«Jeg tror … hvis det er sant at
det er så mange sinn som det
er hoder, så er det så mange
former for kjærlighet som det er hjerter. »
Leo Tolstoy

Jeg har lenge reflektert og fundert over hvorfor ulike mennesker har så ulik oppfatning og vinkling på livets utfordringer. Jeg er ingen filosof. Ei heller har jeg alle de rette svarene. Det som er viktig for meg er å kunne reflektere så fordomsfritt som mulig over ulike spørsmål. Jeg vil ikke værte forutinntatt eller sette mennesker i bås. For meg er alle mennesker unike og verdifulle. Det finnes ingen kopi av noen av oss.

Hver dag møter jeg synspunkter om ulikheter mellom mennesker. For meg fortoner det seg som at vi domineres av frykt og en holdning av å være overlegen alt som ikke er slik vi er vant til. Merkelig egentlig, fordi vi elsker å reise og oppleve andre måter å leve på. Jeg vil for å forstå dette bedre, reflektere litt over ulike begreper som jeg tror ligger bak mye av det som skjer.

Selvsagt handler det mye om vår kulturelle bakgrunn. Med kultur mener jeg noe som er lært, og ikke medfødt. Det består av verdier, vaner og kunnskaper som overføres fra generasjon til generasjon.

Kultur er  menneskeskapt.  Innen ulike kulturer skapes det felles oppfatninger om hva som er riktig og galt, hvordan noe  best skal gjøres og hva som er viktig. Dette lærer barn og unge som sannheter, ofte gjennom belønning og straff, med andre ord de blir sosialisert.

Selv om kulturen overføres ved at barn og unge lærer den av de eldre, vil den hele tiden være i forandring. Forandringer i samfunnets måter å skape goder på, sosiale medier og kunnskap om andre kulturer gjennom gjennom reiser rundt om i verden, gir ny kunnskap og nye vaner, og dermed ofte nye verdier. Alle kulturer er mottakelig for impulser utenfra.

Verdiene, vanene og kunnskapene fra barndommen, sitter uansett svært dypt. Vi vil ikke bare glemme dem om vi skulle flytte til et annet land med helt andre tradisjoner. Ved siden av vår egen personlige indentitet, har vi derfor også en kulturell identitet. Ikke rart at det kan være vanskelig å komme som flyktning fra et land med en helt annen kultur.

Er det da rom for flere kulturer i det norske samfunnet? Og hva er et samfunn?

Et samfunn kan beskrives som en gruppe mennesker som lever sammen innen et begrenset, geografisk område over lang tid og har felles tradisjoner. Det kan også være et bestemt system av roller og sosiale forhold mellom mennesker, eller det kan legges vekt på hvordan materielle goder skapes og fordeles.

Uansett må et samfunn organisere seg for at medlemmene skal overleve og leve så godt som mulig.

«Kappløp mot kappløp, religion mot religion, fordommer mot fordommer. Splitt og hersk! Vi må ikke la det skje her. »
Eleanor Roosevelt

Hva er typisk norsk? Det er mange fellestrekk i nordmenns verdier, vaner og kunnskaper. Men vi vil også finne mange forskjeller. Forskjellene kan ha ulike årsaker: geografi, alder, økonomi, og sosial status eller ideologi.

Det kan være store forskjeller mellom hvordan tenkningen er fra by til land. De unge skiller seg ofte klart fra eldre generasjoner når det gjelder verdisyn og levemåte, og også blant ungdom kan det være svært ulike ungdomskulturer. Hvilken økonomisk bakgrunn og sosial status de innehar, vil ofte prege verdiene, vanene og kunnskapene deres

Når en gruppe i samfunnet utvikler felles verdier, kunnskap og atferd som skiller dem fra andre samfunnsgrupper, er det en delkultur.

Noen delkulturer er utviklet som en protest mot den dominerende kulturen i et samfunn. Hippiekulturen i 60-årene er et eksempel på at nye verdier og ny livsstil også var ideologisk motivert. En slik protestkultur er en motkultur. I dag kan vi se det gjennom ulike grupper som danner borgervern for å bekjempe fremmede kulturer. De oppfordrer til fremmedhat. «Norge for etniske nordmenn», sier de.

I Norge har vi  grupper som oppfatter seg som så forskjellige fra majoriteten, og som majoriteten oppfatter som så forskjellig fra seg, at vi ikke lenger kaller dem del- eller motkulturer, men etniske grupper eller etniske minoriteter. Samene er en slik etnisk minoritet. I løpet av de siste årene har mennesker med innvandrerbakgrunn bosatt seg i Norge. Mange  betrakter seg, og blir betraktet som medlemmer av ulike, etniske grupper.

For at vi skal kunne snakke om en etnisk gruppe, og ikke bare en del- eller motkultur, må gruppen selv mene at den har en felles kultur og felles opprinnelse som skiller den fra andre grupper. Den må eksistere som fellesskap gjennom flere generasjoner. Den holder på og arbeider for sin egenart og kultur. Og ikke minst skiller den seg fra andre grupper på viktige områder, f.eks. i språk, religion, matvaner eller tradisjoner.

Med innvandringen har Norge gått over fra å være et ganske ensartet samfunn, til et mer flerkulturelt samfunn. I Norge har vi alltid måttet forholde oss  til en etnisk minoritet, nemlig samene. Fram til 1960-årene prøvde det norske samfunnet å assimilere samene. Å bli assimilert vil si at en etnisk minoritet helt gir opp sin kultur og etniske identitet og blir som majoriteten.

Senere ble målet å integrere samene. Å bli integrert vil si at en etnisk minoritet tar del i majoritetens samfunn på lik linje med majoriteten, men samtidig tar vare på sin egen kulturelle identitet så godt de kan.

En tredje strategi kan være segregasjon. Da forsøkes ulike etniske grupper holdt så atskilt som mulig. Det er det noen politikere ønsker når de foreslår å samle  de som søker asyl i Norge i egne lukkede mottak.

Eller utryddelse som den verst tenkeligew strategien.  Tenk at det var praksis å sterilisere sigøynere, så sent som på 19900 tallet. Frykten for annerledeshet var stor, og dermed  ble utrydding gjennom sterilisering alternativet. Det samme skjedde, da nasismen forsøkte å tilintetgjøre jødene og sigøynerne i konsentrasjonsleire under 2. verdenskrig.

Et samlende element i verdier, vaner og kunnskaper, er hvordan vi tror alt henger sammen. Alle kulturer har forklaringer på hvordan verden og mennesket ble til. Forklaringene kan være religiøse, eller de kan være vitenskapelige.

En religion har alltid moralregler, et verdensbilde og ritualer. En religion vil alltid fortelle  hva den mener er riktig og galt å gjøre, og hvorfor. Den vil fortelle hvordan verden har oppstått, hvilken plass vi som menneske har i verden, og hva som vil skje når vi dør. Den vil tilby ritualer der fellesskapet kan tilbe høyere makter sammen.

Selv om alle religioner har dette til felles, er det også store forskjeller mellom dem.

En religion har alltid et ideologisk forhold til samfunnet den eksisterer i. Religionen kan mene samfunnet er riktig eller galt innrettet. Noen ganger bidrar religionen til å opprettholde samfunnet som det er, andre ganger til å forandre samfunnet.

En dominerende religion spiller ikke lenger noen sentral rolle for mange i vårt samfunn. Religion har også blitt mer privatisert. Interessen for andre religioner og andre livssyn enn kristendommen øker. For mange har vitenskapelige verdensbilder og humanisme tatt over for en religiøs forklaring på livet.

Vi møter i vårt eget og andre land, ofte mennesker som vi oppfatter har en annen kultur enn oss selv. Med det mener jeg  at de har andre verdier, andre vaner og andre kunnskaper enn det vi har. Det er vanskelig å ikke bedømme dem ut ifra vår egen kultur, og ofte møter vi dem med fordommer og stereotypiske oppfatninger.

Vi lager oss ofte oppfatninger av andre før vi har nok kunnskap om dem til å vite hva de holder på med, og/eller vi tror på alt for enkle og feilaktige beskrivelser av hva andre grupper står for.

«Store meningsforskjeller i saker av religiøs, politisk og sosial tro må eksistere hvis samvittighet og intellekt ikke skal bli avstumpet, hvis det skal være rom for sunn vekst.»
Theodore Roosevelt

Vi kan også bevisst ha en innstilling til hvordan vi møter andre kulturer. Vi kan være overbevist om at vår egen kultur er bedre enn alle andres, og derfor vurderer vi andre kulturer bare ut i fra hvor mye de ligner vår egen. Slik tenkt er en kultur som ikke ligner vår kultur, dårlig  og en som ligner mer, langt bedre. Det handler også om frykt for alt som er annerledes og hva det kan ha som konsekvenser for oss, om vi aksepterer det inn som en del av vårt samfunn.

Det er derfor vi så lett får uttrykk som rasisme og kulturdiskriminering.

Rasisme er en oppfatning av at noen er mindre verdt enn andre på grunn av rase. Selv om vi ikke er opptatt av rasebegrepet, kan vi synes at andre kulturer er dårligere enn vår, eller ikke passer sammen med vår egen. Kulturdiskriminering er i dag en viktig årsak til kulturkonflikter.

Eller vi forsøker å forstå andre kulturer ut i fra deres egne forutsetninger, ikke bare fra hvor mye de ligner på vår, og forsøker å bygge på toleranse.

For meg har det vært nyttig å oppdatere meg på disse begrepene. Mye av stoffet er hentet fra statvoks. Dette har gitt meg en oppdatering og et større fokus på hva som rører seg  rundt meg, og hvilke utfordringer vi står overfor som samfunn og nasjon.

Utfordringene gir seg uttrykk på ulike vis.

Vi har de som mener at Norge er for etnisk norske og norsk kultur. De frykter at mennesker med annen kulturell bakgrunn kan ødelegge det norske samfunnet og verdiene vi bygger på. Et eksempel, er ministeren som har begynt å bære korset som smykke for å signalisere sine verdier og tro. Hovedbudskapet er segresjon eller assimilasjon av alt som kan true «våre verdier og kultur».

Jeg tror på aktiv integrering. Det handler om respekt for hver enkelt og de verdien og kulturen de representerer. Samtidig er det viktig og nødvendig å verne om de verdiene samfunnet vårt er tuftet på. Ikke minst FNs menneskerettigheter.

Den gylne regel: ”Du skal gjøre mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg”

Denne læresetningen finner vi igjen i alle religionene på jorden. For meg er det en grunnleggende verdi og leveregel.

«Mangfold trenger ikke å føles som en trussel, selv i en tid der noen forsøker å definere norske verdier som en eksklusjonskultur. »
Odd Anders With

Skal vi lykkes med en positiv integrering, må vi være villig til å dele, til å ta til oss noen av verdien andre kulturer bærer med seg. Det handler om å vokse oss sammen mot felles verdier. Ikke niholde på alle «gamle» sannheter. Vi må også være villige til å dele på goder. Goder som vi har sett på som en selvfølge kan måtte reduseres for å gi rom for flere innenfor de samme rammene. Samtidig kan en god integrering føre til at verdiene både kulturelt og økonomisk vokser. Det handler for meg om å se positivt på det som skjer.

Selvsagt skal vi legge til rette for retur til eget land når forholdene tilsier det.  Det er ikke sikkert at det vil være krig og at mennesker har behov for beskyttelse for alltid. Men i mellomtiden er integrering eneste løsning slik jeg ser det ….

Hva skal til for å lykkes med integrering?

”Det må være to for å danse tango”

Det er noen grunnleggende mellommenneskelige prinsipper som er viktig for at integrering skal lykkes:

Det handler naturligvis om motivasjon. Det kan være spenningen ved å være med på noe nytt eller ikke å bli holdt utenfor. Det viktige er å finne sin egen motivasjon for å ville.

Jørn Riise har studert læring i grupper med ulik nasjonal sammensetning, og funnet at mangfoldig sammensatte grupper lærer mest, mens to ensarta grupperinger i en gruppe, lærer minst. Det er fordi det ofte oppstår konflikt mellom gruppene og fremskritt stagnerer, eller den største gruppen vinner.

«Hvis ideen om å elske dem som du har lært å kjenne som dine fiender er for overveldende, vurder dypt observasjonen om at vi alle er mye mer like enn vi er ulike.»
Aberjhani

I tillegg til motivasjon trenger vi mot til å møte det som er nytt og annerledes med et åpent sinn, og ikke la egne fordommer og gammel vane komme i veien. Vi må rett og slett tørre! For mange vil dette føles ubehagelig, kanskje det oppleves som å miste kontroll?

Til slutt handler det om å  erkjenne at øvelse gjør mester. Nederlaget er et faktum kun når vi gir opp. Dr. Ursula Brinkmann definerer noen kompetanseområder som gjør en stor forskjell i flerkulturelle miljøer:

• Sensitivitetskompetanse

Den er evnen til å være bevisst, og var på egen og andres kulturpåvirkning. Vi tar med oss mange verdier og antagelser om hva som er riktig og galt, og hva som kan forventes i forskjellige situasjoner. Forventninger er ofte bestemt av hvilken kultur vi kommer fra og det er derfor viktig å ha det med i tankene når vi skal samhandle.

• Kommunikasjonskompetanse

Der evnen til å tilpasse egen kommunikasjon etter kulturell sammenheng. For måten vi uttrykker oss på er selvfølgelig et uttrykk for våre verdier og normer. Vanskelig, men nødvndig for ikke å bli misforstått.

«Det er ikke mer enn fem noter, men kombinasjoner av disse fem gir opphav til flere melodier ennswom noen gang kan bli hørt.
Det er ikke mer enn fem primærfarger, men i kombinasjon
produserer de flere nyanser enn noen gang kan bli sett.
Det er ikke mer enn fem kardinal smaker, men likevel kombinasjoner av dem gir mer smak enn som noen gang kan smakes. »
Sun Tzu

• Usikkerhetshåndtering

Det er evnen til å håndtere den usikkerheten som gjerne oppstår når ulike kulturer møtes. Når vi stiller med ulike forventinger til hverandre, så vil det til tider skape usikkerhet. For eksempel når det er taushet der vi forventer ytringer eller ytringer der vi forventer taushet. Eller når vi forventer at et ”ja” er ubetinget og vil følges av handling, men så skjer det ingenting.

• Integrerings/samhandlingskompetanse

Det er evnen til å bygge sterke relasjoner og en integrerende identitet på tvers av ulike kulturer. Kunsten er å kunne feire mangfoldet og bygge på det vi har til felles. For å lykkes med integrering er det avgjørende med tydelige og kommuniserte verdier og ”samhandlingsregler”. Det finnes eksempler på mannlige arbeidstakere som ikke vil arbeide sammen med kvinner, eller ikke aksepterer kvinnelige ledere. Dette er holdninger som vi kan og bør identifisere tidlig for å slippe gjensidig frustrasjon.

Holdninger og praksiser som undertrykker kvinner, ved å stenge dem ute fra samfunnet eller som tillater barneekteskap, kan vi ikke akseptere. Det finnes helt sikker andre eksempler på verdier som vi ikke bør gå på akkurd med. Om vi ikke håndterer utfordringene ulike verdisett, og kulturer gir oss på en god måte, fører det mest sannsynlig til strid og konflikter. Dette krever fasthet og en klar planlagt, verdig måte å håndtere slike utfordrende problemstillinger på. Det  er viktig at vi ikke tar avstand fra mennesker, men fra handlinger. I det ligger en stor og vesentlig forskjell. Klarer vi det ikke, kan dissimilering lett oppstå. Det fører nesten alltid til hat og motsetninger.

Integrering handler ikke om å gi opp seg selv, eller å gå på kompromiss med egne verdier. Tvert imot handler det om å bli bedre kjent med egne verdier, fordi det er i møte med det eller de som er annerledes vi best kan bli kjent med den vi er. Og da finner vi gjerne verdier vi ikke under noen omstendighet vil gi slipp på, samtidig som vi kan oppdage nye verdier vi kan inspireres av og kanskje gjøre til egne. Det er i denne prosessen med gjensidig lytting og ledelse at læringspotensialet ligger, og hvor vi har mulighet for å skape en ny ”kultur». De som er åpne for denne verdiutvekslingen vil ha gode muligheter for å lykkes med integrering, uansett hvilket land de måtte komme fra.

Har vi først fått en felles forståelse og respekt for hverandres verdier, og klart å enes om viktige ”regler”, så gjelder det å oppdage individuelt og kulturelt betingede motivasjonsfaktorer.

«Det er tid for at foreldre lærer unge mennesker tidlig at mangfold er et vakkert syn, og i det er styrke.»
Maya Angelou

Integrering avhengig av delte gode opplevelser. Dette kan på den ene siden være opplevelsen av å lykkes med noe sammen, men det kan også være de små øyeblikkene hvor vi virkelig opplever å være på ”bølgelengde” med hverandre.

Det handler om å være god til å lytte, og å være god til å lede. Det handler om å vise respekt, og invitere til dialog. Ordet ”respekt” fortjener i denne sammenhengen ekstra oppmerksomhet, fordi det ofte blir brukt, og noen ganger forveksles med ”æresfrykt”. Respekt er sammensatt av to ord: ”re”, som betyr ”igjen”, og ”spekt”, som betyr ”å se”: altså å se det igjen fra den andres perspektiv. Så enkelt, og allikevel så krevende.

«Jeg kan ikke forestille meg noe mer skremmende enn en evighet fylt med menn som er like. Det eneste som har gjort livet utholdelig … har vært mangfoldet av skapninger på overflaten av kloden. »
T.H. White

Selvsagt handler det om kunnskap, og opplæring om grunnleggende verdier og hvordan det norske samfunnet er satt sammen. Og ikke minst om opplæring i språk, og om å finne fremt til arenaer for samhandling. Det er viktig å avklare hva som er verdier som står fast og er ukrenkelige. Det handler om respekt for ulike religioner og om dialog dem imellom. Det kreves stor innsikt og vilje fra våre politikere og ledere på alle nivåer. At de ikke fremmer frykt for det som er annerledes, men motiverer oss til samhandling og forståelse for ulikheter. Og selvsagt stilles det krav til vår egen evne og vilje til å møte det som er annerledes og litt skremmende med et åpent sinn. Ikke tro at all styggedom kommer utenfra, samtidig som vi ikke skal være naive. Jeg vet vi klarer det om vi bare vil.

«Hvis vi ikke kan avslutte nå våre forskjeller, i det minste kan vi bidra til å gjøre verden trygg for mangfold. For, i den endelige analysen, er vår mest grunnleggende felles link at vi alle bebor denne lille planeten. Vi puster den samme luften. Vi verner alle om våre barns fremtid. Og vi er alle dødelige.
John F. Kennedy

Dessverre er det  i noen leire det motsatte som skjer. Alt som ikke fungerer godt i samfunnet, er det de som kommer utenfra som har skyld i, hevdes det. Det blir signalisert med brask og bram litt for ofte. Sannheten slik jeg ser det, er at disse problemene ofte var minst like store før. Utfordringe av sosial art må løses, men trenger ikke gå på bekostning av utsatte grupper. Det handler om fordelig og vilje til å finne løsninger.

Frykten for at de som kommer skal overta, og innføre sine verdier og sin kultur, slik at vi blir fremmede i eget land, er en ikke ukjent holdning i noen kretser. Det er en skremmende og farlig tenkning.

For å lykkes med en god integrering handler det i min verden, først, og fremst om menneskeverd og tro på et fargerikt fellesskap. En tro på at vi kan leve sammen til tross for ulikheter i verdier og kulturell bakgrunn. Sammen kan vi skape noe nytt som integrerer det beste fra hver og en av oss. Spennende, ikke sant.

Det handler om  å fokusere på kjærlighet og ikke frykt eller likegyldighet. Det handler om respekt for ulikheter. Det handler om mot til å strekke ut en hånd ……..

«Når du tenker at det du tenker er den eneste sannhet, lenker du deg for allltid til  å dømme andre og begrense visjonen av Gud. Veien til rettferdighet og arroganse er en parallell vei som kan krysse hverandre flere ganger i løpet av en persons liv. Det er ofte vanskelig å gjenkjenne en vei fra en annen. Hva som gjør dem annerledes er at veien til rettferdighet er brolagt med kjærlighet til menneskeheten. Veien til arroganse er brolagt med kjærligheten til seg selv.»
Shannon L. Alder

Når vi vil kommunisere, er alt mulig til tross for forskjeller! Bare se her:

Til slut vil jeg ta med noen gode råd:

Bjørn Christian Nørbech, daglig leder i Kulturtolk har gitt noen gode råd for en vellykket integrering. Riktignok på en arbeidsplass, men den kan overføres til alle deler av samfunnet.

• Husk at kulturforståelse starter med forståelse av egen kultur!

Folk flest bor i Kina, og de definerer derfor det som er ”normalt”. Norsk kultur er like (u)normal som andre kulturer, og det er en spennende oppdagelsesreise å forsøke å forstå hvorfor vi gjør tingene som vi gjør. For eksempel hvorfor vi hilser på hverandre når vi er på ”tur”, men ikke til vanlig.

•  Få flest mulig til å se verdien av mangfoldet!

Bruk tid på å diskutere på hvilke måter et flerkulturelt samfunn kan være verdifullt for den enkelte og for samfunnet.

• Husk at det som er annerledes kan være bedre!

Det er svensken Jan Bokløv som ler sist når han ser at hele hoppverden nå hopper på den måten som han innførte og som mange av oss da lo av, og noen bekjempet og mente ”ikke kunne kalles hoppsport”.

• Vær tydelig rundt sentrale verdier og samhandlingsregler!

Bruk tid på å definere hva som er sentrale verdier, og samhandlingsregler ”slik gjør vi det her”, og kommuniser disse fra første stund. Uten en felles verdiplattform er det vanskelig å oppnå trivsel og effektivt samarbeid

•  Fokuser på faglig kompetanse, ikke de som er mest lik oss selv!

Vi liker gjerne de vi er like, og rekrutterer deretter. Vær modige og sett objektive kompetansekrav. uten å bli påvirket av hvor vedkommende kommer fra.

• Ha fokus på det vi skal oppnå sammen!

Det er mange måter å gjøre ting på som kan være like effektive. Dersom fokuset er på felles mål, vil dette ha en mobiliserende effekt for felelsksapet, og gjøre livet enklere og mer lystbetont enn om vi bare fokuserer på hvordan tingene skal gjøres.

• Finn fleksible løsninger som møter mange behov!

I stedet for å legge til rette for hvert enkelt individuelle og kulturelle behov, er det bedre å finne ”minste felles nevner”. Et ”pauserom” kan på denne måten være bønnerom for noen, og meditasjonsrom for andre. Da oppnår man integrering snarere enn segregering.

• Belønn integreringsledelse på alle nivåer!

Integrering handler om at noen går foran og viser vei for andre. Dette bør skje fra øverste nivå, men også på alle andre nivå. Fokuser på de som lykkes med å finne ”integrerte løsninger” og viser vei for andre.

• Gi fornyet innhold til gamle tradisjoner!

I stedet for å gjøre ting fordi ”vi alltid har gjort det slik”, kan det være lurt å stoppe opp og finne ut av hva vi egentlig vil oppnå med de gamle tradisjonene. Som regel har disse et utmerket formål, men noen ganger et utdatert innhold, som vi kan gjøre mer tids- og behovsriktig: det blir nesten som å ”pusse opp hjemme”.

• Feire mangfoldet!

Hvis gjerne frem mangfoldet til omverdenen på en slik måte at alle er stolte av å være en del av dette spennende flerkulturelle fellesskapet.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden