Stikkordarkiv: Utfordring

Endring

«Noen dører føre til utrolige ting. Noen dører fører til … vel, ikke mye. Men jo flere dører en person prøver, jo større er sjansene for at noe fantastisk vil bli oppdaget. Hvis du prøver en gang og lykkes, er du utrolig heldig. Hvis du prøver 1000 ganger og lykkes, har du fortjent det. Det eneste trikset er å holde på prøve til det skjer. »
Doe Zantamata

Uten en sterk vilje er det lett å bli knekt av en dårlig dag, bli ødelagt av en dårlig måned og tilintetgjort av et år som synes å gå bakover. Å ha et sterkt ønske for fremtiden, er noe utover neste uke eller neste måned. Det er  en kraft som trekker deg gjennom vanskelige tider.

Finn et ønske som er sterk nok til å fylle tankene dine, hjertet ditt og sinnet ditt, og det vil trekke deg mot det så sterkt som en magnet trekker jern. Mirakler skjer når hjerte og sjel arbeid sammen  og fyller deg med gode ideer. Ideer som leder deg mot oppfyllelsen av det du ønsker deg.

Bruk hver utfordring, og la hver skuffelse få forvandle deg. Utnytt den utrolige kraften i å skape din beste virkelighet. Ikke bekymre deg om andre som ikke tror på det samme som du. De har sin egen hensikt å oppdage. Ikke la andre få overtale deg til ikke å ha store drømmer.

«Karma
Når noen fornærmer deg, ikke bli fornærmet, ikke ta det personlig, men lytt til deres ord. De forteller deg hvordan de ser verden, og de forteller deg nøyaktig de negative kvalitetene  de eier.
Loven om speil» sier at man bare kan se hva som er i dem, uansett om det er det som faktisk befinner seg der i virkeligheten eller ikke.
Slipp behovet for å forsvare eller prøve å forklare dem at du ikke er alle de ekle fornærmelsene de kaster på deg, men vurder i stedet alle disse fornærmelsene, og innse at dette er hvem de er.
Deretter avgjør om en  med de kvalitetene er en som du ønsker i livet ditt eller ikke. »
Doe Zantamata

Jeg vil at du skal tenke på en opplevelse i livet ditt som var veldig vanskelig, men som du kom deg  gjennom.

Tenk på din egen opplevelse av å gjøre noe, selv gjennom en krevende utfordring. Det er ditt bevis på at ved  innsats og ved å ikke gi opp, kan du komme deg dit du vil.

Lidenskap er en del av mot og beslutsomhet. Lidenskap må til  for å være i stand til å arbeide hardt og lenge på noe. Du må virkelig ønske det. Det må være en dyp indre motivasjon, en brann inne i deg, som gjør det verdt å gjøre. Ellers kan du lett gi opp ved første tegn på motgang.

Spør deg selv:
Hvorfor er dette viktig for meg?
Hvordan vil denne prestasjonen / resultatet påvirke meg, mitt liv, og de rundt meg?
Hvordan kan jeg minne meg selv på hva som gjør denne beslutningen verdt å ta?

Her er noen tips om å bygge utholdenhet:
Start med noe lite som du definitivt kan gjøre på regelmessig basis. For eksempel gå en liten tur hver dag i stedet for å sikte mot 10 km.
Uansett hvor umotivert du føler deg, bare få det gjort. Lev etter denne regelen. Det må bli en del av den vanlige rutinen.
Se fremgangen du opplever og minn deg selv på det du jobber mot.

Ombestem deg … mye.

Det beste i verden er endring. Det er en fornyelse som fører deg fra det gamle til den nye. Forandring er det aspektet av livet som bringer deg det du ønsker. Uten det, ville det ikke være noen fremgang, ingenting som kan å drive deg frem til større suksess og lykke.

«Sammenlign deg selv bare med deg selv. Du vet ikke andres hele historien, og det er ingen grunn til å føle deg skyldig for ikke å være så god som dem, eller kjenne deg berettiget til å være «bedre» eller «verre» i ethvert område. Vi går alle vår egen vei, og vi har alle våre egne lærdommer og utfordringer å fronte. Jo mer du fokuserer på deg, jo bedre vil du bli. »
Doe Zantamata

Uansett hva som har skjedd i det siste, er det aldri for sent å gjøre endringer i hjerte og sinn.

Det er aldri for sent å tenke nye tanker om gamle opplevelser. Tankene dine skaper broen mellom  drømmene dine til virkeligheten. Fra ønske til oppfyllelse. Det er bare ved å endre deg innenfra at du kan oppleve endring i den ytre fysiske verden.

Når noe du har tenkt ikke har endret seg eller forbedret seg, er det bortkastet tid og energi å feste deg ved det. Fornyelse kaller på deg i stedet.

Noen ganger må du finne en ny og bedre måte å tenke på. Gjør det daglig om nødvendig. Begynn å velge nye tanker. De som skaper bedre helse og lykke og fører deg mot alt det gode livet har å tilby.

Tenk på det, de som er villige til å endre sinnet sitt, uavhengig av tiden de lever i, omstendighetene som omgir dem eller stedet de kaller hjem er alltid i bevegelse mot et rikere liv.

«Det er ikke den som aldri kan se utover livets stormer som befinner seg i roligere farvann.»

Gjentagelse forsterker lidenskapen din og viser  hvor utholdende du er.

Du kan gjøre det, hvis du ønsker det sterkt nok og fortsetter å jobbe hardt til du får det.

«Hvis livet var ment å være enkelt, ville alle være gode på det!».

Dersom du ønsker å nå toppen av fjellet og høste æren som går med det, så må du klatre.

Og ikke stopp å klatre før du kommer dit.

Vi trenger alle å lære å bruke skuffelser til vår fordel, skape en ny personlig filosofi og sette den ut i livet, eller dyrke vanen med å fornye sinnet. Da oppdager vi at ingenting kan stoppe oss fra å leve et gledesfylt liv. Tro at vi kan, tro at vi fortjener det. Finne den tilnærmingen som fungerer best for oss og følge den.

Du fortjener å være den lykkeligste, mest vellykkede deg på alle områder av livet ditt. Her er utfordringen: Gjør i dag til den dagen.

Det er ditt liv.

«Det er bare i våre mørkeste timer at vi kan oppdage den sanne styrken på det strålende lyset  inne i oss selv som aldri, aldri kan bli nedtonet.»
Doe Zantamata

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Handling i håp

 

«Han trenger din hånd

En mester og hans disippel gikk gjennom ørkenen i Arabia. Mesteren brukes hvert øyeblikk av turen til å lære disippelen sin om tro.
«Overlat alt til Gud,» sa han. «Fordi han forlater aldri sine barn.»

Da de slo leir om natten, ba mesteren disippelen binde hestene ved en nærliggende klippe.
Disippelen gikk over til klippen, men så husket hva han hadde lært om ettermiddag. «Mesteren ønsker å teste meg. Sannheten er at jeg skal betro hestene til Gud. »
Og han forlot hestene løse.

Neste morgen oppdaget han at dyrene hadde stukket av. Indignert, oppsøkte han mesteren.
«Du vet ingenting om Gud! I går lærte jeg at jeg skal stole blindt på forsynet, så jeg ga hestene til ham for å beskytte dem og dyrene har forsvunnet! «

«Gud ønsket å se etter hestene,» svarte mesteren. «Men i det øyeblikket han trengte hendene dine for å binde dem, lånte du dem ikke til ham»

Paulo Coelho

 

I det siste har jeg tenkt mye over hva det betyr å ha håp. Det er så lett å håpe på noe, lene meg tilbake og vente på at det jeg håper på skal skje. Som en slags fatalisme. Det som holder meg oppe der og da er håpet om noe bedre.  Jeg har over år levd i et slikt håp. Det er som et lys i mørke som viser vei fremover. Jeg drømte og håpet at livet ville snu den gode siden til og gi meg det jeg håpet på.

På en måte var jeg som disippelen i historien over. Jeg  forventet at Gud skulle gjøre jobben og gi meg det jeg ønsket meg. Selv hadde jeg fokus på andre ting, på å overleve der og da. Jeg kavet rundt på det opprøte havet. Ofte ble jeg dratt med i dragsuget fra store bølger og var ved å omkomme.

Andre ganger var sikten så  dårlig at jeg tok meg selv i å trå vannet på stedet hvil. Livet ble trist og nesten uutholdelig. Mange ganger syntes jeg synd på meg selv og følte meg som et offer for omstendighetene. Jeg som fortjente så mye bedre.

Andre ganger, skal jeg være ærlig, tenkte at jeg fortjente å ha det så ille, fordi jeg hadde forsømt både meg selv og menneskene rundt meg, på så mange måter.

 

Selv om jeg så lyset fra fyret langt borte, klarte jeg ikke å følge anvisningen det ga. Dermed kulseilte jeg gang på gang. Jeg hadde fortsatt håpet, men målet syntes så uendelig langt borte. Jeg så bare alt jeg manglet og glemte noe vesentlig. Jeg glemte å leve i øyeblikket, men forble i håpet om at en gang ….

Heldigvis møter jeg mange mennesker som vil meg vel. De oppmuntrer meg og deler raust av seg selv. Det varmer og gjør at håpet vokser til tross for all motgangen.

«Noen ganger er håpet som en redningsplanke ute i bølgene. Andre ganger kan håp være noen få ord i rette tid, fra hvem som helst…. Eller en liten klem… »
Elisabeth

Jeg tror at i slike tilfeller oppstår det en endring i meg. En endring om at det jeg drømmer om i fremtiden ikke bare en en drøm, et håp, men et mål jeg kan nå. Det handler om å skape den virkeligheten jeg ønsker meg, og jeg må starte her og nå i dette øyeblikket.

«Håp kan være en form for mangel. Det er de som lever i håpet og de som produserer håp. Hva betyr det å være en produsent av håp? Folk som produserer håp er skapere. Folk som lever i håp er de som bare ønsker og venter på at ting skal endre seg.»
Dr. Robert Anthony

 

Jeg har oppdaget at når jeg har gått meg vill og er ved å miste håpet, er det beste jeg kan gjøre å sette meg ned og puste for ikke å få panikk. 

«Gå seg vill
Stå stille. Trærne foran og buskene ved siden av deg
har ikke gått seg vill. Hvor du er heter her,
og du må behandle det som en mektig fremmed,
må be om tillatelse til å kjenne det og bli kjent.
Skogen puster. Lytt. Den svarer:
Jeg har skapt dette stedet rundt deg.
Hvis du lar det, kan du komme tilbake igjen, sier haren.
Ingen to trær er de samme for ravnen.
Ingen to grener er de samme for gjerdesmetten.
Hvis det et tre eller en busk gjør er tapt for deg,
har du visselig gått deg vill. Stå stille. Skogen kjenner
der du er. Du må la den finne deg.»
David Wagoner

Det er tider når en endring av retning er det beste jeg kan foreta meg. Det krever mot å endre retning. Velge veien som hjertet mitt er enig med, og gå med hodet høyt og øynene åpne selv om det skremmer meg. Jeg klarer det fordi håpet fyller meg med forventning om at en dag …. Håpet har frigjort skaperkraften i meg.

 

Det er så altfor lett å stoppe helt opp når jeg møter problemer og utfordringer i livet. Likevel, jeg må innrømme at fullstendig fravær av utfordringer vil gjøre livet ensformig og litt for overfladisk. Problemene jeg møter er ikke ment som et parkeringsskilt, men heller et stopp og tenk skilt. Hva skjedde her? Hva kan jeg gjøre annerledes neste gang jeg kommer i en liknende situasjon? Hva kan jeg lære av dette? Og ikke minst, hvordan kommer jeg meg videre? Stoppe og tenke, og så gå videre. La utfordringene jeg møter bli en guide for livet fremover… Og mest av alt huske på at  utfordringer gir meg livskvalitet og visdom, og at jeg har kraften i meg til å gå videre.

Dette gir meg håp:

Å lære å bruke din intuisjon er som å motta et kart for å komme til der hjertet ditt ønsker å gå. Den eneste forskjellen er at dette kartet er tomt når du først får det. Du trenger å fylle det steg for steg. Når du kobler deg til intuisjonen din, blir hvert eneste skritt åpenbart for deg. Da som ved et trylleslag, begynner kartet å vise seg for deg. Det er ikke lenger blankt. Det er rett der foran deg.»
A. Artemis

Jeg har håp, ja, jeg må ha håp, men jeg må også ha innsikt i håpet, og i prosessen og innholdet i det som kan føre meg til det jeg håper på. Ellers vil jeg ta meg selv for høytidelig og lide for det.

Hva annet har jeg dersom jeg ikke har håp?

 

 

«Nesten. Det er et stort ord for meg. Jeg føler det overalt. Nesten hjemme. Nesten glad. Nesten forandret. Nesten, men ikke helt. Ikke ennå. Snart, kanskje. »
Joan Bauer

Vitenskapenen sier at alle er født optimistiske.

Håp er optimisme. Det er ydmykhet, en toleranse for tvetydighet, og en vilje til å handle. Det er lett å forestille meg «verdens undergang». Det er mye enklere enn å forestille meg de merkelige veiene endringer i meg alltid følger. Jeg forstår ikke alltid at en følelse av fortvilelse ofte er å være for tidlig ute. Den er en form for utålmodighet, samt av å være skråsikker, med andre ord å glemme å undre meg.

«I mange år har jeg blitt beveget av det blå på kanten av hva som kan bli sett, av fargen på horisonter, fjerne fjellkjeder, av alt som er langt borte. Fargen på avstanden er fargen på en følelse, fargen på ensomhet og begjær, fargen på det sett herfra, fargen på hvor du ikke er. Og fargen på hvor du aldri kan gå.»
Rebecca Solnit

Håp er som regnbuen.  En regnbue er et prisme som sender stråler av flerfarget lys i ulike retninger. Den løfter humøret og får meg til å tenke på hva som er mulig. Håp er det samme. Min  personlige regnbue.

Håp er samspillet mellom  målene mine, følelsen av personlig handlefrihet, og evnen min til å finne en vei. Det er  hvor godt jeg evner å koble meg til fremtiden som finnes i hjertet mitt. Hvor godt jeg evner å skape magi rundt meg i hverdagen. Det er det som er og gir håp. Magisk, ikke sant!

 

 

«Når noen ikke dukker opp, vil de som venter noen ganger forteller historier om hva som kan ha skjedd og nesten tror på fosvinninger, bortføringer, ulykker. Bekymring er en måte å late som om du har kjennskap til eller kontroll over det du ikke har kontroll på. Det overrasker meg, selv i meg selv, hvor mye vi foretrekker stygge scenarier fremfor det rent ukjente. Kanskje fantasi er hva du fyller kart opp med heller enn å si at de også inneholder det ukjente.»
Rebecca Solnit

Det er en sammenheng mellom håp og ulike tiltak for å lykkes.  Det vil si, jeg er bedre i stand til å håndtere kortene som livet gir meg når jeg har en stor porsjon håp.

Jeg vil gjerne ha et håp som ser barrierer som utfordringer. Det handler om mine subjektive opplevelser. Når jeg er full av håp,  gjør  utfordringer at jeg  føler meg glad og trygg.  Siden jeg  føler meg så håpefull, vandrer tankene mine rundt, på jakt etter måter jeg kan lykkes. 

«Hvis jeg kan se det, så kan jeg gjøre det. Hvis jeg bare tror det, er det ikke noe i det bildet.»
Robert Sylvester Kelly

 

Når jeg har lite håp, vil jeg være mindre fokusert på oppgaven. Det rimer med organisasjonspsykologiens råd om å omdanne angsten jeg føler. Kroppen min er allerede i høy beredskap, så i stedet for å gi oppmerksomhet til det som kan gå galt, ser jeg for meg det som kan gå min vei.  Jeg våger meg inn i mørket fordi jeg øyner et håp, selv om det kan være lite.

«La døren stå åpen for det ukjente, døren til mørket. Det er der de viktigste tingene kommer fra, hvor du selv kom fra, og hvor du vil gå. »
Rebecca Solnit

Det nytter å være dristig i håpet. Selv om jeg risikerer sårbarheten min, er dristighet en holdning som genererer personlig kraft.  Tross alt, mye av livet er å vurdere, forfølge og fullføre mål. Det jeg drømmer om og håpet, er drivstoffet som gir meg fordeler mens jeg er underveis. Hvorfor? Fordi jeg lytter innover. Slik blir jeg i stand til å skape magi rundt meg og i meg. Håpet lever fordi jeg skaper mens jeg håper. Magisk, ikke sant!

«Å gå seg vill var ikke et spørsmål om geografi så mye som identitet, et lidenskapelig begjær, selv et presserende behov for å bli ingen og alle, for å riste av lenker som minner deg om hvem du er, hvem andre tror du er.»
Rebecca Solnit

 

 

Noen ord sagt om håp:

«Håp, hva er det?
Håp er å ikke gi opp, uansett hvor svart alt virker.
Håp er å le selv om man helst bare vil gråte.
Håp er å tro på en lysere hverdag selv når alt er bare tungt.
Håp er å vite at det er lysere der framme bare man fortsetter litt til…»
Ukjent
Håpet

«I enden kan jeg se at lyset glimter.
Det er håpet jeg skimter.

Veien har vært mørk og lang,
De sier det er livets gang.

Ut av mørket kommer jeg,
Vet ikke hvor den går, men det er min vei.

Jeg kan se det fine der borte,
Jeg er på vei ut av det sorte.»
Ukjent

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Perfekt

 

«Ha tålmodighet med alle ting, men først med deg selv. Bland aldri sammen dine feil med din verdi som menneske. Du er helt og holdent verdifull, kreativ, en verdig person bare fordi du eksisterer. Og uansett hvor mange triumfer eller prøvelser du har hatt, kan de aldri endre det.»
Saint Frances de Sales

Det jeg skriver om i dag handler om det å være perfekt.

For meg har det vært lett å se på meg selv som mindreverdig. Jeg er ikke pen nok. Jeg er ikke flink nok. Jeg er ikke sosial nok. Jeg er ikke  …. i det uendelige.

Slike tanker  var mine daglige følgesvenner  i mange år.  De prøvde å trekke meg ned, men jeg strittet i mot. Utstyrt med en ukuelig optimisme og et ofte dumdristig mot, kjempet jeg for å ikke gi etter for slike negative følelser. Jeg lærte å godta meg selv som jeg er og elske livet.

«Bli venn med deg selv, du kan enten være en beste venn eller din verste fiende … du har alltid et valg.»
di Riseborough

dscn9597

Så hvor kom denne gamle tanken fra? Jeg kjente den igjen fra den gang ….  Den var både uønsket og skremmende. Var jeg ikke kommet over de vonde følelsene enda? Jeg som var sikker på at jeg hadde lært å  godta meg selv, med både positive og negative sider. Faktisk er jeg stolt over det jeg hadde oppnådd og hvordan jeg lever livet mitt. Men så kommer denne tanken, ubuden, snikende inn i hjertet mitt. Den vil rive meg i stykker og tråkke meg ned i støvet. «Du er ikke god nok lenger», sa den. «Du har for mange skavanker. Hvem vet når du blir en byrde for andre og trenger hjelp for å klare deg?»

«Når du lytter til stemmen, lytt til den upartisk. Det vil si, ikke døm.»
Eckhart Tolle

Tanken på at nå, som jeg har fått enda en ny skavank (sykdom), er jeg ikke verdt å elske lenger, fylte meg med gru. En grå tåkesky kom sigende, og trakk meg inn i en verden av håpløshet og sorg, men mest av alt tapte muligheter. Jeg kjente meg både uverdig, utilstrekkelig og uønsket. Redselen for å bli en byrde for mine kjære var også uutholdelig. De har mer enn nok med sine egne liv og trenger ikke å kjenne på at de må ta vare på meg. Jeg vil klare meg selv. Et liv der jeg er avhengig av andres gunst og støtte frister ikke. Og frykten for at de ikke ville være der for meg, om jeg skulle trenge det, var nesten det verste.

 

«Slutt å prøve å» fikse «deg selv; Du er ikke ødelagt! Du er perfekt ufullkommen og kraftfull langt utover alt som kan måles. »
Steve Maraboli

Forhåpentligvis er det mange år til jeg ikke klarer å ta hånd om meg selv. Likevel, kjente jeg på usikkerheten. Det å ikke vite, ga den livlige fantasien min mye å jobbe med. Livet er så skjørt og vi vet ikke hvilken retning det tar, eller hva som møter oss bak neste sving. Det er en sannhet som jeg har fått altfor tett inn på livet den siste tiden.

Det var mens slike vonde og negative tanker trakk i meg at en stemme fylte mitt indre øre.  «Du er perfekt akkurat slik du er,» sa den. «Du er god nok. Livet ditt er fylt av magi. Ta utfordringen og  gjør motgangen til din styrke. Tenk hvor magisk, å kunne forvandle det verste til det beste.  Tanken gjorde frykten min litt mindre og jeg følte at tåkeskyene rundt meg var ved å lette.

«Du er god nok som du er. Du har ingenting å bevise for noen.»
Maya Angelou

dscn9645

Dette var for noen dager siden. Det gjorde godt å få de vonde følelsene mine rundt situasjonen min ut. De er lettere å akseptere og fronte når de blir erkjent. Slik kan jeg lettere gi slipp på dem og overgi meg til  livet.  Takknemlig strekker jeg armene opp og jubler i glede over å få kjenne på både det som er godt og det som er mindre godt.

«For alt i denne livsreisen vi er på, er det en høyre og en venstre vinge: for vingen til kjærlighet er det sinne; for vingen til skjebne er det frykt; for vingen til smerte er det healing; for vingen til å såre er  det tilgivelse; for vingen til stolthet er det ydmykhet; for vingen for å gi er det å ta; for vingen til å tåre er det glede; for vingen for avvisning er det aksept; for vingen til bedømmelse er det nåde; for vingen til ære er det skam; for vingen til å gi slipp er det å beholde.

Vi kan bare fly med to vinger og to vinger kan bare holde seg i luften hvis de er i balanse. To vakre vinger er perfeksjon. Det er en generasjon mennesker som idealiserer perfeksjon som eksistensen av bare en av disse vingene på en gang. Men jeg ser at en fugl med en vinge er ufullkommen. En engel med en vinge er ufullkommen. En sommerfugl med en vinge er død. Så denne generasjonen av mennesker streber etter å alltid skjære av den andre vingen i håp om å kroppsliggjøre sitt ideal om perfeksjon, og dermed har skapt en forkrøplet rase.»
C. JoyBell C.

Jeg innså at det handler om å godta meg selv som jeg er, både med det som er bra og det som er mindre bra.  Det handler om å leve med livet slik det er, gjøre det beste ut av det. Ikke gi opp, men finne  den beste veien for å komme meg videre.

 

«Jeg er fortsatt litt rotete. Men jeg tror alle er det. Ingen er perfekte. Jeg tror ikke du noen gang får til alt. Sannsynligvis hvis du klarer  det vil  du umiddelbart ta fyr. Jeg tror det er en naturlov. Hvis du noen gang klarer å bli perfekt, må du dø umiddelbart før du ødelegger for alle andre. »
Michael Thomas Ford

Jeg trenger ikke å ha «status» for å bli ansett som god nok. Jeg trengte ikke å gjøre slik eller slik for å bevise at jeg er verdig.

Sannheten er at det alltid vil være noen som dømmer meg. Det vil alltid være noen som forteller meg at jeg ikke er smart nok, tynn nok, eller vellykket nok. Jeg kan ikke endre hva andre tror. Den gode nyheten er at jeg ikke må. Når jeg tror på meg selv, betyr det ikke noe hva andre mener. I alle fall ikke som noe annet enn et godt råd. Det er helt opp til meg hvordan jeg vil bruke det.

«Folk er ikke født perfekte.
Vi gjør dem perfekte,
Ved å elske dem perfekte. »
Vanshicca Dhyani

 

I dag morges mens jeg gikk meg en tur, kjente jeg vinden i håret, så solen titte frem over åsen, fyltes  hjertet mitt med en uendelig takknemlighet og fred. Hvorfor?  Fordi jeg kunne omfavne sannheten.

«Jeg er allerede god nok, akkurat slik jeg er!»

Det er i et slikt øyeblikk av aksept at jeg kjenner meg både levende og fri. Kanskje jeg også kan si fortryllet og lykkelig.

Jeg kan ikke endre det som skjer, men jeg kan endre hvordan jeg reagerer på det.

Jeg vil ta i mot livets viderverdigheter med glede og bruke dem til å komme videre, selv om det ikke alltid kjennes godt. Alt det andre, det ondskapsfulle, det som er fylt med vonde følelser vil jeg la fare. Når noen tilbyr meg støtte, oppmuntring og kjærlighet, vil jeg ta i mot det med et åpent,  takknemlig hjerte og la det løfte meg opp.

 

Den fantastiske delen av egenkjærlighet er at når jeg vet at jeg er god nok allerede, er det ingen annen vei å gå, enn opp. Negativitet svinner hen og positivitet vokser. Det kjennes så godt å omfavne tryggheten, tilfredsheten og den indre freden som kommer fra å akseptere meg selv.

«Jeg er god nok! Jeg er god nok!» Jeg jubler det ut…. «Jeg er perfekt uperfekt ….»

«Jeg var ikke ute etter noen som var perfekt, bare noen som helt perfekt påvirket meg.»
Max Monroe

Alt fordi jeg er. Så, jeg gir meg selv tillatelse til å være meg. Godtar, tror på, og elsker meg selv,  og vet at jeg allerede er nok og jeg trenger ikke at noen andre forteller meg det. Det er bare når jeg aksepterer meg selv at jeg er fri til å leve det livet jeg ønsker meg. Da betyr det ingenting om jeg er perfekt uperfekt.

 

«Vær den du ønsker å være, ikke den andre ønsker å se.»

Programmet fyrtårn som går på NRK tar opp viktige livsspørsmål. De som deltar har levd liv med mye motgang. Det som kjennetegner deltakerne, er at de har funnet måter å håntere motgangen på og funnet styrke til å gå videre.

Programmet som ble sendt i går, var en dialog mellom Simen Almås og Nils Jacob Hoff.  Simen overlevde både Utøya og en livstruende brann.  Sammen prøver de å finne godhet og kjærlighet i hans historie.

Merkelig hvordan mine refleksjoner over eget liv, uten sammenligning forøvrig, samsvarer med det som kom frem i programmet.  For meg er det en bekreftelse på at jeg er på rett vei.

 

Det er sterkt å høre Simen Almås fortelle om  hvordan brannskadene han pådro seg som teenåring påvirket selvbildet og gleden over livet. Han som før så lyst på livet, ville helst ikke leve det. Han  følte at han hadde mistet seg selv gjennom et forandret utseende.  Med god støtte fra familien kom han seg på beina og fant tilbake til sitt eget verd. I dag elsker han kroppen sin med arr, og alt og er sin egen beste venn.

Selv å være midt oppe i det vonde som skjedde på Utøya kom han seg gjennom. Han sier at det han lærte av brannskadene hjalp han til å  håndtere det han opplevede der. Han bestemte seg for å fortsette å se etter de gode øyeblikkene og være tilstede i dem.

«Utfordringer gjør livet rikere.
Det er alltid lyspunkter. Finn dem!
Ikke ta personer du er glad i for gitt.
Skap mening i det meningsløse.Vær tilstede.»
Simen Almås og Nils Jakob Hoff

Det handler ikke om å godta alt og la seg føre med som et offerlam. Det handler om å ta valg og jobbe for å nå dem. Å leve helt og fullt både i oppturer og nedturer. Magisk, ikke sant?!


«Når du elsker meg,
er jeg perfekt.
Når jeg elsker deg,
er du perfekt.
Kjærlighet er det som gjør
alt perfekt.

Jason J Lee i en alder av fire »

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Refleksjoner

DSCN1922

«Ikke bli skuffet, den vinnende siden er ikke alltid den rette.»
M.F. Moonzajer

I dag prøver jeg å komme meg etter nedturen det amerikanske valget er. I alle fall mener jeg at det er en nedtur. En mer uverdig kandidat enn han som vant valget skal vi lete lenge etter. Han står for det som for meg kun handler om negative verdier, selvdyrking, kunnskapsløshet, sexisme, rasisme og egeninteresser som går ut over de svakeste i samfunnet. At det amerikanske folket velger en slik mann som sin leder, forteller mye om tilstandene de lever under. Rett og slett hvor presset og misfornøyde de er.

Håper han klarer å endre seg og bruke makten sin til beste for landet sitt. Heldigvis, kan jeg håpe ….. at han gjør nettopp det. Som Angela Merkel sier, kan hun samarbeide med han dersom han byr på «respekt for mennesker, uavhengig av opprinnelse, hudfarge, religion, kjønn, seksuell legning eller politisk oppfatning.» Håper han vil innfri slike forventninger.

Det får være nok om det amerikanske valget. Avisene renner over av kommentarer og omtaler. Du kan lese alt du trenger og mer til der om du er interessert.

«Skuffelse er en velsignelse. Hvis du aldri var skuffet, ville du aldri vite hva som var viktig for deg. »
Kamand Kojouri

DSCN1340 – Kopi – Kopi

For meg er det viktig å  forholde meg til det som skjer, her rundt meg. Ikke bekymre meg over et valg på andre siden av jordkloden som jeg ikke har noen innvirkning på. Jeg kan like det eller ikke, men det er faktisk andres valg jeg er vitne til.

Mitt liv er her  rundt meg. Det er opp til meg å gjøre det beste ut av det.

«Når du finner din vei, må du ikke være redd. Du må ha tilstrekkelig mot til å gjøre feil. Skuffelse, nederlag og fortvilelse er de verktøyene Gud bruker for å vise oss veien.»
Paulo Coelho

Det er ikke alltid like lett. I dag morges ble jeg oppringt av legen min. I går tok jeg CT / røntgen på grunn av ryggplagene mine. Allerede i dag ringte fastlegen meg om resultatet og ba meg ta noen blodprøver  i dag, før jeg blir sendt videre til utredning. Jeg måtte undersøkes fordi det ble funnet noe på røntgenbildene som må  gjøres noe med.

Og jeg som hadde vurdert å droppe undersøkelsen fordi ryggen min så og si er bra igjen. I dag er jeg glad for at jeg dro, fordi den avdekket noe jeg ikke visste om, som er viktig å gjøre noe med.

Heldige meg som fikk en slik mulighet. Jeg vet at jeg vil klare å akseptere  og leve godt med det som livet sender meg, uansett hva det er. Ingenting er farlig når jeg lever i tråd med mitt eget indre. Det gjør meg sterk og trygg.

Så derfor fikk jeg meg en lang tur i formiddag. Godt å gå og reflektere samtidig. Perspektivet på livet ble mer riktig og tydelig mens jeg gikk. Jeg ble minnet på hvor jeg er i en større sammenheng og hvor godt jeg er ivaretatt.

«Når trær faller på trær, må først det øverste treet  fjernes før andre. Ikke bli for opptatt av problemene i fortiden. Det som teller mest er utfordringen for hånden nå! »
Israelmore Ayivor

DSCN1544

Jeg følte føttene på bakken mens jeg gikk. Rettet oppmerksomheten tilbake til her og nå. Til meg selv. Følte  noen flyktige solstråler på ansiktet. Pusten hevet og senket seg. Hørte lyder rundt meg. Syngende fugler og støy fra biler som passerte. Jeg kjente meg så levende. Evnen til å elske livet banket sterkt fra hjertet mitt.  Jeg kjente meg  nær både mitt eget indre og alle jeg møtte på min vei.  Noen med triste, eller  smilende, åpne, ja sågar nedsenkede i egne tanker blikk. Med andre ord blikk i alle nyanser akkuratt som livet selv.

Kameraet var  selvsagt med på turen og blikket mitt falt på likt og ulikt i jakten på et fint motiv. Jeg konsentrerte meg om å finne tegn. Tegn som kunne gi meg et eller annet budskap i forhold til det som fylte tankene mine mens jeg vandret av sted.

«Hvis du føler deg fortapt, skuffet, nølende, eller svak, kom  tilbake til deg selv, hvem du er, her og nå, og når du kommer dit, vil du oppdage deg selv, som en lotusblomst i full blomst, selv i en gjørmete dam, vakker og sterk. »
Masaru Emoto

Her er det første jeg la merke til:

dscn4800

Hva betyr dette mannshodet som avtegnet seg så tydelig på stammen av et tre langs veien. Det minnet om hodet til en gammel klok greker.  Det symboliserer fred, klokskap og demokrati. For meg passer det godt akkurat nå. Vi får det samfunnet vi selv er med på å forme. Det gjelder både i et samfunnsperspektiv og  i forhold til vår egen indre verden.

Jeg ble også fasinert av noen nyper som fortsatt klamret seg til busken med sine vakre røde fargetoner. Noen var dekket av snø og is og det utgjorde en vakker kontrast

Nyper signalisere kjærlighet og fred. De tilkaller kjærlighet, vennskap og sjelefrender. De vasker bort stress og bekymringer.

Nype te fremmer romantikk og glede. Den virker mot sår hals og er en rik kilde til vitamin C. Med andre ord gir den både energi og glede.

Den røde fargen symboliserer blod og blod regnes som en magisk bærer av livskraft.

«Forbered deg på det verste, og du vil ikke bli skuffet.»
John Connolly

dscn4802

dscn4504Disse nypene var akkurat det jeg trengte for å smile til livet igjen. Hvorfor bekymre meg over fremtiden. Den kommer uansett. Det beste jeg kan gjøre, er å leve slik at jeg ikke vil angre på det jeg gjør her og nå. For med stor overbevisning vet jeg at fremtiden, den skaper jeg her og nå.

«Tjue år fra nå vil du være mer skuffet over ting du ikke gjorde, enn de du gjorde. Så kaste av vegringen. Seil bort fra den trygge havnen. Fang passatvindene i seilene dine. Utforsk. Drøm. Oppdag.»
H. Jackson Brown Jr.

Vel hjemme igjen kjenner jeg meg klar for livet, uansett hva det måtte innebære.

Jeg er sikker på at jeg er ivaretatt. Det som kommer min vei, er der for en grunn. En grunn jeg ikke alltid ser der og da, men  litt lenger fremme på veien vil jeg forstå. Det gjelder enten det er noe personlig eller noe mer almengyldig som et valg langt borte.

Magisk, ikke sant!

dscn4412

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden