Stikkordarkiv: hjertets stemme

Livsvisdom

En merkelig uro

Legg igjen en kommentar

«Ha litt tålmodighet. Å prøve å tvinge livet til å utfolde seg raskere enn det er ment til, er fåfengt. Kall frem din tålmodighet, og la livet bevege seg i sitt eget tempo.»

Ukjent

I dag er jeg rastløs og litt ute av fokus.  Det verste er at jeg ikke helt vet hvorfor.  Så leste jeg et visdomsord fra Paulo Coelho.  Han sa noe slikt som at jeg aldri kan komme bort fra  hjertet mitt. Derfor er det klokt å lytte til det. Jeg vil aldri klare å rømme fra det, uansett hvor hardt jeg prøver. Resultatet blir i så fall bare negativt. Det er først når jeg velger å lytte til det hjertet sier at jeg vil falle til ro og være i stand til å møte livet positivt og med kjærlighet.

Det er det jeg  endelig, og til slutt har gjort, etter først utallige forsøk på å rømme fra det hjertet ønsket å fortelle meg. Først prøvde jeg å skrive blogg, men konsentrasjonen var lik null.  Så prøvde jeg å meditere. Det gikk for så vidt, men etter kun kort tid var jeg tilbake til uroen jeg følte. Jeg har prøvd å lese ulik faglitteratur. Nei, jeg klarte ikke konsentrere meg. Så prøvde jeg meg på en kriminalroman med samme resultat. Så gikk jeg tur, men tankene var ikke på omgivelsene mine.  De rømte fra meg og turen var hyggelig, men ga meg ikke ro.   En venninne ringte mens jeg gikk. Samtalen tok sin tid, og slik kom jeg unna denne gangen også. Alt jeg forsøkte, mislyktes.

Var ikke alt dette et tydelige tegn til meg, så vet ikke jeg.

Merkelig. Det var som utgjort. Samme hva jeg forsøkte, så var jeg tilbake til utgangspunktet som er mitt eget ulydige sinn. Det var umulig å rømme fra hjertet mitt uansett hvor mye jeg forsøkte i dag.

Jeg kunne selvfølgelig ruse meg på noe. Ikke har jeg noe å ruse meg på, og ikke vil jeg det heller. Hva skulle vitsen være med det. Hjertet innhenter meg uansett ……  til slutt, når det har noe det gjerne vil si meg.

Det eneste som hjelper er å lytte til det hjertet så tydelig vil fortelle meg.

» Din tid er begrenset, så ikke kast den bort med  å leve noen andres liv. Ikke bli fanget av dogmer – som er å leve med resultatene av andre menneskers tenkning. Ikke la støyen fra andres meninger drukne din egen indre stemme. Og viktigst, ha mot til å følge ditt hjerte og intuisjon.»

Steve Jobs

Etter at jeg begynte å lytte til hjertet, åpnet det seg en helt ny vei av muligheter i livet mitt. Ved å ta beslutninger med hjertet vidt åpent, utviklet jeg tillits musklene mine. Ved å gjøre dette  oppdaget jeg en ny kilde til egenkjærlighet og tillit, der det  bare var tomhet før.

Store endringer og endringer i livet generelt, virket litt mindre skummelt da jeg begynte å bli kjent med å alltid leve med en usikkerhet i livet. Ved å leve i harmoni med den delen av meg som alltid har mine største interesser i tankene, har jeg fått mer av det jeg ønsket å ha i livet. Det er en måte å se og føle meg gjennom verden, i stedet for å bedømme og analysere meg selv inn i og ut fra en boks.

«Folk sier ofte at «skjønnhet er i øyet som ser», og jeg sier at det mest frigjørende sagt om skjønnhet, er å innse at du er den som ser. Dette gjør det mulig for oss å finne skjønnhet på steder der andre ikke har våget å se, inkludert inne i oss selv.»

Salma Hayek

Da jeg først begynte å ta beslutninger fra den dypere delen av meg selv, følte jeg massiv motstand. Følelsen av usikkerhet var rett og slett at sinnet prøvde å gripe inn i beslutningene mine. Det jeg  beslutter nå kan gå i motsatt retning til det jeg valgte før. Men når beslutningen føles riktig, så er den riktig for meg og den veien jeg skal gå, uansett hva jeg gjorde før og hva andre mener om det.

Dette er selvsagt lettere sagt enn gjort. Prosessen med å styrke de indre tillitsmusklene tar tid, og kan bare blomstre gjennom handling. Akkurat som et sverd blir smidd gjennom varme og blir sterkt hardt og skarpt. Livsveien min kan bare utfolde seg gjennom å komme i kontakt med livets realiteter. Ved å antenne hjertet mitt, tenner jeg en brann inne i meg som har mer kraft enn all viljestyrken jeg før noensinne kunne mønstre.

 

Et hus vil ikke vare veldig lenge uten et skikkelig fundament, spesielt dersom jeg bygger noe som skal tåle vær og vind. Og det krever at jeg gir det oppmerksomhet.

For meg har det vært nødvendig å stille meg følgende spørsmål daglig. Ja, sågar mange ganger daglig:

Hvor føler jeg denne avgjørelsen?
Gjør jeg dette fordi jeg føler det er det jeg «skal » gjøre?
Er dette i tråd med den beste versjonen av meg selv?
Føler jeg noe ved skrittene jeg tar, og i så fall hva?

Ved bevisst å ta med hjertet i beslutningene mine,  begynte jeg å være i stand til å se mønstre, og faktisk se om jeg lever i harmoni med min indre stemme. Ved å stille disse spørsmålene lar jeg sinnet og hjertet spille på lag. Jeg plasserer sinnet i baksetet ved å stille spørsmål fylt med en dypere hensikt og følelse.

Det er som å lære et nytt språk. Fordi jeg virkelig ønsker å få det til, måtte jeg fordype meg så ofte som mulig. Det krever utholdenhet, og indre tillit.

I stedet for at en avgjørelse kommer i form av en avveining mellom godt og dårlig, vil den komme gjennom en dyp følelse. Jeg trenger mot til å la denne dype følelsen styre meg. Det er ikke alltid lett å forholde meg til de følelsesmessige svingningene som kommer og går. Det er det som skjedde tidligere i dag med meg, og førte til så mye uro.

«Livet er til tider tøft … Og alt vi trenger å gjøre er å bevise at vi er tøffere enn det … »

Sanhita Baruah

Jeg har spurt meg selv disse spørsmålene daglig, og sett at visse mønstre  begynner å komme frem. Når jeg fordyper meg skriftlig, oppløses tid og sted seg rundt meg,  og jeg lever i skrivingen. Det skjer ikke hver gang, men veldig ofte. For meg er det et sted der jeg kommer i kontakt med mine dypere følelser.

Jeg kommer også nær disse dype  følelsene ute i naturen.  Jeg opplever meg på en måte tilkoblet kjærligheten som finnes overalt på slike vandringer på ulike steder. Det være seg ved sjøen, i skogen, på fjellet, en bygate, ja nær sagt hvor som helst ute. Det samme skjer gjennom drømmer eller drømmelignende syner jeg får når jeg er dypt avslappet, og noen ganger gjennom meditasjon. Av og til kommer følelsen når jeg står i dusjen eller et hvilket som helst annet sted. Det eneste jeg vet, er at jeg kjenner følelsen, og den gir meg en indre ro. Som regel krever den at jeg handler umiddelbart på det den forteller meg.

Jeg har lært å skille flyktige impulser fra det jeg kaller mitt hjerte – sentrerte kall.

Jeg kan enten handle basert på disse  flyktige impulsene, eller la dem flyte forbi og i stedet velge å handle på følelsene som kommer fra hjertet. Valget er alltid mitt, om jeg lar tankene overstyre de ekte og varme følelsene.  Overstyrer jeg dem, ender jeg ofte opp med å ta overilede og ukloke avgjørelser, verken basert på fornuft eller de dype følelsene. Jeg kan avvise de dype følesene som dumme, barnslige, eller umulige. Da verdsetter jeg i så fall ikke mitt eget medfødte potensiale og verdi som menneske.

Jeg prøver å gjenkjenne de dypere følelsene og handle ut fra dem, for så å se hva som skjer.  Tilliten til evnene mine, og å  våge å stole på dem, vokser seg sakte sterkere.

«Det er av praktisk verdi å lære å like deg selv. Siden du må
tilbringe så mye tid med deg selv, kan du like godt få litt tilfredsstillelse ut av forholdet.»

Norman Vincent Peale

Ofte har jeg hatt følelsen av å miste grepet på alt det nye. Det er så lett å gjøre noe som ikke er i tråd med den jeg virkelig er. Dette kan skje selv når jeg forsøker å følge hjertet mitt dersom jeg aldri sjekker inn og ser hvor langt jeg har kommet. Sinnet mitt er litt av et troll. Det har evnen til å tillate meg å avvike fra der jeg virkelig ønsker å være.  Alt mens jeg tenker at jeg fortsatt er på sporet.

Jeg tar meg tid til å reflektere, på prosessen, på livet, og på den nye veien for læring. Ved å følge prosessen og å engasjere  meg gjennom dype spørsmål, forstår jeg og ser når de dype følelsene oppstår. Jeg  justerer handlingene mine etter det jeg opplever, og da er jeg godt på vei til å utvikle evnen til å lytte til hjertet mitt.

Styrken i denne måten å føle meg gjennom livet,  tillater meg å overstyre hjernen. Jeg blir i stand til å lene meg på meg selv og stole på avgjørelsene jeg tar, selv om tankene mine sier de er irrasjonelle. Jeg har lært å stole på og navigere i dypere farvann.

Jeg reflekterer over veien jeg går så ofte jeg kan. Avgjørelsene kan se ut som de er overfladiske, men så plutselig er jeg i stand til å bygge stjernebilder ut fra mitt eget liv.

«Vi må være villige til å mislykkes, og å sette pris på det faktum at ofte er livet ikke et problem som skal løses, men et mysterium som skal leves.»

Scott Peck

I dag var jeg ikke villig til å lytte til hjertet mitt. Det rasjonelle sinnet mitt tok styringen. Ikke rart at jeg følte uro. Jeg tenkte på alt som kunne gå galt med å leve etter hjertet. Tenk om det bare var tull? Tenk om alt jeg gjør og tenker bare er oppspinn og uten mål og mening? Tenk om jeg lurer meg selv? Tenk om jeg burde finne  et annet liv? Tenk om det jeg lever, er på falskt  grunnlag og bygger på krefter som jeg ikke vil kjennes ved?  Tenk om jeg ikke lykkes med å få orden på livet, nå som jeg er så nær målet? Tenk om jeg burde gå ut for å finne meg et annet liv, og ikke drømme om det jeg forsøker å leve nå? Hvordan kan jeg vite at det jeg er så sikker på, er sant og ekte, og tuftet på kjærlighetskraft?

For ikke å nevne at en del av uroen min kom fra at jeg bekymret meg over et annet menneske, en som betyr mye for meg. Jeg kjenner vibrasjonene av smerte  og håpløshet strømme mot meg, og jeg kjenner meg så hjelpeløs. For hva kan vel jeg bidra med?

Jeg lyttet på ingen måte til rådene mine som jeg har gjengitt ovenfor.  Jeg lot frykten ta over.

Jeg glemte at jeg allerede er trygg. Jeg så for meg alt som kunne skje dersom jeg bygget livet mitt på et luftslott. At drømmene mine ikke var til å stole på. At budskapene som jeg formidler er falske. Listen ble lengre og lengre, og jeg mer og mer urolig.

Inntil til jeg glemte meg selv, og begynte fokuserte på kjærligheten jeg føler for det jeg opplever og det jeg kan gjøre for andre mennesker gjennom gavene jeg har fått tildelt. Ved å endre fokus får jeg styrke og kraft til å stole på det hjertet forteller meg. Jeg trenger ikke avvise det lenger. Jeg vet med alt jeg er at det er sant og aldri, aldri leder meg i feil retning. Nøkkelen er som jeg så ofte har måttet erkjenne, og som er det aller letteste for meg å glemme; at ved å glemme meg selv finner jeg inn til mitt innerste kjærlige hjerte. Tenk så enkelt, og at jeg glemmer det så ofte. Tunglært, eller …. bare menneskelig!

Jeg kan være den vakreste personen i verden og alle ser et strålende menneske når de ser på meg, men dersom jeg  ikke vet det, betyr det ingen ting for meg. Hvert sekund jeg bruker på å tvile på mitt eget verdt, hvert øyeblikk som jeg bruker til å kritisere meg selv ; er bortkastet levd liv.

Så hva skal til for å få større tro på meg selv. Selvfølgelig å elske meg selv. Så lett, men samtidig så vanskelig.

«Nøkkelen er, at for å overføre den høyeste frekvensen av kjærlighet, må du elske deg selv, noe som kan være vanskelig for mange. Hvis du fokuserer på utsiden og det du ser og føler nå, kan du lett snuble, fordi det du ser og føler nå, er et resultat av hva du brukte å tenke. Hvis du ikke elsker deg selv, er den personen du ser nå, sannsynligvis full av feil som du har funnet i deg selv.

For å elske deg selv fullt ut, må du fokusere på en ny dimensjon av deg. Du må fokusere på nærværet inne i deg . Ta et øyeblikk og sitt stille. Fokuser på følelsen av livets nærvær inni deg. Når du fokusere på nærvær inne i deg, vil det begynne å vise seg for deg. Det er en følelse av ren kjærlighet og lykke, og det er perfeksjon. Den tilstedeværelsen er perfeksjon av deg. Den tilstedeværelsen er det virkelige deg. Når du fokuserer på tilstedeværelsen, som du føler, og elsker og ærer den tilstedeværelsen, vil du elske deg selv fullt ut, ganske sikkert for første gang i livet ditt.»

Rhonda Byrne

Jeg skriver dette fordi jeg trenger å gjør det for min egen del. I tillegg vet jeg at det er mange som sliter med akkurat det samme. Det er vanskelig og ofte skremmende å oppdage nye sider ved seg selv, nye egenskaper som  er ukjente og utfordrende å eie, ikke bare for andre, men mest av alt for oss selv. Vi er så redde for å bli gjort til latter. For å bli karakterisert som tullinger. Tenk om noen trekker seg bort fra oss på grunn av den vi har blitt. Det er et utall av slike grunner, men hvorfor gruble over dem.

 

Jeg trenger å gi et løfte til meg selv som er en direkte refleksjon av den kjærligheten jeg har til meg selv. Jeg vet at jeg  alltid må leve med den jeg er, og det er i min beste interesse å se til at jeg har et godt selskap. Det er en ren, ærlig, oppreist, generøs, kjærlig og storsinnet ledsager. Og det er bare jeg som alltid er med meg, så derfor må jeg bli min beste og nærmeste følgesvenn og ledsager.

Før pleide jeg å gi løfter til meg selv som jeg brøt lett som ingenting. I dag, elsker jeg meg selv nok til ikke bare å gi et løfte, men jeg elsker meg  nok til å holde det løftet. Det løftet handler om at jeg alltid vil leve sant og ekte ut fra det hjertet forteller meg, uansett hva andre måtte mene om det. Jeg vet at jeg av og til ikke greier det. Men jeg vet også at hjertet vil føre meg på rett kurs igjen, alltid. Det er opp til meg å lytte, handle og formidle hjertets stemme.

«Du våkner fra drømmen om undergang og – i et øyeblikk – vet du: hinsides all støy og bevegelser, at den eneste virkeligheten, er kjærlighetens rolige urokkelig flamme i halvmørket på en tidlig morgen.»

Dag Hammarskjöld

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Livsvisdom

Å utsette til ….

Legg igjen en kommentar

I dag ber jeg deg om å ha fokus på å ikke utsette. Ikke utsette  det du vet at du skulle ha gjort og innerst inne ønsker så sterkt å gjøre.

Det er på tide. Det er på tide for deg å ta en tøff avgjørelse. Ta et dypt åndedrag. Bli stille. Visualiser det verste som kan skje. Når du har gjort det, kan du se deg selv etter at du har bestemt deg, og har tatt beslutningen du har utsatt så lenge. Du har funnet frem til din indre styrke.

Du fremstår da mer modig og sterk. Det er på tide!

Din mentale velvære, helse og lykke er avhengig av at du tar denne beslutningen. Hvis du ikke tar den nå, vil du se på deg selv en dag og si «Hvorfor  kastet jeg bort så mye verdifull tid? » Hvis du ikke gjør det nå, vil du angre på det, og denne situasjonen vil fortsette å bryte deg ned både mentalt, følelsesmessig, åndelig og fysisk!

Det er blitt sagt at mennesker venter med å ta tøffe beslutninger. De venter med å ta de vanskelige beslutningene, ikke fordi de ikke vet hva de skal gjøre, men fordi de mangler mot og vilje til å håndtere de følelsesmessige konsekvensene. Du kan gjøre det! Se at det er gjort. Du opererer fra et høyere sted av integritet og personlig makt og går til neste nivå i livet ditt. Du fortjener det !

«I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv, trur eg,»

sier Jakob Sande. …

Altfor ofte har jeg tenkt slik. Det er altfor lett å utsette det som jeg gruer meg til, det som ikke er lystbetont til en gang i fremtiden. Jeg vet at jeg ved å ikke handle med en gang, har gått glipp av mye godt i livet mitt.

Ofte er det lett å tro at ved å handle, vil andre le av meg eller avvise meg. «Se på henne,»  tenker de og snur ryggen til meg. Jeg vet at å tenke slik ikke stemmer. Likevel tenker jeg det altfor ofte og lar være å handle ut fra mitt eget hjertes stemme.

Det er slik for deg også, ikke sant?  Du vet hva du har å gjøre. Sette i gang med å gjøre det!!! Skape magi rundt deg.

«Bare utsett til i morgen om du er villig til å dø, og fortsatt ha det ugjort»

Pablo Picasso

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Valg

Legg igjen en kommentar

«Ikke spør hva verden trenger, spør hva som får meg til å føle meg levende!» – For det verden trenger, er flere mennesker som føler seg levende!»
Howard Thurman

De siste dagene har jeg tenkt mye på valgene jeg tar. Hvorfor velger jeg akkurat det jeg velger? Et annet valg kunne ha vært så mye enklere og spart meg for både frykt og usikkerhet. Noen av valgene mine, virker sikkert både eksentriske og spesielle på andre. I alle fall på mennesker som er opptatt av å gjøre det «korrekte». Likevel velger jeg som jeg gjør. Jeg velger fra hjertet, ut fra de verdiene som er viktige for meg. Verdiene som får hele meg til å vibrere med glede og lidenskap.  Jeg velger dem uten tanke på hva det vil koste meg, både av omdømme, status, trygghet, komfort eller hva det nå måtte være.  For meg er det viktig å være sann mot den jeg er.

I alt for mange år har jeg fulgt pliktens vei og handlet slik jeg mente var de rette valgene. Eller jeg har foretatt valg uten å tenke over hva de kunne bety for meg. Hva glede ga det? Ingen. Bare problemer, både for meg selv og for andre som på en eller annen måte måtte forholde seg til mine valg. Jeg vet nå at jeg valgte feil, fordi det jeg valgte ikke ga gjennklang i mitt innerste indre. Fordi jeg levde usant, tok jeg enda flere valg, som førte meg lenger og lenger bort fra den jeg  trengte å være. Jeg levde på en løgn, både innover og utover. Slik narret og bedro  jeg det beste i meg. Følgene var prisen jeg måtte betale. Den var høy både for meg og de som var rundt meg.

Av nysgjerrighet fant jeg frem til ulik forskning på det å ta valg. Resultatene samsvarer med det jeg har erfart, når jeg har foretatt mine valg.

Ruth Chang, en filosofi – professsor på Rutgers, har studert og underviser om verdien av valg. Hun hevder at selv tøffe valg,  ikke er vanskelige, når vi har vurdert alle de viktige aspektene som må vurderes  innen vi tar dem.

Altfor ofte behandles store valg som et spørsmål om beregning når det ikke er tilfelle, sier Chang. Med andre ord, da vurderer jeg  for og i mot, for så og velge det som gir minst ulemper. Men det er noe helt annet jeg trenger, uavhengig av om utfallet kan synes logisk negativt.

Jeg bør velge ut fra fakta  om hvilket alternativ som har mest verdi for meg. Fakta, som når de er enkle å oppdage, vil  gjøre  beslutningsprosessen relativt enkel.

Hvis alternativene mine er på samme nivå, kan jeg ikke gjøre feil samme hva jeg velger. Det er fordi  alternativene er like gode.  Livet mitt vil bare ta forskjellig retning ut fra det alternativet jeg velger.

Men selv om alternativene tilsynelatende er like, er de ikke nødvendigvis like gode for meg. Verdien, bestemmes  i stor grad inne i meg, ikke utenfor meg. 

Vanskelige valg er ofte vanskelige, fordi alternativene har samme verdi. Noen valg som er ekstra vanskelige, om vi ikke reflekterer over dem, har forskjellig, men lik verdi. Det er hva Chang kaller at «valgene er  på linje».

Når alternativene er på linje, når ingen ting utenfor meg antyder hva som er riktig å gjøre, betyr det ikke at verdiargumentet ikke gjelder. I stedet for å se utover for å finne verdien som bestemmer hva jeg skal gjøre, må jeg se innover til hva jeg kan stå bak å forplikte meg til å gjøre.  Ved å forplikte meg til et alternativ kan jeg gi det verdi.

Ved å velge, skaper jeg verdi, og handlingen skaper meg,

 Det er ingen feil her, bare forskjellige  løsninger som skaper forskjellige typer mennesker.

 I utgangspunktet er valget derfor det «riktige» valget, fordi jeg gjorde det.

Men så er spørsmålet hva er riktig for meg? Hvordan kan jeg vite det?

Jeg ser for meg at jeg må analysere  ulike utfall av valget jeg står overfor.

Hva er det sannsynlige resultatet av dette valget?
Hvilke utfall er svært usannsynlig?

Hva er det sannsynlige resultatet av å ikke velge det?
Hva ville være utfallet av å gjøre det motsatte?

Hva er det beste som kan skje og hvordan blir det i så fall?

Hva er det verste som kan skje og hvordan kan jeg forholde meg til det om det skulle skje?

Å tenke på langsiktige resultater – og utvide tankene mine med å inkludere negative resultater, kan hjelpe meg med å finne klarhet og retning mens jeg står overfor valget.

Noen ganger vil hvor engasjert jeg er avgjøre hva jeg skal velge. Er det noe jeg brenner for? Er det noe som kanskje vil bety noe for meg i fremtiden. Er det noe som kan gi meg større frihet og handlingsrom. Er det mulighet for det, er det ofte lurt å prøve det ut før jeg tar et endelig valg. Det går ikke med alle typer valg, men dersom det lar seg gjøre, vil det være trygghetsskapende og ikke minst avklarende.

Jeg kom over en spennene teknikk:
Spør hvorfor – fem ganger.

Det er en problemløsende teknikk oppfunnet av Sakichi Toyoda, grunnleggeren av Toyota. Når noe går galt, spør jeg «hvorfor?» Fem ganger. Ved å spørre hvorfor noe feilet, om og om igjen, kommer jeg til slutt til grunnårsaken.

Denne teknikken kan jeg  også bruke til å avgjøre om et valg jeg vurderer er i tråd med kjerneverdiene mine. Jeg spør meg selv: «Hvorfor skal jeg velge dette?»

Det handler i stor grad om å følge intuisjonen min.

Kjenner jeg meg oppløftet over valget jeg er i ferd med å ta? Eller kjenner jeg meg nedtrykt? Det burde ikke være vanskelig å velge ut fra slike følelser. Men kanskje jeg lar andre hensyn råde? Det kan være hensyn til andre, til økonomi, til trygghet osv.

Vårt ubevisste sinn er  mye bedre til å sjonglere og arbeide seg gjennom komplekse problemer enn det bevisste. Når jeg følger magefølelsen,  stoler jeg  på det arbeidet det ubevisste sinnnet mitt allerede har gjort, i stedet for å gjette og stole på det bevisste sinnets mye mer begrensede evne til å håndtere komplekse situasjoner.

Valget er alltid mitt.

Min erfaring er at når jeg velger ut fra intuisjonen, fra hjertet, kan selv et valg som tilsynelatende vil skape store problemer for meg, vise seg å være til velsignelse og glede.

«Det beste jeg gjorde, var å velge de beste heltene.»
Warren Buffett

Forfatteren Hal Elrod, sier at vi tror feilaktig  at hvert valg vi tar, og hver enkelt handling vi gjør, påvirker bare det aktuelle øyeblikket eller forholdet.

Men det er det ikke. Treningen jeg hopper over. Prosjektet jeg utsetter. Telefonen eller mailen jeg utsetter til en annen dag. Meditasjonen jeg hopper over. De er alle marginale tap, men i det lange løp kan de bety en stor forskjell.

Valget handler da ofte om å si ja til det komfortable, og ufarlige og nei til å strekke meg selv mot stjernene. Det påvirker mer enn en hendelse og blir en grunn til å fortsette uønsket atferd, igjen og igjen.

Til slutt har jeg et valg mellom … det enkle og det rette.

«Hver gang jeg velger å gjøre det enkle, i stedet for det rette, endrer jeg  litt av identiteten min», sier Elrod, «jeg blir den typen person som gjør det som er lett, snarere enn det som er riktig».

Om jeg vil bevege meg mot hvor jeg vil være, må jeg gjøre det som er riktig. Dette er hvordan selvdisiplin skapes. Over tid legger jeg en stein om gangen på byggverket mitt, selv om jeg ikke føler det.

Jeg assosierer med en gang når jeg skriver dette, min egen vegring for å endre spisevanene mine og dermed mulighetene for å oppnå idealvekten min. Jeg velger ikke alltid det jeg burde, men den letteste veien.

Det som er rett for meg er selvsagt ikke nødvendigvis det som er rett for deg. Det er derfor viktig å ikke tro, at det rette er det som andre forteller meg,  eller det en indre, tillært stemme  vil ha meg til å velge. Jeg  trenger å velge fra hjertet.

For å slutte å isolere hendelser fra helheten, må jeg se utover umiddelbar tilfredsstillelse og se det store bildet.

«Alt  jeg gjør i dag påvirker hvem jeg blir i morgen.»

Marshall Goldsmith anbefaler å bytte ut en tradisjonell «å gjøre» liste med en «å slutte med» -liste. Jeg identifiser hvilken oppførsel jeg vil slutte med og forplikter meg til å gjøre det rette  i stedet.

Jeg må bestemme hvilken type person jeg vil være. Vil jeg være den  som setter og oppnår mål? Bygger  disiplin? Sier nei til det uunnværlige? Er kjærlig og omsorgsfull?

Når jeg vet hvilken type jeg vil vil bli, tar jeg  ikke lett på isolerte hendelser. Jeg føler meg fortsatt fristet til å spise, surfe på nettet og bite neglene mine, men jeg gjør det ikke. Det er ikke en slik type jeg vil være.

Så hvordan finner jeg min vei?

Noen ganger er jeg redd for å ta feil valg, fordi de virker så viktige. Men virkeligheten er at ingenting jeg gjør kan rokke ved universets storhet. Skulle valget vise seg å være feil, kan jeg rett og slett  velge noe annet som gir bedre gjennklang i hjertet mitt. For meg gir det litt trygghet når jeg er i ferd med å foreta et valg som jeg ikke helt vet følgene av.

 

Jeff Goins, som er forfatter råder meg til  å forme min verdensbilde -erklæring.

Min verdensbilde- erklæring er:

  «Alle mennesker bygger et liv rundt sine naturlige talenter og styrker i kjærlighet.»

En slik erklæring hjelper meg til å dele bloggen min om personlig utvikling. Den kan hjelpe både meg og de som leser den til et bedre og mer kjærlighetsfylt liv. Det er i alle fall intensjonen min.

Jeg  vet at meditasjon er viktig når jeg skal ta valg. Faktisk fikk jeg en påminnelse om det i dag fra en venn. For meg er det godt å begynne dagen med stillhet. Svarene kommer alltid lettere til et rolig sinn.

Ofte hjelper det også å gå meg en tur og bare være alene sammen med naturens uendelige skjønnhet og visdom. Det gir meg en indre ro og viser meg hvor uendelig vakkert universet er.

Bill Gates går på en to ukers retrett hvert år bare for å tenke. Så hvorfor skal ikke jeg ta meg tid til stille refleksjon. Være alene med  tankene mine og arbeide meg gjennom valgene jeg trenger å ta.

Jeg kan bruke anger til å avgjøre om jeg burde ha gått i en bestemt retning. Jeg ser for meg slutten av livet mitt. Hvis jeg ikke forfølger det jeg tenker på, vil jeg til slutt angre på det når  alt er sagt og gjort? Igjen, ser jeg til slutten av livet mitt. Hvis jeg prøvde og det ikke funket, ville jeg føle fred med å vite at jeg ga det jeg hadde? Kan jeg svare ja på begge spørsmålene, er jeg sannsynligvis på rett spor.

Pat Flynn, en amerikans blogger og entreprenør har et godt råd å gi.  Slik fungerer det:
Jeg tenker meg at det er fem år fra nå og jeg møter en gammel venn. Vennen spør meg hvordan det går med meg. Gitt at jeg har brukt de siste 5 årene på å bygge mitt drømmeliv, hva ville svaret ha vært? Eller må jeg med sorg i hjertet si at jeg har somlet bort år av livet mitt?

Hvis jeg forfølger noe som ikke skremmer meg, er det ikke verdt tiden min. Jo mer jeg føler meg utilstrekkelig, desto mer jeg føler meg skremt, og jo mer jeg tviler på meg selv, jo mer sannsynlig er jeg på rett spor. Det kan høres selvmotsigende, men det er faktisk noe i det.

Jeg trenger ikke å erobre frykten min. Jeg kan bygge et symbiotisk forhold med den. Fykten vil gjøre meg vondt. Slik er den bare. Handlingene jeg tar, vil skape enda større utfordringer i fremtiden. Handlinger  som vil skape enda mer frykt i meg. Syklusen vil fortsette, men over tid vil jeg og frykten  bli venner.

Det er fordi jeg har forstått at vi  trenger hverandre. Frykten er der for å minne meg på å våge mer. Den ber meg fordype meg i spenningen ved usikkerhet. Det vil få meg til å  kjenne meg mer levende.

Det har slått meg at jeg er fryktens sparringspartner. Det er herlig å tenke på at jeg prøver å sparke den dit pepperen gror hver gang jeg får muligheten. Jeg har fått inn ganske mange fulltreffere i årenes løp. Når sant skal sies, har frykten fått  mange fulltreffere på meg også.

Å være komfortabel, stabil, sikker og «kjedelig», kan kjennes bra en stund. Men på et bestemt tidspunkt kommer en gigantisk bølge av anger til å fylle meg, om jeg ikke velger det hjertet vil at jeg skal velge. Jeg vil drukne i den og synke dypere for hver dag til jeg  ikke klarer å  finne veien tilbake til overflaten.

Jeg har vært der, så jeg vet hva jeg snakker om. Har du det slik, eller er  nesten ved å ha det slik? Det finnes en redning. Velg hjertets vei.

«Når vi møder mørket i oss selv, frygten, smerten, skyggerne, må vi løfte bevidsthedens lys højt. Og omfavne selv vores største frygt med kærlighed og nænsomhed, svøbe den i vores nærvær. »
Eva Andrea

Bruk gjerne noen av teknikkene jeg har beskrevet ovenfor. De kan hjelpe deg til å sortere, og gjøre det enklere for deg å vite hva du virkelig ønsker å velge. De viser deg  både mulighetene, utfordringene, konsekvensene og hindringene som ligger i det du velger.

Men til syvende og sist la hjertet bestemme. Det tar aldri feil. Lytt til den indre stemmen din, intuisjonens stemme eller englenes stemme om du foretrekker det. Våg spranget og jeg vet med sikkerhet at du ikke vil angre. Ikke la  frykten få hindre deg i å ta valgene som hjertet ditt lengter etter. Det er dine valg. Dine alene. Sørg bare for at du ikke andrer på at du ikke benyttet muligheten, den gangen du hadde sjangsen.

Det kan synes umulig å velge hjertes vei. Du kan ikke, du våger ikke. Husk da på at hjertet vil bare ditt aller beste, så velg i tillit til at følgene av valget ditt vil bli til velsignelse, til vekst og utvikling. Ikke nødvendigvis en lett, men en meningsfyll fortsettelse …

«Når du gjør det rette, får du følelsen av fred og ro i forbindelse med det. Gjør det igjen og igjen. «
Roy T. Bennett

 For meg har det vært en spesiell reise å samle stoff til denne bloggen. Jeg har funnet innspill til hva jeg skal skrive som en rød tråd de siste dagene. På en måte har den skapt seg selv. Det er fordi jeg har vært åpen for tegnene og budskapet  som har kommet til meg på så mange forskjellige måter. Jeg har valgt å følge det intuisjonen vil at jeg skal gjøre. Derfor er jeg sikker på at du der ute, trenger, akkurat som jeg gjør, påminnelsen denne bloggen gir. Magisk, ikke sant.

 “Hvis ikke noe annet i dette lange og korte livet, la meg være tro mot min samvittighet, mot verdigheten til mitt eget hjerte. La meg opptre på en måte som sier, at jeg har æret min ånd like mye som jeg har hedret andres. La meg stå høyt og forankret som et fjell, ansikt til ansikt med en rystende verden.”
Jennifer DeLucy

Uten å være sann mot meg selv, kan jeg ikke eie fred i hjertet. For å finne denne sannheten, må jeg ta de riktige valgene. Valgene som hjertet mitt viser meg. Magisk, ikke sant.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/?

 

Livsvisdom

Hvorfor jeg er her

Legg igjen en kommentar

Jeg feirer undringen over hvem jeg er.

Bare så du vet det, jeg er her for en grunn. Det samme er du.

 Denne undringen hjelper meg til å holde meg jordet og knyttet til hvorfor jeg så gjerne vil uttrykke det som fyller hjertet mitt med ord. Jeg er overbevist om at kjærlighet og lys kan løse alle verdens problemer om vi alle støtter og hjelper hverandre. Men hvordan kan vi samarbeide, om ikke hver og en av oss vet hvorfor vi er her?  Vi trenger å forstå vår storhet og kunne realisere den. Og nødvendigvis også forstå de grunnleggende stegene vi må ta for å få det til.

Det er en magisk og spennende reise. En reiser der vi trenger støtte og hjelp fra hverandre. Samtidig må hver og en av oss gå sin egen vei, noen ganger helt alene, andre ganger møtes vi og går sammen et stykke av veien. Jeg vet at du og jeg går veien sammen.

«Hold fast på dem du elsker veldig tett. Elsk dem
tilbake, respekter dem, vern om hvert øyeblikk du bruker med
dem, og få dem til å smile. Ikke la en stressende dag få komme i veien for måten du tilbringe riktig tid på riktig måte til de rette
menneskene. Det er en balanse som du kan og må mestre for å gjøre hver dag verdt å leve. Ikke la den dagen komme, der du vil
beklager at du ikke gjorde dette. Livet går forbi så fort som solen går ned og så fort som natten blir til dag. Ikke la livet passere deg forbi. Fyll det med kjærligheten du har i ditt hjerte, og den vil jumpe rett tilbake til deg.»

 Najwa Zebian

Jeg forstår så altfor godt hvorfor mange forlater denne verden – den kan være så smertefull – men jeg forstår også at vi er bemerkelsesverdige vesener, skattekister med uendelige mulighet. Dagen jeg gir opp å tro på menneskeheten, er dagen jeg slutter å skrive. Jeg gir ikke opp med det første.

Bare så du vet det, jeg er her for en grunn. Det samme er du.

«Vi er alle modige.
Vi er alle bemerkelsesverdig.
Vi er alle følsomme.
Vi er alle verdig.
Vi er alle viktige.
Vi er alle glødende.
Vi er alle velsignelser.
Selv om vi glemmer noen ganger. »
Jeff Brown

Jeg er ikke skammen, frykten, avhengigheten, forestillingene om hvordan alt henger sammen, skylden for feilslåtte valg eller hvordan de negative beskjededene jeg har mottatt påvirker meg. Jeg er ikke motstanden jeg har mot å følge veien jeg ønsker å gå. Jeg er ikke selvtilliten jeg føler. Jeg er ikke alle selvdistraksjonsmønstrene jeg følger. Jeg er ikke et utall av mulige fluktruter. Jeg er ikke pessimismen som noen ganger kommer over meg når det gjelder å leve et liv med mening og hensikt. Jeg er ikke her bare for å overleve og utholde.

Bare så du vet det, jeg er her for en grunn. Det samme er du.

Uansett hva andre feilaktig har fortalt meg om hvem jeg er, uansett hvilke feil jeg har gjort tidligere, er jeg her for en grunn som et bevis på kjernen i mitt vesen. Hvis det ikke var sant, ville jeg aldri ha blitt født. Jeg ville aldri ha overvunnet det jeg allerede har overvunnet i livet mitt.

Så, bare så du vet det, jeg er her for en grunn. Det samme er du.

«Vi er drevet av å finne oss selv,
selv om noen bruker denne energien
til å unngå prosessen helt og holdent.
. . .

Men for den som søker
venter den mest fantastiske hjemkomst.
Hver gang du gjør en umerkelig
eller den mest slående nye oppdagelsen.
Hver mulighet du velger til å åpne
skapet av skjulte hemmeligheter.
Og sjansene du tar
for å løse en vilt sammenfiltret indre hemmelighet.
Slik blir du gjenforent med ditt sanne selv,
hvor den iboende kjærligheten befinner seg.
Du, den elskede.»

Susan Frybort

Uansett hvordan jeg distraheres, utsetter, beskytter meg, unngår, endrer, eller for den saks skyld gjør livet mitt overfladisk  … Jeg vil slutte med det nå. Det er ikke en lek. Det er helt ekte. Selv om jeg prøver å unngå det, roper det ut for å bli hørt fra under overflaten et sted. Jeg kan ikke si det med nok selvsikkerhet.

I den grad jeg identifiserer og respekterer veien jeg er ment å gå, kjenner jeg ekte tilfredshet, ekte fred. Jeg blir fylt med vitalitet og et avklart fokus. Nye veier med muligheter vises hvor det før var bare hindringer. Jeg kjenner en fred som beskytter meg fra galskapen rundt meg, kjenner en klarhet i retning som bærer meg fra en glede til en annen …

Jeg er så uendelig takknemlig for livet jeg har fått!

Livet har fortsatt sine utfordringer, men jeg hanskes med dem annerledes, på grunn av ektheten i formålet jeg er blitt tildelt. Derfor kan jeg se forbi alle hindringene mellom meg og det som virkelig betyr noe.

Dersom jeg ikke leter etter en grunn til hvorfor jeg er her, vil jeg leve frustrert, et halvt liv. Unngåelsene mine manifesterer seg i sykdom, misnøye, emosjonelle problemer, depresjoner, vanedannende mønstre. Alt er en refleksjon av min egen fremmedgjøring fra roten av hvem jeg er .. Det er virkelig ingen flukt fra virkeligheten. Jeg blir mer og mer redd for å unngå veien. Mer redd enn å gå på den, jo mer jeg forstår av hva som står på spill.

«Berør magi. Gi den videre.
Mitt hjerte … Min gamle sjelskunnskap tror på soliditeten i magi. Den uforklarlige kraften av kjærligheten. Helbredelse. Guddommelighet etter mørket. For å få et glimt av flamme som du kanskje aldri trodde, skulle brenne igjen og se tegn på at den fremdeles er der … Levende, ennå skjult fra synet er en strålende oppdagelse. Takknemlig igjen for første gang i dette nye øyeblikket av nå.»

Jane Yolen

Bare så du vet det, jeg er her for en grunn. Det samme er du.

Og det spiller ingen rolle hva andre forteller om hvem jeg er.  Dette er min reise. Selv de som har de beste intensjonerne, kan ikke kjenne veien jeg er her for å gå. Reisen min er ikke en tilpasning til andres visjoner, men en reise som former hvem jeg er. Den unike leiren som trengs, finnes dypt inne i mitt innerste, og venter på mine egne betoninger og uttrykk. Jeg er skulptøren av min egen virkelighet. Jeg gir ikke verktøyene mine til noen andre.

Bare jeg kan kjenne veien jeg er her for å gå … Det er en personlig beslutning, og den trenger ikke å være stor. Min hensikt kan være så enkelt som å lære å lytte bedre, hvordan jeg kan nyte øyeblikket, hvordan jeg finner ekte fred, føler meg hel og virkelig ekte .. og mest av alt å kunne gi til andre fra et åpent, kjærlig hjerte.

«Jeg kan vise deg vei mot himmelen, men jeg kan ikke få deg til å strekke deg etter stjernene. Jeg kan vise deg månen, men jeg kan ikke få deg til å føle dens skjønnhet eller sette pris på dens lys. Jeg kan vise deg stier du kan ta, men jeg kan ikke få deg til å gå nedover dem. Jeg kan strekke ut hånden min for å hjelpe deg, men jeg kan ikke få deg til å holde den tilbake. Jeg kan fortelle deg sannheten, men jeg kan ikke få deg til å tro den. Jeg kan fortelle deg hvordan jeg føler, men jeg kan ikke få deg til å bry deg.»

Najwa Zebian

I overlevelsesverdenen jeg kommer fra, definerte jeg meg selv som det jeg gjorde gjennom dagen, uansett maskene jeg tok på, uansett måten jeg utholdt det utfordrende livet  på …

Jeg er i begynnelsen av en ny måte å være underveis nå. Det er å være det som finnes dypt inne i hjertet mitt, ikke det egoistiske ansiktet mitt. Virkelig være et liv som fullt ut og dypt uttrykker det gode som lever i meg. Grunnen til at jeg er her kan være dekket av støv, den kan være skjult, men den er fortsatt der inne, glitrende med uendelige mulighet ..

Jeg er her for en grunn, bare så du vet det. Det er du også.

«Hvis du tror at utdanning bare foregår i en institusjon,
Tenk igjen. Så lenge du puster, vil ditt sinn, ditt hjerte,
og din sjel søke kunnskap, så reager på det og nær dets behov. Still spørsmål og hold livet ditt dynamisk. Kunnskap er ikke nødvendigvis begrenset til et bestemt fagområde. Kunnskap er det som driver livet ditt og gir det mening. Så, med mindre institusjonen du refererer til er livets institusjon, utdanning begrenser seg ikke til grensene for en type institusjon. Det strekker sine vinger inn i alle aspekter av livet ditt. Så, hva venter du på? Begynn å fly. »

Najwa Zebian

Det jeg skriver nå er en oppfordring til meg til handling. Et kall til å være ekte og hel. Et kall til å grave meg ut fra  skammen og den manglende selvtilliten som har plaget meg. 

Hva er jeg her for å lære? Hva er jeg her for å overvinne? Hva er jeg her for å uttrykke? Hvordan ser mitt ekte ansikt ut? Hvem er jeg, utover all støy og travelhet? Det handler ikke om penger, eller ideer om overflod eller et frydefullt ego.

Det handler om den virkelige, den sårbare, og modige sannheten om hvem jeg er og hvorfor jeg er her. Jeg tar spørsmålet om hvorfor jeg er her alvorlig … ikke utsetter det  en time eller en uke lenger, men tar det seriøst nå … Å jobber for å finne ut hva som lever inne i meg, hva jeg er her for å uttrykke, hva jeg er her for å manifestere, hva jeg er her for å gi, dele, lære, skape, danse eller gå ….

«Vakre hjerter er vanskelige å finne, og å belønne dem når
vi finner dem, vi overbeviser oss selv om at de er for gode
for oss. For en belønning. I stedet for å holde på dem trekker vi
oss bort. Vi skyver dem bort. Vi glemmer at deres hjerters skjønnhet kommer fra deres evne til å elske og fra deres vilje til å befri de som har sine hjerter buret inne i fortiden. «

Najwa Zebian

Jeg  vet ikke hvor lang tid jeg har. Det kan være år, det kan være 60 sekunder. Jeg kan ikke vente til jeg blir gammel, jeg kan ikke vente til i morgen tidlig.

«Vi, gjør ikke annet enn speile verden. Alle karakteristika som finnes i den ytre verden, finnes i vår kropps verden. Hvis vi kunne forandre oss selv, ville uttrykkene i verden også forandre seg. Som en mann endrer sin egen natur, endres også holdningen fra verden mot ham. Dette er det guddommelige mysteriums øverste. En fantastisk sannhet er det og kilden til vår lykke. Vi trenger ikke vente på å se hva andre gjør. »

Mahatma Gandhi

Jeg  har allerede et manus og det lever dypt inne i meg … det manuset er min hensikt, det jeg er her for å uttrykke, å lære, å legemliggjøre til menneskefag … Jeg bestemmer hvilket manus som skal leses – romanen skrevet av de som ikke ser meg, eller den ekte boken skrevet av mitt åpne hjerte. Når jeg går gjennom inngangsporten, går jeg inn i meg selv. Jeg er her for en grunn. Jeg stopper ikke før jeg finner den.

«Når du vet hva du gjør
og har en klar visjon om hvor du skal,
trenger du ikke å jage muligheter.
Muligheter vil søke deg.
Lykke vil jage deg.
Og i stedet for å være et valg, vil du være den som velger. »

Najwa Zebian

Faktisk, vet jeg hvorfor jeg er her. Vet du hvorfor du er her?

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Budskap

1 kommentar

 

2017 er et år for nye begynnelser. I dette året setter vi grunnlaget på de neste ni årene i følge numerologisk kunnskap.

I 2017 blir jeg rik.

Med det mener jeg:
Rik på kunnskap.
Rik på opplevelser.
Rik på lattter.
Rik på gode relasjoner.
Rik på god helse.
Rik på kjærlighet.

Med andre ord blir det et magisk år.

 

Den siste tiden har jeg reflektert mye. Jeg stiller spørsmål ved alt jeg tror på og hvordan jeg lever. Er jeg på rett vei? Er det jeg tror på sant? Livet har ikke vært særlig grei med meg i det siste, og alt som skjer,  både i meg og rundt meg, gjør meg usikker på om jeg har valgt riktig vei.

På mine mange turer rundt omkring, både ved sjøen, i skogen eller hvor jeg måtte bli ledet til å gå, finner jeg den roen jeg trenger for ikke å miste motet. Jeg er sikker på at alt som skjer tjener en hensikt, og at jeg vil forstå før eller senere. Det er i alle fall slik det har fungert for meg inntil nå. De tøffeste stundene har gitt meg den beste lærdommen for fremtiden, og vist vei mot et bedre og mer innsiktsfullt liv.

 

Jeg har oppdaget hvor viktig gleden er, og å kunne møte alt som skjer med et åpent og kjærlig hjerte. Det er ikke alltid lett, men jeg har innsett at det handler om hva jeg velger å ha fokus på. Har jeg fokus på det som er tungt og vanskelig, blir livet grått og trist. Derimot har jeg fokus på mulighetene og gleder meg over selv det mest unnselige positive uttrykk, skaper jeg positive vibrasjoner og livet blir magisk.

Jeg stoler ikke på ord, jeg stoler vibrasjoner.
Mennesker kan fortelle meg noe, men en vibrasjon  forteller meg alt.

Jeg er alltid på jakt etter tegn når jeg er ute på tur. Teng som kan fortelle meg noe viktig. Det gjør turene spennende og skaper magi uansett utgangspunt. Jeg har oppdaget at naturen er full av verdifulle tegn. Det handler rett og slett om å være årvåken og åpen for dem.

«Og fremfor alt, se med glitrende øyne på hele verden rundt deg fordi de største hemmelighetene er alltid gjemt på de mest usannsynlige steder. De som ikke tror på magi vil aldri finne den.»
Roald Dahl

I går gikk jeg en lang tur. Jeg trengte å klarne tankene og finne ro. Det ble en fin tur med mange vakre opplevelser både i møte med naturen,  mennesker og dyr. Særlig var det to opplevelser som  festet seg og som fikk meg til å undre meg. Intuitivt forsto jeg at det var noe de ville si meg. Men hva?

Først så jeg et tre formet som en elg. Litt senere støtte jeg på en svarttrost som løp rundt på bakken. Den formelig ba om oppmerksomhet og fantes ikke redd for meg.

 

Jeg er overbevist om at tegnene jeg finner er der for at jeg skal forstå og lære noe. Uten at jeg trengte budskapet de formidler, ville jeg sannsynligvis gått forbi uten å tenke over det. Kanskje jeg ville ha tenkt at det var vakkert eller snodig, men ikke at det hadde et underliggende viktig budskap.

I går forsto jeg det umiddlbart. Ikke nok med det, jeg fikk kommentarer under bildene jeg hadde tatt og lagt ut på FB siden min. For meg ble det enda en påminnelse om at det var noe jeg ikke måtte overse.

 

Her er budskapet, slik jeg oppfatter bildet av det som for meg ser ut som en symbolsk elg:

Det er bare jeg som har myndighet til å ta mine valg i livet. Jeg trenger ikke å føle skam eller kjenne meg presset av andre fordi jeg velger som jeg gjør. Jeg står sterk og stolt og eier hvem jeg er. Individualiteten min  er også min styrke.

Elgen symboliserer gleden ved å lykkes. Ikke fordi den ønsker anerkjennelse, men fordi den vet hvor smittende glede er. Elgen er også et symbol på å være sta, leve lenge, visdom, selvtsikker, god selvfølelse, primal feminin energi og standhaftighet.

«Vet du hva som sårer veldig mye? Det er kjærlighet. Kjærligheten er den sterkeste kraften i verden, og når den er blokkert  betyr det smerte. Det er to ting vi kan gjøre når dette skjer. Vi kan drepe denne kjærligheten, slik at den slutter å  såre. Men da selvfølgelig dør en del av oss, også. Eller vi kan be Gud om å åpne opp en annen reiserute for denne kjærligheten.»
Corrie Ten Boom

Elgen er uredd og resolutt. Den gjør sitt nærvær kjent når den bestemmer seg for det. Men den har også en overnaturlig evne til å kamuflere seg på tross av hvor stor den er.  Den er i stand til å bevege seg helt usett. Disse trekkene til elgen lærer meg styrke i tilstedeværelse og usynlighet.

Den har også en medfødt evne til å være balansert. Gjennom elgens eksempel lærer jeg når jeg skal være forsiktig, når jeg skal være sterk, hva jeg skal si når og til hvem.

Geviret er knyttet til kronechakraet. I det geviret vokser, åpner kronechakraet seg og er en direkte kanal til universell kunnskap. De første leveårene kan ha vært tøffe og vanskelige, men med den store styrken og troen på seg selv, overvinner den alle hindringerog viser seg frem i all sin kraft som voksen. For meg gir det håp og en lovnad om at også jeg kan klare det jeg setter meg fore. Det er ikke farlig å feile så lenge jeg ikke gir opp.

I Japan blir knuste gjenstander ofte reparert med gull. Feilen blir sett på som en unikt del av gjenstandens historie og er en vesentlig del av dens skjønnhet.
Tenk på dette når du føler deg knust.

 

Så til budskapet fra svarttrosten:

Da jeg oppdagen svarttrosten trodde jeg at den var skadet. Den kretset rundt meg på bakken uten tegn til å ville fly. Så innså jeg at den gjorde seg til for meg. Den ville ha min oppmerksomhet.

Mytene sier at den krever engasjement fra meg for å lære bort visdommen sin. Den vil ikke avsløre noe før den er overbevist om at jeg har viet meg helt til å forstå både mørk og lys energi.

«Lykken er ikke noe som er avhengig av våre omgivelser … det er noe vi skaper i oss selv.»
Corrie ten Boom

Svarttrosten er et symbol på høyere idealer, en høyere viten. Fargen svart symboliserer rent potensiale. Det er ingen grenser for menneskelig transformasjon. Alt jeg trenger å gjøre er å lukke for det rasjonelle sinnet, og lytte til min mørke fjærkledde venn. Det gjør jeg best gjennom  å  åpne hjertet og lytte til intuisjonen som er hjertets stemme.

Den kan lære meg noe om:

Høyere idealer.
Høyere tanker.
Høyere intelligens.

Svarttrosten åpner opp og viser meg et vell av hemmeligheter. Den kan hjelpe meg, gjennom hengivenhet og meditasjon, til å våge meg inn bak det som er skjult. Da vil jeg  oppdage uvanlig visdom gjennom intuisjonen min.

Den symboliserer:

Magi.
Mysterium.
Hemmeligheter.
Det ukjente.
Rent potensiale.
Overraskende sansning.

Ved å konsekvent åpne opp for de indre dybdene i meg, og ved positivt og aktivt utnytte de indre impulsene, vil de mystiske hemmelighetene blir eksponert for lys fra min egen bevissthet.

Jeg blir minnet på at uten at jeg allerede vet svaret, ville jeg aldri ha oppfattet budskapet.

Svartttrosten ber meg bruke  gavene og talentene mine til å manifestere drømmene mine til fysisk virkeligheten. 

 

 Når den fanger  oppmerksomheten min, er det som om den ber meg om å omfavne mine egne talenter og vise dem frem for verden. Den kan ikke holde sitt talent tilbake og synger villig til stor glede for alle som hører. Den flyr som regel alene og nyter sin alenehet uten å kjenne seg ensom. For meg blir det et budskap om å ikke være redd for å skille meg ut.  Jeg kan med stor frimodighet vise meg frem slik jeg er. For et magisk budskap!

Den ber meg også om å gjenkjenne det kreative talentet mitt. Ikke skjule lyset mitt under en skjeppe, men la det skinne fra hustakene.

Når svarttrosten bygger et reir, er det med grunndighet og oppmerksomhet.

Dens budskap handler om mine kreative talenter, og ber meg bygge et solid grunnlag ved å skape og gi oppmerksomhet til det som er vesentlig. På samme tid skal jeg dele de inspirerte gavene mine med verden.

Den har ventet på at dette øyeblikket skulle oppstå, på dette øyeblikket som kan sette meg fri.

Svarttrosten synger i den mørke natt.
Ta dine ødelagte vinger og lær å fly.
Hele livet har du bare ventet på at dette øyeblikket skulle oppstå …

Jeg forstår at jeg altfor lenge har  hatt et bein i to verdener og ikke utnyttet evnene mine fullt ut. Gavene jeg har fått skal brukes til beste for både meg selv, og menneskene rundt meg i kjærlet og omsorg.

Med all tydelighet viser den meg at jeg trenger å følge hjertets stemme enda mer fokusert enn før. For meg er det et magisk budskap.

Kjærligheten er større enn veggene som stengte den inne.»
Corrie Ten Boom

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Følge hjertet

Legg igjen en kommentar

dscn5049

«Din verden dreier seg ikke om å bli enig med andre:
din verden dreier seg om å  bli enig med deg selv.»
Abraham

Alt handler om å kjenne meg selv godt nok til å vite hva som er mitt dypeste sanne jeg. Det er så altfor lett å  leve uten å ha reflektert over hva  jeg vil dypest sett.  Ofte lever jeg slik jeg er blitt opplært til, eller slik andre forventer at jeg skal leve, uten å tenke over om det er slik jeg vil ha det.

Det er først når det skjer noe uforutsett, når livet ikke går på skinner lenger og jeg blir tvunget til å ta et veivalg, at jeg begynner å reflektere over livet og det jeg får ut av det. Er det slik jeg vil ha det? Kjenner jeg glede over  å være til? Setter jeg pris på det jeg har, eller lengter jeg etter noe jeg ikke har? Spørsmålene er mange og kan fylle mange sider.

«Noen ganger må du bli kjent med noen virkelig godt, for å innse at dere virkelig er fremmede.»
Mary Tyler Moore

Jeg har hatt mange slike veikryss i løpet av årene jeg har levd. Det har skjedd noe som har tvunget meg til å foreta valg. Noen valg har vært enkle å ta. Andre  har vært langt vanskeligere og påført meg mange våkenetter og dyp smerte. Særlig har det vært vanskelig å ta en beslutning når valgene mine berører andre. De kan såre, skuffe eller skape problemer for noen jeg setter pris på.  I slike tilfeller  kan det være vanskelig å følge det jeg dypest sett vet er rett for meg.

dscn5076

Noen ganger trenger jeg en pause. En pause på et vakkert sted. Alene. For å finne ut av det som synes så vanskelig.

Jeg minner meg selv på å bremse ned, å fokusere på dette øyeblikket. Å fokusere på hva hjertet mitt forteller meg. Lytter jeg innover vil jeg få svar på det som kan kjennes så vanskelig. Jeg vil så gjerne følge hjertets stemme.

Å følge hjertet er et vakkert ideal som taler til kjernen av hva det vil si å være menneske.

Det er lett å snakke om å følge hjertet uten virkelig å dyrke det som trengst for at det skal være mulig. Gjør jeg ikke det kan det føre til større smerte og lidelse, i stedet for sann vekst og et liv levd i sannhet.

Det har skjedd med meg og jeg vet at du også har opplevd det. Vi har så lett for å se på erfaringer som begrensninger og ikke som utfordringer. Ikke rart at vi med en slik mentalitet trekker oss tilbake og stenger verden ute.  Eller vi kan gå ut i verden for å endre den, uten å ha forankret det vi vil oppnå i noe som er sant og ekte. Uansett vil det dypest sett føre til fiasko.

I meg er det mye som bidrar til det jeg opplever. Jeg har en fysisk, emosjonell, mental, åndelig og relasjonell side som jeg ofte gir oppmerksomhet.  Alle delene kan føles ekte, og jeg føler at det de står for er «sant i hjertet mitt.»

dscn5258

«Å ha en drøm er det som holder deg i live. Å takle utfordringene gjør livet verdt å leve.»
Mary Tyler Moore

Over tid har jeg innsett at disse sidene ofte endres. Hvordan det jeg føler det ene øyeblikket, kan endres til det motsatte i det neste. Når jeg velger å følge det jeg føler i et gitt øyeblikk, uansett hvilken av de ulike sidene i meg det kommer fra, mister jeg lett integritet og kan skape flere problemer for meg  selv og for menneskene rundt meg.

Det kan kjennes som jeg er styrt av en  uforutsigbar virvelvind av følelser, ego, lidelse og utrygghet. Det er lett å miste både ekthet og integritet. Det skjer fordi jeg har mistet forbindelsen til det dypeste i meg, og ubevisst blir styrt av sider i meg som til og med kan være  i konflikt med hverandre.

«Fortsett å gå,»
sa hun sakte.
Og det skal jeg.
Og det skal jeg.»
Karla Boyd

Det har mange ganger vært behagelig å bedømme ordene eller handlingene mine ved å bruke begreper som «ekte», eller ved å si at jeg lytter til meg selv. Det trumfer alle andre synspunkter eller hensyn. Ved å hevde at noe er ekte, betyr det ikke nødvendigvis at det er slik. Faktisk, når jeg tror at følelser eller tanker er «ekte», kan dette  hindre muligheten min til å ha meningsfulle interaksjoner og erfaringer.

dscn5322

Har jeg ikke gjort det indre arbeidet og innsett at tanker og følelser ikke alltid er ekte kan det være lett å ukritisk lytte til dem, og tro at jeg følger hjertet og er tro mot meg selv.

«Ta sjansen, gjør feil. Det er slik du vokser. Smerte nærer mot. Du må mislykkes for å praktisere mot.»
Mary Tyler Moore

Når jeg kobler fra tanker og følelser, og skaper plass rundt dem, skaper jeg en plass av ikke-reaksjon, hvor jeg verken skyver følelsene bort eller uttrykker dem på en reaktiv måte, og dermed tillater jeg dem å være akkurat som de er. Når jeg sitter slik sammen med dem, blir det lettere å se hvilke tanker og følelser som kommer fra frykt, usikkerhet, eller begjær  og hvilke som stammer fra det dypeste i meg.

Gjennom denne aktive stillheten finner jeg frem til det som er både sant og nyttig i øyeblikket. Men selv her må jeg være forsiktig, da det kan være lett å falle i fortreffelighetsfellen. Å tro, at  fordi jeg praktiserer stillhet,  er det jeg føler mer sant og ekte, kan være en stor illusjon. Faktisk kan det i starten føre til at frykt og usikkerhet forsterkes enda mer.

«Det er en mørk side. Jeg pleier ikke å være så optimistisk som Mary Richards. Jeg har et sinne i meg som jeg bære fra min barndoms erfaringer. Jeg forventer mye av meg selv, og jeg er ikke så snill mot meg selv.»
Mary Tyler Moore

dscn5310

Under alle kreftene og sidene av bevissthet som stadig kjemper om oppmerksomheten min, er det en dypere side som både ligger under og overskrider de enkelte sidene. I det jeg vokser, og utvikler tålmodighet med meg selv, blir det lettere å se hvorfor enkelte sider er  slik de er. Hvordan og hvorfor de er påvirket av oppvekst, samfunn, kultur, usikkerhet, og ulike forhold. Det er gjennom å utvikle en plass, for aksept av alle sidene ved meg selv, og samtidig nekte dem frie tøyler til å bestemme  ordene og handlingene mine, at jeg kan utvikle evnen til å handle fra et sted som gir ekte gjennklang i hjertet mitt.

En slik indre renselse gjør det mulig å følge hjertet i hvert øyeblikk, fra et sted med full frihet. Frihet fordi jeg er fullstendig koblet til meg selv og til verden rundt meg, uten å bli styrt av en enkel side, frykt eller omstendighet. Magisk, ikke sant!

«Du kan ikke være modig hvis det bare har skjedd fantastiske ting med deg.»
Mary Tyler Moore

Jeg tror ikke at alt vil bli magisk med en gang, selv om det noen ganger  funker det på den måten. Oftere  finner jeg en sti av brødsmuler , som leder meg et skritt nærmere dit jeg er ment å være.

dscn5388

«Jeg er ikke en skuespiller som kan skape en karakter. Jeg spiller meg.»
Mary Tyler Moore

Noen ganger vil tempoet være frustrerende tregt.

Men det må være en aktiv prosess.

Det er så lett å vente på at forandring skal skje heller enn å ta ansvar for å skape den. Jeg elsker det når mulighetene slippes i fanget mitt, også. Men hvis det er den eneste kilden til magi i livet, kan omstendighetene få meg til å føler meg ganske hjelpeløs.

Det som får meg til å lykkes er å være villig til å eie den kraften jeg allerede har og ikke være redd for å bruke den. Det handler om å lytte innover i stillhet. Da kan jeg være sikker på at det er hjertets stemme jeg hører. Og magi vil skje!

«Når du finner fred i deg selv, blir du en som kan leve i fred  med andre.»
Anne Frank

dscn5578

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Kjenne kjærlighet til livet

1 kommentar

I dag har vært en merkelig dag. Jeg har kjent så sterkt på hvor takknemlig jeg er over å være til. Mange vil nok si at livet mitt er både kjedelig og monotont uten særlig variasjon. Faktisk har jeg fått mange slike kommentarer fra venner og bekjente i det siste. De kan ikke forstå at jeg trives med et slikt liv.

De er på farten både her og der. De reiser mye og har et rikt sosialt liv med mange mennesker rundt seg. De forstår ikke hvorfor jeg ikke  bruker tid på  å utforske verden sammen med dem, nå som jeg er pensjonist.  Jeg forstår at de tenker slik. Jeg som alltid har satt pris på å oppleve noe nytt og se andre måter å leve på. Det er bare ikke rom for dette nå. Jeg har ett, for meg, viktig arbeid å gjøre i meg selv, som krever stillhet og ro. Fokuset mitt er på det indre livet. Alt det ytre vet jeg bestemt kommer siden ….

Det har vært et langt og nødvendig indre arbeid for å finne ut hvem jeg egentlig er. Mange mennesker rundt meg distraherer meg bare og får meg til å miste fokuset på det som foregår inne i meg. Det er det viktigste akkurat nå i mitt liv.

Motargumentet jeg hører ofte er at jeg kan da gjøre det samme på steder som Bali eller Italia også. Sikkert, men hvorfor det? Jeg trives her jeg er. Dessuten har jeg en sønn og barnebarn i nærheten som beriker livet mitt uendelig. Hva fremtiden vil bringe, er en helt annen sak …

«Vi er her bare en gang. Vi kan enten gå på tå hev gjennom livet, og håpe at vi kommer til døden uten å være for mye kvestet, eller vi kan leve et fullverdig, komplett liv, nå våre mål og realisere våre villeste drømmer.»
Bob Proctor

Jeg tenker at det er her våre veier ofte skilles, fordi vi har forskjellige mål og drømmer for livene våre. For noen er det vanskelig å fatte at vi ikke liker og drømmer om det samme innerst inne. Kanskje vi gjør det, men det gir seg uttrykk på svært forskjellig vis. For drømmer handler som regel om å tilfredstille noen av våre dypeste menneskelige behov.

Du må utfordre frykten din og bevege deg utenfor komfortsonen din blir jeg fortalt, ofte litt nedlatende. Men hva er komfortsonen min? For meg er det ikke å reise til fremmede steder, selv om det sikkert ville ha vært utfordrende nok om jeg reiste alene.

Frykt er naturlig. Når jeg beveger meg fremover på reisen fra der jeg er til dit jeg ønsker å være, er jeg nødt til å konfrontere frykten min. Det handler om å ikke la frykten få stoppe meg, fra å ta de nødvendige skrittene for å oppnå det jeg vil ha.

Jeg har sett mange som sier at de utfordrer frykten sin når de drar ut i verden. Så oppnår de bare en dyp rotløshet og indre uro. De glemmer å bruke tid på sin egen indre verden og kjenner på skuffelsen over at «eventyret» ikke ble som forventet. Det trengte ikke være slik om de var bevisst hva de egentlig søkte. Frigjøring kommer innenfra og er ikke avhengig av ytre omstendigheter. Er du ufri der du er, vil jeg med stor sikkerhet si at du vil være like ufri et annet sted. Selvsagt kan et skifte av omgivelser virke frigjørende og løsrivende fra andres og egne forventninger til hvordan vi bør være. Det er lettere å bryte gamle mønstre når det ikke stilles forventninger til oss fra mennesker som står oss nær. Men hvordan vil det bli å komme tilbake? Klarer vi da å leve ut vårt «nye selv».

«Ikke sammenlign deg med noen i denne verden … hvis du gjør det, fornærmer du deg selv.»?
Bill Gates

Med andre ord handler det om hvorfor vi gjør det vi gjør. Er vi oss det bevisst? For eksempel, kan det å reise være fantastisk, dersom det er det som er vår store drøm. Men noen ganger blir reisen en virkelighetsflukt bort fra de virkelige problemene våre. Å bryte opp og begi seg ut i verden, gir anerkjennelse og litt misunnelse fra noen som selv ikke våger eller har anledning, og vi soler oss i vårt mot og dristighet, mens vi gråter innvendig.

Jeg skriver ikke dette for å rakke ned på andres drømmer. Jeg har også en drøm om å reise, bare ikke nå. Det handler om hvilke prioriteringer jeg foretar. Hva er viktigst for meg akkurat nå? Eksempelet om å reise er bare et av mange jeg kunne ha brukt for å belyse det jeg prøver å formidle. Hva er det i meg som gjør at jeg ikke trives med det som er her og nå? Hva er det i mitt indre som lengter etter frigjøring? Med andre ord handler det om å finne den dypere sannheten bak vår lengsel.

I forhold til reisedrømmen behøver den ikke være noe annet enn at vi ønsker å se andre kulturer og oppleve noe eksotisk. Eller vi vil reise for å overvinne vår egen frykt for å reise. Det kan være at vi vil dra ut i verden for å avhjelpe andres nød, osv. Men det kan like så godt være vår egen drøm om å finne et felleskap med andre, noen som kan dele vårt syn på livet. Eller kanskje vi ikke finner fotfeste der vi er, og det som er langt borte lokker oss og innbyr til utforskning.

Det jeg sier er at før vi setter oss mål eller drømmer om noe, bør vi tenke grundig gjennom hva det er som er så forlokkende med det, og om det er dette vi virkelig vil, både indre og ytre sett. Gjør vi et slikt arbeid på forhånd, vil vi garantert kunne bli spart for mange tunge stunder senere.

«Nissen blir med på lasset, uansett hvor jeg drar om jeg ikke gjør nødvendige endringer i det indre livet mitt.»

Faktisk er livet mitt både fargerikt og spennende. Kanskje ikke ytre sett, men for meg er det det indre livet mitt en stor utfordring. Jeg vil så gjerne bli virkelig kjent med meg selv og hva som driver meg. Hvorfor jeg tenker og handler som jeg gjør? Hvorfor noe holder meg tilbake fra å gå etter noe jeg vil ha, osv.? Jeg trenger stillhet og ro rundt meg for å gjøre dette arbeidet. På mange måter har jeg trukket meg tilbake fra verden for å gå inn i meg selv og utforske det som bor i meg. Bloggen min er en del av dette arbeidet, samtidig som jeg så gjerne vil formidle min livsvisdom til andre. Det krever faktisk ganske mye mot å innrømme, både mine sterke og svake sider overfor meg selv. Men også å si det høyt til andre.

Turene mine, som regel alene, bare i følge med kameraet, gir meg både inspirasjon og styrker evnen min til å se og forstå. Jeg leter etter tegn som kan vise meg nye sannheter, eller åpne meg for en dypere forståelse og kjærlighet til livet. Noen  turer er ren magi. Jeg blir ledet til de utroligste steder, og finner flere bevis på livets forunderlige og uendelige omsluttende kjærlighet, enn jeg noen sinne har drømt om fantes.

Jeg opplever livets magi når jeg går slik og rusler for meg selv. Mer og mer går det opp for meg at lykken kommer innenfra. Det handler om å glede seg over å være til og nyte det jeg har. Hvorfor skal jeg strebe etter noe som er utenfor meg. Mitt indre rommer en kilde som aldri blir tom.

Jeg vet at jeg alltid har et valg. Derfor spør jeg ofte om det er dette jeg virkelig vil? Inntil jeg får et annet svar nyter jeg livet slik det er. I stor grad handler det om hvordan jeg velger å tenke. Fokuserer jeg på alt jeg mangler, forsterker jeg det og livet mitt blir begredelig.

«Den som aldri har gjort en feil har aldri prøvd noe nytt.»
Albert Einstein

Det er utrolig spennende  å utforske mine innerste hemmeligheter. Finne ut hva som har begrenset meg, og hvordan jeg løser opp fastlåste tankemønstre, slik at jeg kan åpne opp for en ny og magisk verden. I stor grad handler det om å se med kjærlige øyne på meg selv. Ikke være så fordømmende og selvkritisk som jeg alltid har vært. Jeg ser mer og mer at jeg eier en indre fred som kommer fra et varmt og omsluttende hjerte. Et hjerte som bare vil meg vel. Det hjelper meg til å se min egen storhet og glede meg over alt jeg blir vist.

Det lærer meg til å lytte og ta i bruk alle sansene mine, fange opp energier, se tegn, tolke drømmer og syn, samt oppfatte betydningen av kroppens ulike fornemmelser. Jeg blir som et finstemt instrument som reagerer på alt rundt seg. Jeg lærer å bruke energien min til å heale både meg selv og andre.  Ren magi, spør du meg.

Etter at jeg lærte å lytte til hjertets stemme forstår jeg  mer og mer hvor viktig kjærlighet er.  Jeg klarer mer og mer å gi slipp på sinnet mitt, som jeg har lært å kjenne som et av mine forsvarsmekanismer. Det er så lett å reagere med sinne når jeg egentlig blir såret eller kjenner meg maktesløs.

Tenk om jeg heller kunne reagere med kjærlighet.  Noen ganger kan sinnet mitt få meg til å se detaljene i noe som jeg ikke har sett før. Jeg forstår at jeg må gi slipp på sinnet for å komme videre og vokse som menneske. Det betyr at jeg må jobbe med det som utløste sinnet mitt.

«Å frigjøre sinne vil sponse vekst av kjærlighet.»

Det skal så lite til for å kjenne på gleden og undre meg over livets mysterier. Som når jeg lytter til sangen «Himlen i min favn». En sang som griper meg og får meg til å juble ut i glede. Faktisk har jeg sunget den for meg selv i hele dag. Både tekst og melodi er så vakker. Her er  noen strofer som særlig treffer meg ….

Hvem har tent en stjerne
Som speiles i ditt øye
Hvem tok mørket bort

Rundt oss danser skygger
Nå er engelen borte
Han sa så mye vakkert
Mye mer enn jeg forstår

Er du jordens største skatt
Jeg beskytter nå i natt
Er det selve himlen
Som jeg gynger i min favn

Gi at dine dager
Får bli til andres glede
Gi at alle møter deg
med kjærlighet og tro
Aldri skal jeg glemme
De ordene jeg hørte
Hva som enn oss hender
Vil de gi oss kraft og mot

Hvem har tent den stjernen
som speiles i ditt øye
Himmeldiamanten
over byen Betlehem

Her er selve sangen:

«Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, det er likegyldighet. Det motsatte av kunst er ikke stygghet, det er likegyldighet. Det motsatte av tro er ikke kjetteri, det er likegyldighet. Og det motsatte av liv er ikke død, det er likegyldighet.«
Elie Wiese

Jeg vet at jeg er underveis og går i riktig retning. Inntil jeg er klar for noe annet, nyter jeg min selvpålagte alenehet. Jeg kjenner meg aldri ensom, fordi jeg vet at jeg uansett hvor jeg er, og hva som skjer er omsluttet av kjærlighetens magi og nærhet.

Jeg kjenner en varm intens glede ….. aldri likegyldighet.

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden