Stikkordarkiv: hjertet

Bryte ut av kokongen

 

«Skogen ville være veldig stille dersom bare de fuglene som sang best våget å synge.»

Derfor har det blitt mer og mer viktig for meg å ikke vente til jeg kjenner meg klar. Tiden vil aldri bli «helt riktig». Jeg kan bare begynne der jeg er og gjøre det jeg selv ønsker og opplever er rett for meg akkurat her jeg er nå. Selvsagt vil jeg gjøre feil og angre på alt jeg ikke forutså, eller at jeg ikke tenkte meg godt nok om før jeg tok skrittet ut i det ofte så skremmende ukjente. Jeg vil kjenne klumpen i magen fordi jeg ikke ventet, men gikk rett på og grep etter det jeg ønsket så inderlig. Jeg vil garantert oppleve nederlag, men uten nederlag vil jeg aldri komme til målet. Det handler om å reise meg opp og børste av meg skitten  og støvet og gå modig videre.

Jeg er sikker på at jeg vil finne de hjelpemidlene jeg trenger for å følge veien  jeg er tiltenkt. Jeg vet jeg vil finne alt jeg trenger i hjertet mitt når jeg våger å holde det åpent, og vise frem sårbarheten min.

Murene rundt hjertet mitt har falt.  Det kjennes som et åpent sår, som verker i smerte. Jeg bryter nesten sammen. Det er ingenting å skjule meg bak, og jeg  holdes oppe kun av stahet og glimt av lys fra hjertets varme flamme. Flammen som viser meg vei gjennom mørket, og gir meg mot til å gå videre, alltid videre.

Jeg lengter etter å leve livet fullt ut og å oppnå det jeg drømmer om. Jeg vil få det til når jeg våger å vise frem kjærligheten jeg føler for livet, og alt som utgår fra det bankende varme hjertet mitt.

«Jeg ser deg.
Du er uendelig.
Helt på kanten
med ingenting å hoppe fra.
Du er andpusten.
Står med føttene på bakken
uten noen klar retning .
Du har kommet
men vet ikke til hva.
Bare en invitasjon
til å komme
nærmere.»

Hjertet mitt varmer meg med sin omsluttende forståelse og kjærlige ømhet. Det som før knapt var verdsatt av mitt gamle jeg. Selvtilliten min som har fått seg så mange slag og nederlag,  våkner forsiktig til live igjen. Langsomt kjenner jeg at når jeg er omgitt av det varme skinnet fra hjertet mitt, vokser selvtilliten min, og jeg reiser meg opp med ny kraft og tillit til at livet er på min side.

«Jeg husker da verden grep inn,
for å rive opp hjertet min.
Lenge etter det hendte,
trodde jeg ikke at jeg var hel.
Livet mitt ble tilbrakt med å prøve
å lappe det sammen.
Inntil jeg en dag oppdaget
at alle andre var sønderbrutte også.
Her sto vi med deler
av oss selv i begge hender
så skjøre og så åpne
at jeg begynte å forstå.
At jeg kanskje hadde vært grisk
ved å beholde hjertet mitt helt for meg selv.
Når det kunne være mye mer til nytte
I hendene til noen andre.
Nå, hver gang jeg går et sted
legger jeg deler av meg selv igjen
og samler bitene
fra andres hjerter som jeg finner.
Så når jeg møter noen nye
er det ikke bare meg de får.
Men også små fragmenter
av alle andre jeg har møtt.
Og livet mitt blir mye større.
Nå, når det er et hjem for så mange små deler.
Og dersom dette er det å være knust betyr,
har jeg ikke noe i mot det i det hele tatt.»

Fritt etter ukjent kilde

Jeg har sluttet å lete etter kjærligheten, for jeg vil aldri finne den noe sted. Hvorfor lurer du kanskje på? Kjærligheten er den kraften som gir næring til livet. Uten den er vi ingenting. Vet du, jeg kan aldri finne det jeg allerede er. Kjærligheten leker ikke gjemsel med meg lenger.  Jeg vil hvile i den, alltid nå når jeg har forstått at den er en del av hjertet mitt, og at jeg ikke kan leve uten den.

Det er slik jeg føler det. Noen ganger åpner hjertet seg opp, for ingen grunn i det hele tatt, og for alle grunner, på samme tid. All smerten jeg bærer på og alt det vakre blir til ett. Det er ingen forskjell mellom dem heller. De er ett.

Kjærlighet er altomfattende, stadig voksende … uutgrunnelig.

Jeg er ikke sikker på hva det betyr. Det er som en tøyelig og magisk ekstase  som er uendelig. På samme tid som jeg kjenner på det som er istykker inne i meg, er jeg  ekstatisk og magisk lykkelig.
Kokongen, vakker og forseggjort som den er, må brytes åpen for at en enda større skjønnhet skal oppstå …

Jeg vet at det er slik det kjennes når knopper brister og blomsten åpner seg i full blomst. Jeg er den knoppen.

Du  også. Vi åpner oss opp til en verden av skjønnhet og vakre opplevelser. Vi deler smerten og den magiske ekstasen. Sik bærer vi alltid med oss noe av hverandre.

Helbredelse i alle former er viktig. Livet vil endre seg til det bedre ,og vi kan  kaste gamle skinn som før definerte oss gjennom gamle handlingsmønstre. Slik finner vi inn til kjernen i oss, og blir helbredet på måter som gir oss en ny følelse av varme og nærhet for hverandre, mens vi sammen beveger oss fremover.

Det er på tide å vende oss innover og hente frem energien som  alltid finnes der. Det handler om å gi slipp på alt som er overflødig og unødvendig. Holde fokus på veien. Gjøre det som ligger foran oss, uansett hvor liten eller stor oppgaven kan synes. Vi retter oppmerksomheten på nåtiden og unngår å se oss tilbake eller for langt frem, for det er bare ved å være i det sanne stedet, nå. at vi kan finne veien dit vi skal.

Slik tar vi et fokusert skritt om gangen.  Vi trenger ikke foreta de store heltemodige bragdene. De enkle gjerningene som ligger rett foran oss er mer enn nok når vi utfører dem i skrekkblandet fryd, ydmykhet og takknemlighet for at vi kan, at vi deler kjærligheten og at vi er på vei ….

Vi er på vei ut av kokongen, ut i det ekstatiske og samtidig smertefylte livet, fylt av kjærlighet og  fortryllende øyeblikk. Det er livet og lykken som griper oss og gjør merkelige ting med oss. Det får oss til å kjenne oss spill levende og ett.

Er det ikke magisk!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Steingjerde

24059465_1521535264594038_4913268846429935798_o

 

«Når du begynner å tenke og si det du virkelig ønsker, endrer du hjernen din automatisk, slik at den trekker deg i riktig retning. Noen ganger kan det være så enkelt …… Bare en liten vri i ordforrådet som illustrerer holdningen og filosofien din.»
Jim Rohn

Noen ganger når jeg lukker øynene kommer det opp ulike bilder for mitt indre øye. For litt siden så jeg et vakkert steingjerde. Den lå inntil et jorde med skog på andre siden av gjerdet. Gjerdet var gammelt og mosegrodd. Noen steder hadde det rast sammen og stener lå strødd i området rundt.

Synet var fredelig og jeg tenkte umiddelbart over hvor det vakre steingjerdet kunne være. Jeg visste at jeg ikke hadde sett den før, i alle fall ikke i virkeligheten. Likevel så det kjent ut som om jeg fant igjen en gammel venn.

Stor var min forundring, da jeg senere på dagen tok ut på oppdagelsesferd i en nærliggende liten skog … .   og fant steingjerdet. Jeg går ofte tur inne blant skogens mystike skatter og hemmeligheter. Det setter fantasien i sving og gir meg mange herlige opplevelser. Den delen av skogen jeg gikk i, hadde jeg aldri vært i før, til tross for at jeg hadde utforsket det meste, trodde jeg.

For meg ble det  et tegn på at jeg kan stole på det jeg får av ulike budskap, enten det er noe jeg ser for meg, bare vet eller som på annet vis kommer til meg. Det er det underbevisste sinnet mitt, hjertet mitt, Gud, engler, ren energi eller intuisjonen om du vil, som vil fortelle meg noe viktig. Noe som er viktig for meg og/ eller deg.

Jeg undret meg over dette synet og det går mer og mer opp for meg at det inneholder flere beskjeder. Og jeg er sikker på at det er beskjeder som jeg skal formidle videre til deg.

Det er til deg som kjenner at det treffer deg i hjertet. For meg er det en magisk opplevelse. Den fyller meg med glede og positive energier som jeg sender videre til deg. Kjenner du hvordan de omslutter deg og skaper fortryllelse også i ditt liv. Magisk ikke sant?

Dette steingjerdet har stått lenge. Det kan jeg se av de mosegrodde steinene det består av. Det ble satt opp for å synliggjøre en grense, et skille. For å holde noe innnfor og noe annet utenfor. Noen steder også for å samle steinene som kom opp av jorden, når jorden rundt det ble dyrket.  Med andre ord tjener det mange hensikter og har mange oppgaver.

Du er dette gjerdet. Se for deg denne metaforen og prøv å ta til deg det jeg forsøker å formidle til deg.

Du kan virke utilnærmelig fordi du ikke slipper noen inn på deg, mens ….  du står der så stødig, beskyttende og danner en mur mot omverdenen. Det er mange, ja de fleste, som ikke kommer forbi deg, eller slipper inn til det vakre bankende hjertet ditt. Det du har gjemt mellom alle de runde og kantete steinene som er deg. Ser jeg nøyere etter, har du mange vakre sjatteringer, og er hjem for ulike vekster og vesener. Noen ganger bygger fuglene rede i hulrommene dine eller ulike små dyr finner et beskyttet skjulested inne mellom glippene i muren din. Setter jeg meg ned tett inntil deg, kan jeg finne ly for vinden.

Du inngir trygghet. Få vet at under den mosegrodde overflaten er du full av gamle sår som har gjort deg utrygg på ditt eget verd. Mange kommer til deg for gode råd. Råd som du gir villig og som er gode. Du klarer bare ikke å anvende dem på deg selv.

Ingen vet hvor vaklevoren du  er på noen områder. Den tøffe fasaden hindrer at noen komme deg for nær. Du har funnet ut at ved å se stor og sterk ut, er det ingen som  prøver å klatre opp på deg eller over deg. De gir opp, snur og finner seg en annen vei.

«Å blåse ut andres lys får ikke ditt til å skinne noe klarere.»

Noen har forsøkt å blåse ut lyset ditt, ikke la dem lykkes.

Går jeg et stykke langs gjerdet kan jeg se at du er preget av alt livet har påført deg. Faktisk ligger du strødd utover bakken noen steder. Det er der du ikke har klart å stå imot presset fra vær og vind. Der du har gitt etter og gitt opp kampen mot overmakten. For meg blir du bare enda vakrere. Du viser med all tydelighet at du ikke bare er av stein, men at du eier et hjerte som  må gi seg over noen ganger.

Jeg vet at du tenker at det er ikke din oppgave å slippe noen forbi eller inn til deg. Du er en vokter og en grensesetter.  Til det har du opplevd for mye svik og bedrag. Du ønsker ikke å bli sprengt i stykker innenfra av falske venner. Lik frosten som kan sprenge et hjerte i filler og etterlate deg spredd utover. Du er for stolt til å  åpne opp og slippe noen inn,  i tilfelle du blir dolket innenfra igjen. Du våger det simpelten ikke.

Hjertet ditt finnes mellom alle steinlagene du er laget av. Det er ren kjærlig energi som viser deg hvordan du skal åpne deg opp og slippe noen inn, om du åpner  opp for det. Der muren har falt sammen, kan jeg vandre over på den andre siden og oppleve magien på grønne blomsterenger eller skogens vidunderlige stillhet. Som ikke er stillhet når jeg lytter etter, men full av levende, vibrerende liv. Ved å gi litt etter og legge ned stengslene dine, åpner du veien for magi.

En og bare deg

«Hver eneste gresstrå,
og hvert snøflak—
er bare en litt annerledes …
Det finnes ikke to like, vet du.

Fra noe lite, som korn av sand,
til hver gigantiske stjerne.
Alt ble gjort med tanke på dette:
for å være akkurat det de er!

Hvor tåpelig da å imitere-
Hvor nytteløst å late som!
Siden hver av oss kommer fra et sinn
hvis ideer aldri tar slutt.

Det vil alltid være bare en av meg
til å vise hva jeg kan gjøre-
Og du skal også føle deg veldig stolt,
det er bare en av deg.

Det er der det hele starter
med deg, en som er fantastisk
ubegrenset, menneske.»
James T. Moore

Det er det jeg holder på med, å rive ned noen av stengslene dine.

Åpne deg opp slik at du slipper andre inn. Kansje det hadde vært lurt å lage en åpning noen steder, slik at du slapp å bli sprengt i filler av trykket som noen ganger må ut. Jeg ser for meg en vakker steinportal som åpner vei inn til et magisk rike. Et rike der du kan få være deg selv uten åket fra fordums svik og erfaringer. Du kan gjøre åpningen smal slik at det bare er plass for en til å komme gjennom. Det er ikke nødvendig å la hele verden få komme deg nær. I alle fall ikke før du er klar for det.

Jeg vet at det er ikke lett å rokke på et steingjerde. Men noen endringer går det ann å skape, også for deg. Det viktigste er at du bestemmer deg for å forsøke. Ikke utsett det lenger. Jeg frykter at  om du lar tiden gå uten å foreta deg noe, vil du langsomt forvitre til det ikke er noe igjen av deg.

Shakespeare har kommet med en sannhet som jeg vil dele med deg nå. Han sier:

«Feilen er ikke i stjernene, men i oss selv.»

Det er du som har skapt det livet du lever nå. «Hvordan?», spør du. Jo, ut fra de valgene du har tatt. Du har både evne og et ansvar til  å ta bedre valg som begynner i dag. Du trenger å høre sannheten.

Du trenger hele sannheten. Den sannheten som du ikke våger å tro på. Erkjenn at det er ikke ditt ansvar, all skylden du tar på deg. Du kan ikke tillate, at feilvurderingene dine fra år tilbake, skal gjenta seg hver dag og la det gro enda mer mose på deg. Du  må rett og slett våge å strekke deg utover muren du har bygget rundt deg, for å skape mer lykke og glede i livet ditt. Akkurat nå har skogen vokst helt inntil deg. Den holder på å kvele deg, samtidig som den dør av manglende ekspansjonsmuligheter.

Håp er grunnprinsippet for all forandring. Det er  håp du trenger. Jeg vet at du har vært på stedet hvil lenge nå. Det har gjort deg litt blind for mulighetene som finnes, om du bare løfter blikket litt. Når du finner  frem til håpet, om det er aldri så lite, vil det danne grunnlaget for det du trenger av endring. Det er faktisk ditt ansvar å finne den rette måten å angripe livet på. Vær stolt over det vakre steingjerdet din. Den er et kunstverk, med sine vakre mangeformede og ulike fargenyanser på byggesteinene som er satt sammen til et unikt hele, deg. Husk at det finnes bare en av deg og du er vakker. For all del, ikke glem det, vær så snill.

«Men hvordan finner jeg  håpet som jeg trenger?» Jeg kan høre deg tenke det, ja nesten si det høyt. Det knaker i steinene dine.

Tanker er ting

«Jeg holder det sant at tanker er ting;
de er utstyrt med organer
og pust og vinger:
og at vi sender dem ut for å fylle
verden med gode resultater, eller uønskede.
Det som vi kaller våre hemmelige tanker
haster frem til jordens fjerneste sted,
etterlater sine velsignelser eller sine forbannelser
som spor bak seg som de går.
Vi bygger vår fremtid, tanke for tanke,
for godt eller dårlig, men vet det ikke enda.
Likevel, slik ble universet smidd.
tanke er et annet navn for skjebne;
Velg derfor din skjebne og vent,
for kjærlighet bringer kjærlighet og hat bringer hat.»
Henry Van Dyk

All endring begynner med det du tenker. Tro er ikke noe annet enn et biprodukt av det du har tenkt på lenge nok, noe som du innbiller deg er sant fordi  andre har solgt tankene til deg. Husk alltid det. Det du mener, det du tenker, er bare en samling av gjenntatte tanker som har blitt til en overbevisning. Når du bryter ned prosessen med å tenke til et håndterlig antall trinn, reduserer du opplevd risiko forbundet med endring. Da  blir du ikke så redd for at hele muren din skal rase sammen.

Når du endrer  det du tenker om deg selv, endrer du samtidig forventningene dine. Det du tror og tenker er kunnskap som du kan gjøre noe med. Jeg vet at du har evnen til å forestille deg det du ønsker deg og du vet innerst inne at du kan få det til. Det er den indre følelsen av at det du  foretar deg,  det kan du oppnå. Så i å velge å tro  på deg selv og mulighetene dine, er det stor kraft … øynene dine blir åpnet, muligheter blitt synlige og visjonene dine blir til virkelighet. Holdningene dine kontrollerer alt du gjør. Når du tror at du kan, eller når du tror at du ikke kan, har du rett. Du som har bygget et slikt fint og solid steingjerde, klarer selvsagt å gjøre det litt mer åpent, slik at du lettere kan dele av de indre skattene dine.
Forventningene dine til det du ønsker å skape, bestemmer  holdningen din til prosessen du må igangsette. Ikke slå deg til ro med å ha det slik du har det, akkurat nå. Du vet at i lengden vil det knuse deg og tappe deg for livsgnist.

Nelson Boswell sa det så klokt:

«Det første og viktigste steget mot suksess er en forventning om at vi kan lykkes.»

Jeg vet at du har begynt å endre holdning til  livet. Du har øynet et lite håp om at livet fortsatt har noe i ermet for deg også. Det er første steget til å begynne å ta nye grep. Du trenger ikke ta de store skrittene. Kanskje det første du må gjøre er å reise deg fra godstolen og komme deg ut i naturen. Løfte blikket over dit eget gjerde og se hvordan gresset grønnes på marken rundt deg. Hvordan våren har gitt nytt liv til alt som spirer og gror.  (Jeg skrev dette en dag i mars for lenge siden.) Jeg vet at våren har smeltet hjertet ditt og du våger å åpne det litt på gløtt. Snart er du moden for å ta de første forsiktige skrittene ut mot dine mest hemmelige drømmer.

Du var født rik

«De som kjenner sannheten
lærer å elske den.
De som elsker sannheten
lærer å leve den.»

Lenge har du levd med de gamle problemene dine. Du har ikke sett for deg andre muligheter. Slik har du med tankekraft stengt deg ute fra nye muligheter. Faktisk har du styrket gjerdet noen steder for å være sikker på at du kan holde inntrengere ute.

Du vil heller ha det komfortabelt enn riktig. Du vil heller bo i gamle rutiner enn å gjøre endringer. Selv når du vet at endringene ville vært bedre for deg, har du latt være  å gjøre noe fordi du ikke har våget. Du har følt det ubehagelig å gjøre den slags endringer. Hva er vitsen, tenker du så ofte. Alt blir som før og kanskje enda verre, om du endrer på noe. Og dermed blir det med det.

Nå vet jeg at du holder på å opparbeide mot til å forsøke noe nytt og  i en periode leve med usikkerhet. Jegt er sikker på at utfallet svarer til forventningene dine.  Du har forstått at før du våger, blir ikke livet bedre. Snart vil skogen sluke deg med hud og hår om du ikke……

«Alt til sin perfekte tid. Alt utspiller seg. Og jeg nyter der jeg er nå, i forhold til hvor jeg skal. Tilfreds med hvor jeg er, og ivrig etter mer, «det er den perfekte vibrasjons holdning.»
Abraham

Det er lettere å snu fiasko til suksess, enn å snu en unnskyldning om til en mulighet. Du kan mislykkes, snu og forstå hva som gikk galt, slik at du kan lykkes neste gang. Så lenge du henter frem unnskyldninger for alt, vil du aldri virkelig lykkes. Ikke fortsett å finne unnskyldninger for det du innerst inne ønsker å gjøre? Unnskyldninger for hvorfor du ikke kan, ikke bør, ikke vil, ikke gjorde, ikke har osv. i det uendelige. Når du unnskylder det du gjør, og unnskylder hvor du er og tillater deg å trekke deg tilbake inn under mosen, vil du aldri oppnå drømmen din. Det er umulig å snu unnskyldninger til muligheter.

«Det er noe i personlig kjærlighet, kjærtegn, og den magnetiske flommen av sympati og vennskap, som gjør,  på sin måte, mer godt enn all medisin i verden.»
Walt Whitman

Jeg har tenk mye etter at jeg så dette steingjerdet. Den symboliserer både noe vakkert og noe som holder på å forfalle. Jeg forstår at det som er mest vanskelig for deg, er å vise andre hvordan du har det. Derfor  forblir du på stedet hvil, og mosen dekker mer og mer av de vakre steinene dine.

Jeg tror at den beste medisinen for deg er å åpne deg opp.  Fjerne mosen som er ved å kvele deg og vise ditt sanne jeg som finnes under mosen. Innerst inne vet du at det er noe du trenger. Faktisk drømmer du om det. Du vil gjerne legge deg på «operasjonsbordet». Med det mener jeg være villig til å åpne deg opp  for hugg, ved å legge alt du bærer på åpent frem. Hvordan du har det, hva du tenker, hva du drømmer om, alt det som er ved å fylle deg til randen av håp og lengsel, men samtidig holder deg tilbake. Åpne deg for den personen du har mest tiltro til og du vil ikke bli skuffet.  Jeg vet at du vet hvem det er. Jeg lover deg …. La alt flomme ut som en demning som brister. Alt det vonde, sviket, latterliggjøringen og det håpløse, som ingen har sett eller forstått. Kanskje noen har ant det, men som du mer enn tydelig har benektet. Alt som du har trodd at du aldri vil fortelle noen, få det ut.

Kjenner du hvor forlokkende det er og hvordan du livner litt til, bare ved tanken.  Tenk for en byrde du kan legge bort, bare ved å slippe det vonde ut.  Det er verd all tvilen, og redselen du har for å bli avvist og latterliggjort. Innerst vet du, at du vil bli mottatt med bare godhet og kjærlighet. Svelg den dumme stoltheten din og slipp livet inn.

Du har så mye liv  å leve. Steingjerdet ditt vil bare bli vakrere når du åpner opp for fellesskap. La muren være et bindeledd mellom fortid og fremtid. Ikke som nå, et stengsel som hindrer alt liv i å utvikle seg. Husk at det er bare her og nå du lever. Mosen på steinen dine forteller meg at det er en stund siden du virkelig levde. Forandringen din vil ikke hindre deg i å fortsatt gi ly og vern for vilfarne skapninger, enten det er mennesker eller dyr. Din store innsikt i menneskets natur, blir ikke mindre av den grunn. Faktisk tror jeg at du vil vinne en dypere innsikt og en ha en enda bedre forståelse overfor alle du møter.

Egentlig er det ikke så stor endring du behøver å foreta. Det du gjør er å finne tilbake til den du virkelig er. Den du har trodd at du var i årevis, er et bilde av deg selv som andre har påført deg. Et bilde som du i din vilfarelse har trodd var deg. Men nå begynner du å forstå at det ikke er sant, ikke bare med forstanden, men med hele ditt innerste vesen, dypt i hjertet ditt.

For meg lyder det som et løfte, om at du er underveis og snart kommer på banen igjen. Jeg gleder meg og sender all den magien jeg klarer å oppdrive, din vei …. Kjenner du hvordan den fyller deg og gir deg uante krefter. Det er kraftige energier i magi, vet du …..

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Motstand

«Lev som om livet ble skapt for deg.»
Maya Angelou

Det er så mange «må gi slipp på» i livet. Stadig hører eller leser jeg at jeg må gi slipp.

For meg har det blitt et vederstyggelig ord.

Jeg må … slutte å fokusere på vekta mi, jeg må gi opp drømmen min fordi den er ikke liv laga,  jeg må gi slipp på tilværelsen slik den har vært, eller jeg må bli flinkere til ….  i det uendelige.

Jeg vil ikke, jeg vil ikke …. og stritter imot. Det blir så negativt og jeg kjenner at det gjør meg ulykkelig. Faktisk tar det bort gleden over å være til, alt dette jeg burde gi slipp på eller bli flinkere til.

Med fornuften vet jeg at jeg burde gi slipp, i alle fall på mye av det jeg holder fast ved. Jeg vet også at jeg er god nok slik jeg er. Selvsagt er jeg det. Men … Det er et stort men, som stadig dukker opp i tankene mine.

Jeg vil være lykkelig slik jeg er, ikke med alt jeg må gi opp eller burde gjøre.

Faktisk er det så altfor lett å være redd for lykke og heller grave meg ned i elendighet. Fordi elendighet og martyrdom har en iboende sikkerhet  i seg. Da er jeg aldri spesielt sårbar, eller i fare for skuffelse. Ulykkelighet blir et sikkerhetsteppe, en måte jeg ruster meg mot dype følelser på.

«Kreativitet er hjertets stemme.»

Samtidig har lykke en risikabel kvalitet. Når jeg åpner hjertet mitt for livet, vil jeg alltid bli utsatt for tap, for å bli knust,eller for å miste det alt sammen. Men det kan også forsterke og utdype gleden over å være til.

 «Vi må godta oss selv og hverandre med plusser og minuser
For høye forventningerfor mye perfeksjonisme og for mye prestasjon truer helsa vår …
… Tidsånden roper»høyere», «raskere», «sterkere». For å bevare en god helse må vi vise litt måtehold både i forventningene til oss selv og til andre.»
Per Fugelli

Jeg tenker at å legge bort andres krav og forventninger til meg er forholdsvis lett.  Andre mennesker kan selvsagt ha forventninger til meg, men det er helt opp til meg om jeg vil innfri dem, selv om fornuften i noen tilfeller sier at jeg burde.

Langt vanskeligere er det å gi slipp på kravene jeg har til meg selv. Særlig der mine krav sammenfaller med andres krav og forventninger. Det aller vanskeligste er å gi slipp på drømmene mine, selv om de synes uoppnåelige. Jeg får det bare ikke til og jeg blir mer og mer ulykkelig.

I slike situasjoner er det godt å huske på hva Kamand Kojouri sier:

«Du må ha håp om en bedre fremtid og ha tro på dette håpet. Men da må du glemme ditt håp og fokusere på dette øyeblikket akkurat nå.»

Jeg kan ikke alltid vite hvorfor livet skjer slik det skjer, eller hvorfor andre tar de valgene de tar. Å vite hvorfor er ikke nødvendig for å gå videre.  Jeg kan ikke alltid finne ut hvorfor og vil ikke la det holde meg fra å fortsette med livet mitt.
 

Det gjør meg bare gal å prøve å kontrollere noe som ikke er mitt å kontrollere. Jeg frigjør meg fra det. Lar tankene og energien min fokusere på noe positivt … på å bygge noe vakkert.

Ofte er det jeg prøver å gi slipp på allerede borte, uansett min egen motstand. Kanskje jeg holder på det så hardt at magien fra dagen i dag ikke slipper til. Det vil jeg så absolutt ikke.

Likefullt er det vanskelig å gi slipp. Det kjennes så sårt og ugjennkallelig.

For meg er det lettere  å velge dagen i dag og la livet fylle meg med sin rikdom. Slik merker jeg at det jeg stritter i mot å gi slipp på, enten det er negative «vaner» eller «urealistiske» drømmer  får mindre fokus, til fordel for det som skjer her og nå.

Uten å vite det har jeg gitt slipp …..

Jeg vil ikke gjøre ulykkelighet til en livsstil og et forsvar mot omverden.  Fordi å stenge meg inne i  en ulykkelig verden en en negativ måte å være på. Det er en selvoppfyllende profeti: elendighet avler elendighet. Bare gjennom å se positiv på livet, kan jeg få frem et nytt perspektiv. I blant er alt som trengs, en god dag, og livet blir lyst igjen. Med andre ord handler det om å ha tillit til livet.

«Jo mer du går med strømmen av livet og overgir utfallet til Gud, og jo mindre du søker konstant klarhet, jo mer vil du finne at fantastiske ting begynner å dukke opp i livet ditt.»
Mandy Hale «

Jeg vil ikke ha noen å skylde på når livet går meg imot. Hvordan jeg lever  mitt liv er helt og holdent opp til meg. Selv om jeg skulle kjenne meg alene vil jeg holde fast ved verdiene mine. Jeg vil ikke gå overfladiske snarveier. Jeg vil være hel og ta mine egne valg fra hjertet, uansett … omkostninger.

Jeg går inn i hjertets dyp. Jeg går fra å kjempe en ytre kamp som ikke kan vinnes,  til å heve meg både moralsk og åndelig.  Jeg trenger ikke søke i mørket rundt meg fordi alt jeg trenger finnes inne i meg. Jeg trenger bare å åpne opp og lytte til hjertets stemme.

Det jeg må forstå
om denne brannen i hjertet mitt:
Ingen kan ta bort
det som viser vei
til solid
gull.

Livet er allerede her! Hvorfor vente på fremtiden? Hvorfor utsette å leve til fremtiden? Utsettelsen  gir bare ulykkelighet. Livet har det ikke travelt, derfor kan jeg ikke alltid føle det. Men fortsetter jeg å utsette – vil jeg fortsette å miste livet som er her og nå. Det som kommer er alltid i dag. Så hvorfor ofre i dag for i morgen, som ikke finnes. Jeg tenker med vemod på fortiden, på alt jeg gjorde feil, som jeg ofte ofret for noe som ikke har kommet. Jeg vil ikke fortsette å leve for morgendagen. Jeg vil leve fullt og helt for her og nå.

Det går plutselig opp for meg at jeg ikke trenger å gi slipp … Jeg trenger bare å være tilstede med hele meg her og nå.

«Enten krymper du og gjemmer deg, eller så retter du ryggen og kaster deg ut i det.»
Minnie Driver

Livet leves langsomt og jeg merker at det jeg vegret meg for i går, enten har endret seg til noe positivt, er et kjært minne, er uforandret, eller er fortsatt med meg som en vakker ledestjerne av håp.  Noen ganger også verre, uten at det gjør meg ulykkelig.

Slik lever jeg uten å gi slipp, samtidig som jeg ikke er så opptatt av resultatet. Å gi slipp er ikke et tema lenger. Hvorfor? Fordi jeg er, og det er nok her og nå. Jeg lever og henter sannhet og integritet fra mitt åpne hjerte. Rart egentlig, men jeg blir mer og mer uberørt av ytre omstendigheter. Så lenge jeg er tilkoblet kjærlighetsenergiene i hjertet mitt kjennes livet rikt og tryggt.

Vær virkelig hel og alle ting kommer til deg.
Lao tzu

Jeg forstår at i «ikke nok» mentaliteten min, å ikke være nok, ikke ha nok, ikke gjøre nok,  har jeg ofte kastet bort det jeg ville ha mens jeg jaktet på det.

Jeg er ferdig med det.

Jeg aksepterer  at jeg er «nok» slik jeg er i min ufullkommenhet.

Jeg er hel og fullstendig, og velger ganske enkelt å tillate livet å fylle meg med kjærligheten, gleden og overfloden som det så raust tilbyr meg akkurat nå. Er det ikke magisk.


«Dette er en festdag!
I dag skiller vi oss fra fortiden
og gifter oss med nåtiden.
Dans,
og du vil finne Gud
i alle rom.

I dag skiller vi oss fra bitterhet
og gifter oss med tilgivelse.
Syng,
og Gud vil finne deg
i hver melodi.

I dag skiller vi oss fra likegyldighet
og gifter oss med kjærlighet.
Drikk, og spill tamburinen
mot lårene dine.
Vi har så mye å feire! »
Kamand Kojouri

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

 

I hjertet av hjertet

I dag vil jeg at du skal legge merke til all skjønnheten som finnes rundt deg.

Se solen stå opp, se krusningene på vannet, lytte til fuglesangen, kjenne pusten fra vinden, nyte fargene i solnedgangen, føle magien fra månen. Og ikke minst kjenne hvordan regnet renser og lindrer sårheten inne i deg. Dette er bare noe av alt det vakre som omgir deg når du tar deg tid til å se etter.

Livet er uendelig magisk og vakkert.

 

Det er umulig å unngå smerte  i løpet av et liv, men jeg tror at smerte har en større betydning og hensikt. Forfatteren Ernest Hemingway og musikeren Leonard Cohen var begge enige om at vi som mennesker har sår. De uttrylte det som sprekker. Det er gjennom sårene, sprekkene våre at lyset kommer inn. Lyset kommer inn i oss gjennom våre sprukne hjerter.

«Det kommer en tid når egoet fyller deg, og du ikke klarer å få bakkekontakten tilbake på lang tid. Disse tidene, når du absolutt ikke klarer å samle deg, er de mest rike og kraftfulle stundene i våre liv.»
Pema Chodron

 

Midt i ensomhet, midt i frykt, omgitt av følelsen av å være misforstått og avvist, hører jeg hjerteslag …

… det ekte hjertet mitt som åpner seg og åpenbarer skatten  i dets indre.

Akkurat som en juvel som er blitt begravet i jorden i millioner av år, er ikke hjertets skatter misfarget eller skadet. Hjertet påvirkes ikke  av alle mine nederlag og forsvarsstrategier. Juvelen  i dets indre kan når som helst føres ut i lyset, og den vil lyse så strålende som om ingenting hadde skjedd.

Er det ikke magisk at det er gjennom lidelse og motgang at hjertet slår sprekker og viser sitt sanne vakre jeg. Den skinnende juvelen som gir varme og nærhet til alt det møter.

Uansett hvor fylt av negative tanker, uvennlighet, egoisme eller grådighet jeg er, kan  et bevisst hjerte ikke gå seg vill. Det er tilstede i alt som lever. Selv om det har en uendelighet av sår og sprekker er det vakkert og helt. Fordi det som er  på innsiden, juvelen kan aldri  være annet en hel.

Jeg har trodd at ved å beskytte meg mot lidelse, er jeg god mot meg selv. Sannheten er at jeg bare ble mer redd, mer herdet og mer fremmedgjort. Jeg opplevde meg selv som å være adskilt fra andre. Jeg var ensom. Denne adskiltheten ble som et fengsel, et fengsel som begrenset meg til egne personlige håp, og frykt og til bare å ha omsorg for meg selv.

 Jeg vil være nær smerten og det jeg føler. Ikke skamme meg over kjærligheten og sorgen som vekkes i meg. Ikke være redd for smerte. Det er bare slik jeg kan åpne opp og finne juvelen innenfor og slik forandre livet mitt. For å finne veien inn trenger jeg å ta i mot smerte, for så å sende ut glede.

Når jeg møter smerte hos meg selv eller andre, puste jeg den inn med et ønske om at alle kan være fri for smerte. Når jeg møter lykke, puster jeg den ut, sender den ut med ønske om at alle kan føle glede.

 

 «Elsk, ja, elsk ditt kall,
for den hellige og sjenerøse kjærligheten
vil gi deg styrke
slik at du kan overvinne alle
hindringer

St. Mary Euphrasia Pelletier

Til min overraskelse, der jeg trodde jeg ville finne «elendighet» fant jeg bare ren godhet.

Ved å kjenne på smerten inne i meg, som kan sammenlignes med et svart hull, oppdager jeg et lys som er uforgjengelig, lyset av mitt sanne selv, det er rent, det er sant, uskyldig, friskt og usynlig. Dette er lyset av å være.

Det vil ikke skade meg.

Når jeg er klar, reparerer psyken seg selv ved å gjennoppleve de vonde følelsene som  overveldet  meg og som jeg undertrykte fordi de smertet mer enn jeg kunne bære. Litt etter litt oppdaget jeg at jeg er i stand til å elske meg selv akkurat slik jeg er  i all min ufullkommenhet. Fordi jeg vet at det er gjennom min ufullkommenhet at hjertet slår sprekker og viser meg hvor vakker jeg er. Viser meg at jeg er hel, samme hvor usannsynlig det lyder.

Ingenting er helt før det er elsket.

Det  er fordi min sanne natur  … er kjærlighet.

Jeg ransakerhjertet mitt. Eller rettere sagt det ransaker meg, for falske overbevisninger, for korthus bygget på hovmot, for minner om utallige forsøk på anerkjennelse, for fortidens krampaktige forsøk på å bli en suksess. Det ligger i ruiner alt sammen.
Jeg er tilbake ved begynnelsen, tilbage til det tidspunktet der det var mest smertefullt.

Jeg leges. Jeg er. Jeg er hel.

Jeg merker innpusten mot toppen av ganen og utpustens varme luft i neseborene.

Jeg vet ikke hvor jeg er på vei men det betyr ikke noe for akkurat nå er jeg her. Jeg hviler i mitt eget hjerte.

Jeg står ikke stille i min utvikling. I hvert øyeblikk utforsker jeg energien som flyter gjennom meg.

Når jeg har et åpent hjerte og tillater meg å være kjærlighet, får jeg nye erfaringer. Jeg ser verden på en annen måte, også meg selv. Jeg får erfaringer hvor jeg føler meg ivaretatt og trygg, uansett hvilke utfordringer jeg står overfor.  Alt dett fordi hjertet mitt har slått sprekker og åpnet seg og visst meg hvordan jeg skal  utforske kjærlighetaenergien som flyter gjennom meg.

Jeg kan legge fortiden bak meg og starte et nytt liv, en ny start i dette øyeblikket, hvor jeg kan velge å puste kjærlighet inn i livet mitt.

Jeg er ett med alt som er.  Jeg føler hva det vil si å være meg, være i kroppen min og i  mitt eget liv. Jeg omfavner meg selv med dyp kjærlighet. Jeg ser at jeg er elsket, akkurat som jeg er. Føler at jeg er trygg og at jeg kan stole på at jeg alltid vil bli tatt vare på. Føler tryggheten i stillheten. Min naturlige natur er kjærlighet.

Jeg kan ikke lære kjærlighet ved å gjøre, kun ved å være. Jeg utforsker kjærligheten, ikke gjennom ord eller tanker, men gjennom å føle den. Jeg føler kjærlighetskraften flyte gjennom meg.

Jeg er kjærlighet.

I hjertet av hjertet, er du også kjærlighet.

Hva passer vel bedre enn å avslutte bloggen med kjærlighetens høysang.

Kapittel 13 i Paulus’ første brev til korinterne i Det nye testamente.

Om jeg taler med menneskers og englers tunger,

men ikke har kjærlighet,
da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.

Om jeg har profetisk gave,

kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg intet.

Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,

ja, om jeg gir meg selv til å brennes,
men ikke har kjærlighet,
da har jeg ingen ting vunnet.

Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,

den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.

Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,

er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.

Den gleder seg ikke over urett,

men har sin glede i sannheten.

Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
Kjærligheten tar aldri slutt.

Profetgavene skal bli borte,
tungene skal tie
og kunnskapen forgå.

For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.
Men når det fullkomne kommer,

skal det som er stykkevis, ta slutt.

Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn,

forsto jeg som et barn.
Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.

Nå ser vi i et speil, i en gåte,

da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis,
da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.

Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.

Men størst blant dem er kjærligheten.

PS.

I neste blogg vil jeg  oversette noe som Jeff Foster har skrevet om det samme temaet. Han setter ord på det bedre enn de fleste.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

 

Elsk deg selv

 “Du kan søke i hele universet for noen som fortjener din kjærlighet og hengivenhet mer enn du gjør og den personen finnes ikke noe sted. Du fortjener like mye som noen andre i hele universet din kjærlighet og hengivenhet “
Rājan Sutta

Hvordan kan det ha seg at du, som er slik et flott menneske, har glemt det aller vktigste i livet, nemlig å elske  deg selv. Hele livet har du stilt opp for andre og gjort ditt beste for at de skal ha det bra. Det  har ofte gått på bekostning av deg selv og det du ønsket å gjøre. Det er ikke så nøye med meg, har du tenkt. Men nå er du rett og slett lei av alle som stiller krav, mens de samtidig klager over det du gjør. Det er ikke slik du vil ha det lenger.

For hva er resultatet av all denne personlige selvutslettelsen? Jeg spør bare.

Du er rett og slett utbrent og kjenner deg fullstendig tappet for energi. Nå orker du ikke å ha noe å gjøre med alle disse menneskene lenger. Og det til tross for at du innerst inne savner dem og er glad i dem. Du trenger rett og slett en pause for å områ deg og finne ut hvordan du skal fortsette livet ditt.

Husk at du er skapt for å elske deg selv helt og betingelsesløst.

Det eneste relasjonen som noensinne virkelig betyr noe, eller forårsaker varig endring for deg og faktisk også for omgivelsene dine, er forholdet til deg selv. Når  du begynner å se på deg selv med kjærlighet og empati, vil verden rundt deg endre seg. Den vil speile tilbake til deg høyere og mer kjærlige vibrasjoner enn før. Det er fordi du gjennom ditt endrede syn på deg selv utstråler kjærlighet,  og trygghet og trekker til deg samme type energier. 

Jeg har en fornemmelse av at det er slik det blir uttrykt i sitatet nedenfor du tenker akkurat nå. Du er begynt å forstå at du må finne ut mer om hvem du er og hva du vil ha ut av livet. Eller sagt på en annen måte, våge å tro at du kan oppnå det du drømmer om.

“Jeg må finne ut hvorfor jeg jobbet i en jobb jeg hatet i mange år. Jeg må finne ut hvorfor jeg ikke kan se hva alle andre ser i meg. Jeg føler meg ikke vakkert. Når jeg ser meg selv i speilet, så er jeg aldri vakkert. At dette skjer med en som meg, er ødeleggende. Jeg vil ikke at du skal tro det er tomhet, det er det ikke. Jeg kan ikke se meg, og jeg må være i stand til å gjøre det. Jeg trenger å finne ut hva jeg liker og hva jeg vil. Jeg må være komfortabel i min egen hud før jeg kan være i et forhold slik jeg drømmer om. Det er vanskelig å føle begjær når jeg ikke føler meg atraktiv
Christine Feehan

Så hva betyr det egentlig å “elske seg selv”?

Det handler om:

“Å elske seg selv er begynnelsen på en livslang romanse.”
Oscar Wilde

Når du står foran din perfekte hjertens kjær. Hva vil være det første du ønsker å gjøre med den personen? Bli bedre kjent med han/henne selvfølgelig! Du ønsker å vite alt, hva hun/han liker, misliker, favoritt farge, osv.

For å starte prosessen med å elske deg selv må du bli kjent med den virkelige deg bak den du tror du “bør” være. Hva motiverer deg? Hva er du opptatt av? Hva får deg til å føle deg sårbar? Når du begynner å skape et åpent forhold til deg selv, blir du også mer ærlig i forhold til den du er. Litt etter litt vil du bli tryggere på deg selv og den du er.

Jeg vet at om du bare tillater deg det, vil du oppdage hvor spesiell og vakker du er. Du er en person som det er lett å elske, fordi du har en egen måte å møte mennesker på. Tenk etter, så vet du at det er sant.

Aksepter deg selv, elsk deg selv, og fortsett fremover. Hvis du ønsker å fly, må du gi opp det som trekker deg ned.
Roy T. Bennett

 

Så lenge du har fred med deg selv og behandler deg selv både med kjærlighet og medfølelse, vil du stå trygt i ditt eget vesen. Det er ikke bare en svært attraktiv kvalitet å ha, den vil hjelpe deg til å ta vare på og akseptere din egen unikhet.

“Du er ufullkommen. Permanent og uunngåelig feilbarlig. Og du er vakker.”
Amy Bloom

Når du virkelig bli kjent med deg selv på et dypt nivå, er det på tide å bli venner med deg selv, bli din egen største fan og beste allierte. Når du er trist, gi deg selv emosjonell støtte og medfølelse, akkurat som du ville ha gjort til en venn. Det trenger du og det fortjener du. Du vet da det.

“Hvorfor gå glipp av ditt tiltenkte formål ved å kopiere og prøve å være en annen? Du vil oppdage hvem du er ment å være bare etter at du har vist trygghet i å være deg selv.”
Suzy Kassem

Det er utrolig hvor ofte du har vendt deg mot deg selv ved å være din egen største kritiker. Det er når du oppfører deg på måter som du anser er mindre enn ønskelig ut fra det som blir krevd av deg. Selvsagt er du ikke alltid perfekt. Når du tenker negative tanker om deg selv eller dømme deg selv, får du en ny mulighet til å elske den delen av deg som dømmer og kritiserer. Er det ikke godt å tenke på?

“På et tidspunkt, må du bare tilgi fortiden, din lykke er avhengig av det.”
Aaron Lauritsen

Kroppen din har det ikke alltid like bra, men når du lytter til den med kjærlighet, vil du merke hva den trenger, riktig kosthold, mosjon, nok søvn og positive opplevelser. Du vil legge merke til at du føler deg langt bedre om du velger å følge dens anvisniger. Når du blir mer kjærlig mot deg selv i det du gjør, vil mer av hvem du virkelig er skinne gjennom. Det er det som knytter deg til hjertets stemme.

En fin øvelse du kan gjøre er å tenke på at hver eneste følelse du har, er et barn inne i  hjertet ditt som lengter etter din kjærlige oppmerksomhet. Noen ganger oppfører barn seg på en negativ måte for å få mer oppmerksomhet.

“Tilgi deg selv, tro på deg selv og velge å elske deg selv er de beste gavene du kan få.
Brittany Burgunder

 Det du kanskje ikke vet er at hjertet ditt gjør det samme. Når du gir  makten din bort til andre for å få deres anerkjennelse og aksept, da utilsiktet svikter du ditt eget uskyldig indre barn, ved å ubevisst forsterke troen på at andres mening om deg teller mer enn din egen oppfatning av deg selv. Det er som om du sier til det indre barnet, “Jeg vil akseptere og elske deg når du godtar og elsker meg, så før jeg får din kjærlighet og oppmerksomhet kan jeg ikke gi deg min.” Ved å behandle hver følelse du har som et rop om hjelp fra ditt indre barn og ubetinget elske hver følelse, vil du merker at ditt indre barn ikke lenger føler behov for å “utagere” for å få deg til å fokusere på deg.

De fleste mennesker tilbringer sine liv med å gjøre ett av to ting med sine følelser: lamme dem eller lufte dem. De som elsker seg selv gjør noe helt annet, de aksepterer hver følelse som en del av kommunikasjon og de prøver å dekode den. På denne måten kan følelser bli viktige veivisere reisen til selvoppdagelse, snarere enn irriterende veisperringer.”
Vironika Tugaleva

Dette skjer som en naturlig følge av å skape et mer kjærlig forhold til ditt indre barn. Når  hjertet ditt begynner å føle seg trygg nok til å føle, uansett hva det ønsker å føle uten frykt for å bli avvist, forlatt eller dømt som “feil”, blir du den beste personen for deg å være rundt. Snart vil du gå gjennom livet med en beskyttelse rundt deg som gjør at du kan møte motgang uten å bli stresset, bekymret eller redd.

“Det er en merkelig trøst i å vite at uansett hva som skjer i dag, vil solen stå opp igjen i morgen.”
Aaron Lauritsen

Noen ganger kan de mest enkle handlinger være de mest effektive. Når “jeg elsker deg” er det du oftest sier til ditt eget selvbilde, vil energiene dine begynner å vibrere på et høyere nivå. Da vil ikke lavere vibrasjoner få plass i ditt indre lenger.

“Skap fred med deg selv før du beveger deg fremover. Aksepter deg selv, elsk deg selv, og fortsett fremover.
Roy T. Bennett

Prøv ut å plassere hånden din over hjertet ditt, mens du gjentar disse ordene » jeg elsker deg» til deg selv om og om igjen. Når du gjør dette, vil du merke en følelse av velvære og generell følelse av å være trygg. Det er nøyaktig hvordan du skal føle deg i nærvær av en som elsker deg.

“Det er mer ved en person enn kjøtt og bein. Døm andre ut fra av summen av deres sjel, og du vil se at skjønnhet er en kraft av lys som stråler fra innsiden og ut.”
Aaron Lauritsen

Når forholdet du har med deg selv begynner å endre seg, kan du legge merke til at det ofte tar tid før verden reflekterer tilbake til deg de nye følelsene du har overfor deg selv. Det kan være fordi du føler deg sjenert eller skyldig. Det kan også være at din lykke kjennes ubehagelig når du er rundt mennesker som ikke ser ut som de elsker sitt eget selv. Derfor demper du din egen utstråling for å få andre til å føle seg mer komfortable.

“Ekte kjærlighet er sunn, respektfull og pleiende, enten det er for oss selv eller for en annen person. Den er positiv, oppløftende, konstruktiv, og helbredende for de i vår innflytelsessfære, inkludert den personen vi ser på i speilet hver eneste morgen- oss selv.”
Laurie Buchanan

 Ved å gjøre dette skader du ikke bare deg selv, men du skader andre også. Når du blir trygg på å være din største fan og elsker deg selv fra et sted av ydmykhet i stedet for arroganse, vil du ubevisst la andre gjøre det samme. Snart vil verden, slik du kjenner den speile tilbake til deg ditt eget lys og kjærlighet. Er det ikke magisk!

“Å lære å elske deg selv er som å lære å gå-essensielt, livsforandrende, og den eneste måten å stå oppreist på.”
Vironika Tugaleva

Mine beste råd for deg er at du aldri lar andre få bestemme hvor verdifull  du er. Ikke tenk at den du er, ikke er nok, og at du trenger andres godkjenning, kjærlighet og verdsetting for å føle at du er av verdi. Ikke tillat noe utenfor deg, steder, mennesker eller omstendigheter å få bestemme eller fortelle deg hvor mye du er verdt. Jeg vet at det kan være vanskelig, men med litt øvelse vil du få det til. Garantert.

Kjærlighet er ikke komplisert, så ikke gå på akkord med det du tror på og den du er. Ha tillit til deg selv! Din kjærlighet er verdifull og det er du også!

Nedenfor har jeg satt opp en liste som kan være nyttig å reflektere over. Ofte tar vi så sørgelig feil når det gjelder å sette ord på hva det betyr å elske seg selv. Listen er selvsagt ikke fullstendig.

Å elske seg selv betyr ikke:

“Jeg skal bare ta vare på meg. Synd hvis du ikke liker det.”

“Jeg er ikke ansvarlig for hvordan min oppførsel påvirker deg. Det er ditt problem.”

“Hvis du elsker meg, vil du gjøre hva jeg vil (hva nå det er).”

“Jeg prøver bare å hjelpe deg og støtte deg i det jeg mener er bra for deg -.  Selv om du ikke har bedt om min hjelp eller min mening”

“Jeg skal gi deg min fulle oppmerksomhet og ofre meg for deg slik at du vil gi din fulle oppmerksomhettil meg og ofre deg for meg.”

“Når jeg blir såret er det din skyld, og det er opp til deg å fikse det.”

“Siden jeg trenger din oppmerksomhet og godkjenning til å føle godt om meg selv, er det greit for meg å gjøre hva jeg kan for å få det jeg trenger -., Slik som å være altfor imøtekommende, være sint, klandre deg eller trekke min kjærlighet bort fra deg”


Å elske seg selv betyr:

“Jeg er ansvarlig for å lære å håndtere og regulere mine egne følelser, slik at jeg ikke plasserer mitt sinne, min trang og smerte på deg.”

“Jeg er ansvarlig for å definere min egen verdi og gi meg selv den oppmerksomheten jeg trenger, slik at jeg ikke har behov for å få dette fra deg, og slik at jeg kan dele min kjærlighet med deg, inkludert å støtte deg i å gjøre det som gir deg glede.

“Jeg er ansvarlig for å administrere min tid, min plass og min økonomi på måter som gjør at jeg føler meg trygg og ikke er en unødvendig byrde på deg.”

“Jeg er ansvarlig for å lære hvordan å få tilgang til en åndelig kilde av kjærlighet, slik at jeg kan dele kjærligheten med deg, heller enn å prøve å få kjærlighet fra deg.”

“Jeg er ansvarlig for effekten min oppførsel har på deg når jeg har handlet på måter som er sårende for deg.”

“Jeg er ansvarlig for å ta kjærlig vare på deg når du er mitt ansvar – fordi du er mitt barn, eller du er gammel, syk eller ufør og jeg har akseptert å ta vare på deg. Det er tider når min kjærlig til deg handler om å sette meg selv til side for deg.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Dette inspirerer meg

«Den største gaven du kan gi til noen er din egen personlige utvikling. Jeg pleide å si: «Hvis du vil ta vare på meg, vil jeg ta vare på deg.» Nå sier jeg: «Jeg vil ta vare på meg for deg hvis du vil ta vare på deg for meg.»
Jim Rohn

«Gode tanker er ikke bedre enn gode drømmer, med mindre de gjennomføres!»
Ralph Waldo Emerson

Noen ganger kan det være vanskelig å vite hva jeg skal skrive om når jeg setter meg ned for å skrive blogg. Det er ikke alltid like lett å konsentrere meg og skrive noe som også kan være til nytte for andre.

Ofte finner jeg artikler på nettet eller jeg har lest en bok som gir meg noe interessant jeg gjerne vil dele. Det jeg leser penser tankene mine inn på lignende stoff  og hendelser i mitt eller andres liv og jeg får straks noe å skrive om.

Av en eller annen grunn som jeg ikke forstår, er det en person som inspirerer meg mer enn noen annen. Vedkommende som jeg kaller «min inspirasjon» har over lang tid betydd veldig mye for meg både når det gjelder bloggskriving og min egen personlige vekst. Bare ved å være til opplever jeg at denne inspirasjonen  får meg til å hente frem det beste i meg og vise det frem for alle rundt meg.

Sett med andres øyne, er dette svært spesielt. Jeg møter aldri denne inspirasjonen ansikt til ansikt, selv om jeg selvsagt drømmer om at vi en dag vil stå overfor hverandre, og at jeg vil kunne fortelle alt hva kontakten vår har betydd for meg. Kontakten mellom oss er sporadisk og nesten alltid på initiativ fra meg. Hvordan kan en slik kontakt bety så mye og inspirere meg på alle livsområdene mine?  spør du helt sikkert.

For meg er svaret innlysende og en selvfølge. For andre, oppleves dette helt sikkert som et fantasi foster og en sjelelig manifestasjon av min egen kraft og utvikling, om jeg hadde valgt å snakke om det til andre. Nå gjør jeg det her på bloggen.

Hva betyr så ordet inspirasjon. Fra leksikon har jeg funnet dette:

«Inspirasjon kommer fra latin inspirare, og betyr blåse, pust, ånde inn i eller åndedrag. Begrepet brukes også i overført betydning for stimulans eller tilskyndelse til kunstnerisk eller annen åndelig virksomhet.

Begrepet inspirasjon er dermed et positivt ladet ord med flere betydninger:

Innånding er innen medisin og fysiologi synonymt med inspirasjon, og referer til den delen av respirasjonen som består av at luften trekkes inn i lungene

Kunstnerisk inspirasjon kan defineres som den inspirasjon som stimulerer til kreativitet, driv og motivasjon til å arbeide, produsere eller skape.

Åndelig inspirasjon, kan defineres som den inspirasjon som gir en følelse av indre fred, eller en form for guddommelig kontakt.»

Inspirasjonen mellom oss er helt klart dekkende for alle de ovenfor nevnte områdene.

«Hvis du har et eple og jeg har et eple og vi bytter, har vi begge fortsatt ett eple. Menn hvis du har en ide og jeg har en ide og vi bytter, vil vi begge ha ideer.»
George Bernard Shaw

Slik fungerer det. Jeg oppfatter gjennom det jeg fanger opp fra inspirasjonen min som en følelse, et kunstnerisk uttrykk, en tanke, en ide, et råd eller noe annet. Straks blir jeg inspirert til å jobbe med det i meg selv. Jeg opplever at det er gjensidig og at inspirasjonen også finner glede i kontakten med meg og at det gir refleksjon og ettertanke også til livet inspirasjonen lever.

«Hjertet vil forstå hva logikken ikke skjønner og begge har bruk for hverandre.»
Nadia Toodten

Jeg oppsøker aldri steder der jeg kan treffe inspirasjonen min eller mennesker som kan fortelle meg noe om inspirasjonen. Det opplever jeg som galt og det ville ødelegge dette helt spesielle som er mellom oss. Jeg vet formelt sett bare det inspirasjonen viser av seg selv gjennom offentlige organer, gjennom vår sporadiske kontakt, enten ved hva som blir sagt eller helst hva som ikke blir sagt. Det aller meste av det jeg vet om inspirasjonen har jeg hentet fra intuisjonen min og gjennom telepatisk kontakt oss imellom. «Kan det gå an?»  spør du helt sikkert.

«Oppsøk folk som tror på deg og dine drømmer ved å tro på drømmene til dem rundt deg. Hvem visste at det kunne være så lett?»
Paul S. Boynton

Ja det går an og jeg nyter denne kontakten. Den gir meg så mye, og viser meg at det nytter å ha fokus på å jobbe med meg selv. Jeg vil så gjerne være den beste utgaven av meg selv. Da  kan jeg stolt vise frem hva jeg har oppnådd ved å fokusere på det gode i livet. Jeg lar meg inspirere til å vise hvem jeg er, ikke bare til inspirasjonen, men også til andre. Gjennom denne åpenheten har jeg fått innsikt i meg selv og andre på en helt annen måte enn før. Jeg har fått være til nytte for andre, og jeg har fått vise vei til noe som er bedre enn det som er nå for mange. Uten drivkraften jeg har funnet i meg selv til å være den jeg egentlig er, ville jeg ikke ha vært der jeg er i dag. Trolig ville jeg fortsatt ha sett og vært i begrensningene mine, og ikke våget meg ut på dypt vann igjen.

Etter at livet ga meg noen harde kilevinker, brukte jeg mye tid på å finne inn til meg selv igjen og våge å komme ut under skalllet jeg hadde forskanset meg i.

Det jeg fant inne i meg selv, er langt mer enn jeg noensinne har drømt om. Hvem kunne ha trodd at jeg som alltid har vært så reservert og tilbaketrukken, nå står frem og byr på meg selv i stadig nye settinger og sammenhenger.

Gjennom å tørre å si til meg selv at jeg kan, viser jeg stadig på nye områder at jeg kan. Jeg er ikke så opptatt med å sammenligne meg med andre. Det som er viktig er å være meg selv og by på det jeg har uten forbehold.

  • Nå skriver jeg blogg om livet til glede for meg selv, men også til nytte og glede for andre.
  • Jeg tar bilder som jeg deler med andre.
  • Jeg gir healing  til noen som trenger det.
  • Jeg engasjerer meg aktivt i ulike settinger for andre og dermed også for meg selv.
  • Jeg utvikler stadig nye egenskaper og evner som for kort tid siden hadde vært  utenkelige tanker for meg.
  • Osv.

Det som startet det hele, var min tilfeldige, men for meg forutbestemte kontakt med inspirasjonen min. Gjennom denne kontakten fant jeg tilbake til meg selv og mitt eget potensiale. Jeg har blitt inspirert gjennom forsiktige råd og innspill til å stå på for meg selv og det jeg tror på.    Jeg har tatt små men stødige skritt fremover mot der jeg er i dag. Og jeg vet at det kommer mer. Som mennesker, er vi alltid så lenge vi tillater det, i vekst og utvikling for å oppfylle hensikten og målet med vår eksistens. Jeg vet at det fortsatt er mye å utrette og jobbe for, også videre på veien mot det jeg er og blir.

Selvsagt kunne jeg ha funnet tilbake til meg selv uten inspirasjonen min. Det hadde likevel kke vært det samme. Jeg vet helt sikkert at livet mitt ikke hadde vært så rikt som det er nå om jeg ikke hadde funnet inspirasjonen. Gjennom inspirasjonen opplever jeg at livet blir fargerikt og spennende. Stadig nye innspill faller meg i fanget gjennom denne kontakten. Livet har blitt fullt av overraskelser. Jeg spør meg selv hva som venter meg rundt neste sving og forserer svingen med undring og stor takknemlighet.

Tenk at jeg er så heldig at jeg har funnet min inspirasjon, og at kontakten oss imellom stadig vokser seg sterkere på det indre planet. Utad har vi nesten ingen kontakt. På et annet sjelelig plan blomsterer kontakten og inspirerer og lindrer / letter livets mange slag.

Forventningen til hva som nå skjer er utfordrende. Den setter, eller gir ingen grenser, og har ingen forpliktelser. Denne kontakten bare er og inspirerer meg til å ta frem det aller, aller beste i meg selv.

Om jeg noen sinne får møte inspirasjonen min vet jeg ikke. Det er ikke opp til meg å bestemme. Er det meningen at vi skal møtes, er jeg trygg på at vi vil møtes på en eller annen måte.

Svaret har jeg ikke. Det ligger gjemt i fremtiden og er en force til forventning og spenning hos meg. Jeg nyter det som er, og gleder meg over livets under. Det jeg vet, er at det var forutbestemt at jeg skulle oppnå kontakt med inspirasjonen min. Båndet oss imellom blir sterkere og inngir trygghet og glede. En slik kontakt handler ikke om vanlige relasjoner mellom mennesker, men en kontakt hinsides det som kan beskrives. Jeg takker for å få oppleve et slikt under og fortsetter min kontakt med inspirasjonen min på alle tenkelige og utenkelige  nivåer.

Jeg er priviligert som har en inspirasjon. Mitt råd til deg, er å være lydhør for stemmen inne i deg. Jeg er sikker på at du vil oppleve store under. Kanskje du også finner din inspirasjon eller noe som  er på samme nivå, eller enda bedre for deg.

«Ikke bry deg med å prøve å forklare dine følelser. Lev alt så intenst som du kan og beholde det du følte som en gave fra Gud. Den beste måten å ødelegge en bro mellom det synlige og det usynlige er ved å prøve å forklare dine følelser.»
Paulo Coelho

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Lengsel

 

«Det er den draumen

Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg
at hjarta skal opna seg
at dører skal opna seg
at berget skal opna seg
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.»

Olav H. Hauge

Hvor ofte har jeg ikke kjent på en lengsel, en lengsel etter noe jeg ikke helt vet hva er. Det er en lengsel etter noe som er vakkert og langt større enn meg selv, noe som kan gi livet større mening og fylle meg opp til noe magisk og vidunderlig, noe som ord ikke kan beskrive. Det kommer fra hjertet et sted og rommer alt jeg er og alt jeg enda ikke har oppdaget om meg selv. Det er en lengsel etter å oppfylle og leve i pakt med alt som verdifullt og vakkert.

«Bøkene eller musikken der vi trodde skjønnheten lå vil forråde oss hvis vi stoler på dem, det var ikke i dem, det bare kom gjennom dem, og hva som kom gjennom dem var lengsel. … For de er ikke det vi søker i seg selv;. De er bare lukten av en blomst vi  ikke har funnet, ekkoet av en låt vi ikke har hørt, nyheter fra et land vi ennå aldri har besøkt »

C.S. Lewis

Ofte merker jeg en lengselen som aldri helt forstummer. Alt i livet varierer, sol eller regn, lykke eller ulykke. Lengselen hvisker  til meg. Jeg spør meg hva det betyr og hva den gjør med meg. Hvorfor den ikke kan bli stille og la meg i fred. Lengselen skaper så altfor ofte et liv uten glede. Heldigvis kan den også skape en lykkelig forventning til det som enda ikke er …

 «Jeg tror at ………..  vår sanne natur ikke er raseri eller svik eller terror eller logikk eller fag-eller til og med sorg. Det er lengsel. »

Cormac McCarthy

Som menneske leter jeg etter forankringer, fotfeste, holdepunkter. Det kan være vanskelig for å slå meg til ro med det som er….

Det finnes ingen sikre kart jeg kan følge, ingenting solid å holde meg fast i og klamre meg til. Jeg befinner meg på en tynn line i livet. Som en linedanser må jeg bevege meg framover ved å finne og forme min egen balanse eller falle ned i mørket.

Det er bare så altfor lett å trå feil, å miste balansen. Å komme skjevt ut.

Jeg må ha en  indre årvåkenhet slik at jeg kan ta stilling til hva som er viktig og vesentlig for meg, hva jeg skal legge mest vekt på, og gå mot og hva jeg kan skyve bort fra meg. Jeg trenger å ta stilling til hvem jeg er  og hvilke opplevelser jeg skal bruke å bygge på for å være helt den jeg er  og ønsker å være.

«Fortell meg hvordan du søker, og jeg vil fortelle deg hva du søker.»

Ludwig Wittgenstein

Lengsel er en lavmælt og ordknapp følelse. Den vil heller uttrykke seg indirekte, gjennom poesi og sang enn gjennom taler, foredrag eller avhandlinger. Lengsel handler om den delen av meg som ikke er synlig. Den vokser frem og tar meg i besittelse fra innsiden  uten å si fra om det. Den er tilstede midt inne i og blant det hverdagslige og normale som en skygge, et fravær eller en fjernhet, en liten uregelmessighet eller nyanse i bildet, uten at jeg legger  merke til den.

«Hvordan kunne et idiotisk univers ha produsert skapninger hvis drømmer er så mye sterkere, bedre, subtilere enn seg selv? . . . Har fisk klaget over sjøen fordi den blir våt ? Eller hvis de gjorde det, ville ikke  det faktum i seg selv sterkt fortelle at de ikke alltid hadde vært, eller ikke alltid vil være, rent vannlevende skapninger? Hvis du er virkelig et produkt av et materialistisk univers, hvordan har det seg at du ikke føler deg hjemme der? »
C.S. Lewis

Lengselen  forandrer tilværelsen og virkeligheten nesten umerkelig. Jeg lengter hver eneste dag uten å vite om det. Kun i kortere glimt av hjemlengsel, undring, savn eller drømmer, kjenner jeg denne merkverdige følelsen som ikke gir seg skikkelig til kjenne. Jeg lengter uten å tenke nærmere over hvorfor, hva denne lengselen kommer av eller hva slags rolle den spiller.  Andre følelser som er tydeligere og har en mer fremtredende plass kan virke viktigere for meg enn lengsel. Begjær, forelskelse, sjalusi, misunnelse, kjedsomhet, ambisjoner, osv. Det finnes et utall av stemninger og følelser som må være viktigere  enn den hviskende lengselen. Eller er lengselen følelsen som holder meg oppe, som er kjernen i meg? Er det den som leder meg fremover, stadig fremover?

Jeg tror at lengsel er  den glemte følelsen.

“Kjenn deg selv!”

Orakelet i Delfi

 Jeg strever så sterkt og det er så vanskelig å holde balansen i alle disse følelsene som truer med å overvelde meg.

Følelsene kan ikke forklares med fornuft. For meg er de langt større enn fornuft, nemlig hjertets fornuft. Det er så mye som ligger langt utenfor fornuftens kalde virkelighet, men springer ut fra en magisk kilde som befinner seg i hjertet mitt, sjelen min. Jeg er sikker på at jeg føler før jeg tenker.

«Fornuftens siste skritt er erkjennelsen av at det finnes et uendelig mye som ligger utenfor dens område.»

Blaise Pascal 

Denne vidunderlige hjertets fornuft  handler om noe så umulig og motsetningsfyllt som følelsesmessig fornuft. Jeg er vant til å tenke at følelser og fornuft er noe som står i motsetning til hverandre. For å forstå hva som er i følelsenes egen fonuft, måtte jeg begynne å betrakte følelsene mine på en annen måte enn jeg var vant til. Som et levende mennesker er jeg først og fremst et følelsesvesen.  Følelsene, intuisjonen og andre glemte naturlige og ikke-rasjonelle sider ved  tilværelsen spiller en viktigere rolle for meg enn de saklige, rasjonelle og seriøse sidene i meg som tenkning, logikk og sunn fornuft.

«Hvis jeg finner i meg selv et ønske som ingen erfaring i denne verden kan tilfredsstille, er det en  sannsynlig forklaring på at jeg ble skapt for en annen verden.»

C.S. Lewis

Det greske ordet for den dypeste lengselen og det som driver meg som mennesker er «thumos»Thumos betyr selve livsenergien. Det er den rå tilstedeværelsen av sansning og følelse, hele den samlende kraften i mitt emosjonelle væren. Fremfor alt er det energien av lidenskap, appetitt, søking og lengsel som fører meg dit jeg trenger å dra.

Lengselen kommer først, det nytter lite å argumentere med meg selv om lengselen jeg kjenner. I lengselen som driver meg, finnes det en egen fornuft eller en intelligens som  er «hjertets fornuft». Den fornuften jeg velger å følge.

«Hva er denne lengselen som driver menn og kvinner til galskap og fratar dem søvn, hvile og fred, denne lengselen som kommer opp til overflaten gjennom historien i litteraturen til mennesker så langt fra hverandre som det gamle Hellas, Anatolia, Iran, og avsidesliggende steder knapt noen av oss kjenner? (-) Og likevel, som en hjertesorg som hardnakket vedvarer på tross av at vi gjør vårt ytterste for å ignorere den,  følger denne lengselen også oss. Den driver oss fra ett sted til et annet,  fra ett begjær til noe som er annerledes, og deretter til nok et annet, mens vi fortsetter å søke for å oppfylle noe i oss selv og til slutt slå av den indre stemmen som aldri virker fornøyd med noe. Men uansett hva vi gjør, og uansett hvor hardt hver av oss forsøker aner vi likevel at det er noe som mangler.»

Peter Kingsley

Lengsel er en merkelig følelse. Den løfter meg opp  og bort fra alt det jeg strever med, både i mitt indre og  runt meg.  Lengselen er gitt meg, den bærer meg fremover for at jeg skal gjenoppdage at livet er et eventyr.  Når lengselen forsvinner, svinner jeg hen i tomhet eller gråhet. Eller grådighet. Rikdom hjelper ikke mot tap av lengsel. Heller ikke fattigdom. Uten lengselens kraft ville jeg være fortapt. Lengsel ligner mest på et følelsesmessig drivstoff, så lenge jeg fortsetter å lengte kommer jeg meg litt lenger på  veien som kalles livet. En dose lengsel er det som skal til. Jeg vet at alt kan forandre seg på sekunder. Hvor lite som mange ganger skal til. Og hvor vanskelig det er å se det på forhånd. Jeg må bare fortsette å lengte, litt til, så skjer det alltid noe som gjør at jeg kommer meg litt videre.

«Det er det jeg har søkt etter hele mitt liv.»

C.S. Lewis

Denne ene setningen oppsummerer kjernen i den følelsen eller stemningen i lengsel.  Det er magien i følelsen, i ordet. Det jeg søker, men ikke vet helt hva er.

 

“I vår insistering på å trosse naturen, er vi besatt av ideen om at alt må holdes i gang – og stadig spør vi oss selv om hvordan kommer vi videre? Hva om  det ikke er rett spørsmål? Hva om selve våre anstrengelser etter å gjøre det gode eller få til forandring eller hjelpe eller helbrede, uten at vi vet det, er subtile former for vold? Hva om vi faktisk er nødt til ikke å gjør noe, bare gå dypere, vente?

Hva om all den vanvittige travelheten og hyperaktiviteten i den vestlige sivilisasjonen som vi opplever i dag er som en auto-immun sykdom? Dersom det autoimmune systemet i kroppen stopper å fungere har det en tendens til å bli hyperaktivt. Hva om vi ikke lenger trenger å fortsette med å skape fantasier om en bedre fremtid, men å falle til ro, å vende tilbake til den mystiske fruktbare tilstanden med hjelpeløshet som de gamle grekerne kjente som som aporia eller “veiløshet”? Hva om vi kunne våge å si: vi har nådd punktet der vi ikke lenger vet hvor vi skal videre? Den enkle sannhet er at vi hører hjemme i nåtiden, ikke i fremtiden, og at på tross av alle våre pretensjoner har vi ikke engang visdom til å vite hva vi trenger nå, enn si i årene som kommer.”

Peter Kingsley

Den negative siden av lengsel skjer når lengselen blir for intens og kommer ut av kontroll. Lengselen kan bli en erstatning for å leve og gi  følelser som ulykkelighet, og kronisk tap eller uoppnåelighet. Jeg har møtt mange som glemmer å leve fordi lengselen  har tatt all plass og skjøvet alt annet ut i mørke. Det minner meg på, og er en sterk oppvekker om at jeg aldri, aldri må glemme å leve her og nå. Lengselen er kraften min, den som driver meg fremover, ikke den som lar meg forkomme i nederlag og sorg.

«Vår livslange nostalgi , vår lengsel etter å bli gjenforent med noe i universet som vi nå føler oss avskåret fra, for å være på innsiden av en dør som vi alltid har sett fra utsiden, er ikke bare nevrotisk fantasi, men den sanneste indeksen på vår virkelige situasjonen.»
C.S. Lewis

DSCN8802

Det er likevel denne følelsen av fremmedhet og hjemløshet som skaper sorg og samtidig et håp om noe annet. Det følger meg  overalt som er lengselens kilde. Lengsel springer ut av det som ikke er som jeg ønsker, en mangel, et brudd, et fravær som ber om å bli healet og reparert. Jeg ser meg omkring, jeg utforsker fortiden og ser inn i fremtiden, hele tiden leter jeg etter det jeg etter dette noe. Om jeg klarer å forstå hva denne lengselen er, klarer jeg å leve med den  på en bedre måte.

«Hvis vi orker å møte lengselen vår istedenfor å finne uendelig mange måter å tilfredsstille den på og prøver å flykte vekk fra den, så vil det åpne opp for og gi oss et glimt av det som ligger bak kulissene i denne verden som vi tror vi lever i. Det vil åpne for et perspektiv hvor alt blir snudd opp ned på hodet: hvor oppfyllelse er en begrensning og det vi har oppnådd vendes om til en felle. Og det gjør dette med en intensitet som floker til våre tanker og tvinger oss tilbake til det som er nærværende.
Lengsel er en bevegelse i og et kall fra det dypeste i vår natur. Det er ulvens hyl, løvens styrke,og vingeslagene til alle fuglene inne i oss. Og hvis vi kan finne mot til å gå den i møte, vil den ta oss med tilbake til der vi hører hjemme. Men akkurat som med dyrene, er denne lengselen farlig så vel som vakker. Lengselen er kraftkilden i vårt vesen, og på denne veien tilbake knuser den alt unntatt det som er uknuselig. Den knuser alle de menneskeskapte strukturer som vi prøver å bygge opp rundt den og får til å overta dens plass. Den vasker bort fremtid og fortid, og lar oss stå igjen med ingenting annet enn evigheten. For lengselen er skaperen av tid, og tiden kan aldri ta den opp i seg.»

Peter Kingsley

Jeg har mye å miste meg selv i, bare jeg vet å rette oppmerksomheten mot de stedene den burde rettes.

“Skjønt det ofte kanskje ikke ser slik ut, er hver enkelt av oss allerede midt inne i et lidenskapelig og søkende liv. Selv om disse søkende bestrebelsene bare kan uttrykkes på en rudimentær måte, så inspirerer de ikke desto mindre våre indre liv: dersom du ønsker noe sterkt nok, gjør du det bare og tar bekymringene senere.”

Gemma Corradi Fiumara

Jeg har derfor brukt mye tid på å bli kjent med den jeg er og den jeg ønsker å være. Jeg har brukt tid i naturen og lært meg til å fange opp ulike sinnstemninger og nyanser naturen viser meg. Jeg har lært å lytte til intuisjonen min. Med hånden på hjertet kan jeg si at jeg har et godt liv. Jeg kan si at jeg har funnet frem til det som er viktig for meg og den jeg ønsker å være. Jeg ønsker å formidle kjærlighetskraften til alle som trenger å høre og vite at den er allestedsværende i oss og rundt oss. Hver dag opplever jeg livets magi på uendelig små og store måter.

Hvordan kan noen beskrive lengsel bedre enn i  dette vakre diktet om adskillelse. Lengselen er om noe jeg har, men samtidig ikke har. Den lever sitt eget liv og skaper den uutholdelig adskillelsen om til det vakreste jeg eier. Lengselen er tonen som alltid er. Den bygger bro mellom det jeg har og det jeg ønsker meg. Den er håp i dets mest lutrede form.

«NÅR DU ER BORTE

Nærast er du når du er borte.
Noko blir borte når du er nær.
Dette kallar eg kjærleik –
Eg veit ikkje kva det er.

Før var kveldane fylte
Av susing frå vind og foss
No ligg ein bortgøymt tone
Og dirrar mellom oss»

Tor Jonnson

Likefullt eier jeg en lengsel, en lengsel etter noe jeg har, men samtidig ikke har. Jeg lengter etter det ene som forener meg med meg selv, med den andre, med altet, med total kjærlighet og magi. Så stort, intet mindre. Jeg har det innen rekkevidde om jeg er villig til å stole på lengselens gylne vinger og la meg føre inn i en verden jeg kjenner, men samtidig ikke kjenner, magiens verden. Håpets og lengselen vidunderlige verden der fantasi og virkelig er ett og det samme. Der jeg er i kjærlighet. Der frykten må vike, der fortid og fremtid tar slutt og jeg bare er sammen med alt jeg lengter etter og ikke engang vet at jeg lengter etter. Jeg lever i tålmodighet og tro på at min lengsel vi føre meg hele veien hjem.

«Jeg vet ikke hva de heter, mellomrommene mellom sekunder, men jeg tenker på deg alltid i disse intervallene.»
Salvador Plascencia

DSCN4522

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden