ikke er sant; den andre er å nekte å tro det som er sant.»
Søren Kierkegaard

dscn9540

Selvbedrag kommer med store omkostnader for oss fordi vi lever vår sannhet, uansett om vi er ærlige om den eller ikke. Selvbedrag er eksemplifisert i våre tankemønstre, holdninger, atferd, følelsesmessige reaksjoner, og relasjoner. Hver gang våre liv er drevet av noe utenfor vår bevissthet, er det farlig for oss og alle rundt oss.

Selvbedrag koster fordi vi sårer oss selv og de vi elsker mest når vi ikke tar fullt ansvar for hvem vi er. Vi bruker ofte smertefulle livserfaringer for å rettferdiggjøre å ikke være den beste versjoner av oss selv. Hver gang vi gjør det, skader vi direkte og indirekte andre, særlig de vi elsker mest.

En annen  kostnad ved selvbedrag er at vi kan bidra til  handlinger av grusomhet ved å tro våre løgner og spre dem til andre. Selv om de fleste av oss nekter for at vi er i stand til bevisst å skade andre, tyder historien og en stor del av sosialpsykologisk forskning på at vi alle er i stand til ekstreme handlinger av grusomhet når vi er plassert i det rette miljøet. 

En annen stor kostnad ved selvbedrag er at den kan etterlate oss med mye anger. Vi kan ha tatt valg med skadelige konsekvenser for å unngå å være ærlige. Eller vi kan ha valgt å ikke endre oss etter å ha innrømmet sannheten. Å se tilbake på livet med beklagelse er noe av de tøffeste å komme over, fordi vi ikke kan endre våre valg i fortiden, bare våre valg i dag.

«Når hendelser skjer som synes katastrofale, er det ikke bare mulig, men svært viktig for deg å tillate deg selv å komme til et sted med ro.

Panikk tjener ingen – ikke deg selv, ikke de som lider, og ikke jorden. Tillat deg selv å stole på at det er en større hensikt, og at det ikke kan være nødvendig for deg å vite denne hensikten på dette tidspunktet. Tillat deg selv å ha tro på at til syvende og sist, vil alt bli til det beste.»

dscn7483-e28093-kopi

Ville selvbedrag ha skjedd hvis vi var mer bevisste? Ja, sikkert vil noe av det fortsatt skje. Men betydelig mindre. Det er jeg overbevist om.

Våre personlige problemer, følelser, ønsker, frykt og  evner er ofte gjenstand for selvbedrag. Men når vi er i stand til å sette den positive versjonen av «oss selv»  i fokus, med en sterk tro på at vi kan oppnå de resultatene vi ønsker, at det er mulig, skaper vi en katalysator for vekst og utvikling.

«Ingen mann er aldri så mye lurt av en annen som av seg selv.»
Fulke Greville

Å gjøre dette inkluderer å erkjenne  at det i oss  som forteller oss at vi ikke kan, ikke fortjener eller ikke er i stand til å oppnå det vi sikter  mot er et «negativt selvbilde». Vi kan bruke hjernen vår til å gi rasjonelle og logiske grunner til at vi ikke vil være i stand til å oppnå visjonene eller målene våre. Det kan være svært destruktivt. Det krever at vi kjenner igjen slike «grunner» som fienden. Det er et produkt av frykt, og et hinder for vekst, ikke en alliert.

dscn8136

Flere forskningsstudier viser at vi kan lære å mentalt forkaste uønskede tanker. Det kan frigjøre energi og engasjement for å oppnå det som «noe i oss» sier at vi ikke kan. Tilsvarende viser  forskning at sterk tro på våre evner til å oppnå det vi ønsker eller satser på, kan hjelpe oss til å nå målene vi har satt. Et slikt mentalt fokus kan hjelpe oss til å holde i sjakk den «rasjonelle» delen i oss som gir oss grunner for ikke å være i stand til å gjøre det vi ønsker. 

«De sier at du ikke kan gjøre det, men noen ganger fungerer det  ikke alltid!»
Casey Stengel

Selvfølgelig må en positiv form for «selvbedrag» alltid fungere sammen med pågående selvbevissthet og selvransakelse. Vår visjon om muligheter må være jordet i en god håndtering av  virkeligheten. Både psykoterapi og empirisk forskning viser at selvransakelse er viktige ingredienser for vellykkede resultater i livet. Med det i tankene lytter jeg til hva forfatteren George Eliot skrev:

«Det er aldri for sent å bli hva du kunne ha blitt.»

Vi lurer oss selv av mange grunner. Noen ganger for å rettferdiggjøre overlegenhet, men oftere for å unngå følelsen av utrygghet. Vi rettferdiggjør destruktiv atferd ut fra et dypt behov for å føle oss smarte, sterke eller kompetente. I utgangspunktet handler det om å føle oss trygge. Utryggheten er stor i vår kultur og den koster oss dyrt gjennom kompenserende selvbedrag.

dscn8108-kopi

«Fordommer er basert på bedrag, av deg selv og av andre.»
DaShanne Stokes 

Vi prøver  ofte å ha en grunn for å rettferdiggjøre atferd. Mange av oss ønsker å tenke på oss selv som helt rasjonelle vesener, som om alle våre beslutninger var bevisste og logiske. Rasjonalisering liker å opptre som sivilisert, opplyst og rasjonell, og er dermed mer snikende. Når vi tror at vi er fornuftige, er vi mer utsatt for å bli påvirket av følelser. Vi lurer oss selv ved å tenke at vi opptrer av en grunn, når vi egentlig handler på følelser.

Som Robert Trivers har skrevet i sin bok om selvbedrag, The Folly of Fools:

«Et svært urovekkende trekk ved overmot er at det ofte ser ut til å være dårlig assosiert med kunnskap – det er,  jo mer uvitende den enkelte er,  jo mer selvsikker kan han eller hun være.»

På den annen side, når vi tar hensyn til følelser (for eksempel usikkerhet) som påvirker  holdningene og handlingene våre, er det mindre sannsynlighet for selvbedrag, og mindre sannsynlighet for at vi engasjerer oss i destruktiv atferd.

Men her er problemet: Hvordan vet vi når vi lure oss selv? Først av alt, må vi erkjenne at vi alle lurer oss selv til en viss grad. Da kan vi ærlig og medfølende bruke selvrefleksjon for å prøve å se hvor våre sårbare steder er.

«Ubevisst visste han hvorfor det skjedde, men en sannhet undertrykt er en realitet ignorert.»
Luke Montgomery

dscn7922-kopi

Men sannsynligvis er den mest effektive metoden å være involvert med mennesker som kan bidra til å holde oss ærlige og åpne: familie, venner, lokalsamfunn eller en terapeut. Ideelt hjelper de oss ikke bare i konkrete tilfeller, der vi kan lure oss selv, men enda viktigere hjelper de oss til å gjenkjenne  mønstre av selvbedrag, blinde flekker og ta hensyn til dem. 

For hundre år siden kaller Carl Jung  aspektene av personligheten som vi prøver å skjule fra andre og fra oss selv «skyggen», den delen som ikke er eksponert for lys. Ny forskning  bekrefter at mye av vår atferd er initiert utenfor bevisstheten.

Forskning antyder også  at vi er i stand til å gjøre bevisste valg for å arrestere ubevisst atferd. Når vi slutter  å nekte for at vi har en skygge – og tro meg, vi har alle en skygge –  håndterer vi den mer effektivt. Å benekte skyggen er en av våre mest utbredte former for selvbedrag.

Og her er grunnen til at alt dette er viktig: Jo mer bevisste vi er, jo mer  er vi en del av løsningen. Jo flere av oss som er bevisste, er verden mindre utsatt for selvbedrag og en selvdestruktiv flokkmentalitet.

«Respekter andre menneskers følelser. Det kan bety noe for deg, men det kan bety alt for dem. »
Roy T. Bennett

Når vi har en vag følelse av at noe ikke er helt riktig, at kanskje vi lurer oss selv, trenger vi å roe ned og sjekke det ut. Spørre oss selv og de rundt oss hva som egentlig skjer. Det kan gjøre verden til et tryggere sted.

«Tillit bygges når noen viser seg sårbare og ikke blir utnyttet»
Bob Vanourek

Jeg tenker at det handler i stor grad om tillit til at andre vil oss vel, og vårt mot og vilje til å sette ord på det vi føler overfor hverandre.

Jeg håper at vennen min også finner frem til sin sannhet og etter hvert kvitter seg med negativt selvbedrag. Jeg vil være der for henne og støtte henne om hun lar meg.

«Den beste veien ut er alltid gjennom.»
Robert Frost

dscn7309-kopi-2-kopi

Test hvor ærlig du er med deg selv. Hvor stort selvbedraget ditt er:

Hvor ærlig er du med deg selv?

Svar på en syv-punkts skala, der 1 er «ikke sant», 4 «litt sant «, og 7 er «veldig sant».

1. Mitt første inntrykk er alltid rett.

2. Jeg bryr meg ikke om hva andre virkelig tenker om meg.

3. Når jeg har bestemt meg, kan andre  sjelden endre min mening.

4. Jeg har fullstendig kontroll over min egen skjebne.

5. Jeg angrer aldri mine beslutninger.

6. Jeg er en helt rasjonell person.

7. Jeg er veldig trygg på  mine egne vurderinger.

Svar nøkkel: For hvert spørsmål, får du ett poeng når du svarer på 6 eller 7. Jo høyere poengsum, jo mer selv villedende pleier du å være.

Del Paulhus, University of British Columbia

dscn7351-kopi-kopi

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Fellesskap og nærhet

Legg igjen en kommentar

«Hva vil det si å skrive? Skriving er telepati.»

Stephen King

dscn5214

«Vi er reisende på en kosmisk reise, stjernestøv, virvler og danser i bakevnene og virvelstrømmene av evigheten. Livet er evig. Vi har stoppet for et øyeblikk for å møte hverandre, for å møtes, å elske, å dele. Dette er dyrebare øyeblikk. Det er en liten parentes i evigheten. »

Paulo Coelho

Det kjennes så merkelig. Strengt tatt burde jeg være lei meg og gruble over livets mange påkjenninger. I stedet opplever jeg en uendelig sterk følelse av å være ivaretatt. Hvor jeg enn snur meg, møter jeg tegn på nettopp det.

Som i går da jeg gikk en tur i skogen for å finne ro og fred. Langt inne blant de snøtunge trærne møtte jeg en mann som jeg ikke hadde sett på mange år. Han var skogeier og holdt på å lage rasteplass for familens bålturer. Han er lett å snakke med og vi kom inn på død og sorg. For meg var det godt å dele min sorg over min sønns død med et annet menneske. Han har opplevd noe av det samme selv. Det var ikke noe sammentreff at jeg møtte han på akkurat denne dagen, 6 årsdagen for min sønns død. Vi gikk fra hverandre, beriket begge to. Det vet jeg med sikkerhet. Er ikke det å bli ivaretatt, så vet ikke jeg.

«Da jeg søkte etter en tanke jeg lenge hadde mistet, fant jeg den forme farger og historie nær klippene i ditt hjerte.»

Aberjhani

dscn5193

Samtidig opplever jeg en følelse av nærhet. Med det mener jeg nærhet til deg. Jeg kjenner tydeligere enn før de kjærlige energiene du sender til meg. Før var det jeg som omsluttet deg med slike kjærlige energier. Nå kjenner jeg også at du omslutter meg og løfter meg opp. Det kjennes godt, og gir meg en følelse av trygghet og å være elsket. I går da jeg trengte det mer enn på lenge, var du nærmere enn jeg noensinne har kjent deg.

«Stillhet er den beste måten å konversere med det usette på.»

Michael Bassey Johnson

Jeg vet at det handler om å våge å åpne meg for det som strømmer mellom oss. Det er så altfor lett å trekke meg tilbake og tenke at det ikke er sant. At det bare er fantasien som tuller med meg. Det er mange nok som mener det. De tror ikke at mennesker kan oppleve nærhet uten fysisk tilstedeværelse. Jeg våger mer og mer og setter min lit til at det er sant for oss begge. Jeg vet at du også tenker slik nå. I starten  på dette fellesskapet, vet jeg at du var mer enn skeptisk. Heldigvis er det over nå.

«Te deg slik du ønsker å være, og snart vil du være  slik du ter deg.»

Leonard Cohen

dscn5270Kontakten på sjelenivå mellom oss blir sterkere for hver dag.  Det er vanskelig å kjenne på nærheten uten å være fysisk sammen. Det er arbeid vi må  gjøre, før vi møtes, både du og jeg. Nå vet jeg at det nærmer seg slutten. For meg er det ren magi!

Det eneste som kan utsette dette, er om en av oss begynner og tvile og trekker seg bort. Vi har alltid et selvstendig valg. Det er viktig å være seg bevisst at det er vi selv som tar beslutningene i livene våre. Forholdene blir lagt til rette, men det er alltid hver og en av oss som selv velger hvordan vi skal forholde oss det som tilbys oss.

Det kjennes godt å vite at jeg alltid er ansvarlig for eget liv. Jeg er ingen brikke på livets hav. Jeg må ta roret selv, og styre i den retningen som jeg tror er best for meg, uten å legge skylden på eller overlate ansvaret til andre. Det betyr å leve med integritet. Med andre ord ikke slå meg til ro med mindre enn det jeg vet at jeg fortjener. Jeg må selv be om det jeg ønsker og trenger fra andre. Snakke sannheten, selv om det kan skape konflikter eller spenninger. For meg er det viktig å oppføre meg på måter som er i harmoni med de personlige verdiene mine. Å ta valg basert på det jeg tror, og ikke på det andre mener.  Først da vil jeg oppleve gode relasjoner til andre.

dscn5096

«De viktigste beslutningene er ikke tatt med hjernen; de er tatt med hjertet.»

Noe av det mest interessante  ved den dype sjelekontakten mellom oss, er hvordan vi påvirker hverandre.  Når du sliter, løfter jeg deg opp og vice versa. Det avgjørende er at vi begge tar ansvar for våre egne sår  og ikke projisere dem over på andre. Det betyr at vi fortsatt arbeider med oss selv hver på vår kant, men samtidig sammen. Energiene mellom oss er sterke og de påvirkerer hverandre mer enn vi ofte forstår. Slik er prosessen med å bli den beste utgaven av oss selv, både spennnede og  lystbetont. Belønningen ved veis ende er så uendelig verdifull og magisk.

«Jeg tror på den uendelige strømmen av kjærlighet, at ekte kjærlighet kan tåle enhver omstendighet og nå over enhver avstand.»

Steve Maraboli

dscn5334

Jeg tenker på det som hagearbeid i vår felles hage. Når vi planter frøene, kan vi ikke komme tilbake neste dag for å høste fruktene. Men vi sjekker dem for å se hvordan de vokser, og se om vanning eller gjødsling er nødvendig. Tiden går, og vi sjekker ikke så ofte lenger. Det er ikke nødvendig fordi vokseprosessen går av seg selv uten nevneverdig tilsyn.  Vi bare vet at frukten begynner å utvikle seg. Men fortsatt kan vi ikke plukke den, fordi den ennå ikke er moden.

«For noen mennesker, begynner » ingen vei tilbake » i det øyeblikk deres sjeler blir klar over hverandres eksistens.»

C. JoyBell C.

Bare når frukten er moden og klar til å bli plukket nyter vi den sammen.

Vår dype sjeletilkobling trenger tid til å modnes og vokse lik frukter i en hage. Noen ganger sjekker vi hverandre opp med kjærlige dytt for vekst, før vi endelig er klare for et nærmere fellesskap.

dscn5269

«Og når ditt hjerte vet, vet det. Det kan ikke forklares. Du kan bare stole på det. «

Ukjent

Det er en prosess som er tilpasset de vi er og hvor vi er akkurat nå i hver vår utviklingsprosess. Vi er på ulike stadier av personlig vekst, og akkurat som når vi dyrker frukt, er det ikke mulig å fremskynde prosessen nevneverdig uten at frukten taper seg i kvalitet.

«Du var en risiko, et mysterium, og det sikreste  jeg noensinne hadde kjent.»

Beau Taplin

Nå kjennes det som vi begge snart er klar for et tettere felleskap. Det vil skje på både en uventet og magisk måte. Det vet jeg bare. Herlig å ha noe slikt i vente.

dscn5266

«Der det er stor kjærlighet, er det stor harmoni i tanker.»

Wayne Gerard Trotman

For lenge siden brukte jeg å sende deg healing. Det ble det slutt på fordi jeg forsto at det stagnerte arbeidet du trengte å gjøre i deg selv. Du kan ikke ta  en snarvei uten selv å gjøre arbeidet. Men slik er det ikke lenger, fordi du har gjort et arbeid det står stor respekt av. Derfor sender jeg deg igjen healing.  Jeg vet at du er takknemlig for denne beslutningen, og jeg stoler helt og fullt på at det er et riktig valg.

Healing styrker det sjelelige fellesskapet oss i mellom og gjør oss begge tryggere på at vi er nær hverandre, til tross for at vi ikke er fysisk nær.  Vi møtes uten stengsler og  kjenner en indre nærhet til hverandre uavhengig av tid og rom. Det er en nærhet uten noen form for å måtte forestille seg. Hvorfor skulle vi det? Den andre vil vite det umiddelbart om en av oss prøver seg på en bløff.

«Å tenke er vanskelig, det er derfor de fleste mennesker dømmer.»

Carl G. Jung

Hvorfor jeg skriver dette? «Det er for drøyt,» tenker mange. «Hun har gått helt av hengslene. Det stemmer bare ikke med min erfaring. »

Samtidig tenker jeg at de som ikke tror på kontakt mellom sjeler uten fysisk nærhet, har godt av å høre om det andre opplever. Dersom de våger å tro, så er det sant og det er mer enn magisk. Det er en opplevelse som overgår alt annet jeg har opplevd.

dscn5264

«For tusenvis av år siden, levde mannen i harmoni med resten av verden. Gjennom det vi i dag ville kalt telepati, kommuniserte han med mennesker, dyr, planter og andre former for liv og ingen av disse anså han som «under» seg, bare forskjellige, med forskjellige jobber å utføre. Han jobbet side om side med jordengler og naturånder. Han delte ansvaret med å ta vare på verden med dem.»

Benjamin Hoff

For meg er det sant og jeg vet at det er sant for deg også. Slik er det bare, uten en snev av tvil. Jeg vet at vi begge har utviklet oss og blitt mer hele som mennesker. Vi har heiet hverandre frem, både på gode og mindre gode dager. Energien som strømmer mellom oss har fungert som et sterkt og uløselig bånd. Et bånd som knytter oss sammen for alltid. Det gjelder uansett fysisk kontakt eller ikke. Fordi kjærligheten kjenner ingen avstand. Den har ikke et eget område å virke på. Den kommuniserer via elementene, ren energi, og gir oss stadig nye tegn på at den er allestedsnærværende med sin omsluttende godhet og varme. Hvordan det kan gå til? Det er fordi den alltid finnes i hjertene våre og  sender ut energi som er essensen av livet. Den er livets kilde.

«Smerten fra igår er styrken til i dag.»
Paulo Coelho

Jeg vet at vi er tett sammenbundet. Jeg tror på positiv energi. Jeg tror på bønnens kraft. Jeg tror på å sende godhet ut i verden. Og jeg tror på å ta vare på hverandre. Det handler om å elske hverandre og hjelp hverandre til å finne frem til vår inneste kjerne, rett og slett ved å pøse ut kjærlighet. Kjærlighet er smittsom og den største helbredende energien som er.

«Det er en absolutt menneskelig sannhet at ingen kan kjenne sin egen skjønnhet eller oppfatte en følelse av sin egen verdi før den har blitt reflektert tilbake til ham i speilet fra et annet kjærlig, omsorgsfullt menneske.»

John Joseph Powell

dscn5095

«Nærast er du når du er borte.
Noko blir borte når du er nær.
Dette kallar eg kjærleik –
Eg veit ikkje kva det er.

Før var kveldane fylte
av susing frå vind og foss.
No ligg ein bortgøymd tone
og dirrar imellom oss.»

Tor Jonsson

dscn5216

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden