Skrev denne bloggen for flere år siden. Tror det er meningen at den skal deles på nytt i dag.

I dag er en av disse tidlige morgenstundene, da jeg måtte stå tidlig opp for å skrive. For å skrive til deg. Jeg våknet med en følelse av at det hastet. At du trenger disse ordene som kommer til meg mens jeg sitter og skriver.

Skal jeg være ærlig vegret jeg meg for å stå opp så tidlig. Derfor lot jeg som jeg ikke forsto og sov videre. Jeg våknet igjen med den samme følelsen av hastverk. Denne gangen sto jeg opp. Så her er jeg foran pcen med ordene. Ordene som er til deg.

Det begynte i går. Jeg visste at noe tøft og vanskelig skjedde rundt deg. Mange opplevelser understreket budskapet for meg utover dagen. Merkelig hvordan jeg kan vite uten å vite.

«Det første og fremste instinktet til et mennesker er verken sex eller aggresjon. Det er å søke kontakt og en trøstende tilkobling.»

Sue Johnson

Jeg vet at det er en tilkobling til et annet menneske du savner. Alt som skjer rundt deg, fører deg bort fra andre og du har ingen steder å gå, annet enn inn i deg selv. Slik føler du det i alle fall.

Du har mistet så mye, og i dag er det sterkere enn noen gang.

I tillegg ønsker du å komme til bunns i noe med en annen, og du får absolutt ingen respons. Du har ingen anelse om hvordan du skal få den andre til å åpne seg opp for deg. Du opplever frustrasjon, vantro, sinne, og det kan også være smertefullt.

Det er lett å bli fanget opp i et mønster som forårsaker en frakobling der du presser på for å få respons, og den andre svarer med å trekke seg unna deg.

Hvorfor  bryr du  deg så mye?

Selv om du føler mye smerte og frustrasjon fordi du ikke får svar, er du ikke gal, du er bare et menneske.

Følelsesmessig smerte registreres i den samme delen av hjernen som fysisk smerte. Både sosial smerte og følelsesmessig smerte er signaler til det fysiske systemet om at noe har gått galt. Fordi du er en sosial skapning av natur, er avvisning eller likegyldighet fra en annen vondt, helt bokstavelig. Vit at smerten din er ekte. Du er ikke svak når du føler smerte, når du ikke får respons fra andre.

«Hvis du fortsatt sitter fast i fortiden, klamrer deg til bagasjen av gamle skuffelser eller relasjoner, og blokkerer deg selv ute fra skattene i nåtiden. Hvis du bekymrer deg for mye om i morgen, kan du ikke høre ditt hjerte i dag.»

Baptist de Pape

I går så jeg en vakker liten filmsnutt. Den handlet om en liten gutt som hadde mistet foreldrene sine i krigen. Han var ensom og alene. I en skuff fant han noen fargerike kritt som han tok med seg ut. På veien gikk han forbi mange. De plaget han med nærgående spørsmål eller kommentarer. Ensomheten føltes sikkert enda mer overveldende i den lille kroppen mens han fortsatte ut, ut på en åpen plass. Der la han seg ned på kne og tegnet. Skoene haddde han tatt av seg.

Etter å ha tegnet en liten stund la han seg ned. Filmen zoomet inn, og vi så at han hadde tegnet mammaen sin. Han lå med hodet tett inntil hjertet hennes. Han hadde funnet fred og trygghet en liten stund. At han hadde tatt av seg skoene ble for meg et symbol, et symbol på hans sårbarhet og nakne lengsel.

Er det ikke slik du som jeg også ofte har det? Vi lengter etter nærhet og varme, men så er det ingen der som vi kan gi den til. Vi våger ikke. Du våger ikke. Du er så redd for at du enda en gang skal miste det beste livet har gitt deg.

For meg handler det om å anerkjenne erfaringene mine. Det samme gjelder for deg.

Jeg ser hvordan du forsøker å skape en mening gjennom forvirringen, sorgen, aleneheten og usikkerheten du føler. Du trenger støtte. At noen kan holde rundt deg og tilby å lytte til dine erfaringer, akkurat som de er.

Klarer vi å møte vår egen erfaring, kan vi hjelpe andre til å oppdage for seg selv at tristhet, ensomhet, sorg, og frykt ikke er bevis for at noe har gått galt, og at det vonde må tas bort og bli helbredet. Det er bare en viktig del av den vi er som vi trenger å slutte fred med.

Jeg håper at du finner en eller flere som kan være tilstede for deg. Som kan vise deg godhet og la deg være den du er. Du trenger å kjenne i hjertet ditt at du ikke er, eller vil bli forlatt. At ingen vil trekke seg bort fra deg, eller trekke tilbake varmen og kjærligheten du trodde dere eide sammen.

En tilbaketrekning som du har opplevd og som har blitt gjort mot deg før.

Det betyr ingenting om dine erfaringer ikke er i samsvar med andres personlige og / eller konforme fantasier om lykke og varme. Du er elsket for den du er, ikke for det du skulle ønske du var. Vit at det alltid finnes kjærlighet rundt deg, selv om noen synes å svikte deg.

Det handler om måten du ser livet på. Dersom du endrer måten du ser på det, fra negativt til positivt, vil livet som ved et trylleslag endre seg. Det har alltid fungert for meg. Kanskje ikke med det samme, men over tid vil du oppleve at bruker du positive innfallsvinkler til det som møter deg, vil responsen også være tilsvarende positiv. Det er hjertets magi.

«Den eneste måten som vi kan utvikle oss, er elegant enkel: oppdage, erfare, og helbrede de delene av oss selv som ikke elsker, og oppdage, oppleve og dyrke de delene som elsker.»

Gary Zukav

Faktisk er det trøst i sannheten om at når du mister veien, er du nærmere å finne deg selv. Slik har det vært for meg i alle fall.

Husk at det kan ta tid før du finner den delen av deg som du tror er borte. Som du sørger slik over å ha tapt. Husk da at sommerens vakre blomsterprakt er forberedt gjennom en lang og tøff vinter. For så å langsom komme til syne når våren gjør sitt inntog. Jeg kan ikke si det bedre enn John O’Donohue:

«Naturens skjønnhet insisterer på å ta sin tid. Alt er forberedt. Ingenting er stresset. Rytmen av vekst er en gradvis, langsom takt; alltid langsomt fremover. Endring forblir trofast mot seg selv inntil det nye utfolder seg i full tillit til sann ankomst. Fordi ingenting er brått, fanger begynnelsen av våren oss nesten alltid uforvarende. Den er der før vi ser den; og så kan vi ikke se noe sted uten å se den.»

Når dørene inn til hjertet ditt er stengt, og du føler mørke og isolasjon, se opp mot himmelen og hils på skyene. La den blå hvelvingen motivere deg til å åpne på vidt gap vinduet til hjertet ditt. Slipp inn skjønnhet, varme og lys. Klatre opp på skyene og la ditt hjerte sveve fritt i friluft!

Vi bruker ofte uttrykket «slå på hjertets strenger.» Hjertet er som et instrument. Det er rikdommen i hjertet som bestemmer rikdommen av livserfaringene våre. Er du akkurat nå en som ikke bruker alle strengene i hjertet ditt, slik at du bare produserer og opplever en monoton musikk fra livet? Bruk alle strengene, og du vil garantert lage, og nyte en utrolig rik og dyp symfoni med og i livet ditt.

For å leve et liv der du er inspirert og kan inspirere andre, må hjertet ditt være i live. Det må bli fylt med lidenskap og entusiasme. For å oppnå det, må du våge å leve tro mot deg selv. Du må våge å vise frem sårbarheten din. Ikke være redd for avvisning. Kanskje du blir avvist fordi du ikke har våget å være åpen om hvem du er, det du føler. Andre kan tolke det som avvisning, og trekke seg bort fra deg. De er like redde som deg for å vise frem sin sårbarhet. Kanskje du er den som skal ta det første skrittet i kjærlighet.

Husk at livet er hva du gjør det til. Gjør det magisk. Vis frem fargene dine og lev slik du ønsker å leve.

«På en måte tilbringer du hele livet med å leke gjemsel. På den ene siden, håper du ikke å bli funnet, fordi du er komfortabel med personligheten du har antatt. På den andre siden, ønsker du å bli funnet, fordi, dypt nede, higer din personlighet mot ditt sanne jeg. For å løse dette avviket, juster din personlighet med din sjel.»

Baptist de Pape

Jeg er ikke sikker på hva budskapet til deg er i dag. For meg er det litt vagt. Men jeg vet at du finner budskapet som er gjemt i ordene mine.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Utvilsomt
«Frykt ikke tvilen.
Ikke se det som et tegn på svakhet, eller åndelig fiasko.
Det kreves stort mot til å tvile;
å holde utkikk
når alt rundt deg skriker sikkerhet;
å forbli nysgjerrig
når alle rundt deg
hevder å vite.
Hold deg nær din tvil.
Det er en inngangsport til ikke å vite, og mystikk,
og den dypeste ydmykhet.
Din tvil holder deg åpen, og betatt,
og til slutt reddes du
fra smerten av å ha rett,
skammen av å ta feil,
og arroganse av forhastede konklusjoner.
Tvil er så levende.
Den vibrerer av liv.
Utover kantene av tankene,
Utover grensene for rett og galt,
Det er dette
utvilsomme hjerte.»

Jeff Foster

I det siste har jeg tenkt mye på noen jeg kjenner som alltid er kritiske. De finner feil og mangler ved alt. Før de kan se noe positivt ved en situasjon, må de innom det negative først. Jeg har tenkt på hvorfor det er slik, hvorfor de ikke kan se livets store under og magien i hvert enkelt øyeblik

Mer og mer forstår jeg at det handler om  alle nederlagene  som er påført dem gjennom livet. Det handler i stor grad om hvordan de er blitt møtt, og om de får kjenne kjærlighetens sterke armer rundt seg, når de er lei seg eller opplever håpløshet. De forventer at noe negativt skal skje, og deres verdensanskuelse forteller dem at alt er farefullt og vil dem vondt.

«En mann ser i verden det han har i hjertet sitt.»

Goethe

 Jeg vet at livet kommer definitivt ikke med garantier, men det er fylt med muligheter. Til tross for utfordringer, slit og hjertesorgen jeg opplever til tider, kan jeg fremdeles åpne sinnet og hjertet mitt for nye ideer, ulike alternativer, og muligheter. Jeg har alltid et valg og kan velge å fortsette å være hjemsøkt, og såret av fortiden eller lære av den.

Veien til fremtiden strekker seg ikke ut foran meg i en rett linje. Det vil alltid være omveier, tøffe oppover bakker, og en utfordring eller to jeg må forsere. Vet du, det er gjennom de tøffeste utfordringene at jeg kjenner at jeg lever og at livet definitivt er på min side. Det er da jeg finner inn til styrken min, til det bankende hjertet mitt som viser vei forbi alt det som kjennes så tungt og vanskelig.

Jeg vil så absolutt ikke være den som står i veien for lykke og glede, for da gir jeg fortiden makt over dagen i dag og fremtiden min.

Derfor når noe blir for overveldende, bruker jeg mulighets- prinsippet.

Det er enkelt. Jeg tenker nye tanker. Slutter med å sensurere erfaringene mine og lar tankene leke med troen på, «hva om det var mulig», og jeg blir belønnet med et skifte i trossystemet mitt, stort nok for at mulighetene blir sanne for meg. Når jeg tror at jeg har brukt opp alle mulighetene, husker jeg på at … det har jeg ikke.

Når tankene mine kaster bort øyeblikkene ved stadig  å kretse rundt det jeg ikke vil, bruker jeg neste øyeblikk til å fokusere på det jeg virkelig vil ha. Det blir mer og mer klart for meg at jeg aldri kan lede vei inn i fremtiden ved å feste blikket på det som har vært.

Uansett hvor lenge noe har vært galt, kan jeg endre på det og gjøre det bedre når jeg er villig til å gå inn i det som gjør vondt. Det er viktig å ha positive forventninger i tankene. Det jeg sier til meg selv hver dag løfter meg opp, eller holder  meg nede.

Jeg minner meg på at tankene mine er mektige, troen min er sterk og  fantasien min er en kreativ kraft. Når jeg begynner å tro at det jeg  ønsker er mulig, tar tankene over jobben med å oppnå det jeg ønsker, uavhengig av hvor langt unna det virker. Og enda bedre, hjernen min vil faktisk forvente å oppnå det resultatet. Høres det utrolig ut? Det er det ikke. I min erfaring skjer det hele tiden …..

Er det ikke fantastisk at jeg kan overbeviser hjernen min om at alt er mulig. Når jeg gjør det hjelper den meg til å finne nye muligheter.

«Hemmeligheten med endring er å fokusere all din energi, ikke på å bekjempe det gamle, men på å bygge det nye.»

Sokrates

 Noen av mine beste opplevelser kom til meg da jeg våget å gi slipp på det som var, tenkte på det jeg ønsket og ignorerte det andre fortalte meg var umulig. Er det ikke fantastisk?

Ofte har jeg levd i frykt for å bli såret, og dermed fortsetter jeg å holde på sinne og opprør langt lenger enn det som er bra for meg. En slik taktikk funker ikke. Derfor gjemmer jeg meg ikke lenger for smerten livet kan gi. Jeg må gå gjennom den for å komme over den.

I stedet for å fokusere på alt, og alle som har skadet eller såret meg, føler jeg medlidenhet med dem. Når jeg åpner hjertet mitt for andres tøffe utfordringer, åpner jeg også hjertet mitt for mine egne vanskeligheter, og skaper dermed en større indre ro.

Jeg ser inn i hjertet mitt og oppdager hva som gir meg smerte. «Det vil jeg aldri påføre  en annen» … tenker jeg med medfølelse. Om noen slår løs på meg i sinne, er det fordi de er redde eller i smerte.

Jeg våger å strekke ut hånden min til andre og tilby dem hjelp. Jeg våger å skinner lyset mitt når noen sliter i mørket. Jo mer lykke jeg hjelpe andre til å finne, jo mer lykke vil jeg oppleve. Det er den beste hjelp til selvhjelp.

Jeg opplever noen ganger fortvilelse, sorg og skuffelse. Forandringens vind blåser over livet mitt. Til tross for den store innsatsen jeg legger ned,  kan alt falle fra hverandre. Slikt skjer.

«Den sterkeste er ikke alltid den som vinner, men den som ikke gir opp når han taper.»

Asley Hodgeson

 Når noe endrer seg, må jeg forandre meg med det. Jeg lar meg ikke bli skjøvet ut av kurs. Jeg gjør det som trengs, ikke bare går den enkle veien. Det kan gjøre vondt. Det kan ta en stund å finne den nye kursen min. Gevinsten er stor så jeg gir ikke opp.

Utfordringen i livet er å lære at jeg ikke trenger å bli skjøvet i retninger jeg ikke ønsker å gå. Jeg svarer, ikke reagerer på hendelser, hvor stor fristelsen enn er til å ta den lettvinte veien og følge etter den som roper høyest.

Derfor øver jeg på å endre måten jeg ser, dømmer eller svarer på utfordringene jeg møter. Slik kan jeg dramatisk endre utfallet. Jeg har ikke alltid rett, og trenger innspill, og tanker fra andre for å kunne velge ny kurs eller justere den gamle litt. Da har jeg en større sjanse for å vokse til en bedre utgave av meg selv. Det kan være vanskelig eller smertefullt, men det er langt bedre enn den konsekvente smerten av uløst hjertesorg.

Lysning
«Ikke prøv å redde hele verden eller gjøre noe stort.
I stedet skap en lysning i den tette skogen av livet ditt
og vent der tålmodig,
til sangen som er ditt liv
faller inn dine egne åpne hender
og du gjenkjenner og hilser den.
Bare da vil du vite hvordan du kan gi deg selv
til denne verden
så verdt en redning. »

Martha Postlewaite  

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

«For å overleve måtte du være oppmerksom.
Du måtte lytte og lære reglene
– så følge dem nøye.
Men dine behov ble hindret
fra å bli uttrykt
inne i disse reglene.
Etter hvert,
begynte du å stille spørsmål
ved gyldigheten av dine behov
Du mistet til og med tilliten
til din egen dømmekraft

Når du må skjule
hva du virkelig vil eller trenger,
er det ingen plass for tillit
til å fly fritt.
Det er ikke noe rom for at tillit skal vokse.
Ingen mulighet til å lære
fra hva du har søkt.
Det er ikke livsbekreftende atferd
når du gjør det til ditt hovedformål
å glede alle rundt deg
– unntatt deg selv

Og så, nå
ditt oppdrag blir
om deg og hvordan
du må lære
å tillate deg selv
å uttrykke
og tro
på dine dypeste behov.»

Susan Frybort

Kanskje det bare er fantasi det stemmen sier? Slik argumenterer du ofte med deg selv for å slippe å lytte, slippe å følge rådene den kommer med.
Kanskje  er det også fordi det er skummelt å motta en slik ren og ærlige informasjon. Stemmen treffer vanligvis blink og gir deg råd som du vet er rette for deg, men som kan være ganske utfordrende å følge. Då våger ikke. Er du feig?

Stemmen er med deg alltid, hvor du enn er. Den svarer på spørsmålene dine, viser hvorfor og hvordan du skal handle, hvordan du skal åpne deg. Den hjelper deg til å låse opp stengte dører. Dører som du ikke en gang visste fantes. Men samtidig er den så vanskelig å stole på. Hvordan kan du vite  hva som er sann informasjon og hva som ikke er det? Vit at hjertets stemme aldri vil lede deg vill. 

Du har en indre veileder i hjertet ditt, men du nekter for ofte å lytte eller følge dets vei. Du er så redd for å mislykkes, for å bli dømt, for ikke å være god nok og å bli ledd av. Du  lytter til alle andre, men altfor sjelden til deg selv. Stemmer dette, eller er det bare noe jeg sier? Tenk etter ….

Følsomheten din tar ofte overhånd. Du mister mye energi ved ikke å gi slipp på andres meninger. Ofte klarer du ikke å velge den beste måten for ditt eget liv, fordi du føler deg ukomfortabel og redd. Redd for å miste ansikt. Men hvilket ansikt? Hvem lider mest av å ikke følge sine drømmer? En drøm som lever i deg, en drøm du kommer fra  hjertets dyp og gir gjenklang hver gang du lar den komme gjennom i tankene dine. En drøm som gjør at du føler deg levende bare ved å tenke på den, som får deg til å dagdrømme mens hjertet roper ut i lengsel. Det er den virkelige sannheten, din sanne historie, din egen.

Merkelappene du legger på både deg og andre, kan gjøre deg blind, slik at du ikke kan se din egen sannhet, ikke engang føle den. Du er opptatt med alt og ingenting, mens klarhet og nærvær er helt fraværende. Du lever livet med skylapper for ofte, og er ikke villig til å se det vakre potensialet i deg som venter på å bli verdsatt. Er jeg for hard med deg nå? Jeg sier det bare for å vekke deg opp fra «søvnen».

“Jeg har begynt å forstå at livet er et konstant gi slipp.»
Scott Stabile

Alt dette kan gjøre deg syk, både mentalt og fysisk. Føler du deg tappet for energi uten å vite den nøyaktige grunnen? Kanskje det meste ligger på et underbevisst nivå. Jo flere år du lever livet fra baksetet, vil du mest sansynlig kjenne deg mer og mer oppbrukt. Til slutt blir du virkelig syk.

Du må leve livet til det ytterste, ikke i henhold til hver dag, men i henhold til dens dybde. Du trenger ikke å gjøre det som kommer nest, hvis du føler større tilhørighet med det som skjer etterpå … selv  langt borte. Du kan drømme, mens andre er frelsere, hvis disse drømmene er mer virkelige for deg enn virkeligheten og mer nødvendig enn brød. I et ord: du burde gjøre den mest ekstreme muligheten i deg til mål for ditt liv, for vårt liv er stort og kan imøtekomme så mye fremtid som vi er i stand til å bære.
Rainer Maria Rilke

Jeg hadde en slik periode for flere år siden. Ingenting fungerte og jeg orket ingenting. Hjernen kjentes som den var full av bomull. Alt kjentes håpløst og jeg hadde null selvtillit.

Mange endringer skjedde i livet mitt og jeg klarte ikke å rå med det. Jeg visste at jeg måtte ordne opp på min egen måte, innenfra. Da jeg endelig klarte det, fikk jeg tilbake livskraften og energie min.

Så hvorfor reagerte kroppen på en slik måte? Jeg måtte gå dypt inn i meg selv for å finne min sannhet, og åpne meg for å leve livet til det fulle – for meg. Ikke bare for menneskene rundt meg. Jeg måtte lære å lytte til hjertet, og ta vare på meg selv og mine egne behov.

Kjære deg, gi slipp på det som tapper deg for energi. Se hvor vakker du er og for et potensiale du har. Gå inn i ditt eget energifelt, og la dine øyne glitre av livsglede.

“Jeg ser meg rundt og ser så mye frykt,mennesker som blir mer og mer komfortable med sitt hat, mer bekvemme med å være slemme, mer forent i sin separasjon. Og jeg tenker, nei. Ikke meg. Jeg vil ikke gå meg vill i denne fryktelige verden. Jeg vil ikke leke med bøller. Jeg vil fortsette å være modig og snill. Jeg vil snakke for ekte samhold. Og uansett hva, jeg vil aldri slutte å elske. «
Scott Stabile

Ser du etter alt, overalt, og dermed går du glipp av så mye. Du prøver så hardt å være noe og gjøre alt. Men det er når du ser etter ingenting, og bare er, at du vil finne alt. Høres det selvmotsigende ut? Sann mine ord, det er fakta sant.

«Jeg er takknemlig for livet mitt. Dette øyeblikket er en velsignelse. Hver pust en gave. Det at jeg har kunnet ta så mye for gitt er også en gave. Men det er ikke hvordan jeg vil leve – ikke når takknemlighet er et alternativ, ikke når undring og ærefrykt er et valg.

Jeg velger takknemlighet. Jeg velger undring. Jeg velger ærefrykt. Jeg velger alt som tyder på at jeg åpner meg for den mirakuløse virkeligheten av bare å være i live for et øyeblikk mer.»
Scott Stabile

I livet står du overfor vanskeligheter, du bevitner eller opplever lidelse, du mister mennesker du elsker og du har konfrontasjoner på mange nivåer. Men husk at vanskeligheter og vonde erfaringer faktisk er gaver. Om du tillater dem å være det! De er stifinnere og de er der for å vise deg dine personlige sannheter og reisen du må ta for å finne inn til ditt eget hjerte. Men bare dersom du er villig til å åpne opp for dem.  

Jeg vet at du har et oppdrag i livet ditt, noe viktig å uttrykke. Og det er stadig viktigere å gi slipp på frykt og angst. Visdommen finner du gjennom egne erfaringer. De gir deg verktøy til å reise deg og skinne. Kjærlighet er svaret på livet.   Magisk, ikke sant!

«Finn mennesker som kan håndtere de mørkeste sannhetene dine, som ikke forandrer tema når du deler smerten din, eller prøver å få deg til å føle deg dårlig for å føle deg dårlig. Finn mennesker som forstår at vi alle sliter, noen av oss mer enn andre, og at det ikke er noen svakhet ved å innrømme det. Faktisk krever få ting så mye styrke. Finn mennesker som vil være ekte, uansett hvordan det ser ut og føles, og som vil at du skal være ekte også. Finn mennesker som vet at livet er vanskelig, og som vet at livet også er vakkert, og som ikke redd for å ære begge disse realiteter. Finn mennesker som hjelper deg til å føle deg hjemme mer i ditt hjerte, sinn og kropp, og som finner glede i din glede. Finn mennesker som elsker deg, virkelig, og som aksepterer deg, virkelig. Akkurat som du er. De er der ute, disse menneskene. Din stamme venter på deg. Ikke slutt å søke før du finner dem.

Da åpnet hjertet hans seg bredere enn det hadde gjort før, og alt han så foran seg, overalt hvor han så, var mennesker til å elske.»
Scott Stabile

Vennlighet, takknemlighet og tilfredshet er viktige faktorer for å leve et godt og meningsfylt liv. Du kjenner ikke til andres reise, men du kjenner din egen, dypt fra innsiden. Det er derfor det er så viktig å lytte til den indre stemmen din og ikke dø med den fortsatt inne i deg. Slipp den ut og lev nå.

«Et av det mest styrkende i å være menneske er at et enkelt valg kan forandre hele livets retning. Hva er det du velger for deg selv?”
Scott Stabile

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

» I dag fastholder jeg at det ikke er noe annet i meg, enn kjærlighet. Denne kjærligheten kommer fra total aksept av meg selv og forståelsen av at jeg er et perfekt ufullkomment menneske. Jeg vil gå gjennom dagen i dag, og tillate meg selv å fullt ut uttrykke min perfeksjon. Jeg forstår at alle mine » feil, »  faktisk er universets unike måte å uttrykke seg selv gjennom meg på. Jeg gir slipp på  å kritisere og dømme meg selv og  kritisere andre for noe jeg har valgt å tro.

Til slutt tillater jeg meg selv å bare være hva jeg virkelig er -uendelig. Da dette er sant for meg, så er det også sant for alle andre vesener på planeten. Jeg vil velge å godta alle i livet mitt med den samme radikale aksepten jeg har for meg selv. Jeg vet at vi  alle er helt ufullkomne mennesker som gjør det beste vi kan. Og slik er det.»

Jackson Kiddard

Denne bloggen skrev jeg for lenge siden. Da jeg kom over den i dag minnet den meg på hvor viktig det er å drømme og ha tillit til livet. Så jeg deler igjen.

Tror du på drømmer. Jeg gjør. Underbevisstheten arbeider mens vi sover og lar oss få et innblikk i noe av det som er viktig for oss.

Over lengre tid har jeg jobbet med å gi slipp på alt som ikke tjener meg lenger. Jeg forsøker å gi slipp på gamle tankesett og vaner. Jeg har oppgjør med meg selv, over den jeg har vært. Jeg strekker meg mot den og det jeg vil være. Derfor er det ikke rart at drømmene mine fylles med situasjoner og inntrykk som kan relateres til det jeg jobber med i mitt eget indre. Det er utrolig spennende og lærerikt.

Noen drømmer kan være ganske groteske. Som denne.

Katten min laget masse støy på soverommet og det irriterte meg slik at jeg ikke fikk sove. Så, så og forsto jeg at noe ikke stemte. Tarmene hans  hang ut bak og han skrek av smerte. Jeg ble helt fortvila. Hva skulle jeg gjøre. Noen dyrlege hadde jeg ikke råd til. Men noe måtte gjøres. og det raskt. Jeg hentet hammeren og løp inn i stua der sønnen min satt og ba han om å hjelpe meg. Han ville ikke. Panikken tok meg, men jeg kunne ikke se på at katten hadde det så vondt.

Så våknet jeg i det jeg slo for å roe katten. Den roet seg.

Jeg har ikke katt lenger.  Det er flere år siden jeg hadde det. Likefullt sto drømmen for meg som en fryktelig opplevelse da jeg våknet. Sønnen min lever heller ikke lenger. Hva i all verden betyr en slik drøm.

Jeg er ingen drømme tyder. Uansett, for meg hadde drømmen et klart budskap. Jeg må ta konsekvensene av handlingene og valgene mine. Ofte er det tøft og ensomt. Når det kommer til stykket er det kun meg selv jeg kan stole på. Jeg må handle ut fra det som er, og stå for det jeg har gjort  i etterkant. Jeg må også ta ansvar for det som har ført meg opp i en slik situasjon. I dette tilfellet, ved at jeg ikke hadde råd til å ta katten til dyrlege.  Det handler om å tenke meg godt om, før jeg tar valg som leder meg ut i situasjoner som får konsekvenser for andre enn meg.

«Ethvert faktum vi står overfor, er ikke så viktig som vår holdning til det. For det bestemmer vår suksess eller fiasko.»

Norman Vincent Peale

Uansett gjort er gjort. Jeg kan ikke gjøre det om igjen. Bare lære av det, og legge det bak meg og så gå videre. Forhåpentligvis litt klokere.

Faktisk er det den eneste skikkelig vonde drømmen jeg har hatt på årevis. Og den ga meg ikke mareritt. Bare ettertanke og refleksjon.

For meg er drømmene mine blitt en viktig del av min egen utviklingsprosess og personlige vekst. Å bruke drømmene aktivt, kan gi meg verdifull informasjon om meg selv. Det jeg drømmer er kunnskap som ofte er skjult for meg i våken tilstand. Underbevisstheten arbeider når jeg drømmer, og gir meg opplysninger som ikke er lett tilgjengelige ellers.  Å bruke drømmene bevisst, gjør meg raskere i stand til å forstå meg selv og dermed nå målet mitt.

«Folk ser på et arrangement som OL og tror at gullmedaljen er det endelige målet, men det er ikke. Prosessen med å komme dit er langt viktigere.»

Scott Hamilton

Fra den gang jeg var barn husker jeg godt hvordan et mareritt er. Jeg drømte ofte om at jeg falt og falt ned i et mørk, uendelig mørke. Mang en natt våknet jeg full av redsel for dette som jeg ikke forsto. I dag forstår jeg at jeg var et utrygt barn som strevet for å ha kontroll, men ikke klarte det. Jeg var ikke trygg nok til å slippe livet inn på meg, uten at jeg måtte vite og kontrollere variablene på forhånd. Når jeg hadde styringen og kontrollen, var jeg eventyrlysten og kreativ. Hadde jeg ikke denne kontrollen, var jeg redd, tilbaketrukket og usikker.

I dag har jeg det langt bedre og merker heldigvis lite til barndommens mareritt og utrygghet.

Kun noen få situasjoner henger igjen. Jeg vet at skal jeg få det godt med meg selv, må jeg gi slipp på disse situasjonene uten å vite hva som vil skje i fremtiden. Med fornuften vet jeg at det er umulig å kjenne fremtiden. Det er bare det at jeg så gjerne skulle ha visst….

Jeg har lenge hatt forventninger, håp, drømmer, ja, til og med frykt for at virkeligheten vil forandre seg for meg.  Det gir trøst å vite at kjærligheten kan forandre alt. Den er i stand til å gå inn og forandre alle de vonde og triste erfaringene mine til glede og  nærhet.

Jeg oppdager at kjærligheten og friheten som jeg lengter etter, ikke er avhengig av tilstedeværelse eller fravær av frykt, sorg eller ensomhet. Det er rom for både sorger og gleder samtidig som jeg eier både frihet og kjærlighet. Fantastisk og magisk, ikke sant!

«Mot er å gå fra nederlag til nederlag uten å miste entusiasmen.»

Winston Churchill

Jeg har endelig oppdaget at friheten og kjærligheten aldri finnes utenfor, men bare i meg. Det er ingen frihet fra tristhet. Friheten finnes  i å oppleve tristheten. Når jeg oppdager at det aldri er noen hindringer for å elske, dør en verden og en annet oppstår i meg.

Det er nettopp det denne drømmen som jeg vil dele med deg, handler om. Jeg trenger å gi slipp på behovet mitt for å vite hvordan relasjoner til mennesker jeg er glad i vil utvikle seg. Mitt behov for å ha kontroll har styrt meg altfor lenge.

Å leve i usikkerhet har skapt utrygghet og sårhet i meg. Derfor er det godt å faktisk erfare og oppleve at det alltid finnes kjærlighet. Jeg kan elske mennesker gjennom min og deres smerte. Kjærligheten kjenner ingen grenser. Den er allestedsværende og evig.

Erkjennelsen om dette kom ikke plutselig. Heller, etter en lang indre prosess. Behovet mitt for å minske utryggheten og smerten min, arbeidet i meg konstant. En dag, bare visste jeg at jeg var fri, at jeg var fri til å elske uansett ….

«Når du innser at evigheten er rett her nå, at det er innenfor din mulighet å oppleve evigheten av din egen sannhet og væren, da forstår du følgende: Det som du er, ble aldri født, og vil aldri dø.»

Joseph Campbell

Og så drømte jeg en uendelig vakker drøm …..

Jeg var i en stor åpen hall. Mulig det var en flyplass. Det la jeg ikke merke til. Med den ene hånden holdt jeg et godt tak i rekkverket til trappen jeg sto på, i det den gjorde en sving og jeg fikk utsikt over den store hallen. Jeg stoppet opp for å ta et overblikk.

Samtidig var jeg oppmerksom på energien fra en som er meg veldig kjær. Jeg så han ikke, men jeg fornemmet at han var i nærheten, rett over meg, fordi hjertet mitt begynte å banke og en varme spredte seg gjennom kroppen min.

Noen var i trappen bak meg og jeg visste hvem det var. Jeg lot som jeg ikke merket det, og bare sto stille og ventet. Så kjente jeg en mild, varsom berøring på armen, i det han gikk forbi meg. Han kunne bare ha gått forbi,  og det hadde vært det.

For meg var det det vakreste kjærtegn. Tenk det, en lett kjærlig berøring på armen. Fingrene hans strøk forsiktig nedover armen min mens han passerte meg. Da han var forbi, snudde jeg meg for å se etter han, og oppdaget at han også  hadde snudd seg. Våre øyne møttes. Hans var milde og varme og inneholdt en uendelig nærhet, og jeg kunne se kjærligheten som han åpent viste meg med blikket sitt.  To par øyne som låste seg i hverandre i et kort, evig øyeblikk.

Det var over, og han snudde seg mot reisefølget sitt. Jeg så at det var en dame, men jeg følte ingen sjalusi. Før jeg tok meg sammen og gikk videre ut i hallen på måfå, fikk jeg gitt han et komplement. Du ser så godt ut. Han gjengjeldte komplementet før han snudde seg mot den han var sammen med.

Jeg slentret mot enden av hallen, til høyre, mot et langt korridorlignende rom. Hele tiden opplevde jeg at han fulgte meg med blikket. Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, og ble stående og se inn i den lange korridoren uten å vite om jeg skulle fortsette …  Helst ville jeg ha gått tilbake og og holdt rundt han.

…. Korridoren var lite innbydende, lang, dårlig opplyst og det var lavt under taket. Dit inn ville jeg ikke gå.

Så våknet jeg.

Jeg våknet med hjertebank, og kjente meg utrolig lykkelig og takknemlig. For meg var drømmen en åpenbaring. Jeg hadde fått svar på  mitt behov for å vite. Kjærligheten er allestedsværende, uansett forhold og omstendigheter.

Jeg oppdaget at jeg kan leve med usikkerhet og det å ikke vite. For kjærligheten er uansett …. Jeg kan elske mennesker gjennom min og deres smerte. Kjærligheten kjenner ingen grenser. Den er allestedsværende og evig. Jeg trenger ikke å gå inn i den mørke korridoren, når jeg kan forbli ute i lyset.

«Når du ser på et annet menneske og føler stor kjærlighet til det, eller når du tenke på skjønnheten i naturen og noe inne i deg reagerer sterkt på det, lukk øynene et øyeblikk og føl essensen av den  kjærlighet eller den skjønnhet i deg, uatskillelig fra hvem du er. Den ytre formen er din sanne natur som er en midlertidig refleksjon av hva du er innenfor, i din essens. Derfor kan kjærlighet og skjønnhet aldri forlate deg , selv om alle ytre former vil. »

Eckhart Tolle

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

«Gud gi meg sinnsro til å godta det jeg ikke kan forandre, mot til å forandre det jeg kan, og visdom til å vite forskjellen.»
Reinhold Niebuhr

Du har sikkert hørt denne bønnen før. Dersom du er som meg, hender det at du  fortsatt venter på svar i forhold til områder i livet ditt som er viktig for deg.  Vi lever i en verden som virker alt annet enn rolig. Vi blir bombardert med alle former for inntrykk og påvirkning. Livet kjennes ikke alltid som det vi ønsker å leve. Verden føles ofte som om den kommer ut av kontroll, og det er alt på en «god » dag.

Vi mennesker skal leve, ikke bare eksistere. Altfor ofte reiser vi gjennom livet på autopilot, gjør slik vi alltid har gjort, aksepterer det som er, uansett godt eller dårlig, og lar hver dag passere som dagen før. Alt virker relativt normalt og noen ganger til og med behagelig, bortsett fra et konstant trykk i hjertet og bakhodet som sier: «Det er på tide å gjøre noen endringer. »

Jeg kjenner mange som ønsker å bryte fri fra det livet de lever og virkelig leve mer fullt og helt. De ønsker å oppleve og nyte livet til fulle, nå bare eksisterer de. For å si det med andre ord, de ønsker mer lidenskap inn i livet sitt.

Jeg kjenner også en som sitter fast i gamle mønstre. Vedkommende har levd livet sitt ut fra gamle sår og erfaringer. Fortiden har fått prege hvordan livet skal leves. Slik setter det store begrensninger på det som kunne ha vært den frie livsutfoldelsen. Jeg vil så gjerne hjelpe, men har oppdaget at skal det nytte, må den det gjelder selv ønske endring. Vedkommende må ha tro på at det nytter, at det finnes et annet og bedre liv enn det som finnes i dag.

Jeg ser for mitt indre øye en hvit skapning som sitter fast i et edderkoppnett. Nettet er foreldede tankesett som ikke gjør nytte lenger. Greit nok, men hvordan få vedkommende fri og ut i lyset, så vedkommende kan få bruke den vakre personligheten sin fritt og uhemmet. Et nett av gamle sår og vaner gir ikke stort handlingsrom.

Hva kan jeg gjøre for å få denne personen løs fra det som har vært? … Ikke annet enn å være der, være tilstede og tilby min hjelp. Noen ganger tror jeg at det er nok å bare peke på alt som venter utenfor nettet, slik at lidenskapen vekkes og gir motivasjon og lyst til å sprenge båndene som holder så fast på det som har vært.

Å bli for pågående og prøve å trekke vedkommende løs hjelper ikke stort. Det fører kun til at nettet trekker seg sammen, og den jeg så gjerne skulle ha hjulpet sitter enda mer fast.

En annen måte jeg ser situasjonen for meg, kan beskrives ved at vedkommende omgir seg med et tykt skall som i et egg. Merkelig, det er også hvitt. For meg er fargen hvit symbolet for renhet, og viser meg at den jeg så gjerne vil hjelpe er verd anstrengelsene.  Det beste for å hakke hull på et egg, er å gjøre det fra innsiden av. Bruker jeg mine krefter i for sterk grad, kan jeg veldig lett skade det som er inne i egget. Men jeg kan banke på, og vise at jeg er der og fortelle om hva som finnes utenfor slik at lysten til å bryte seg ut kommer innenifra, fra dypet av menneskehjertet. Skal vår menneskelige endring bli til en varig forandring, må lysten og motivasjonen komme fra den det gjelder. Det må være en indre kraft som presser på for å bryte seg løs fra det som er og var.

Det er så ofte vi er blinde for det som betyr noe i livet vårt. Vi våger ikke tenke utenfor «boksen» og går dermed glipp av livsgleden og lidenskapen livet så rikt tilbyr oss.

«Du lever bare en gang , men hvis du gjør det riktig , er en gang nok. «
Mae West

Det vi gjør i dag er viktig fordi vi utveksler en dag av livet vårt for det …

Tilbake til hvordan  komme løs når vi sitter fast i noe som ikke er hensiktsmessig lenger i livene våre. Jeg har funnet frem til en metode for å akseptere det som vi ikke kan endre, og hvordan vi modig kan endre det som må endres i livet vårt. Jeg vet at vi får visdom til å skille mellom de to. Det funker for meg så derfor tror jeg at det vil fungere for deg også.

Hva er svaret ? Det er så enkelt at det kan forvirre oss. Gi slipp på følelsen av å ville endre det.

Det kan være noe i livet ditt, eller innenfor rammen av dine personlige opplevelser som du ikke liker og som du ønsker skal være annerledes enn slik det er, inkludert hendelser i fortiden. Når du forblir åpen for enkelheten i denne løsningen, har den makt til å sette deg fri og skape større lykke og harmoni for deg. Det er også en måte du kan bli en drivende kraft for det gode i din verden.

Hvordan kan det å gi slipp på å  ville forandre noe hjelpe oss? Foruten det åpenbare resultatet av at følelsen blir bedre når vi gir slipp, er det flere grunner til hvordan det kan gå til. Jeg starter med å  å se på ordet aksept. Å akseptere det vi ikke kan endre er ikke alltid lett. Vårt indre gjør opprør mot en slik aksept.  Men når vi gir slipp på å ville endre måten noe er, vil vi naturlig flytte fokus mot en større aksept uten å prøve å tvinge det til å skje.

I forhold til å endre det som må endres, undersøk din personlige erfaring . Gå raskt gjennom livet ditt og lag en mental liste over alt du ønsker å endre. Den er trolig ganske lang og mange av elementene på denne listen har fulgt deg lenge. Så langt har mye av det du har ønsket å endre ikke endret  seg, ikke sant? Selv om vårt indre forteller oss at ønsket om å endre noe faktisk kan endre det, eller at ønsket om å endre det som må endres vil lede oss mot å ta en beslutning og handle deretter, i de fleste tilfeller er det motsatte sant. Når vi er fokusert på å ville endre et problem, fører vår bevissthet om problemet til at det vedvarer.  Vi holder problemet inne i oss for å endre eller motstå det.

Slik fungerer det. Kanskje vi har en opplevelse som vi ikke liker, eller noe skjer med en vi bryr oss om, eller kanskje vi ikke liker nyhetene vi høre den dagen. Derfor ønsker vi å endre det. Enten vi tenker, «Jeg håper dette ikke skjer med meg ,» eller » jeg håper dette aldri skjer igjen.»  Slik er det vi blir stående fast. Siden vi ser og skaper i bilder, oversetter vi ikke  benektelser nøyaktig, ord som ikke, aldri, eller ikke gjør det. Som et resultat, tolker vi vårt håp i revers og opprettholder dem.

Dersom du ikke tror meg, prøv å ikke tenke på et hus. Hva har skjedd? Dersom du er som folk flest, så du umiddelbart et hus for ditt indre øye. Jo hardere vi prøver å ikke skape det vi ikke vil ha, jo sterkere holder vi på ideen, og dermed, jo mer sannsynlig er det at vi kommer til å skape det i vår virkelighet.

Så hva er løsningen? Slipp følelse av å ville endre noe, og de ​​uønskede bildene om det. Da vil det du holdt i tankene oppløse seg, og du vil modig finne frem til tiltak for å gjøre de endringer som er nødvendige .

En enkel prosess for å finne ro nå er:

Trinn en:

Finn noe i livet ditt som du ønsker å endre .

Trinn to :

Ønsk velkommen følelsen av å ville endre det.

Trinn tre:

Spør deg selv : Kan jeg gi slipp på å ville endre dette?

Vil jeg ?

Når?

Trinn fire:

Gjenta trinn to og tre så mange ganger som nødvendig helt til du føler deg lettere og mer rolig .

Trinn fem:

Sett i gang tiltak hvis det er noe du kan gjøre med det, og bare slipp det og gå videre dersom det er noe som må gjøres i dette øyeblikket . Uansett, nyt din nyvunne fred.

Jeg oppfordrer deg til å utforske dette perspektivet og denne prosessen i ditt eget liv for å frigjøre deg selv og fylle livet ditt med glede og fred.

Tankene i bloggen er basert på prinsippene utforsket i Hale Dwoskin sin bok «The Sedona Method , din nøkkel til varig lykke, suksess og følelsesmessig velvære.»  Boken er basert på over tre tiår med erfaring med en enkel og lett å lære teknikk som viser deg hvordan du finner frem til din naturlige evne til å gi slipp umiddelbart på en ubehagelig eller uønsket følelse, tanke eller tro.

For mer informasjon, www.Sedona.com.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Hvor mange ganger vil jeg bli knust?
Hvor mange frø har jeg inne i meg?
Hvor mange vegger må jeg trenge gjennom – for så å komme til en ny vegg og enda en i dette flyktige skallet jeg utvikler meg i?

Hver gang jeg strekker meg mot lyset, brytes jeg åpen litt mer og ankommer til en begynnelse like utenfor det jeg har vokst fra,
og til et sted enda nærmere sannheten.

Ofte kjenner jeg meg ganske alene inne i skallet mitt. Jeg prøver å strekke meg mot deg, men skallet hindrer meg fra å nå frem til deg. En dag vet jeg at skallet vil briste og jeg er klar for å møte hva det skal være.

Alt handler om å  ha mot til å fortsette arbeidet med å  forsere stengslene inne i skallet. Noen er ganske vanskelige å komme gjennom. De gir ikke etter for press. Jeg må lete i mitt eget indre for å finne nøkkelen. Når det smerter for mye, trekker jeg meg tilbake i ren håpløshet. Hvordan skal jeg kunne finne veien ut gjennom så mange feilslåtte valg og vonde opplevelser. De danner et tett kratt av uoppgjort skam, og brutte forhåpninger mellom meg og lyset der ute.

For det finnes et lys som er så sterkt at det klarer å trenge gjennom alle stenslene. Det gir håp og mot til å prøve å finne veien ut. Jeg kan ikke gi opp, så lenge jeg skimter lyset der ute. Jeg oppdager at lyset har en magisk kraft. Det viser meg hvordan jeg skal komme meg gjennom, selv de vanskeligste og mest smertefulle hindringene.

Jeg takker deg for at du ga lys til de mørkeste  dagene i livet mitt. Selv når du kanskje ikke skjønte hvor mye lys du ga meg. Du legger igjen en glittersti av godhet som jeg kan plukke opp når jeg trenger den som mest.

 

Jeg kan høre at du roper til meg gjennom natten.

«Livet er ment å være godt for deg! Og det vil behandle deg så godt som du behandler deg selv!»

Jeg vil sammenligne meg med et tre. Et tre som vokser seg sterk gjennom motgang, gjennom stormer. Stormene gir det dypere røtter.

Når jeg er midt i en indre storm, er det vanskelig å forstå det som skjer rundt meg. Selv om jeg ikke forstår hvordan stormen jeg går gjennom vil styrke røttene mine. Kanskje det er fordi jeg må mobilisere alt jeg er for ikke å gå under og bli revet over ende av de sterke kreftene i stormen. Uansett resulterer det i vekst. Det handler om å ikke gir etter, ikke la stormen bryte meg opp med roten eller knekker stammen min. Å ligge nede med brukket rygg er et alvorlig tilbakeslag, men skjelden uopprettelig. Jeg kan reise meg fra de fleste sår og nederlag, så lenge jeg har vilje og livsmot. Så lenge røttene er inntakte vil jeg fortsatt kunne vokse. Kanskje jeg ikke blir like rett og vakker som før. Uansett, det gjør godt å vite at jeg fortsatt vil kunne ha et rikt liv, selv med en krokete stamme og brukne greiner.

«Å være håpefull i dårlige tider er basert på det faktum at menneskets historie ikke bare handler om grusomhet, men også om medfølelse, offer, mot, godhet. Hvis vi ser bare det verste, ødelegger det vår evne til å gjøre noe. Hvis vi husker tidene og stedene hvor mennesker har opptrådt storslått, gir dette oss energi til å handle. Og hvis vi ikke handler, hvor lite det enn er, trenger vi ikke å vente på en utopisk fremtid. Framtiden er en uendelig rekkefølge av gaver, og å leve nå, slik vi tror mennesker burde leve, i motsetning til alt som er dårlig rundt oss, er i seg selv en fantastisk seier.»
Howard Zinn

For meg er det godt å tenke på. Det gir mot og styrke på veien. Men uten næring vil jeg fort stagnere og hindre veksten. Derfor trenger jeg styrke fra det som er rundt meg. Det hjelper lite å isolere meg alene for å beskytte meg fra all fare. Gjør jeg det, vil jeg snart visne og dø.

Næring kommer til meg gjennom det livgivende vannet. Vannet som fører med seg både styrke og vekst. Hør bare hva den kloke vismannen Tao Te Ching sier:

«Vann er det bløteste bløte av alt her i verden …
– men vi vet det kan tære bort det hardeste harde.
Det myke overvinner det harde.
Og det som kalles svakt, overvinner det sterke.
Dette vet alle, men ingen synes å tro det.»

Vannet er for meg en metafor på det som vokser frem i meg når jeg lytter til min indre visdom og følger lyset som du holder opp for meg. Da blir livet magisk og vel verd å leve.

Denne bloggen kom til meg da jeg satt og tenkte på deg. «Jeg» stemmen kan være både deg og meg. Det er fordi vi trenger hverandre og veksler på rollen med å være lysbæreren som strør en glittersti av godhet etter seg. For meg gjør det godt å tenke på.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Nesten alt – alle ytre forventninger, all stolthet, all frykt for forlegenhet eller fiasko. Alt dette faller bort i møte med døden. Det som er virkelig viktig å huske på, er at du kommer til å dø. Det er den beste måten jeg vet om for å unngå å gå i fellen det er, å tro at du har noe å tape. Du er allerede naken. Det er ingen grunn til ikke å følge ditt hjerte. »
Steve Jobs

Merkelig å sitte her og skrive ved morgengry. Våknet tidlig etter en veldig livfull drøm og måtte bare opp og skrive.

Ute synger fuglene og temperaturen er minst 15 grader. Luften er frisk og full av dufter nå etter regnet som kom i går kveld. Jeg har sluppet naturen inn i stuen ved å ha vinduene i alle himmelretninger åpne. Solen har akkurat vist seg over horisonten, før den igjen ble skjult av  grå regnværsskyer. Om litt vil det regne her. For meg er det milde regnet et tegn på livssyklusen. Skal vi leve må vi ta til oss både varmen og regnet for å vokse og gro.

Det er ikke alltid at de mørke triste dagene kjennes livgivende. I alle fall langt fra gledefylte eller inngir håp. De kan kjennes som et ork. Vi forstår  ikke hvordan vi skal komme oss gjennom timene som ligger foran oss. Langt mindre dagene. Slik blir det når livet har tapt sin glans og lar oss stå tilbake uten glede og håp for en bedre morgendag.

Himmelen var vakker  da jeg sto opp. Solen prøvde det den kunne å skinne gjennom det tykke skydekket. Jeg fikk et lite glimt av den, og uansett grå skyer så  finnes den bak alt det grå. Det grå minner meg om hvor vakkert alt blir når solen får slippe frem. Slik er det med oss mennesker også. Vi glemmer så lett hvor vakkert livet er, fordi vi går oss bort i alt det som oppleves trist og grått. Akkurat som når jeg fotografere og bruker fargefilter,. Da ser du  at det grå slettes ikke er grått, men er fullt av liv og mange spennende nyanser. I dag har jeg latt meg fasinere av hvordan en grå himmel faktisk kan være vakker og full av bevegelse og liv. Er jeg heldig dukker solen frem et lite øyeblikk og farger alt det grå i et utall vakre farger.

«En av de vanligste årsakene til fiasko er vanen med med å slutte når en er innhentet av midlertidige nederlag.»
Napoleon Hill

Det er ikke tidlig lenger. Jeg har brukt morgenen til å studere skyenes bevegelser og hvor vakker himmelen blir når solen av og til lyser opp skyene rundt seg. Noen ganger får jeg et øye på solen gjennom skydekket, og alt blir magisk.  En storslått og herlig opplevelse til tross for at været egentlig er grått og litt trist. Gleden over en slik enkel og dagligdags opplevelse er stor og jeg tenker over hvor lite som skal til for at livet oppleves godt og meningsfullt.

Det handler om de små gledene som er gratis og tilgjengelige for alle. Det eneste som kreves er at vi er villige til å la oss begeistre over det som møter oss uansett hvor vi er eller går.

I går var jeg en tur innom sønnen min og hans lille familie. Da jeg kom holdt de på å rydde i hagen. Sønnen min bar kvister som skulle kjøres bort og samboeren hans raket. Jeg fikk en stor hagesaks i hendene med beskjed om å kutte bort alt som var dødt og stygt. Jeg gikk til verket med stor entusiasme og  resultatet ble veldig bra. Ved å fjerne alt som var dødt, kunne nytt liv spire og gro i hagen.

Igjen fikk jeg en påminnelse om hvor viktig det er å ha opprydning i mitt eget indre av og til. Gjør jeg ikke det, samler det seg mye negative opplevelser og sorg, slik at jeg ikke klarer å se solen bak de grå skyene. Alt det negative tar til slutt opp så mye plass at det ikke er rom for ny vekst og utvikling. Jeg forblir i mine gamle tankemønstre og ser på meg selv som jeg alltid har gjort. I mitt tilfelle, som en som ikke er verdt så altfor mye. Heldigvis er jeg ferdig med det meste av min vårrengjøring og opplever at jeg fylles med glede og takknemlighet for alt jeg er og kan bli.

Det spiller ingen rolle hva alle andre mener. Mennesker har en tendens til alltid å dømme hverandre, og sannheten er, de er ikke veldig gode på det. Derfor legger jeg ikke mye bekymring i hva menneskene synes om meg. Jeg ble ikke skapt for å behage og underholde andre. Jeg ble skapt for å være meg. Derfor opplever jeg meg som et positivt menneske full av gode egenskaper.

«Livet inneholder risiko. Frihet fra frykt.
Vi må tåle og samleve med fare.»
Per Fugelli

I dag morges våknet jeg av at jeg hadde drømt. Drømmen var levende og jeg så for meg inspirasjonen min som brukte hagesaksa. Han skar bort alt som tynget han og gjorde mange dristige grep for å kvitte seg med alt det døde. For meg så det ut som at det var lenge siden han hadde hatt en slik ryddeskjau. Jeg ble redd for at han tok for mye, og skadet seg selv og det som var grønt og livgivende under laget med døde kvister og oppsamlet skrot.

Ryddejobben var stor og jeg så at han hadde holdt på en stund, og at han var sliten. Det er krevende å rydde opp i en stor hage som ikke har hatt nevneverdig stell på lenge. Han har tatt seg av andre, og ikke sett behovet for å ta vare på seg selv og sin hage. Hvorfor skulle han vel det. I egne øyne er han ikke verdt noe uansett. Derfor hadde han lenge brukt all sin tid på å hjelpe andre til å rydde rundt sine hus. Han så ikke hvor verdifull han er, og hvor mye han har å gi til andre. Han så ikke for en vakker personlighet han har, og hvor glad alle som er rundt han blir i han, om han våget å tillate seg å vise hvem han er.

Selv pekte han bare på all den døde kvisten og proklamerte for enhver som ville lytte. «Se hvor lite tiltrekkende og lite verdi det er i meg. Jeg er full av gamle sår og visne greiner. Jeg er ikke lenger egnet for nytelse. Jeg river opp og skader  de som kommer for nær med tornene mine. Jeg ønsker ikke at du skal bli skadet, og så flykte bort fra meg fordi jeg har plager deg med mine torner og negative erfaringer. Da er det langt bedre at du holder deg unna, slik at du ikke får revet opp kjolen din eller rispet huden din til blods på meg.»

Drømmen var så levene, og da jeg våknet hadde jeg en merkelig følelse som ikke ville slippe taket. Nå er han død tenkte jeg. Alt er borte. Alt som kunne ha vært, alt som har vært er borte. Han har luket det bort og vil aldri mer vise seg for meg igjen. Hvem skal da være inspirasjonen min. Hvem skal være der for å gi meg en liten oppmuntring. Hvem skal fortelle meg at jeg er dyktig. Hvem skal gi meg tilbakemelding på at jeg er på ville veier. Hvem …..

Da forto jeg det. Jeg trengte ingen inspirasjon lenger. Jeg har funnet kilden i meg selv. Inspirasjonen veller frem fra mitt indre som en uendelig indre kilde, som en «Sareptas krukke.»  Jeg ble så glad. Alt jeg trenger har jeg med meg hvor jeg enn går. Andre mennesker gir farge, samhold og glede til livet mitt, men uansett har jeg uendelige ressurser som  veller frem fra mine indre hjemmesteder.

Så, så jeg det enda klarerer. Inspirasjonen min var ferdig med ryddejobben. Han viste seg frem uten alt som tidligere hadde tynge han ned. Han hadde brukt heagesaksa med klokskap, og tatt seg tid til å finne frem til den han ønsket å være, og den han er under alle lagene med uoppgjort fortid og rusk fra mange års forsømt hagearbeid.

Han var ikke død. Jeg ble så glad. Tenk nå kan jeg møte han uten opplevelsen av å trenge han, men  med vissheten om at ryddejobben er gjort både i min og inspirasjonens hager.  Jeg trenger ingen for  å finne meg selv fordi jeg har funnet meg selv. Inspirasjonen har gjennom sin ryddejobb også funnet inn til den som gjemte seg bak alle stengslene han hadde satt opp rundt seg.

Vet du, at jeg gleder meg. Nå kan vi møtes uten hagesaks, og inspirere hverandre gjennsidig uten verken en fortid  full av sår, eller frykten for å bli forlatt en gang i fremtiden. Det er i nået møtet må skje, og hva som kommer ut av nået vet ingen.

Livet er fult av magi og jeg gleder meg til å levendegjøre drømmen. At den er sann vet jeg garantert. For meg er den et tegn på håp. Alt nytter om vi har tro og vilje til å legge  arbeid på utviklingen av vår egen sjel.

Jeg har ingen andre tegn enn drømmen på at det jeg tolker situasjonen riktig. Bare intuisjonen min. For meg er det nok.

En drøm, er uansett en drøm, og min tolkning viser vei inn i fremtiden. Den sier ingenting om tid og sted. Jeg må fortsatt ha tillit til at det som skal skje vil skje. Jeg må leve mitt liv og hente inspirasjonen min fra mine indre ressurser. Uansett vet ingen når drømmer går i oppfyllelse. Når tiden er inne vil det som er forutbestemt skje. Inntil da lever jeg et gledefylt liv, fylt med magi og takknemlighet for at jeg har fått tatt del i visdommen og klokskapen som er gitt meg av raushet, og i tillit til at jeg kan formidle det videre til alle som vil lytte.

«Fordi du er i live, er alt mulig»
Thicg Nhat Hanh

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

«Vil du dele med meg?
Min venn, dine øyne skuer mot horisonten.
Ja, lenger enn den.
De ser inn i noe langt bortenfor.
En hemmelig verden
som bare du vet hva rommer.
Hva ser du?
Hva tenker du på?
Hva beveger seg i ditt indre?
Du er meg så kjent,
og likevel så fremmed.
Kunne jeg fange dine tanker,
om bare for en liten stund.
Så ville jeg holde dem varsomt i mine hender
og lytte til dem med mitt hjerte.
Hvem er du?
Hva lengter du etter?
Vil du dele det med meg?»

Anne Helene Grøntoft

I det siste har ondskap i verden vært noe som har opptatt meg mye. Hva er denne ondskapen og hvor kommer den fra? Hva er det som skaper den? For i mitt hode er alle skapt gode, og kommer til verden uten å være forutbestemt til å utøve vonde gjerninger og tanker. Vi er innerst inne gode og kjærlige mennesker. 

«Far ikke vill! Ond kommunikasjon korrupterer god oppførsel.Våkn opp til rettferdighet, og synd ikke; for noen har ikke kjennskap til Gud: Jeg taler dette til deres skam.»

1, Kor. 15. 33 -34

Det er altfor lett å si at det er djevelens verk.

Vi har alle en fri vilje og kan velge i enhver situasjon. Hvorfor velger vi så altfor ofte det som sårer andre, og skaper ufred mellom mennesker på mange plan. Det være seg ubalanse i økosystemet, krig, psykiske lidelser, urettferdighet, krangling, hat osv. i det uendelige.

Det er mange som på grunn av en kommunikasjon som ikke fungerer, lever sitt liv i skyld og skam påført dem av andre. Særlig gjelder dette når vi er barn, og er ekstra sårbare for andres påvirkning. Årsaken er alle dem som ikke kommuniserer positive verdier. Det fører til det motsatte av vekst og utvikling for de som blir berørt.

Jeg har en god venninne som jobber med barn og er opptatt av barns utvikling. Hun satte meg på sporet. Når jeg først så det, er det innlysende, i alle fall for meg. Ondskap er rett og slett feilslått kommunikasjon mellom mennesker.

For et ansvar vi har som foreldre og oppdragere. For et ansvar vi har i livets ulike forhold og situasjoner for å kunne kommunisere det som er positivt og som fremmer god samhandling, gode relasjoner og god helse.

Jeg siterer § 1. Formål for barnehager i Lov om barnehager. Formålet beskriver hvordan god kommunikasjon skal være mellom mennesker. Denne formålsparagrafen kan like godt gjelde for hvordan vi skal og bør samhandle i alle aldre, ikke bare barn.

«Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.

Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.»

Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») har betydninger som «å melde, meddele, underrette om, stå i forbindelse med» og er en betegnelse på overføring eller utveksling av informasjon mellom personer.(Wikipedia) .

«Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift.»

Henry Louis Mencken

For kommunikasjon er alt og alt er kommunikasjon. Kroppspråk, tonefall og ord er de viktigste virkemidlene vi har i kommunikasjon med andre. Dersom vi ikke sier det samme med alle virkemidlene, er det kroppspråket som vinner. Vi oppfatter det vi ser, ikke det vi hører, det usagte, det som står mellom linjene. Vi lever i mønstre av kommunikasjon. Vi tolker alt som skjer hele tiden. Noe er vi bevisst og noe er ubevisst. Indre, så vel som mellommenneskelig kommunikasjon farger opplevelsene og oppførselen vår.

Det skrevne ord er enda en viktig form for kommunikasjon som kan ha stor makt om det misbrukes, og ikke gir de som leser det forståelse for at det er en ytring og ingen sannhet. For hva er sannhet. Den vil alltid være ulik for hver og en av oss. Alt etter ståstedet vi ser det fra.

»Vi har to ører og en munn, slik at vi kan lytte dobbelt så mye som vi snakker.»

Epiktet

I enhver sammenheng der mennesker møtes foregår det kommunikasjon. Vi opplever misforståelser altfor ofte. Hjemme, på jobben eller blant venner. Hvorfor? Budskapet vårt er ikke tydelig nok. Vi bruker ord som tåkelegger det vi egentlig vil si fordi vi er usikre. Vi bruker fremmedord som andre ikke forstår betydningen av. Når vi er utydelige slipper vi også å bli stilt til ansvar for det vi sier. Mange velger å la være å si noe.

Entydig og klar kommunikasjon vil spare oss for mange misforståelser og mye sorg.

Evnen til å kommunisere er evne og vilje til å få kontakt med andre ved å utveksle ideer og følelser, både verbalt og ikke- verbalt. De fleste barn lærer å kommunisere for å få et behov oppfylt, eller for å etablere og opprettholde samhandling med en elsket voksen.

Dessverre er det ikke slik for alle barn. De har foreldre som har lært dem en dysfunksjonell kommunikasjonsform, eller at andre viktige personer har påvirke dem negativt gjennom sin feilslåtte kommunikasjon.

«Kommunikasjon i samfunnet fører til, det vil si å forstå, intimitet og gjensidig verdsetting.»

Rollo May

 Barn med høy sosial kompetanse og en god kommunikasjonsform kjennetegnes ved at de klarer å sette seg inn i andres situasjon. Det gjør at de forstår andres følelsesliv bedre, de klarer å  beholde venner, og de setter seg lettere inn i hvordan andre barn opplever å være sammen med dem. Disse barna klarer å løse konflikter, ser konsekvensene av sine egne handlinger og tar ansvar for eget bidrag til samhandling med andre. Sosialt kompetente barn har rett og slett en bedre verktøykasse som de kan bruke i møte med andre. Det gjør at de kan leve seg inn i hvordan det oppleves å være utenfor, ikke ha venner og det å være litt annerledes.

Sosial kompetanse er nært knyttet til samspillet mellom foreldre og barn. Barn har behov for veiledning og grenser, men de har også et behov for at foreldre gir omsorg, tar del i livet deres og hjelper dem med å håndtere tanker og regulere følelsene sine i forhold til andre.

Det kan være lett å si at det ikke er lov til å være slem mot andre, men dersom de voksne snakker nedsettende om andre, så tar barna ofte etter. Dersom mor og far stadig krangler om småting, havner i trøbbel med naboen, eller har en væremåte som forteller ungene at det er greit å snakke nedsettende om andre, så er det mest sannsynlig at barna vil samhandle med andre på den samme måten

FN’s barnerettighetserklæring,
til norsk ved Andrè Bjerke.

«La meg vokse som jeg er
og prøv å forstå hvorfor
jeg vil vokse
som meg selv.
Ikke som mamma
ønsker jeg skal være
eller som pappa
håper jeg skal være
eller som læreren min
synes jeg skal være.
Kjære prøv å forstå
og hjelp meg å vokse
nettopp som meg selv»

Slike samhandlingsmønstre tar barna med seg ut i samfunnet. Det kan føre til at de stadig havner i konflikter, at de ikke klarer å løse konflikter. De forutser i mindre grad konsekvensene av egne handlinger, og tar lite ansvar for egne bidrag til konfliktene de kommer opp i. Foreldrenes kompetanse blir derfor viktig. Det handler om hvordan de klarer å kommunisere gode og positive verdier til omgivelsene sine.

«Når folk snakker, lytt helt. De fleste mennesker lytter aldri.»

Ernest Hemingway

Det kan skrives mye om hva god kommunikasjon er. Jeg velger å begrense meg til å si at det handler om empati og aktiv lytting mest av alt.

Jeg viser likevel til en liten beskrivelse av en positiv kommunikasjonsform:

Den positive kommunikasjonssformen er en stil der kommunikatoren tydeliggjør sine meninger og følelser, og argumenterer godt for sine rettigheter og behov uten å krenke andres rettigheter. En sikker kommunikator er født med selvtillit . Disse personene verdsette seg selv, sin tid, og sine emosjonelle, åndelige og fysiske behov og er sterke talsmenn for seg selv mens de har stor respekt for andres rettigheter.

Positive kommunikatorer vil:

• Vise behov og ønsker tydelig, på riktig måte, og med respekt.
• Uttrykke følelser klart, på riktig måte, og med respekt.
• Anvende «jeg» uttalelser.
• Ikke anvende «men» foran et utsagn.
• Vise respekt for andre.
• Lytte godt uten å avbryte.
• Har kontroll over selv.
• Har god øyekontakt.
• Snakke i en rolig og klar tone i stemmen.
• Ha en avslappet kroppsholdning.
• Føle tilknytning til andre.
• Føler seg kompetent og i kontroll.
• Ikke tillate andre å misbruke eller manipulere dem.
• Stå opp for sine rettigheter.

Virkningen av et mønster av en positiv selvsikker kommunikasjon er at disse personene :

• Føler tilknytning til andre.
• Føler kontroll over livene sine.
• Er i stand til å modne fordi de ta opp spørsmål og problemer når de oppstår Skaper et respektfullt miljø for andre til å vokse og modnes i.

Denne formidleren vil si, tro, eller oppfører seg på en måte som sier :

• «Vi har like stor rett til å uttrykke oss respektfullt til hverandre.«
• «Jeg er overbevist om hvem jeg er.«
• » Jeg innser at jeg har valg i livet mitt og jeg kjenner mine alternativer.«
• «Jeg snakker tydelig , ærlig og rett på sak.«
• «Jeg kan ikke kontrollere andre, men jeg kan styre meg selv.«
• «Jeg legger stor vekt på at mine rettigheter respekteres.«
• «Jeg er ansvarlig for å få mine behov møtt på en respektfull måte.«
• «Jeg respekterer andres rettigheter.«
• «Ingen skylder meg noe med mindre de har blitt enige om å gi det til meg.«
• «Jeg er 100 % ansvarlig for min egen lykke.«
• «Jeg kjenner og kommuniserer empatisk overfor andre.»

«For å effektivt kommunisere, må vi innse at vi alle er forskjellige i måten vi oppfatter verden på, og bruke denne forståelsen som en guide til vår kommunikasjon med andre.»

Anthony Robbins

Alt dette viser hvor kompleks kommunikasjon er. Hvor mye bakgrunnen vår betyr for det som har gjort oss til de menneskene vi er. For meg handler det om hvordan kommunikasjon kan styrke oss som ansvarlige og selvstendige mennesker. Jeg vil vise litt av hva dysfunksjonell kommunikasjon er. Vi forstår det uten å bruke mange faguttrykk på å beskrive det. Likevel trenger vi en påminnelse. Det er en kommunikasjonsform som ikke setter den enkeltes menneskeverd som et selvstendig fritt menneske i fokus. Jeg vil nevne litt her nedenfor. Beskrivelsene er hentet fra psykoterapeut Carl Benedict.

Passiv kommunikasjon er en stil der enkeltpersoner har utviklet et mønster av å unngå å uttrykke sine meninger eller følelser, å beskytte sine rettigheter, og å identifisere og møte sine behov. Passiv kommunikasjon er vanligvis ført av de som har lav selvfølelse. Disse personene mener: «Jeg er ikke verdt å ta vare på. » Som et resultat,  svarer de med en slik passiv kommunikasjon til åpenlyst sårende eller sinne -fremkallende situasjoner. I stedet, tillater de misnøye og ergrelser å vokse, vanligvis uvitende om hvordan det skjer. Men når de har nådd sin høye toleranseterskel for uakseptabel atferd, kommer de ofte med eksplosive utbrudd, som vanligvis er ute av proporsjon til den utløsende hendelsen. Etter utbruddet, føler de skam, skyldfølelse og forvirring, så de vender tilbake til å være passive.

Passive kommunikatorer vil ofte:

• Ikke klare å hevde seg selv.
• Tillate andre å bevisst eller utilsiktet krenke deres rettigheter.
• Unnlate å uttrykke sine følelser, behov eller meninger.
• Har en tendens til å snakke sakte eller unnskyldende.
• Utvise dårlig øyekontakt og dårlig  kroppsholdning.

Virkningen av et mønster av passiv kommunikasjon er at disse personene :

Ofte føler seg engstelig fordi livet virker ute av deres kontroll.

Ofte føler seg deprimert fordi de føler seg fastlåst og kjenner at alt er håpløst.

Ofte føler seg ergerlig (men er ikke klar over det), fordi deres behov ikke blir oppfylt.

Ofte føler de seg forvirret fordi de ignorerer sine egne følelser.

Ikke er i stand til å modnes fordi de reelle problemstillingene aldri blir adressert.

En passiv kommunikator vil si, tro, eller oppføre seg som:

• «Jeg er ikke i stand til å stå opp for mine rettigheter.»
• » Jeg vet ikke hva mine rettigheter er.»
• » Jeg blir tråkket på av alle.»
• «Jeg er svak og ute av stand til å ta vare på meg selv.»
• «Folk tar aldri hensyn til mine følelser.»

«Et herlig faktum å reflektere over, er at ethvert menneske  er konstituert til å være en dyp hemmelighet og et mysterium for alle andre.»

Charles Dickens

Aggressiv kommunikasjon er en stil der enkeltpersoner uttrykke sine følelser og meninger og argumentere for sine behov på en måte som krenker rettighetene til andre. Dermed har aggressive kommunikatører  et verbalt og / eller fysisk misbruk av andre. Aggressive kommunikatorer er født med  lav selvfølelse ( ofte forårsaket av tidligere fysisk og / eller psykisk mishandling ), uhelede følelsesmessige sår, og følelsen av maktesløshet.

Aggressive kommunikatorer vil ofte :

• Prøve å dominere andre.
• Bruke ydmykelse  for å kontrollere andre.
• Kritisere, skylde på, eller angripe andre.
• Være svært impulsive.
• Ha lav frustrasjonstoleranse.
• Snakke med en høyt, krevende, og nedlatende stemme.
• Handle truende og frekt.
• Ikke høre godt etter.
• Avbryte ofte.
• Bruke «du» uttalelser.
• Ha flakkende øyekontakt og en nedlatende holdning.

Virkningen av et mønster av aggressiv kommunikasjon er at disse personene :

• Blir fremmedgjort fra andre
• Støter andre fra seg.
• Skaper frykt og hat mot andre.
• Alltid legger skylden på andre i stedet for å eie  problemene sine, og dermed er ute av stand til å modnes.

Den aggressive kommunikatoren vil si, tro, eller oppføre seg som :

• «Jeg er overlegen og overordnet deg, og du er mindreverdig og feil.»
• «Jeg er tøff, sjefete og bestemmende.»
• «Jeg kan dominere og skremme deg .»
• «Jeg kan krenke dine rettigheter.»
• «Jeg skal får alt på min måte uansett hva .»
• «Du er ikke verdt noe.»
• «Det er din feil.»
• «Jeg reagerer umiddelbart.»
• «Jeg er i min fulle rett.»
• «Du skylder meg.»
• » Jeg eier deg.»

«Du kan snakke med noen i mange år, hver dag, og likevel, vil det ikke bety så mye som det kan gjøre når du sitter foran noen, og ikke sier et ord, men du føler personen med hjertet ditt, du føler at du har kjent den personen for alltid …. tilkoblinger gjøres med hjertet, ikke tungen. »

C. JoyBell C.

Passiv-aggressiv kommunikasjon er en stil der mennesker synes passive på overflaten, men virkelig handler ut  sitt sinne på en subtil, indirekte, eller bak -kulissene måte. Krigsfanger handler ofte på passive – aggressive måter for å håndtere sin overveldende mangel på kraft. Krigsfanger kan prøve  i hemmelighet å sabotere fengselet, gjøre narr av fienden, eller forsøke å forstyrre systemet mens de smiler og viser samarbeidsvillighet. Folk som utvikler et mønster av passiv – aggressiv kommunikasjon føler seg  vanligvis  maktesløse, låst, og ergerlige – med andre ord, de føler seg ute av stand til å håndtere bitterheten sin direkte med motstanderen sin. I stedet, uttrykker de sitt sinne ved å subtilt undergrave objektet ( reelt eller innbilt ). De smiler til deg mens de setter feller rundt deg .

Passive -aggressive kommunikatorer vil ofte :

• Mumle til seg selv i stedet for å konfrontere personen eller saken.
• Har problemer med å anerkjenne andres sinne.
• Bruke ansiktsuttrykk som ikke samsvarer med hvordan de føler – det vil si, smile når de er sint.
• Bruke sarkasme.
• Benekte at det er et problem.
• Vise samarbeid mens hensikten er å gjøre ting for å irritere og forstyrre.
• Bruke subtil sabotasje for å få rett.

Virkningen av et mønster av passiv – aggressiv kommunikasjon er at disse personene :

• Er fremmedgjort fra de rundt dem.
• Forblir sittende fast i en posisjon av avmakt ( som krigsfanger ).
• Viser harme mens de reelle problemene aldri  blir adressert slik at de ikke kan vokse på dem.

Den passive-aggressive kommunikatoren vil si, tro, eller oppføre seg som :

• «Jeg er svak og ergerlig, så jeg saboterer, frustrerer og forstyrrer.»
• «Jeg er maktesløs til å håndtere deg, så jeg må bruke geriljakrigføring.»
• «Jeg vil virke samarbeidsvillig, men jeg er ikke det.»

Dersom vi ikke klarer å kommunisere positivt kan det ødelegge oss og gjøre oss til mennesker som handler ut fra våre negative erfaringer, negativ eller manglende kontakt med andre. De som rammes utvikler ofte psykisk sykdom og personlighetsavvik på grunn av hvordan de har blitt møtt som mennesker, særlig i barndommen. Jeg har liten tro på en kommunikasjon som tvinger andre til å gjøre noe som de ikke vil. Det er for meg et maktovergrep enten det er overfor barn eller voksne.

For meg handler det om en positiv påvirkning gjennom gode rollemodeller. Selvsagt må vi alle følge landets lover og de reglene som er satt opp for at vi skal funger sammen. Ved brudd på disse finnes det måter der samfunnet trer inn med ulike tiltak gjennom straff eller andre vikemidler som er besluttet av de som har fullmaktene i demokratiet vårt. I noen tilfeller vil det faktisk være nødvendig for vår egen integritet å gå mot selv det som er besluttet. For meg handler det om menneskelige rettigheter bygd på et positivt menneskesyn. Uansett må jeg gjøre det i respekt, også for de som mener noe helt annet enn det jeg står for.

«Det som vi er i stand til å føle, er vi i stand til å si.»

Cervantes

Det viser med stor tyngde hvilket ansvar vi har for hverandre og for oss selv. Jeg er ansvarlig for å gjøre meg selv i stand til å kommunisere på en slik måte at jeg møter andre slik jeg selv vil bli møtt. Det kan hende at jeg må arbeide på min egen utvikling for å få det til. Jeg vet at jeg vil lykkes om jeg klarer å gjøre det i kjærlighet.

Jeg har også et ansvar for å gjøre de menneskene som kommer min vei til gode kommunikatorer og lagspillere som tar hensyn til andre. Jeg må kunne se deg som du er og hjelper deg der du trenger hjelp dersom du ber om det. Uansett må jeg møte deg med respekt som menneske, selv om jeg ikke er enig med deg. Det handler ikke om å tvinge mine meninger på deg med makt. Det må skje i kjærlig samhandling og dialog. Gjennom mitt eget eksempel kan jeg kanskje støtte deg til det livet du ønsker som et helt menneske, rotfestet i positive verdier der menneskeverdet og kjærligheten står i sentrum.

«Den mest grunnleggende av alle menneskelige behov er behovet for å forstå og bli forstått. Den beste måten å forstå folk er å lytte til dem.»

Ralph Nichols

Det er ikke rart at det finnes så mye vondt rundt oss. Vi drives av egoet og ofte et ønske om makt. Vi glemmer at vi lever i et fellesskap med andre. Våre egne interesser styrt av ulike behov fører oss ofte i feil retninger. Det er i slik kommunikasjon at vi går oss vill. At vi glemmer hjertet.

Noen har aldri fått oppleve nærhet og glede fra sine nærmeste. De ikke fikk det de trengte fra dem. Slik kan dysfunksjonell kommunikasjon gå i arv fra generasjon til generasjon. Det er opp til oss og stoppe denne vonde kjedereaksjonen. Selvsagt kan det skje på andre måter uten at foreldre eller de nærmeste kan klandres. Jeg vil ikke stigmatisere foreldre. Det som er viktig å få frem er at vi alle er rollemodeller for hverandre. …..

Vi må ofte lære på nytt hvordan vi kan møte andre og bli møtt på en god måte. Det er slik vi trenger hverandres hjelp slik at vi kan fjerne oss, og gi slipp på alt som stenger og holder oss borte fra hverandre. Det må skje med den største kraften som finnes, nemlig med kjærlighet.

Det er bare med kjærlighet at ondskap kan bekjempes!

«Vennlige ord kan være korte og lett å si men deres ekko er virkelig uendelig.»

Mor Teresa

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Det krever mye mot å vise drømmene dine til noen andre.»
Erma Bombeck

I går leste jeg noen kloke ord skrevet av den nylig avdøde kultursosiologen Erik Fossaskaret.

Han oppfordret alltid til «å samspela i motspel». Det høres så enkelt ut, men når argumentasjonen blir høylydt, og noen ganger også både sårende og usaklig, er det i alle fall for meg vanskelig å forbli saklig og lyttende. Det er så lett å gjøre alt for å få frem mitt eget standpunk. Jeg glemmer å lytte til det den andre fremfører av argumenter. I slike situasjoner kan jeg falle for fristelsen til å slå under beltestedet for å fremme det jeg mener og står for.

Det som da skjer er at argumentasjonen utarter seg. Målet blir å vinne diskusjonen, ikke å få frem en konstruktiv samtale om en problemstilling eller om ulike synspunkter. Målet blir ikke å skape noe felles forent, men å vinne frem med egne meninger. Det andre sier betyr lite, og blir sett på av mange som dumskap eller dårlig skjønn.

“Det handler ikke om hvorvidt noen er en fanatiker, men om argumentet som noen hevder er verdt å være en fanatiker over eller ikke.”
Criss Jami

Jeg ser det så tydelig i flyktningedebatten, og i det som skrives om kjæresten til prinsesse Martha Louise og deres relasjon. Ja, i et utall av meningsytringer. Standpunktene blir stadig mer ytterligående på begge sider, det blir en tydelig og økende polarisering mellom oss.

Å dempe motspill er et ideal å strekke oss mot. Avstanden vokser seg større og større, som en dyp og uoverstigelig kløft mellom oss. Det er da Erik Fossaskarets kloke ord blir så viktig å tenke over:

«For kvart argument vi formulerer for eit standpunkt, bør vi leita etter minst eitt argument imot same standpunktet. Kjenner vi snev av å mislika motdebattanten, bør vi gå nærare inntil. Vi kan spela saman om ikkje å lata motspelet ta til å leva etter sine eigne krefter fram mot konflikten.»

Erik Fossaskaret

Jeg vil ikke utdype mine standpunkter på ulike områder her. Det er ikke det som er viktig akkurt nå. Budskapet er likevel krystallklart. Lytt, lytt og atter lytt til det andre sier. Kanskje vi også kan klare å fange opp hva som ligger bak standpunktene som signaliseres så sterkt og uforsonlig. Noen ganger fremføres ytringen også med inderlighet og ekte overbevisning.

Så rause kan vi være at vi virkelig lytter til det som blir sagt. Ikke ha bestemt på forhånd, hva vi skal mene og tro før vi har hørt andres synspunkter. Hvorfor skal vi ha enerett på å ha rett? Det er også ved å lytte at vi kan bevege andre til å endre syn. Kanskje vi til og med kan bevege oss et lite stykke mot hverandre slik at kløften blir litt mindre.

«Det er ikke nødvendig å overbevise noen om noe ….. og ordene spiller ingen stor rolle. Det er kunnskap og erfaring som er overskridende.”
Leland Lewis

Ofte kommer uenighet av mangel på kunnskap. Noen ganger er det vi hevder så sterkt, et resultat av det vi opplevde og erfarte på godt og vondt i tidlige år. Vokser vi opp uten å få tilstrekkelig varme og å bli sett, er det lett å fremme bitterhet og bli kravstor på egne vegne. Hvorfor skal vi gi noe til andre når vi har så «lite» selv. Empati og evne til å dele av det vi har, sitter langt inne. En slik tenkning kan gjøre seg gjeldene på nesten alle livsområder. Å bevege slike motstandere kan bare gjøres med empati og å lytte til det underliggende budskapet.

“Det kommer et punkt i noen samtaler hvor jeg bare avslutter og lar virkeligheten snakke for meg.”
Dave Pryor

Selvsagt kan uenighet rett og slett bare være at vi har helt forskjellige verdisett og vektlegger ulikt. Det må selvsagt være lov. Vi trenger ikke bli uvenner for det, eller prøve å slå meningsmotstanderne våre i hjel med en tirade av ukvemsord, slik det så ofte gjøres på sosiale medier. Det blir skutt med tung skyts, uten respekt, og med hån og latterliggjøring av de som mener noe annet. Det er derfor påminnelsen fra Erik Fossaskaret sine ord er så viktige akkurat nå.

Det handler om gjensidig respekt for hverandre. Ikke komme med pekefingeren. Bare ved aktiv lytting og villighet til å forstå hverandre, kan vi skape noe godt sammen til tross for ulikheter. Er det ikke spennende? I et slikt klima kan en meningsutveksling bli både konstruktivt og utviklende for alle parter.

«Et dypt åndedrag er en teknikk som får oss til å minimerer antall forekomster av at vi sier det vi ikke mener … eller det vi egentlig tenker.»
Mokokoma Mokhonoana

Jeg ser frem til å dele synspunkter med deg!!!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Du burde tilgi andre. Noen ganger er andres mørke gjerninger på grunn av indre kamp og frykt. Med ditt skinnende lys og gode gjerninger hjelper du dem til å vende seg til lyset. «
Lailah Gifty

For noen år siden kom jeg over en vakker historie om hvordan blomsten forklemmegei fikk sitt navn. Tror til og med at jeg delte den på FB siden min. For meg symboliserer den takknemlighet og beskjedenhet. Den er så vakker og gleder mange hjerter med sin tilstedeværelse.

Den kommer med et budskap om at selv om jeg er lite synlig for andre er jeg verd å elske. Selv om jeg ikke kan konkurrere med andres storslagne ytre skjønnhet, har jeg noe å bidra med fra mitt indre skattkammer. Noe nedtonet, men likevel vakkert. Den gir trøst og håp.

«Tilgi meg hvis jeg, på en vennskapelig måte, gir deg en krans av mai …. Næret av himmelens dugg …. Så jeg har plassert eføy i mellom, for å bevise verdien av evig grønt. Den lille blå forglem meg-ei … Vårens budbringer alle steder. Smiler på alt – «Husk meg»!»
John Clare

Den gir trøst når mennesker jeg bryr meg om holder seg borte og ikke lenger responderer på min vennlige tilnærming. Noen ganger forstår jeg hvorfor. Andre ganger er det mer uforståelig.

Det er i slike situasjoner jeg kjenner meg som en liten unnselig forglemmegei. Da er det godt å vite at jeg er god nok og vakker nok som jeg er. Det handler ikke om å konkurrere med andre, men å være meg, være ekte og åpen i alt jeg er og gjør. For så være at ikke alle liker det.

«Stille, en etter en, i de uendelige engene i himmelen, blomstret de vakre stjernene, forglem-meg-ei av engler.»
Henry Wadsworth Longfellow

Her er historien jeg kom over. Er den ikke vakker:

«Når våren kommer, flyr en engel gjennom verden og kaller på alt som skal opp av jorden

Først sier engelen: Vesle snøklokker, våkn opp! Så kommer snøklokkene fram. Så sier engeen: Min skjønne hestehov, våkn opp! Og hestehoven titter frem. Deretter blåveis og hvitveis – alle vårblomstene, en etter en. Og alt sammen kommer: gresset, løvet på trærne, og hele sommeren kommer.

Men så var det en liten blomst som ventet og ventet. Er det ikke snart min tur, tenkte blomsten, for den ville så gjerne hilse på solen og sommeren. Men ennå hadde ikke engelen kallet på den.

«For – glem – meg ei» hvisket blomsten. «Ja, det er sant» svarte engelen. For han hører hva alle blomster hvisker.

Forglemmegei skal du hete fra denne dag! Og slik fikk blomsten navn. Alltid står den og ser opp i himmelen – liksom den hele tiden takker for at den ikke ble glemt.»

«Jeg var et løvetannpust … Noen så skjønnheten i meg og bøyde seg stille for å beundre min uskyld. Andre så potensialet for det jeg kunne gjøre for dem, så de plantet meg om og forsøkte å forme meg etter deres behov. De blåste på hodet mitt, spredte håret mitt fra røttene, forandret meg for å passe dem. Likevel så andre meg som noe som var uverdig og måtte ødelegges»
Nicole bailey-williams

Denne historien fikk meg også til å tenke på løvetanna. Den klarer seg, uansett motstand.

Til tross for hvor vakker den er, er det mange som ikke vil ha den. Den ødelegger deres velpleide ytre, sier de. Den skjemmer ut plenene og hagene deres. Derfor river de den opp med rot og kaller den et ugress.

«Jeg er ikke en elsker av plener.
Jeg vil heller se tusenfryd i tusenvis, på bakken som elver,
og løvetann med flotte blomster
som gylne tepper, enn den altfor velstelte plenen.»
W.H. Hudson

Den er ikke lett å bli kvitt når den har funnet frem til et sted den vil være. Kanskje det er derfor den er så hatet, fordi den ankommer uten samtykke og bare blir. Forargelsen over dette gjør at den ikke blir skattet for det den er og hvor vakker den er.

«Jeg er født som sola,
men blir så forvandlet til månen,
i det mine blonde hår forandrer seg
til gråhvite og faller til jorden,
bare for å bli begravet igjen,
så for å bli født igjen,
til tusen soler
og tusen måner.»
Suzy Kassem

Løvetann som et symbol, gir en melding som sier noe slikt som: «Jeg kaster lys over det som ellers er skjult.» Det er ganske sterkt både følelsesmessig og mentalt. Så, når du ser de blanke gyldne blomstene til en løvetann, ta et øyeblikk å vurder om det er områder i livet ditt som trenger litt varme, foryngelse, kraft eller healing.

Løvetann symboliserer også positivitet, fremgang og overlevelse.

Kanskje har du hørt uttrykket «løvetannbarn». Det er en betegnelse på barn som klarer seg til tross for en vanskelig start på livet. En start der de blir misbrukt, utnyttet, tilsidesatt, eller er uesket, ja til og med hatet. Ganske betegnende at de blir kalt løvetannbarn.

«Ingen elsker hodet til en løvetann. Kanskje fordi de er så mange, sterke og tidlige.»
Toni Morrison

Jeg beundrer løvetanna og vil gjerne være som den. Sterk i min egen kraft og godt synlig.

«For honningbier er en løvetann det første tegn på våren!»
Juni Stoyer

Dersom en blomst skulle være mitt forbilde, så er jeg overbevist om at løvetann kommer langt opp i rekken av mine favoritter sammen med forglemmmegei. De utfyller hverandre på et mystisk vis, spør du meg.

«Se på løvetannen!
Med ukuelig livskraft sprenger den seg fram
gjennom asfalt og vokser seg sterk på tross av skrinne kår
Se på løvetannen!

Med stolthet lyser den med sin gule farge
står oppreist og selvbevisst
Se – jeg lever liv midt i blant livet
Se på løvetannen!

Hemmeligheten bak denne livskraften
er dens røtter dypt og trygt forankret i moder jord
Du som vil gjøre det gode og handle ansvarlig, rett og rettferdig

Du som vil kjempe mot fremmedgjøring og for menneskets verdighet
Du som vil reise deg for den andres uerstattelighet og livets ukrenkelighet
Du som modig og utrettelig stiller brysomme spørsmål om humane verdier som ikke kan tallfestes
Du som vil holde av og holde ut til tross for hverdagens stress og krav
Du som vil lindre lidelse.vise barmhjertighet og nærhet for å gjøre livet levelig for de svakeste svake

Du som blir motløs når budsjettenes kolonner skaper trange kår for medmenneskelighet og omsorg
Du som er begeistret og engasjert og stolt av ditt arbeid
Se på løvetannen:

Vit! – Hver gang ett av disse ørsmå frø av godhet og omtanke finner veien til menneskehjertet slår det rot, modnes og
utfolder all sin livskraft, et under vil skje»
Gerhard Heilmann

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Jeg vil dele en nydelig liten historie med deg. Den er forfattet av en ukjent. Jeg har bare oversatt  den fra engelsk.

En mann og hunden hans kom gående langs en vei. Mannen nøt  naturen, da det plutselig gikk opp for ham at han var død. Han husket når han døde, og at hans trofaste hund hadde vært død i mange år. Han lurte på hvor veien ledet dem. Etter en stund kom de til en høy, hvit mur langs den ene siden av veien. Det så ut som fin marmor. Da han nådde … muren, så han en fantastisk buet portal, og gaten som førte til porten var laget av rent gull. Han og hunden gikk mot porten, og da han kom nærmere, så han en mann ved et skrivebord som var plassert ved siden av porten.

Da han var nær nok, ropte han ut: «Unnskyld, hvor er vi?»

«Dette er Himmelen, sir,» svarte mannen.

«Wow! Du har ikke  tilfeldigvis  litt vann? Vi har reist langt,» sa mannen.

«Selvfølgelig, sir. Kom rett inn, og jeg vil gi deg litt isvann.»

Mannen gjorde en håndbevegelse og porten begynte å åpne seg.

«Kan min venn,»  mannen gestikulerer mot hunden sin, «komme inn, også?»

«Jeg beklager, sir, men vi godtar ikke kjæledyr.»

Mannen tenkte en stund, husker alle de årene denne hunden forble lojal mot ham. Han kunne ikke forlate hunden så han snudde  og gikk tilbake mot veien og fortsatte der han hadde gått. Etter en lang gåtur kom han til en vanlig grusvei. Den førte via en gårdsport som så ut som om den aldri hadde vært lukket. Det var ikke noe  gjerde. Da han nærmet seg porten så han en mann innenfor, lent mot et tre mens han  leste en bok.

«Unnskyld!» ropte han til han som leste. «Har du noe vann? Vi har reist langt.»

«Ja, selvfølgelig, det er en kran der borte.» Mannen pekte på et sted som ikke kunne sees fra utsiden av porten. «Kom inn og hjelpe deg selv.»

«Hva med min venn her?» sa mannen og klappet hunden sin.

«Det bør være en skål ved kranen, han er velkommen til å dele.»

De gikk gjennom porten, og ganske riktig, det var en gammeldags kran med en skål ved siden av. Mannen fylte bollen og tok en stor slurk selv, deretter ga han vann til hunden. Da de var utørste, gikk han og hunden tilbake til mannen som stod ved treet og ventet på dem.

«Hva kaller du denne plassen?» spurte den reisende.

«Dette er Himmelen,» var svaret.

«Vel, det er forvirrende,» sa den reisende. «Mannen nede i veien sa at det var himmelen, også.»

«Å, du mener den plassen med gullgaten? Nei. Det er helvete.»

«Er det ikke galt av dem å bruke  himmel navnet på den måten?»

«Nei, vi er bare glade for at de siler ut de egoistiske menneskene som bare forlater sine kjære og beste venner  i bytte for materielle verdier.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

«Å leve
er ikkje akkurat det lettaste
som finst
ikkje alltid vakre roser
og fin musikk
men sidan no
dette orgelet likevel står her
kan vi vel spele litt på det»

Arne Ruset

For noen netter siden hadde jeg en grufull drøm. Faktisk var den så ekkel at jeg ikke klarte å legge meg til å sove igjen. Jeg sto opp og surfet litt på nettet før jeg sovnet på sofaen. Der lå jeg frem til morgengry. Faktisk har noe slikt aldri hendt meg før.

Jeg er heldig som ikke er plaget med vonde drømmer og mareritt. Drømmene mine bruker å være positive og har alltid et budskap.

Denne morgenen orket jeg ikke en gang tenke på hva drømmen kunne bety. Til det var den for ekkel og vekket bare avsky i meg. Jeg lot den ligge. Først i dag, flere dager senere, orker jeg ta den opp igjen for å finne frem til budskapet den formidlet.

Jeg våknet av at jeg kjente meg veldig uvell. Jeg var ikke redd, men jeg var på en måte skremt av drømmen jeg nettopp hadde hatt. Det den handlet om, husket jeg klart og tydelig.

Jeg var sammen med en jeg kjente. Er ikke sikker på hvem det var, men det var en med autoritet. Kanskje det var en engel? På en måte opplevdes det slik.

Opp i munnen min kom det ett stort og buktende, blodfylt, bredt bånd. Jeg fikk grepet det, parasitten, og kastet den fra meg langt bort før det krøp ned i halsen min igjen. For en parasitt var det. Den var i ferd med å spise meg opp innvendig fra. Den var selvklebende med sugeføtter og jeg måtte ta godt tak og riste den for å bli kvitt den.

Godt du fikk det ut, sa den som var med meg i bakgrunnen. Jeg så ikke ansiktet, men det kjentes godt å ha vedkommende der. Denne parasittet er veldig ondskapsfull og vanskelig å bli kvitt. Du var heldig som klarte å få tak i den og kaste den bort.

Så ble jeg var at den hadde funnet veien til en liten søt katt som sto nyskjerrig i nærheten. Parasitten prøvd å feste seg til katten og komme inn i den. Aldri i livet, tenkte jeg og grep fatt i den, med blod, sugeføtter og alt. Med litt lirking og i fare for at den angrep meg igjen, fikk jeg fjernet den fra katten og kastet den langt bort. Slik at den forsvant ut i det store intet.

Så våknet jeg.

«Hold deg unna late parasitter, som snylter på deg bare for å tilfredsstille sine behov, de kommer ikke for å lette dine byrder, dermed er deres oppdrag å distrahere, forringe og trekke ut, og få deg til å leve i ekstrem fattigdom.»
Michael Bassey Johnson

Du kan vel skjønne at jeg kjente meg uvell. Det hele var rett og slett avskyelig.

Nå, i dag når jeg har fått drømmen på avstand, er det ikke vanskelig å forstå hva den betyr.

Det vi tar til oss, fester seg til oss og spiser oss opp innenfra.

Akkurat som denne parasitten. Den lever av det indre livet vårt og er vanskelig å kvitte oss med. Ikke rart at vi strever med å legge fra oss det som minner oss om tap eller feil begått for lenge siden. Parasitten låser seg til det og vil på ingen måte gi slipp. Vi klarer ikke å frigi oss fra det som en gang var, enten det var gledelig, vondt eller tyngende. For, uansett hva det er som fyller oss, spiser og lever denne parasitten godt på det. Den fester seg til det og lar oss ikke slippe unna. Selv det som skulle ha vært gode, nye opplevelser, frarøver den oss, ved sin ondskapsfulle, dominante, fordømmende og altoppslukende væremåte.

Derfor må vi løsrive oss og bekjempe dem med alt vi er.

Det jeg opplevde i drømmen var parasittens siste krampetrekninger. Jeg har klart å gi slipp på fortiden og det som har tynget meg over år. Dermed var det ikke mye igjen innvendig som parasitten kunne feste seg til. Det var derfor den kom opp i munnen på jakt etter de siste restene av ballasten min.

For min del er det skyldfølelsen over at jeg ikke klarte å ta meg godt nok av barna mine. Ved min tankeløse og egoistiske oppførsel, ga jeg dem en dårlig start på livet.

Også det at jeg ikke alltid har vært redelig og ærlig i min «gjøren og laden.»

I tillegg er det, at jeg har hatt et overdrevent ansvar for andres ve og vel. Selvsagt skal jeg bry meg om andre, men ikke på bekostning av min egen helse. Der er jeg på bedringens vei, selv om jeg ikke helt klarer å gi slipp enda. Uansett, så har vi alle ansvar for oss selv i første rekke. Det er en viktig sannhet, som for meg ikke alltid er lett å leve opp til.

«At fuglene med bekymring og omsorg flyr over hodet ditt, det kan du ikke forandre, men at de bygger rede i håret ditt, det kan du forhindre.»
Kinesisk ordtak

Selvsagt skal jeg hjelpe og støtte andre. Det symboliseres i drømmen ved at jeg hadde omsorg for katten og hjalp den fri fra ulumskheten. Likevel, må jeg bare passe på at jeg ikke lar parasitten få fritt leide tilbake inn i mitt indre. Denne gangen, da jeg hjalp katten, klarte jeg det fint. Jeg fikk avverget at den ble invadert uten selv å ta skade.

Mens jeg sitter her og skriver, tenker jeg på deg. Jeg vet at du enda strever med å slippe løs fra din parasitts sterke grep. Den er ved å spise deg opp innenfra.

“Skjuler du deg i et hull og våget ikke å belaste noen med ditt alvorlige vennskap? Jeg vil ha venner. Jeg vil ha et liv, selv om jeg bærer denne byrden.»
Kristine Cashore

Jeg vil så gjerne at du skal forstå hva som skjer med deg og i deg. Så lenge du ikke legger fortidens smerte bak deg vil du aldri få det bedre. Parasitten ernærer seg på smerten din, og vokser seg større og sterkere for hver dag som går. Til slutt vil den ta over hele livet ditt. Den forhindrer deg fra å gripe muligheten som gis deg. Du våger ikke, så lenge denne ondskapsfulle skapelsen styrer livet ditt. For det er det den gjør, styrer ditt og andres liv. Det var derfor jeg opplevde den så ekkel og frastøtende. Den er dekket av blodet ditt, blir feitere, og feitere og den nyter det.

“Vår tretthet er ofte forårsaket ikke av arbeid, men av bekymring, frustrasjon og harme.”
Dale Carnegie

Kjære deg. Jeg vet at du vet hvordan du skal bli kvitt den. Så hvorfor tar du ikke et knipetanggrep i den, drar den ut og kaster den langt, langt bort fra deg. Kast den til et sted der den ikke kan komme tilbake, eller gripe fatt i andre for igjen å vokse seg feit på din og andres smerte.

Når du har en byrde i hjertet, må du dele den med de menneskene du stoler på. Det får deg til å føle deg bedre. «
Jayson Engay

Når jeg har sett, og vist deg hvordan den ser ut og hvor ondskapsfull den er, forstår du vel hvorfor det er så viktig at du kaster fortidens skygger på dør. Og med fortidens mørke, forsvinner også parasitten. Den tåler ikke dagens lys. Den lever bare i sinnets mørke.

«Hver morgen har to håndtak. Vi kan ta tak i den med håndtaket av angst eller den med håndtaket av tro. «
Henry Ward Beecher

Du trenger ikke å dvele ved det som har vært, nå som det er så mye som vil fylle livet ditt med glede og magiske opplevelser. Ta valget i dag. Ikke nøl lenger, men dra parasitten ut og kvitt deg med den for alltid. Gi slipp på den og dermed også fortidens begredelige opplevelser. Du er ikke fortiden din. Du er unik, helt spesiell og verd å elske for det vakre menneske du er.

«Vi kan lett håndtere om vi bare tar, hver dag, byrden som er utnevnt til denne dagen. Men belastningen blir for tung for oss hvis vi bærer gårsdagens byrde om igjen i dag, og deretter legger til byrden av morgendagen, før vi blir pålagt å bære den.”
John Newton

Var dette merkelig. Den synes jeg også. Likevel vet jeg at drømmen skal deles.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Jo nærmere du kommer til å vite at du alene skaper verden av din erfaring, desto viktigere blir det for deg å oppdage hvem som skaper.»
Eric Michael Leventhal

Har du noen gang tenkt på hvem du er? Hva du står for?

Jeg snakker ikke om rollerne dine eller de sosiale identitetene dine. De representerer ikke hvem du fundamentalt er inne i deg. Du er den du egentlig er på innsiden.

Du trenger ikke å konkurrere med noen. Søk å overgå din egen ytelse. Du vil du alltid være glad.»
Lailah Gifty Akita

Å kjenne ditt indre er å kjenne hensikten, verdiene, visjonene, det som motiverer deg, målene og det du tror på. Ikke som det du har blitt fortalt av andre, men det du har oppdaget for deg selv. Å kjenne ditt indre krever et høyt nivå av introspeksjon og selvbevissthet. Oppdagelsesprosessen for å finne ut mer om hvem du er slutter aldri. Det er en livslang reise.

Å prøve å avdekke hvem du er kan være en vanskelig prosess. For det første, har du flere identiteter i livet ditt, hver med sine egne sett med sosialt definerte verdier, visjoner, forventninger, osv. De ulike identitetene dine er ikke helt det samme som den du egentlig er.

Ditt indre er som en prestekrage. Dine identiteter og roller er som kronbladene rundt ditt indre. Mens kronbladene er forlengelser av den gule kjernen i mitten, er de ikke kjernen. Tilsvarende er identitetene og rollene dine en del av deg, men de representerer ikke helt hvem du er.

Noen bruker hele livet til å skape roller og identiteter i ulike settinger. Blir de borte, mister de fotfeste, fordi de har lav bevissthet om hvem de er på innsiden. De er ikke i stand til å artikulere sine egne visjoner, mål og drømmer utover det som er blitt pålagt dem av rollene og identitenene de har blitt gitt.

Selv om du ikke har full klarhet i hvem du er, er det sannsynlig at enkelte aspekter av deg allerede viser seg daglig gjennom hvordan du antar at du er i kraft av rollene og identitetene dine. Det er helt greit hvis du ikke helt vet hvem du er. Å oppdage og avdekke det er en livslang prosess.

Det er likevel viktig å finne ut hvem du virkelig er. Du er eieren av ditt eget liv, og du lever livet ditt selv. Dette livet er definert av deg, ikke av dine roller eller identiteter. Hvis du ikke er i kontakt med den du virkelig er, lever du sannsynligvis bare livet ditt for andre. Forfølger andres mål, lever opp til andres forventninger, i stedet for det du virkelig vil. Å kjenne ditt indre er det første skrittet mot å leve et bevisst liv.

Jeg gir deg en øvelse som kan hjelpe deg med å finne ut hvem du er. Jeg brukte den da jeg ble syk og måtte slutte i jobb, mistet økonomisk frihet og en nær kjær.

Begynn med å mentalt fjerne alle de forskjellige identitetene du har lagret. Dette betyr at du ikke tenker på deg selv som en far/mor, sønn/datter, en kollega, en venn eller en hvilken som helst identitet du vanligvis knytter deg til. Tenk bare på deg selv.

“I det øyeblikket følte jeg meg annerledes, men essensen av hvem jeg egentlig var.
Som en perfekt balanse.»
Tim Relf

Hva er ditt livsformål? Hva er formålet du ser for live ditt?
 Hva er dine visjoner for deg , uavhengig av andre? Hvilke mål og drømmer har du for de neste årene, om 1 år, 3 år, 5 år eller 10 år?
Hva er dine motivasjoner i livet? Hva vil du kjempe for? Hva er du lidenskapelig i forhold til?
 Hva er dine verdier? Hvilke kvaliteter er viktige for deg?
Hvordan tenker du om verden?

Hvis dette er første gang du noen gang gjør en slik øvelse, kommer du sannsynligvis til å bli litt frustrert. Noen av svarene vil mest sansynlig komme fra dine sosiale identiteter. Hvis du er veldig familieorientert, kan du finne svarene dine helt sentrert når du tar vare på familien din. Det er helt greit å ha et slikt svar, men det burde ikke være det eneste svaret du finner. Begynn å tenke utover familien din. Hva er dine visjoner for deg, utenfor familien? Hva er dine personlige motivasjoner i livet?

«Ikke like meg for det jeg er.
Baresom meg ,for den jeg er.»
Anthony T Hincks

Ikke bekymre deg hvis du har problemer med å sette ord på det. Selv om det kan virke som om du ikke finner inn til den virkelige deg, er det den ekte deg som finnes under alle de sosiale identitetene og venter på å bli avdekket.

Her er noen trinn som jeg syntes var nyttige for å avdekke mitt indre :

Å kontinuerlig lære og vokse. Setter meg i ukjente sammenhenger for å vokse som menneske.
Konstant introspeksjon.
Ser utover det jeg blir fortalt om hva jeg trenger og er, for å finne ut det jeg vil ha.
Lytter til magefølelsen min når den oppstår.

Jeg fant også at jeg vil ha:

Ha en positiv og takknemlig livsholdning der jeg aksepterer det som er.
Respektere andres livsholdning og verdier.
Lære å leve her og nå.
Gjennom den jeg er, kan jeg påvirke andre til å finne ut hvem de er.

Og mest av alt at jeg er god nok som jeg er. Jeg har alt jeg trenger inne i meg. Det er bare å hente det frem. Jeg kan legge det som er tungt og vanskelig bak meg og samtidig bruke lærdommen som et springbrett videre.

Ved å gjøre denne øvelsen har du allerede utløst søkeprosessen. Uansett hvor dypt gjemt ditt indre er for øyeblikket, vil denne øvelsen, sakte men sikkert røre ved det dypeste i deg. Du vil begynne å bli mer oppmerksom på tankene og handlingene dine. Snart vil du kunne gi et inntrykk av hvem du virkelig er på innsiden. Til slutt kommer du til et stadium hvor du har sterk klarhet over hvem du er som person.

«Jeg lever et enkelt liv med et komplisert sinn, og jeg har ennå ikke funnet en sinnstilstand der jeg føler meg trygg med hvem jeg er, hvor jeg er, med det jeg gjør.»
Charlotte Eriksson

Hver handling du tar bør flytte deg nærmere ditt indre. Når du avdekker mer av ditt indre, vil du trolig finne at identitetene dine ikke alltid samsvarer med ditt indre. Det er en konflikt mellom hvem du egentlig er og hvem du forventes å være. Hvis det er tilfelle, er det greit. Det er et første skritt på veien til å ha oppdaget hvem du er. Det neste skrittet er å være så mye som mulig i samsvar med ditt indre i ulike situasjoner. Samtidig, planlegg mot å leve i full harmoni med ditt indre.

Hvis det finnes identiteter som ikke passer til hvem ditt indre representerer, er det to mulige alternativer du kan ta. For det første, prøv å finne felles grunn mellom disse identitetene og ditt indre. Dette kan innebære å forme identitetene slik at de passer til hvem du er. Hvis det ikke virker, vil det andre og mer drastiske alternativet være, å fjerne eller endre identiteten din helt.

«Mine tanker og handlinger gjorde meg til den jeg er.»
Debasish Mridha

Og alt dette skjer ikke ved en tilfeldighet. Det er et resultat av bevisst innsats.

Fokuser på å finne ditt indre, for så å leve i takt med det. Det er da du begynner å leve et bevisst liv.

Jeg for min del takker for at jeg ble stoppet i streben etter ytre roller og identitet. De var ikke rotfestet i den jeg var på innsiden. Først da jeg ble syk og måtte trekke meg tilbake, fant jeg veien inn til alle skattene jeg hadde gjemt inne i meg. Etter det har livet mitt blitt både rikere og bedre. Kanskje ikke i andres øyne, men i forhold til mine verdier og normer.

Derfor, om du har mistet noen av dine ytre roller og identiteter, ikke mist motet. Jeg er sikker på at du vil finne alt du trenger og mer til inne i deg. Se etter da vel.

Er det noen ganger slik som Raza skriver nedenfor du opplever det? Ikke gi opp, alt vil bli bedre, det vet jeg!

«Har du noen ganger følt seg trøtt? Som eksistensielt trøtt? Hvor du mister følelsen av identitet, strukturer, språk, formål, vesen og tid. Hvor du ikke kan se en destinasjon, og du ikke kan finne en retur, hvor selv når du returnerer er det ikke en retur til deg selv, det er en retur til en realisering av at du har mistet deg et sted mellom «deg» og «det virkelige deg» og denne motsetningen av det du kaller’ «deg» ‘kan ikke få deg til å føle deg hjemme lenger. Du løper og du fortsetter å løpe, ikke mot noe annet enn bort fra alt; fra folk, fra regler, fra guder, fra ord, fra kjærlighet og fra å være deg, for alltid. Så, føler du deg aldri trøtt?»
Huseyn Raza

Jeg har lest en artikkel, skrevet av forfatteren Lauren Mackler. Hun ber oss tenke oss at vi har omsorg for et lite barn. Vi vil gjøre alt for å holde barnet sunt og trygt. Å elske og støtte barnet er å tilgi dets feil og å la det få vite hvor verdifullt og viktig det er. Det er det kjærlige foreldre gjør. Bare at i dette tilfellet er vi både foreldre og barn.

Vi bryter løfter til oss selv, spiser dårlig, får ikke nok søvn, er selvkritiske eller klarer ikke å ta vare på kroppene våre. Hvis vi behandlet andre slik vi behandler oss selv, ville vi ikke ha mange venner! I alle fall ikke jeg til tider.

Derfor:

Send kjærlige meldinger til deg selv. Fortell deg selv, «Jeg elsker deg og setter pris på hvem du er.» Når du gjør noe godt, gi deg en klapp påskulderen. Si, «Flott jobba! Jeg er så stolt av deg.» Når du sliter eller føler deg nedfor, vær støttende ved å si: «Jeg er her for deg. Du er ikke alene.»

Ta godt vare på deg selv. Kjærlige foreldrer vil sørge for at du spiser riktig og får rikelig med hvile, søvn, frisk luft og mosjon. Holde deg frisk og passe deg. Å behandle deg selv godt er en viktig del av denne prosessen.

Gjør noe godt for deg selv. Bli vant til å gjøre spesielle ting for deg selv. Unn deg selv det som kjærlige foreldre ville gitt deg.

Sett sunne grenser til andre. La de få vite hva du vil og ikke vil ha. Fortell dem hva som er bra for deg og hva som ikke er det. Gode foreldre ville ikke la noen behandle deg dårlig.De sørger for at barnets behov oppfylles.

Bli din egen advokat. Hvis noen er respektløse eller sårer deg, snakker du opp fordeg selv. Fortell dem at du ikke vil bli snakket til på den måten. Hvis noen var ukjente, fiendtlige eller verbalt fornærmende mot barnet ditt, ville du stå opp for det. Beskytt deg selv som gode foreldre ville ha beskyttet deg.

Tro på deg selv. Kjærlige foreldre vil fremheve din unikhet, fortelle deg hvor spesiell du er, oppfordre deg til å bygge på dine styrker og støtte deg på en kjærlig og ikke fordømmende måte. De sier, «Du kan gjøre det.» «Jeg tror på deg.» Bli din sterkeste supporter, trener og heiagjeng.

Og til slutt og viktigst: Vær medfølende med deg selv. Ha medfølelse for din menneskelighet og dine feil. Du er menneskelig, og du vil gjøre feil. Se på deg selv gjennom kjærlige foreldres øyne. Ikke straff eller kritiser deg selv. Berolig deg selv. Vær rolig. Godta deg selv betingelsesløst. Og vis samme medfølelse for dine egne foreldre og andre, fordi de også er menneskelige.

ikke vær redd for å åpne deg opp for en du stoler på. Fortell vedkommende hvordan du har det. Hva du strever med. Noen ganger trenger du hjelp og å bli ivaretatt for å finne veien hjem til den du er. Jeg fikk slik hjelp da jeg trengte den som mest. Jeg vet at du også vil få hjelp om du ber om det.

Noen ganger kan det hjelpe å ha en som lytter. Gjennom å sette ord på det som er vanskelig, finner du selv veien inn til ditt eget indre. Og du vet at det er der løsningene du trenger finnes.

Sist jeg brukte denne formelen, var da jeg fortalte en jeg har stor tiltro til hvor vanskelig det var å slanke meg. Jeg falt stadig for fristelsen … til å spise mer enn jeg burde. Ved å sette ord på problemet, fant jeg inn til styrken min. Etter det går vektpila i riktig retning. Magisk, ikke sant.

«Dette er meg i dag, men vær oppmerksom; det er ikke det samme meg som i går, og det vil ikke være det samme meg i morgen.»
Richelle E. Goodrich

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Panikk forårsaker tunnelsyn. Rolig aksept av fare får oss lettere til å vurdere situasjonen og se alternativene.»
Simon Sinek

Denne bloggen er en fortsettelse fra en annen blogg om å aksepere, men kan leses uavhengig av den:

https://synnasverden.net/2019/05/10/lykke-er-a-aksetere-det-som-er-del-1/

Jeg opplever ofte noe som kjennes verre på grunn av svakhetene og begrensningene mine. Denne opplevelsen kan også komme fra omgivelsene mine. Når jeg aksepterer at det er slik, støtter jeg denne opplevelsen, fremfor et bedre alternativ på hvordan det kan være, hevder mange. Slik er det ikke.

Aksept er ikke en erklæring om etisk godkjennelse eller noe jeg foretrekker. Når jeg aksepterer noe, sier jeg ikke at det ikke kunne vært bedre, eller at jeg ikke ville endre det hvis jeg hadde mulighet til det.

Å akseptere handler ikke om for, mot eller til og med en nøytral innstilling til hvordan noe burde ha vært. Jeg lar det bare være som det allerede er, uten å forestille meg at jeg har rett eller ansvar for å endre, kontrollere eller kreve at det var annerledes.

Selvsagt skal jeg engasjere meg i samfunnet og gjøre det jeg kan for å skape en bedre verden. Dette kan synes paradoksalt, men utgangspunktet er alltid aksept av det som er.

Blir jeg irritert, sint, engstelig eller lei meg når jeg oppdager at noe er utenfor min innflytelse? I så fall er det en god sjanse for at jeg ikke har blitt vant til at det er slik, har akseptert det som et livsfaktum eller et aspekt av å leve.

«Mye slutter å være forferdelige når jeg blir vant til det og lærer å håndtere det.»

Jeg har en iboende evne til gradvis å desensibilisere meg og vokse i forhold til alle slags utfordringer. Tenk bare på hvordan mange klarte å tilpasse seg forholdene i konsentrasjonsleirene under krigen. En dyd av nødvendighet om de ville overleve.

Ingen kan tvinge meg til å normalisere det som har såret meg. Men jeg kan begynne å tenke på det som mindre rart eller mindre usannsynlig, enn det jeg først tenkte. Jeg kan bli mer komfortabel med at det skjedde.

«Aksept ser ut som en passiv tilstand, men i virkeligheten bringer det noe helt nytt inn i denne verden. Den freden, en subtil energivibrasjon, er bevissthet.»
Eckhart Tolle

Aksept betyr egentlig ro i forhold til det som er og uansett måten det er på. For å være lykkelig, treger jeg som oftest å leve i fredelig sameksistens med det, til tross for at det er feil eller forskjellig fra det jeg forventer.

«Det er ikke bra, men jeg kan fortsatt være ok.»

Det er mulig å ha fred med noe, selv når jeg er i stand til å erkjenne at det ikke er bra for meg på mange måter.

Det betyr:

Ikke straffe meg selv over hvor ille det er.
Gi slipp på vanen med å reagere på det.
Ikke være så interessert i hvor ille det er.
Ikke forvente eller trenge noe fra det.
Ikke fokusere på å godta eller være uenig med det.
Føle meg rolig og komfortabel rundt det.
Bare la det være slik det allerede er.

«Disse årene i stillhet og refleksjon gjorde meg sterkere og minnet meg på at aksept skal komme innenfra og at denne typen sannhet gir meg makt til å erobre følelser jeg ikke engang visste eksisterte.»
Ricky Martin

Det krever øvelse å slappe av rundt noe som ikke er bra for meg, men det er verdt å gjøre det fordi det er en form for selvkontroll som lar meg håndtere det uten å kave meg opp.

«Jeg kan være glad, ikke for dette eller på grunn av dette, men til tross for dette».

Det kan hjelpe meg til å identifisere bestemte utløsere som utfordrer sjelefreden min, slik at jeg kan jobbe med å bli mer aksepterende. Hvis jeg for eksempel får panikk i visse situasjoner, kan jeg øve på å se det som, «det er ikke så ille».

Når jeg aksepterer noe, tillater jeg å kjenne meg vel i stedet for å ha en negativ reaksjon på det som er dårlig ved det. Min aksept er en forpliktelse overfor mitt eget forgodtbefinnende. Jeg gjør det også for å unngå å straffe meg, som svar på måten det er på.

«Man må akseptere smerte som en tilstand av eksistens. Man må se tvil og mørke som kostnader for å vite. Man trenger en sta vilje i konflikt, men tilstrev alltid til total aksept av enhver konsekvens av å leve og dø.»
Morris West

Derfor er det vel verdt å lære å akseptere. Det jeg gjør har svært lite å gjøre med det jeg faktisk godtar.

Alt jeg gjør er å nekte å straffe meg med det. Jeg unngår en tilstand av indre motstand. Motstand tapper meg for energi ved å skape stress og negative følelser. Følelser som vil gjøre livet mitt mer ubehagelig.

Aksept er evnen til å trene på å ikke være sint på noe jeg ikke kan endre. Det er noe jeg gjør for min egen sjelefred, selv om jeg selvsagt også er interessert i å påvirke verden rundt meg positivt.

«Det første skrittet mot forandring er bevissthet. Det andre skrittet er aksept.»
Nathaniel Branden

Når jeg slutter å bekjempe livet som det er og begynner å bli mer avslappet i forhold til det, vil jeg ofte oppleve positive overraskelser, for eksempel å se hvordan noe virkelig fungerer eller få bedre evne til å reagere konstruktivt.

«Bak skyene er himlen alltid blå»

For eksempel kan jeg jobbe med å bli venn med en gammel venn igjen. Likevel blir jeg avvist. Men en dag begynner jeg å tenke, «kanskje trenger det ikke å være så ille at det, skjedde?»

Jeg innser at en god venn aldri ville ha behandlet meg slik. Jeg har det faktisk bedre uten denne vennen. Det trenger ikke å være en tragedie i det hele tatt. Jeg lærer at å miste falske venner er som å miste vekt.

Ofte når jeg aksepterer det som er vanskelig, tar jeg meg i å si til meg selv, «på en merkelig måte måtte jeg ha den erfaringen for å lære den positive lærdommen jeg nå har fått fra livet». Jo mer jeg aksepterer, jo mer lærer jeg om meg selv og om livets mysterier.

Jeg kan lære å akseptere, selv om det er dårlig eller galt, ved å se på det som en del av den fasinerende historien om livet mitt. Min rolle i historien kan være en utfordrer, en overlevende, en student, en tilskuer, en frittstående observatør eller en helt, i stedet for det hjelpeløse offeret.

«Min lykke vokser i direkte forhold til min aksept, og i motsetning til mine forventninger.»
Michael J. Fox

Når noe går galt tenker jeg ofte på en historie som får en trist slutt. Men en bedre måte å se på slike situasjoner, er som en ny og helt annen historie som ennå ikke er skrevet. Det jeg tenkte på som historien, var bare et forspill til en annen historie som ikke trenger å være trist. Da skaper jeg magi!!!

Mange menneskers oppførsel kan aksepteres som en del av deres begrensede natur. Det er ingen grunn til at de skal gjøre noe som ikke er karakteristisk for dem. Det er ofte bedre å la dem å være slik de er og gjøre det de pleier å gjøre, selv om noe av det verken konstruktivt eller godt.

«Det jeg prøver å gjøre er å få en forandring i tankegangen slik at folk beveger seg fra et nivå av bare toleranse mot total aksept og til slutt å feire mangfold. Hvis dere kjenner dere komfortable med hverandre, spiller det ingen rolle hvilket nabolag vi bor i, vi kan fritt samhandle med hverandre. Det er en måte å¨tenke på.»
Najib Razak

Noen mennesker bjeffer, men de biter sjelden.

Åh, det er greit, det er bare han/ henne!»

Å godta andres feil, svakheter og begrensninger som en del av deres natur er mer realistisk enn å håpe på at de endrer personlighet. Alle karakterene i en film skal være som de er. Det er det som gjør historien om livet så interessant.

«Aksept er forskjellig fra apati. Det er viktig å streve for å være ditt beste selv, ditt sunneste og mest produktive, gledelige selv. Men det kommer til å være forskjellige svar for alle.»
Teri Hatcher

Utfordringen er å finne ut hva slags karakter de har og håndtere den. Jeg kan lære om andres natur ved å observere hvordan de reagerer, hva de er gode til og håpløse på, hva jeg sannsynligvis ikke kan forvente og hvordan jeg får det beste ut av dem. Det gjør jeg ikke ved å kreve noe fra dem.

Det samme gjelder for forhold. Jeg kan ofte akseptere det som skjer som en del av en bestemt situasjon jeg er inne i. Det som kan være galt, er likevel fornuftig når det ses som noe som kan skje i den typen setting.

Når jeg sliter med å akseptere, lider jeg kanskje av et slags «tunnelsyn» som fokuserer på det jeg ikke liker. Jeg må kanskje zoome ut og se det jeg ikke kan akseptere som en del av en mye større sammenheng. En sammenheng som jeg stort sett kan akseptere, til tross for feilen jeg har hengt meg opp i.

«Alt kommer med en pris»

Jeg kan ofte godta negative opplevelser i livet som prisen jeg betaler for å nyte de gode opplevelsene livet har å tilby, samt prisen for å lære. Og jeg kan ofte godta en annens feil som prisen jeg betaler for vedkommendes gode egenskaper eller en annen fordel vedkommende gir meg.

«Aksept av ens liv har ingenting å gjøre med resignasjon; det betyr ikke å løpe bort fra strevet. Tvert imot, det betyr å akseptere det som det kommer, med alle handicap av arvelighet, med lidelse, med psykologiske komplekser og urettferdighet.»
Paul Tournier

Jeg lever i en kultur der jeg stadig sammenligner meg med andre, viser meg på sosiale medier og blir utsatt for reklame som vil hameg til å tro at jeg trenger noe for å kjenne meg vel.

Det er alltid lett å tenke på det jeg ikke har, det jeg kunne ha hatt, det jeg burde ha hatt og så videre. Da vurderer jeg ikke hvor mye verre jeg kunne hatt det og å takker for vanskelighetene jeg ikke har opplevd.

«Å fokusere på det du ikke har, gjør at du føler deg trengende.»

Noen ville ha elsket å bytte plass med meg i dette øyeblikk, og å ha muligheten til å gripe de fremtidige mulighetene jeg har.

Det betyr ikke at mine problemer ikke eksisterer. Problemene er likevel ofte et resultat av en holdning, der jeg tar mer for gitt enn jeg kanskje har innsett. Det er verdt å huske på at mange har gjort det beste ut av verre situasjoner.

Det som skjer kan være sørgelig, men det betyr ikke at jeg alltid må være trist rundt det. På et tidspunkt kan jeg til og med se det i lys av følgende perspektiv.

«Livet er en komedie, feilfortolket som en tragedie»

Hemmeligheten ved å le av noe, er en måte å unngå å være redd eller la det få makt over meg. En god måte å ta noe lett på, er å endre språket jeg bruker når jeg beskriver det. Målet er ikke å forestille meg å være høyt hevet over alt, men å unngå å ta alt for alvorlig.

Jeg kan tenke på andres oppførsel som uhøflig, ekkel, forferdelig eller ondskapsfull, men jeg foretrekker ord som stygg, frekk eller desperat. Og hvis noen oppfører seg som en mobber, så foretrekker jeg heller ord som tosk, klovn, eller barn, heller enn å tenke på dem som «fiender».

Denne typen tenkning forvandler meg fra et hjelpeløst offer til en underholdt tilskuer som er i stand til å være løsrevet og i kontroll av hvordan jeg føler meg. Jo mer jeg kan le av ting, desto lettere er det å håndtere den måten andre allerede er, enn å forårsake frustrasjon ved å prøve å få dem til å forandre seg.

«Ethvert naturlig, normalt menneske, når det står overfor en form for tap, vil gå fra sjokk hele veien gjennom aksept.»
Elisabeth Kubler-Ross

En del av det å lære å ha et mer harmonisk forhold til tankene mine, er å øve på å se hver tanke som en interessant måte å se på det som er rundt meg. Dette gjør det mulig å unngå å bli trukket inn i tanker som sluker meg, omringer meg og kan bli hele virkeligheten min.

På en måte er sinnet som en filmregissør, hvis jobb er å komme opp med forskjellige ideer. Noen av disse ideene er som en film jeg blir sugd inn i av det som fortelles eller av atmosfæren filmen skaper. Men når en tanke ligner en skrekk film, så er det godt å minne meg på at det er bare en tanke.

En tanke kan skildre det som er sant, men som i film er det likevel bare noen som viser et kunstverk. Den gjør vanligvis mer enn å si sannheten. Den maler et bilde som spiller på følelsene mine.

«Bekymrende tanker er ofte propagandiserte versjoner av en viss sannhet»

En film viser vanligvis bare visse deler av hele historien, og vil ofte legge til funksjoner som mørke skyer som samler seg eller underbyggende musikk. Det jeg opplever er ikke bare et selektivt syn på fakta, men en pålagt følelsesmessig fortolkning. Tanker gjør noe lignende.

For eksempel er det lett å bli fortapt i en tanke som innebærer en unødvendig tragisk skildring og projeksjon av livshistorien min. Men så våkner jeg fra den nattsvarte forestillingen og legger merke til at virkelighet bare innebærer at jeg sitter i en stol, som ikke må være iboende tragisk.

«Aksept og toleranse og tilgivelse, det er livsendrende lærdom.»
Jessica Lange

En pause fra tenkning kan ofte hjelpe meg med å løsne opp og bli mer jordet, for eksempel:

Å fokusere på noe som skjer rundt meg nå.
Gå inn i en tilstand med fysisk fokus og observasjon.
 Gjøre en enkel oppgave uten at tankene mine går bort fra den.
 Distrahere fokuset mitt ved å gå en rask spasertur eller ta en dusj.
Puste roligt og dypt, med fokus på all luft i magen.
Fokusere på fysisk å føle bakken under føttene.
 Sense hvert større område av kroppen min, den ene etter det andre.

Det er ikke meningen å fjerne meg totalt fra tankene, da de ofte peker på virkelige bekymringer som er verdt å ta opp.

Jeg kan overleve en hvilken som helst reise så lenge jeg er villig til å ta den ett steg om gangen. Det er ofte bedre å roe meg, enn å fokusere på sinnets endeløse tanker om det jeg burde gjøre..

Tenker jeg for mye på det jeg vil gjøre i fremtiden, det jeg vil ha som jeg ikke har, eller hva som må byttes ut, forstyrrer det opplevelsen av her og nå.

«Jeg pleide å elske folk for hva de kunne være. Jeg trodde at kjærlighet var hvor vanskelig du prøvde og hvor mye du ofret og led. Det er ikke kjærlighet. Aksept er.»
Michael Learned

Det er ofte mulig å roe ned til det øyeblikket jeg er i, uten å bedømme det eller tenke på det som en del av livshistorien min. Det hjelper meg til å sette pris på livet på en mer spontan måte.

«Jeg er ankommet, jeg er hjemme.»

Thịch Nhất Hạnh

Dettte utsagnet er en måte å oppleve virkeligheten på som er mye mer rå og ufiltrert, enn det sinnet fortsetter å fortelle meg at livet handler om. Noen ganger kan jeg oppleve øyeblikket som en ren fysisk følelse og bli fornøyd med det, heller enn å fokusere på sinnets assosiasjoner.

Å praktisere en livsstil som er mindre mentalt reaktiv og mer jordet i den rolige opplevelsen av hvert øyeblikk, er en god måte å bli mer aksepterende. Det er også lykkefremkallende. Å leve her og nå er en viktig del av en sunn og balansert tilnærming til å leve. Utfordringen er å gi slipp på mange av mine indre reaksjoner.

Jeg kan se på livet som en film, med et våkent fokus på hva som skjer og også være oppmerksom på tankene mine i forhold til det, men uten å bli feid bort av disse tankene. Når jeg ikke lenger føler meg fanget av gamle reaksjoner, skaper jeg plass til noe nytt som kan vokse.

«Innstilling er at du aksepterer de naturlige lovene, eller din avvisning av de naturlige lovene.»
Stuart Chase

Når jeg sliter med å takle en situasjon, er det godt å minne meg på at det bare er midlertidig. Så smertefullt som det kan være, det jeg går gjennom nå er bare en flyktig følelse. Like umulig som det kan virke, vil det en dag bli et fjernt minne som jeg vil tillegge liten betydning.

«Dette skal også passere»

Alt kommer og går, og det jeg tenker på som viktig nå, vil jeg kanskje ha glemt i morgen.

Smerte vil alltid til slutt passere. Gleder er også midlertidige, noe som er en grunn til å glede meg over dem mens jeg kan, i stedet for å ta dem for gitt.

En dag kommer jeg til et sted hvor jeg ikke lenger trenger noe fra det som er nå. Jeg vil nesten ikke huske den jeg pleide å være, og kan til og med glemme hvorfor det var så vanskelig å akseptere.

Det er ikke alltid lett å tilpasse meg det som er negativt eller feil. Men det er fortsatt mulig å bli mer avslappet rundt det og utvikle en mer positiv holdning til tross for hvordan det er.

Jo mer jeg sliter med å akseptere en situasjon, jo verre ser den ut til å bli. Noen ganger må jeg bare legge den til på listen over det som kan aksepteres. Det kan ta tid, men det er fortsatt verdt å gradvis akseptere den for min egen lykke og ro i sinnet.

«Aksept av personlig ansvar kan ikke overvinne fristelsen til å tro at nå ikke tiden til å endre seg. «Nå» kan virke så vanskelig, og «senere» virker så mye lettere. Sannheten er at i dag er det alltid en bedre dag for endring enn noen morgendag.»
Henry B. Eyring

Besøk siden min på FB; Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Instruksjoner for å leve et liv.
Hold plass i hjertet ditt for det du bare kan drømme om, det utenkelige, det ufattelige.
La deg overraske.
Vær oppmerksom.
Fortell om det.»

Mary Oliver

Jeg er overbevist om at det er viktig å ha et ønske om å si ja til det som skjer, at det skjer, i stedet for et nei og fornekte det. Å si nei betyr at jeg lukker døren inn til mitt indre, og kjemper imot og mister energi. Når jeg sier ja, åpner jeg opp for å våge å se og handle basert på det som skjer. For meg er det å akseptere virkeligheten slik den er. Uten en slik aksept kan jeg heller ikke være lykkelig.

Det kan høres ganske lett ut, men tro meg, det er det ikke.

«Lykke kan bare eksistere gjennom aksept.»

George Orwell

Det er lett å tro at jeg vil klare å kontrollere de uopprettelige delene av livet mitt, så vil jeg være lykkelig. Men slik er det ikke. Lykke er å godta det som er og gi slipp på det jeg ikke kan kontrollere.

«Vi kan ikke forandre noe før vi aksepterer det. Fordømmelse frigjør ikke, den undertrykker.»

Carl Jung

Så hvorfor er det så vanskelig å være lykkelig?

Fordi det ser lett ut, er det ofte vanskelig å lete i virkeligheten. Jeg ønsker at lykke skal fylle et tomrom i livet mitt, men vil ikke ta kampen og vanskelighetene som følger med det. Likevel fungerer smerte og kamp som en påminnelse om å slutte å påvirke omstendigheter utenfor min kontroll.

Det er selvfølgelig ingen vits i å prøve å påvirke noe som er utenfor min kontroll. Livet går sin gang, uansettt hvor mye jeg strever med å kontrollere det.

«Hvis du tror at den ytre omstendigheten er uunngåelig for historien din om livet ditt, så vil du sikkert leve på nåde fra det som skjer i livet ditt.»

Jan Frazier

Jeg er av den oppfatning at lykke er tilgjengelig for meg når tankene mine er i harmoni.

Det er hvordan jeg tenker som kommer i veien for å oppnå lykke. Alt annet er meningsløst dersom jeg ikke finner fred og tilfredshet i meg selv.

«Vi må gi slipp på livet vi har planlagt, for å akseptere det som venter på oss.»

Joseph Campbell

 Jeg er ansvarlig for problemene mine fordi jeg skaper dem gjennom det jeg tenker. Ingenting utenfor meg har betydning, utenom meningen jeg gir tankene.

«Betydningen du gir dine erfaringer vil alltid forandre hvordan du føler – og følelsene du føler, blir alltid kvaliteten på livet ditt.»

Tony Robbins

Men meningen kan være unøyaktig om jeg ser på den gjennom en forvrengt linse. For eksempel, om jeg har opplevd utroskap i en nær relasjon, kan den meningen jeg tilskriver fremtidige relasjoner, være basert på mangel på tillit. Dette er verken rett eller galt, men et aspekt av bildet jeg har dannet meg.

» Hjelper eller skader mønstrene dine deg? Det er viktig å huske at våre oppfatninger er kreative fra naturen – hvis vi definerer noe som negativt, er det budskapet hjernen mottar og reagerer på ved å skape en følelsesmessig tilstand for å styrke den virkeligheten.»

Tony Robbins

For å oppnå lykke må jeg se med nye øyne på det som skjer.

Psykoterapeut David Richo skriver om det vi ikke kan endre og lykken vi finner ved å omfavne det:

«Vi kan lære å akseptere livet på egne betingelser. Vi kan til og med finne dets vilkår tilfredsstillende. Vi trenger ikke å rette knyttnevene mot himmelen. Vi trenger ikke å kreve et fritak eller ta tilfluktssted i et trossystem som demper de kraftige slagene av virkeligheten ved å love et paradis uten dem. Vi kan lage et sunt og autentisk liv ved å si ja til livet akkurat som det er. Faktisk er veien vår «det som er.»

Kontrasten mellom gamle erfaringer og det jeg velger for fremtiden bidrar til å kaste lys over det jeg verdsetter mest og som vil være viktig for meg. Med andre ord vil jeg se etter pålitelighet i relasjoner ut fra den tenkte opplevelsen min. Faktisk kan jeg ha vært med på å skape en ubalansert relasjon. Jeg må aldri glemme at jeg har et eget ansvar for det som skjedde i fortiden.

Derfor er lærdommen at jeg må godta det som har vært og gi slipp på fordømming, sinne og hat ved å helbrede og tilgi meg selv og den andre i den tenkte relasjonen som gikk galt.

«Selvfølgelig er det ingen formel for suksess bortsett fra kanskje en ubetinget aksept av livet og hva det bringer.»

Arthur Rubinstein

Aksept kan være et forvirrende ord. Noe blir kalt «uakseptabelt» fordi det er klart dårlig på en eller annen måte.

Hvordan kan jeg akseptere noe som kan betraktes som «uakseptabelt»? Jeg tror svaret er å se på aksept som evnen til å utvikle en mer positiv eller mindre negativ holdning til noe, selv om det ikke er bra for meg eller ikke er etisk akseptabelt.

«Endre det foranderlige, aksepter det uforanderlige, og fjern deg fra det uakseptable.»

Denis Waitley

Med et bakteppe av aksept får jeg invitasjonen om å gi slipp på det jeg ikke kan kontrollere.

«Å endre rammen rundt det som har skjedd er forskjellen mellom å bli stadig skuffet og å være konsekvent fornøyd.»

Tony Robbins

I eksemplet om svik i en relasjon kan jeg ikke kontrollere andres handlinger.
Jeg kan ikke kontrollere om den andre vil returnere mine positive følelser.
Jeg kan ikke kontrollere om den andre vil være trofast mot meg.
Jeg kan imidlertid kontrollere mitt svar på det som skjer.
Jeg kan kontrollere meningen jeg gir til opplevelsen.
Jeg kan kontrollere erfaringene fra opplevelsen og bære dem inn i den neste relasjonen.
Jeg kan kontrollere om jeg er et offer eller en ambassadør for indre fred og harmoni.

Dette er kraftfull lærdom, likevel er det så lett å feste meg ved det som gikk galt i fortiden, snarere enn hvordan å ta med meg en slik lærdom inn i fremtiden.

«Vi er gjort kloke, ikke ved tilbakekallingen av vår fortid, men av ansvaret for vår fremtid.»

George Bernard Shaw

Jeg sier ikke at det er enkelt. Det kan ta år å oppnå. Men det er en bedre vei enn å være offer for forholdene mine.

«Ved å nærme oss smertefulle indre erfaringer med en holdning av aksept, i motsetning til at vi aksepterer at vi noen ganger er svake – kan det paradoksalt være nøkkelen til at vi blir sterke.”

Dr Alex Lickerman

Det er nødvendig å ha empati med meg selv når jeg jobber med å akseptere det som er. Det er ikke en forbrytelse å finne det utfordrende.

«Når du påberoper deg forandringsagenten kalt aksept, må du akseptere alt du er, alt du har vært, og alt det du vil være i fremtiden.»

Debbie Ford

Aksept er ikke noe som kan bli tvunget på meg. Jeg må kanskje nærme meg det i flere stadier, og det er normalt å kjenne meg overveldet. Historien om å lære å akseptere, begynner alltid med å ikke være i stand til å akseptere og deretter finne måter å gjøre det på.

«Det er som det er.»

Jeg opplever ofte at prosessen med å akseptere går «to skritt fremover, for så å ta ett skritt tilbake». Da kan det da være lurt å ta en pause og fokusere på noe annet en stund.

Det neste trinnet er å erkjenne det jeg egentlig arbeider med.

Det er altfor lett å miste kontakten med virkeligheten. Jeg investerer så mye håp og energi i situasjoner og blir båret av det jeg forestiller meg, idealiserer eller forventer. Jeg skaper en boble av selvtillit som bare venter på å briste. Det er da det hjelper å se situasjonen som den egentlig er.

«Det er det det er, ingenting mer og ingenting mindre.»

Situasjonen jeg er i, er det som allerede er. Det er den eneste måten den kan være akkurat nå i dette øyeblikket. De fleste situasjoner er en blanding av gode, dårlige og rare. Noen ganger er det verdt å minne meg på alt som fortsatt er godt ved situasjonen, samt å innrømme det jeg ikke kan tro er sant.

«Nøklene til tålmodighet er aksept og tro. Godta ting som de er, og se realistisk på verden rundt deg. Ha tro på deg selv og i den retningen du har valgt.»

Ralph Marston

Det er viktig å se hver situasjon for nøyaktig det den er i stedet for å motstå fakta. Jeg trenger å finne ut hva det er jeg sliter med å akseptere, i stedet for å henge meg opp i måten det var eller hvordan jeg trodde det var ment å være.

Det er noen ganger fristende å reagere som om jeg er offer for forhold som aldri kan skje med noen andre. I slike situasjoner er det viktig å tenke over at ingenting er så personlig som det ser ut til. Det som skjer har lite å gjøre med meg eller hvordan jeg føler det. Måten mennesker oppfører seg på, har mer å gjøre med det som skjer i dem, enn i meg.

«Jeg kunne ta dette personlig, men det er bare ikke verdt det! Så jeg velger å akseptere det som en annens ytring.»

Om du vil kan du lese mer om akseptering her:

https://synnasverden.net/2019/05/11/lykke-er-a-akseptere-det-som-er-del-2/

Besøk siden min på FB; Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Forskjellen mellom den du er og den du ønsker å være er hva du gjør.»
Kushand

Noen ganger bekjemper vi alt som er positivt i livet vår, det som kan tjene oss – så som motstand mot kjærlighet, suksess, fred, glede eller healing.

Hvorfor gjør vi det?

Årsakene er ikke alltid lette å forstå og de kan være mange og komplekse.

Ta suksess som et eksempel.

Det kan være at vi har en enda større frykt for suksess enn fiasko, spesielt dersom vi ikke har opplevd suksess. Denne frykten kan inkludere frykt for ansvar, endring, for andres sjalusi, for synlighet, for makt, for å miste suksess etter å ha hatt den.

Eller som Murphy uttrykker det i en av sine lover: «Det som kan gå galt, vil gå galt, og går det ikke galt, så vil det i det lange løp vise seg at det hadde vært best om det hadde gått galt. «

Ut av kjærlighet og lojalitet til andre kan vi motstå å lykkes for ikke å overgå dem om de ikke lykkes selv. Mønsteret med nederlag fortsetter ut fra en underbevisst  lojalitet.

Motsatt kan vi unngå suksess ut fra et underbevisst ønske om å straffe en vi bryr oss om. «Hvis du hadde elsket meg mer / vært der for meg, så ville jeg ha blitt en suksess / jeg vil gjerne», osv. Denne dynamikken er kanskje ikke bevisst, men kan eksistere under nederlagsmønstre likevel.

«Jeg tror på motstand, akkurat som jeg tror at det ikke kan være noe lys uten skygge; eller heller, ingen skygge med mindre det også er lys. »
Margaret Atwood

Ta kjærlighet som et annet eksempel.

«Du kan bygge vegger hele veien til himmelen, og jeg vil finne en måte å fly over dem på. Du kan prøve å dra meg ned med hundre tusen armer, men jeg vil finne en måte å motstå det på. Og det er mange av oss der ute, flere enn du tror. Mennesker som nekter å slutte å tro. Mennesker som nekter å la seg knekke. Mennesker som elsker i en verden uten vegger, uten frykt og som elsker selv om andre hater, sier nei eller nekter å håpe.

«Jeg elsker deg. Husk. Du kan ikke ta det fra meg.»
Lauren Oliver

Manges motstand mot å elske stammer fra myter og feilaktige oppfatninger om kjærlighet, og  de fryktet  konsekvensene som kan komme ved å elske og vise sin sårbarhet. De frykter smerten, avvisningen, sviket, engasjementet, bli sett, behovet / avhengigheten, ydmykelsen, sjalusien, tapet, osv.

Vi kan føle at vi ikke fortjener kjærlighet, eller vi frykter intimiteten, sårbarheten eller synligheten som kommer med kjærligheten. Vi kan tro «kjærlighet gjør vondt» heller enn «kjærlighet helbreder» og så unngå den, og så videre.

Motstanden kan komme fra skremte deler av oss, skjulte og sårede områder i oss, deler av oss som forsøker å bli trygg og unngå smerten.

«Når du ser et skilt  med» inntrengere vil bli anmeldt, «treng deg inn med en gang.»
Virginia Woolf

Så er det han/ hun som vil motstå alt og alle positive innspill som truer med  å overta hovedpersonrollen i vedkommendes liv. Kjærlighet, glede, lykke og suksess bidrar ikke til det negative egoet, som trives med frykt, separasjon, kontroll, skyld, dom av seg selv eller andre, offerrolle, «bedre enn» eller «mindre enn», osv.

Egoet kan ikke eksistere i resonans med kjærlighet. Når vi er i en tilstand der kjærligheten er fraværende, da har egoet klart å skape motstand mot  den i vårt indre.

«Vi bør gjøre all åndelig diskusjon
enkel i dag:

Gud prøver å selge deg noe,
Men du  ønsker ikke å kjøpe.

Det er hva din lidelse er:
Din fantastiske pruting,
Dine maniske rop over prisen! »

Ukjent

Hvordan vet vi om vi motstår noe?

Det faktum at noe ikke er i livet vårt kan  bety at vi har  motstand mot det. Selvfølgelig kan det være en annen grunn til at noe ikke er i livet vårt. Det kan være fordi vi ikke bidrar med tro, begjær, fantasi, egenverd eller en positiv forventning til å støtte endringen som kreves. Det  tjener oss kanskje ikke foreløpig sett fra et utenforliggende perspektiv.

Tegn på motstand kan være nøling, lage unnskyldninger, aldri å få tatt initiativ til tross  for bevisste intensjoner, ambivalens, ting «går galt» osv.  Det er i områder som gjenspeiler underbevissthetens sabotasje, distraksjoner,  drama og omveier som tar oss bort fra å oppnå det vi ønsker.

Det er også rytmer og mønstre i livet, som årstider. Det kan være tider med ensomhet, for helbredelse, for å drømme og planlegge, eller å flytte frem, og være aktiv og engasjert, eller reflektere i ensomhet, osv.

Det er tider når det kan være best for et frø, å  bli sådd, å vokse eller høstes avhengig av hver enkelts reiserute.

Intuisjonen kan  svare på denne følelsen av livets  rytmer, enten vi er bevisst klar over det eller ikke.

«Hvis du er lammet av frykt er det et godt tegn. Den viser deg hva du har å gjøre.»
Steven Pressfield

Tro, valg, engasjement, etablert på tross av frykt, tillit og hvorfor vi gjør noe – de positive intensjonene, det store bildet og vårt hjertes ønsker, kan alle hjelpe oss til å bevege oss gjennom motstand. Å være villig, bekrefte valget og følge det fremover med handling er viktig. Det  gir oss selv og livet tillatelse til at det vi ønsker skal skje. Det gir hjelp, og åpner døren til det vårt hjerte til tross for frykt eller motstand drømmer om.  Slik  tillates det gode livet å oppstå til vår fordel.

Bare det å være bevisst på motstand bidrar til å fjerne den, som et lys som skinner i mørke. Det gir oss større kraft og bevissthet til å bekrefte valget og gå gjennom motstanden mot vårt hjertes ønsker.»

«Vil ikke
sove bort dagen
Våkner ikke.

Vil møte
utfordringer
Trekker deg

Vil gå videre
i livet
Står på stedet hvil

Må søke svar
tilbake i tid
Ser rett frem

Må gjøre
viktige valg
Lar dem bero

Så mangt
virker låst
Beholder håpet.

Nøkkelen
ikke lett å finne
Tar vare på troen

Livet ikke alltid
som ønsket
Får kun det ene.»

Den indre motstanden vårkan faktisk være
vår viktigste medspiller dersom vi bruker den med klokskap. Spennende, ikke sant!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

«Påskeliljene

Jeg vandret ensom som en sky
som svever høyt over fjell og åser.
Så plutselig ser jeg en mengde,
en rekke, av gylne påskeliljer.
ved siden av innsjøen, under trærne,
flagrende og dansende i vinden.

Vedvarende som stjerner som skinner
og blinker på Melkeveien,
strakte de seg i en endeløs rekke
langs med grensen til en bukt.
Ti tusen så jeg på et øyeblikk.
De kastet med hodet i struttende dans.

Bølgene ved siden av danset med, men de
overgikk de glitrende bølgene i fryd.
En dikter kan ikke annet enn å være glad,
i et slikt glederikt selskap.
Jeg stirret og stirret – men tenkte lite på
hvilken rikdom dette synet hadde brakt meg.

For ofte, når jeg ligger på min seng
I adspredt eller tankefull stemning,
de lyser for mitt indre øye.
Hvilket er lykken i ensomheten.
Så fylles mitt hjerte med glede,
og danser med påskeliljene.»

William Wordsworth

Jeg skrev denne bloggen en vår for flere år siden. Kjenner at den skal deles igjen i dag.

Så her er den:

Jeg så et syn for mitt indre øye her forleden ….. Stedet var kjent, selv om jeg ikke kan huske eller vet hvor det var. Uansett betyr det noe, for jeg har sett samme stedet tre ganger, men ved ulike årstider og ulike sinnstemninger.

Første gangen jeg så dette stedet var det  sommer. Det var en vakker grønn egn omgitt av store trær. Budskapet var tydelig. Det vil komme en sommer. Det som har vært av sorger og vanskelige tider er bak oss og fremtiden vinker løfterik og vakker.

Ikke vær sjalu på fortiden. Den har formet livet vårt gjennom tøffe år med nederlag og  heldigvis noen seire. Den har gitt oss nærhet til andre mennesker og lært oss å elske.  Den har gitt oss nære gode vennskap. Dessverre går noen så altfor tidlig bort, og lar oss bli igjen og kjempe med sorgen og det som var.

Fortiden er forbi. Den er likevel alltid med oss gjennom erfaringene og opplevelsene den ga oss. Takk for alt den har gitt. Uten den hadde vi ikke vært der vi er i dag. En fortid uten både gode og negative opplevelser, er en fortid uten konsistens. Det er gjennom de tøffe tidene at vi vokser og blir lutret som mennesker.

«Hva du enn fokuserer på vil vokse. Fokuser på negativitet og problemene og utfordringene dine vil øke. Fokuser på takknemlighet og muligheter og nye dører vil åpne seg.»

Lynda Field

Så så jeg samme eng igjen mange måneder senere. Denne gangen var den i sort hvitt. Solens stråler klarte såvidt  å komme gjennom og lagde lysstriper i søledammene på stien som gikk gjennom engen eller lysningen. Trærne var mørke og som en mur rundt  engen. Langt borte så jeg noen stokker som var lagt pent i en haug, for siden å bli hentet og brukt til ved, eller kanskje det var som et stengsel inn mot skogen bak. Jeg tror at det var høst eller tidlig vinter.

«Du kan ikke hate, argumentere, forhandle, slåss, klage eller kjefte på et mørkt rom slik at det blir lyst. Bare ved å tenne et lys eller åpne opp for lyset er mørket overvunnet.  Vær det lyset.»

Ukjent

Selv om solen ikke varmet, opplevde jeg strålene som ga gjenskinn i vannet som et bud om lysere tider. Alt liv trenger hvile før det igjen kan utfolde seg og vise frem sitt vakre selv. Noen ganger trenger vi å trekke oss tilbake for å reflektere over livets viderverdigheter, over alt vi har møtt av både gode og mindre gode opplevelser.

Livet er ikke alltid som fortjent. Jeg tenker at store prøvelser vitner om at vi blir gjort i stand til, og er tiltenkt store oppgaver. Gjennom livets prøvelser har vi fått erfaringer som vil hjelpe, også andre frem i lyset. Derfor takker jeg for motgangen og gleder meg til å bruke erfaringene i tjeneste for andre.

«Hva noen andre har eller ikke har, har ingenting å gjøre med deg. Det eneste som påvirker din opplevelse,  er måten du bruker den ikke-fysiske energien med  tankene dine. Din erfaring med overflod eller mangel på  overflod, har ingenting å gjøre med hva noen andre gjør eller har. Det har kun å gjøre med perspektivet du inntar. Det har kun å gjøre med tankene du tilbyr. Hvis du vil at lykken skal endre seg,  må du begynne å fortelle en annen historie.»

Esther Abraham-Hicks

Synet jeg så denne gangen, for noen dager siden, var den samme engen. Nå var den grønn, og spredt over den vokste små klaser med påskeliljer. Bildet var fredfylt og jeg opplevde en ro over bildet som ga meg glede og gjorde meg varm om hjertet.

Men hva betyr dette synet mon tro. Jeg så den som et svar på et direkte spørsmål, om det jeg drømmer om skal materialisere seg. Det samme spørsmålet stilte jeg de to andre gangene jeg så denne enga også. Forskjellen var perspektivet den fremkom i, og at det var ulike vær og årstider på alle bildene. Opplevelsen min var også svært forskjellig med unntak av roen og håpet bildene ga meg.

Bildene representerer åpenhet og sikkerhet på den jeg er. Jeg nyter synet og gleder meg over at jeg er i stand til å få slike bilder.

Jeg har stor glede av å forske litt og undersøke betydningen av det jeg ser. For meg er det nødvendig for å få med meg hele budskapet. Jeg vet også at jeg skal skrive om det her på bloggen min.  Selv om budskapet er til meg, eller direkte til en annen, har jeg oppdaget at det jeg får er universelt og gjelder for mange, mange andre. Det er spennende og det gjør meg ydmyk å ha fått en slik gave. Den er ny for meg og det er litt skremmende å skulle være en formidler. Så lenge jeg opplever at budskapet er gitt i kjærlighet og bygger opp under de positive verdiene jeg har, opplever jeg det som etisk rett og forsvarlig. Derfor  formidler jeg videre med stor ydmykhet og glede.

«Hvis du elsker en blomst, ikke plukk den.
Fordi hvis du plukker den dør den, og den opphører å være det du elsker.
Så hvis du elsker en blomst, la den være.
Kjærlighet handler ikke om besittelse.
Kjærlighet handler om takknemlighet. »

Osho

Tilbake til denne engen full av påskeliljer.

Det første som slår meg er symbolverdien av påskeliljer. Hva er den?

Påskelilje er et sikkert kjennetegn på våren fordi det er en av de første flerårige blomstene vi ser komme opp av jorden.  Den bærer bud om våren på en lys, trompetaktig måte fordi den har trompetformede blomster og lange, smale blader. Blomstene er karakteristiske med sin solgule farge og milde duft. De vanlige påskeliljene er gule, men det finnes en stor mengde ulike sorter og hybrider i gult, hvitt, oransje og lakserosa.  Det var de gule jeg så på engen. Kjenn etter hvordan energien og smilet automatisk følger med synet av påskeliljer!

Påskeliljer trives best ved temperaturer under 12 °C. De tåler lav temperatur ned til – 5 °C.  De blomstrer i april- mai om de ikke er drevet kunstig frem.

Påskeliljeblomsten symboliserer gjenfødelse og nye begynnelser. Den er ofte forbundet med den kommende våren og påsken. Påskeliljer er et symbol på vårens perfeksjon. Den vakre blomsten betyr også returnert hengivenhet (kjærlighet), sympati, ridderlighet, begjær, respekt, hensyn og  egenkjærlighet.

Påskeliljer symboliserer også fornyelse, indre vekst, optimisme, inspirasjon og håp.

Påskeliljer er ikke  bare et tegn på vinterens slutt, men et  emblem på fremtidig velstand.  I noen land er påskeliljen, blomsten som symbolisere måneden mars og representerer  lykke og vennskap. En annen betydning er selvfølelse  og kvinnelige ambisjoner.

Påskeliljer er  10-års bryllupsdag sin blomst.  Den symboliserer  enkel glede og fornyelse.

Påskeliljer er assosiert med å ta hensyn, men den har også en symbolsk betydningen der en enkelt påskelilje assosieres med usikkerhet. En gave med mange påskeliljer antas å sikre lykke og glede. Som en enkelt blomst, kan den forutsi ulykke.

De gamle grekerne trodde påskeliljen ( Narcissus blomst ) stammer fra den  greske guden Narcissus. Han ble forelsket i sitt eget bilde i et basseng med vann. Han var så begeistret at han falt i vannet og druknet. Grekerne sier at han ble forvandlet til en påskelilje. Dette førte til at påskeliljer er et symbol på gjengjeldt kjærlighet. Den passer derfor godt på gjengjeld kjærlighet mellom tvilling sjeler. Tvillingsjeler er som kjent smidd ut av samme lest, og utfyller hverandre som Yin og Yang.

Den åndelige betydningen av påskeliljer sies å være:

Påskeliljer har betydninger av tro, ærlighet, sannhet, tilgivelse, og av likefremhet. De returnerer trofast hver vår, og med sin fruktbarhet blir vi minnet om at deres skjønnhet er i stand til å overleve selv de tøffeste vintrene eller prøvelsene.

Påskeliljer er symbolsk for kraften i indre skjønnhet og klarhet i tanken. Det minner oss om at klarhet i tanken gjør at hele verden endrer seg for oss,  og at  mange beslutninger derfor er lettere å ta når de ikke er over analysert, men i stedet avklart og forsvarlig løst.

I Kina, er påskeliljer forbundet med lykke, og i Japan, munterhet og glede. I Frankrike er de symbolet på håp.

Visste du at påskeliljer er giftige planter? Det er løken som er den giftigste delen, men også knopper, blomstene og bladene inneholder gift. Til og med pollen fra påskeliljer er giftig.

Katten/hunden kan i verste fall dø etter å ha spist en eller to biter av blomsten.

Påskeliljens ulike deler har ulik betydning:

Blad :

Det finnes ulike typer, men tradisjonelle påskeliljer har seks kronblader. Seks er et harmonisk tall. Faktisk, er Venus sjefen for tallet seks , og formidler følelsen av kjærlighet. Den numeriske energien av seks uttrykker også, måtehold, ro, sannhet og balanse.

Farge :

Påskeliljens tradisjonelle fargetone er gul. Gult er knyttet til solar plexus chakraet, og derfor taler til oss om utstråling, vitalitet, energi, og liv. Gul er også en solforbundet farge, som minner oss om livgivende egenskaper.

Fasong:

Som nevnt, ser påskelilje ut som en trompet. Symbolsk oppfordrer denne formen oss til å tute i våre egne horn,  så å si. Våren er en tid når påskeliljene kunngjør våre sjelers vekst etter en lang søvn. Vi oppfordres til å la musikken fra sjelene våre ringe sant gjennom eteren, rope med fryd for verden, og la det  indre orkesteret vårt ljome klart i glede ut over verdener av bevissthet.

Duft :

I antikken, ble lukten av påskeliljer brukt som et slags rusmiddel. Duften er helt fortryllende, og avslappende. For de med overaktive sinn, eller angstlidelser, sies det at lukten av påskeliljer demper sinnet. Den tillater en å slappe av litt etter en stressende opplevelse.

«Kjærligheten har ingen motsats. Kjærlighet er total aksept av det som er.»

Mastin Kipp

Det er en god grunn til at det kan føles nesten umulig å la være å smile av en bukett med lyse påskeliljer. Gulfarven fremkaller følelser av glede og tilfredshet.Gul er også et symbol på vennskap. En bukett full av gule blomster sender et budskap om nye muligheter og lykke.

Det er derfor ikke rart at jeg ble glad av å se en hel eng med gule påskeliljer. De dekket den grønne gresskledde bakken med små gule blomstersamlinger.

Gulfargen i påskeliljener er solfargen og symboliserer intellektet, intuisjon, tro,  godhet, lys, liv, sannhet, udødelighet, skjønnhet, hellighet, guddommelig kraft, opplysningens stråleglans,  Gud som uskapt lys, den høyeste verdi, livets materie, ild, glans, ære, utholdenhet, og det maskuline prinsipp.

I alkymien er gult solens «essens» (innerste vesen), den jordiske solen, størknet lys, varighet, likevekten av alle metall- egenskaper. Å gjøre mindreverdig metall om til gull er sjelens forvandling, å vinne tilbake menneskenaturens opprinnelige renhet.

Mens derimot mørkegult betegner svik, forræderi, sjalusi, ærgjerrighet.  grådighet, hemmelighetskremmeri, bedrag og troløshet.

«De fleste skyggene i dette livet er forårsaket av å stå i ens eget solskinn.»

Ralph Waldo Emerson

Men hva betyr alt dette for meg. Det kan bety at det jeg drømmer om vil skje mens påskeliljene blomster.  Jeg håper det. Uansett er det noe som er gledelig, siden det var så mange påskeliljer jeg så.

Det kan like gjerne bety at det er håp og at kjærligheten vil vinne. Det handler om å jobbe med det som tynger og kjennes vanskelig slik at alkymiens magi kan forvandle smerten vår til glede og harmoni.

Selv gjennom den kalde og lange vinteren da blomsten lå begravd under bakken fantes det liv. Det er når våren og solens livgivende stråler får varme opp dens frosne kjerne at den utvikler seg og tilbyr glede til omgivelsene sine gjennom sitt vakre solfylte utseende. Den roper ut til hele verden at den er kommet ut av dvalen. At den har funnet frem til sin sannhet, at den har lagt fortiden bak seg og møter dagen og våren med brennende iver og lover evig troskap til sin hjertens kjær, sin tvillingsjel.

«Det finnes ingen feil. Hendelsene vi bringer på oss selv, uansett hvor ubehagelige, er nødvendige for å lære hva vi trenger å lære. De skritt vi tar, er nødvendige for å nå de stedene vi har valgt å gå.»

Richard Bach

Den sier også at tar jeg meg til rette og krever mer enn den er villig til å gi, vil den forgifte meg med sine farlige safter. Det er et forsvar som den nødig vil gi fra seg. Uten sannhet og ydmykhet rundt løftene den gir, kan vi bli latt alene. Men det er bare dersom jeg tar uhederlige skritt for å fange den og eie den. Påskeliljen er hardfør og trives best uten for mye dulling, fordi den nødig gir fra seg sin individuelle og særegne personlighet. Den krever kun varme og kjærlighet. Da gir den til gjengjeld fred og lindring gjennom sin magiske duft, og vil sverge meg evig troskap.

«Når du er lykkelig uten grunn, bringer du lykke til dine ytre opplevelser snarere enn å prøve å trekke lykke fra dem. Du trenger ikke å manipulere verden rundt deg for å prøve å gjøre deg lykkelig. Du lever fra lykke, heller enn for lykke. »

Marci Shimoff

Jeg kjenner stor trygghet etter å ha sett den vakre engen i ulike settinger. Hver gang ga den meg en opplevelse av glede, av nærhet. Jeg har aldri vært personlig tilstede på denne engen.  Likevel opplever jeg at jeg kjenner den ut og inn og vil vite det når jeg går meg på den. Jeg håper at jeg en dag vil finne den, og oppleve magien den utstråler og freden den gir meg. Kanskje den ikke finnes. I stedet symboliserer den en indre fred. En trygghet om at det kun er inne i meg at jeg finner det jeg søker. Det er der jeg finner kraften i indre skjønnhet og klarhet i tanken. Da vil  hele verden endre seg for meg. Gjennom denne indre roen, vil jeg bli i stand til å  ta beslutninger på en avklart og forsvarlig måte uten å utsette og nøle i redsel for å trå feil.

»Hun snudde seg mot sollyset
og ristet på sitt gylne hode,
og hvisket til sin nabo:
«vinteren er død.»

A.A. Milne

Til slutt vil jeg ønske deg en vakker vår. Håper du har anledning til å nyte vårluften og solens milde stråler i dagene og ukene fremover. Jeg håper at det som plager deg vil løse seg opp og gi deg den freden du trenger gjennom vårens vakre solgule gull blomster, og det budskapet den gir oss gjennom sitt tydelige bud om bedre tider. Slå deg løs og bruk trompeten din til det du aller helst vil bruke den til. Den er gitt deg for at du skal rope ut din glede for all verden.

» En påskeliljeknoll vil dele seg og redeles i det uendelige . Det er derfor, den er som peonen,  en av de få blomstene du kan finne rundt forlatte gårder, fortsatt blomstre og øke i antall femti år etter at bonden og hans kone har flyttet til himmelen, eller et annet sted. Hvis du graver opp en klump når ingen er i nærheten, er det ingen fare for å bli skutt, du vil finne at det er tegn til små knoller i hver klump, avkommet av et dusin eller så plantet av bondens kone i 1942.

Hvis du tar disse hjem, skiller dem, og planter dem i din egen hage, innen et par år, vil du ha hundre påskeliljer for bare prisen av en adgang forbudt bot, eller fengsel eller begge deler. Jeg hadde dette eventyret en gang, og jeg anser det som et av de største  og billigste spennings opplevelsene i min hage karriere. Jeg forsvarer ikke å bryte et adgang forbudt skilt, spesielt på min eiendom, men det er ingen lov mot å ha en spade i bagasjerommet på bilen din.»

Cassandra Danz

Besøk siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverden

Når jeg våkner

«Jeg takker for å ha ankommet
trygt i en ny daggry,
for øynenes gave
til å se verden,
for gaven av tanker
til å kjenne meg hjemme
I mitt liv.
Bølgene av muligheter
som slår mot bredden ved daggry,
høstingen av fortiden
som stiller min sult,
Og alle fremskrittene
denne nye dagen vil bringe.»

John O’Donohue

Dette lille diktet kjennes så sant. Tenk at jeg får våkne opp til en ny dag. En dag som enda ikke har utfoldet seg. Jeg står ved dens begynnelse og har fått en gave av uante muligheter.

Hvordan den skal bli, handler i stor grad om min egen innstilling. Jeg kan finne glede og magi i det som er rundt meg, eller jeg kan gremmes over det som ikke er der eller ikke er slik jeg helst ønsket at det skulle være.

Utenfor vinduet mitt kan jeg høre fuglene som er våknet til liv og priser dagen. Et trostepar har bygget rede under taksteinene og holder meg med selskap hele dagen med vakker kvitring.

Et skjærepar har rede i en stor gran, også tett ved huset. For litt siden satte en av dem seg i vinduskarmen min og hakket på ruta. Jeg tar det som et tegn på at den ønsker meg en god dag.

For meg er det viktig å tenke positivt, å finne glede i det lille og unnselige. Klarer jeg det, vil selv en grå, begivenhetsløs og trist dag bli til noe spesielt.

I dag tror jeg blir en slik dag. Jeg forventer ikke at det skal skje så mye. Likevel vet jeg at den helt sikkert bringer med seg mange skatter. Skatter som jeg kan velge å se eller la være.

Jeg henter frem skattene fra hjertet mitt eller jeg finner dem rundt meg, i det jeg ser eller i mennesker jeg møter.

Kanskje mest av alt i undringen og gleden over hva som er i dette øyeblikket. At jeg finner alt som er, akkurat her og nå. Det handler om tilstedeværelse, å gi øyeblikket min fulle oppmerksomhet.

Ofte lever jeg i fortiden eller langt inne i en tenkt fremtid. Det som er, overser jeg og dermed går jeg glipp av noe vesentlig, noe eksistensielt, noe vart, av opplevelsen av tilhørighet og mest av alt, av takknemlighet over å være til.

“Jeg vil hevde at takk er den høyeste form for tanke, og at takknemlighet er lykke doblet av undring.”

Gilbert K. Chesterton

I går hadde jeg en lang samtale med en venninne om det å være takknemlig. Hun var spesielt opptatt av takknemlighet i relasjoner med andre mennesker. Er det å være takknemlig alltid positivt, undret hun? Kan det ikke stagnere oss fra å bidra selv?

For meg er takknemlighet en livsholdning.

Kultiver vanen med å være takknemlig for alle gode ting som kommer til deg, og å takke kontinuerlig. Og fordi alle ting har bidratt til din fremgang, bør du inkludere alle ting i takknemlighet. «

 Ralph Waldo Emerson

Ut fra samtalen vår og min egen nyskjerrighet, har jeg lest meg litt opp på hva takknemlighet egentlig er, sett fra et forskningssynspunkt. Jeg har tidligere skrevet flere blogge om takknemlighet, men ikke med en vitenskapelig vinkling.

Her er hva jeg har funnet frem til om takknemlighet:

De fleste av oss forbinder takknemlighet med å si «takk» til noen som har hjulpet oss eller gitt oss en gave. Men takknemlighet er ikke bare en handling. Takknemlighet er en positiv følelse, som er veldig viktig fordi den tjener en hensikt

Takknemlighet er mer enn å føle meg takknemlig for noe, den er mer som en dypere takknemlighet for noen eller noe som gir langvarig positivitet.

Definisjoner

Harvard Medical School, sier at takknemlighet er:

 «En takknemlig verdsettelse for hva et individ mottar, enten det er materielt eller immaterielt. Med takknemlighet, anerkjenner mennesker godheten i deres liv … Som et resultat hjelper takknemlighet også mennesker til å koble seg til noe større enn seg selv som enkeltpersoner – enten det er for andre mennesker, naturen eller en høyere makt »

Det gir meg en ide om hva takknemlighet betyr i psykologisk sammenheng, men forståelsen kan fordypes med andre definisjoner. En definisjon kommer fra psykiatriske forskere, som definerer takknemlighet som:

 «Forståelsen av hva som er verdifullt og meningsfylt for seg selv og representerer en generell tilstand av takknemlighet og / eller verdsetting»

Sansone & Sansone, 2010

En annen enkel definisjon av takknemlighet som kommer fra psykologiforskningen er:

«En sosial følelse som signalerer vår anerkjennelse av det andre har gjort for oss»

Fox, 2015

Denne definisjonen bringer et sosialt element inn i definisjonen av takknemlighet.

Robert Emmons, en ledende forsker på takknemlighet i psykologi sier at takknemlighet er:

“Takknemlighet har blitt begrepsfestet som en følelse, en dyd, en moralsk følelse, et motiv, en mestrings respons, en ferdighet, og en holdning. Det er alle disse og mer. Minst er takknemlighet et følelsesmessig svar på en gave. Det er forståelsen følt etter at man har vært mottaker av en uselvisk handling «

Dr. Robert Emmons hevder at følelsen av takknemlighet har to stadier. Det er slik han beskriver hvordan jeg opplever at takknemlighet er. En beskrivelse som jeg kan kjenne meg igjen i.

Først kommer anerkjennelsen av godhet i livet mitt. I en tilstand av takknemlighet sier jeg ja til livet. Jeg bekrefter at alt i alt er livet bra, og har elementer som gjør det ikke bare verdt å leve, men rikt på konsisitens og detaljer. Erkjennelsen av at jeg har mottatt noe, tilfredsstiller meg, både ved sin tilstedeværelse og ved innsatsen til giveren ved å velge å gi meg det.

For det andre er takknemlighet å innse at noen av kildene til denne godheten finnes utenfor meg. Oppmerksomheten for takknemlighet er rettet et annet sted. Jeg kan være takknemlig overfor andre mennesker, dyr og til verden, men ikke til meg selv. Jeg anerkjenner ikke bare godheten i livet mitt, men hvem jeg kan takke for den, og hvem som har gjort ofre for at jeg kunne være lykkelig.

I denne prosessen gjenkjenner jeg alt og alle som gjør meg til den jeg er i mine beste øyeblikk.

Gjennom takknemlighet styrker jeg relasjonene mine og skaper nye.

Handlinger av takknemlighet kan brukes til å be om unnskyldning, gjøre det godt igjen, eller bidra til å løse problemer.

Jeg er ofte takknemlig, fordi det å kjenne meg takknemlig er en givende prosess. Bare å være takknemlig for å være i live er en god måte å motivere meg til å gripe dagen. Tanken på at i morgen ikke er garantert, motiverer meg til å gjøre det beste ut av dagen i dag.

Takknemlighet kan skape gjensidighet ved utveksling av positive følelser. Jeg viser takknemlighet overfor deg, og i sin tur kan du være motivert til å gjøre noe godt for meg eller fortsette favøren, «paying it forward».

Takknemlighet er å anse som, enten en egenskap, disposjon eller en tilstand. En tilstand er de følelsene jeg opplever fra et annet menneskes uttrykk for takknemlighet.

Som en egenskap utøver jeg takknemlighet som en del av mitt daglige liv, sier forskerne McCullough, Emmons, & Tsang.

Takknemlighet er en karakterstyrke som kan utvikles.

Jeg vil gjerne utvikle denne egenskapen enda mer. For å få til det, trener jeg hver dag.

Her er en oversikt over noe av det jeg har funnet om forskningsresultater knyttet til studiet av takknemlighet:

Trivsel

Å uttrykke min takknemlighet kan virkelig forbedre min generelle følelse av velvære. Studier viser at takknemlige mennesker er mer omgjengelige, mer åpne og mindre nevrotiske som mennesker. (McCullough et al., 2002). Videre er takknemlighet knyttet negativt til depresjon og positivt til livstilfredshet. (Wood, Joseph, & Maltby, 2008).

Relasjoner

Takknemlighet er et kraftig verktøy for å styrke mellommenneskelige forhold. De som uttrykker sin takknemlighet, pleier å være mer villige til å tilgi andre og mindre selvopptatte. (DeShea, 2003; Farwell & Wohlwend-Lloyd, 1998). Å takke dem som har hjulpet meg, styrker tilfredshet i relasjoner og fremmer dannelse av nye. (Algoe, 2008; Algoe, Gable, & Maisel, 2010)

Optimisme

Dr. Emmons og Dr. McCullough har gjort omfattende undersøkelser av effekten av takknemlighet. I en studie i 2003 fant de at etter 10 uker viste de som hadde fokusert på takknemlighet i deres liv, betydelig mer optimisme på mange områder, inkludert helse og trening.

«Å føle takknemlighet og ikke uttrykke det er som å pakke inn en gave og ikke gi den.»

William Arthur Ward

Lykke

Toepfer, Cichy og Peters (2011) gjennomførte en studie hvor mennesker ble bedt om å skrive og levere et brev til noen som de var takknemlige overfor. Like etter denne oppgaven ble deres lykke og livsstil dramatisk påvirket selv uker senere. I jakten på lykke og livstilfredshet viser takknemlighet en direkte og langvarig effekt, og jo mer takknemlighet vi opplever, desto lykkeligere blir våre liv.

Sterkere selvkontroll

Sevkontroll hjelper meg til å være disiplinert og fokusert og å fortsette med det som er subjektivt det viktigste for min langsiktige velvære. På et tidspunkt lærte jeg at selv om jeg kanskje vil ha det store stykket sjokoladekake med sukkerholdig glasur klokken 22.00, får dette valget konsekvenser for meg.

Selvkontroll gjør seg gjeldende i disse øyeblikkene, og forhåpentligvis tar jeg det beste valget for langsiktige helse, økonomiske fremtid og trivsel.

En studie i 2014 viste at selvkontrollen økte betydelig når noen valgte takknemlighet fremfor lykke og følelsen av å være nøytral. En av studiens forfattere, professor Ye Li, sa:

 «Å vise takknemlighet kan fremme selvkontroll og vise en måte å redusere utålmodighet. Med enkle øvelser i takknemlighet, åpnes det opp for store muligheter for å redusere et bredt spekter av samfunnssykdommer, fra impulskjøp og pengesløsing til fedme og røyking.»

Tenk at potensialet for en lykkeligere og sunnere verden kan ligge i en positiv følelse, så enkelt som takknemlighet. Å være takknemlig kan gi løsningen jeg trenger for å ta bedre valg i livet mitt og for de jeg elsker på de mest vesentlige måtene.

Faktisk, så har jeg erfart dette ofte. Nå sist, da jeg opplevde at livet gikk meg hus forbi. Det gjorde seg gjeldende med tungsinn og vektøkning. I mitt tilfelle fikk jeg uventet svar på noe jeg undret meg over. Det gjorde at jeg gjenfant optimismen og gleden over livet. Dermed klarer jeg nå å gå ned i vekt. Kun ved å vise takknemlighet over en slik positiv hendelse i livet mitt. Selv om jeg i fortsettelsen kanskje ikke vil få flere slike svar på mine undringer, har jeg endret holdning fra negativ til positiv, med takknemlighet som hovedingrediens.

«Ingen er mer fattig enn den som ikke har takknemlighet. Takknemlighet er en valuta som vi kan mynte for oss selv, og bruke uten frykt for konkurs.”

Fred De Witt Van Amburgh

Bedre fysisk og psykisk helse

Takknemlighet gir meg en bedre fysisk og mental helse slik at jeg kan nyte bedre det livet tilbyr meg.

Forskning som ble utført i 2015 viste at pasienter med hjertesvikt, som praktiserte takknemlighet, viste redusert betennelse, bedre søvn og bedre humør, og reduserte dermed symptomene på hjertesvikt etter bare 8 uker.

Det er en sammenheng mellom sinn og kropp, og her har takknemlighet en dobbel fordel! Følelsen av takknemlighet når jeg er takknemlig, hjelper meg med å få et sunnere sinn og med det en friskere kropp.

«… voksne som føler seg takknemlige, har mer energi, mer optimisme, mer sosiale sammenhenger og mer lykke enn de som ikke gjør det, ifølge studier gjennomført det siste tiåret. De er også mindre sannsynlig deprimerte, misunnelige, grådige eller alkoholikere.»

Melinda Beck

Bortsett fra økt trivsel har psykologiforskning identifisert flere andre positive resultater som er et resultat av å praktisere takknemlighet. Et av disse positive resultatene er at å praktiserende takknemlighet, spesielt takknemlighet mot en høyere kraft kan redusere stressnivået (Krause, 2006).

Ved å praktisere takknemlighet kan jeg redusere nivåer av depresjon og angst (Kashdan & Breen, 2007) og dermed oppleve bedre velvære.

Takknemlighet og nevrovitenskap

Forskning på takknemlighet er blitt modernisert ved å inkorporere forskningsmetoder fra nevrovitenskap. En slik studie måler hjernens respons på takknemlighet med funksjonell magnetisk resonansbilder (fMRI) (Fox, 2015).

Disse forskerne opplevde takknemlighet hos deltakerne og fant at takknemlighet var knyttet til aktivitet i hjernen som handler om moral, belønning og verdivurdering. Forskerne hevder også at deres funn viser at takknemlighet er en sosial følelse.

Disse nevrale funnene er interessante av flere grunner. Det faktum at takknemlighet er knyttet til moral og verdibedømmelse, viser hvorfor filosofiske og religiøse tenkere har vært og fortsetter å være så interesserte i takknemlighet opp gjennom historien.

Tanken om at takknemlighet er en viktig sosial følelse, bekrefter også at takknemligheten gir et viktig bånd mellom kristendommens og andre religioners følgere, samt den gamle filosofiske ideen om at takknemlighet er en grunnleggende følelse for suksessen til samfunnet.

Effekter av takknemlighet

I en studie av McCraty og kollegaer (1998) ble 45 voksne lært å «praktisere takknemlighet og andre positive følelser». Resultatene av denne studien viste at det var en gjennomsnittlig 23% reduksjon i stresshormonet kortisol etter intervensjonsperioden.

Videre viste 80% av deltakerne ved bruk av teknikkene økt sammenheng i hjertefrekvensvariabilitetsmønstre, noe som indikerer redusert stress. Med andre ord, disse funnene tyder på at mennesker med en «holdning av takknemlighet» opplever lavere nivåer av stress.

Jeg viser også til det jeg skrev tidligere om å skrive takkebrev til noen for det jeg er takknemlig for ved dem.

Denne forskningen viser at å bygge sosiale nettverk, skaper bedre sosial støtte. Effektiv takknemlighet kan derfor skape et sosialt nettverk som kan hjelpe enkeltpersoner både på forhånd, karriere, mål og til bedre å takle livet.

«Reflekter over dine nåværende velsignelser, som hver mann har rikelig med; ikke på dine tidligere ulykker, hvorav alle mennesker har noen.”

Charles Dickens

Sosiale effekter av takknemlighet

Takknemlighet kan observeres på individuelt nivå, med senere virkninger, eller på et større sosialt nivå.

Forskning har vist at praktiseringen av takknemlighet kan skape en større sosial sirkel av godhet.

Mottakeren av takknemlighet kan ikke gjengis direkte tilbake, men kan i sin tur gi en tjeneste til en tredjepart, effektivt utvide et godt nettverk (Chang, Lin, & Chen, 2011).

Denne forskningen støtter viktigheten av sosiale nettverk, for å bygge bedre sosial støtte. Effektiv takknemlighet kan skape et sosialt nettverk som kan hjelpe enkeltpersoner både med (karriere og mål, samt å bedre takle livet.

Takknemlighet i mellommenneskelige forhold

I et romantisk forhold gjør begge parter tiltak for å behage den andre. Dette kan fremkalle flere følelser som takknemlighet og gjeld.

Algoe (2010) så inn i disse to følelsene som er karakterisert som en emosjonell reaksjon på en skattet og med hensikt gitt fordel.

Også takknemlighet og gjeld er knyttet til intensjonen om å tilbakebetale for den mottatte fordelen. Takknemlighet fører til en intern motivasjon og gjeld til en ekstern motivasjon til gjengjeldelse. I et romantisk forhold gjør begge parter tiltak for å behage den andre. Dette kan fremkalle flere følelser som takknemlighet og gjeld.

Algoe (2010) ba syttisju par om å skrive dagbok i to uker. Deltakerne måtte registrere sin egen og partnernes gjennomtenkte handlinger, deres følelser og opplevelse av velvære i relasjonen.

Ved å koble dataene til de to partnerne, kunne de se om en gjennomtenkt handling fra deltakerne ble anerkjent av partneren, og om han eller hun anerkjente handlingen tilsvarende.

Algoe (2010) fant at en partners gjennomtenkte handling ga en økning i følelser av takknemlighet og gjeld.

Men bare følelsen takknemlighet, ikke gjeld, på en dag ga en økning i forholdets velvære til deltakeren neste dag.

Når disse følelsene av takknemlighet blir lagt merke til av partneren, øker partnerens følelse av velvære også.

Det er mulig å utføre samme øvelse fra forskningen med par som ønsker å forbedre forholdet sitt.

Begge partnerne skriver dagbok for en uke eller to og diskuter svarene deretter. Mottok de og anerkjente de hva deres partner gjorde for dem? Hvordan fikk det dem til å føle seg?

Ved å praktisere dette, kan de bli mer oppmerksomme på den andres gjennomtenkte handlinger og svare på dem med takknemlighet. Denne øvelsen kan gi en oppadgående spiral og forbedre forholdets velvære.

Bruk det på livet ditt

Denne kvelden, før du går til sengs, tenk på det positive som skjedde i løpet av dagen. noe du er takknemlig for. Bruk et øyeblikk til å gjøre dette hver kveld.

«Det er bare to måter å leve livet på. Den ene er som om ingenting er et mirakel. Den andre er som om alt er et mirakel. «
Albert Einstein

Budskapet

Takknemlighet er en menneskelig følelse som helt enkelt kan defineres som takknemlighet eller anerkjennelse av en uegennyttig handling.

Historisk har filosofer foreslått at takknemlighet er en av de viktigste menneskelige følelsene for samfunnets suksess, og religiøse og åndelige tenkere har antydet at den er et viktig aspekt ved det religiøse og åndelige livet.

Takknemlighet er et kraftig verktøy for å øke trivsel i alle slags forhold. Fordelene ved å praktisere takknemlighet er heller ikke knyttet til noen form for spesifikk patologi.

Det mest spennende aspektet av alle disse fordelene med takknemlighet er at takknemlighet koster absolutt ingenting å praktisere og at det er lett å finne noe å være takknemlig for. Det finnes alle mulige måter å praktisere takknemlighet på, og den kan praktiseres i enhver form for dagligliv.

Neste gang du har et ledig øyeblikk, prøv å praktisere takknemlighet. Du vil bli overrasket over fordelene det gir deg.

«Takknemlighet er den sunneste av alle menneskelige følelser. Jo mer du uttrykker takknemlighet for det du har, desto mer sannsynlig vil du ha enda mer å uttrykke takknemlighet for. «

Zig Ziglar

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Jeg  gjorde det beste jeg kunne.
Jeg gjorde alt jeg var i stand til å gjøre.
Jeg gjorde så godt jeg kunne ut fra omstendighetene.

Som noen  kanskje har fått med seg har jeg et spiseproblem. Det kunne vært større, men for meg har det vært en belastning. Det har fått meg til å tvile på meg selv og min egen styrke. Vekten har gått både opp og ned. På det verste veide jeg 30 kilo mer enn idealvekten skulle tilsi. Pr. i dag er dette gapet 15 kilo. Jeg har lest mange bøker om emnet og prøvd mange forskjellige dietter for å bli slankere. I lange perioder, ja år greier jeg det, men så mister jeg grepet og vekten siger langsomt oppover igjen.

Akkurat nå er jeg i en periode der jeg har klart å snu vektpila nedover igjen. Det kjennes magisk.

Jeg vet at det handler om livsstilsendring og om å like meg selv slik jeg er uansett overvekt eller ikke. Mange av bloggene mine handler om nettopp dette temaet. Jeg bruker kroppen min og trimmer ved å gå tur hver dag. Jeg har fokus på et riktig kosthold, men så plutselig faller jeg for fristelsen og gafler i meg…..  Når skjer det? Når jeg er sliten og kanskje litt lei meg for noe. Det er denne kombinasjonen som gjør at jeg ikke klarer å holde fokus. Det er da jeg trøster meg med feil og for mye mat.

Jeg vet at det handler om hvilke kraftige eller underliggende følelser som er i bevegelse gjennom meg, hvor koblet jeg er til pusten min, kroppen min, sannheten min, veien min, hvor rotfestet jeg er i øyeblikket, hvor tydelig jeg ser det som er viktig for meg, hvor mye smerte jeg er i, hvor åpne og rå sårene mine er, hvor mye motstand jeg føler, hvor snevert eller bredt perspektivet mitt er og hvor fanget jeg er i min egen historie.

Jeg har hatt en liten stemme inni meg som stadig rakker ned på det meste ved meg. Den har klaget over hvor udugelig, tjukk, og ubrukelig jeg er. Stemmen fortalte meg at jeg burde skamme meg.

Jeg har følt meg liten, stygg, tjukk, dum og kritisert meg selv i det uendelige. Jeg har følt meg ensom, hatt dårlig råd, og trodd at jeg ikke fortjente kjærlighet, og at jeg var mindre verdt enn andre fordi jeg mislyktes så ofte.

Er dette en unnskyldning? Nei, det handler om å ta fullt ansvar for det som skjedde. Likevel gi slipp på skyldfølelsen. Det handler om å tilgi meg selv. Å gi slipp på «det som kunne eller burde ha vært», og samkjøre det med «det som er», rotfeste meg selv i nået, det eneste stedet der virkelig forandring kan skje, nye svar kan vises, healing kan begynne.

Heldigvis verdsettes jeg ikke i hvor mye jeg veier, at jeg ikke får til alt, eller om jeg misslykkes i noe. Jeg vet at jeg alltid har gjort mitt beste ut fra det bevissthetsnivået jeg handlet ut fra.

I dag våger jeg å ta sjanser som gjør vondt, men som fører til at jeg vokser meg sterkere. Jeg våger å gå inn i meg selv og jobbe med alt som er vanskelig. Slik bryter jeg mine egne destruktive mønstre og møter min egen skam til den slipper taket på meg.

Så lenge jeg lytter til hjertet mitt, tar på alvor hvor grensene mine går og er tro mot meg selv vil jeg vokse som menneske. Jeg vil lytte til andre når de deler sin smerte. Sier unnskyld, hvis det er hensiktsmessig. Men ikke for et øyeblikk tror jeg at fortiden kunne ha vært noe annerledes. Jeg er der jeg er, nå. Det er en ny dag, en ny begynnelse. Jeg er full av ny innsikt, med et nytt perspektiv. Jeg er mer ydmyk og har et mer tilgivende hjerte enn før. Jeg har en mer nysgjerrig holdning og jeg går inn i fremtiden, forankret i et kjærlig nærvær, åpen for nye muligheter.

Jeg trenger ikke sammenligne meg med andre. Jeg er takknemlig for alt jeg har, i stedet for å fokusere på det jeg har mistet eller ikke fikk. Jeg våger å følge hjertet mitt mer enn noensinne.

Jeg erfarer at slagene livet ga, styrker meg. Det er ikke farlig å være ekte i den jeg er,  å være redd, eller skamfull. Jeg takker for utfordringer som har gitt meg mange sommerfugler og klumper i magen. Det er gjennom dem jeg utvikler meg.

Er det så farlig om jeg ikke er perfekt og at kroppen min noen ganger tar over styringen. Jeg går ikke lenger i kjelleren når badevekta viser for mange kilo. I alle fall ikke lenge.

Jeg krever ikke noe av meg selv med ord som måtte, burde eller skulle lenger.  Jeg er den jeg er og vet at all endring kommer innenfra. Jeg er god nok. Jeg kan  si nei, selv om ikke alle liker meg eller er enige i valgene mine.

Hva gjør jeg?

Hvordan?

Noen ganger er det bare å gi slipp.

Jeg prøver å se overvekten min i et større perspektiv. Få litt avstand til den, som om jeg sitter rolig på et solrikt fjell og ser ned på en dal som inneholder overvekten min. Jeg puster ut og slapper av og lytter til hjertet mitt: Hvordan er tilknytningen til de ekstra kiloene? Vil jeg virkelig kvitte meg med dem? Jeg er tilstede i disse refleksjonene  og lar svarene synke inn.

Det er nyttig å gjøre det konkret.  For eksempel ved å legge en liten stein i hånden og tenke på det jeg er så knyttet til. Holde på det vanskelige, la mine ønsker og tanker om det renne gjennom bevisstheten min, føle på kostnadene knyttet til det, og når jeg er klar, åpne hånden og slippe den. Jeg åpner opp til følelser av lettelse, frihet og innsikt. Jeg kan også  bruke min egen form for bønn, og utforske tilknytningen til spiseproblemet mitt,  kommunisere intensjonene mine om å gå videre, og så gi slipp på det.

Jeg har fortsatt et ønske om å gå ned i vekt, men jeg føler meg ikke lenger drevet, tvunget, fanget, identifisert med det. Jeg godtar meg selv slik jeg er. Jeg har overgitt meg og  på en sunn måte har jeg gitt opp. Jeg gjør plass for skuffelse eller sorg som er naturlig når jeg gir slipp på det som har vært viktig for meg. Det er normalt å føle meg trist etter et tap. Etter en stund, blir det mindre og mindre i bevisstheten min og jeg går videre til det spennende livet som venter meg.

Mye godt vil fylle den plassen som er blitt åpnet opp av det jeg har gitt slipp på.  Det kan være mer tid, frihet, energi, fred, kreativitet, eller kjærlighet. Selvfølgelig, det er mange ting verdt å forfølge, inkludert neste åndedrag, men jeg kan skape en sunn innsats samtidig som jeg gir slipp på tilknytningen min til resultatet. Jeg lar meg overraske,  både av det som erstatter det jeg har gitt opp, og av kraften i å gi slipp generelt.

Vet du jeg tror faktisk at ved å gi slipp på behovet for å bli slankere, vil kiloene forlate meg i sitt eget tempo uten å ha min oppmerksomhet. Det kjennes godt. Jeg er ikke kiloene mine, men det bankende  og varme hjertet som strekker seg ut og omfavner livet i ren og ekte kjærlighet. Livet kjennes igjen magisk og jeg fylles med håp og forventning til fremtiden.

«Hvis du gir litt slipp, vil du ha litt lykke.
Hvis du gir mye slipp, vil du ha mye glede.
Hvis du gir helt slipp, vil du være helt fornøyd.»
Ajahn Chah

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Jeg utfordrer deg til å gjøre livet ditt til et mesterverk. Jeg utfordrer deg til å slutte deg til rekkene av dem som lever det de lærer, som gjør de de sier.»
Tony Robbins

Vet du hva som er fantastisk? Det er at alt kan endre seg for deg. Du kan endre deg. Livet ditt kan endre seg. Alt kan endres. Det som er tungt og vanskelig kan endre seg til å bli det du takker for. Merkelig, men slik er det. I alle fall etter min erfaring.

Det var gjennom de tunge stundene livet ga meg, at jeg måtte hente frem mine innerste krefter og vise hva jeg er laget av. Akkurat som sommerfuglen som forvandles gjennom å gå fra en tilstand til en annen. De tunge stundene signaliserer ikke slutten på livet, men begynnelsen på et nytt og bedre liv.

Hver gang jeg slet og tenkte at alt var over, hver gang jeg kjempet meg tilbake til livet etter et nederlag,  hver gang jeg trodde at jeg hadde mistet grepet på livet mitt, oppdaget jeg at livet var verdt å kjempe for, verdt de utfordringene jeg sto overfor. Det finnes alltid en spire til noe godt i selv det dypeste nederlag og smerte.

Jeg oppdaget at jeg er mye modigere enn jeg trodde at jeg var. Jeg som var redd for alt nytt, kastet meg ut i det fordi den indre stemmen min viste vei gjennom alt som var tungt og vanskelig. Det indre lyset mitt var som en fyrlykt som alltid ga meg riktig retning for den beste veien videre. Kjærlighetens lys ga meg håp  og  mot til å fortsette videre fremover.

Da jeg  innså at alt jeg trengte, hadde jeg allerede inne i meg, ble jeg i stand til å håndtere virkeligheten som omga meg.  Du klarer det samme? Du er minst like sterk som jeg er? Om du ikke allerede har erfart det, så hent frem styrken som lever inne i deg og kast deg ut i livet igjen. Ikke la noe trekke deg ned. Ikke la utfordringer få tynge deg ned. Ikke la andre ødelegge for deg.

Når du ikke får noe til med første forsøk, er det bare å prøve på nytt.  Feilslåtte valg, tap eller motgang av hvilket som helst slag trenger ikke holde deg tilbake. Det er ikke nødvendig å ta de tøffeste, de vanskeligste og mest farefylle skrittene som det første du gjør. Et lite skritt om ganger, er mer enn nok. Når du blir mer trygg på at du kan, går det neste skrittet lettere. Helt til du ikke en gang legger merke til at  du går fremover. Jeg bruker å si til meg selv: «Noe fantastisk og magisk venter meg.» Det venter garantert på deg også.

«Ikke prøv å forstå med sinnet ditt. Ditt sinn er svært begrenset. Bruk din intuisjon.»
Madeleine L’Engle

Ikke gjør livet vanskeligere enn det trenger å være.

Det du gjentatte ganger gjør, uten å reflektere over det, skaper grunnlaget for livet ditt.

Hvor mange ganger har jeg ikke tatt meg selv i å tenke negative tanker  og mangle tro på at det jeg drømmer om er mulig. Og det var ikke mulig fordi jeg stoppet det i å utvikle seg gjennom de negative tankemønstrene mine.  For meg hjalp det når jeg ble klar over hvor negativ jeg var. Jeg som trodde at jeg var en positiv person, oppdaget at jeg ikke trodde at noe godt kunne skje for meg. Etter at jeg begynte å legge merke til hva jeg egentlig tenkte, ble det lettere. Gjennom bevisst å endre tankene mine, endret jeg gradvis også livet mitt.

Å spraktisere vaner som ikke fungerer fører til en dag som ikke fungerer, som til slutt blir et liv som ikke fungerer. Både du og jeg er mer verdt enn et slik liv.

Vi er alle ansvarlig for livet vi lever. Det er ikke andres skyld at livet ikke er slik du ønsker at det skal være.  Det kan aldri endre seg før du endrer noe av det du gjør.  Vanene, som du ofte ikke engang tenker over at du har, eller tankene som med sin dynamikk kan lede deg til seier eller nederlag. Det er helt opp til deg hvilken retning livet ditt skal ta.

Uansett erfaringer, hjelper mentale bilder deg til finne frem til kreative løsninger på enhver situasjon. Det er alltid en måte. Er det ikke fantastisk å vite?

«Vær fra hjertet, det sanne hjertet, ikke hodet. Når du er i tvil, velg hjertet. Dette betyr ikke å nekte dine egne erfaringer og det som du empirisk har lært gjennom årene. Det betyr å stole på deg selv ved å integrere intuisjon og erfaring. Det er en balanse, en harmoni som skal pleies, mellom hodet og hjertet. Når intuisjonen lyder klar og sann, er kjærlige impulser favorisert. »
Brian L. Weiss

Å forestille deg noe er den kreative kraften som får deg fra der du er til dit du ønsker å være. Å lage bilder i hodet av hvordan du vil at dagen skal være, hvordan du vil at en situasjon skal ende, og på måter som du aldri tenkte var mulig, er hvordan jeg gjør det i mitt liv.  Slik blir de  usynlige bildene i tankene til slutt virkeligheten. Har du prøvd det? Det funker!

Fantasien er kraften som skaper drømmer om til liv.

«Det er forhåndsvisningen av livets kommende attraksjoner.»

Du kan bruke fantasien til å skape bekymring eller undring. Ingenting er for stort til å forestille seg, det er utgangspunktet for all fremgang.

Fantasien skaper fred der det gjør vondt, og hvile der det er problemer. Så hvorfor ikke ta utfordringen. Du eier en fantastisk kraft som kan forvandle drømmer til virkelighet. Tenk at det umulige er mulig. Magisk!

Det er sant at du ikke alltid vil vinne. Det er sant at ikke alt, alltid vil gå din vei. Men det er også sant at i morgen er mer enn bare en ny dag. Den er en ny begynnelse, en ny mulighet, en ny sjanse. Er det ikke fantastisk?

Når du bekymrer deg for noe, eller har et problem som er vanskelig å løse, så kan du for eksempel si til deg selv at svaret vil komme etter at du har sovet på det! For meg fungerer det. Jeg får ikke alltid det svaret jeg helst vil ha, men det jeg trenger og som er til mitt eget beste.

Du kan ikke løse problemer fra samme mentale tilstand som du skapte dem. Noen ganger er du bare nødt til å stoppe all tenkning og bekymring rundt et problem, roe ned, ta et dypt åndedrag og la din indre viten lede an. Å holde tankene ute av veien er lettere når du sover.

Slik kan du gjøre det:

Lukk øynene og fortell deg selv at du har det du trenger i morgen. At du har tenkt å få det, og sov i trygg forvissing om at det underbevisste sinnet arbeider på dine vegne, kobler ideer og konsepter som det våkne sinnet ennå ikke har funnet ut.

En av de viktigste årsakene til bekymring, angst og stress er vanen med å føle at alt må gjøres akkurat nå. For meg er det viktig å slutte å fokusere på alt jeg tror jeg må gjøre. I stedet aksepterer jeg at uansett hvor god jeg er på å få ting gjort, så er sannheten at jeg bare får gjort en  ting om gangen.

«Reisende, det finnes ingen vei, veien blir til ved å gå.»
Antonio Machado

Når du klarer å innta en slik avslappede, bekymringsløs sinnstilstand til livets «krav», stiller du deg inn på ditt beste selv, et selv som forstår at alt er enkelt og det blir det, nettopp enkelt.

Vi kan ikke alle være kunstnere eller diktere, men vi kan alle forme våre liv og forme det til det som er perfekt for oss.

Det er godt å se livet som en kunstform. Noe vidunderlig og fantastisk og strålende, noe som er virkelig, unikt. Å endre perspektivet på livet fra noe som bare skjer, til noe som skapes nytt hver dag.

Være villig til å grave dypt fordi et sted inne i deg er kraften fra alt som er.

I alle kreative bestrebelser, risikerer du at frykten for å mislykkes tar overhånd.

«Hva vil skje med meg hvis jeg mislykkes?»

«Hva vil folk tro?»

«Hva om jeg ikke liker den nye virkeligheten som utfolder seg?»

I møte med alle disse truslene,  kan du fortsette videre, og ta risiko, fordi innerst inne vet du at risikoen baner vei til det sunneste og beste i deg.

Jeg minner meg selv på hver eneste dag at jeg ikke ble skapt for å være vanlig, men for å koble til og frigjøre de magiske evnene mine. Jeg har blitt designet for å lykkes, og alt jeg trenger å gjøre er å fortsette å bevege meg mot det jeg er skapt for å utrette og være.  Når jeg gjør det, vil kjærlighetens magi støtte meg hvert steg på veien.

Akkurat på samme måten som den vil støtte deg på din vei.

«Kroppen vår har fem sanser: berøring, lukt, smak, syn, hørsel. Men ikke å bli oversett er sansene til vår sjel: intuisjon, fred, framsyn, tillit, empati. Forskjellen mellom folk ligger i deres bruk av disse sansene. Folk flest vet ikke noe om de indre sansene mens noen mennesker er avhengige av dem akkurat som de er avhengige av sine fysiske sanser, og faktisk sannsynligvis enda mer.»
C. JoyBell C

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/