Denne bloggen skrev jeg for lenge siden. Kjenner at jeg vil dele den igjen i dag. Livet mitt har sine opp og nedturer som før, og jeg lever godt med det. Det gjør jeg fordi jeg har funnet fotfestet i meg selv og er godt forankret til hjertets stemme. Alt tungsinn fordufter som dugg for solen, når jeg trasker rundt ute i naturen med kameraet mitt. Det gir ro og nærhet til hjertets stemme. Magi, magi.

Alt jeg ser, er godheten som omgir meg, og strømmer både mot meg og fra meg. Den fyller hjertet mitt med kjærlighet, og glede over livet og at jeg er den jeg er akkurat nå. Verken mer eller mindre … jeg er nok.

Her er det jeg skrev:

«Det er ikke fjellet vi erobrer, men oss selv.»
Edmund Hillary

Det er så utrolig mye som fyller sinnet mitt for tiden. Tanker som kommer og tanker som går. Mest plager de meg med sin tilstedeværelse, fordi de har en tendens til å fokusere på det som ikke er slik jeg vil at det skal være. Nemlig alt som er negativt. De minner meg på hvor ofte jeg kommer til kort med det jeg ønsker å fremstå som. Ett skritt frem, etterfulgt av to skritt tilbake har i mange tilfeller blitt en sannhet for livet mitt. Heldigvis hender det at jeg klarer langt flere skritt fremover, før de evindelige ett eller to skrittene tilbake inntreffer.

«Kraftfull: Innse at det som er igjen hvis du slutter å ta din tenkning på alvor ikke er nøytralt – det er ufortynnet kraft av livet som vi alle er.»
Anders Haglund

Mer og mer forstår jeg at det handler om å roe ned sinnet og slippe stillheten som er hjertets stemme frem. Ikke som jeg så ofte gjør, fyller sinnet med unødvendige inntrygg. Inntrykk fra TV, negative mennesker og selvsagt mest av alt et virvar av tanker, ofte usammenhengende. Alt dette hindrer meg fra å finne veien inn til mitt indre rom. På en måte er det som om jeg vegrer meg for stillheten og sannheten som jeg vet finnes der. Jeg vil ikke vite sannheten fordi jeg frykter den. Ikke bevisst, men helt klart ubevisst.

Jeg ser nå at jeg alt for ofte har latt være å ta viktige beslutninger for eget liv på egenhånd. Det er på områder som er viktige for meg, og om jeg mislykkes, … ja, hva skjer? …. faller alt i grus, eller…. ? Nei, selvsagt ikke, men det er det jeg har fortalt meg selv, og dermed ikke klart å stå tryggt alene når jeg tok slike beslutninger.

På overflaten har jeg latt som at alt var i sin skjønneste orden, mens jeg innerst inne kjennte utrygghet og frykt for fremtiden. I stedet for å stå på egne ben, har jeg brukt andres innsikt og synspunter som rettesnor for egne valg.

«Vi har ingenting å frykte, bare frykten selv.»
Franklin D. Roosevelt

Mer og mer har det gått opp for meg at slik kan jeg ikke fortsette. Jeg kan ikke lene meg på andres innsikt når det kommer til viktige avgjørelser for mitt liv. Jeg har forstått det en god stund nå, men jeg har ikke villet innrømme det. Ikke en gang for meg selv

«Det smerter når jeg bryter ut av skallet som omslutter forståelsen min. Lik skallet rundt sæden må brytes, slik at dets hjerte kan vokse seg til et tre, så må jeg også kjenne smerten for å vokse.»

Det er helt sikkert derfor at jeg har hatt så mange forvirrede og negative tanker i det siste. Jeg vet at det er derfor jeg ikke har klart å fokusere på bloggskriving ganske lenge nå. At jeg  heller ikke har klart å ta kontroll over de ekstra kiloene som har lagt seg rundt midjen min, plaget meg, mer enn jeg vil innrømme, selv for meg selv. Jeg har med andre ord satt utallige krav til meg selv som jeg ikke har klart å oppfylle.

Det er da ikke nødvendig å skrive et innlegg hver dag. Dessuten er jeg like ok, enten jeg har noen kilo mer eller mindre. Alt handler om hvordan jeg ser og oppfatter meg selv. Jeg har vært altfor negativ, og ikke trodd og stolt nok på egne vurderinger. Heller ikke har jeg følt at jeg er god nok som jeg er. Det har ført til at jeg har brukt andre som krykker, samtidig som jeg har nedvurdert både egne behov og egne krefter.

Selvsagt kan og bør jeg søke råd hos andre, bare ikke alltid. Det det handler om, er at jeg har trengt bekreftelse altfor ofte. Det har gjort meg urolig, og utrygg overfor egne valg og mine evner til å stå tryggt alene uten andres bekreftelse.

Det handler faktisk ganske mye om godhet. En godhet som jeg har rettet utover og unnlatt å rette minst like mye innover mot meg selv. Jeg trenger rett, og slett og se med godhet på meg selv. Med ekte og fordomsfri godhet. En godhet som er fundert i uforbeholden kjærlighet til den jeg er. I en slik godhet er det stor kraft, et lys som aldri slukner og et evig håp.

«Ser du dine medmennesker med et fordomsfritt og filterfritt hjerte som er dypt forankret i GODHET, kan det endre mennesket totalt.»
Snåsamannen

Jeg kan ikke helt sette ord på når det skjedde. Det bare skjedde. På en måte opplevdes det som at jeg var kommet til et metningspunkt. Dersom jeg ikke skulle gå enda flere skritt tilbake i egen utvikling, måtte noe skje. Det måtte skje innenfra som et behov fra mitt eget hjerte. Ytre påvirkning hjalp ikke mer. Alt handler om å åpne meg opp for livet slik det er, og akseptere og elske meg selv slik jeg er, ikke slik jeg helst ønsker å være. Jeg eier alt i meg som trengs for å være den beste utgaven av meg selv. En utgave som er mer enn god nok på egenhånd, uansett situasjon og omstendigheter.

Og det magiske skjedde. Jeg er i stand til å se storheten og godheten som en omsluttende kraft. En kraft som springer ut fra hjertet mitt, min innerste kjerne. Den lar meg se at jeg ikke trenger å streve etter å bli en annen enn den jeg er. Jeg er mer enn god nok selv om jeg ikke skriver blogg hver dag, eller om jeg ikke akkurat ser ut som en skjønnhet.

Alt jeg ser nå, er godheten som omgir meg, og strømmer både mot meg og fra meg. Den fyller hjertet mitt med kjærlighet, og glede over livet og at jeg er den jeg er akkurat nå. Verken mer eller mindre … jeg er nok.

«Det finnes to grunnleggende motiverende krefter: frykt og kjærlighet. Når vi er redde, trekker vi oss tilbake fra livet. Når vi elsker, åpner vi for alt som livet har å tilby, med lidenskap, spenning og aksept. Vi trenger å lære å elske oss selv først, i all vår ære og vår ufullkommenhet. Hvis vi ikke kan elske oss selv, kan vi ikke helt åpne oss opp til vår evne til å elske andre eller vårt potensial til å skape. Evolusjon og alle håp om en bedre verden hviler i fryktløshet og åpenhjertig visjon om mennesker som omfavner livet.»
John Lennon

Når jeg ser tilbake, er jeg sikker på at jeg har kommet til en slik erkjennelse gjennom stillheten og freden ute i naturen. De mange turene mine har gitt meg tilbake en indre ro. En ro som fjerner meg fra alle de negative tankene og frykten min. Den har vist vei inn til mitt innerste indre …… til hjertet mitt. Der fant jeg det alt sammen, tryggheten og kjærligheten … godheten.

«Hver tanke, ord eller gjerning er basert på frykt eller kjærlighet. Frykt er den energien som trekker seg sammen, stenger, gjemmer seg, hudfletter, skader. Kjærlighet er den energien som utvider, åpner opp, sender ut, avslører, deler, helbreder. Du har et fritt valg om hvilken av disse du skal velge.»
Neale Donald Walsch

Det er nesten umulig å beskrive hvordan det kjennes ut. Jeg er ikke redd lenger for å stå på egne ben. Jeg har sluttet å be andre om bekreftelse på det jeg kjenner er rett for meg. Hvem andre enn jeg skal kunne vite det bedre enn det jeg gjør. Hva fremtiden bringer er ikke så viktig for meg lenger. Så lenge jeg lever hvert sekund, og gjør det beste ut av livet, slik det fortoner seg for meg her og nå, vil jeg adri gå meg vill.

«Når du har gått så langt du kan gå nedover skjebnens elv.
Når du har nådd slutten, og du ikke kan se noen vei fremover.
Da vil seilene bli til vinger og bære deg dit du er ment å være.
For universet har en perfekt plan for hvordan du skal nå din fremtid.

Akkurat når du trenger det, gir universet deg en hjelpende hånd på veien.
I det nøyaktig riktige øyeblikket, kommer den hjelpende hånden du håper på til deg.
Måter å få det til å skje, vises plutselig ut av det blå, bare for deg.
Når du minst venter det, kommer miraklene du har ventet på.
Plutselig åpner minste motstands vei seg for deg. «
Dr Jeff Mullan

Kraften og nærheten til nået, det som er her og nå er ren magi. Jeg kjenner at alt er mulig. Det handler om et positivt fokus. Det handler om å slippe livet til. Ikke motarbeide det slik jeg har gjort altfor lenge.

Jeg har levd altfor mye i drømmen min og ikke i det virkelige livet. Sannheten er at drømmen aldri kommer til meg om jeg ikke gir slipp på den. Det handler om å åpne meg opp for livets strøm og kjærlige omfavnelse. Det handler ikke om å være passiv tilskuer, men om aktiv kreativ deltagelse.

«Jeg tror på alt før det er avkreftet. Så jeg tror på feer, myter, drager.
John Lennon

Alt dette blir mer og mer sant for meg. Hvorfor? Fordi jeg opplever det. Jeg drømmer fortsatt, men jeg tar drømmene mine med meg ut i det virkelige livet og lever dem ut gjennom alt jeg møter hvert sekund, hvert minutt, hver dag, ja alltid.

Jeg trenger ikke andres meninger for å leve mitt liv. Så lenge jeg er sann fra hjertet og ut, kan ingen endre på det jeg vet er sant for meg. Det får meg til å kjenne at Ferdinand Finne sine ord også er mine:

«Den største dagen i mitt liv, var den dagen jeg tok mitt liv i besittelse».

Det kjennes slik fordi jeg har funnet det fokuset jeg skal ha for mitt liv. Uansett medgang eller motgang, vet jeg at det jeg har funnet gjennom å åpne hjertet mitt for godhet og kjærlighet til meg selv, vil bære meg videre fremover. Bare da kan jeg også vise og gi godhet til andre.

Det vil sikkert komme tilbakeslag, og dager da jeg ikke klarer å fokusere på det jeg vet er rett for meg. Uansett vet jeg at jeg alltid vil finne tilbake og kunne hvile tryggt i min egen stillhet.

«Jeg lytter med kjærlighet og fred til det livet lærer meg.»
Louise Hay

Jeg er så glad. Jeg er så velsignet. Hver dag kommer med nye utfordringer og muligheter. Jeg vet at så lenge jeg lytter med godhet til hjertets stemme, så vil jeg alltid kjenne meg trygg. Det er min beste rådgiver og den er gratis.

«Jeg har lært at kraftfull tenkning er et valg – en sinnstilstand. Det er muligheten til å nyte en rose uten tanke på torner. Det er evnen til å feire et liv, selv om det ikke er perfekt. Det er å se blomstene, selv under en regnstorm. Det er beslutningen om å ikke lenger drikke giften av utsatte beslutninger. Det gir meg valget til å slutte å fortelle Gud hvor store problemene mine er og begynne å fortelle mine problemer hvor stor Gud er.»
Steve Maraboli

Og vet du, resultaten lar ikke vente på seg. Gleden over fremgangen i eget liv blir stadig mer dyp og ektefølt. Akkurat nå flyr jeg fremover med syvmilsstøvler. Godt å ha med meg slike opplevelser når livets stormer, mest sannsynlig vil vise seg. Jeg satser på at jeg har motstandskraft til å møte dem med samme trygghet, ro og positive innstilling som når jeg svever på medgangens vinder. Jeg vet at så lenge jeg har tro på meg selv, vil jeg fortsette å oppleve livet som en magisk arena. Er ikke det magi, så vet ikke jeg.

«En vei kan læres ved å begynne å se magien i alt. Noen ganger virker den skjult, men den er alltid der. Jo mer vi kan se magien i en ting, en liten blomst, en mango, noen vi er glad i, jo mer er vi i stand til å se det magiske i alt og i alle. Hvor kommerslutter mangoen og himmelen begynner? «
Joshua Kadison

Besøk siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverde

«LEV! Vær ikke redd! Det gode sprenger seg frem!»
Anne Grete Preus og Elisabeth Thorsen

Tenk at dager kan være så forskjellige. I dag morges våknet jeg jublende glad. Bekymringene som fylte meg for noen dager siden er borte. Jeg har bestemt meg for å ha tillit til livet selv om utfordringene er mange. Det er jo nettopp gjennom ulike utfordringer at jeg får verdifull innsikt. En innsikt som jeg ellers ikke ville ha hatt. Jeg innser at det er noe å takke for. .. alle utfordringene som noen ganger er ved å overvelde meg. Inntil i dag har de ikke klart å lede meg inn i totalt mørke. Det er alltid et lite gløtt av lys som trenger seg inn, selv i det mørkeste mørke. For meg gir det håp og mot til å fortsette å se etter, ja faktisk skape lyspunkter i livet mitt. For

«… noen ganger må du skape ditt eget solskinn«

Ordene leste jeg for lenge siden på en FB side. De gjorde noe med meg. De fikk meg til å reflektere over livet og se etter lyset inne i meg. Uansett hvor tøft og vanskelig jeg kan ha det, er det opp til meg å skape lys og glede i livet mitt. Faktisk er det ganske befriende å tenke på. Jeg trenger ikke være avhengig av andre. Gleden og håpet finnes inne i meg, i hjertet mitt. De er der til full benyttelse, når som helst, uansett omstendigheter. På tunge dager, da alt synes håpløst og jeg leter etter mening, har jeg oppdaget hvor viktig det er og hvor godt det gjør, å være meg bevisst de små tingene som allerede er der. Med andre ord løfte fram det jeg så lett tar som en selvfølge.

«Det gode sprenger seg frem!»
Arne Næss

Det er viktig for meg å se det gode som en livskraft. En livskraft som sprenger seg vei, uansett hvordan livet møter meg. Det gode er alltid rundt meg. Det bygger meg opp, om jeg er villig til å  slippe det inn i hjertet mitt. Se det i livets små og store øyeblikk. Øyeblikkene som former meg til den jeg er.

«Slutt å lete her og der. Juvelene er inne i deg.Vi har «usynleg gull i bagasjen»
Åse Marie Nesse

Ordene får meg til å tenke på hvor viktig det er… å stoppe opp litt og se mitt eget verd og andres.  Å lete etter det gode både i meg og i andre.  Å ha fokus på juvelene, på gullet, i stedet for på det som ikke fungerer eller ikke er så bra. Med en slik holdning vil livet mitt, uansett prøvelser, bevare i meg, både optimisme og glede over å være til.

«Livet er som et speil. Hvis du smiler til det får du et smil tilbake.»

Det er så viktig å leve her og nå. Ikke i fortiden eller i fremtiden. Jeg kan ikke endre på noe som har vært eller forutsi fremtiden. Jeg kan bare leve livet slik det er i øyeblikket og jeg har en oppgave! Det vil si at jeg skal bruke gaven min, med det mener jeg livet mitt til å løfte opp, ikke trekke ned. Leve med inderlighet og  med ansvarlighet.

Det er ren magi at jeg kan leve hvert eneste øyeblikk med hele meg og glede meg over alt det gode som kommer min vei. Det mindre gode er lærdom som blir gitt meg, for at jeg skal finne skattene som er gjemt innerst inne i hjertet mitt. Magisk, ja magisk er ordet. Slik er det. Jeg bare vet det.

«Livet er ikke en generalprøve du kan gjøre om på.»
Vigdis Hjort

For livet leves når det leves. Jeg kan ikke leve det på forskudd. Ei heller på etterskudd. Alt handler om hva jeg gjør ut av de små glitrende, ofte unnselige øyeblikkene som så lett glir over i glemselen. Når jeg legger merke til dem blir de som fyrtårn som lyser opp veien jeg går på. Jeg har hatt flere slike i dag allerede. Se etter, så er jeg sikker på at du  har noen du også. For meg viser de seg oftest når jeg er stille og lytter innover. Det handler om hvordan jeg  sanser det som møter meg, og hvordan jeg gjør det til mitt gjennom et åpent, vart, og lyttende hjerte. Det er i dette møtet at magi oppstår og skapes.

«Stillhet er en ressurs, og den er tilgjengelig for alle.»
Kristin Flood

Det passer fint å avslutte bloggen min i dag med et vakkert dikt som heter: «Forlovet med det ukjente»

Vi legger sjelden merke til hvordan hver dag er et hellig sted
hvor forvandlingen av det vanlige skjer,
forandrer det som er ødelagt i oss
inn i en evig kontinuitet som holder oss.

Et sted i oss  finnes en verdighet
den er større enn det smålige
som forer oss med frykt og makt,
en verdighet som har tillit til formen dagen tar.

Så på slutten av denne dagen, takker vi
for å være forlovet med det ukjente
og for det hemmelige arbeidet,
der innhold fra dagen
og visdom fra hjertet blir ett.
Fritt etter John O’Donohue

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

«La meg fortelle deg dette: Hvis du møter en einstøing, uansett hva de forteller deg, er det ikke fordi de liker ensomhet. Det er fordi de har prøvd å gli inn i verden før, og folk fortsetter å skuffe dem. »
Jodi Picoult

For noen dager side leste jeg om en ung jente som kjente seg veldig alene. Hun hadde mange venner på FB, men ellers ganske få.

Hun hadde skrevet på veggen sin at hun er den som henvender seg til andre, men sjelden er det noen som bryr seg med å gi henne tilbakemeldinger. Hun lurte på hva hensikten var når ingen kom henne i møte. Hun var lei seg og følte seg oversett og veldig ensom.  En venn som så dette, kontaktet henne og de fikk en hyggelig lang prat.

Denne vennen klarte ikke å legge bort hendelsen og grublet over hva hun kunne gjøre. Hun forsto at det helt sikkert var mange som opplevde livet slik hennes unge venninne gjorde. Hun forsto også at det var mange som lot som de hadde et stort nettverk rundt seg, men som absolutt ikke hadde det.

«Alt jeg noen gang ønsket var å komme ut og røre et annet menneske ikke bare med hendene mine, men med hjertet mitt.»
Tahereh Mafi

På FB siden sin oppfordret hun alle til å ta kontakt med en eller flere som de ikke hadde hatt kontakt med på en stund.

Dette var noe av det hun skrev på veggen sin:

«La noen som kanskje kjenner seg alene i verden akkurat i dette øyeblikket få vite at de ikke er alene. Det kan gjøres ved å oppsøke, sende en melding, ta en telefon eller kommentere noe vedkommende har skrevet på veggen sin. Det er min utfordring til deg … Vennligst gjør det, og gi meg beskjed når du har .. enten ved å like dette innlegget, ved å svare, eller ved å sende meg en melding. Vær forandringen du ønsker å se i verden.»

Responsen var stor. Hun fikk mange positive tilbakemeldinger på dette innlegget.

Og så var det en meget spesiell melding …

» Jeg ville bare at du skal vite hva som har skjedd. Den andre dagen, sendte jeg en melding til en venn som jeg ikke hadde hørt fra på en stund som du foreslo, og jeg må fortelle deg hvor glad jeg er for at jeg gjorde det. Hun og jeg snakket en hel dag frem og tilbake på meldinger og deretter på telefon. Hun var så utrolig trist. Hun sa at ingen hadde snakket med henne på to uker. Jeg kan ikke være helt sikker, men jeg forteller deg at ved tonen i stemmen hennes, og etter samtaler vi hadde, tror jeg  at hun var i ferd med å ta sitt eget liv. Vi har pratet og pratet, og hun har sagt seg villig til å ta kontakt med noen profesjonelle for å få den hjelpen hun trenger. Din melding av godhet reddet henne. Jeg er så takknemlig  for slike som deg i verden, slike som bryr seg når ingen andre vil. Jeg er stolt over å kalle meg din venn. Tusen takk! »

Ofte tror jeg ikke at vi vet når andre har det vondt … De skjuler smerten sin. Det er ikke slikt de viser frem for andre….. De trenger så sårt å føle at noen bryr seg.

«Det er en ensomhet i denne verden så stor at du kan se den i den langsomme bevegelsen av viserne på en klokke»
Charles Bukowski

Om bare noen få  som har det vondt, kan få det bedre ved en enkel tekstmelding eller en annen enkel kontakt, så hvorfor skulle vi ikke ta denne kontakten. Ofte kan en slik enkelt kontakt være det lille som skal til for at en annens liv oppleves levelig og har mening.

«Den beste medisin for et menneske er et annet menneske.»

Jens Meinich

Jeg har hatt mennesker i livet mitt … som har vært der for meg når jeg trengte å bli sett. Fordi de strakk ut en hånd til meg, oppmuntret meg og fortalte at jeg ikke var alene i verden, fikk jeg det bedre med meg selv. Og jeg klarte, fordi de var der for meg, å gripe fatt i det som før syntes umulig og uoverkommelig.

«Så mange mennesker er innestengt i seg selv som tette bokser, men de ville åpnet seg opp og utfolde seg ganske fantastisk, hvis du bare var interessert i dem.»
Sylvia Plath

La oss gjøre en forskjell for en annen i dag.

I morgen er det kanskje vi som trenger en utstrakt hånd.

.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden