Stikkordarkiv: følge strømmen

Flyte fritt

 

«Jeg er sikker på at du også kan se tilbake og se frykt og angst bare som en del av prosessen med å bygge noe fantastisk – et flott liv.»
Elle Sommer

Da jeg var barn, var jeg eventyrlysten, kjærlig, smart og følsom. Men jeg følte meg også redd og engstelig. Jeg stolte veldig lite på at andre kunne like meg slik jeg var. I ettertid kan jeg se at det sansynligvis ble stilt for store krav til meg. Krav som jeg ikke kunne innfri, eller ble tvunget til å innfri.

Det førte til at jeg prøvde mer enn jeg var i stand til. Med andre ord brøt jeg mine egne grenser på en måte som fikk meg til å kjenne meg utslettet som menneske. Eller jeg trakk meg tilbake inn i meg selv og lot verden seile sin egen sjø. Angsten for å møte den ukjente, og farlige verden holdt meg altfor ofte tilbake fra livsutfoldelse og samvær med andre.

Ettersom jeg vokste til, ble jeg mer og mer bevisst på at slik ville jeg ikke ha det. Derfor utfordret jeg angsten og gjorde det jeg kunne for å ta styringen.

«Sann endring kommer fra innsiden; la det ytre være som det er.»
Dalai Lama XIV

«Hva er det verste som kan skje,» sa jeg til meg selv. Jeg brukte negativ visualisering for å finne det ut og kjente på følelsen. For så å akseptere det, som noe jeg ville makte å leve med, om dette verste skulle skje.

Hvis jeg visste hva det verste som kan skje var, da kunne jeg håndtere det uten frykt. Slik tenkte jeg. Og livet ble en kanp mot frykt og usikkerhet. Slik har jeg levd mesteparten av livet. Først nylig har det gått opp for meg at det som er viktig og nødvendig, er å se for meg dit jeg ønsker å gå, ikke dit jeg vil unngå å komme.

«Aldri gi opp
Uansett hva som skjer
Aldri gi opp
Utvikle hjertet
For mye energi i ditt land
Er brukt på å utvikle sinnet
I stedet for hjertet
Vær medfølende
Ikke bare til vennene dine
Men for alle
Vær medfølende
Arbeid for fred
I ditt hjerte og i verden
Arbeid for fred
Og jeg sier igjen
Aldri gi opp
Uansett hva som skjer rundt deg
Aldri gi opp»
Dalai Lama XIV

Det handler om å flyte med strømmen. Gå med livet og ikke kjempe mot det. Det som skal min vei, vil nå meg uansett hvor mye jeg kjemper meg fremover. Det kommer ikke før det er klart for meg og jeg er klar for det som skal min vei. Det som skjer med en slik innstilling, er at jeg åpner meg opp og tillater energiene å flyte fritt rundt meg.

Prøver jeg å gripe noe som ikke er klart for meg, unngår det meg og trekker seg enda mer unna. Å kjempe meg vei oppstrøms blir som kjerringa mot strømmen. Hun går under i forsøket. Flyter jeg med strømmen, og nyter reisen, og retter blikket innover mot min egen utvikling, vil livet møte meg og komme meg i møte før jeg aner. Det er som det trekkes til meg, fordi jeg utstråler glede og tilfredsshet med hvor jeg er. Jeg blir en enorm kraft, nesten som en magnet som vibrerer med livslyst, og kjærlig tilstedeværelse, og omfavner alt som strømmen fører min vei, i kjærlig gjennkjennende iver over å være en del av livets magiske skaperverk.

I dag morges forsto jeg det mer enn noen sinne, da budskapet ble gitt meg, klart og tydelig til mitt indre øye. Jeg hadde kjempet for hardt motstrøms og dermed gått glipp av mange av livets store gaver.

Åpne armene til å endre deg, men ikke gi slipp på verdiene dine.»
Dalai Lama XIV

Hver eneste dag, prøver jeg å gjøre noe som gjenspeiler gleden, evnene mine, og det jeg bryr meg om. Andre skal ikke få påvirke meg negativt lenger. Jeg følger strømmen, uansett hvor den leder meg, og uansett om andre ler av meg og peker ut andre retninger for meg. Det er til og med noen som hevder at jeg er i feil strøm. Faktisk overrasker jeg meg selv med alt jeg kan, og forstår og oppfatterer på min ferd.

Jeg er modig nok til å gi slipp på tvil og frykt. Å se og oppleve stadig nye bevis på min egen styrke, gir meg trygghet for at jeg flyter i riktig retning.

«Livet gir meg ikke det jeg ønsker. Det kan bare gi meg den jeg er.»

Det er ikke det jeg frykter som forårsaker problemene mine. Det er å dvele ved frykten for at jeg skal kullseile på et eller flere av skjærene i strømmen. Slike tanker  er en virkelige utfordring. Lar jeg de engstelige tankene få overtaket, vil jeg bare produsere flere fryktbaserte skjær.

En handling av godhet skaper mye godhet. Jeg prøver det, og frykten min begynner å avta på grunn av mangel på oppmerksomhet og næring. Faktisk ser jeg frem til neste skjær, fordi det alltid vil gi meg nyttig lærdom til hjelp, og støtte for både meg selv og andre på min ferd nedover  strømmen

«Gå videre og mislykkes. I det minste, vil du lære hva som ikke fungerer, og hvis du ser det som en del av en prosess for å lykkes, vil du være akkurat som Winston Churchill og utvikle evnen til å gå fra en fiasko, kanskje enda mer, uten å miste din entusiasme.»
Elle Sommer

Jeg var ikke sikker på at det var rett, men jeg bestemte meg for å gi det et forsøk. Og til slutt, gjennom prøving og feiling med mange nederlag, begynte jeg å se nederlagene mine som et skjær som oppholdt meg litt, for så å slippe meg ut i strømmen igjen, full av ny giv, ny lærdom og mot til å nå målet.

«Jeg har funnet ut at den største grad av indre ro kommer fra utvikling av kjærlighet og medfølelse. Jo mer vi tar vare på andres lykke, desto større er vår egen følelse av velvære. Dyrke en nær, varmhjertet følelse for andre gjør sinnet automatisk rolig. Det er den ultimate kilden til suksess i livet. »
Dalai Lama XIV

Jeg minnet meg selv på at det å være redd for at noe skal gå galt, ikke er måten å gjøre det på. Og jeg har lært at når jeg begynner å si ja til livet, til det tøffe, så vell som det enkle, oppdaget jeg at hvert øyeblikk bestemmer hvem jeg er og hva slags liv jeg lever,  ikke bare de lykkelige øyeblikkene som jeg ønsker vil vare evig.

Angst er en følelse som sender tankene mine hvirvlende rundt i fremtiden og alle skjærene jeg kanskje, bare kanskje kan støte på. Tross alt, er jeg ikke engstelig for fortiden, selv om den kan vekke vonde og såre minner. Det som virkelig bekymrer meg er ikke virkeligheten nå, det er hva jeg ser for meg at morgendagen vil føre med seg. Noe er sikkert, jeg kan ikke forutse fremtiden, så hvorfor ikke leve i nået? Kanskje jeg kan finne en kjentmann med kart, som kan vise vei nedover strømmen, slik at jeg unngår de farligste skjærene.

Jo mer jeg omfavner feilene jeg gjør, jo mindre lammer de livet mitt. Og jeg flyter fredelig nedover strømmen.

Og når jeg mislykkes, husker jeg på at det jeg opplever underveis skal deles med de jeg møter, for at de kan unngå de samme skjærene som jeg støtte på. Kanskje de trenge å bli oppmerksomme på hvordan de skal komme seg løs? Eller kanskje de skal lære ut fra sitt eget hjerte, helt alene uten min påvirkning?

Hva vet jeg. Vi har alle vår egen strøm å følge.

En annen mulighet er at vi kan flyte sammen, og støtte og hjelpe hverandre mens vi flyter nedover strømmen. Det blir uansett slik strømmen leder an. Magisk, ikke sant. Alltid skjer det noe som jeg ikke ante ville skje, noe som fargelegger dagen og ferden.

«Et åpent hjerte er et åpent sinn.»
Dalai Lama XIV

Ingenting noensinne viser seg å være så utfordrende eller så skummelt som jeg trodde. Pluss, det er fantastisk spennende å overvinne frykt og få en opplevelse som  «Jeg kan ikke tro at jeg gjorde det».  Det er godfølelse det.

Jeg flyter med strømmen.

Det er ingen hindringer når jeg flyter med strømmen. Strømmen til visdom og læring er alltid åpen, og jo mer jeg lar meg føre med, vil barrierer, blokkeringer, hindringer og problemer som faktisk bare er skjær i strømmen la meg stoppe opp et øyeblikk. De gir meg nok pusterom, og en mulighet til å gi slipp på fortiden og inn i en uendelighet av muligheter.  Strømmen fører med seg mange små mirakler som ut av det blå. Det er så magisk og gir meg slik glede. Glede over å få være til, og kunne flyte uanstrengt med strømmen, og kjenne at jeg lever og utvikler meg som menneske.

«Inntil mannen finner sin innerste sannhet, vil han vandre i ørkenen av usikkerhet.
Hvis han mener seg å være bare kropp, sinn og betinget identitet, en tilstand som er ustabil og ufullstendig, vil han bli utsatt for følelser av begjær, egoisme og frykt. Og når frykten kommer, vil hans refleks være å slå og ødelegge fordi han føler seg sårbar og usikker.
Men når han modnes til en høyere tilstand av bevissthet, vil hans refleks være å elske og å harmonisere og hans vesen vil utstråle dette fordi han lever i harmoni med den han er.»
Mooji

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Trøst og mot

 

Jeg vet at det er viktig å ha tillit til prosessene som jeg er en del av. Prosessen som foregår inne i meg. De som er nødvendig for å komme videre med livet mitt i den retningen jeg ønsker. Prosesser som er viktige for å finne fotfeste i en ugjestfri  og skremmende tilværelse.

Trøst er kunsten å stille det gode spørsmålet til oss selv, ofte i de vanskeligste  øyeblikkene. Trøst er det vi må se etter når vi ikke klarer å bære smerten, tapet, eller lidelsen som berører oss og våre bestrebelser. Når lengselen vi bærer på, ikke blir realisert på måter vi kan kjenne igjen, når mennesker vi elsker forsvinner, når håpet må ta en annen form enn den vi hadde tiltenkt for det.

«Trøst er det vakre, fantasistedet hvor skuffelsene trekker seg tilbake for å bli gjenskapt i en glederik og trøstende form. Når livet ikke på noen måte er slik vi drømmer om, må vi snu oss til den delen av oss som aldri har ønsket et enkelt liv.»

Det kan kjennes vanskelig, særlig når vi er i villrede om retning, og formål og derfor ikke vet hva som er best å gjøre. Da er det godt å vite at er vi bevisst, vil det vi trenger komme til oss, akkurat der og når vi  trenger det.  Alt er slik det skal være.  Jeg vet at det vil komme noe godt ut av alt vi går igjennom, selv om det ikke oppleves slik akkurat når det skjer. Det kan synes både uvirkelig og som en fantasi, men uansett er det slik det er. Klarer vi å ha tillit til livet, og lar oss lede av hjertet og de høye energiene som er tilstede rundt oss, i stedet for å motarbeide dem, da er jeg sikker på at noe magisk og trøstende vil skje.

«En stor sjel er den som har tatt på seg oppgaven med å endre seg selv. Hvis han eller hun er i stand til å overskride frykten sin, og handle ut fra mot, vil alle som er rundt han eller henne ha nytte av det, i sitt eget liv, De vil plutselig være mer modige, selv om de ikke kan se hvordan eller hvorfor. »
Gary Zukav

Angst for fremtiden og det ukjente lammer oss så altfor ofte. Hvordan skal vi klare å gå ut av komfortsona vår, og gå videre ut i livet, eller forplikte oss til noe vi ikke vet om vi vil eller kan lykkes med. Å være helt alene i en skremmende verden, kan være mer enn vanskelig noen ganger. Jeg vet at du opplever det slik ofte. Selv har jeg også følt det slik, selv om det  er sjeldent i det siste, fordi jeg har lært meg til å stole på livet og at det alltid vil meg vel.

Våger vi ikke å  stole på livets magi, settes det en  stopper for alt det vidunderlige det kan gi oss. Å bli stående på stedet hvil av redsel for hva fremtiden har med seg, gir ingenting, og det fører oss i alle fall ikke dit vi skal. Hvordan skal vi klare å komme videre i situasjoner som kjennes tunge og alt synes umulig? Hvordan skal vi klare å ha tillit til at livets mange utfordringer, er både overkommelige og  viser vei mot en bedre fremtid?

«Det handler  i stor grad om å finne inn til det i oss som kan gi oss visdom og trøst.»

Trøst finnes i å la kroppens egen visdom å få slippe frem. Den delen av oss som fører oss, når sinnet ikke kan bære det, til bølgene som slår på stranda. Eller når hjertet ikke kan klare mer, til fuglesangen i treet over hodene våre. Alt er en del av dagen og av sorgen vi bærer på. Det betyr at livet går videre, på en eller annen måte. Og mest vidunderlig, slik kan vi lære å nyte, ja til og med feire livet vi nettopp har mistet.

Hva er det som oftest holder oss tilbake fra å ta valget som kan føre oss videre? For meg har det vært å gi slipp på det som ikke tjener meg lenger.  Det er ikke alltid nødvendigvis å gi slipp på noe spesielt. Det handler om å ha tillit til livet og la meg flyte med livets elv, til der strømmen fører meg.

Det er noe vakkert med vannets løp. Det beveger seg alltid mot dypet og alltid nedover ut mot det store havets mystiske uendelighet. Det higer ikke etter berømmelse og ære. Da ville det ha trukket oppover. Men slik er ikke dets vesen. Det er å tjene andre,  og finne frem til de dypeste sannhetene og visdommen livet tilbyr. For meg er det en vakker metafor på selve livets magi.

For meg ble alt helt annerledes da jeg oppdaget denne magien. Jeg som har hatt så lett for å kjempe mot strømmen og ikke stolt på at livet ville komme til meg, uten at jeg tvang det jeg ønsket meg frem. Mer og mer forstår jeg at det er det motsatte jeg har oppnådd. Så tenkte jeg at jeg måtte gi slipp på det jeg ønsket meg og finne meg en annen vei. En slik avgjørelse har vært umulig for meg å ta. Samtidig har jeg følt at det er nødvendig å gå videre for å kunne leve som et helt og ekte menneske.

Nå vet jeg at jeg ikke kan knytte meg til noe som ikke er klart til å krysse min vei. Når det en gang blir klart, vil det finne veien nedover elven. Da vil våre veier møtes en eller annen gang. Kanskje ikke før vi har nådd det store havet.  Hvem vet.

Denne sannheten er en del av livets uendelige visdom, og mystikk.

«Sannheten er at livet ikke viser kortene sine før det er klar for det.»

Vet du, når jeg tenker slik, trenger jeg ikke gi slipp. Jeg trenger bare å flyte med strømmen og la det som skal skje, skje uten å feste meg til et ønsket resultat. Alt som er godt vil komme til meg, uten at jeg behøver ta stilling til om det skal være en del av livet mitt eller ikke. Det er faktisk ikke opp til meg. Jeg trenger å slutte å gripe etter det eller prøve å feste meg til det.

I stedet sender jeg varme tanker og positive energier til drømmene mine i kjærlighet. Hva mer er det for meg å gjøre? Slik hindrer jeg ikke livets gang, men frigjør meg fra resultatet og lar drømmene fritt få finne sine egne veier. Ikke de veiene som jeg mener er de beste. Men de veiene drømmene  er tiltenkt å gå når de lar seg føre dit strømmen leder dem. Ingen kan vite hvilken vei som er best for andre. Hvordan kan vi det, når vi så ofte ikke engang forstår vårt eget beste.

«Jeg elsker å ta ting som er dagligdagse og trøstende og gjøre dem til de mest luksuriøse som er i verden.»
Marc Jacobs

Selvsagt skal jeg ikke bli fatalistisk og la være å jobbe for å nå drømmene mine. Det er balansegangen jeg trenger å forstå. Når jeg har gjort det jeg kan, og det ikke er mer jeg for øyeblikket ser som muligheter for å påvire resultatet, må jeg trekke meg tilbake og la strømmen råde.

Jeg tror vi ofte vegrer oss for å ta ansvar for  livene våre. Det nytter ikke å støtte oss til andre og regne med at de vil ordne opp for oss. Så stol på livet, og fri deg fra det som hindrer deg  og holder deg fanget. En slik tilbakeholdenhet og redsel fører bare til at du ikke våger å la deg føre med strømmen for å nå drømmenen dine. Uansett hvor redd du er for å gjøre akkurat det, råder jeg deg til å kaste deg utfor….

Du vil ikke drukne. Vannet hoder deg oppe med en uendelig omsorg og ivaretakende kjærlighet. Ha tillit til at det som er ment å være, vil skje. Og hvis det ikke skjer, så er det en mening med det også. Strømmen vil føre deg dit du skal. Når du kutter navlestrengen til det gamle livet ditt, vil du oppleve at livet du får, er mer verdt enn det du lar ligge igjen og forlater. Det er greit at du begraver det i den dypeste strømmen og kulpen.

Er du en av dem som aldri gråter? Jeg har i perioder ikke klart å gråte og smerten ved det jeg opplever synes aldri å ta slutt. Men så som ved et under forløstes tårene. Det var som en demning brast i meg, og alt det såre og vonde flommet ut. Det var som en indre renselse. En renselse som ga rom for nytt liv og ny vekst. Magisk og vidunderlig. En dyp indre fred fylte meg og livet begynte på en ny og bedre fase.

Tårene  har en viktig funksjon, fordi de bidrar til å forløse  følelsesmessige traumer eller sår, som jeg noen ganger ikke en gang vet at jeg har.  Det skjer når sorgen finnes i det ubevisste og jeg har forvekslet den med andre følelser. Er det slik for deg også?

«Det er sorg og smerte i alles liv, men nå og da er det en stråle av lys som smelter ensomheten i hjertet og bringer komfort som en varm suppe og en myk seng.»
Hubert Selby Jr.

Ofte lever vi  et liv vi ikke kan se, eller sette pris på før det blir tatt fra oss. Å bli trøstet er å bli invitert inn til det forferdelige, men vakre rommet i oss, til en stemme som ikke beroliger falskt, men berører stormsenteret av smerten vår, eller uttrykker kjernen av tapene vi har lidd, og deretter frigjør oss til både liv og død som en likeverdig rett.

«Når den første tåren smelter,
da brister sorgen.
O Gud, gi meg den første tåre.

Hos meg er tåren is
Og min sorg er isens rose,
Hos meg er tåren is,
Og mitt hjerte fryser.»

Sigbjørn Obstfelder

Det er nødvendig å jobber for å løse opp i følelsesmessige blokkeringer som påvirker livsgleden og livskraften vår. Sorg handler ikke bare om tap, men like mye om svik, at vi  ikke blir forstått eller verdsatt, om noe vi aldri fikk, at vi opplever at vi ikke strekker til, eller er i stand til å gi det vi  ønsker, eller det våre nærmeste trenger, at vi  har sviktet den vi er og kraften vår.

«Jeg sier til dere: en mann må ha kaos inne i seg for å være i stand til å føde en dansende stjerne.»
F. Nietzsche

Trøst er ikke en unngåelse, og heller ikke en kur for lidelse, og heller ikke en tilbakelagt sinnstilstand. Trøst er å se tydelig, og delta i en feiring av det vakre som kommer og går.  Tankene mine farer til turen min i går, da jeg så så mye vakkert i naturen. Det var den beste trøst jeg kunne få.

Trøst er ikke ment å være et svar, men en invitasjon, gjennom døren til smerte og vanskeligheter, til dybden av lidelse, og samtidig skjønnheten i verden som de logiske tankene ikke kan forstå av seg selv eller få en mening ut av.

Kanskje har du en sorg som er klar for å bli forløst, men du vegrer deg. Det er vanskelig når du blir bedt om å legge bak deg tapet av noen eller noe du er glad i.

Å komme videre uten at du klarer det, kan være tøft og vanskelig. Gjennom å åpne opp for å frigjøre sorgen, skuffelsene  og de uinnfridde forventningene  dine, vil livet endre seg umiddelbart. Den økte livsenergien du da opplever, vil gi deg styrke til å ta imot fremtiden med alt den innebærer. Den vil også åpne opp  for kjærlighetsenergien som finnes inne i deg. En sterkere kraft og et mer helhetlig liv  dukker opp fra ruinene av det du har lagt bak deg.

Endelig vil du oppleve at du er hel, og full av kraft og glede over livet. Du er ikke lenger så alene og en outsider, en som en tilskuer og ikke deltaker. Gir du slipp på de vonde følelsene og lar vannet rense dem, vil du fremstå med vakre og lysende farver. Ikke, som så lenge i nyanser av grått.

Å lete etter trøst er å lære å stille klare og poengterte spørsmål, spørsmål som omskaper identiteten, og kroppene våre og relasjonene til andre, rett og slett ved å spørre dem. Stående i tap, men ikke overveldet av det, blir vi til nytte, sjenerøse,  medfølende og gode  følgesvenner for andre. Trøst stiller oss veldig direkte og kraftfulle spørsmål.

For det første, hvordan vil du bære det uunngåelige som kommer til deg? Og hvordan vil du tåle det i årene som kommer? Og fremfor alt, hvordan vil du forme et liv som er like vakkert og forbløffende som det som skapte deg, det som tok deg med inn i lyset, og slik ga deg uante muligheter og valg.

Uansett handler det om å våge å gripe muligheten som gis deg. Ikke gli inn i en bakevje som ikke lar deg komme videre. Strømmen tar deg bare rundt og rundt i en evig runddans. Det gir en kjedelig og depressiv følelse av uferdighet og mismot. For å komme løs må du handle og gripe en av grenene  over deg. Den  kan trekke deg ut i den vitale og levende strømmen,  og videre nedover elven mot havet. Når du oppdager gleden ved å være underveis, vil du ikke forstå hva det var som holdt deg tilbake så lenge.

Kjære deg ikke nøl lenger. Grip  greinen over deg, kom deg ut i strømmen og ut på tur. Gå ut i kveld og se på stjernene. Og du vil oppdage hvilken enorm kjærlighet som kommer strømmende mot deg fra alle kanter. Uten din deltagelse vil verden mangle noe som bare du kan tilføre med ditt strålende vesen og tilstedeværelse.

Er det ikke trøst i det, så vet ikke jeg.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/