Stikkordarkiv: smerte

Bryte ut av kokongen

 

«Skogen ville være veldig stille dersom bare de fuglene som sang best våget å synge.»

Derfor har det blitt mer og mer viktig for meg å ikke vente til jeg kjenner meg klar. Tiden vil aldri bli «helt riktig». Jeg kan bare begynne der jeg er og gjøre det jeg selv ønsker og opplever er rett for meg akkurat her jeg er nå. Selvsagt vil jeg gjøre feil og angre på alt jeg ikke forutså, eller at jeg ikke tenkte meg godt nok om før jeg tok skrittet ut i det ofte så skremmende ukjente. Jeg vil kjenne klumpen i magen fordi jeg ikke ventet, men gikk rett på og grep etter det jeg ønsket så inderlig. Jeg vil garantert oppleve nederlag, men uten nederlag vil jeg aldri komme til målet. Det handler om å reise meg opp og børste av meg skitten  og støvet og gå modig videre.

Jeg er sikker på at jeg vil finne de hjelpemidlene jeg trenger for å følge veien  jeg er tiltenkt. Jeg vet jeg vil finne alt jeg trenger i hjertet mitt når jeg våger å holde det åpent, og vise frem sårbarheten min.

Murene rundt hjertet mitt har falt.  Det kjennes som et åpent sår, som verker i smerte. Jeg bryter nesten sammen. Det er ingenting å skjule meg bak, og jeg  holdes oppe kun av stahet og glimt av lys fra hjertets varme flamme. Flammen som viser meg vei gjennom mørket, og gir meg mot til å gå videre, alltid videre.

Jeg lengter etter å leve livet fullt ut og å oppnå det jeg drømmer om. Jeg vil få det til når jeg våger å vise frem kjærligheten jeg føler for livet, og alt som utgår fra det bankende varme hjertet mitt.

«Jeg ser deg.
Du er uendelig.
Helt på kanten
med ingenting å hoppe fra.
Du er andpusten.
Står med føttene på bakken
uten noen klar retning .
Du har kommet
men vet ikke til hva.
Bare en invitasjon
til å komme
nærmere.»

Hjertet mitt varmer meg med sin omsluttende forståelse og kjærlige ømhet. Det som før knapt var verdsatt av mitt gamle jeg. Selvtilliten min som har fått seg så mange slag og nederlag,  våkner forsiktig til live igjen. Langsomt kjenner jeg at når jeg er omgitt av det varme skinnet fra hjertet mitt, vokser selvtilliten min, og jeg reiser meg opp med ny kraft og tillit til at livet er på min side.

«Jeg husker da verden grep inn,
for å rive opp hjertet min.
Lenge etter det hendte,
trodde jeg ikke at jeg var hel.
Livet mitt ble tilbrakt med å prøve
å lappe det sammen.
Inntil jeg en dag oppdaget
at alle andre var sønderbrutte også.
Her sto vi med deler
av oss selv i begge hender
så skjøre og så åpne
at jeg begynte å forstå.
At jeg kanskje hadde vært grisk
ved å beholde hjertet mitt helt for meg selv.
Når det kunne være mye mer til nytte
I hendene til noen andre.
Nå, hver gang jeg går et sted
legger jeg deler av meg selv igjen
og samler bitene
fra andres hjerter som jeg finner.
Så når jeg møter noen nye
er det ikke bare meg de får.
Men også små fragmenter
av alle andre jeg har møtt.
Og livet mitt blir mye større.
Nå, når det er et hjem for så mange små deler.
Og dersom dette er det å være knust betyr,
har jeg ikke noe i mot det i det hele tatt.»

Fritt etter ukjent kilde

Jeg har sluttet å lete etter kjærligheten, for jeg vil aldri finne den noe sted. Hvorfor lurer du kanskje på? Kjærligheten er den kraften som gir næring til livet. Uten den er vi ingenting. Vet du, jeg kan aldri finne det jeg allerede er. Kjærligheten leker ikke gjemsel med meg lenger.  Jeg vil hvile i den, alltid nå når jeg har forstått at den er en del av hjertet mitt, og at jeg ikke kan leve uten den.

Det er slik jeg føler det. Noen ganger åpner hjertet seg opp, for ingen grunn i det hele tatt, og for alle grunner, på samme tid. All smerten jeg bærer på og alt det vakre blir til ett. Det er ingen forskjell mellom dem heller. De er ett.

Kjærlighet er altomfattende, stadig voksende … uutgrunnelig.

Jeg er ikke sikker på hva det betyr. Det er som en tøyelig og magisk ekstase  som er uendelig. På samme tid som jeg kjenner på det som er istykker inne i meg, er jeg  ekstatisk og magisk lykkelig.
Kokongen, vakker og forseggjort som den er, må brytes åpen for at en enda større skjønnhet skal oppstå …

Jeg vet at det er slik det kjennes når knopper brister og blomsten åpner seg i full blomst. Jeg er den knoppen.

Du  også. Vi åpner oss opp til en verden av skjønnhet og vakre opplevelser. Vi deler smerten og den magiske ekstasen. Sik bærer vi alltid med oss noe av hverandre.

Helbredelse i alle former er viktig. Livet vil endre seg til det bedre ,og vi kan  kaste gamle skinn som før definerte oss gjennom gamle handlingsmønstre. Slik finner vi inn til kjernen i oss, og blir helbredet på måter som gir oss en ny følelse av varme og nærhet for hverandre, mens vi sammen beveger oss fremover.

Det er på tide å vende oss innover og hente frem energien som  alltid finnes der. Det handler om å gi slipp på alt som er overflødig og unødvendig. Holde fokus på veien. Gjøre det som ligger foran oss, uansett hvor liten eller stor oppgaven kan synes. Vi retter oppmerksomheten på nåtiden og unngår å se oss tilbake eller for langt frem, for det er bare ved å være i det sanne stedet, nå. at vi kan finne veien dit vi skal.

Slik tar vi et fokusert skritt om gangen.  Vi trenger ikke foreta de store heltemodige bragdene. De enkle gjerningene som ligger rett foran oss er mer enn nok når vi utfører dem i skrekkblandet fryd, ydmykhet og takknemlighet for at vi kan, at vi deler kjærligheten og at vi er på vei ….

Vi er på vei ut av kokongen, ut i det ekstatiske og samtidig smertefylte livet, fylt av kjærlighet og  fortryllende øyeblikk. Det er livet og lykken som griper oss og gjør merkelige ting med oss. Det får oss til å kjenne oss spill levende og ett.

Er det ikke magisk!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Det umulige budskapet

 

«Du kan lukke øynene for det du ikke ønsker å se, men du kan ikke lukke hjertet ditt for det du ikke ønsker å føle.»

Johnny Depp

Denne uttalelsen betyr for meg at jeg gjerne kan lukke øynene for å utslette det som er ubehagelig, men hjertet, og sinnet vil aldri glemmer smerten og skaden, eller muligheten for glede og kjærlighet.

Noen ganger kan jeg ikke fortelle en annen hvordan jeg føler meg. Ikke fordi jeg ikke stoler på den andre eller at jeg tror vedkommende vil synes jeg er rar, men fordi  det er vanskelig å finne de rette ordene for å få den andre til å forstå. Det gjør meg frustrert. Mennesker tar det som skjer på hundre forskjellige måter, og det er derfor det er så vanskelig.

«Noen ganger har livet en grusom følelse av humor, noe som gir deg det du alltid ønsket på det verst mulige tidspunkt. »

Lisa Kleypas

Frykt for å tabbe meg ut, for å ta et feil valg er mye større i tankene mine enn de er i virkeligheten. Jeg kan ikke la frykt få stoppe meg. Livet mitt  må leves slik at jeg aldri trenger å angre på de sjansene jeg ikke tok, kjærligheten jeg aldri slapp inn eller gavene jeg aldri ga.  Anger smerter og tynger mer enn noe annet jeg vet om.

«Skjebnen er aldri rettferdig. Du er fanget i en strøm som er mye sterkere enn du er.  Kjemp mot den og du vil drukne ikke bare deg selv, men de som prøver å redde deg. Svøm med den. og du vil overleve »

Cassandra Clare

Men, dersom det jeg prøver å si er ment å være sagt, vil det finne en måte å bli forstått på selv uten ord. Det gjør meg trygg og glad, uansett hva som måtte skje.

Jeg vet at slik er det. Det jeg har ønsket å si har nådd frem. Det bare vet jeg. For en vidunderlig viten å ha.

«Det som er ment å være, vil alltid finne en måte»

Trisha Yearwood

Har du også hatt en slik følelse overfor et annet menneske?  Et budskap som er umulig å få sagt? Vit at den andre  vil forstå, dersom det du ønsker å formidle er ment å bli sagt. Det kjennes ok for meg og for deg?

Jeg vet det er sant, fordi jeg har opplevd det mange ganger. Det vet jeg at du også har.

«Når du tar en avgjørelse, legger universet planer for å få det til å skje.»

Ralph Waldo Emerson

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Tomrom

 

«Nå skal du få høre min hemmelighet. Den er ganske enkel. En kan bare se riktig med hjertet. Det vesentlige er usynlig for øyet.»
Antoine de Saint-Exupéry

Siden jeg har slettet alle gamle blogger, deler jeg denne på nytt i dag. Selv om det er flere år siden jeg skrev den, er jeg sikker på at det er mange som kan kjenne seg igjen i det jeg skriver.

Har du opplevd følelsen av tomhet? Tomheten som blir deg til del når noe du har fylt livet ditt med over lang tid synes å være borte? For meg er det slik akkurat nå. Det som var så viktig for meg er blitt fjernt og nesten ute av syne. Det er alltid med meg, men likevel så fjernt. En følelse av både smerte, og glede presser på og vil ut. Hvorfor er det slik? Fordi jeg forlengst har innsett at jeg har måttet gi slipp på det som var selve livsnerven og inspirasjonskilden min. Glede fyller meg fordi det jeg har opplevd gjennom denne tilknytningen, har beriket meg, og åpnet opp dører til uante skatter og muligheter i meg. Smerte fordi den etterlater en tomhet som jeg ikke enda helt har klart å fylle.

«Kjærlighet er gapet mellom mørket og tomheten. Selvfølgelig, det er også tider når kjærligheten ikke er så blid og blir veldig mørk og ensom.»
Jarod Kintz

Det er godt å vite at jeg ikke har mistet lærdommen og opplevelsene fra denne tilknytningen, selv om den ikke lenger er en del av livet mitt. Minnene og erfaringene den ga meg, er godt bevart dypt inne i meg og har endret meg til den jeg fremstår som i dag. Den har på utallige måter blitt en del av den jeg er. Derfor kan den aldri forlate meg. Denne tilknytningen er flettet sammen med meg, gjennom erfaringer og interaksjoner i en unik sjelekontakt.

«For deg er glasset ikke halvfullt eller halvtomt, du fyller det alltid opp.»
Rowena Cory Daniells

Forbindelsen har endret meg slik at jeg aldri noensinne vil bli som før. Vanskelig å sette ord på hvordan det oppleves og likevel være nødt til å gi slipp på det som er en integrert del av den jeg er, men utenfor min rekkevidde. Jeg trøster meg med at til tross for det jeg har beskrevet om dette forholdet, så vil det alltid, uansett omstendigheter være en skatt som jeg alltid vil bære med meg. En skatt så vakker og vidunderlig magisk, Den utstråler varme og kjærlighet fra dypet i meg. Den fyller meg med takknemlighet og glede, fordi det jeg har blitt ved å kjenne den aldri kan tas fra meg.

Ikke uten at jeg selv velger å rive den i stykker med negative tanker og handlinger. Selv da vil den for alltid være med meg som en del av  meg. Det er opp til meg hvordan jeg vil forholde meg til den. Den kan fortsatt være en drivende kraft som viser retning og hensikt for livet mitt. Det skjer gjennom lærdommen jeg tilegnet meg ved det jeg fikk ta del i gjennom fellesskapet vi delte. Et fellesskap gjennom telepatisk kontakt, på tankens og hjertets magiske veier.

Eller jeg kan minnes den i bitterhet og smerte, og snu meg bort fra alt det vakre som ble meg til del. Valget er alltid mitt.

Hvordan vil jeg forvalte gavene denne relasjonen ga meg?  Dette spørsmålet blir mer og mer maktpåliggende for meg, ettersom savnet er der, ikke som en mangel, men som en byrde jeg ikke helt vet hvordan jeg skal håndtere.

Jeg kjenner på trettheten fordi jeg ikke helt vet hvilken retning jeg nå skal velge  å lede livet mitt mot. En del av selvfølelsen min har fått seg en knekk fordi det jeg trodde på, og så for meg som virkelighet ikke er virkelig slik jeg trodde. I alle fall ikke nå.

«Hvis tomhet er tomt, hvordan kan noe bæres eller våkne opp fra det? »
Dejan Stojanovic

Gjennom den indre prosessen min og denne relasjonen har jeg gitt slipp på mye som før var viktig for meg. Nå når jeg ikke er en del av dette lenger, kjenner jeg på forlatthet og kanskje også litt ensomhet. Jeg har  i små fortettede øyeblikk begynt å tvile på min evne til å knytte bånd til andre. Heldigvis tar jeg meg selv i det og forteller meg selv at det ikke er sant. Fordi om det jeg satte så stor pris på ikke lenger er i livet mitt, betyr det ikke at jeg ikke er noe verdt.

Jeg skrev en blogg for litt siden der jeg siterte fra «Den lille prinsen» av  Antoine de Saint-Exupéry.

– Jeg drikker, sa drankeren dystert.
– Hvorfor drikker du? Spurte den lille prinsen.
– For å glemme, svarte drankeren.
– For å glemme hva? ville den lille prinsen vite. Han var alt begynt å synes synd på drankeren.
– For å glemme at jeg skammer meg, svarte drankeren og bøyde hodet.
– Skammer deg over hva? spurte den lille prinsen, som gjerne ville hjelpe ham.
– Over at jeg drikker, svarte drankeren, og ble helt stum igjen.

Denne lille dialogen klarer jeg ikke å gi slipp på. Jeg vet at jeg ofte har det slik. Ikke med å drikke, men med andre laster, som å spise mer enn jeg trenger. Merkelig hvordan vi som mennesker tyr til metoder for å døyve smerte over tap eller mangler. For meg er det en ubevisst straff mot meg selv. Det blir en bekreftelse på at jeg ikke er noe verdt, ikke god nok i meg selv. Som en konsekvens i egne tanker blir jeg mindre og mindre attraktiv for andre, ettersom kiloene blir som en mur mellom meg og omgivelsene mine. Og jeg skammer meg!!!

Det er dette tomrommet jeg føler på akkurat nå. Jeg opplever at det er viktig å kjenne på det. Det er viktig å bli klar over hvor sårbar jeg er. Jeg må innrømme for meg selv at slik er det. Er jeg ikke villig til å la tomrommet forbli tomt en stund, vil jeg fortsette å fylle det med destruktivitet. For meg, mat.

For andre med en slik tomhet i seg, kan det være noe annet som døyver smerten.

Det er ganske interessant å være vitne til hvordan jeg saboterer meg selv. Alt jeg gjør i selvmedlidenhet blir til en selvoppfyllende profeti, og fører meg lenger og lenger bort fra der jeg vil være.

Å ha det godt med meg selv er en avgjørelse, ikke en opplevelse. Jeg vet at jeg kan velge positive holdninger og opplevelser uten å ha det jeg tror jeg trenger. Først da vil jeg oppleve fred i sinnet. Erfaringene mine er resultatet av det jeg beslutter, ikke årsaken til det.

Jeg skimter sannheten bak all smerten, og vil så gjerne fatte den og gjøre den til en del av den jeg er. Da vil tomrommet fylles med positive verdier, og ikke med skam og tilkortkommenhet som bare vil begrense meg, og gi meg negative opplevelser og lav selvfølelse.

«Lerretet er ikke  tomt. Det er fullt av hva du forestille deg det er fullt av. Min kunst er så konseptuell at jeg ikke engang forteller om den, jeg viser den ikke engang. Alt jeg gjør er å undertegne lerretet og prøve å selge det.»
Jarod Kintz

Faser med tapte drømmer og negative opplevelser vil være en del av alles liv fra tid til annen. Det er opp til oss å velge hva vi gjør med dem. Lar vi dem påvirke og lamme oss slik at livet går forbi uten vår medvirkning? Graver vi oss ned i selvmedlidenhet og håpløshet, bare fordi noe ikke gikk vår vei en gang?

Eller lar vi det vi det vi har mistet, bli en kilde til å gå lenger inn i oss selv på oppdagelsesreise for å finne enda vakrere skatter. De er der om vi våger. Jeg har besluttet å våge i dag. Ikke mer negative tanker om at jeg ikke er god nok eller verdig et godt liv.

Jeg vil ikke lenger bruke kiloene mine til å forklare hvorfor jeg ikke blir likt eller passer inn. Det er helt andre mekanismer som avgjør det. Dessuten handler det ikke om å bli likt eller passe inn. Det handler om å være sann mot den jeg er, og våge å følge min indre veiviser, uansett konsekvensene det kan bli for livet jeg lever.

Det handler om å ha tro på at alt som skjer, skjer for at jeg skal vokse som menneske. Det er opplevelser og erfaringer som lar meg vokse og utvikle meg mot en bedre utgave av meg selv. Jeg er alltid god nok uansett omstendigheter. Min egen verdi bærer jeg alltid med meg. Den er ikke avhengig av ytre påvirkning eller applaus.

Tomrom er velsignelser gitt meg av kjærlighet. Det er perioder i livet der jeg skal reflektere og være stille for livets mysterier. Tomrom er velsignelser og ikke forbannelser. Det er helt opp til meg hva jeg vil gjøre med dem. Å ikke gjøre noe, er også et valg.

Jeg vil kjenne på smerten, men samtidig takke for alt jeg har fått gjennom den. Jeg vet at jeg har et stort  og åpent hjerte. At jeg ikke er redd for å vise frem hvem jeg er, både i sårbarhet og styrke. De vonde følelsen er gitt meg for at jeg skal være klar over kontrastene i livet. Gleden blir større når jeg har kjent på smerten. Smerten blir dypere, men også lettere å bære når jeg kan minnes gleden.

«Ikke gi oppmerksomhet til det som gikk feil. Fokuser på det som gikk godt og se at tidevannet snur….. Du har ingen ide om hvor godt livet kan være.»
Abrahan Hicks

Hva kan forårsake et slikt tomrom? Jeg tror at det kan være så mangt. Det er et tomrom etter noe som var viktig. Viktig for meg, for deg …. Tap av en kjær gjennom død eller skilsmisse. Tap av jobb, helse. Uvennskap eller tapte drømmer. Uansett, er det noe som har beriket livet og som derfor ikke fortjener å bli et tomrom når det er borte.

Det er på tide å fylle tomrommet med nye opplevelser. Det som er borte er ikke borte. Det er faktisk blitt en del av den vi er og derfor alltid med oss. Jeg vil bruke det som et springbrett mot nye høyder, mot nye magiske opplevelser. Tidevannet er i ferd med å snu.

Og hvem vet, kanskje møter jeg det jeg trodde jeg hadde mistet, litt lenger fremme på livsreisen under andre omstendigheter. Uansett hva som skjer, livet er magisk, og gir meg alltid mer enn det jeg trenger og har bedt om. Tror du det ikke? Det er sant, når jeg våger å følge min indre veiviser. Den leder meg sikkert videre og viser meg det store i hvert lille, men uendelig vakre øyeblikk. Øyeblikk som rommer all verden. Er det ikke spennende og magisk, så vet ikke jeg.

«Å være tom gjør meg hel av og til. Jeg lurer på om hvert hule hull har sin egen fasthet av oppfyllelse. »
Munia Khan

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Trøst er bevegelse

 

«Noen ganger er den beste måten å hjelpe noen, bare å være  nær dem.»
Veronica Roth

Jeg er ikke i nærheten av deg fysisk, men i hjertet er jeg rundt deg. Jeg vil så gjerne trøste deg. Derfor skriver jeg blogger til deg om trøst. Jeg skriver dem fordi jeg bryr meg om deg. ……  Jeg skriver dem fordi jeg ønsker så sterkt å vise deg en vei ut av det du sliter så med. ….. Gi deg håp, mot og trøst til å møte dagen din.

Å trøste er en kunst. I dag vet jeg at du trenger mye trøst. Du trenger trøst fordi hjertet ditt ikke kan bære mer smerte, tap og lidelse . Smerten er over alt i og rundt deg. Den berører hele livet ditt og alt du ønsker og strever etter. Lengslene dine synes urealiserbare på hvilken som helst måte innenfor det du kan fatte. Mennesker du kjenner og elsker forsvinner. Håpet ditt svinner hen, og du håper ikke lenger på noe stort …. Du opplever at du ikke har noe glederikt å se frem til.

Jeg kan forsøke å gi deg trøst. Det lindrer kanskje noen øyeblikk før smerten og håpløsheten igjen fyller alt du er.

Du må finne trøst i deg selv.

Du finner den i ditt eget vakre og fantasifulle hjerte. Der kan du forvandle skuffelser og sorg gjennom ren alkymi til noe vakkert, ekspansivt og glederikt. Når livet ikke på noen måte er slik du håpet, har du ingen annen mulighet enn å finne frem til den delen av deg som aldri har ønsket et enkelt og harmonisk liv….

Du må ikke må trekke deg bort og inn i deg selv. Trøst er ikke en kur for smerten  du kjenner, eller en sinnstilstand du ønsker deg.

Trøst er å se virkeligheten  og delta i den.

Trøst er en feiring av det vakre som kommer og går som du alltid er en del av. Trøst er ikke ment å være et svar, men en invitasjon, gjennom døren til smerte og vanskeligheter, til dybden av lidelse og samtidig skjønnheten rundt deg.  Fornuften din kan ikke forstå eller få det til å passe inn …

Å lete etter trøst er å lære å stille spørsmål, spørsmål som omskaper identiteten, kroppen og relasjonene dine. Når du er i tapet ditt, og ikke lar deg overvelde av det, blir du hjelpsom og sjenerøs og medfølende og en enda bedre støtte for andre og deg selv. Trøst spør direkte og kraftfulle spørsmål. For det første, hvordan vil du bære tapene som alltid kommer?  Og fremfor alt, hvordan vil du forme et nytt liv som er like så vakkert og så forbløffende som den verden som skapte deg?

Du forstår at jeg ikke har svaret du leter etter. Trøsten jeg kan gi deg er at du vet alt inne i hjertet ditt. Du må lete frem styrken og fantasien din, og leve det beste du kan. Kraften du eier vil finne den rette veien ut i lyset. Jeg, eller andre kan støtte deg og heie deg fremover, men det er bare du som kan finne trøsten du trenger og gå den veien som får hjertet ditt til å synge igjen.

Noen råd vil jeg likevel gi deg.

Lev ut fantasien din, ikke historien din.

Fantasien forhåndsviser deg fremtiden din. Bruk fantasien til å skape den fremtiden du ønsker, og forlat smerten og tapet ditt mens du skaper noe nytt.

Du kan ikke vinne om du ser ut av bakspeilet til livet.  Bruk fantasien for å se fremover.

Se på fremtiden som et lys. Hvis du kan se det og tro det, kan du få det til.

«Enten du tror du kan, eller du tror du ikke kan. Du har rett.»
Henry Ford

Din  karakter er ikke konstant. Den er i utgangspunktet en sammensetning av vanene dine. Fordi de er konsekvente, ofte ubevisste mønstre, er de med deg hele tiden, hver dag, og uttrykker den personligheten du har dyrket frem. Karakteren din er grunnlaget for livet ditt, så hvis du ønsker å endre på noe, må du først endre karakter.

Sjekk derfor vanene dine. Har du lagt deg til vaner som trekker deg bort fra det gode i livet. Graver du deg ned i offerrollen og ikke finner frem til lyset i hjertet ditt?  Du er ikke et produkt av det som har skjedd med deg i fortiden. Du har valgets rett.

«Vi er den kreative kraften i våre liv, og gjennom våre egne beslutninger i stedet for våre omstendigheter, hvis vi nøye lærer å gjøre visse ting, kan vi oppnå disse målene.»
Covey

Beslutningene du tar, vil til syvende og sist bestemmer hvor du går. Du er ikke begrenset av foreldrene eller omgivelsene dine. Du kan oppnå det du tror du kan oppnå, og du kan gjøre det du tror du kan gjøre. Er ikke det en trøst å vite at alt er opp til deg. Du er ikke avhengig av andres forgodtbefinnende.

Åpne sinnet og hjertet ditt for nye mulighetene. På et sekund, kan alt endre seg i livet ditt. Hold døren åpen slik at mirakler kan få rom til å utfolde seg rundt deg.

Nøkkelen er å være i bevegelse … uansett hva som skjer.

Ikke se til høyre eller til venstre. Se fremover. Mye kommer til å skje som vil fange deg  og gjøre deg blind.  Særlig om du ser bakover og glemmer å holde rattet i et fast grep. Overvinn det alt sammen ved å bruke kraften din, og vær i bevegelse. Ikke grav deg ned i alt det som har tynget deg frem til i dag.

Du  stoler kanskje ikke på venner og bekjente.  Gi slipp på dem. Stopp å klage. Hold deg i bevegelse! Du må møte livet med livet. Det gir energi. Bruk fantasien din, ferdighetene og talentene dine. Vær ressurssterk ved å bruke alt i deg, så du overkommer alt som hindrer deg.

Ingen andre vil se verden på samme måte som du gjør.

Ingen andre vet hva som er riktig for deg.

Det er derfor  du trenger å sette dine egne prioriteringer. Det er altfor lett å følge andres prioriteringer og sette deg selv bakerst i rekken. Jeg vet at du i lang tid har gjort akkurat det. Du er lei og sliten, og verden kjennes håpløs urettferdig.

Ta deg tid til å finne ut hva som er viktig for deg. Sett andres behov til side og følg hjertet ditt. Du svikter ikke andre for det. Unnlater du å følge hjertet ditt, er det deg selv du svikter.

Ta deg tid til å vise kjærlighet, le, oppleve glede, være begeistret og glad for å være i live. Vær villig til å erkjenne at du ikke er her for alltid, og tid er en verdifull vare som du aldri får tilbake når du har kastet den bort.

Prioriter tiden din. Dine behov betyr noe. Ikke bare andres.

Det er flott at du er snill. Å være generøs er en stor ressurs, men det betyr ikke at du skal glemme å være snill mot deg selv. Ikke la din snille og sjenerøse natur bli en forpliktelse. Du kan ikke si ja til alt andre ber deg om. Selv ikke om det er dine nærmeste kjære. Det er bare ved å si nei at du kan konsentrere deg om det som er virkelig viktig for deg.

Lær å si nei uten å ha dårlig samvittighet. Å sette grenser er sunt også for deg. Du er ikke et supermenneske, selv om du noen ganger later som. Gi deg selv tillatelse til å si nei til opplevelser og mennesker som tapper deg, eller krever mer enn du ønsker å gi i øyeblikket.

«Drøm store drømmer, og som du drømmer, så skal du bli. Din visjon er løftet om hva du en dag skal bli; dit ideal er profetien om hva du endelig skal avsløre.»
James Allen

Du har lov  til å være liten og sårbar. Du trenger ikke alltid å vise frem en sterk og urokkelig side av deg selv. Vær ekte. Vær deg selv gjennom å eksponere det det vakreste du har, din sårbarhet.

Sårbarheten er  en styrke og et symbol på hvem og hva du virkelig er.

Det handler om å gi andre et nært og personlig innblikk i hjertet og sjelen din, og dermed gi oss den største gaven du kan gi, et blikk inn i den du er bak all påtatt personlighet.

Våg å vise andre alle de vonde følelsene dine, det de fleste er redd for å vise frem, og enda mindre dele. Din vilje til å være sårbar, gir alle rundt deg tillatelse til å være ekte og virkelige.. også.

Våger du?

Ikke vent til desperasjonen setter inn før du bestemmer deg for å finne de svarene du så sårt trenger. Hør på  hviskingen fra hjertet ditt og antenn ønskene som nesten har sluknet. Det finnes fortsatt glør du kan antenne.

Uansett hvor sørgelig og tungt alt er akkurat nå, bestem deg for at du fortjener å leve hvert øyeblikk helt og fullt. La hjertet ditt bli inspirert til å handle.

Det du gjør er hvem du er.

Det du sier du skal gjøre er bare ord. Minn deg selv  konstant på at du kan gjøre det du drømmer om. Og så gå og gjør det. Og skulle du gå deg vill på veien, vær rolig og vit at du alltid kan følge hjertet. Det vet alltid veien.

«Ønsk ikke mindre problemer, ønsk mer kompetanse. Ikke ønsk mindre utfordringer, ønsk mer visdom.»
Jim Rohn

Livet går ikke alltid etter planen, men du trenger ikke å gjøre det vanskelig for deg selv. Konsentrer deg om en ting om gangen.

Det er du som  bestemmer hva du skal konsentrere deg om. Ikke la andres ønsker lede deg bort fra dit du vil være.  Det er ikke ditt ansvar å være kleshenger for andres unnfallenheter. All fremgang og sjansen til å leve det livet du velger, avhenger av din evne til å styre oppmerksomheten bort fra alt som appelerer til din «samvittighet» og trekker deg i gal retning. På den veien finnes bare ørken og ulykkelighet. Stå opp for deg selv og det du drømmer om.

Du vil garantert gå deg vill, men bruk hjertets kompass og du vil alltid bli ledet inn på rett spor.

Et enkelt triks: Velg fem tanker å fokusere på hver dag. Tanker som: Jeg opplever kjærlighet. Min dag er god og magisk. Jeg er takknemlig for alt jeg har oppnådd. Det er godt å kjenne meg så frisk. Gode ideer kommer alltid til meg.

Finn frem til tanker som appellerer til deg, og gi dem så mye oppmerksomhet i løpet av dagen som mulig, og du vil gi dem en sjanse til å spinne  magi rundt deg.

«Det er ikke noe å fri deg fra.
Det er bare dette øyeblikket,
denne bevegelsen av livet,
ikke noe meg delt fra det,
ingen destinasjon, ingen motsats.
Frihet er her,
i hvert åndedrag.»
Jeff Foster

For at all endring du ønsker skal skje, må du  forandre innstillingen du har inntatt. Da vil du merke at hjertet ditt våkner til liv og skaper magi rundt deg. Du kan aldri oppleve nye ting, mens du fortsatt har den samme tankegangen som produserte det du ikke lenger ønsker.

Det er viljen du tar i bruk for til å skape nye tenkemåter som produserer mer lykke, mer glede, bedre helse, og lar deg nå målene dine.

Den eneste måten å alltid være fri på, alltid bevege deg inn i rikere og mer vellykkede erfaringer er gjennom en fornyelse av hvordan du tenker, gjennom en fornyelse som skaper gjenklang i hjertet ditt.

Lytt til intuisjonen, til hjertet ditt.

Når den ber deg om å gjøre noe som andre mener er idiotisk, eller vil komplisere livet ditt, eller virke umulig, ignorer alt, og alle som roper nei og lytt til den stille indre stemmen som hvisker, ja, dette er veien. Følg hjertet ditt og omfavn den nye virkeligheten. Vit at du er altfor verdifull til å slå deg til ro med noe mindre enn et rikt, godt liv.

Minn deg selv på at det finnes så enormt mye å være takknemlig for. Det er både det lille og det store du opplever. Ingen ting skjer så lenge du peker mot andre som en årsak til at du er der du er. Snu pekefingeren mot meg selv og spør: «Hva kan jeg gjøre med dette?»

Noen ganger, trenger du helt sikkert noen å snakke med. Få luftet de opphengte problemene dine, høre andres løsninger eller meninger. Noen ganger bare for å få det ut.  For å bli lykkelig, må du forløse det ulykkelige. Alt har en balanse, og det er opp til deg hvilket resultat du får, om vektskålen skal peke opp eller ned.

Du har et valg. Du kan velge livet. Det er trøsten jeg kan gi deg i dag.

Alt er opp til deg!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Tilgivelse frigir kjærlighet

«Et liv levd uten tilgivelse er et fengsel.»
William Arthur Ward

Uten tilgivelse er jeg ingenting. Derfor fokuserer jeg på ulike grunner til å tilgi både meg selv og andre.

Gode grunner for å tilgi:

Tilgivelse tillater meg å ta ansvar for min egen lykke.
Tilgivelse tillater meg å se alle i livet mitt som lærere.
Tilgivelse hjelper meg til å slutte å spille offer-kortet.
Tilgivelse gjør meg oppmerksom på at de fleste gjør det beste de kan.
Tilgivelse uttrykker begrepet «det som går rundt kommer rundt.
Tilgivelse tvinger mitt eget bevissthetsnivå til å ekspandere.
Tilgivelse lærer meg å holde mine forventninger varme.
Tilgivelse lærer meg å tone ned mine instinkter for selvoppholdelsesdrift.
Tilgivelse skaper et rom for å gi slipp og for kjærlighet.
Tilgivelse er den beste hevn.

Det er så viktig å tilgi meg selv for feilene jeg gjør. Jeg trenger å lære av feilene mine, slik at jeg kan unngå å leve med samme feil, og påføre meg og andre den samme lidelsen, om igjen og om igjen.

Like viktig som å tilgi meg selv, er det å kunne tilgi andre for det de påfører meg av sorg og smerte. Noen ganger er det bevisste handlinger. Andre ganger er det ubevisste handlinger som sårer mitt sarte og ømme sinn.

Tilgivelse er å gi slipp på fortiden.  Det hjelper meg til å korrigere alle misoppfatningene og synspunktene jeg har praktisert både i forhold til meg selv og til andre.

«Tilgivelse er kjærlighetens navn praktisert blant de som elsker dårlig. Den harde sannheten er at alle mennesker elsker dårlig. Vi trenger å tilgi og bli tilgitt hver dag, hver time i økende grad.»
Henri J.M. Nouwen

Det handler ikke om å tilgi fordi jeg eller andre fortjener det. Det handler om å redde min egen sjel. Jeg trenger å tilgi på samme måte som andre trenger å bli tilgitt.

Indre fred får jeg bare når jeg praktiserer tilgivelse.

«Husk at du ikke velger kjærligheten, kjærligheten velger deg. Alt du egentlig kan gjøre er å akseptere den for all dens mystikk når den kommer inn i livet ditt. Føl hvordan den fyller deg til randen og så gå ut og gi den bort. »
Kent Nerburn

For litt siden leste jeg en artikkel om hvor viktig det er å tilgi fortiden og gå videre, uten alle de negative følelsene som har holdt meg tilbake fra å leve et liv fylt av kjærlighet.

Jeg trenger å ha kjærlighet i livet for å være lykkelig. Det er i min menneskelige biologiske natur, sier Aristoteles.  Min sanne natur, ifølge Aristoteles, er å elske og bli elsket.

Det er lett å holde meg unna kjærligheten for å beskytte følelsene mine.  Jeg sier til meg selv : « Jeg skal aldri eksponere kjærlighet igjen».  I stedet trenger jeg å si «Jeg forsto ikke fullt ut hva kjærligheten handlet om, men jeg vil fortsette å gi av meg selv til andre.»

Et godt råd, er å tenke på alle nederlagene og skuffelsene i kjærlighet som gode lærere. Det jeg lærer gjennom å møte motgang og svik, kan gi meg kunnskap og innsikt til å møte andre med en enda større kjærlighet.

Jeg er overbevist om at nesten alt jeg lærer i livet handler om kjærlighet. Jeg trenger å lære, og sende kjærlige tanker til også de som har skadet meg. Jeg kan velge å forstå at deres »skade» er et tegn på deres manglende evne til å elske,  fordi de opererer fra et lavere bevissthetsnivå. Heller enn å ta avstand, kan jeg  ønske for dem at de får større innsikt i kjærligheten slik at de kan vokse og bli mer harmoniske mennesker.

» Kjærligheten har sin egen tid, sin egen sesong, og sine egne grunner for å komme og gå. Du kan ikke bestikke den eller tvinge den eller resonnere den til å være. Du kan bare omfavne den når den og gi den bort når den kommer til deg.»
Kent Nerburn

Jeg ønsker å bli flinkere til å elske og bli elsket, derfor er det viktig at jeg lærer kjærlighetens medfølende tilgivelse. Tross alt, det er enkelt å sende kjærlige tanker til noen som er kjærlige mot meg. Men skal jeg vokse i kjærlighet, må jeg gi slipp på negative følelser, på alle de lave vibrasjonene som skapes av sinne, bitterhet og frykt. Jeg må gjøre dette av mange grunner.

I den forbindelsen vil jeg dele en liten historie om en slange.

«Det var en gang en kvinne som vandret i ørkenen og ble bitt av en giftig slange. Alt hun tenke på var hvor sint hun var på den giftige slangen som bet henne. Hun var også sint på seg selv fordi hun vandret i ørkenen. Hun kunne ikke slappe av, tilgi slangen, tilgi seg selv og dermed rolig se at hun kunne løse dette gift problemet og redde livet sitt. Hun trengte bare å suge ut giften fra armen sin. Det som hun hadde lært for mange år siden. Fordi hun var sint, hadde hun glemt det. Hun døde.»
Ukjent

Hva lærte denne historien meg? Tilgivelse er et universalmiddel for det som feiler meg.

Jeg kan rasjonaliserer sinnet mitt som en nødvendig kraft, for å drive meg til bedre resultater. Men oftere enn ikke, blokkerer sinnet meg fra full mental klarhet.

Aristoteles sa det godt da han sa :

«Vi blir lett lurt av våre sanseoppfatninger når vi er i en følelsessmessig tilstand … slik at selv en svært liten likhet gjør at feigingen tror at han ser sin fiende … og jo mer emosjonell han er, jo mindre, er likheten som trengs for å skape denne effekten.»

I utgangspunktet er det i min beste mentale interesse å gi slipp på de vonde følelsene mine, slik at jeg kan se verden mer tydelig. Disse følelsene er ikke bare usunne for den mentale tilstanden, men også for kroppen, og kan gi meg hjertesykdom og høyt blodtrykk.

Følelsemessig ubalanse har  vist seg å være årsaken til mange avhengighetsforhold som narkotika, alkohol, mat og shopping. Avhengighetsforholdet skapes for å  unngå følelsen og smerten fra tidligere bitterhet. Følelsene blir en boomerang.  Følelsene kommer tilbake og  ødelegger  for meg gjennom  avhengigheten som er skapt av de negative følelsene våre. Jeg er sikker på at det er derfor jeg i perioder spiser mer enn jeg trenger.

I en  studie ved et amerikansk universitet ble tilgivelses- terapi  sammenlignet med  tradisjonell narkotika / alkohol- terapi. Det viste at tilgivelses- terapi, bidro til å avlaste følelsene bak rusmisbruk enda mer vellykket enn rutinemessig narkotika / alkohol -terapi. Ikke bare fikk pasientene raskere suksess, det skapte mindre tilbakefall.

I utgangspunktet, akkurat som en kjærlig holdning (som jeg kan føle, men ikke se), er det også negativ energi i frastøting (som jeg kan føle, men ikke se). Når jeg tenker negative tanker, vil jeg bokstavelig talt avgi negative vibrasjoner som intuitivt føles av andre.

Mange kvantefysikere tror at følelsesmessige  vibrasjoner kan merkes i et større universelt energifelt og dermed tiltrekke negative omstendigheter. En kjent kvantefysikk ekspert, Lynne McTaggert, skrev om en undersøkelse der hun var vitne til hvordan en lykkelig person sender ut kjærlige energitanker til en følelsesmessig ustabil person, og med hell roet denne personens temperament.

Derfor om jeg  ønsker å oppleve kjærlighet rundt meg, må jeg først gi slipp på smerten fra fortiden min.

Her er noen råd Karen Salmansohn gir i en av sine bøker:

«Si til deg selv : «Jeg kan ikke alltid kontrollere hva som foregår på utsiden. Men jeg kan kontrollere hva som foregår på innsiden. Jeg tilgir de som har såret meg, og jeg er fast bestemt på å få innsikt i hvordan jeg klokt unngår tilsvarende situasjoner som dette i fremtiden min.»

Ved  å omskrive navnet til de som sårer meg  til «lærer», føler jeg meg bedre umiddelbart.

Jeg skriver takkebrev til de som har såret meg om alt jeg har lært, men sender det ikke. Har det i nærheten av meg og lese det hver gang jeg tar meg  i å falle tilbake til de negative tankene mine.

Jeg forteller meg selv : «Jeg er en god, kjærlig sjel som av og til går meg vill.»

Jeg husker  på en gang jeg ble tilgitt. Hvor nødvendig det er å være uegennyttig og tilgi tilbake de som såret meg.

Når jeg misliker noen, gir jeg dem kontroll over følelsene mine. Jeg ønsker ikke å gi dem en slik makt.

Når jeg svarer hat med hat, sinne med sinne, bitterhet med bitterhet, så har jeg ironisk nok blitt en del av problemet.

Når jeg trener hjernen min til å tenke mer kjærlige tanker, tiltrekker jeg positive energi,  positive mennesker og resultater. Pluss, å være kjærlig gjør meg langt mer tiltrekkende slik at jeg er mer av en kjærlighetsmagnet, i stedet for en negativitet magnet.»

Ved å forstå at kjærlighet er den største kraften som er og at den derfor har mer kraft enn hat, har jeg innsett at betingelsesløs kjærlighet utdanner meg til å bli den beste personen jeg kan være.

Jeg finne trøst i at kjærligheten for alltid er risset inn i hjertet og sjelen min. En sannhet som jeg vil omfavne:

» Kjærlighet er alt som er, kjærlighet er den jeg er, og det er bare kjærlighet»

Når jeg bruker mantraet:

«Jeg ønsker for deg hva du ønsker for deg,»

skjønner jeg at livsreisen min vil kreve at jeg går ut av den trygge komfortsonen min og gir slipp på  alt det destruktive selvsentrerte begjæret. Et begjær som jeg dessverre så altfor ofte omfavner og henfaller til. Da vil sannheten jeg opplever tjene livet mitt på alle mulige måter.

Jeg innser mer og mer at alt jeg gjør i livet påvirker meg. Det jeg gjør har en viss vibrasjon og frekvens som enten vil løfte meg opp, eller trekke meg ned. Jeg ønsker å leve i en kjærlighets vibrasjon. Det krevet at jeg sier nei til alt som kan trekke meg ned.

«Takknemlighet tar tre former: En følelse i hjertet, et uttrykk i ord, og  å gi tilbake»
John Wanamaker

Bevisstheten min rundt hva jeg ønsker og det jeg omgir meg med er svært viktig. Velger jeg å gå inn i de negative energiene og situasjonene som ikke styrker kjærlighetskraften i meg, vil jeg lett bli offer  for energityvenes herjinger.  Slik kan jeg ende opp der jeg minst av alt ønsker å være.

Jeg oppdager, at jeg for hver dag må velge kjærligheten og dens magiske kraft. Glemmer jeg å omgi meg med kjærlighetens rustning, ender jeg raskere enn raskt opp i en eller annen form for avhengighet som på kort sikt dekker over smerten min. På lang sikt ender jeg i frykt, bitterhet og sorg.

» Husk å være forsiktig med deg selv og andre. Vi er alle barn av tilfeldigheter og ingen kan si hvorfor noen felt vil blomstre mens andre ligger brune under august solen. Vis omsorg for de rundt deg. Se forbi deres forskjeller. Deres drømmer er ikke mindre enn dine, deres valg ikke mer lettgjort. Og gi, gi på alle måter du kan, uansett hva du besitter. Å gi er å elske. Å holde tilbake er å visne . Bry deg mindre om innhøstingen enn om hvordan den blir delt og ditt liv vil ha betydning og hjertet ditt vil ha fred. »
Kent Nerburn

Jeg sender deg positive energier og tanker.  Jeg kan føle at du merker det og at det gjør deg godt!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Være forrådt

 

«Hvis du ikke slutter fred med fortiden din, vil den fortsette å dukke opp i det livet du lever nå.»
Wayne Dyer

I dag har jeg tenkt mye på deg. Jeg har tenk på hvor tøft  og vanskelig du har det. På hvor mye du har funnet deg i på grunn av kjærligheten til en som står deg nær.

Du kjenner på smerten over aldri å være god nok. Det er alltid noe galt med deg, får du høre.  Selv om du har ofret så mye. Likevel stiller du alltid opp. Det har gått ut over ditt eget liv, og dine nærmeste forhold. Jeg vet at du har vanskelig for å innrømme det, ja sågar se det. Når du i dine mest ensomme og mørkeste stunder går inn i ditt innerste rom, og våger å være ærlig, vet du at det er sant.

Du får høre at ditt velvære er viktig. At det er det som betyr noe. At å skade deg aldri har vært på tale, selv om det er det som skjer uten at det blir forstått av noen. Men du vet og finner deg i det. Du er jo glad i …….. og forstår at det  betyr mye for  …….. å ha kontroll og styring på alt som er.

«Når du ikke har ærlighet i kjærlighet så er det ingen kommunikasjon. Ærlighet er hjertets improvisasjon ; alt annet er et godt gjennomtenkt og innøvd script. »
Shannon L. Alder

Jeg fant en artikkel for litt siden om et tema som er relevant til det du er oppe i akkurat nå. Den har jeg brukt som bakgrunn for det jeg vil si deg i dag. De faglige argumentene i bloggen min er hentet fra denne artikkelen, skevet av Steven Stosny, Ph.D. Han er grunnleggeren av medfølende kraf (PassionPower) og har skrevet flere bøker om stressmestring og overgrep.

Nære relasjoner er som et speil av vårt indre. Vi lærer hvor elskelige vi er og hvor verdifull vår kjærlighet er til andre, bare ved å samhandle med mennesker vi elsker. Små barn tviler aldri på  inntrykkene de får av seg selv, reflektert fra deres nærmeste omsorgspersoner og jevnaldrende. De tror ikke at deres kritiske, stressede mødre eller deres rasende fedre bare har en dårlig dag, eller prøver å skape balanse med bakgrunn i  sin egen vanskelige oppvekst. Små barn tilskriver negative refleksjoner av seg selv, fra signifikante andre til sin egen utilstrekkelighet og uverdighet.

Jeg vet at det er det som har skjedd med deg. Helt fra du var liten har du hatt en særstiling hos ….. Det ble et nært og godt forhold på en måte. Samtidig ga det deg en indre konflikt, fordi du ikke klarte å leve opp til alle forventningene som du kjente var lagt på deg. Du var jo den utvalgte.

«Noen ganger er terror og smerte  ikke de beste midlene; bedrag, når den fungerer, er den mest elegante og den minst kostbare manipulasjon av alt.»
Vernor Vinge

Det finnes  ingen refleksjon av kjærlighet, annet enn den vi får fra mennesker vi elsker. Når du bedømme hvor elskbar du er basert på refleksjoner fra en som ikke kan elske uten å skade deg, vil du nødvendigvis ha et forvrengt og feilaktig syn på deg selv.

Tenk etter. Hvordan opplevde du det som barn? Ble ikke kjærligheten gitt deg som en belønning når du hadde gjort deg fortjent til den?

Tendensen til å tro at kunnskapen om hvem vi er, reflekteres gjennom våre kjære, svekkes noe når vi blir eldre, men den er fortsatt aktivt gjennom hele livet.

Jeg vet at du svelger sinnet ditt og kjenner en stor bitterhet i hjertet ditt. Livet har vært så urettferdig mot deg, slik du ser det. Du har vært lite villig til å innse at du har vært med på å plassere deg i offerrollen. Nå begynner det å demre for deg, og du kjenner på enda mer smerte over et bortkastet liv.

Kjære deg. Ikke gi opp. Du er så verdifull og er slik en vakker sjel. Alt det vonde du har opplevd har lutret deg.  Alle erfaringene dine vil bli til velsignelser for både deg og andre.

«Alle opplever minst et dårlig svik i sin levetid. Det er det som forener oss. Trikset er å ikke la det ødelegge din tillit til andre når det skjer. Ikke la dem ta det fra deg. »
Sherrilyn Kenyon

Uansett hvor mye du argumenterer mot din kjære, mot kritikk og fornærmelser, vil du sannsynlig tro på det som blir fortalt deg, i alle fall ubevisst. Du er kanskje ikke enig i den aktuelle feilen som påpekes, men på et dypt nivå, oppfatter du en feil som noe du må forsvare. En del av deg tror på «skavanken» som reflekteres i  kjærlighetens speil, selv når du vet intellektuelt at din kjære forvrenger hvem du er. Dette skjulte presset forklarer hvorfor selv du, er like sårbar som alle andre til de mange formene for svik fra en du elsker.

Selvfølgelig, speilet av kjærlighet kan også gjenspeile gode nyheter. Når du lærer hvor elskbar du er og hvor verdifullt din kjærlighet er fra medfølende andre, vil du naturligvis ha et mer realistisk syn på deg selv i nære relasjoner. Du vil bli skuffet og lei deg noen ganger, men du vil neppe føle deg utilstrekkelig, uverdig, eller uelskelig. Like viktig, når du føler deg trist eller skuffet, vet du at du kan gjøre noe for å forbedre den følelsesmessige tilstanden din, om ikke situasjonen din. Sorgen din er kortvarig, fordi du kan føle deg dårlig for en stund, men så omgrupperer og gjør du noe som får deg til å føle deg verdifull igjen.

Speilet av kjærlighet genererer energi når det gjenspeiler verdi, og tapper energi når det ikke gjør det.

«Halvparten av menneskene lyver med sine lepper; den andre halvparten med sine tårer »
Nassim Nicholas Taleb

Et fortvilet eller uskikkelig barn kan få  oss til  å føle oss som mislykkede foreldre og grundig utilstrekkelige.  En rasende eller avvisende forelder kan få et barn til å føle seg maktesløs, utilstrekkelig, og uelsket. En distrahert, krevende, eller fiendtlig nær relasjon kan få oss til føle oss tilsidesatt, devaluert, og avvist. Jeg er overbevist om at mange bruker harme og sinne for å straffe kjære, ikke så mye for deres  oppførsel som for sin egen smertefulle refleksjon i speilet av kjærlighet. Vi ønsker å angripe speilet fordi vi ikke liker refleksjonen.

Jeg tenker meg at det er det du opplever. Din kjære reflekterer sitt eget fortapte og redde sinn på deg. Det handler ikke så mye om deg som om din kjære ….

«Komfort er din største felle og kommer ut av komfortsonen din største utfordring. »
Manoj Arora

Den eneste veien ut av dette uføret er å slutte å se på den følelsesmessige smerten som straff påført deg av andre, og lære å handle på den som en indre motivasjon til å helbrede, korrigere og forbedre deg.  Dette vil føre til en dypere medfølelse med deg selv, og sette deg mer i kontakt med dine dypeste verdier, som i sin tur vil inspirere mer medfølelse for andre. Du kan elske uten smerte, men bare hvis du bruker smerten som et signal for å helbrede og forbedre, heller enn å straffe.

«Og så, en underlig trøstende tanke sildret gjennom meg. Jeg hadde ingenting, så jeg kunne gjøre noe nå. Alt jeg ønsket. Jeg hadde ingenting å tape. »
Rachel Ward

Alle former for svik i nære relasjoner deler en felles grunnleggende motivasjon, enten forræderen bedrar, lyver, forgriper seg, stjeler, setter opp murer, roper, eller kritiserer. Motivasjonen, vanligvis ubevisst, er å skaffe seg en kortvarig følelse av makt. Det gjøres ved  å skade dypere følelsesmessige verdier hos sine kjære gjennom et adrenalinkikk. Dette kikket får dem til å føle seg mer levende, men bare så lenge adrenalinet varer. Når kikket avtar, dukker tvil og depresjon opp, noe som skaper en trang for mer av det samme. Som alle former for stimulering, mer og mer av det er nødvendig for å gi samme effekt. Svik, uansett hvilken form den tar, vil trolig øke i hyppighet og intensitet over tid.

«Bare fordi noe ikke er en løgn betyr ikke det at det ikke er villedende. En løgner vet at han er en løgner, men en som snakker bare deler av sannheten for å bedra er en håndverker i ødeleggelse. »
Criss Jami

Jeg vet at du har opplevd en slik maktutfoldelse på kroppen. Din kjære forstår det ikke. Behovet for kontroll er for stort. Kontrollen døyver smerten over eget svik som er for tungt å erkjenne, selv i de mest private stunder. Når du tenker etter, er jeg sikker på at du forstår, og ser at det er nettopp slik det er.

«Det er slik det er med løgner. Hvis du kan få nok folk til å tro på løgnen din, før du vet ordet av det, vil selv den du har løyet om bli forvirret. Løgnen vil kjenne  seg hjemme og sannheten må banke på utenfor sin egen dør. »
Yvette Christiansë

Veien ut for forræderen og den forrådte er den samme. Det handler om å skape mer verdi og mening i livet. Dette er helt nødvendig, enten relasjonen er liv laga eller ikke. Når du føler deg forrådt, begynner healing og vekst med at du innser at du ikke er ødelagt, men et verdifullt og helt menneske.

Fokuser all din følelsesmessige innsats på healing og vekst. Så vil sunne relasjoner følge av seg selv, og du vil kunne elske og leve fullt ut som aldri før.

Du har lenge vært i en prosess, der healing og vekst har vært fokuset ditt. I det siste opplever du at alt står stille. Du kommer ikke videre. Smerten og mismotet siger inn over deg. Du vet ikke om du orker å fortsette på veien du har begynt ….

Kjære deg. Om litt vil du kjenne deg bedre. Kreftene vil komme tilbake. Situasjonen du er i akkurat nå, kan ikke vare stort lenger. Den vil løse seg selv til beste for alle parter. Du vet det også. Ikke sant?

Våg deg ut i livet igjen når du er klar for det. Inntil da, hvil deg og samle krefter og mot til å danse i regnet som bare du kan.

«Noen ganger er den beste måten å hjelpe noen, bare å være i nærheten av dem.»
Veronica Roth

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Et perfekt liv

Jeg forventer ikke perfeksjon før jeg tar noen inn i hjertet mitt. Jeg ber heller ikke meg selv om å leve opp til en urealistisk standard av fullkommenhet før jeg kan akseptere meg selv. Min menneskelighet er ikke bygget på en saklig feilfri grunnmur. Jeg kan ikke  vokse som menneske, om jeg bare lar meg bevege av perfekte, ufeilbarlige handlinger.

«Den største løgnen du fortalte deg selv
var at det ikke var så farlig.

Den største tildekningen var når du
handlet som om ingenting noensinne skjedde.

Den største overlevelsestaktikken var å skape en
overbevisende kamuflasje og holde smerten dypt inne i deg.

Den ultimate lokkefuglen  var å posisjonere deg selv
som om du behandlet smerten en gang for alle.

Nå det mest medfølende du
kan gjøre for deg selv er å være ærlig.

Avdekke den absolutte sannheten og begynne å reparere
alle delene av deg som har det vondt.

Ditt hjerte. Tankene dine.
Din kropp og sjel.»

Susan Frybort

Jeg vokser i trinn, lærer mens jeg går, og forbedrer meg så godt jeg  kan. Ufeilbarlighet er ikke forenlig med hvordan forandring skjer. Selvsagt skal jeg ikke være fornøyd med den laveste standarden. Det handler rett og slett om å erkjenne at jeg ikke vil utvikle meg uten å feire de små seirene underveis. Hvis jeg  krever  perfeksjon, vil jeg bare kjenne på skam og nederlag. Bedre å gi et anerkjennende nikk til meg selv, og andre for hvert skritt fremover, hvor lite det enn synes å være. Jeg vil ikke bli perfekt. Jeg vil bli ekte og stille opp for livet mitt i alle henseelser, med feil og alt. Først da vil livet kjennes magisk.

Hva om mitt største problem er at jeg tror at jeg ikke burde ha problemer …

Hva om  problemene mine er den største katalysatoren for  å oppdage hva som er viktig og hva som er mulig for meg. Problemer er ofte årsaken til at jeg finner nye veier og dermed et skritt videre på livsveien min.

Hva om mine problemer er den gaven jeg trenger for å bli mer av den jeg er ment å være. Magisk, ikke sant.

Jeg kan bare se bevis for det jeg tror dypest inne i underbevisstheten min, i hjertet.

Tror jeg at livet er vanskelig … har jeg rett.
Tror jeg ikke at jeg er elsket … har jeg rett.
Tror jeg ikke at jeg kan stole på noen … har jeg rett.
Tror jeg at jeg ikke kan ha det jeg vil ha … har jeg rett.

Jeg har rett, tror jeg … og uansett hvilke bevis som viser seg for å motsette seg den troen, vil jeg enten ikke se det eller jeg benekter det.

Jeg har alltid rett … til jeg er villig til å ha feil.

Det er ofte slik at livet mitt trenger ikke å være vanskelig, og det er  mye som kommer lett til meg? Det er godt å tenke på når livet synes tungt og jeg strever i oppoverbakke.

Jeg vet fra dypet av mitt hjerte at jeg virkelig kan ha tillit til livet, og at det er tusen eksempler på hvorfor jeg kan ha en slik tillit.

Alt rundt meg, hver dag, er bevis på alt jeg vil se …. Så jeg velger nøye det jeg leter etter, fordi jeg vil helt sikkert finne  det.

Den største kraften til å forandre livet ligger i viljen jeg har til å innrømme at jeg har tatt feil. Det er de inngrodde tankemønstrene mine som begrenser meg og hindrer meg fra å leve slik jeg så gjerne vil.

Jeg velger det livet jeg vil ha … og lever det ut hvert eneste øyeblikk. Alt handler om de valgene jeg tar der og da. Å ikke velge er også et valg. Er jeg ærlig, vet jeg at jeg allerede har det jeg trenger og at jeg er i stand til å skape mer av det …

Hva med alle begrensningen spør du kanskje? Sykdom, motgang, osv. For meg har det blitt et tankekors som jeg har reflektert mye over. For min egen del har jeg kommet frem til, at til tross for situasjoner som er uutholdelige i seg selv, kan jeg hente mot og styrke fra mitt indre til å akseptere livet slik det er. Det betyr også at jeg samtidig kan se for meg et bedre senario, som en virkelighet langt der fremme. For meg handler det om å ha tro på muligheter og håpe, men samtidig beholde bakkekontakten med virkeligheteten slik den er. Uuansett hvordan utfallet blir, vil jeg leve i aksept og håp, i takknemlighet og kjærlighet. Et paradoks, men for meg gir det mening. Det handler om å gjøre det beste ut av det som er og velge det positive. Da er min erfaring at livet gir mening og kjennes magisk, uansett omstendigheter.

Mitt høyeste ønske er at det kjennes slik for deg også.

 

«Lengten etter det
som du ikke kunne ha,

lengsel etter steder
du ikke var bestemt til å ankomme.

Vemodige minner om hva som
aldri var ment å være.

Beklager at du ikke er
den du trodde du ville bli.

Disse hallusinasjonene
er foruroligende fanger
de  må bli tilgitt og frigitt.

Rydd rommet.
Åpne døren
og la dem gå.

Og i dette rommet,
vil du male en strålende eksistens
og være her med nærvær
og tilfredshet
for det som virkelig er
et relevant
og meningsfylt
liv.»

Susan Frybort

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Over regnbuen

 

I dag våknet jeg tidlig. Ute er himmelen farget rosa nå rett før solen står opp. Luften kjennes klar og ren. Det kommer garantert til å bli en vakker dag.

I natt har jeg sovet godt, og da jeg våknet, husket jeg denne vakre drømmen som jeg vil dele med deg.

Jeg drømte at jeg hadde en drøm, en stor vakker drøm. Over lang tid hadde jeg brukt alle mine krefter på å realisere drømmen, men jeg fant den ikke og skuffelsene tårnet seg opp. Drømmen syntes uoppnåelig.

Så kom jeg på at jeg hadde mange skatter som sikkert kunne hjelpe meg til å realisere den vakre drømmen min, men hvor var disse skattene? «Langt inne i deg,» hørte jeg en stemme som minnet meg på det jeg hadde glemt. Jeg hadde gjemt dem  godt bort, men de var der. Det var bare å hente dem frem. «De var den beste utgaven av meg selv,» sa stemmen.

Jeg tok mot til meg og gikk inn i meg selv for å finne denne «beste utgaven av meg selv.» I mange år hadde jeg gjemt skattene lengst inne i hjertet mi. Jeg var så redd for at de ikke var bra nok. Av erfaring trodde jeg at dersom jeg viste dem frem, ville andre mennesker le av dem eller ta dem fra meg. For å beskytte meg selv og skattene mine hadde jeg derfor pakket dem godt inn i oppgitthet og skuffelse. Skuffelser over alt som ikke var slik jeg ønsket at det skulle være.

For å realisere drømmen min måtte jeg ta mot til meg og hente frem skattene mine og vise dem frem for alle. For meg kjentes det veldig tungt, og jeg visste ikke om jeg våget. Tenk om de ikke var vakre lenger, eller at de hadde gått ut på dato. Kanskje ville enda flere mennesker se ned på dem nå enn før, og le av meg som trodde at jeg hadde noe å vise fram.

Fordi jeg tenkte slik, gikk det lang tid før jeg tok mot til meg og søkte etter skattene mine. Jeg måtte grave dypt og lenge før jeg fant dem bak uforløste drømmer og annet tapt. De så matte og triste ut. Mange års forsømmelse hadde preget dem og gjort dem usikre på sin kraft og skjønnhet.

Slik de så ut, kunne jeg ikke slippe dem frem i lyset. Resolutt tok jeg pussekluten min og ga dem en omgang med kjærlige klapp og varsom håndtering over det hele. Jeg kjente kjærlighetskraften som berørte fingertuppene mine mens jeg strøk over dem med pussefilla mi. Det vibrerte varmt og nært under fingrene mine. Langsomt etter varsom håndtering vokste skattene mine frem under hånden min, og sto foran meg enda vakrere enn jeg kunne minnes at de var.

Hadde jeg gjemt unna slike vakre skatter? Hadde jeg glemt hvor vakre og kjærlige de var? Hadde jeg glemt for en stråleglans de omga seg med?

Ja, det hadde jeg glemt. Livets kamper hadde tatt fra meg evnen til å se med hjertet, og jeg så derfor ikke lenger hva som skjulte seg i det mørke dypet inne i meg. Når hjertet blir glemt blir alt mørkt. Slik var det blitt mørke inne i meg fordi hjertet var begravd sammen med alt som jeg ikke våget eller ville vise frem.

Drømmen min skinte så sterkt og tente en flamme i meg som var sterkere enn noe annet jeg hadde opplevd. Den leitet seg frem til hjertet mitt og vekket det opp igjen fra dets lange dvaletilstand. Heldigvis hadde det ikke tatt skade og opplyste mørket i meg slik at jeg kunne finne vei til de glemte, gjemte skattene mine.

Jeg ble så glad. Fordi hjertets lys ga meg mot, våget jeg å se på skattene mine. Jeg tok dem frem og så nå hvor vakre de var. Etter en omgang med kjærlig håndtering var de vakrere enn noensinne. Det merkelige var at de hadde utviklet seg, og var enda rikere og vakrere enn før. Fordi hjertet mitt brant med en slik varm og klar flamme, opplyste det alt rundt seg, inkludert skattene mine. De skinte om kapp med hjertet mitt og spredde sitt lys rundt meg.

Skattene og hjertet mitt viste vei ut av mørket jeg hadde omgitt meg med, ut av alt det negative som jeg hadde spunnet rundt meg som en rustning. Mot lysets kraft kjempet mørket forgjeves. Det spant sitt mangefargede og vakre lys inn i hver krok og bak hver stengte dør i meg og rundt meg. Jeg kjente meg så rik som hadde slike vakre skatter. Nå våget jeg å vise dem frem også. Fordi hjertets flamme var så sterk, jaget det frykten på dør. Det åpnet opp for alle mulighetene livet ga meg. Nå kunne jeg bruke skattene for å  oppfylle drømmen min.

Men slik gikk det ikke. Drømmen min er fortsatt en drøm. Det gjorde meg trist og jeg vurderte på nytt om jeg skulle begrave hjertet mitt i mitt indre, i mørket. Uten hjertets flamme ville alt bli mørkt igjen, og skattene mine ville miste sin glans og sine evner til å glede og hjelpe andre.

«Nei, nei, nei!

Hvordan kan du tenke på å gjemme oss bort igjen,» ropte skattene til meg. Jeg hørte fortvilelsen de vibrerte ut mot meg. «Du kan ikke skjule alt det gode i deg bare fordi drømmen din ikke realiserer seg. Drømmer er drømmer og ofte vil de forbli det, nettopp drømmer. De er drivkraften som driver deg mot nye høyder og tvinger deg til å grave frem alle skattene dine, det beste i deg. Nå har du funnet oss og du kan ikke gjemme oss bort igjen.» Skattene formelig tryglet meg om å bruke dem, om å la dem få utfolde seg slik de hadde vist meg at de kunne. «Nå når vi er vakrere og rikere enn noen sinne, kan du ikke hjemme oss bort. Du må bruke oss slik at vi kan vokse og bli sterkere og enda mer kraftfulle.»

«Gjennom motgangen som du velger å  gå gjennom, vil vi bli lutret i smertens og håpets flamme. Ser du ikke at vi er enda vakrere enn du noensinne har sett oss?»

Jeg ser det og vet at jeg ikke kan gå tilbake til mørket. Lyset i hjertet mitt er for sterkt og kraftfullt. Nå har jeg både mot og vilje til å gå videre selv om drømmen ikke lar seg realisere.

«Hva kan jeg gjøre?» tenkte jeg.

Jeg tok med meg drømmen ut i regnet. Ingen kunne se tårene mine som rant. Regnet hvisket dem bort og lindret smerten min over drømmen som bare var en drøm. Gjennom tårene så jeg en vakker regnbue som vokste frem fra fotsålene mine og over himmelhvelvingen før den forsvant i horisonten. Solen hadde akkurat banet seg vei gjennom en rift i skydekket. Regnbuen skinte så vakkert over himmelen og viste meg livets under på nytt. Gjennom regnets milde, trøstende varme, åpenbarer den seg og viser vei mot  Soria Moria, langt, langt der fremme et sted, i for meg en «silver lining,» et håp.

Jeg kaster drømmen inn i regnbuen, og står og ser på at den svinner hen mens regnbuen sakte går over i klar blå himmel i det regnet avtar og blir borte. Det kjennes godt. Drømmen min er ikke borte. Hver gang regnbuen viser seg på himmelen vil jeg minnes den, og jeg vet at den finnes der ute i horisonten bak regnbuen et sted. Kanskje en dag vil den komme til meg, og realisere seg akkurat slik jeg har drømte om.

I mellomtiden vil jeg passe godt på hjertet mitt og skattene mine. De kan bare vokse og utvikle seg gjennom å vises fram og deles med andre.

Det er en drøm verdig.

Jeg har funnet inn til meg selv og mine rike skinnende skatter. Slik kan selv en urealisert drøm bære frukter og vise vei mot et rikere og helere liv, et liv levd i kjærlighet for meg selv og alt rundt meg.

Var ikke det en vakker drøm. For meg var den som en åpenbaring. Jeg vet at drømmer er magiske, og uansett utfall leder de vei mot et rikere liv.

Har du en drøm? Skynd deg og gå etter den. Du vil garantert finne mange skatter langs veien både i deg og rundt deg.

Det har jeg funnet. Og det mest vidunderlige av alt, jeg vet at drømmen min vil gå i oppfyllelse en dag.

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Trøst på en tung dag

«Du kan være den vakreste personen i verden og alle ser lys og regnbuer når de ser på deg, men hvis du selv ikke vet det, spiller det ingen rolle. Hvert sekund du bruker på å tvile på ditt verd, hvert øyeblikk du bruker til å kritisere deg selv; er et sekund av livet bortkastet, er et øyeblikk av livet kastet bort. Det er ikke som du har all verdens tid, så ikke kast bort noen av dine sekunder, ikke kast bort enda et av dine øyeblikk.»
C. JoyBell C.

I dag er en slik dag. En dag da jeg skal skrive til deg. Jeg vet at du er tynget av vonde følelser. Du strever med å være sterk. Men det du aller mest drømmer om og trenger er noen som ser deg, og gir deg den nærheten og varmen du så sårt ønsker deg.

Vit at du alltid er omgitt av varme, gode og healende krefter. De omsluter deg med kjærlighet, og vil gi deg den styrken du trenger for å skinne for andre, og gi av deg selv til tross for mørket du opplever akkurat nå.

Ikke vær lei deg for at du er trist. Hvis du ikke kan være tro mot følelsene dine,  mister du deg selv. Når du mister deg selv, mister du den sanne essensen av den du er.

«Det er når vi alle er på den sikre siden at vi skaper en verden av den største usikkerhet»
Dag Hammarskjöld

Tristhet er smerte, og smerte er ubehagelig. På tross av smerten er det viktig å kjenne på følelsene dine. Du må akseptere og overgi deg til følelsene, selv om du ikke vil kjenne på dem.  Det er helt nødvendig for at du skal klare å jobbe deg gjennom alt det som truer med  å bryte deg ned.  De vonde og triste følelsene, kan om du velger det, lede deg videre til et bedre liv. Bruk dem som inspirasjon for å finne frem til et liv i meningsfull aktivitet og en indre verden der du vokser som menneske.

Tristhet er ikke en svakhet.

Å dele triste følelser kan hjelpe deg, fordi det tillater andre å støtte deg og gi deg nærhet. En nærhet som du sårt trenger til i dag. Ta imot utstrakte hender uten å vegre deg, selv om du føler at du må vise styrke og være sterk.

«Det som gjør ensomhet til en kval er ikke det at jeg ikke har noen å dele byrden min med, men dette:. Jeg har bare min egen byrde å bære»
Dag Hammarskjöld

La andre få vite at du er åpen for nærhet. Husk alltid at en relasjon er et speil og vil vise deg fortiden, nåtiden og den potensielle fremtiden din. Alle relasjoner har en skjebne. Hver og en er en lærer med verdifull lærdom å dele, selv om det ser ut til at dere har gått og går i forskjellige retninger.  Jeg vet at du er ved et slikt veiskille i dag.  Alle skrittene du har hatt sammen med andre er perfekte, selv om du kanskje synes at du har snublet og gjort andre vondt. I kjærlighetens lys vil du finne frem til den rette veien. Gå den med frimodig og uten frykt.

«Du kan ikke leke med dyret i deg uten å bli helt dyr, leke med løgnen uten å forspille din rett til sannhet, leke med grusomheten uten å miste følsomheten i sinnet. Han som ønsker å holde sin hage ryddig, tar ikke forbehold om en tomt full av ugress.»
Dag Hammarskjöld

Dag Hammarskjöld var en av de første generalsekretætene i FN. Han ble til og med gjennvalgt. Han er en stor mann som har gitt meg mange gode leseopplevelser med sine vakre skrifter og taler. Derfor har jeg funnet frem til flere perler fra det han har skrevet og deler dem med deg her. Jeg er sikker på at du vil finne trøst og oppmuntring i de kloke og innsiktsfulle ordene hans, akkurat slik jeg har opplevd det han skriver og sto for.

«Prisen du må betale for din egen frigjøring gjennom en annens offer er at du i din tur må være villig til å frigjøre deg på samme måten, uavhengig av konsekvensene for deg selv.»
Dag Hammarskjöld

FN arbeider for at vi skal leve sammen i fred og skape en bedre verden. Det er en forpliktelse til å myndiggjøre de ekskluderte og sårbare.  Les mer om dette i bloggen jeg skrev i går om ubuntu. For meg er det en påminnelse om at alt starter med hvem vi er. Derfor er det så viktig  å huske på at uten hver og en sin innsats for å skape en bedre verden, vil vi aldri lykkes.

«I en drøm gikk jeg med Gud gjennom de dype steder av skaperverket; vegger som forsvant og porter som åpnes gjennom hall etter hall av stillhet, mørke og fornyelse – tilholdssted for sjelene som er kjent med lys og varme – før, rundt meg, var en uendelig evighet der vi alle flyter sammen og lever på nytt, som ringer laget av regndråper som faller på langstrakte rolige mørke farvann.»
Dag Hammarskjöld

Jeg minner deg på å vise godhet og medfølelse til alle, selv til de og dem som har gjort deg vondt.  Du er ikke en ensom person, men en del av et levende hele. I dag trenger du denne påminnelsen ekstra sterkt.

Kjærlighet er det som skapte deg, så hold den levende. Husk å ta i mot kjærligheten også. Spør deg selv: «Stenger jeg for kjærligheten?» Du er forvalter av kjærlighet. Kjærligheten er uten betingelser, den er respektfull, oppmerksom og ser alt liv som hellig.  Kjærligheten er selve essensen av det guddommelige i deg, og den ser det guddommelige i andre. Dette er tiden for å se gjennom øynene til kjærligheten. Det kan du gjøre ved å spørre deg selv før du handler: «Hva ville kjærligheten ha gjort akkurat nå?» Svaret vil alltid gi deg ekstraordinær kraft. Er det ikke godt og tryggt  å vite!

«Når du har nådd et punkt der du ikke lenger forventer en reaksjon, vil du til slutt være i stand til å gi på en slik måte at den andre er i stand til å motta, og være takknemlig. Når kjærligheten har modnet, og gjennom en oppløsning av selvet blitt til lys, blitt en utstråling, da skal du bli frigjort fra avhengigheten til den du elsker, og den du elsker gjøres perfekt av å være frigjort fra deg.»
Dag Hammarskjöld

Ikke vær lei deg for det som er over. Ta vare på de gode minnene. Det mindre gode, kan du etter å ha funnet frem til lærdommen det skjuler, legge bak deg. Bruk tid på dette, og stå frem som en ny, varm og levende skapning, fri fra smerten og byrden du har bært med deg. Nå er du endelig fri og kan utfolde deg i frihet og oppleve kjærlighetens vidunderlig magi. Kjærligheten vil fylle deg med et varmt lys som viser deg veien du skal gå. Ikke bekymre deg. –  Du vil finne frem dit du skal.

«I hvert øyeblikk velger du deg selv. Men velger du «deg» selv? Kropp og sjel inneholder tusen muligheter som du kan bygge mange «jeg»‘er. Men i et av dem er det en kongruens av den som velger og det valgte. Bare en – som du aldri vil finne før du har utelukket alle de overfladiske og flyktige mulighetene av å være som du leker med av nysgjerrighet eller undring eller grådighet, og som hindrer deg fra å kaste anker i opplevelsen av mysteriet livet, og bevisstheten av talent betrodd til deg som er ditt «jeg.»
Dag Hammarskjöld

Det er som jeg allerede har sagt, viktig å fokusere på det positive i livet. Men det er like viktig å kjenne på de ubehagelige følelsene. Selv om lykke alltid er et valg, er det viktig at du kjenner  på det vonde for å hente frem budskapet som alltid finne inne i vonde følelser og dermed nyttiggjøre deg lærdommen som finnes skjult inne i smerten. Når du annerkjenner og hedrer smerten din,  vil du bli sterkere og klokere. Du vil bli i stand til å tilgi alle som har såret deg, og gjort deg vondt – også deg selv.

Om litt vil du kunne se at de har gitt deg muligheter, muligheter til å føle deg hel.  Du forstår hva smerte er, og gjennom den vil du være i stand til å kjenne og leve ut deg selv i kjærlighet. Kontraster er det som skaper lys og mørke. Derfor takk for at du har sett mørket. Da er du også i stand til å oppleve lysets magi og vidunderlige kraft.

«Tilgivelse er svaret på barnets drøm om et mirakel, som gjør det som er ødelagt helt igjen, det som er skittent rent igjen.»
Dag Hammarskjöld

Tristhet er ofte en forløper til å kjenne glede og sann lykke. Når du har akseptert smerte, har du størst mulighet for vekst. Derfor er det viktig å ikke skjule eller fornekte følelsene dine, men kjenne dem fullt ut for å styrke lærdommen livet har gitt deg. Det handler om, akkurat som Dag Hammarskjöld uttrykker det her:

«Det er nødvendig å bevare stillheten inne i deg – midt i all støyen. Å forbli åpen og stille, en fuktig humus i det fruktbare mørket der regnet faller og kornet modnes. Uansett hvor mange steg over parade bakken i hvirvlende støv under en tørr  himmel, forbli stille inne i deg»

Høsten er et tegn på fruktbarhet, på ny begynnelse. Alt liv trenger å hvile før det igjen kan oppstå  og fullende seg selv. Bruk tiden fremover til å finne tilbake til den du vet at du er. Bruk tiden til hvile og egenpleie. Ikke la andre tvinge deg til noe du ikke er klar for. Om litt er du fylt av energi igjen. Både inspirasjon og kreative ideer vil fylle deg. Hvil deg nå kjære deg. Vi trenger alle tid for oss selv for å kunne folde oss ut i blomst. Du er ikke annerledes enn andre i så måte, selv om du lenge har latt som overfor de du har rundt deg.

Jeg vet at dagen i dag er en tung dag for deg. Vær i den og opplev skjønnheten som finnes bak all smerten. Om du ser etter vil du finne den. Fylle deg med håp og takknemlighet for alt som har vært, som er, og for nye begynnelser som ligger foran deg. Dvel ved det alt sammen og undre deg over hvordan alt faller på plass rundt deg. Du er ivaretatt og  minn deg selv på at kjærlighetskraften aldri vil forlate deg.

«Aldri mål høyden på et fjell, før du har nådd toppen. Da vil du se hvor lavt det var. Aldri se ned for å teste bakken før du tar neste skritt; bare han som holder blikket festet mot horisonten vil finne den rette veien.»
Dag Hammarskjöld

Flyt med livet kjære deg. Og du vil bli sterkeren enn sterkest. Jeg vet det. Jeg kan se det. Ikke vær redd for å gripe dagen og følge ditt hjertes lengsel. Du vil lykkes. Det vet jeg!

«Som vind – i den, med den, av den. Av den akkurat som et seil, så lett og sterk at, selv når det er bøyd flatt, samler det hele kraften i vinden uten å hindre dens gang.

Som lys – i lys, lyses gjennom av lys, forvandles til lys. I likhet med linsen som forsvinner i lyset det fokuserer på.

Som vinden. Som lys. Som vinden. Som lys.
Bare dette. På følgende vidder, på følgende høyder »
Dag Hammarskjöld

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livet er en gave

Hvor ofte har jeg ikke klaget på, kritisert og fordømt dem som kanskje  er litt annerledes enn det jeg er? Jeg vet at jeg for ofte går i denne fellen og  når det skjer blir jeg lei meg fordi det ikke er slik jeg ønsker å være. Det er ikke slik jeg ønsker å leve livet mitt …

Jeg antar dette er hva det vil si å være menneske. Det er så lett å reagere negativt, å dømme og kritisere, heller enn å akseptere, vise kjærlighet og toleranse.  Dessverre skjer ikke alltid reaksjonene mine overfor andre slik jeg ønsker at de skal skje, og det gjør meg ikke lykkelig.

«Mellom stimulus og respons er det et mellomrom. I det rommet er vår makt til å velge vår reaksjon. I svaret ligger vår vekst og vår frihet.»

Viktor E. Frankl

Jeg tar meg for ofte ikke tid til å se bak ordene, eller handlingene til den eller de jeg er uenig med eller kjenner antipati for. Dermed glemmer jeg å være god og fortsetter å lete etter feil. Med litt disiplin, kunne jeg lett gå fra å være negativ til positiv, fra å være slem til å tåle motgang, fra å være fordømmende til å være tolerant og kjærlig.

Det er så sant som et klokt hode en gang sa: «Vi er alle sammen om dette, og hvis en vinner, vinner vi alle. Livet er en gave, så la oss bare sette pris på det, elske og nyte det sammen.»

Livet er en gave

«I dag før du tenker på å si et uvennlig ord-
tenk på noen som ikke kan snakke.

Før du klager på smaken av mat-
tenk på noen som ikke har noe å spise.

Før du klager på din mann eller kone-
tenk på noen som roper til Gud om en ledsager.

Tenk før du klager på livet-
tenk på noen som gikk for tidlig til himmelen.

Før du klager på dine barn-
tenk på noen som ønsker barn, men er ufruktbare.

Før du krangler om det skitne huset, det var  noen som ikke vasket og ryddet-
tenk på de menneskene som lever å gaten.

Før du roper om avstanden  du må kjøre –
tenk på noen som går samme distanse på beina.

Og når du er sliten og klager på jobben din-
tenk på de arbeidsledige, funksjonshemmede og de som ønsket at de hadde en jobb.

Men før du tenker på å peke med fingeren eller fordømme en annen,
husk at ingen av oss er uten synd, og  at vi alle svarer til en herre.

Og når deprimerende tanker synes å trekke deg ned
sett et smil på ansiktet ditt og takk Gud at du er i live og fortsatt oppegående.

Livet er en gave – Lev det, nyt det, feir det, og oppfyll det »

Ukjent.

Alt handler om hvor bevisst jeg er, om jeg tar meg tid til å lytte til ordene som ikke blir uttrykt. Ordene som jeg føler ligger gjemt dypt inne i dem, som i alle fall tilsynelatende ikke vil meg vel. Kanskje det bare er et uttrykk for deres smerte. En smerte som blir for tung å bære alene. Dermed projiserers den over på meg.

Faktisk, kan den som er negativ overfor meg ha rett. Det som blir sagt, enten med ord eller kroppsholdning er et signal til meg om at jeg må gå i meg selv og endre meg.

Er det noen som har kritisert  deg i det siste? Prøv å snu saken rundt, og la dem vite hvor mye du setter pris på dem? Hva hindrer deg? Livet er kort. Lev godt og ikke stress for mye. Elsk menneskene som de er og gi slipp på behovet for å endre dem. Kanskje det er du som trenger å se innover i deg selv og endre deg?

«Aldri undervurdere din makt til å endre deg selv, aldri overvurderer din makt til å forandre andre.»

Wayne W. Dyer

I livets kamp er det ikke kritikeren som teller. Det er heller ikke den som peker ut den sterke mannen som snubler eller han som gjør store gjerninger, men kunne ha gjort bedre. Det som teller er hvordan jeg   forholder meg til mitt livs mange utfordringer. På samme måte handler det om hvordan du forholder deg til ditt livs utfordringer.

«Fortjeneste tilhører den som virkelig prøver;
hvis ansikt er skjemmet av støv og svette og blod;
som kjemper frimodig, gjør feil og mislykkes igjen og igjen,
preget av stor entusiasme og hengivenhet,
men kjemper for sine idealer;
som endelig vet hva som kjennetegner en stor prestasjon;
og som i verste fall, hvis han mislykkes,
i det minste gjør det mens han frimodig tør,
slik at hans plass aldri vil være
blant de likegyldige og engstelig sjeler som verken kjenner seier eller nederlag.»

Theodore Roosevelt

Mine utfordringen for i dag og alle dager:

Hver ny dag er en ny begynnelse,
til å lære mer om meg selv
til å bry meg mer om andre,
til å le mer enn jeg gjorde,
til å oppnå mer enn jeg trodde jeg kunne,
og til å være mer enn jeg var før.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Gå ut

«Inne i kroppen din
er solen
og månen,
stjernene,
havene,
og helheten
av de sette
og usynlige verdener.

Glede er her,
det samme er ensomhet,
forvirring, hjertesorg,
og lykke.

Døråpningene
er uendelig,
hver er en unik passasje
inn i mysteriet.»
Matt Licata

Akkurat nå mens jeg sitter  og skriver, ser jeg opp og ser månen smile til meg gjennom vinduet. Det er som den vinker til meg for å få min oppmerksomhet.  Jeg kjenner at det er noe ganske viktig. Derfor legger  jeg fra meg tastaturet og retter  blikket innover i meg selv. For det er gjennom  mitt innerste indre jeg kan høre hva den sier til meg. Den vil at jeg skal dele en av bloggene jeg skrev for over tre år siden med deg igjen i dag.

Samtidig  hører jeg tydelig at jeg skal be deg legge fra deg boken din og gå ut. Kjenne etter hvor magisk det er å løfte blikket opp mot månen, være stille og  ta i mot freden den gir deg.

For du trenger denne freden for å lindre smerten du føler. Det er det jeg mest av alt vil formidle til deg i dag. Gå ut  og lytt til månen, til solen, til havet, til skogens ro eller til vindens sus. Naturen har en helt spesiell evne til å gi trøst og fred.

«Naturen inspirerer alt i meg …Hun løfter meg på sine innbydende vinger og drar meg gjennom himmelen full av muligheter. Hun farger dagen min, lyser opp min sjel og beroliger mine netter. Den er sterk og vakker, sterk og delikat – en ubarmhjertig dronning så sjenerøs råder og blir aldri trøtt av nye begynnelser. Om våren en fargerik jomfru, om vinteren en klok gammel dame, om høsten et vindu til mine egne fallende blad, og om sommeren en varm blomstrende velgjører, venn med solen. En konstant følgesvenn – noen ganger likegyldig, noen ganger kiler hun meg med sin geniale bris og regner dråper av himmel på meg. Å lukke mine vinduer og stenge henne ute er feil og melankoli.»
Terri Guillemets

Her er det jeg skrev den gang. Det er like aktuelt i dag. Det bare vet jeg…..

«Jeg håper du har mot til å forfølge drømmene dine. Jeg ønsker at du har vilje til å starte den beste dagen i livet ditt hver dag.»

I dag skriver jeg til deg igjen. Det tvinger seg frem fordi jeg vet at du trenger noen oppmuntrende ord. Du trenger dem fordi du har det tøft og vet ikke hvordan du skal holde ut alt som skjer rundt deg.
Du ønsker mest av alt å trekke deg bort fra det alt sammen. Du ønsker ikke å være en del av det. Men du har ikke noe valg. Du er drevet av pliktene og ansvarsfølelsen som er en vesentlig del av den du er. Du bryr deg om andre og ønsker å hjelpe og støtte dem. Det har du alltid gjort.

Det er derfor du opplever ønsket ditt så svikefullt. Det at du helst skulle ha vært et annet sted. At du hadde sluppet å stille opp, alltid. Du trenger at noen ser deg og dine behov. Det er det ingen som gjør. I alle fall blir det ikke sagt til deg eller vist deg i handling. For de som trenger deg er du klippen som holder alt sammen.

Når det du innerst inne trenger, er en skulder å lene deg til og noen kjærlige trøstende ord.

Vit at kjærligheten ser deg gjennom sitt milde omsorgsfulle blikk. Vit at du alltid har kjærligheten med deg. Vit at du alltid kan finne trøst i dens kjærlige og varme omfavnelse. Kjærligheten er alltid med deg, under alle forhold, uansett hvor du er eller hva du opplever. Kjenner du etter, merker du at den kysser pannen din og holder forsiktig rundt deg. Du er ivaretatt og trygg uansett omstendigheter. Kjenner du det? Ikke? Kjenn etter litt til …….

Du har så dårlig samvittighet fordi du drømmer deg bort. At du har skapt deg et fristed inne i hjertet ditt. Du bruker tid på å dagdrømme om for deg det mest fantastiske du kan forestille deg. Noen ganger er du som en liten unge i en godtebutikk. Du tar for deg av godene og nyter det. Du har gjennom slike dagdrømmer skaffet deg et fristede der du kan leve ut det du aller mest ønsker deg. Det du har forbudt deg selv å tenke på. Det som ikke er for deg. Det du har lagt bak deg forlengst og for alltid, trodde du. Men så klarer du ikke å legge det fra deg. Du drømmer om et annet liv, et annet sted. Langt bort fra alt som fyller hverdagen din av ansvar og plikter.

Er det ikke slik det er? Er du villig til å bekrefte det? Innrøm det i alle fall for deg selv. Det kan hjelpe deg videre på veien. Å erkjenne hvordan du har det, erkjenne det du ønsker deg. Ikke bare skyv det bort, og behandle det kun som en hemmelig dagdrøm. Det er for viktig og magisk for et slikt svik. Ikke et svik mot drømmen, men mot deg selv.

Du fortjener de korte stundene borte fra alt som omgir deg. Det gir deg overskudd til å gripe fatt i alt som må gjøres. Du fylles av en glad takknemlighet for fristedet ditt og det det gjør med deg. Du kjenner deg levende og begynnende hel igjen. Mer hel enn du har vært på lenge, ja år. Kjenn på det. Lev i det. Ikke skam deg over at du kjenner glede og kjærlighet når du bare skulle kjenne sorg og tap.

Livet inneholder det alt sammen. Sorgen og gleden side om side. Du er et menneske med menneskelige behov. Ingen robot som kan skrus på og av etter andres forgodtbefinnende. Du trenger å få krefter, og lade de nesten tomme batteriene dine av noe som gir deg energi og liv. Så derfor, ikke ha dårlig samvittighet for det beste som har skjedd deg på lenge. Det at du kjenner deg levende og våger å kjenne et lite håp for fremtiden. Vit at du fortjener det.

Drøm drømmene dine og oppfyll pliktene dine. Din tid vil komme om ikke lenge. I mellomtiden fylles hjertet ditt med varme og livgivende gnister. Gnister som menneskene rundt deg merker. De ser i undring på at du har et nytt indre lys. Et lys som de trodde du ikke eide. Behold hemmeligheten din. Bruk det hemmelige indre rommet ditt til å samle krefter. Snart er du fri fra pliktene du har lagt på deg og du kan slappe av og hvile ut. Om litt vil du våge deg ut i verden igjen. Kjærligheten omgir deg og bærer deg frem på sterke og helbredende vinger. Merker du det ikke?

«Jeg tror at fantasi er sterkere enn kunnskap. At myter er mer potent enn historie. At drømmer er mer kraftfulle enn fakta. At håpet alltid seirer over erfaring. At latter er den eneste kuren for sorg. Og jeg tror at kjærligheten er sterkere enn døden.»
Robert Fulghum

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Fastlåst

«Overgivelse er tro på at kjærlighetens kraft kan utrette alt, selv når du ikke kan se utfallet.»
Deepak Chopra

 Denne vakre sangen kom jeg over en dag da jeg trengte den som mest. Den fikk meg til å stoppe opp og reflektere over hvorfor jeg var så trist til sinns og hvorfor jeg ikke mestret det jeg  aller mest ønsket å mestre. Jeg kjente meg rett og slett fastlåst, verdiløs og forvirret, som om jeg satt fast i en hengemyr som jeg ikke kom meg ut av, uansett hvor  mye jeg prøvde.

«Måtte solen alltid skinne over deg. All kjærlighet omgi deg,
Og det rene lyset i deg, veilede deg videre.»

 

«Det er måten vi reagerer på omstendigheter som bestemmer våre følelser.»
Dale Carnegie
 .
Det fikk meg til å kjenne meg så liten og fylt av frykt for fremtiden.

Men hva om det å bli sittende fast ikke er problemet, men hvordan jeg oppfatter det?

Jeg sitter fast når jeg tror jeg burde være noe jeg ikke er. Når jeg tror at livet skal være annerledes enn det er. Jeg vet at jeg prøver å tvinge meg til å gjøre noe når ord som «skal», «må», og «burde» gjennomsøker tankene mine.
Hodet mitt ønsker å lede an, kontrollere og manipulere. Det  er slik min egen usikkerhet viser seg. Jeg vil være trygg, bli elsket, og være bemerkelsesverdig. Og så er jeg ingenting i egne øyne.

Jeg tenkte at hvis jeg bare kunne kontrollere livet, ville alt være bra.

«Fall fra hverandre helt
Skap et rot
Gjør alt galt
Åpne opp for din strålende inkonsekvens
Omfavn perfeksjonen av din fabelaktige ufullkommenhet
Og du vil være i stand til å si:
Jeg var der!
Jeg var i live!
Jeg var villig!»
Jeff Foster

 For meg kjentes det ut som jeg var havnet i dødens dal. En trang og trøstesløs dal så dyp at solen ikke kunne nå ned til  meg. Jeg ble handlingslammet og apatisk, orket ikke meditere, hengitt til overspising og dårlige tv-serier.

«Handlingene mine er mine egne barn. De lever videre, uavhengig av om jeg vil det eller ikke.  En god gjerning er sin egen belønning. Det er  i den magien finnes. Den viser meg at jeg, ved å overvinne  frykten min, også kan beseire, selv den mektigste fiende.
Jeg har forstått fra mitt dypeste indre at selv om det er bra å tenke gode tanker, er det først i handling at ekte godhet oppstår.»
 .
.
Men hvordan komme meg opp fra denne dalen, eller hengemyren. Det høres så enkelt ut når andre snakker om det. Det er jo bare å endre meg og gjøre det jeg vet jeg burde gjøre ….. sier de.
Jeg er opptatt av integritet, av å være sann og ekte …hel. Som Brene Brovn skriver i sin siste bok, «Braving the wildernesss»: Kunne stå alene i ødemarken og være meg selv helt og holdent. Være meg selv uansett omkostninger, men samtidig vise godhet mot andre, selv om de står for det motsatte av det jeg står for. Det betyr å stå fjellstødt i min egen indre overbevisning,  og samtidig kunne lytte til mine «fiender» og vise dem et åpent kjærlig hjerte. For uansett, kan de ha gullkorn som jeg trenger i min egen utvikling og for  å kunne bygge gode fellesskap rundt oss.
 .
«Du er bare fri når du skjønner at du ikke hører til noe sted – du tilhører hvert sted – ingen steder i det hele tatt. Prisen er høy. Belønningen er stor.»
Maya Angelou
 .

.

Jeg forstår at det handler om kjærlighet til andre, men mest av alt til meg selv.

Jeg ble gradvis klar over at jeg har lov til å ha medfølelse med meg selv. Jeg gjennkjente ikke de undertrykte følelsene mine før jeg våget å åpne opp for dem.

Da jeg endelig tillot den undertrykte smerten å vise seg og utfolde seg fritt, var det som en plutselig fødsel av den reneste form for kjærlig godhet. Denne nye ømheten åpnet opp hjertet mitt og  trøstet de glemte restene av sårheten jeg bar på. Det er slik medfølelse er. Og nå kan jeg elske meg selv fullt ut, opprettholde balansen mellom meg selv og andre. Jeg kunne lese om det, og jeg kunne stille spørsmål, men inntil jeg opplevde det for meg selv, var det ingen måte å eie den dybe takknemligheten for en slik medfølelse.

«Ditt sår er ikke ment
å bli en kappe av stille elendighet.
Det ble kvalt i mange år
og kan snakke fritt nå,
for det er ingen forståelse
av smerte hvis den ignoreres.
Og det er liten plass for kjærlighet
til å flyte fritt når angsten
av tidligere skade ikke har vært
vurdert og anerkjent.»
Susan Frybort

Roten til fastlåsthet er bevissthet som forlater nåtiden og knytter seg til fortiden eller fremtiden. Men å være tilstede her og nå er aldri fastlåst eller begrenset – den strømmer uanstrengt i «nå». For å frigjøre blokkeringene og frustrasjonen som oppstår når oppmerksomheten min er knyttet til fortid eller fremtid, må jeg lære å gjennkjenne nærværet av mitt sanne jeg i hvert nåtidspunkt.

«Ikke lev i fortiden, ikke drøm om fremtiden, la tankene forbli i det nåværende øyeblikk.»
Buddha

Jeg tror at smerten og fortvilelsen over livet mitt, er en måte å vekke meg opp på. For å se dypere inn i meg selv, for å justere retningen av livet mitt. Den er så mild som mulig. Bare om jeg ignorerer budskapet, blir smerten sterkere. Jeg har ignorert den indre stemmen min for lenge. Derfor kjenner jeg slik smerte og opplever at jeg er i dødens dal.

«Den som ikke kan tilgi, bryter broen over som han selv må passere.»
George Herbert

Men heldigvis oppdaget jeg at jeg uten å forstå hadde  forlatt her og nå. Jeg hadde  levd  i fremtiden og gremmet meg over alt som jeg kunne ha gjort annerledes i fortiden.

Alt endret seg da jeg begynte å være tilstede i meg selv – her og nå.

«Stormene gjør at eikene slår dypere røtter.»
George Herbert

Når jeg slapper av og overgir meg  til her og nå, kjenner jeg at fastlåstheten gradvis løser seg opp og jeg er igjen på vei. Jeg ser at jeg ikke kan kontrollere livet. Jeg kan bare ta i mot det livet gir meg.

«Hvert eneste sekund er en mulighet til å forandre livet ditt, for i hvert øyeblikk kan du endre måten du føler.»
Rhonda Byrne

 

«Oktober hadde enorme muligheter. Sommerens intense varme var et fjernt minne, og de gyldne bladene lovte en verden full av flotte opplevelser. De fikk meg til å tro på mirakler. «
Sarah Guillory

Det handler om å være stille. Lytte til den magiske og mystiske stillheten. Jeg opplever slik stillhet ute i naturen. Jeg kan vandre rundt i timevis og bare er …. Tar inn over meg alle undrene som åpenbarer seg for meg i et vakkert tre, en stein, en blomst eller hvordan solen lager mønster på bakken gjennom bladenes gylne høstfarger.

Jeg tror at jo mer jeg fordyper deg i verdens skjønnhet, fordyper verdens skjønnhet seg i meg. Jo mer jeg ser skjønnhet, jo vakrere blir jeg. Er det ikke magisk.

Stillhet
«Det er ingen ord for det som er dypest. Ord blir svake når mysteriet besøker oss og bønn beveger seg til stillhet. I postmoderne kultur drepes den ustanselige av larmen fra indre og ytre snakk. Derfor er vi stresset og engstelige. Stillhet er en fascinerende tilstedeværelse. Stillhet er sky; den er tålmodig og drar aldri oppmerksomheten mot seg selv. Uten nærvær av stillhet, kunne ikke noe ord bli sagt eller hørt. Våre tanker finner stadig nye ord. Vi blir så opptatt med ord at vi knapt merker stillheten, men stillheten er alltid der. De beste ordene er født i fruktbar stillheten som bryr seg om mysteriet.»
John O’Donohue

 

 «Lette byrder, lenge båret, blir tunge.»
George Herbert

For meg handler det også om å gi meg lov til å kjenne på at jeg har satt meg fast. Jeg overgir meg til å det, og legger merke til tankene, og følelsene i meg som sier at jeg sitter fast og at noe er galt.

Hvis jeg blir hel i dette øyeblikket, sitter jeg ikke  fast lenger. Det er en beskrivelse av en situasjon – en beskrivelse  som jeg har oppfunnet basert på hvordan jeg tror livet mitt skal se ut.

Når jeg merker at dette skjer, puster jeg ut med et dypt sukk av lettelse. Men det betyr ikke at følelsene går bort. Jeg kan fortsatt føle meg elendig, men det har ikke et dødsgrep på meg lenger. Jeg kan se tankespillet. Jeg kan overgi meg til det som kommer.

«Du er ikke feil.
Du har gått inn i utallige
ildstormer i livet som ville få
selv en mester til å skjelve i knærne
rystet ved selve synet.
……..
Du nådde en gang bunnen av en mørk grop
bare for å klatre ut for å hilse på
lyset av den neste soloppgangen.

Du behøvde ikke nerver av stål
eller be for overmenneskelig styrke,
men stole på et bestemt hjerte fylt med kjærlighet
for å leve livet ditt
for noe stort.»
Susan Frybort

Og jeg faller stadig tilbake, men jeg blir bedre ved å la livet være som det er. Jeg blir bedre og liker å bli sittende fast. Det morsomme er at når jeg liker å bli sittende fast, sitter jeg ikke fast lenger, fordi det var bare i hodet mitt jeg ble sittende fast.

«De falne bladene i skogen syntes å gi selve bakken glød og skinne med lys»
Malcolm Lowry

Til tider når jeg føler meg virkelig fastlåst, skriver jeg. Jeg har ikke et system eller en struktur. Ingen sensurering. Jeg lar alt komme ut, spesielt det vonde.

Jo mer jeg gjør dette, jo mer merker jeg gjentatte mønstre. Jeg ser hvordan jeg vil endre det som er. Jo mer bevisst jeg blir, desto mer faller det vonde bort. Når jeg virkelig blir klar over hva som skjer på innsiden av hodet mitt, begynner jeg å gi slipp fordi jeg ser hvordan jeg skaper min egen lidelse.

Når jeg motstår det som er, lider jeg. Det er sant for alt i livet. Når jeg prøver å forandre det som er, forgifter jeg meg selv fra innsiden ut. Jeg kan bare gjøre mitt beste med det jeg har. Resten er det ute av hendene mine.

Det er ingen krefter som trengs. Livet leves gjennom meg, fordi jeg er livet. Jeg er ikke skilt fra noe eller noen. Jeg er denne planeten. Jeg er stjernene. Jeg er meg.

   «Det er ikke stjernene som holder vår skjebne. Den finnes i oss selv.»
William Shakespeare

Jeg har ofte trodd  at livet skal se annerledes ut enn det gjør.  Jeg har håpet så mye, drømt så mye. Men det faktum at livet ikke er det jeg  trodde det skulle være, viser at jeg har feil. I alle fall for øyeblikket.  Endelig har jeg lært den tunge veien at jeg må  gjøre beste jeg kan med det jeg har. Fremtiden vil ta hånd om seg selv. For meg er det en magisk sannhet og oppdagelse.

Det er de mørkeste perioder i livet som har lært meg mest om meg selv. Jeg har lært at livet ikke handler om å fullføre noe. Noen ganger handler det om å hvile og la det være. Disse perioder er ikke annerledes enn årstidene. Det er sol. Det er snø. Det er lys, og det er mørke.

Når jeg lar livet være slik det er, endres alt  fordi oppfatningen min endres.

Selv en stein snakke til meg når jeg vandrer blant naturens uendelige uttrykk. Ved å være stille og lytte, er det som jeg går over i en annen verden. En verden der  jeg merker Guds signatur i alt som fanger min oppmerksomhet. Det som før var usynlig viser seg for meg. Det er det jeg uttrykker i forbindelsen som er opprettet mellom hjertet mitt og håndens flukt over tastaturet mens jeg skriver.

Jeg er ute av apatiens grep og kjenner at jeg lever igjen.  Jeg har funnet meg selv igjen i  «her og nå» og er takknemlig for motgangen livet har gitt meg. Det har vist meg de dypeste hemmeligheter. Magien lenge leve!!!

«Når noe går galt, som det noen ganger vil,
Når veien du trasker alltid virker oppoverbakke,
Når midlene er små og gjelden er høy,
Og du vil smile, men du må sukke,
Når forsiktighet presser deg ned litt,
Hvil, hvis du må, men ikke slutt.

Livet er merkelig med sine vendinger,
Som hver og en av oss lærer noen ganger,
og mange mislykkes i,
Da han kanskje hadde vunnet, hadde han holdt ut;
Ikke gi opp selv om tempoet virker sakte –
Du kan lykkes med et annet slag.

Ofte er målet nærmere enn,
det virker for en svak og vaklende mann,
Ofte har kjemperen gitt opp,
når han kanskje hadde fanget seierens beger,
Og han lærte for sent da natten fallt på,
hvor nær han var til den gyldne kronen.

Suksess er nederlag snudd opp ned
Sølvfarge i skyer fulle av tvil
og du kan aldri fortelle hvor nær du er,
Det kan være nær når det virker så langt.
Så hold deg fast når du er hardest rammet.
Det er når noe virker verst at du ikke må slutte »
John Greenleaf Whittier

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

I hjertet av hjertet

I dag vil jeg at du skal legge merke til all skjønnheten som finnes rundt deg.

Se solen stå opp, se krusningene på vannet, lytte til fuglesangen, kjenne pusten fra vinden, nyte fargene i solnedgangen, føle magien fra månen. Og ikke minst kjenne hvordan regnet renser og lindrer sårheten inne i deg. Dette er bare noe av alt det vakre som omgir deg når du tar deg tid til å se etter.

Livet er uendelig magisk og vakkert.

 

Det er umulig å unngå smerte  i løpet av et liv, men jeg tror at smerte har en større betydning og hensikt. Forfatteren Ernest Hemingway og musikeren Leonard Cohen var begge enige om at vi som mennesker har sår. De uttrylte det som sprekker. Det er gjennom sårene, sprekkene våre at lyset kommer inn. Lyset kommer inn i oss gjennom våre sprukne hjerter.

«Det kommer en tid når egoet fyller deg, og du ikke klarer å få bakkekontakten tilbake på lang tid. Disse tidene, når du absolutt ikke klarer å samle deg, er de mest rike og kraftfulle stundene i våre liv.»
Pema Chodron

 

Midt i ensomhet, midt i frykt, omgitt av følelsen av å være misforstått og avvist, hører jeg hjerteslag …

… det ekte hjertet mitt som åpner seg og åpenbarer skatten  i dets indre.

Akkurat som en juvel som er blitt begravet i jorden i millioner av år, er ikke hjertets skatter misfarget eller skadet. Hjertet påvirkes ikke  av alle mine nederlag og forsvarsstrategier. Juvelen  i dets indre kan når som helst føres ut i lyset, og den vil lyse så strålende som om ingenting hadde skjedd.

Er det ikke magisk at det er gjennom lidelse og motgang at hjertet slår sprekker og viser sitt sanne vakre jeg. Den skinnende juvelen som gir varme og nærhet til alt det møter.

Uansett hvor fylt av negative tanker, uvennlighet, egoisme eller grådighet jeg er, kan  et bevisst hjerte ikke gå seg vill. Det er tilstede i alt som lever. Selv om det har en uendelighet av sår og sprekker er det vakkert og helt. Fordi det som er  på innsiden, juvelen kan aldri  være annet en hel.

Jeg har trodd at ved å beskytte meg mot lidelse, er jeg god mot meg selv. Sannheten er at jeg bare ble mer redd, mer herdet og mer fremmedgjort. Jeg opplevde meg selv som å være adskilt fra andre. Jeg var ensom. Denne adskiltheten ble som et fengsel, et fengsel som begrenset meg til egne personlige håp, og frykt og til bare å ha omsorg for meg selv.

 Jeg vil være nær smerten og det jeg føler. Ikke skamme meg over kjærligheten og sorgen som vekkes i meg. Ikke være redd for smerte. Det er bare slik jeg kan åpne opp og finne juvelen innenfor og slik forandre livet mitt. For å finne veien inn trenger jeg å ta i mot smerte, for så å sende ut glede.

Når jeg møter smerte hos meg selv eller andre, puste jeg den inn med et ønske om at alle kan være fri for smerte. Når jeg møter lykke, puster jeg den ut, sender den ut med ønske om at alle kan føle glede.

 

 «Elsk, ja, elsk ditt kall,
for den hellige og sjenerøse kjærligheten
vil gi deg styrke
slik at du kan overvinne alle
hindringer

St. Mary Euphrasia Pelletier

Til min overraskelse, der jeg trodde jeg ville finne «elendighet» fant jeg bare ren godhet.

Ved å kjenne på smerten inne i meg, som kan sammenlignes med et svart hull, oppdager jeg et lys som er uforgjengelig, lyset av mitt sanne selv, det er rent, det er sant, uskyldig, friskt og usynlig. Dette er lyset av å være.

Det vil ikke skade meg.

Når jeg er klar, reparerer psyken seg selv ved å gjennoppleve de vonde følelsene som  overveldet  meg og som jeg undertrykte fordi de smertet mer enn jeg kunne bære. Litt etter litt oppdaget jeg at jeg er i stand til å elske meg selv akkurat slik jeg er  i all min ufullkommenhet. Fordi jeg vet at det er gjennom min ufullkommenhet at hjertet slår sprekker og viser meg hvor vakker jeg er. Viser meg at jeg er hel, samme hvor usannsynlig det lyder.

Ingenting er helt før det er elsket.

Det  er fordi min sanne natur  … er kjærlighet.

Jeg ransakerhjertet mitt. Eller rettere sagt det ransaker meg, for falske overbevisninger, for korthus bygget på hovmot, for minner om utallige forsøk på anerkjennelse, for fortidens krampaktige forsøk på å bli en suksess. Det ligger i ruiner alt sammen.
Jeg er tilbake ved begynnelsen, tilbage til det tidspunktet der det var mest smertefullt.

Jeg leges. Jeg er. Jeg er hel.

Jeg merker innpusten mot toppen av ganen og utpustens varme luft i neseborene.

Jeg vet ikke hvor jeg er på vei men det betyr ikke noe for akkurat nå er jeg her. Jeg hviler i mitt eget hjerte.

Jeg står ikke stille i min utvikling. I hvert øyeblikk utforsker jeg energien som flyter gjennom meg.

Når jeg har et åpent hjerte og tillater meg å være kjærlighet, får jeg nye erfaringer. Jeg ser verden på en annen måte, også meg selv. Jeg får erfaringer hvor jeg føler meg ivaretatt og trygg, uansett hvilke utfordringer jeg står overfor.  Alt dett fordi hjertet mitt har slått sprekker og åpnet seg og visst meg hvordan jeg skal  utforske kjærlighetaenergien som flyter gjennom meg.

Jeg kan legge fortiden bak meg og starte et nytt liv, en ny start i dette øyeblikket, hvor jeg kan velge å puste kjærlighet inn i livet mitt.

Jeg er ett med alt som er.  Jeg føler hva det vil si å være meg, være i kroppen min og i  mitt eget liv. Jeg omfavner meg selv med dyp kjærlighet. Jeg ser at jeg er elsket, akkurat som jeg er. Føler at jeg er trygg og at jeg kan stole på at jeg alltid vil bli tatt vare på. Føler tryggheten i stillheten. Min naturlige natur er kjærlighet.

Jeg kan ikke lære kjærlighet ved å gjøre, kun ved å være. Jeg utforsker kjærligheten, ikke gjennom ord eller tanker, men gjennom å føle den. Jeg føler kjærlighetskraften flyte gjennom meg.

Jeg er kjærlighet.

I hjertet av hjertet, er du også kjærlighet.

Hva passer vel bedre enn å avslutte bloggen med kjærlighetens høysang.

Kapittel 13 i Paulus’ første brev til korinterne i Det nye testamente.

Om jeg taler med menneskers og englers tunger,

men ikke har kjærlighet,
da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.

Om jeg har profetisk gave,

kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg intet.

Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,

ja, om jeg gir meg selv til å brennes,
men ikke har kjærlighet,
da har jeg ingen ting vunnet.

Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,

den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.

Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,

er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.

Den gleder seg ikke over urett,

men har sin glede i sannheten.

Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
Kjærligheten tar aldri slutt.

Profetgavene skal bli borte,
tungene skal tie
og kunnskapen forgå.

For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.
Men når det fullkomne kommer,

skal det som er stykkevis, ta slutt.

Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn,

forsto jeg som et barn.
Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.

Nå ser vi i et speil, i en gåte,

da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis,
da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.

Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.

Men størst blant dem er kjærligheten.

PS.

I neste blogg vil jeg  oversette noe som Jeff Foster har skrevet om det samme temaet. Han setter ord på det bedre enn de fleste.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

 

Nok er nok!

«Arbeidet du gjør nå for å helbrede og få orden på livet ditt, er det arbeidet som ofte ikke ble gjort av tidligere generasjoner. Jo mer grunn til å være stolt av motet ditt. Jo mer grunn til å være snill mot deg selv når du ikke helt kan finne ut av alt, men likevel forsøker.»
Jeff Brown

Skallet rundt et frø må knuses, før dets kjerne kan vokse til et tre. Akkurat slik må du kjenne smerte for å vokse som menneske. Du må våge å knuse skallet som omgir deg for å komme ut i lyset. Det er først når lyset får opplyse sårene dine at de kan bli leget.

Jeg vet, jeg vet …. Du er redd for smerte og foretrekker å gjemme deg inne i skallet ditt. Det du ikke forstår er at smerten bare vil bli større der du er, fordi det krever så mye av deg å forbli inne i skallet. Alt i deg higer etter å oppleve lysets uendelige skjønnhet og magi. Men du våger ikke og bruker kreftene dine på å finne mening inne i mørket. Et mørke som er ved å kvele deg med sin begrensende kraft.

«Du får styrke, mot og selvtillit ved hver opplevelse der du virkelig stopper opp og ser frykten i øynene.»
Eleanor Roosevelt

Det er vondt å være tilskuer til at du ødelegger livet ditt. Hvor er det blitt av motet ditt? Hvorfor ser du hindringene, men ikke mulighetene som ligger foran deg? Hvorfor er du så feig? Hvorfor nekter du deg selv alt du kunne ha hatt om du bare ….?

«Vi kan klage fordi rosebusker har torner, eller glede oss over at tornebusker har roser.»
Abraham Lincoln

Staheten din vil bli din bane, om du ikke snart gjør slutt på passiviteten din. En passivitet som koster deg uendelig med krefter. Du har bestemt at du ikke egner deg til å leve i lyset og dermed blir det slik, koste hva det koste vil. Styrken din arbeider mot deg, fordi du bruker den til å holde deg tilbake fra livets utstrakte hånd.

Du nekter å svare, når noe eller noen prøver å trekke deg ut fra ditt selvpålagte mørke. For det er selvpålagt.» Jeg er ikke skapt for livet gleder,» sier du. Det verste er, at du faktisk tror det og har gjort det til din største sannhet. Nesten som et mantra.

«Den virkelige oppdagelsesreisen består ikke i å søke nye land, men se med nye øyne.»
Marcel Proust

Du er så redd for smerte, at du påfører deg selv smerte for å unngå en enda større smerte. En smerte som vil oppstå når du får bekreftet at du ikke er verdig andres kjærlighet. I din verdet er det dette som vil skje og du våger ikke å utfordre denne din indre sannhet. Du er så redd. Feighet vil jeg kalle det.

Hvordan vet du foresten at det du tror  om deg selv er sant? Du bare vet, sier du. Av erfaring. Selvmedlidenhet kaller jeg det. Stakkars deg som ikke er verdig. Hører du hvor dumt det høres ut?

Du har rett og slett trukket deg tilbake fra alt som kan utfordre deg og rokke ved det du har bestemt er sannhet. Stakkars, stakkars deg.

Du har vingeklippet deg selv med alt ditt negative selvsnakk.

Heldigvis vet jeg at dypt inne i deg, er det fortsatt liv og et håp, som til tross for det du så iherdig sier til deg selv, ikke har gitt opp håpet om at det finnes et liv for deg også. Du klarer ikke helt å gi slipp på dette håpet. Du drømmer om det. Du lever det ut i tankene dine. Men, men …… så straffer du deg selv for at du har tenkt tanken.

Stakkars, stakkars deg. Hører du hvor dumt det høres ut? Forstår du ikke at det du har valgt å tro om deg selv ikke er sant.

«Fremtiden tilhører de som tror på skjønnheten i sine drømmer.»
Eleanor Roosevelt

 

Sannheten er at du er mer enn god nok for livet. Du har  opplevd å bli sparket mens du lå nede. Du har opplevd svik og du har kjent på nederlag. Det har gitt deg en unik forståelse for andres smerte og nederlag. Så hvorfor kan du ikke se  deg selv på samme måten.  Ser du ikke hvor vakker du er?

Du har gitt etter for mismotet. Du våger ikke tro at noe godt kan skje deg. Når noen strekker ut en hånd mot deg, vegrer du deg og avslår å ta i mot det som så helhjertet bys deg.  Slik kaster du bort dyrebar tid med å slikke dine sår.

«Brent barn skyr ilden,»

heter det i et gammelt ordhell. For deg er det livets mantra.

Jeg skriver ikke dette for å være slem mot deg. Jeg skriver for å riste litt opp i dine inngrodde tankemønstre. Jeg vil så gjerne riste litt liv i deg. Få deg til å reagere. Bli gjerne sint, le …. ja, hva som helst bare du reagerer og faller ut av din selvpålagte passive tilværelse. Du vil se og forstå hvor vakker du er.

«De vakreste menneskene vi har kjent er de som har kjent nederlag, kjent lidelse, kjent kampen, kjent tap, og har funnet veien ut av dypet. Disse personene har en glede, en følsomhet, og en forståelse av livet som fyller dem med medfølelse, mildhet, og en dyp kjærlig omsorg. Vakre mennesker skjer ikke bare. »
Elisabeth Kübler-Ross

Jeg vet at på et tidspunkt vil bare den virkelige og dype sannheten som kommer fra ditt innerste tilfredsstille deg. En levende sannhet, som fornyer seg hvert eneste øyeblikk. Den ville levende sannheten fra ditt åpne hjerte når du endelig våger deg ut i lyset.

Jeg venter i spenning. Ikke la meg vente lenge.

«Forstå og tro
at livet har mer i vente utover
straffen og plagene
du har pålagt deg selv.

Å drukne i en ubarmhjertig
malstrøm av sinne, angst
og selvhat,
er ikke ment å bli
en daglig kamp,
en kamp som prøver å kvele deg.

Ved ikke å akseptere det som er sant,
utsetter du
neste fase i din utvikling
ved å tvile eller trekke deg unna.

Din feighet!!!

Dit mot!!!

Gjennom prosessen med
anerkjennelse og frigjøring av deg selv,
inviterer du helbredelse inn i livet ditt.
Et nytt og magisk liv vil komme deg i møte.

Tenk ikke på det som umulig.
Tenk ikke på å løpe fra smerte.
Tenk på hvor mye du fortjener
av kjærlighet og anerkjennelse. Tenk på det …»

 

 

«La oss gå ut i denne verden,
du og jeg sammen
La oss være oppdagelsesreisende
av hverdagens gleder.
Vi vil reise inn i livets mysterier
og utforske det
vi ikke forstår.

La oss være pilgrimmer i et land
med dører som skal åpnes,
nyte hver erkjennelse,
hver erfaring.
Vi vil være livets hengivne elever,
stille åpne spørsmål,
finne glimt av sannhet
i hverandres øyne.

Du vil ikke insistere på at du eier alle svarere,
og jeg vil ikke late som  jeg  holder alle nøklene.
For du er den opplyste
i aksept av å ikke vite alt.
Og jeg vil alltid være søkeren,
ikke den som hevder å kjenne veien.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Livsreisen

Jeg vet at du i perioder har sett tilbake på livsreisen din mens du stilte deg selv spørsmålet, hvorfor …… ?
Ja, livet påførte deg mye uventet smerte og du har ikke alltid hatt overskudd eller evne til å takle det som kom din vei.
Smerten i hjertet føltes som et blylodd som tynget deg ned og hindret deg i å leve ut drømmene dine.

Så var det dager da du lærte på den harde måten.

Du følte også et snev av anger en gang eller to, selv om du ikke har brydd deg med å innrømme det.

Til tross for alt du har opplevd, verdsett hver triumferende seier
og lekent husk de skinnende gode stundene.
Du har kjent både på det som løfter deg opp og på uutholdelige skuffelser.
Du har gått gjennom ild og danset av ekstase.

Og selv om du har snublet flere ganger enn du kan telle, holdt motet og troen oppe.
Alltid med et fryktløst og tålmodig hjerte, gå fremover, mens du holder alt du noensinne har elsket fast i hjertet ditt.

Jeg garanterer deg at takknemlighet vil spre seg som blomstrende vildblomster ved siden av flommende bekker av glede.

Selv når det gjør vondt hold ut, og la lyset ditt brenne sterkt og klart.
Det vil ikke være forgjeves, og til slutt, vil du omfavne alt du har opplevd
og kysse livet i det du erklærer det endelige svaret:

Jeg har levd og lever fortsatt. Alt har betydning.
Ja, hvert eneste øyeblikk!

Gå frimodig fremover.
Magi og glede venter deg.

Du vil fortsatt møte motgang og kjenne stormer fare gjennom deg.
Fortvil ikke.
De lar deg finne dybdene i deg selv, så vær takknemlig og sett pris på livets goder når de oppsøker deg.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Omsluttet av fortryllelse

IMG_1455

«Den fortryllede dagen er bare fortryllet dersom vi selv tror at alt er mulig
Mark O’Brien

 Ikke forvent forandring dersom du ikke selv kan skape den. Husk at det er helt opp til deg hvilket liv du vil leve. Er det ikke sant, sier du? Du er da ikke noe offer. Du har din frie vilje til å respondere på livets viderverdigheter, både gode og mindre gode.

Det er ikke hva som skjer … Det er hvordan du responderer på det som skjer som betyr noe.

Jeg får deg ikke ut av tankene. Smerten du bærer kjennes som min smerte. Jeg vet at du har gått gjennom en ulidelig vond tid. Det har nesten ikke vært til å bære. Du har levd fra dag til dag uten nevneverdig tro på at situasjonen rundt deg noensinne skal bedre seg. Mange ganger har du følt at livet ditt var over, at det ikke var noen vits i å fortsette. Heldigvis klamret du deg til et lite håp, et håp om at en gang ….

IMG_5908

«Når ting faller fra hverandre i livet ditt, og du føler deg som om hele verden går i oppløsning…..  Egentlig er det din fastlåste identitet som smuldrer. Og som Chögyam Trungpa pleide å fortelle oss, er det faktisk en grunn til å feire.»
Pema Chodron

Jeg vil fortelle deg en liten historie. En historie som på mange måter har hjulpet meg når livet ikke har vært på min side. Les den mens du lytter til denne vakre musikken av Tron Syversen. Den vil skape magi rundt deg,  fra mitt hjerte til ditt, og jeg tror bestemt at den vil fortrylle deg og det du leser.

Engelskmennene hadde kolonisert India, og de ønsket å lage en golfbane i Calcutta. Den største utfordringen var at i området  golfbanen ble plasert fantes det et utall aper.

Apene tok stadig ballene til golferne og kastet dem rundt i alle retninger. Selvfølgelig likte ikke golferne dette, så de prøvde å kontrollere apene. Først bygget de høye gjerder rundt banen. Men apene klatret over gjerdene og inn på banen. Løsningen fungerte ikke i det hele tatt. Det neste de prøvde var å lokke apene bort fra banen.

Jeg vet ikke hvordan de prøvde å lokke dem. Kanskje med bananer eller noe. For hver ape som tok imot bananer, kom mange flere inn på golfbanen for å bli med på moroa. I desperasjon fanget og flyttet golferne apene, men det fungerte ikke det heller. Det var for mange aper som likte å leke med golfballer!

Til slutt, ble det etablert en ny regel for denne golfbanen: Golfere i Calcutta måtte spille ballen fra uansett hvor apene droppet den.

DSCN4421

Du vil at livet skal være på en bestemt måte. Du ønsker at forholdene skal være akkurat slik du vil at de skal være, men livet samarbeider ikke alltid. Kanskje det gjør det for en stund, noe som gjør at du ønsker å holde  fast på hvordan ting er, men så endres det. Så noen ganger er det som når apene slipper ballen der du ikke vil ha den, og hva kan du gjøre med det?

Reagerer du med å skylde på … deg selv, eller andre, eller situasjonen? Du kan bli sint. Eller kanskje føler du deg utsatt, og trekker deg tilbake inn i deg selv, slik du har gjort en stund nå. Eller noen ganger lindrer du  kanskje smerten med ekstra god mat eller drikke. Men ingen av disse reaksjonene er nyttige.

«Magi er å tro på deg selv, hvis du kan gjøre det, kan du få alt til å skje.»
Wolfgang von Goethe

DSCN6116

Dersom du ønsker å finne fred, dersom du ønsker å finne frihet, trenger du å lære å stoppe opp og si: «Ok. Det er her apene droppet ballen. Jeg skal spille den herfra, så godt  som jeg er i stand til. «

«Uten tvil, oppfatningen av skjønnhet ligger ikke fast bestemt i en vakker ting eller person. Snarere dens formål er mye mer fortryllelse av sjelen,  for det er ingenting fysisk som ikke er laget med den hensikt å påvirke sjelen, og det er ingen sjel som ikke har til hensikt å blende alt fysisk med sine opplevelser.»
Alexander Lernet-Holenia

Så hvordan gjør du det?

Hva om du tar deg tid til å være stille en liten stund. Kan du se for deg det som ikke vil  samarbeide med deg, hvordan du ønsker at det skal være?

Uansett hvor uheldig stedet er, har apene droppet en ball i livet ditt. Ha fokuset på det. Det kan muligens være noe som skjer i forhold til en annen person, der du blir reaktiv. Eller kanskje det er noe helt annet som tynger deg. Uansett hva det er, hva vil det bety å «spille ballen» her? Hvis du kunne hente frem din dypeste visdom, din sanne medfølelse, hvordan ønsker du å svare på de vanskelige forholdene?

«Noe av det mest tragiske jeg vet om menneskets natur er at vi alle har en tendens til å utsette å leve. Vi drømmer om en magisk rosehage bortenfor horisonten, i stedet for å nyte rosene som blomstrer utenfor vinduene våre i dag.»
Dale Carnegie

IMG_5939

Husk at det spiller ingen rolle hva som skjer. Det som betyr noe er hvordan du reagerer. Hvordan du reagerer er det som bestemmer hvor mye lykke og fred i sinnet du har.

Så hvordan reagerer du med tilstedeværelse, når apekatter har droppet ballen på et, for deg, vanskelig sted?

Vet du hva jeg ønske å gjøre for deg akkurat nå? Jeg ønsker å sende deg magi, en magi som fortryller deg og lar deg se verden med nye øyne, slik at du kan gripe ballen der apene har droppet den. Den er ikke der du helst ville hatt den, så du må se mulighetene og verden fra en annen synsvinkel. Jeg er sikker på at fortryllelsesvinkelen er den beste for deg. Er du ikke enig? Ok da, jeg  vil uansett gjøre mitt beste for å sende deg en magisk strøm av fortryllelse.

«Forresten, er verden magisk.
Magi er rett og slett hva som er utenfor vår menneskelige skala … i øyeblikket. »
Vera Nazarian

IMG_3754

Fortryllelse er det som går gjennom venene dine i hvert øyeblikk. Fra smilet fra en fremmed, til vindens milde pust i ansiktet ditt. Det er som om verden tigger deg om å legge merke til dens sjarm. Det er hva du innerst inne ønsker deg, å miste bakkekontakten for et øyeblikk, å føle lidenskap og å se muligheter. Med andre ord ren fortryllelse.


«Fortryllelse ligger i hverdagslige øyeblikk hvis du er observant.»
Amy Leigh Mercree

Likevel, som oftest er du «ikke i humør» til å se det.

Du er fanget  av ensformigheten i livet ditt, og ser ikke alt det magiske som skjer rundt deg. Bare innrøm det. Du ser bare der du ønsket at golfballen din skulle ha landet. Men der er det bare tomhet …. ingen ball.

Jeg har lært noe viktig, at det er opp til hver og en av oss å bli fortryllet.

Du må våge å se etter fortryllelsen, prøve den ut, og legge merke til hvordan den kan påvirke livet ditt slik at det blir fylt av magi.

IMG_4648

Fortryllelse kommer i mange former.

Dessverre har du ofte vært for «opptatt» og reagerer på livet i stedet for å skape det.

På slutten av dagen, har du ikke ofte ligget i sengen og undret deg: «Når vil den dagen komme da jeg kan nyte livet mitt?»

Sannheten er at du ofte lever et  liv uten fortryllelse fordi du har ignorert magien  som livet kunne ha gitt deg. Du har fulgt pliktens vei i stedet. Og når du ikke fulgte den, rømte du langt bort i ingenmannsland …. Nå opplever du dommens dag. Du må betale for det du forsømte. Jeg tror heller at du betaler for andres skyld, på alt som andre har lagt på deg, for selv å gå fri.

Du venter og venter, men ingenting skjer. Ballen kommer ikke fordi du ser etter den på feil sted. Apene har tatt den med seg og plassert den, hvor…..?

Du klarer ikke å rette blikkket der ballen er. Derfor vil jeg sende deg noen fortryllende råd….

«Kjærlighet og magi har mye til felles. De berike sjelen, gir glede i hjertet. Og de krever begge øvelse.»
Ukjent

DSCN3093

Jeg håper at du blir fasinert av det jeg sender deg.  Kjenn hvordan det kretser rundt deg og løfter deg opp. Det er som  en varm og trøstende favn, en av mine hemmelige veier til fortryllelse. Slik fungerer det: I stedet for å dømme, bli frustrert eller bli overveldet over en bestemt situasjon som bare holder  deg fast i det du ikke vil, velg å være fasinert av det som skjer. Når du er fortryllet, kan du se mer tydelig hva som skjer og finne løsninger på problemer som ellers ville holdt deg fast. Du blir magiker i ditt eget liv.

«En fortryllet dag er bare fortryllet hvis vi selv tror at alt er mulig.»
Mark Donnelly

Omgi deg med friske blomster. Monet erklærte: «Jeg må ha blomster, alltid, alltid!» Å se en vakker blomst kan forandre energiene dine fra negativt til positivt.

«Uansett hva du tror du kan gjøre, gjør det. Handling har magi, nåde og kraft i seg.»
Johann Wolfgang

DSCN2676

Ta en tur i skogen. Fortryllelse trenger ikke koste noe. Det er rett utenfor døren din. Å gå i naturen renser sjelen din. Er det ikke magisk hvordan trærne bøyer seg for deg og hvisker ømt varme, kjærlig ord mens du passerer. Hører du hvordan bekken ler til deg? Eller hvordan fuglene kvitrer om vår i sin iver etter å synge for deg.

Tenn lys, og se hvordan den brennende flammen fyller deg med lidenskap og varme. Glem sorgene dine i  det milde lyset og kjenn hvordan det trenger inn gjennom døren som står på gløtt inn til hjertet ditt. Å, hvor jeg skulle ønske at du åpnet hjertedøren helt opp, og lot alt det gode få strømme fritt, både til deg og fra deg. Magi, ikke sant?

Se på alt med undring og ærefrykt. Det vil gi en dybde av magi til livet ditt. Livet er en forunderlig affære! Akkurat slik denne vakre musikke vil berøre sjelen din. Lytt mens du leser resten av det jeg deler med deg i dag.

Lek deg med melodier. Jeg tror et av de beste verktøyene for å lage fortryllelse i livet ditt er musikk. En sang kan henrykke deg og føre tankene til vakre steder. Musikk kan brukes til å fremkalle en bestemt stemning eller følelse. Hvordan vil du føle? Tillat musikken å føre deg dit. 

Rett blikket mot stjernene og månen om natten og ønsk deg det du ikke engang våger å tenke kan bli ditt. Netter, åpen himmel, måneskinn og skinnende stjerner er en invitasjon til å tenke med undring på livet. Minst en gang i uken, gå ut, stirr opp på stjernene og foreta et ønske. Jeg har gjort det, og mange av  ønskene mine har gått i oppfyllelse. Magien flyter rundt deg. Kjenn godt etter, så vet du at den er der.

IMG_6415

Bruk humoren din. Den kan fortrylle og skape magi hvor du enn vandrer. Humor jager tungsinnet og mørket ut. Den tar brodden av det som smerter med latter og smil. Litt selvironi løser opp spenninger. Prøv da vell ….

For å leve et fortryllet liv kreves det at du fokuserer på drømmene, ønskene og mulighetene som alltid finnes i deg og rundt deg.  Du kan skape fortryllese i tilsynelatende negative omgivelser. Det gjelder også når livet ditt kjennes tomt og uten mening. Det er magi, det! Vit at du er elsket. Du vet at det er sant, selv om du prøver alt du kan å benekte det. Du ser ikke der ballen er droppet. Har du spurt deg selv om hvorfor?

«Det er ingen overraskelse mer magisk enn overraskelsen av å være elsket: Det er Guds finger på mannens skulder.»
Charles Morgan

Det starter innenfra – ved å se skjønnheten og mysteriet i livet – og alt som er i den fysiske verden – fra hva du omgir deg med til hvordan du kommuniserer med omgivelsene dine. Fortryllelse er ikke så mye om hva du gjør. Det er hvordan du responderer på det som skjer.

Velg fortryllelse som en livsstil. Det er ingen fantasiverden selv om mange tror det.

Jeg tror og vet at det handler om å gripe ballen der den er med en følelse av undring for å se hva du kan skape. Det handler om å se med hjertet og ikke med viljen.

Ikke prøv å endre livet ditt ved hjelp av viljen som en slags hammer som kan slå livet ditt på plass slik du mener det skal være.  Det har John O’Donohue fortalt meg. Da vil du garantert mislykkes fordi apene har flyttet ballen din bort fra viljens rekkevidde. Det er derfor du er så ulykkelig. Du slår og slår uten å komme noen vei. Kjenner du deg ikke fortapt i villmarken av dine egne villfarne tanker?

Du holder på å omkomme i en hungersnød som du har skapt selv. Du ser ikke alt livet kan by deg av gleder og muligheter. Du ser bare nederlagene og fortvilelsen over et feilslått liv. Rett blikket der ballen er droppet og du vil oppdage hvor rikt livet ditt er. Alt er ditt om du våger strekke deg etter det… Grip det, kjære, kjære deg.

Rett blikket innover og oppdag fortryllesen som omgir deg. Se magien rundt deg. Se hvor vakkert livet er om du våger å gripe det. Se hvordan det strekker seg mot deg og drar deg inn i sin magiske verden. Hjertet ditt vet veien. Det vet hvor ballen landet. Det ber deg om å stole på at det vet veien og aldri vil etterlate deg alene og fortapt. Det  vil alltid vise vei, selv når veien er både tornefull  og gjengrodd. Det vil lære deg tillit og vise deg at det alltid finnes en vei. Du trenger bare å følge dets anvisning og gripe mulighetene som så raust gis deg. Tror du det ikke? Du vet det, men våger du gripe det ….?

IMG_5356

Jeg vet at du våger.  For meg er det fortryllelsens magi. Kjenner du ikke hvordan den smyger seg rundt deg, omslutter og lindrer smerten din. Grip ballen og spill den fra der den er nå …..  Du ser den, ikke sant? Ikke utsett det, skynd deg. Livet og magien venter. Jeg har fortryllet deg.

«Du er aldri alene, da du går på en sti av uendelige muligheter til utfoldelse, noe som gir deg en dyp opplevelse av betingelsesløs kjærlighet, og et fortryllende følge av syngende engler.»
Fritt etter Karen A. Dahlman

Månen utenfor vinduet mitt, vinker til meg og  ber meg være budbærer av en hemmelighet. En hemmelighet som bare du skal høre, foruten meg da. Vær stille, så hører du hva den hvisket meg i øret. Magisk, ikke sant.

Nå vet du at du er elsket, du er elsket……. du er! Ballen er din!!!

Skynd deg, så maler vi dagen i alle regnbuens farver. Magi og fortryllese hånd i hånd.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Er du lykkelig der du er?

«Et åndelig liv er ikke på toppen av et fjernt fjell, og det er heller ikke skrevet inn i en bønnebok fra for lenge siden. Det er der du er i hverdagen når du har et åpent hjerte av kjærlighet.»
Susan Frybort

Hvis du lever med et lukket hjerte for lenge, kan du begynne å glemme hvordan det føles å ha det åpent. Å omgi deg med en beskyttende rustning blir ditt normale. Arbeidet du gjør for å helbrede og gjennåpne hjertet ditt er noe av det viktigste arbeidet du noensinne kan gjøre. Ikke for å si at du skal ha det åpent hele tiden – det er et sted for «bevisst beskyttelse» når det er nødvendig – men jeg vet at du trenger å dyrke evnen til å åpne det igjen. Og en del av prosessen er  å føle litt tristhet når det lukker  seg… Du vil da oppdage hvor mye du savner hjertet ditt, og det å være helt tilstede her og nå i dette øyeblikket.

«Våg å leve det livet du har drømt om for deg selv. Gå videre og få dine drømmer til gå i oppfyllelse.»
Ralph Waldo Emerson

Hva er du redd for? Når var den siste gangen du tok en sjanse og gjorde noe utenfor komfortsonen din? Er det lenge siden? I så fall er det på tide at du gjør noe med det.

«Hvorfor lever du i fortiden når nåtiden allerede har alt du trenger for å starte en ny begynnelse?»
Edmond Mbiaka

Jeg forstår helt klart at det er skummelt å ta en risiko og dykke inn i ukjent territorium. Spør deg selv selv: «Trives jeg slik jeg har det nå?» Jeg er ganske sikker på at jeg vet hva svaret ditt er, om du våger å være ærlig. Kjære deg, det du trenger å gjøre er å åpne opp hjertet ditt for livet igjen.

Jeg vet at du forstår at det er viktig  å forfølge drømmene dine med både et åpent sinn og et åpent hjerte.

«Kast dine drømmer ut i rommet som en drage, og du vet ikke hva den vil bringe tilbake, et nytt liv, en ny venn, en ny kjærlighet, et nytt land.»
Anais Nin

 Ikke vent til i morgen, neste uke eller neste måned.  Da kan alt ha forandret seg og det du drømmer om er kanskje ikke like tilgjengelig for deg lenger. Alt du trenger å huske på er drømmene dine og å våge å gå etter dem. Gjør du det, vil hjertet ditt også begynne å åpne seg mer og mer, fordi du slipper drømmene inn.

Jeg tror ikke at du skjønner hvor mye fortiden har skadet deg. Det er fordi du for ofte reflekterer over fortiden gjennom et objektiv av smerte og sorg. 

«Når vi tror vi har blitt skadet av noen i fortiden, bygger vi opp forsvar for å beskytte oss mot å bli skadet i fremtiden. Så den fryktelige fortiden forårsaker en fryktet fremtid, og fortid og fremtid blir ett. Vi kan ikke elske når vi føler frykt …. Når vi slipper den fryktfylte fortiden og tilgir både oss selv og andre, vil vi oppleve total kjærlighet og enhet med alle. »
Gerald G. Jampolsky

 

Du har bestemt at den beste måten å leve på er å straffe deg selv og klandre deg selv for det som skjedde en gang for lenge siden, men også for det som skjedde i går.

Du har lett for å bebreider andre for alt det vonde de gjorde mot deg. Hvor mye de misforsto deg, ikke hadde tåmodighet med deg — hvor lite de verdsatte deg og din innsats.

«Gjennoppleve tanker om smertefulle hendelser fra fortiden, eller forestille seg negative hendelser i fremtiden er selvmord og kan være mer destruktivt enn fysisk skade.»
Maddy Malhotra

Du tenker også  på alle grunnene til at du var et forferdelig menneske. Hvorfor egoet ditt og sinne ødela alt rundt deg. Du  spør  deg selv hvorfor du aldri lærte nok, modnet nok eller ble en bedre versjon av deg selv rask nok til å få livet ditt til å fungere.

Fordi du føler at du mislyktes og føler deg stort sett skyldig i det som skjedde, vil du lide ved å minne deg selv på skam og skyld – igjen og igjen.

Du dveler også  igjen og igjen ved de gode minnene fra den gang …. De gir deg litt glede, men samtidig vekker de en stor lengsel i deg. «Hvorfor får jeg aldri oppleve slik glede igjen», sier du ut i luften i din ensomhet. Du har en tendens til å gi svaret, et negativt svar.  Du lurer deg selv til å tro at et godt liv ikke er for deg. Så feil du tar i det. Du kan få det mest magiske og vidunderlige livet, om du bare strekker ut en hånd og åpner hjertet ditt for det.

Det spiller ingen rolle hvorfor du sliter ned godstolen fra fortiden – for å nyte den, eller for å lide mens du dveler ved den, det går ut på ett.

 «For å komme over fortiden, må du først akseptere at fortiden er over. Uansett hvor mange ganger du besøker den, analyserer den, angrer på den eller svetter over den … den er over. Den kan ikke skade deg mer.»
Mandy Hale

Du må gjøre noen endringer.

Du kan ikke lenger leve livet ditt i en tid som ikke lenger eksisterer. Du kan ikke lenger rane deg deg selv for dagens muligheter. Du kan  ikke lenger bli vekket til tristhet, smerte og tomme vinglass.

«Utsettelse er en måte å leve i fortiden i stedet for i øyeblikket.»
Debasish Mridha

Det er på tide å plukke opp restene og gå videre, men hvordan gjør du det?

Hvordan kan du leve her og nå og frigjøre deg fra fortiden? Du kan bevisst bestemme at nok er nok.  Du kan slutte å forbli på et sted som ikke lenger eksisterer.

Anerkjennelse, observasjon og overvåkning av tankene dine, er de første skrittene du trenger å ta for å få deg til å nærme deg et bedre liv. Det som lever her og nå.

«Gjort er gjort.»
Hilliard MacBeth

«Lett for deg å si, men hvordan stopper jeg? Tankene mine arbeider mot meg og prøver å sabotere meg. Jeg kan ikke stoppe tankene mine,» sier du.

Hvis du ikke kan stoppe tankene dine bare ved å observere dem, prøv dette: Inngå fred med dem.

Jeg vil at du skal se på tankene eller smerten fra fortiden du har å gjøre med. Tenk deg at det er noen som har skadet deg, som gjør det svært vanskelig for deg å slutte å tenke på fortiden.

«Vær forsiktig med hva du vanner dine drømmer med. Vann dem med bekymring og frykt, og du vil produsere frø som kveler livet i drømmen. Vann dem med optimisme og løsninger, og du vil dyrke suksess. Alltid vær på utkikk etter måter å snu et problem til en mulighet for suksess. Vær alltid på jakt etter måter å nære din drøm på. «
Lao Tzu

Prøv så hardt som mulig  å finne noe å være takknemlighet for ved situasjonen eller de som skadet deg. Hva er du takknemlig for? Hvordan har det endret eller forbedret livet ditt på en eller annen måte?

Du kan også prøve å godta omstendighetene fra fortiden og erkjenne smerten den forårsaket. Minn deg selv på det du gikk gjennom, men også på at det er trygt og helt greit å gi slipp på smerten som kullseilte livet ditt.

Si farvell til  den smertefulle opplevelsen og takk for at den var i livet ditt.

Tillat deg å kjenne fred og steng av for det som skjedde.


«Fortiden kan ikke skade deg lenger, ikke med mindre du lar den. »
Alan Moore


Rett fokuset ditt bort fra skyld, sinne eller klager til en mer myndiggjørende historie om fortiden din.

Hvis du forteller deg selv at du er ødelagt, kan du bruke mye tid på å beklage den historien. Hvis du tenker på dette som livets største tragedie, vil du sannsynligvis gjennta denne historien mange ganger i tankene dine.

«Er din livshistorie sannheten? Ja, de kronologiske hendelsene er sanne. Er det hele sannheten? Nei, du ser og dømmer den gjennom dine konditionerte øyne og sinn – ikke alle involverte – og du ser heller ikke hele oversikten. Er det ingenting annet enn sannheten? Nei, du velger, deler, sletter, forvrenger, trekker ut, antar og legger til hva du vil, trenger og velger å gjøre. »
Rasheed Ogunlaru

Du er den du er i dag fordi du led og overlevde alt det vonde som hendte deg.
Du kan finne et nytt og bedre forhold, eller skape nye og bedre omstendighet i dag fordi du gikk gjennom et helvete den gang. Du lærte hva som ikke fungerte, og nå er du åpen for det som vil fungere. Ditt oppbrudd fra fortiden lærer deg å omfavne forandring. Nå kan du omfavne det som kommer til deg.

«Du kan ikke ha en bedre i morgen hvis du tenker på i går.»
Charles Kettering

 Hvis fortiden din fortsetter å komme tilbake og hjemsøke deg, ønsk den velkommen, se den, så la den gå. Tillat den å bli litt, og til og med ønsk den velkommen, samtidig som du vet at du bevisst lar den bli. Deretter, som en god vert, fører du fortiden til døren og ønsker den alt godt. Hvis den ønsker å bli litt til, la den bli værende. Hvis du føler mye smerte og tristhet, la deg selv oppleve disse følelsene. Skriv dem ned slik at du kan behandle dem.

«Jakter du på din historie? Noen ganger gjenoppliver vi tidligere prestasjoner, feil, og eller forbudte forhold til vi er fullstendig utmattet. Når vi gjør dette, sammenligner jeg det med en hund som jager halen sin, den bare spinner rundt og rundt og kommer ingen steder. Stadig å jakte på våre egne historier har samme effekt på oss. Det etterlater oss i en tilstand av svimlende immobilitet. Når vi vikler armene våre så fort rundt vår fortid, gir vi lite rom for å omfavne vår nåværende fremtid, og det, mine venner, er en trist historie å fortelle.»
Jason Versey

Ikke nekt deg selv evnen til å sørge over fortiden. Det er ikke noe poeng i å motstå det som skjedde – opplev det, føl det og omfavn det slik at du kan lære å godta det og fortsette videre mot drømmene dine.

Vær  oppmerksom på det som er rett foran deg. Ikke snu deg bort eller betrakt det lengselsfullt i smug. Du vet det kan bli ditt. Du fortjener det.

«Fortiden var alltid der, levde inne i deg, og det bidro til å gjøre deg som du var. Men den måtte plaseres i perspektiv. Fortiden kunne ikke dominere fremtiden.»
Barbara Taylor Bradford

Når du ikke klarer å fri deg fra fortiden, finn måter å få deg tilbake til i dag på. Du kan prøve meditasjon- eller mindfulnesspraksis som lar deg være her og nå. Mindfulness er rett og slett å være til stede for det som står foran deg.

Hvis du går ut, legg merke til lydene fra fuglene. Legg merke til hvordan det føles å gå og hvordan vinden føles på huden din.

Jo mer du kan være helt til stede her og nå, jo mindre sannsynlig er det at du vil  gli tilbake til fortiden.

«Gi slipp. Hvorfor klamrer du deg til smerte? Det er ingenting du kan gjøre med feilene fra i går. Det er ikke ditt ansvar å dømme. Hvorfor holde på det som holder deg fra håp og kjærlighet? »
Leo Buscaglia

Gjør et bevisst forsøk på å være  levende med hele deg, med et åpent hjerte i  øyeblikket her og nå. Når du finner deg selv i kjærlighet, gjenopplev minnene dine og følg dem ut.

 Hvis en tidligere tanke kommer tilbake, minn deg på at du skal være tilstede her og nå. Kjenner du hvordan hjertet ditt åpner seg mer og mer? Er det ikke godt, ja rent magisk!

Du kan gå så lenge og trøble i fortidens tristhet, eller lykke, at du blir sliten av å se for deg fortiden på nytt og på nytt. Det er mye å bære med deg. Heldigvis trenge du ikke det.

«Jeg ber at tidligere avslag og dype sår ikke vil farge det jeg ser og hører nå.»
Sue Augustin

Den beste måten å gi slipp på fortiden er å skape det absolutt beste livet du kan i dag.

Lag et rikt og tilfredsstillende liv akkurat nå. Gjør akkurat det du vil gjøre.
Fyll livet ditt med så mye lidenskap og glede at du ikke har annet valg enn å leve i der du er. Jeg vet du kan. Jeg vet det er noe godt i vente for deg også ….

Gjør resten av livet ditt mer spennende og morsomt. Bruk fortiden som et springbrett til ditt beste liv. Omfavn dette øyeblikket og klem hver eneste glede ut av det. Hvis du ikke lever livet du vil, start fra grunnen og skap det livet!

«Vi faller tilbake til fortiden, vi hopper framover i fremtiden, og i dette mister vi hele livet vårt.»
Thich Nhat Hanh

Du kan velge å leve i fortiden, men da ofrer du i dag og i morgen for å gjøre det. Du har tillatelse til å fortsette. Legg til side alle følelsene og minnene litt. Omfavn og sett pris på gavene som står foran deg i dag. Dette øyeblikket.

Kom, så kan vi dele det!

«Å la i går påvirke i dag, vil bare ødelegge spenningen av i morgen.»
Michelle Cruz-Rosado

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Ubehagelige følelser

«Stillhet er noe som kommer fra hjertet, ikke fra utsiden.
Stillhet betyr ikke å la være å snakke og ikke foreta meg ting,
Stillhet betyr at jeg ikke blir forstyrret inne i meg.
Om jeg er virkelig stille, så uansett hvilken situasjon jeg befinner meg i, kan jeg nyte stillheten.»
Thich Nhat Hanh

Med øvelse og mot, kan jeg  bevege meg mot de ubehagelige følelsene jeg ikke ønsker å vedkjenne meg. Jeg må våge å kjenne på dem og utforske det de uttrykker, konsistensen, fargene og duftene. Jeg må rett og slett erstatte behovet for lindring med en flammende nysgjerrighet og lengsel etter å kjenne hele spekteret av hva det betyr å være et åpent, levende menneske.

Det er alkymi, en forvandlingsprosess som må finne sted. Med det mener jeg en indre utforskning som ikke bare er et spørsmål om klarhet eller bevissthet, men først og fremst en aktivitet som skjer i hjertet mitt. Det er en viktig utviklingsoppgave å lære å være vitne til erfaringene mine og se dem i perspektiv. Jeg trenger å se erfaringene mine med varme, godhet og medfølelse slik at alt det vonde kan løse seg opp. Bare innsikt er ikke nok. Det er kjærligheten som er den ultimate medisinen.

Det handler ikke om å få de vonde følelsene til å gå bort eller forandre seg til noe annet. Selvsagt kan det skje noen ganger, men for meg er det viktigste å forstå og kjenne sannheten. Forstå hvordan kjærligheten kommer og former øyeblikket. Følelsene mine er ikke det jeg tror de er. De er gjennomskinnelige, fleksible og ikke et fast stoff. De er der ikke for å skade meg, men som forløpere til helhet.

Jeg opplever ofte at følelsene  presser på mot meg. Det kjennes som de ønsker å sluke meg.  De er fylt med alle de personlige forbindelsene mine, kompleksene mine og en svært levende historie med et mangfoldig og fargerikt persongalleri. Klarer jeg å se forbi alt dette som er ved å ødelegge meg, oppdager jeg at midt i  disse vonde destruktive følelsene, er et stort åpent rom. Fra dette rommet strømmer det varme, medfølelse, opplysthet, og visdom. Inne i denne kjernen finner jeg en spesiell type veiledning, fylt med energi og informasjon for reisen min videre. Denne kjernen finner jeg når jeg lytter innover, når jeg lever  her og nå i øyeblikket. Denne kjernen er kjærlighetsrommet mitt.

Akkurat som hvert snøfnugg er enestående, bærer det jeg finner  innerst i min kjerne duften av min sanne natur – ren glede og kjærlighet.

Det er som når jeg nesten har glemt lyset og solen og alle mine iboende muligheter.

Så skjer det magiske: våren er her med frø som spirer …..

 Mine tanker er fulle av kjærlighet! og det fungerer! For en gave!

Det får meg til å tenke på Eckhart Tolle sin bok, «The Power of Now.»

Boken viser hvordan jeg ved å koble tankene mine til her og nå gjør slutt på uroen og smerten jeg opplevde mens jeg levde i fortiden og fremtiden.

Jeg blir mer og mer klar over at det som sliter meg ned er hvordan jeg tenker. Jeg faller så lett tilbake til negative tanker og glemmer å være stille i det som er her og nå. Ikke bare lese det, men leve det ut slik at de gamle tankemønstere kan bli slettet og bli erstattet med noe  som tjener meg bedre. Finne inn til kjærlighetsrommet.

 Det er godt  å lese sitatene fra boken om aksept og overgivelse. De minner meg på at når jeg er i tråd med det som er, kjemper jeg ikke mot det jeg ikke kan forandre. Jeg tror at det å bestemme meg for å akseptere fortiden må komme før jeg kan frigjøre meg fra det som gjør så vondt inne i meg.

Ellers kjemper jeg mot en flyktig skygge og det er virkelig en tapt kamp.

 Overgivelse kommer når jeg ikke lenger spør: «Hvorfor skjer dette med meg?» Aksept av det uakseptable er den største kilden til helbredelse i denne verden. Det er jeg ganske sikker på.

Det betyr å akseptere det jeg ikke kan akseptere. Overgi meg til det jeg ikke vil overgi meg til. Og så se hva som skjer. Egentlig høres det helt umulig ut. Men hva er alternativet? 

Det kan bare skje når jeg entrer det store åpne rommet inne i meg – finner inn til stillheten i å bare være.

«Noen ganger betyr overgivelse å gi opp å prøve å forstå og bli komfortabel med  ikke å vite.»
Eckhart Tolle

Jeg kan bruke år på å finne ut hvorfor alt det vonde skjer, likevel får jeg aldri et tilfredsstillende svar. Har du vært eller er du på leting etter dine svar? Bare gi opp. Selv om du skulle være heldig å finne noen svar, vil de ikke hjelpe deg.

Jeg har vært der og forsøkt det.

«Når du dypt aksepterer dette øyeblikket som det er, uansett hvilken form det tar, er du rolig, du har fred.»
Eckhart Tolle

Til syvende og sist, er indre fred det jeg leter etter og trenger. Det er ingen ytre frembrakt fred som vil gjøre det. Jeg kan befinne meg i de mest naturskjønne omgivelsene, for eksempel en vakker solnedgang, eller en vakker skog og oppleve en slags fred, men tilbake i min «virkelige verden» er fred langt fra i hjertet mitt.

Ulike aktiviteter, uansett hvor hyggelige og nyttige de kan synes, kan aldri erstatte det som aksept og overgivelse oppnår. De gir bare midlertidige og flyktige gleder. Noen aktiviteter er ren virkelighetsflukt. For meg er det i stor grad å fylle munnen med noe som der og da kjennes godt, men som får meg til å angre dagen etter når jeg står på vekta …  Smerter er fortsatt til stede. Til og med sterkere enn før fordi jeg med mitt selvbedrag og  jakt etter øyeblikkelig lindring, har kastet bensin på bålet. Og hva er resultatet annet enn mer selvforakt og håpløshet over at jeg aldri lærer.

«Hvis du kan lære å akseptere og til og med ønske velkommen avslutninger i livet ditt, kan du oppleve at følelsen av tomhet som i utgangspunktet føltes ubehagelig blir til en følelse av indre romslighet som er dypt fredelig.»
Eckhart Tolle

Når jeg er i denne ekspansive tilstanden som Tolle snakker om, kan jeg begynne å arbeidet med å  gjøre slutt på smerten jeg kjenner så sterkt på.

«Lidelse begynner når du mentalt kaller en situasjon dårlig. Det fører til en emosjonell bli mindre prosess. Når du lar situasjonen være, uten å navngi den, er enorm makt tilgjengelig for deg. Bli mindre prosesser skjærer deg av fra den makten, kraften i selve livet. «
Eckhart Tolle

Dette sitatet har hjulpet meg enormt. Jeg setter ikke merkelapper på hendelser lenger, jeg bare tillate dem å være nøytrale. Når jeg tillater det, er jeg ikke lenger en slave av fortiden. Det er da jeg opplever at freden senker seg i det indre rommet mitt.

«Er lidelse virkelig nødvendig? Ja og nei. Hvis du ikke hadde lidd som du hadde, ville det ikke være noen dybde i deg, ingen ydmykhet, ingen medfølelse. «
Eckhart Tolle

Jeg er takknemlig for medfølelsen og dybden  i følelsene mine. De finnes i hjertet mitt som et resultat av erfaringene mine. Likevel trenger jeg ikke å velte meg i smerte over disse opplevelsene. Gjør jeg det, overlater jeg makten til de som såret meg. Og hvorfor skal jeg tillate dem å fortsette å skade meg i år etter det som skjedde?

Hvis jeg gjør det, har jeg gitt mat til egoet mitt. Og hvordan kan det være godt for meg å klamre meg til gammel smerte? Det såret meg en gang. Hvis jeg ikke går videre, godtar jeg å skade meg selv. Og jeg vil aldri finne inn til den magiske kjernen i meg, som så gjerne vil fylle hele meg med sin stråleglans og kraft.

 «Hvis du har for vane å skape lidelse for deg selv, har du sannsynligvis skapt lidelse for andre også.»
Eckhart Tolle

Jeg  har brukt langt tid på å tenke på dette sitatet før jeg forsto hvorfor egoet mitt ble så sint på det. Jeg har trodd at min lidelse ikke påvirker andre, men selvfølgelig gjør den det, og til slutt, er det mitt ansvar å avslutte galskapen. Tenk etter, så er jeg sikker på at også du kjenner til det, også i ditt liv.

«Sann frihet er å leve som om du helt og holdent har valgt det du føler eller erfarer i dette øyeblikket. Denne indre tilpasningen til nå er slutten på lidelse.»
Eckhart Tolle

Det krever øvelse som alt annet. Etter en stund er dette standardmodus, akkurat som smerte og lidelse var standard før. Magisk, ikke sant!

«Det er en forbindelse mellom alt: buddhister har alltid visst det, fysikere bekrefter det. Ingenting som skjer er en isolert hendelse. Jo mer vi setter merkelapp på noe, jo mer isolerer vi den. Helheten av livet blir fragmentert gjennom vår tenkning. «
Eckhart Tolle

Jeg er enig i at det er tankene mine om hva som skjer som gjør meg mest vondt, ikke det som skjer.

For å finne sann fred, overgivelse og ekte glede, må jeg forstå sammenhengen mellom tanker og lidelse. Tankene skiller meg fra det som er kjernen i meg og fyller meg med ekkoet fra følelsene (smerten) livet har påført meg.

Jeg vet at løsningen er å  få hull på skallet og finne veien inn til gleden og magien i kjærlighetskraften som flommer i mitt indre. Veien inn går gjennom stillhet og aksept av her og nå. Slik vil kjærlighetskraften kunne bane seg vei fra mitt hjerte til ditt og flomme fritt….. Magi …magi ….magi.

Det er ingenting som påvirker meg som ikke påvirker andre. Energien min sprer seg som krusninger på vannet. Jeg vil spre kjærlighetskraft og ikke lidelseskraft.

Når jeg endrer meg, endres verden litt også.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Følge hjertet

dscn5049

«Din verden dreier seg ikke om å bli enig med andre:
din verden dreier seg om å  bli enig med deg selv.»
Abraham

Alt handler om å kjenne meg selv godt nok til å vite hva som er mitt dypeste sanne jeg. Det er så altfor lett å  leve uten å ha reflektert over hva  jeg vil dypest sett.  Ofte lever jeg slik jeg er blitt opplært til, eller slik andre forventer at jeg skal leve, uten å tenke over om det er slik jeg vil ha det.

Det er først når det skjer noe uforutsett, når livet ikke går på skinner lenger og jeg blir tvunget til å ta et veivalg, at jeg begynner å reflektere over livet og det jeg får ut av det. Er det slik jeg vil ha det? Kjenner jeg glede over  å være til? Setter jeg pris på det jeg har, eller lengter jeg etter noe jeg ikke har? Spørsmålene er mange og kan fylle mange sider.

«Noen ganger må du bli kjent med noen virkelig godt, for å innse at dere virkelig er fremmede.»
Mary Tyler Moore

Jeg har hatt mange slike veikryss i løpet av årene jeg har levd. Det har skjedd noe som har tvunget meg til å foreta valg. Noen valg har vært enkle å ta. Andre  har vært langt vanskeligere og påført meg mange våkenetter og dyp smerte. Særlig har det vært vanskelig å ta en beslutning når valgene mine berører andre. De kan såre, skuffe eller skape problemer for noen jeg setter pris på.  I slike tilfeller  kan det være vanskelig å følge det jeg dypest sett vet er rett for meg.

dscn5076

Noen ganger trenger jeg en pause. En pause på et vakkert sted. Alene. For å finne ut av det som synes så vanskelig.

Jeg minner meg selv på å bremse ned, å fokusere på dette øyeblikket. Å fokusere på hva hjertet mitt forteller meg. Lytter jeg innover vil jeg få svar på det som kan kjennes så vanskelig. Jeg vil så gjerne følge hjertets stemme.

Å følge hjertet er et vakkert ideal som taler til kjernen av hva det vil si å være menneske.

Det er lett å snakke om å følge hjertet uten virkelig å dyrke det som trengst for at det skal være mulig. Gjør jeg ikke det kan det føre til større smerte og lidelse, i stedet for sann vekst og et liv levd i sannhet.

Det har skjedd med meg og jeg vet at du også har opplevd det. Vi har så lett for å se på erfaringer som begrensninger og ikke som utfordringer. Ikke rart at vi med en slik mentalitet trekker oss tilbake og stenger verden ute.  Eller vi kan gå ut i verden for å endre den, uten å ha forankret det vi vil oppnå i noe som er sant og ekte. Uansett vil det dypest sett føre til fiasko.

I meg er det mye som bidrar til det jeg opplever. Jeg har en fysisk, emosjonell, mental, åndelig og relasjonell side som jeg ofte gir oppmerksomhet.  Alle delene kan føles ekte, og jeg føler at det de står for er «sant i hjertet mitt.»

dscn5258

«Å ha en drøm er det som holder deg i live. Å takle utfordringene gjør livet verdt å leve.»
Mary Tyler Moore

Over tid har jeg innsett at disse sidene ofte endres. Hvordan det jeg føler det ene øyeblikket, kan endres til det motsatte i det neste. Når jeg velger å følge det jeg føler i et gitt øyeblikk, uansett hvilken av de ulike sidene i meg det kommer fra, mister jeg lett integritet og kan skape flere problemer for meg  selv og for menneskene rundt meg.

Det kan kjennes som jeg er styrt av en  uforutsigbar virvelvind av følelser, ego, lidelse og utrygghet. Det er lett å miste både ekthet og integritet. Det skjer fordi jeg har mistet forbindelsen til det dypeste i meg, og ubevisst blir styrt av sider i meg som til og med kan være  i konflikt med hverandre.

«Fortsett å gå,»
sa hun sakte.
Og det skal jeg.
Og det skal jeg
Karla Boyd

Det har mange ganger vært behagelig å bedømme ordene eller handlingene mine ved å bruke begreper som «ekte», eller ved å si at jeg lytter til meg selv. Det trumfer alle andre synspunkter eller hensyn. Ved å hevde at noe er ekte, betyr det ikke nødvendigvis at det er slik. Faktisk, når jeg tror at følelser eller tanker er «ekte», kan dette  hindre muligheten min til å ha meningsfulle interaksjoner og erfaringer.

dscn5322

Har jeg ikke gjort det indre arbeidet og innsett at tanker og følelser ikke alltid er ekte kan det være lett å ukritisk lytte til dem, og tro at jeg følger hjertet og er tro mot meg selv.

«Ta sjansen, gjør feil. Det er slik du vokser. Smerte nærer mot. Du må mislykkes for å praktisere mot.»
Mary Tyler Moore

Når jeg kobler fra tanker og følelser, og skaper plass rundt dem, skaper jeg en plass av ikke-reaksjon, hvor jeg verken skyver følelsene bort eller uttrykker dem på en reaktiv måte, og dermed tillater jeg dem å være akkurat som de er. Når jeg sitter slik sammen med dem, blir det lettere å se hvilke tanker og følelser som kommer fra frykt, usikkerhet, eller begjær  og hvilke som stammer fra det dypeste i meg.

Gjennom denne aktive stillheten finner jeg frem til det som er både sant og nyttig i øyeblikket. Men selv her må jeg være forsiktig, da det kan være lett å falle i fortreffelighetsfellen. Å tro, at  fordi jeg praktiserer stillhet,  er det jeg føler mer sant og ekte, kan være en stor illusjon. Faktisk kan det i starten føre til at frykt og usikkerhet forsterkes enda mer.

«Det er en mørk side. Jeg pleier ikke å være så optimistisk som Mary Richards. Jeg har et sinne i meg som jeg bære fra min barndoms erfaringer. Jeg forventer mye av meg selv, og jeg er ikke så snill mot meg selv.»
Mary Tyler Moore

dscn5310

Under alle kreftene og sidene av bevissthet som stadig kjemper om oppmerksomheten min, er det en dypere side som både ligger under og overskrider de enkelte sidene. I det jeg vokser, og utvikler tålmodighet med meg selv, blir det lettere å se hvorfor enkelte sider er  slik de er. Hvordan og hvorfor de er påvirket av oppvekst, samfunn, kultur, usikkerhet, og ulike forhold. Det er gjennom å utvikle en plass, for aksept av alle sidene ved meg selv, og samtidig nekte dem frie tøyler til å bestemme  ordene og handlingene mine, at jeg kan utvikle evnen til å handle fra et sted som gir ekte gjennklang i hjertet mitt.

En slik indre renselse gjør det mulig å følge hjertet i hvert øyeblikk, fra et sted med full frihet. Frihet fordi jeg er fullstendig koblet til meg selv og til verden rundt meg, uten å bli styrt av en enkel side, frykt eller omstendighet. Magisk, ikke sant!

«Du kan ikke være modig hvis det bare har skjedd fantastiske ting med deg.»
Mary Tyler Moore

Jeg tror ikke at alt vil bli magisk med en gang, selv om det noen ganger  funker det på den måten. Oftere  finner jeg en sti av brødsmuler , som leder meg et skritt nærmere dit jeg er ment å være.

dscn5388

«Jeg er ikke en skuespiller som kan skape en karakter. Jeg spiller meg.»
Mary Tyler Moore

Noen ganger vil tempoet være frustrerende tregt.

Men det må være en aktiv prosess.

Det er så lett å vente på at forandring skal skje heller enn å ta ansvar for å skape den. Jeg elsker det når mulighetene slippes i fanget mitt, også. Men hvis det er den eneste kilden til magi i livet, kan omstendighetene få meg til å føler meg ganske hjelpeløs.

Det som får meg til å lykkes er å være villig til å eie den kraften jeg allerede har og ikke være redd for å bruke den. Det handler om å lytte innover i stillhet. Da kan jeg være sikker på at det er hjertets stemme jeg hører. Og magi vil skje!

«Når du finner fred i deg selv, blir du en som kan leve i fred  med andre.»
Anne Frank

dscn5578

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Anger

dscn5979

Mitt liv så langt har vært en dyp indre leting, fokusert på å utvikle karakteren min og finne  det som er meningen med livet mitt. Noen ganger føles målene jeg har satt meg for store for meg, fordi jeg søker noe mer enn det som er synlig. Jeg ønsker å gjøre en forskjell, å leve et liv som er drevet av verdier og en hensikt. Veien  jeg har valgt er svingete og unnvikende. Den har ført meg opp i høyden, men også dypt ned i den mørkeste avgrunn.

Uansett hva som skjer og hva som har skjedd er jeg innstilt på å fordype meg i livet med hele meg. 

Akkurat nå har ordet anger festet seg  i bevisstheten min. Jeg reflekterer over hva det har betydd og betyr i mitt liv og min utvikling mot den jeg ønsker å være.

«Anger er mot sin hensikt. Det ser tilbake på en fortid som du ikke kan endre. Å sett spørsmålstegn ved ting når de oppstår kan hindre anger i fremtiden.«
Colleen Hoover

dscn5981

Det nytter ikke å se meg tilbake og angre på noe av det jeg har gjort, blir det sagt. Jeg vil så gjerne være både modig og fremtidsrettet, og ikke tenke meg livet annerledes enn slik det er. Men jeg vet så inderlig godt at jeg er feilbarlig. At det er negative krefter også i meg. Å innrømme feil og beklage er å miste kontrollen, ikke bare  over en vanskelig fortid, men om alt jeg ønsker er sant om meg selv.  Så det å innrømme oppriktig og varig anger er noe av det vanskeligste jeg gjør.

Jeg forstår jo eldre jeg blir, at ekte anger krever en hardt tilkjempede modenhet. Det betyr å oppleve anger på måter som ikke overvelder og svekker meg, men setter meg inn i et mer sjenerøst forhold til fremtiden. Med unntak av korte glimt av å ha gått glipp av noe, å ha skadet en annen, eller å ha tatt noe som ikke er mitt, var jeg tidligere ikke klar for angeren som nå farer gjennom meg. Fordi en slik anger krever mot og selvinnsikt.

Oppriktig anger er viktig for å gi den rette oppmerksomheten til fremtiden. Det er å oppleve noe på nytt, der jeg tapte før. Det er å oppleve tidløshet med et barnebarn der jeg før forsømte mine egne. Å angre er å sette pris på hvor høy innsatsen er i livet. Når jeg tar anger inn over meg, vil jeg  se med vaktsomme og oppmerksomme øyne på fremtiden. En fremtid der jeg kan leve bedre enn jeg levde fortiden.

dscn5873

Jeg har ofte kjent på følelsen av å være annerledes enn andre og misunt andres liv og deres sorgløshet.

Det har gått opp for meg hvor viktig det er å se meg omkring og sette pris på det jeg har. Sette pris på meg selv, de jeg er glad i og det jeg har oppnådd. En av de største feilgrepene jeg kan gjøre, er å sammenligne meg med andre. Det kommer aldri noe godt ut av det. Bare vonde følelser. Jeg må leve det livet som føles riktig for meg.

«Du skal ikke gråte over spilt melk sier ordtaket. Det har ingenting for seg å gnage på gamle feil.»

Et slikt utsagn kan jeg være enig i. Likevel er det nyttig å lære av feilgrepene mine. Med andre ord la anger føre til ny innsikt og ny handling.

Det er lov å handle med egeninteresse, men omkostningene må vurderes før jeg tar grep.

«Det er bedre å angre på noe du har gjort…… enn å angre på noe du ikke har gjort!»

dscn5987

Jeg har gjort ting her i livet jeg ikke er særlig stolt av. Det var rett og slett dårlige beslutninger fra min side. De negative konsekvensene har ikke bare rammet meg selv, men også andre. Med andre mener jeg også de jeg er glad i. Mine dårlige avgjørelser har kanskje ikke vært bevisste valg der og da, men i ettertid har de vist seg å være avgjørelser med negative konsekvenser. Ofte forsto jeg ikke konsekvensene av beslutningene mine, før i ettertid. Det kunne være vanskelig for meg å innrømme hva de hadde ført til. Faktisk var det lettere å bortforklare og legge skylden på noe utenfor meg selv, enn å ta inn over meg hvor mye smerte beslutningene mine hadde påført andre, også meg selv.

I går kveld før jeg la meg, kretset tankene mine rundt begrepet anger og hva det beyr i mitt liv. Jeg har hatt stor skyldfølelse når det gjelder barna mine. Som enke måtte jeg ta meg av de to guttene mine alene fra de var små. I ettertid ser jeg tydelig at jeg ikke var nok tilstede for dem. Jeg var for opptatt med jobb og karriere. Jeg forsto ikke at det gjorde barna rotløse og utilpass. Konsekvensene var katastrofale. Den yngste sønnen min fikk problemer, som endte med at han tok sitt eget liv. I dag angrer jeg på hvordan jeg håndterte livet den gang. Men hvilket valg hadde jeg egentlig? Det som skjedde kunne ha skjedd uansett hvordan jeg var som mor.

Likevel har angeren fått meg til å reflektere og vist meg sider ved meg selv som jeg ikke liker. Den har også endret meg i positiv retning fordi jeg har lært av mine feil. Tung lærdom som jeg gjerne skulle ha vært foruten.

dscn5644

Sønnen min kan ikke angre. Han er borte. Valget han tok var ugjennkallelig.  Hvordan ville livet hans ha blitt om han  fortsatt levde?

Jeg våknet fra en ubehagelig drøm i natt. En drøm der jeg så livet sønnen min ville ha hatt om han fortsatt levde. Det var ikke et godt liv. Faktisk berørte drømmen meg så mye, at jeg måtte stå opp og skrive denne bloggen selv om det er midt på natten.

Min anger kan ikke få han tilbake til livet. Hans valg var ugjennkallelig. For han var det å ta sitt eget liv rett, i alle fall der og da fordi han visste at han ikke mestret livet. Et liv som han ikke hadde krefter og mot til å endre på. Han var voksen. Han tok selv avgjørelsen om å få en slutt på det.

«Det finnes to typer av skyld: den typen som
drukner deg til du er ubrukelig, og den typen som anntenner din sjel til formål. «
Sabaa Tahir

dscn5214

Hva har jeg lært av det som skjedde sønnen min? Jeg er overbevist om at det er viktig å være bevisst de handlingen jeg tar. Samtidig kan jeg aldri forutsi virkningen de kan ha på andre. Hadde jeg visst, hadde jeg aldri handlet slik…. Det er å være etterpåklok og hjelper ingen. Derfor, er det viktigste jeg kan gjøre å reflektere over det jeg har opplevd, og finne frem til nye og bedre handlingsmønstre for fremtiden. Det hjelper ikke å trekke meg tilbake fra livet, og velge passivitet i redsel for å ta enda en beslutning som  kan påvirke andre og meg selv negativt. Livet kommer aldri med garantier. Er det noe jeg har forstått er det det.

Jeg vil ikke la noen hindre meg fra å være den sanneste og beste versjonen av meg selv! Jeg vet at jeg må være modig, for ellers kommer jeg ingen vei og forblir i fortidens nederlag og vonde følelser. Jeg vil leve mitt beste liv her og nå fordi jeg har lært av mine feil.

«En av de største beklagelser i livet er å være det andre ønsker du skal være, heller enn å være deg selv.»
Shannon L. Alder

dscn5162

Derfor er mitt beste råd til deg som ikke våger deg tilbake til livet etter et stor feilgrep, eller et for deg uopprettelig nederlag, våg å ta spranget tilbake. Bruk erfaringene dine til noe positivt. Ethvert feilgrep, ethvert nederlag viser oss dype sannheter, om vi er villige til å lytte innover. Disse smertefulle sannhetene forvandles til gull når vi løfter dem opp og lar lyset få skinne på dem. De glitrer og skinner gjennom tårene våre, og lik alkymi forvandles de til visdom og innsiktsfull klokskap i møte med andre. Mennesker som er hard prøvet og som har vært villige til å arbeide seg gjennom smerte, gløder med et lys som verden trenger. Du kan være en av dem. Jeg vet det. Du vet det.

«Vi gjør alle feil, kjemper, og til og med angre ting i vår fortid. Men du er ikke dine feil, du er ikke ditt strev. Du er her NÅ med makt til å forme dagen og fremtiden din. »
Steve Maraboli

dscn6264-kopi

PS.:

Etter å ha tenkt meg om en stund, måtte jeg tilbake her og skrive noe som ligger meg sterkt på hjertet. Det er at jeg er takknemlig for livet mitt, og det jeg har opplevd på godt og vondt. Det vonde kan jeg ikke endre. Heller ikke følgene av det. Men jeg kan endre  hvordan jeg tenker om det og ikke minst kan jeg lære av det. Derfor kan jeg med stor tyngde og overbevisning si at jeg takker for det jeg har fått oppleve. Det har gitt meg stor lærdom. En lærdom jeg kan bruke til glede for både meg selv og menneskene jeg møter.

«Uansett hva som skjer i livet ditt, uansett hvor problematisk ting kan virke, ikke gå inn i området kalt fortvilelse . Selv når alle dører synes lukket, vil Gud åpne opp en ny vei bare for deg. Vær takknemlig!»
Elif Shafak

Hvordan kan jeg takke for at sønnen min er død, spør du gjerne. På en måte er det et paradoks, for jeg sørger oppriktig over han. Men jeg må legge til grunn at det som skjedde er uopprettelig. Derfor må jeg se på det jeg har lært gjennom sorgen og hvordan livet mitt har blitt i etterkant. Det kan jeg takke for.

dscn5096 dscn5078 dscn5193

Besøk siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverden

Trygg som den jeg er

dscn9901

«Vi kan ikke hate oss inn i en versjon av oss selv som vi kan elske. »
Lori Deschene

Å være utrygge og kjenne oss ikke gode nok, er en ganske vanlig menneskelig følelse.

Jeg tror at det i stor grad handler om hvor mye kraft og oppmerksomhet vi gir slike negative tanker. Hvor mye vi lar dem få makt over oss. Frykten for at vi ikke er gode nok påvirker alle, men den viser seg forskjellig for hver enkelt. Ofte gjør vi det ubevisst fordi vi ikke er oss bevisst hvilke føleser som er styrende for hvordan vi lever. Vi kan for eksempel uttrykke en slik følelse ved å jobbe for mye,  sammenligne oss med andre, utsette, eller unngå det som er vanskelig eller ikke fullføre det vi har startet.

Hvorfor føler vi ofte at vi ikke er gode nok?

Det er en logiske tankefeil som legger til grunn frykten for ikke å være god nok. Logikken faller gjennom, fordi forutsetninger som ville gjøre den sann,  ikke er der.

«Livet handler om valg. Valg definerer oss, former oss. Hva vil dine valg si om deg? »
Sheena Hutchinson

169

Hva er nok?

Tenk på dette spørsmålet:

Hvordan definerer vi «nok»?

Noen tror at å være nok handler om slikt som: »  … gjøre karriere, miste x antall kilo, slutte å utsette, lykkes i relasjoner, osv. …»

For meg handler det ikke om slike forhold.

Det er egentlig udefinerbart. Grensene er umulig å sette. Skal for eksempel et lite feiltrinn definere oss som mindre gode? Nei og atter nei.

«Vår fortid kan forme oss, men det betyr ikke at den definerer oss.»
Alyson Noel

Det handler heller ikke om hvor vi først begynte å tenke at vi ikke er gode nok.

Det er nyttig, om vi  bruker denne forståelsen til å se på en medfølende måte, smerten som meldingens bærer var i da den ga sin kritikk og skadet oss. Med andre ord, er det nyttig å se at de som lærte oss at vi ikke var gode nok, bare lærte oss dette fordi de selv ikke trodde at de var gode nok.

128

Hat er hat. Om vi prøver å føle at vi er gode nok ved å legge skylden og kritikken tilbake til den personen som først fortalte oss at vi ikke var «nok»,  praktiserer vi bare det de praktiserer. De klandret eller kritiserte oss, og fortalt oss at vi ikke var gode nok, eller de fortalte oss at noe var galt med oss. Å gi tilbake med samme mynt løser ingenting.

«Du vil aldri få alt i livet, men du vil få nok.»
Sanhita Baruah

At vi er gode nok er ikke noe vi trenger  bevis for. Vi er allerede gode nok.

Det vi trenger, er å stille spørsmål til definisjoner av «nok» (fortjenstfull, verdig, bety noe, osv.). Når du spør, lytt nøye til hva stemmen inne i deg svarer og smerten som den uttrykker.

Begynn å spørre  hvorfor denne stemmen sier det den sier. Hvorfor smerten kan få en stemme å si noe slikt, at vi ikke er nok, ikke fortjent, eller ikke noe?

Det er der vi finner den hjelpen vi leter etter, i stemmen som høres så sint.Den er faktisk såret og leter desperat etter hjelp. Er vi desperate etter vann, vil atferden vår bli mer desperat. Jo mer sultne vi er, jo mer irritable blir vi. Når vi er følelsesmessig sultne, vil behovene til disse følelsene kreve næring.

«Identitet var bare en boks folk likte å sette seg selv i, en mast til å tjore seg til i en storm, en sutteklut.»
Leonardo Donofrio

110

Det handler om å lytte til stemmen  som sier at vi ikke er gode nok, og vi vil lære hva den egentlig sier. Stemmen som forteller oss at vi ikke er nok … har gjort oss avhengige av seg. Den er en form for avhengighet. Den er  bokstavelig talt et middel til selvsabotasje og lar oss spille offer. Det være seg i arbeid, relasjoner eller noe annet.

Det er gjennom å lytte til stemmen, og ikke prøve å drukne den med positive utsagn, at vi forstår den verdifulle informasjon den gir oss. Slik kan vi legge mindre vekt på det den sier, neste gang den kommer opp og si: » Jeg ser nå hvordan jeg snur meg mot det gamle budskapet igjen.»

«Det er måten vi håndtere det som skjebne gir oss som definerer hvem vi er.»
Lisa Graff

Denne «ikke god nok» stemmen tenker kanskje at den beskytte oss ved å fortelle oss at vi ikke er gode nok og slik forhindre oss i å gå ut i verden og gjøre feil, eller bli avvist eller risikere fiasko. Den kan være en selvbeskyttelsesmekanisme forkledd som en virkelig avskyelig stemme.

Stemmen til ikke nok innser ikke at det som virkelig hjelper når vi gjør feil er tilgivelse. Neste gang, kan det være lurt å heller spørre om, hva det er vi sliter med som får oss til å føle oss som tapere.

«Hva tror du om hvem du er? Om dine evner? Når var siste gang du stoltedeg selv nok til å teste dem? »
Gina Greenlee

dscn4003

Vi kommer inn i denne verden uten noen bestemte vilkår. Vi vet ikke engang hvordan vi skal tenke, fordi vi ikke har begreper. De er lært senere.

Som barn, utforsker og nyter vi det som er. Vi lever helt i øyeblikket.

De fleste av oss har vokst opp under forhold som ikke lenger er nyttige, spesielt når det gjelder å bygge en livsstil, og leve et lidenskapelig  og meningsfylt liv. Uforstandige voksne har påført oss sår som  har gjort livet vanskelig og latt oss tro at vi er mindreverdige.

«Det største i verden er å vite hvordan man skal tilhøre seg selv.»
Michel de Montaigne

Jo mer forutinntatte tanker vi har, og jo mer vi tror på dem, jo mer vil vi lide.

«En flott person definerer seg selv; en gjennomsnittlig person definerer andre. »
Debasish Mridha

Fra et evolusjonært synspunkt, er lidelsen ikke dårlig. Den er til for å overvinnes. Når vi har fått nok lidelse, våkner noe inne i oss.

Ikke hver dag er en god dag,
møt opp uansett.
Ikke alle du elsker vil elske deg tilbake,
elsk uansett.
Ikke alle vil fortelle deg sannheten,
vær ærlig uansett.
Ikke alle avtaler er rettferdige,
delta uansett.

Vi våkner opp til det faktum at vi ikke er våre omstendigheter, det som har skjedd oss, eller blitt påført oss av andre eller oss selv.

dscn3978

Vi har alle gått gjennom vår andel av lidelse. Vi har hatt perioder med himmel  og tider med helvete. Det har ikke alltid vært enkelt, men det har tatt oss til stedet der vi er nå.

Våre omstendigheter kan hjelpe oss til å våkne opp, eller de kan holde oss i lidelse. Tanker om utilstrekkelighet er ikke bevis på at vi er utilstrekkelige.

«Ingenting kan dimme lyset som skinner fra innsiden.»
Maya Angelou

Bare fordi en tanke kommer, er den nødvendigvis ikke sann.

Selv om en annen tanke dukker opp og prøver å forsterke den første tanken, spiller det ingen rolle. Gi slipp på den.

Vi må rett og slett kutte strømledningen til de negative tankene. Men det kan være lurt å reflektere litt over dem slik at vi forstår hvorfor de plager oss.

Hvis en tanke kommer opp og forteller oss at vi ikke er gode nok, kan vi enten tro det den sier, eller vi kan være vitne til den med et smil. Det er greit hvis frykten kommer opp. Vi er mennesker. Vi opplever og er til, gjennom et spekter av følelser.

Det som betyr noe er at vi er bevisstheten bak det hele. Det er der vi vil finne fred, glede og lykke. Når vi er bevisst, lar vi vår indre visdom få komme frem. Da lytter vi til underbevisstheten vår, intuisjonen vår.  Den vil guide oss dit vi skal. Vi er alltid der vi trenger å være.  Det eneste som står i veien er tankene og tvilen vår.

«Jeg skal ikke lenger definere meg selv som sønn av en far som ikke kunne eller ikke har, eller ikke ville eller ikke var.»
Cameron Conaway

dscn3979

Når vi er til stede i oss selv, merker vi tvilen vår, og vi føres raskt tilbake til nåtiden. Vi puster, vi merker kroppen, og  ankrer oss i her og nå. Slik er det i alle fall for meg.

Når vi ikke mater tanken på ikke å være gode nok, går den bort. Har vi hatt slike tanker i lang tid, kan de være vedvarende. Da handler det om å ikke gi opp, men å fortsette å puste, være i nået, være bevisst.

Og kanskje det viktigste budskapet  er at vi  trenger ikke å føle oss gode nok for å være gode nok. Dypt nede er vi allerede gode nok. Ingenting kan forandre på det. Vi er trygge slik vi er og der vi er. Vi skaper selv fremtiden vår. Det er på ingen måte fortiden, eller noe annet som skal få lov til å definer hvem vi er eller hvor vi skal.

Det vi tenker og føler er ikke virkeligheten, så ta ett skritt om gangen. Det er det jeg gjør, og det ser ut til å fungere.

«Aldri forsvar deg selv, men definer deg selv med din fantasi og dine handlinger.»
Debasish Mridha M.D.

Slik blir ikke livet fylt med stagnasjon og tilbakeslag, men med uendelige muligheter. Magisk ikke sant?

Klem fra Synnøve ♥♥♥

dscn4454

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Overskudd

dscn4456

I lang tid har jeg ikke hatt overskudd til å skrive noe på bloggen min. Først i dag kom litt av overskuddet og dermed lysten til så smått å  begynne å skrive tilbake. Det kjennes godt. Faktisk som en befrielse.

Det er ikke særlig moro å kjenne på fysisk smerte og manglende overskudd over tid. Smertene har vært altoppslukende og tatt det meste av fokuset mitt. Hvem skulle ha trodd at noen skarve muskelsmerter i ryggen kan sette meg slik ut over tid. Og alt fordi jeg har en autoimmun sykdom som hindrer kroppen i å forstå sitt eget beste. I stedet angriper den seg selv, og gjør livet til et smertehelvete og stenger det meste som er positivt ute.

Det har blitt en tankevekker. Er det ikke ofte slik at vi ikke vet vårt eget beste, og gjør, og sier noe som verken tjener oss eller omgivelsene våre?

Det har blitt viktig  å kvitte meg med gamle tanke- og handlingsmønstre. Det er ikke lett har jeg oppdaget. Det jeg alltid har gjort og tenkt er så enkelt  å opprettholde. Det går av seg selv uten nevneverdig anstrengelse. Straks jeg føler behov for, eller vet innerst inne at jeg bør bryte ut og endre meg, sette bremsene automatisk på. Jeg fornekter, utsetter eller vil rett og slett ikke se. Noen ganger tror jeg heller ikke at jeg er i stand til å endre retning på livet mitt. Jeg tror ikke at jeg kan klare det jeg vet at jeg burde gjøre. Dermed har jeg all ammunisjonen jeg trenger for å forbli der jeg er.

dscn4411

Smertene fikk meg til å stoppe opp og tenke meg om. Hva er det som skjer med meg og hvorfor? Svaret var ikke vanskelig å finne. Ikke da jeg først innrømmet at jeg ikke hadde lyttet til kroppens signaler i tilstrekkelig grad. Jeg hadde istedet tatt hensyn til alle andre og satt meg selv sist. Ikke rart at kroppen sa at nok var nok, slik bare den kan.

Smertene tvang meg til å si nei til det jeg før hadde sagt ja til. Gradvis har jeg forstått og blitt flikere til å sette grenser. Jeg skal ikke løse alle andres problemer. Det er ikke mitt ansvar. Jeg stiller opp, men ikke utover egne naturlige grenser. Faktisk er det ikke så vanskelig, bare jeg lytter innover.

Det som er vanskelig er å følge kroppens egne signaler. Jeg har ikke en godt utviklet beskyttelsesmuskel i så henseelse. Muskler trenger å bli brukt for å gjøre nytte for seg. Jeg har alltid omgått denne muskelen og faktisk med overbevisning trodd at jeg kunne klare  «alt» uten den. Dessuten trodde jeg ubevisst at ingen liker meg uten at jeg stiller opp, lenger enn lengst for andre.

Rent verbalt har jeg sagt det rette, men ikke ment det innerst inne. Prosessen med å bringe sammen ytre viten og indre overbevisning har vært både lang, smertefull og fylt med dyrekjøpte selverkjennelser. Jeg har kjent meg både lammet og uten verdi, fordi jeg ikke har kunnet bidratt med noe overfor andre. Faktisk har jeg trengt smertene som hindrer meg fra å delta som før, slik at jeg kan forstå og utvikle nye vaner i meg selv.

dscn4412

Det har også gjort meg i stand til å forstå de som i perioder har trukket seg bort fra andres nærhet. Jeg innser at de av ulike grunner trenger tid for seg selv for å finne frem til sine indre sannheter. Det handler om å bli hel som menneske. Om å skape sammenfall mellom ytre og indre sannhet.

Selvsagt kan vi finne denne sannheten på andre måter enn ved å trekke oss tilbake. Jeg tror det er avhengig av hvem vi er, ytre omstendigheter, fysiske utfordringer og vårt indre liv. Hver og en av oss må finne vår vei, enten alene, i fellesskap eller en kombinasjon av fellesskap og isolasjon.

«No better, no worse. Just different.»

Uansett trenger vi som mennesker inspirasjon for å komme videre. Jeg vet at for min del er jeg avhengig av mine daglige turer  ute i naturen. De gir meg kraft og styrke, og gir meg den lille gnisten av overskudd og livsvilje som jeg trenger for å fortsette. Slik er det i dag.

Om livsvilkårene endrer seg, er jeg sikker på at jeg vil kunne hente inspirasjon  på andre måter. Det er livets utrolige og magiske sannhet. For meg gir det trygghet og mot til å leve mitt liv her og nå.

dscn4409

Fant dette vakre diktet for en tid tilbake. Har ikke fått det ut av tanken og deler det her med deg i dag. Det er viktig, enten vi har funnet det vi søker eller bare drømmer om det. Vi er skapt for å dele med hverandre. Det er jeg overbevist om.

Et ønske for oss drømmere
Noen å våkne opp til. Å dele været med, så kaffen.

Noen å drømme med å planlegge og organisere og deretter feire med.

Noen å vinne med, og noen å tape med.

Noen å ta vare på og beskytte, g å gi slipp på og se fly.

Noen å se på i undring, og å tenke: «Det hjertet elsker miitt.»

Noen å snakke lenge med under stjernene på frostnetter. Å fnise gjennom skjerf og hansker og hatter med, og å kysse under mistelteinen.

Noen å holde. Noen å bli holdt av. Å bli verdsatt av en skatt.

Noen å se fugler med. Å fange glimt av blått og grønt og lilla og brunt og å føle spenningen av et svevende lite underverk. For å se livet som det er, ikke som det virker.

Noen å glemme med.

Noen å lage mat med. Å feie skitt opp fra gulvet med. Noen å skape magi ut av det ordinære med og smile fordi det er med hverandre.

Noen å gråte med. Å dele elver av sorg umulig å skille fra hverandre. Å holde og å klemme, og å hjelpe og helbrede.

Noen å holde hender med. Å se på, fingre sammenvevd under salongbordet, og hjerter som skinner fra øynene.

Noen å være sammen med, ingenting i mellom. Å eksistere i en drøm. Å være naken til vår sjel og gi alt usett.

Noen å stole på. Å fortelle mørkeste hemmeligheter til og avsløre sulten frykt. Noen å forstå alt av seg selv med og ønske å se mer. Noen som har øyne som reflekterer det som er i våre.

Noen å gå med. Å reise med. Å finne lommer av magi i grå byers sløvhet. Å kjøre mil etter mil bare for den «milen» som er vår.

Noen å smile med. En dyp vitende glis som sier: «Jeg ser deg» og «jeg blir.»

Noen å savne, selv for et øyeblikk før de kommer tilbake, og det føles som hjemme igjen.
Noen å se på i uendelige øyeblikk.
Noen å elske.
Noen.

Andy Charring

dscn0335-kopi-kopi

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Finne tilbake

 

«Noen dager, uker, måneder eller år går jeg gjennom et personlig mørke, og skyer overskygger den indre himmelen og jeg kan føler meg fortapt. Men før eller senere, hvis jeg er trofast mot bevisstheten og sannheten i mitt indre, guider de meg til å huske hvem og hva jeg er. Dette forandrer alt, selv om jeg av og til glemmer det og er ved å gå meg vill igjen.»

For en uke siden fikk jeg akutt vondt i ryggen mens jeg gjorde noen ryggøvelser.  I tillegg gjorde det det ikke bedre av at jeg har løftet litt for tung. Jeg vil være selvhjulpen og tar derfor noen utfordringer som jeg ikke burde ha tatt. Sannsynligvis gjorde jeg noen forkjærte bevelgelser mens jeg løftet, slik at jeg bristet et ribben, og/ eller forstrakk en muskel rett under brystet og bakover til  midten av ryggraden.  Jeg har benskjørhet så det kan være en årsak til problemet, uten at jeg har brydd meg med å oppsøke lege. Det er ikke første gangen noe slikt skjer med meg. Det er smertefullt og selv de sterkeste smertestillende tabletter hjelper lite. Verst er det om natta, så søvnmangelen begynner å  plage meg. Jeg gjør det jeg tror er rett, beveger meg så mye jeg orker. Gir meg selv soneterapi og sender healing til det vonde området.

Uten at jeg vet, tror jeg at en av årsakene til problemet mitt kan være anspente muskler. Da jeg gjorde øvelser for å myke dem opp, endret jeg for mye på den skjøre balansen kroppen hadde inntatt for å takle hverdagens utfordringer og musklene låste seg.

Heldigvis begynner jeg langsomt å kjenne litt bedring. Ikke mye, nesten ikke merkbart, men smerten er litt mindre intens nå. I alle fall i perioder.

Det gjør det mulig for meg å reflektere over situasjonen og ikke bare kjenne på alt som gjør vondt.

 

For meg er det innlysende at årsaken ligger i min egen uvilje til å gi slipp. Jeg har  ønsket så sterkt at alt var annerlededes. Når  livet ikke møter meg slik jeg ønsker, blir jeg lei og  faller tilbake til gamle mønstre som jeg trodde jeg forlengst hadde kvittet meg med. Over lang tid har jeg prøvd å tvinge gjennom noe som ikke er for meg, i alle fall ikke nå. Når jeg ikke lyktes, falt jeg tilbake til tanker  om at jeg er mindreverdig  og at livet ikke er på min side. Ganske begredelig egentlig. Alt jeg hadde bygget opp de siste årene synes så virkelighetsfjernt og fortoner seg som en stor gedigen livsløgn. Ingenting av det jeg har trodd på stemmer. Det har vært en ønskedrøm uten rot i virkeligheten, bare et fantasifoster jeg har klamret meg til for å  takle livets påkjenninger…

«Forskjellen mellom en blomst og et ugress er bedømmelsen. Når opplever du at du dømmer andre, livet eller deg selv
Preet Kalsi

Slik har jeg tenkt, men det stemmer ikke. Selvsagt er livet på min side. Det er det jeg har oppdaget nå. Ryggplagene måtte til for å få meg til å stoppe opp og innse noen viktige sannheter. Jeg trenger ikke leve full av anspenthet og tro at alt som ikke lykkes i første forsøk  ikke er ment å bli. Det betyr bare at det som er verdt å streve for, kommer ikke lett, men til tross for  både motgang, tilbakeslag og sorg viser meg mer og mer at det er det eneste rette for meg. All motgangen kommer for at jeg skal bli klar over  om det er verd å kjempe for, eller om det er noe som har utspilt sin rolle slik at jeg kan gå videre.

Det er som en dag der tåken letter og avdekker skattene jeg har søkt etter. De har vært der hele tiden. Jeg har bare ikke sett dem fordi de har vært skjult i tåken som har fylt sinnet og hjertet mitt.

 

Til tross for smertene kjenner jeg en intens glede over å være  levende, over å kunne kjenne på både smerte og glede. Alt forsterkes og viser meg at for å kunne kjenne virkelig glede, må jeg ha kjent på det motsatte først. For å oppleve fred må jeg ha kjent på et sønderrevet sinn, fullt av dyp smerte og nederlag. Det er i motsetninger at  jeg oppdager hvor rik jeg er.

Jeg oppdager  stedet inne i meg der alle følelsene møtes og skaper et felleskap med alt utenfor. En møteplass der jeg kan glemme meg selv, bli ett med alt som er og omskape nederlag til seier. Jeg kaller det alkymi fordi det smeltes sammen til et hele; både latter, smil, glede, sorg, fortvilelse, håp, og et utall andre følelser og uttrykk.


«Ditt liv er et mesterverk – oppdag det!»
Anders Haglund

Glede kommer ofte ut av ingenting. Den bare møter opp og krever sin rett. Akkutat slik jeg kjenner gleden fylle meg midt i all smerten. Den oppstår spontant uten baktanker. Den bare er og fyller meg med liv og tilstedevørelse.

Glede er en dyp form for kjærlighet, men den er også et engasjement for livets eksistens, et følt nærvær av alt jeg elsker, gaver som finner meg til tross for at jeg ofte har gjemt meg bort. Ansikter, stemmer, minner, lukter av den første vårdagen eller et flammende peisbål om vinteren. Mest av alt skaper fraværet til en en jeg elsker en var, vakker grense mellom kjærlig nærvær og et blomstrende fravær.
 
Ofte er det bare en liten ubetydelig følelse som viser meg vei inn i gleden. Den bare er der og vokser seg større og sterkere  når jeg gir den oppmerksomhet.

023 – Kopi

Men plutselig oppstår en liten tanke, en tanke som forteller meg hvor ubetydelig jeg er, hvor vondt jeg har det osv. på de mest finurlige måter. Glede er ikke for meg, tenker jeg og snur meg bort i forgremmet lidelse. Likevel er det noe i meg som vegrer seg mot å se så mørkt på livet. Om jeg er ulykkelig nå, betyr det da ikke at jeg aldri vil kjenne lykkens varme  omgi meg igjen. Og så er den der igjen, en  var liten flagrende følelse, som når jeg gir den oppmerksomhet vokser seg sterkere og  om litt springer ut i et stort smil.

Så hvorfor glemmer jeg så ofte å kjenne etter gledens spede stemme? Hvordan kan det ha seg at jeg ikke følger den indre stemmen som så gjerne vil vise meg hva som trengst for å leve  et bedre liv.

«Det er ingenting som enten er godt eller dårlig, det er tenkning som gjør det slik.»
William Shakespeare

 

Noen ganger er det som om det er en uoverstigelig mur i veien. Kanskje fordi jeg ikke stoler på livet og frykter at alt det gode vil ta slutt snart. At jeg har problemer med å holde på gleden og livet samtidig. At livet kan være fantastisk selv med vissheten om at det renner ut. Kanskje til og med derfor.

Jeg tror at både glede og sorg skape en innsikt og en spire til noe fantastisk. Det må jeg bare tro på.

Å føle en full og uhindret glede er å ha blitt åpen for livet. Å tillate meg å være glad er å ha gått gjennom  fryktens dører, legge bort bekymringer og i stedet lytte takknemlig til budskapet i det som omgir meg. Slik finner jeg glede og styrke i sårbarhet, en trøst og en kilde til uendelig visdom.  Jeg finner  glede i  å sitte ved et stormfullt hav, nyte kveldens dype stillhet, se et kjært ansikt speile seg i stille vann eller se himmelen omkranset av mektige fjell. Vi er her sammen, ikke ansikt til ansikt, men i ånden og sammen skaper vi en hel verden.  Slik er gleden som gjennreises fra smertens intense renselse.

Jeg trengte denne smertefulle opplevelsen for å finne tilbake til meg selv. Til å ta hensyn til meg og plassere meg der jeg hører hjemme som sentrum i mitt livs bilderamme. Ikke som så ofte før sette andre som midtpunkt og selv ta til takke med en plass i bakgrunnen.

Det finnes ingen ord for det aller dypeste i meg. Ord blir utilstrekkelige når  jeg blir bevisst hvor mye som finnes  inne i meg. Det er så lett å drepe denne stillheten hvor alt er. Derfor blir jeg så ofte stresset og engstelig. Stillhet er en fasinerende tilstedeværelse. Stillheten er ikke pågående. Den er tålmodig og trekker aldri oppmerksomheten til seg. Det er gjennom stillheten at jeg finner inn til kjernen av hvem jeg er.

 

Paulo Coelho og det han skriver i Alkymisten fasinerer meg. Han sier at vi er alle alkymister med makt til å bygge våre ideelle liv. For meg er det en stor trøst. Særlig når livet går meg i mot og jeg er ved å gi opp. Alkemi betyr å forvandle eller skape noe gjennom en tilsynelatende magisk prosess. Det som før bare var et mentalt bilde kan bli virkelighet.

Ofte innser jeg at alt jeg ønsker og trenger er med meg helt fra der jeg startet. Jeg leter utenfor meg selv for å finne det jeg søker, men det er forgjeves, fordi jeg har alt jeg trenger inne i meg. Jeg er allerede vellykket når jeg forplikter meg til forbedring, vekst og indre overflod. Det handler om å erkjenner at jeg har de verktøyene i meg som skal til for å lykkes, evnen til å lære, og til å utvikle en sikker tenkemåte.

«Penger er tall, og tall tar aldri slutt. Hvis det kreves penger for å være lykkelig, vil søket etter lykke aldri ta slutt. »

Bob Marley

For meg har det hjulpet å forstå hvorfor jeg opplever det jeg gjør. Det er for en hensikt. Det skal forberede meg til noe jeg skal lære for å gå enda et skritt videre på livsveien jeg har valgt.

Ofte blir jeg fanget opp i streben etter en destinasjon. «Hvis jeg bare kunne få …» «Hvis jeg bare fikk gjort nok til …» «Hvis jeg bare …» Denne tenkningen er meningsløs fordi alt jeg noensinne har er her og nå.

 

Det er bare  å lure meg selv.  Jeg utsetter tilfredstillelse til et punkt som kanskje aldri kommer. Hva hjelper det om jeg ikke tillater meg å være lykkelig på reisen. Jeg kan og bør være stolt av det jeg har gjort, ha et klart mål for fremtiden og alltid være i vekst. Ikke ta  den letteste veien. Jeg vil nå frem, og akkurat nå har jeg kommet til et punkt på reisen  som er svært nødvendig for å kunne finne det jeg søker.

Jeg er takknemlig for alle mulighetene jeg får til tross for at jeg så ofte tabber meg ut. Jeg tenker på det på denne måten: Dette er dørene til det jeg ønsker. Jeg går bare gjennom dem og kommer til den andre siden og har lært noe nytt om både meg selv og verden. Jeg kan ikke lykkes uten. Så hver gang jeg oppdager en ny dør, er  jeg glad og takknemlig, siden jeg er ett skritt nærmere å lykkes.

Det er en vakker kompleksitet av vekst inne i meg. For å få et glimt av dette, er det nyttig å visualisere mitt indre som et tårn med vinduer. Dessverre, er det altfor lett å forbli  fanget i ett vindu, å se ut hver dag på den samme utsikten, på samme måte. Virkelig vekst oppleves bare når jeg trekker meg tilbake fra det ene vinduet, og ser ut gjennom alle de forskjellige vinduene. Gjennom disse ulike vinduene, kan jeg se nye utsikter,  muligheter, tilstedeværelse, og kreativitet. Tilfredshet, vane, frykt og blindhet hindrer meg ofte fra å føle livet og forblir stående i det ene vinduet. Jeg følger gammel vane.

Så mye avhenger av rammen rundt visjonen min  – vinduet jeg ser ut av. Eller sagt på en annen måte om jeg har en ramme rundt livet mitt som lar livet få utfolde seg fritt og utvungent. Ikke slik jeg så ofte har gjort,  å plassere meg selv i bakgrunnen og latt andre overta styringen og være midtpuntet i min livsramme.

 

«Livet er en serie av opplevelser, hver og en av dem gjør oss større, selv om noen ganger er det vanskelig å innse dette. For verden ble bygget for å utvikle karakter, og vi må lære at  tilbakeslagene og sorgene som vi må tåle hjelper oss i vår marsj framover. »

Henry Ford

Jeg gjør alt jeg kan for ikke å forveksle midlertidig tilbakeslag med permanente feil. Likevel, tilbakeslag er ikke feil, men å slutte er. Den eneste måten jeg kan mislykkes er hvis jeg slutter å forsøke. Hvis jeg ikke er villig til å gå etter det jeg virkelig ønsker meg mest, så fortjener jeg det ikke heller.   Verden vil teste og prøve viljen min til å gripe det jeg ønsker. Derfor gir jeg aldri opp og ber livet om å fortsette å teste meg.

Det er fasinerende hvor mye vi kan vekke i hverandre. Det er noen mennesker som jeg føler en fantastisk tilhørighet til i det øyeblikket jeg møtte dem. Det føles som om de snakket fra en felles hemmelig verden som bare vi deler. Til og med før vi møtte hverandre. Innenfor den nyoppdagede tilhørigheten, opplever jeg fellesskapet intuitivt. Ingenting må sies, testes eller bevises. Vi kjenner hverandres hjerter og på en uforklarlig måte, kjenner vi hverandre. Tillit er ikke et spørsmål. Vi faller inn i en omfavnelse av tilhørighet som syntes å alltid ha omsluttet oss.  For meg er det mer enn magisk og en slik visshet som ikke har rot i noen form for bedrag. Det bare er.

«Ansiktet i steinen er et speil som ser inn i meg.
Jeg har stirret inn i det bevegelige vannet
Jeg har sett det langsomme lyset på himmelen
Bekker har strømmet,
og elver har beveget seg over føttene mine,
men jeg har aldri sett på ubevegelighet
av stein som dette, slik den holder meg, gir meg
ikke en vei fremover, men en døråpning inn, hindrer min trang til å gå,
forbli trofast ved å gå ingensteds.
Noe som vil at jeg skal bli her og ikke se meg tilbake,
bli forvitret av det som kommer til meg, liker måten jeg også
har reist  langt for å være her, en gang motvillig
og nå så stødig, så her, og så villig til
å bli berørt av alt jeg har funnet.»

Fritt omskrevet fra ukjent kilde

dscn8240-2

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

På akkord med deg selv

DSCN4630

«For et fryktelig bortkastet liv det er, å alltid ta den enkleste veien, å aldri vite hva det er å risikere alt for det du elsker.»
Beau Taplin

Er du en av dem som går på akkord med deg selv og den du er? I stedet knytter du deg til et system, en rolle, et bilde, eller til en forhåndsbestemt identitet som andre  har  avgjort for deg. Denne identiteten kan være helt i strid med de kraftfulle og vakre energiene som  som presser på for å komme ut fra ditt innerste indre.  Men du våger ikke slippe dem fri og inngår kompromiss. Du  slutter deg til noe som er trygt, snarere enn å engasjere legselen og villskapen som er i ditt eget hjerte.

Alt fordi du ikke våger å elske deg selv slik du er.

Resultatet  av et slikt unnvikende liv er at du går glipp av alt det vakre som hjerteenergiene dine ønsker å uttrykke. Du unndrar deg uendeligheten som er inne i deg og påfører deg selv mer skade enn du i din søken etter tilhørighet er klar over. En dag vil du våkne opp og forstå hva du har gjort mot deg selv. Da er det opp til deg hva du velger. Velger du fortsatt lammende trygghet eller våger du å åpne opp hjertet ditt og være sann mot energiene som strømmer ut, kjærlighetsenergiene.

Lysning
«Ikke prøv å redde hele verden, eller gjør noe stort.
Lag i stedet en lysning i den tette skogen av livet ditt
og vent der tålmodig,
til sangen som er ditt liv
faller inn dine egne åpne hender
og du gjenkjenner og hilse det.
Bare da vil du vite hvordan du kan gi deg selv
til denne verden
så verdig redning.»
Martha Postlewaite

DSCN4388Du kan ikke komme til der du ønsker å være fra et sted du ikke ønsker å være når du egentlig ikke ønsker å være der du er. Hvorfor ikke, tenker du kanskje. Det er fordi når du er et sted du ikke ønsker å være og hele tiden fyller tankene dine med alt negativt fra der du er, vil alt i deg feste seg mer til der du er. I stedet for å tenke på hvor du er, tenk heller på hvor du ønsker å være. Jeg er sikker på at det vil bli lettere for deg om du  slutter fred med der du er. Når du ikke lenger slåss  med hvor du er, gir du slipp på motstand og du kan flyte med livet. Følelsen av at du må prøve hardere, fører deg som regel  mot strømmen og der du helst ikke vil være.

«Hvert menneske tanke, ord eller gjerning er basert på enten frykt eller kjærlighet. Og du har fritt valg hvilken av disse du skal velge.»
Neale Donald Walsch

Det som kan hindre deg fra å flyte med livet kan være så mangt. Det fyller deg ofte med uendelig sorg.

Noen ganger kjenner både kroppen og følelsene dine sinne, urettferdighet, meningsløshet og maktesløshet. Hele fundamentet og tryggheten din kjennes som den er revet bort.

Det kan være at du har mistet deg selv gradvis over tid, du har blitt usynlig for deg selv og andre. Det kan blant annet handle om at du er en del av en «villfaren» familie, er offer for mobbing, har fått en kronisk sykdom.  Du mister den du er ment å være, og du klarer ikke å nå inn til den du kunne og burde være. Maktesløshet fyller deg, fordi du sitter fast i et mønster som har utviklet seg over tid, og har blitt til ditt karaktertrekk og din skjebne, tror du.

IMG_5762

«Prøv  å forbli sannferdig. Kraften i sannhet avtar aldri. Makt og vold kan være effektivt på kort sikt, men i det lange løp det er sannhet som råder. Å være ærlig og sannferdig fremmer tillit, og tillit fører til vennskap og et godt omdømme. Fordi vi alle trenger venner. Ærlighet og åpenhet er en grunnleggende del av menneskets natur.»
Dalai Lama

Om du blir møtt med tomhet, atskillelse, avvisning, negativ kommunikasjon og frykt, og gjenntar det i ditt indre om og om igjen, vil det usunne mønsteret fortsette. Du får bekreftet at du ikke er verdig, at du ikke fortjener å få det bedre og mønsteret blir  selvprofeterende. Med uhåndterlige følelser og livsmønstre fortsetter du  å bygge opp forsvarsmurer det ikke er mulig å trenge igjennom, og maktesløsheten forblir et faktum.

Det handler om å finne tilbake til deg og dine opprinnelige ressurser. Det handler om at du er verdig å bli elsket for akkurat den du er, uten noen betingelser.

«Det viktigste aspektet av kjærlighet er ikke i å gi eller motta: det er i å være. Når jeg trenger kjærlighet fra andre, eller trenger å gi kjærlighet til andre, er jeg fanget i en ustabil situasjon. Å være kjærlighet, heller enn å gi eller ta kjærlighet, er det eneste som gir stabilitet
Ram Dass

DSCN4405Gi aldri opp håpet om at det er mulig å komme deg videre og ut av mønstrene du så lenge har slitt med.

Når du bygger en forsvarsmur og bruker dagene på å overleve, blir livet selvdestruktivt i det du stenger så mange gode muligheter ute. Muligheter for å være tilstede, lære og utvikle de indre ressursene og bevisstheten  som er gjemt et sted inne i deg.

Øv deg på å jobbe med det ubevisste, oppdag på nytt glemte tanker, og følelser og sett ord på dem. Velg å være åpen, vis hva du tenker på, velg deg selv, og del det du oppdager om mulig med en du stoler på. Slik kan du kan utvikle trygghet, respekt og verdighet.

Det krever tid og tålmodighet å bryte ned mønstre som har vært en del av deg. Men det er alltid mulig så lenge du har et håp. Så ikke gi opp. Du kan gi slipp på det gamle mønsteret gradvis, med en dag av gangen.

Det handler om at  du tar litt hensyn til deg selv hver dag, og lar tilliten og kjærligheten få plass til å vokse, slik at du kan kjenne på glede og takknemlighet.

Selv om du ikke har lært, fått beviser nok, bekreftelser fra andre eller fra ditt indre, så vil kjærligheten alltid være tilstede. Hvorfor? Fordi du er kjærlighet og du bærer den alltid med deg. Er det ikke vidunderlig?

«Intuisjon er en følelse av å vite hvordan du skal opptre spontant, uten å vite hvorfor.»
Sylvia Clare

DSCN4421Sorgen og sårene  som livet har påført deg, vil alltid være en del av deg og vil kunne bli trigget i ulike sammenhenger. Uansett omstendigheter er kjærligheten likefullt i hjertet ditt, selv om du ikke ser eller forstår det. For sorg og glede er frukt på samme tre. Du kan ikke sloss mot vindmøller hele tiden, og du vokser når du opplever tap. Det er viktig å øve deg på å forsone deg med livet slik det er, følelsene og historien din. Tilgivelse eller forsoning handle om at du skal få det bedre. Legg bort ønsket om å vinne eller få rett. Du kan aldri vinne alle slag. Du kan bare vinne gjennom kjærlighet.

«Sorg er kjærlighet som har blitt hjemløs»
Kristoffer Schau

Det å ha tro, håp og tillit til livet, er når du ser lyset gjennom hjertet, selv om alt øynene ser er mørket…

«Vår tvil er forrædere, og får oss til å miste det gode vi ofte kunne ha vunnet fordi vi fryktet forsøket»
William Shakespeare

Frykten finnes, både på et bevisst og ubevisst plan.  Frykten vil alltid være med deg. Derfor er det viktig  å lære å hanskes med den. Du trenger å erkjenne frykten, akseptere og gjenkjenne den, for så å kunne gi slipp på den.

Frykt kan helt klart også være nødvendig og sunn, som en forsvarsmekanisme, beredskap til kamp eller for å flykte. Det er ikke dens slags frykt jeg snakker om her.

«Frykt er en naturlig reaksjon på at du nærmer deg sannheten.»

DSCN4461Du kan være redd for å elske, for ensomhet eller det å bli forlatt, møte drømmene dine, ikke bli sett, hørt eller forstått, skuffe eller bli skuffet, snuble og falle, sykdom eller annen styggedom. Listen er uendelig.

Frykt kan stoppe utvikling og lærdom som du trenger for å føle deg levende. Når du sier  noe negativt til deg selv, har det en en tendens til å bli til en selvoppfyllende profeti.
Våg å lære deg å bli venn med frykten. Da vil du bli i stand til å oppdage, erkjenne, bearbeide og mestre den. Det du frykter i tankene dine, er som oftest det du lengter mest etter å gjøre. Du skal videre til håpet, mestringen, målene og drømmene dine. Der det utvikles tillit og kjærlighet er det ikke frykt og sinne. Ikke forbli i det du ikke vil ha. Forson deg med det og flyt med livet.

«Hver morgen når vi våkner, har vi tjuefire splitter nye timer å leve. En uvurderlig gave»
Thich Naht Hanh

DSCN4550Så mye smerte er forårsaket ved å unngå smerte. Hele tiden å være på leting etter noe som kan lindre den med en gang. Eller unngå den ved å bære den rundt og fortelle historier om den uten å virkelig føle den.  Husk at smerte er vondt med en hensikt, den trenger å bli følt og det er en ære å føle den. Den er som en overgangsrite for å bevege deg til neste sted.

Du har like mye rett til å føle på smerte som glede. Begge er dører til samme vakre sentrum. Så når det gjør vondt, og det er behov for å kjenne smerte, la det gjøre vondt. Det er kuren. Alle følelser ønsker et sant øyeblikk med deg. I det ligger kimen til helbredelse og et godt liv.

«Skipet av livet mitt kan seile  på både rolig og elskverdig hav. De utfordrende dagene i livet mitt kan eller ikke være lyse og lovende. Stormfulle eller solfylte dager, strålende eller ensomme netter, så opprettholde jeg en holdning av takknemlighet. Hvis jeg insisterer på å være pessimistisk, er det alltid i morgen. I dag er jeg velsignet. »
Maya Angelou

DSCN6116

Det vil være blindsoner, ubevisste prosesser eller frykt i deg der du kommer til kort. Kanskje ønsker du ikke å lære, fordi du sitter fast i en løgn eller har en falsk forhåpning om at alt vil falle på plass, og du ønsker mer enn noe annet at det vonde skal fikse seg selv. Men som oftest gjør det ikke det. Derfor er det viktig å se innover, og samtidig våge å bevege deg utenfor komfortsonen din. Sannheten kan være både vond og vanskelig å håndtere, men den kan også føre til en dypere forståelse av deg selv og din kjærlighetsevne.

«Kjærligheten forlater deg aldri. Det er en illusjon om du tror den forlater deg, eller at du ikke føler deg verdig. Den ubetingede kjærligheten er alltid der for deg, du må bare finne veien inn til hjertet ditt for å forstå den, føle den og være den. Denne type kjærlighet er nøkkelen til å lykkes i alt du gjør.»
Din helhet

Når du er glad i deg selv og andre, tør å kjenne på det du frykter, på tilgivelse, og det å være ærlig og sann med alle, da er du i kontakt med hjertet ditt. Når respekten for deg selv og andre er på plass, skapes tillit og slik utvikles følelser av tilhørighet, i ubetinget forstand. Det er en plass til deg, og den er allerede gitt og fortjent. Du må ikke bevise, gjøre spesielle handlinger eller sloss for den.

IMG_5939

Når alt kommer til alt, handler det om at du blir det du tenker, sier og gjør, så tenk over hva du sier til deg selv.

«Jeg er alt jeg ønsker, og trenger å være – jeg er kjærlighet»

Tro på at du vil klare det, selv om det ser håpløst ut. Uansett hvor ille situasjonen kan være, har du et valg, og det finnes alltid en løsning. Ingen mennesker er perfekte, alle gjør feil. Du kan velge å lære av  feilene dine  ved å være bevisst, og endre reaksjonsmønstrene dine når det gjelder både tanker, ord og handlinger.

«Når kraften i  kjærlighet overvinner kjærlighet til makt, vil verden kjenne fred».
Jimi Hendrix

IMG_4648

«Mamma, hva er normal?» «Det er bare en innstilling på  hårføneren, kjære»

Det kan virke som din største frykt er at du ikke er elsket. Å  ta dette helt inn krever en åpning inn til hjertesorgen du har skjult så godt.

Når du tillaterdeg  å erkjenne sannheten, at du er helt og holdent elsket akkurat som du er, da vil verden, slik du har lært den å kjenne, endre seg totalt. Når sløret av å være uelsket faller bort, vil ingenting noen gang bli det samme igjen.

Du vil ikke lenger være i stand til å holde deg på sidelinja, trygg fra risikoen som kjærligheten krever. Du vil aldri igjen kunne stole på fortellingen om uverdighet for å skjerme deg fra nærhet til andre som skjer i og rundt deg.

Du vil ikke lenger være i stand til å holde noe tilbake. Du vil ikke lenger være i stand til å vente til alt har falt på plass og fordtiden er lagt bak deg slik at du kan manifestere alt du tror at du ønsker deg. Du vil heller ikke lenger har muligheten til å vise bare en liten del av følelsene dine og den uendelige, men vakre sårbarheten som er i deg. Det eneste alternativet for deg er å være en vandrende utsending av helhet, et lysende kar som alle kjærlighetens kvaliteter kan finne trygg passasje gjennom.

IMG_3908Se  hvordan trolldommen av å utsette livet er brutt. Synk ned i den fruktbare jorden og se opp mot månen og ut på stjernene. Føl den bankende varmen i hjertet ditt. Føl hvordan det mykner. Vær samstemt med sansene mens de åpner seg for å motta. Fortellingen av uverdighet er filtrert bort til evig tid, og etterlater seg et magisk rom fykt av kjærlighet.

Når det er umulig å kreve, om enn bare for et øyeblikk, at du er uverdig den ville, utemmede kjærligheten som er din fødselsrett, vil din oppfatning bli renset, og  du vil se den nye verden som allerede er her. Herlig fortryllende. Kjærligheten er evig.

«De som har mislyktes i å arbeide mot sannheten, har gått glipp av hensikten med å leve «
Buddha

PS:

Noe av stoffet til denne bloggen er hentet fra http://www.dinhelhet.no

DSCN3136

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

En utstrakt hånd

DSCN3177

«Vi kunne aldri lære å være modige og tålmodige
hvis det bare var glede i verden ..»
Helen Keller

 I dag skriver jeg til deg som har trukket deg tilbake fra livet. Det har vart en stund nå. Du klarte ikke mer av falskhet og fordømming. Du klarte ikke mer av anklager som var mer enn urimelige. Det gjorde for vondt, og tappet deg for krefter og motivasjon til å fortsette.

Ingen så hvor mye du hadde ofret. Ingen forsto hvor tøft det var for deg å se at et annet menneske langsomt svant henn. Du ga alt for å lette byrdene. Alt du fikk igjen var utakknemlighet og anklager. Aldri et takk eller anerkjennende ord.

Du kom til et punkt der nok var nok.

«Hvis hver mann eller kvinne kunne forstå at alle andre menneskers liv er så fult av sorger eller gleder, eller grunleggende fristelser, av hjertesorg og av anger som sitt eget … hvor mye snillere, hvor mye mildere ville han ikke være.»
William Allen White

DSCN3314

Dessuten har du jobbet hard over år. Det er krevende å skulle utvikle og skape et liv ut av feilslåtte valg. I alle fall opplever du deg selv som mislykket. Du prøvde så hardt. Du tilpasset deg. Ingen kan beskylde deg for ikke å ha gjort alt du kunne. Ja, mer enn du burde, og egentlig maktet for å skape et liv for deg selv og andre. Du har gått på akkord med deg selv i altfor mange situasjoiner.

Så ble det for mye og du dro din vei for å søke lykken. Fant du den? Nei, nei og atter nei! Veiene du tok, førte deg ikke dit du trodde de gikk. De ga ingen glede. Opplevelser, ja. Erfaringer, ja. Men ingen glede. Bare ensomhet.

Skuffet vendte du tilbake. Du fortsatte der du slapp med å utslette deg selv i en uendelighet av arbeid. Og ikke minst ofret du deg for andre. Ikke rart at det ble for mye.

Og nå har du stengt deg inne fortvilet over menneskets natur…. og din egen utilstrekkelighet. Du orker ikke mer. Utbrenthet kalles det.

«Din tid er begrenset, så ikke kast den bort ved  å leve noen annens liv. Ikke bli fanget av dogmer -.. Som er å leve med resultatene av andre menneskers tenkning. Ikke la støyen fra andres meninger drukne din indre stemme. Og viktigst, ha mot til å følge ditt hjerte og intuisjon. De vet allerede hva du virkelig ønsker å bli. »
Steve Jobs

DSCN3130Kjære deg.

Jeg ser hvor sliten du er. Jeg ser hvor mye alt det som skjer rundt deg har tappet deg for krefter og livsglede. Alt du trodde var sant og godt har sviktet deg. Du finner ikke veien tilbake til livet. Skuffelser og nederlag har tatt fra deg alt som du trodde var ditt. Derfor sitter du godt plantet i godstolen uten å klare å reise deg.

Jeg vil minne deg på at:

Å være sterk er ikke å løfte tyngst,
å komme lengst eller å alltid lykkes.
For å være sterk, er å se livet som det er,
å akseptere dets kraft og ta del i det.
Å falle til bakken,
slå seg hardt, men alltid komme tilbake.
Å være sterk er å våge å håpe
når ens tro er svakest.
Å være sterk er å se et lys i mørket
og alltid kjempe for å komme dit ..
Marie Fredriksson

Jeg vet du har gjort noen få famlende forsøk. Forsøk som ikke har ført til noe særlig fremgang. Du finner ikke tilbake til gleden ved livet. Alt er grått og uten liv gjennom tåkehavet som har lagt seg rundt hjertet ditt.

DSCN3093

Det får meg til å tenke på en vandrehistorie som jeg kom over for litt siden. Det er på tide å fortelle den til deg.

«En gang i tiden var det en eldre kvinne som trengte å gå ned til elven hver morgen for å hente vann til drikke, matlaging og renhold. Hun bar to bøtter med seg, fylte dem opp på elvebredden, og gikk tilbake med dem til sin landlige hytte.

En av bøttene var nyere, perfekt forseglet, og vanntett. Men den andre bøtten var eldre og inneholdt noen tynne sprekker som lekket vann på bakken mens den eldre kvinnen gikk. Da hun kom hjem, var en en tredjedel av vannet i den gamle bøtten lekket ut gjennom sprekker.

En dag, på tur ned til elven, brast det for bøtten – som alltid hadde følt at den ikke var så god som den andre bøtten, og sa den til den eldre kvinnen, «Jeg vil at du skal vite at jeg har lekket vann hver morgen de siste årene. Jeg er så lei meg for å lekke og gjøre livet vanskeligere for deg. Jeg forstår hvis du trenger å erstatte meg med en bedre bøtte.»
Den eldre kvinnen smilte. «Tror du virkelig at jeg ikke har visst om sprekkene dine hele tiden?» spurte hun. «Se på alle de vakre blomstene som vokser på veien fra hytte n min til elven. Jeg plantet  frøene, men hver morgen er det du som gjør vanningen.»»

DSCN3065

Forstår du hvorfor jeg forteller deg denne historien? Ta deg tid og tenk gjennom hva den kan fortelle om deg selv. For meg er du den gamle bøtten som lekker vann.

Følelsen av å være god nok i livet, i arbeid, og i relasjoner har alt å gjøre med hvordan du personlig dømmer sprekkene i din egen bøtte. Alle som har levd liv har sprekker!

Er det sprekker som gjør deg mindre verdt, som skampletter deg, og ødelegger erfaringene og drømmene dine? Jeg har en oppfatning av at det er slik du ser på deg selv. Som en gammel ubrukelig sprukken bøtte. En bøtte som ikke kan gjøre nytte for seg, som har gått ut på dato.

«Du må fortsette å knuse ditt hjerte inntil det åpnes.»
Rumi

Ser du godt etter vil du se at  sprekkene dine vannet en sti av blomster. Blomster  som du aldri stoppet for å sette pris på?  Du har vært så opptatt med å se hvor lite verdig du er. Du har latt deg blende av den nye tette bøtten og kjent på nederlaget. Velg å se alle blomstene du har vannet gjennom sprekkene i  bøtten din. Velg å se at disse sprekkene gjør deg god nok. Disse sprekkene er erfaringene dine. De er det levde livet ditt. Velg å se at livet ditt har vært for en hensikt, og at du gjennom dine sprekker, dine erfaringer og den du er, har gitt liv og næring til mange.

DSCN3085

Se livet ditt slik og alt rundt deg vil forandre seg! Du vil bli i stand til å nyte det du har skapt, mest av alt fordi du ser det. Den grå tåken rundt deg vil lette, litt etter litt, i det solen trenger gjennom tåken og viser deg en praktfull solfylt dag. Den viser deg fruktene av alt det du så trofast har vannet gjennom livet.

Du har ett liv å leve. Uansett hva du går gjennom, har du en unik gave … noe spesielt som bare du er i stand til å bringe til liv. Ikke gi opp deg selv … selv om du føler at livet ikke går din vei, og selv om andre ikke anerkjenner deg.

«Ikke la deg bli definert av fortiden. Den var bare en lekse, ikke en livstidsdom

Ikke gå glipp av ditt eget liv. Gjør noe hver dag som minner deg om å være fullt ut i live. Legg merke til blomstene rundt deg. Bestem deg for å nyte livet på  små og store måter. Sett på fengende musikk og ta en dans rundt stuegulvet! Kjenn hvor godt det gjør. Hvordan det løser opp i alle de vonde tankene dine. Skap noe! Lev et liv som har betydning og verdi for deg. Nyt de enkle gledene i livet.  Ikke bry deg om hva andre kan tenke eller si om deg. Hev deg over andres meninger.

DSCN2950

«Leien av rom i mitt sinn var billig
ofte  fylt av husokkupanter som  jeg trodde at jeg kunne hjelpe
Jeg skapte ly for andres smerte
Jeg mistet meg selv på dette overfylte stedet
Lurt til å tro at usikkerheten i ensomhet
v
ar verre enn smerten av et slik kameratskap
Men presset vokste, presset seg ut
Kroppen min kollapset mot døren inn
Alene.

Alene på et sted jeg ikke lenger anerkjente
Rommet trengte å bli ryddet
Feie støv under sengen av utgått tro
Stenge gamle e
rfaringer og kapitler
På mine knær begynte jeg
Mens jeg skrubbet sot av gamle brannskader
fant jeg fred
Den kjennte essensen av et barn som trodde
skjøv bort teppet av usikkerhet
Jeg tillot solen å belyse deler av meg som jeg fryktet
Oppdaget at  ingenting var ødelagt
Bare skjønnhet som var skjult i skyggene

Tro testet av dørklokka som ringte av gamle gjester
Med ny funnet styrke fra gamle erfaringer
Nektet jeg adgang med et «Nei»
Et to-bokstavers ord sto nå sterkt i det nye fundamentet
Det slo s
eg til ro i varmen fra dette stedet
Nyter godt den glemte melodien
Jeg slappet av
Jeg fant gaven i tid i ensomhet

Så det uventede dunket fra deg
Jeg planla å åpne døren sakte
En lett bris fra deg løsnet hengslene
til rom jeg aldri kjente

Nå vet jeg
Å åpne mitt hjerte
b
egynte med å lukke en dør
Mot til å arbeide i ensomhet og tro
for å finne skjønnheten som en gang var skjult i skyggene»
Jessica Ortner

IMG_5939

Dette vakre diktet er en beskrivelse av det som er i ferd med å skje med deg. For deg har det vært nødvendig med ensomhet for å finne inn til ditt eget indre, ditt eget hjerte. Du har trengt tid til å rydde opp i gamle sår. Du som har distansert deg fra føleri og alt som ikke kunne forklares. Livet ditt har vært fylt av logikk. Alt du ikke kunne forklare har du avvist eller trukket deg bort fra. Det skremte deg fordi du innerst inen hadde en lengsel, en dragning mot noe du ikke helt forsto hva var. Kim Basinger sier det så tydelig:

«Jeg føler at det er to personer inne i meg – meg og intuisjonen min. Hvis jeg går mot henne, vil hun ødelegge for meg hver gang … og hvis jeg følger henne, får vi det ganske bra sammen!»

Det er derfor du har opplevd så ofte livet som tungt og vanskelig. Du har unnlatt å lytte til intuisjonen, til hjertets stemme. Nå begynner du å akseptere at den finnes og tune deg inn på den.

Tenk etter om ikke det stemmer at du har bekymret deg i overkant over…… Når du bekymrer deg mye, så lærer du hvordan du skal bekymre deg enda mer. Når du tenker mye på å gjøre noe, så lærer du hvordan du kan tenke på å gjøre det. Hvert øyeblikk du er fornøyd, lærer du hvordan du kan bli enda lykkeligere. Hver gang du handler, lærer du hvordan du skal utføre en handling enda bedre.

Hva har du har lært i dag?

Kanskje det er tillit til deg selv, tro på deg selv …….  at du kan gjøre det du så lenge har drømt om, men nektet deg selv å gjøre fordi du ikke trodde det var for deg, at det er lov å forsøke selv om du skulle feile, at du kan få en ny sjanse, og enda en og enda en?

Hva er det du ønsker å lære i morgen?

«… Det enkle faktum at ved å være oppmerksomme, ved å lære å lytte
(eller finne tilbake til den naturlige evne til å lytte) kan du finne deg selv oppslukt i en slik lykke at det ikke kan forklares:
lykke av å være i ett med alt
i den skjulte fundamentet av kjærlighet
som det ikke kan være noen forklaringer på. … »
Thomas Merton

IMG_6415

Heldigvis er du snart på vei ut i livet igjen. Det er derfor jeg skriver til deg. Jeg vil så gjerne bidra til at du løsner på henslene til rommene i ditt indre. De vakre rommene som har stått avstengt så lenge. De trenger bare lit solskinn og litt støvtørring … så er de klar til bruk igjen.

«Måtte vi alle vokse i nåde og fred,
og ikke overse den stillheten som er prentet
i sentrumet av vårt vesen,
Det vil ikke svikte oss. »
Thomas Merton

Du har kjempet så lenge.  Ikke vær trist, ikke vær skuffet over livet. Det har gitt deg en uendlig mengde livsvisdom og innsikt. Innsikt i livets mange oppturer og nedturer. Du har lært å gi, du har lært å sette pris på små gleder. Du har funnet fred gjennom å akseptere livet slik det er, gjennom å anerkjenne deg selv uansett hva andre tenker og mener.

Jeg vet at du har fattet nytt mot. At du beygnner å forstå at livet ikke er over. At det er et liv som venter på at du skal leve det. Du har lengtet så lenge, men ikke våget å tro at det er for deg. Grip det. Det er der rett foran deg om du våger å stole på kjærlighetens vidunderlig kraft. Jeg vet at du våger.

«Jo lenger du venter på noe, jo mer setter du pris på det når du får det, fordi det som er verdt å ha er definitivt verdt å vente på.»
Ukjent

Det er aldri for sent å bli den du kunne ha vært, den du følte du var inne i deg. Den du ønsket å være, men ikke våget …. Den du benektet at du var og ville være. Det er aldri for sent å begynne å like og elske deg selv slik du er, erkjenne hvor fantastisk du er og at du blir bedre hele tiden.

CIMG1486

Det vil alltid finnes en løsning for deg. Ha tro og svaret vil vise seg for deg på de mest uante måter.  Jeg vet at du har fått en slik hjelp, gjennom kanaler du ikke en gang trodde fantes. Magisk, ikke sant.


«Det er et lys i denne verden, en helbredende ånd kraftigere enn noe mørke vi kan støte på. Vi mister noen ganger synet av denne kraften når det er lidelse, for mye smerte. Så plutselig, vil ånden komme gjennom livene til vanlige mennesker og gi oss  svar på ekstraordinære måter. »
Mor Teresa

Vit at denne kraften vil være der for deg uansett hvor du er, eller hva som skjer om du  trenger den.

Lykkelig er det øyeblikket, når vi sitter sammen,
Med to former, to ansikter, men likevel en sjel,
du og jeg.

Blomstene vil blomstre for alltid,
Fuglene synger sin evige sang,
I det øyeblikket vi går inn i hagen,
du og jeg.
Rumi

IMG_5043 – Kopi – KopiBesøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livet kan gi sår

«Noen ganger står jeg i den klare, kalde natte luften og stirrer på månen. Ber det evige feminine om å komme inn i livene og drømmene våre, slik at vi behandler jorden med ømhet og helbreder menneskenes hjerter.»
Oriah Mountain Dreamer

For  omtrent ett år siden skrev jeg denne bloggen. I dag kjenner jeg så sterkt at den skal deles på nytt. Kanskje akkurat du trenger ordene mine i dag. Selv om livet kan påføre oss tunge slag, så er det alltid et håp. Et håp som  lever i hver enkelt av oss.

Ta frem lyset ditt og følg veien det viser deg. Da vil du garantert nå frem til regnbuens fot der alt er mulig. Du er verdt det. Livet ditt fortjener det. Du vil garantert finne gleden som skjuler seg bak frykt og tvil. Kjærligheten viser deg vei gjennom sin klare, rene  og uslukkelige flamme. Den kan nok synes langt borte og bare skinne med en svak, blafrende flamme fra tid til annen, men den vil aldri svikte deg. Stol på det. Fatt mot. Kjærligheten er uovervinnelig.

DSCN3093

Her er det jeg skrev:

Noen ganger står det klart for meg hva jeg skal skrive. Det er som en indre stemme tvinger det frem. I dag er en slik dag. Dagen er ikke valgt tilfeldig. Jeg vet at det handler om noe som endelig snart er over og som trenger å bli satt ord på.

Jeg har både skrevet  om det og sett det før. Dette som nå er her. Det jeg ikke så var tidsaspektet. Nå forstår jeg at tid og rom er uendelig og at det derfor er vanskelig å angi tid for det jeg opplever med den 6. sansen min. Ofte har et budskap dobbel bunn, ja flerfoldig bunn. Det er derfor  jeg får tilbakemelding fra flere som kjenner at budskapet er rettet direkte mot dem.

Enda merkeligere er det at et budskap som jeg tolket på en måte for en tid tilbake, synes å ha forandret karakter. Sett med andre indre bilder, opplever jeg nå budskapet som tydelig og klart med et noe annet hovedbudskap. Det første budskapet var ikke dermed feil. Det var slik det skulle tolkes den gang.

Jeg ser farger og symboler og blir oppfordret til å finne frem til symbolverdiene av det jeg ser. Det er spennende arbeid og jeg blir alltid ydmyk over nøyaktigheten av  budskap som ofte bare er små korte glimt. De er fulle av symboler og betydninger. Tilsammen gir det mening og et tydelig budskap. Et budskap som jeg vet er rettet mot en spesiell situasjon, men som samtidig passer inn i mange andres opplevelser.

Selv om du ikke tror på bakgrunnen for det jeg skriver….. Du tror ikke på at jeg får budskap som skal formidles fra noe vi ikke helt forstår hva er. For meg er det helt ok at du ser slik på det. Du kan rett og slett bare lese det jeg skriver som en refleksjon rundt et tema. Det gir faktisk mening da også.

De siste nettene har jeg sovet dårlig. Jeg har våknet opp med en følelse av frittflytende angst. Det er som jeg står på en avgrunn som trekker med lenger og lenger ut på stupet. En følelse av avmakt og uendelig redsel fyller meg. Halsen snører seg sammen og jeg skriker ut i angst og smerte. Et skrik som blir sittende fast, mens jeg svelger og svelger. Det slår seg til ro i magen og jeg nesten sprenges av en uendelig overmakt. Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg fri og bort fra den sugende avgrunnen. Jeg faller på kne og ber om å bli satt fri fra denne ulidelige og allestedsværende smerten.

Det er ikke min smerte, men jeg kjenner den som om den skulle ha vært min. Jeg kan huske opplevelsen fra den gang jeg var liten jente og våknet opp fra et forferdelig mareritt. Jeg hadde drømt at jeg falt, falt og falt ned i en endeløs svart avgrunn. Jeg kan enda i dag, mange år etter huske  og fornemme den altoppslukende følelsen av å ikke ha kontroll. Sengen var våt og jeg skammet meg over at jeg ikke kunne klare noe så enkelt som å holde sengen tørr. Og jeg var så  redd, så redd……..

Da var det godt å kunne krype ned i sengen mellom mor og far. Tryggheten, trøsten og varmen de utstrålte ga meg en god og varm følelse av nærhet og aksept. Selv om de ikke forsto hvordan jeg hadde det, og ikke alltid gjorde det de burde gjøre for en redd og utrygg jente, så ga de meg alltid kjærlighet. En kjærlighet som har båret meg gjennom livet og gjort meg til den jeg er i dag. For det er jeg evig takknemlig.

Jeg vet at den jeg ser for meg i mitt indre ikke hadde en lett barndom. For meg står vedkommende foran meg som en liten redd fugl. En fugl som så gjerne ville være kjærlig, men som gjennom et liv fylt av prøvelser, hadde inntatt en maske som viste frem en sterk og farlig rovfugl. For å overleve i en tøff verden ble det slik. Den hadde ingen trygg og varm seng med kjærlige hender å krype inn til når livet ble vanskelig. Heller avvisning og vonde ord.

Det var ikke lett for den lille redde fuglen å vokse opp. Særlig ikke etter at omverdenen stemplet den som en forrærder, og trakk seg bort og etterlot den enda mer redd og forvillet. Den hadde ikke gjort noe som kunne føre til slike kraftige reaksjoner. I alle fall ikke med vitende og vilje. På mange måter ble den et mobbeoffer. Et mobbeoffer som tok igjen med samme mynt når det vokste til.

«Man blir villedet både av sympati og kulde, av ros og av beskyldninger.»
Johann Wolfgang von Goethe

Slik er livets hakkelov. Jeg har sett denne loven i fri utfoldelse når ingen griper inn og tar over styringen. Da blir det den sterkestes rett. En rett som ikke blir styrt fra et varmt hjerte, men fra et såret, engstelig og hevngjerrig sinn. Det er en maktutøvelse som gir en ellers fortapt sjel, makt og myndighet over i alle fall noe som kan kontrolleres. For meg er det et tydelig uttrykk for avmakt.

Denne lille fuglen har ikke hatt et lett liv. Det har heller ikke vært lett for dem som så gjerne ville gi av seg selv og var villige til å tilby all sin kjærlighet for noen varme ord fra fuglen. I stedet ble de trukket inn i et maktspill og en hersketeknikk som gjorde verden kald og øde rundt alle som prøvde.

Særlig du måtte ofre nær sagt alt annet for å være nær og tilstede for fuglen. Et offer som ble tatt som en selvfølge, og som bare førte til nye krav og behov fra fuglen. Fuglen som hadde begravd hjertet sitt ett eller annet sted i barndommen.

Kun i små korte glimt fant den inn til varmen og gnisten som var skjult under årtier med smerte og vonde opplevelser. Da bruste fuglen med fjærene sine og viste seg frem i all sin vakre prakt. Den var så vakker der den skinte i lyset fra sitt eget indre lys. Et lys som var uendelig vakkert, men skjørt. Det sloknet så altfor lett fordi omverdens vinder var for sterke og ugjestmilde mot det.  De få som hadde sett dette lyset, glemte det aldri. Det skinte med slike vakre stråler og trollbant alle som fikk oppleve det.

Jeg så sortkledde mennesker som vandret  på rekke og rad inn i en sump av mørke. De balanserte på en sti laget av planker lagt over en synkemyr. Jeg kjenner på frykten igjen. Denne gangen fra alle de sortkledde som ikke forsto hvor veien bar. De fortsatt ut av synet og inn i mørket.

Jeg vet at du står igjen og ser dem gå. Du er ikke en av dem som velger å gå den farlig mørke veien, og ikke lytte til hjertet og livet lenger. Du lar ikke kampen om det som er igjen etter den lille fuglen ødelegge livet ditt. Du er ikke grådig og krever din rett. For meg er det et tegn på at du endelig har funnet frem til det som betyr noe for deg. Det som kan sette ditt hjerte i brann.  Det er kjærlighet og ikke nag, frykt og hat.

 

De som går den mørke veien er fortapte sjeler som velger å vise sitt savn slik den lille fuglen gjorde. De krever sin rett gjennom ytre forhold. Hvorfor? Fordi de ikke fikk noe som kunne opplyse hjertet og vise vei gjennom livets mange labyrinter. De handler ut fra frykt, og savn og ikke ut fra kjærlighetens helbredende og uendelige omsluttende lys. De er på vei mot avgrunnen. Jeg håper de klarer å stoppe i tide før sumpen trekker dem under.

Kanskje er det du som må hente dem ut. Det er du som har lyset og kan vise vei. Tar du utfordringen?

Jeg visste hvordan det ville gå med den lille fuglen for lenge siden. Hvorfor. Fordi jeg så det. Jeg så en grav med et flagg over, og jeg ble bedt om å skrive om sorg og savn. Nå forstår jeg at det var for å forberede deg, slik at du kunne være forberedt på det som uvegerlig nærmet seg.

Jeg tolket flagget som at det jeg så ville skje i mai. Det var fordi jeg forbandt flagget med 17. mai. I tillegg oppfattet jeg at det handlet om en sann patriot, noe jeg fortsatt vet er sant. Da det jeg så for meg ikke skjedde i mai, begynte jeg å tvile på budskapene jeg fikk. Var alt sammen bare innbildning og et behov for å oppleve nærhet til noe jeg egentlig ikke kunne vite, og kjenne og forstå. Det skapte en tvil i meg som var vanskelig å forholde meg til.

Tvilen ble en følgesvenn.

Heldigvis vant den ikke over meg, og i dag er jeg tryggere på meg selv og evnene mine enn noen gang før. Nå ser jeg at det var en del av det jeg skulle lære for å stole på budskapene jeg får. De har alltid en mening. Ja flere meninger i ett og samme budskap.

Jeg vet fortsatt at flagget betyr noe. Det har mange betydninger og gir et vakkert budskap som jeg vil forsøke å gi videre til deg. På en eller annen måte vil jeg få bekreftelse i morgen.

Det vet jeg bare.

I morgen er samefolkets dag som også, lik 17. mai er en viktig dag der flagget står sentralt. Flagget symbolisere avskjed, men enda ikke en avskjed som er begravet. Det er et åpent sår, kun dekket av flaggets varme.  Det viser vei mot frihet og glede. Flagget er en hedersbevisning gitt til en plaget sjel som gjorde sitt beste ut fra sine forutsetninger. Aldri glem det.

Det er svært viktig å formidle hvorfor budskapet rundt flagget står så sentralt. Det formidler noe som jeg vet er viktig for deg å vite og forstå. Noe du har grublet på og som ikke har gitt deg fred.

Symboler spiller en mye større rolle gjennom livet enn vi forstår og oppfatter. Hver eneste dag opplever vi symbolske handlinger og vi er omgitt av symbolske bilder.  Det er merkelig at et tøystykke, som et flagg vitterlig er, kan sette så mange følelser i sving. Det samme flagget kan få frem både glede, sorg, bitterhet og ærbødighet, alt etter hvilken sammenheng det presenteres i. Det representerer noe ut over seg selv. Det er en del av en større sammenheng.

Rødt, hvitt og blått er våre farger. De er frihetens farger og korset er vår form.

Det viser meg at den lille fuglen endelig har funnet fred.  Det arrete, men samtidig så vakre hjertet har funnet veien hjem.

Dette er noe av det viktigste av det jeg formidler til deg. Vit at freden hersker der den lille fuglen har tatt veien. Der er ingen plager mer, der er ingen smerte, der er ingen konflikter, der er ingen anklager …… kun fred og kjærlighet.

Det står i sterk motsetning til hvordan alt fortoner seg for det den har forlatt. Konflikter, åpen krig og vonde følelser veller ut fra dype avgrunner. Avgrunner som før har vært holdt skjult og vært kontrollert av det som sømmer seg. Nå når demningene brister, fosser alt ut, all sorgen, alt savnet, alt ulevd liv, alle brutte forhåpninger, alt som ikke kan settes ord på.  Alt kanaliseres inn i konflikten rundt det den lille redde fuglen har etterlatt seg. «Uverdig og  forkastelig», tenker du kanskje.
 Men dessverre ikke så merkelig. Slik blir det når ubearbeidede følelser slipper ut i det fri. Du som  ser det, men har klart å trekke deg ut fra det før du ble en del av det, prøv å forstå. Prøv å forstå at det er en del av en sorgreaksjon. Det er et tegn på alt som har gått galt. Alt som ikke har blitt satt ord på eller ryddet opp i før. Fortielser og stikk av bitre ord har i årevis vært dagens orden. Det har slitt alle ut, og gjort samvær og hygge nesten umulig. I alle fall har du opplevd det falskt og lite givende.
«Hvis vi tar oppfatningen til eksperter på dette feltet, og følger hans råd er det stor sjanse for å utføre dette arbeidet enkelt og uten store problemer. Derfor bør vi følge en slik vei som fører til lykke, der det ikke er frykt for å gå seg vill.»
Yajur Veda
 Avgrunner skilte dere. Dere som kunne ha hatt så nære og varme relasjoner. For hver og en eier et varmt og bankende hjerte. Et hjerte som så gjerne vil, men som ikke får det til sammen. Til det er fortidens skygger altfor levende. Skyggene som oppleves totalt forskjellig for hver og en, og gir grubunn for tolkninger fordi øynene som ser oppfatter forskjellig. Alltid forskjellig og ikke i samsvar med det som er, bare det som føles, og oppleves der og da.
Evnen til refleksjon og bearbeiding er tilstede, men langt fra utnyttet. Merkelig egentlig, fordi hver og en er rikt utstyrt med slike evner. Men ikke sammen….. Ikke i fellsskap. Flokken tar over og setter all fornuft til side. Det er derfor de er på vei ut i sumpen og mørket.
Vær så snill, gå og hent dem tilbake med lyset ditt!
 Fargene i flagget har stor betydning. Det ble understreket for meg hvor viktige det er beskrive den lille fuglen og alt den er og var for ettertiden. Det lar seg enklest gjøre ved å ta for meg fargenes betydning og hva de kan fortelle om den lille fuglens sjel.

Men først vil jeg si litt om korsets betydning i den lille fuglens liv.

Korset har vært et strafferedskap av særlig vanærende karakter. Det ble blant annet brukt til avstraffelse av de som ikke var verdt noe i samfunnet. Slik har den lille fuglen oppfattet seg selv. Som en som trengte å bli straffet. Og straffet ble den. Mest av seg selv, og de negative tankene, og det sårbare og skjøre selvbildet sitt.

Men korset symboliserer også noe helt annet. Det symboliserer at livet og kjærligheten har seiret over døden og mørket. Vit at det er slik det er. Til slutt har livet og kjærligheten også seiret i den lille fuglens liv. Du har kanskje ikke oppfattet det, men hva som skjuler seg og foregår i et hårdt prøvet sinn er ikke alltid like lett å tolke for øynene som ser. Jeg vet at kjærligheten vant, og at den lille fuglen hviler trygt og godt på en seng av fred. Tenker du nøye etter vil du forstå at slik er det.

 

Så til fargene og hva de kan fortelle meg.
Rødt er revolusjonens, kjærlighetens, blodets, og kongenes farge. Tenker du etter vil du lett se at det kan være et godt kjennetegn på fuglen. Selv om den kunne virke hard og ufølsom, finner du lidenskapen og kjærligheten gjemt i alle sakene den kjempet for. Den tok alltid de svakestes parti og sto opp for urett. Lederegenskaper hadde den, selv om de ikke alltid ble brukt med hjertets kløkt. Lidenskapen var alltid tilstede i alt den gjorde, både gjennom det positive og det negative: kjærlighet, pasjon, hat og aggressivitet.

Det er ikke vanskelig å følge den røde tråden gjennom fuglens liv. Et liv fullt av sinne og hat, men også av glede og kjærlighet når den klarte å løsrive seg fra de vonde tankene som fikk den til å se rødt. Så altfor ofte følte den at den ble satt til side og ble utestengt fra det gode selskap. Den fikk så altfor ofte det «røde kortet.» Den ble holdt utenfor fordi den ikke klarte å innordne seg. Det ble dens lodd i livet.

Blått er himmelens farge og har en kjølig og alvorlig karakter. En dyp blå farge symboliserer også Gud. Slik kan vi også beskrive fuglen. Den hadde et alvorspreget uttrykk og distanserte seg fra andre mennesker med en mur av avstand. Gjennom denne avstanden kunne den opphøye seg selv, og innta en distansert og belærende holdning til verden. Det var ikke lett å vise nærhet til en slik skapning. På mange måter oppførte den seg som om den var Gud i egen person.
.
Blått symboliserer på den annen side også fred, sannhet og samarbeid. Innerst inne var det dette den aller mest ønsket å formidle. All bagasjen den bar på hindret den altfor ofte å vise frem disse evnene sine.  Den strevde etter fred i sinnet og sannhet var for den aller viktigst. Gjennom et hardt prøvet liv hadde den fått kjenne på hvordan usannheter kunne tilintetgjøre og ødelegge så mye av det den omga seg med. Fremtiden syntes alltid å være i det blå for fuglen. Den drømte om den, men fant  skjelden frem til freden den søkte.

For meg som ser på fra avstand, kan livet til fuglen ofte fortone seg som en tur ut i det blå. Den visste ikke hvor den skulle. Den visste bare at den ønsket noe den ikke hadde. Derfor ble det også så vanskelig å finne. Kun av og til  kom den inn på stier som førte mot små oaser. Oaser med fred og glede. Alt det den søkte, men som var så forgjengelig. Kanskje den var litt blåøyd, og derfor lot seg lede inn i forhold, og situasjoner som den ikke mestret og forsto omfanget av. Egentlig var den ganske konform og konservativ. Eller kanskje det var fordi den var redd for å slå seg løs og nyte livets gleder.

 

Hvitt er renhetens, uskyldens, rettferdighetens, lysets og gledens farge. «Hvordan kan det gå til,» spør du. Slik var da ikke livet til fuglen. Det var så ofte det motsatta av renhet, fred, lys og glede. Rettferdighet kanskje. For fuglen syntes selv at den fortjente alt det vonde. Den straffet seg selv for alle feigrepene, alle de tankeløse handlingene og alt den hadde gjort i god tro, men som i ettertid så tydelig var det motsatte av det den hadde sett for seg. Uskylden som pregent den i dens spede barndom ble fort erstattet med hardhet og en kynisme som ikke kledde den noe særlig.
Livet ble en løgn, en løgn som skulle dekke over alle de sårende sannhetene. Men løgnene som i og for seg var hvite løgner, ble fort erstattet med en hvitkalket grav, full av edder og galle. Slik kan de gå når sannheten skjules for lenge. Den vokser som en surdeig og overtar mer og mer av det indre livet og forgifter alt rundt seg. Bare fordi den ikke fikk komme fri, og slik avdekke de skjulte sårene og all smerten som nesten ikke var til å holde ut.
Hvitt er også paradisets, det høyeste lyset, og englenes farge og symboliserer fred. Jeg vet at den lille fuglen viftet med det hvite flagget til sist og overga seg. Den overga seg til renhetens rike. Den fant endelig frem til sine inneste dybder, og sluttet fred med alle demonene som så lenge hadde hersket over den. Et fredfylt sukk hørtes da det skjedde.
Kan du huske det?

 

Endelig fikk den vakre, men plagede fuglen fred og kunne hvile i sitt uendelig vakre hjerte. Hjertet som hadde vært skjult bak så mange stengsler.
«Kjærlighet er det viktigste.
Det handler ikke om hvor mye du har, hvor mye du vet, eller hvor mye du gjør. Det handler om hvor godt du elsker. Kjærlighet er det som teller mest. «
 .
Dette er en fortelling om den lille fuglens harde kamp for et godt liv. Et liv som ikke ga den det den søkte. Ikke la dens erfaringer bli ført videre gjennom deg. Eller gjennom de sortkledde.
.
Vær så snill, kjære deg. Løp og hent tilbake de mørkkledde som er på vei ut i samme uføre som fanget den lille fuglen. Du har funnet svaret som den lille fuglen ikke klarte å finne før på det siste. Du har funnet kjærlighetskraften som brenner så vakkert inne i deg. Bruk den og redd de andre som ikke har funnet den enda.
.

Kanskje de ikke vil snu og lytte til det du har å si. Uansett så er det deres valg. Men for deg, kan det være godt å vite at du gjorde ditt beste for å forhindre at historien skulle gjenta seg.

.
«Det kreves et nederlag for å vite hvor vi virkelig står, komme på avveie å finne ut hvor vi hører hjemme, å miste et gode for å lede oss til noe bedre.»
Ukjent
Besøk siden min på FB, Synnas verden