«Havet er følelser inkarnert, kjærlighet, hat og gråt. Det trosser alle forsøk på å fange det med ord og avviser alle lenker. Uansett hva du sier om det, det er alltid det du ikke kan.»
Christopher Paolin

For over tre år siden skrev jeg denne bloggen. Deler den igjen fordi den minnet meg på hvor mye glede naturen gir meg, en kilde til uendelig glede, ro og visdom. Lytt, så vil du forstå ….

I går var jeg ute ved kysten, på strendene og på svabergene. Vinden lekte med meg, og ga meg kjærtegn med en intensitet, en kraft og en styrke som truet med å rive meg overende. Sjøen gikk hvit. Bølgene laget en herlig hvisken, og av og til noen skarpe drønn når de traff land eller andre hindringer på sin endeløse ferd.

Solen hadde gjemt seg bak et tett skydekke. Månen som nettopp hadde stått opp var skjult bak skyene. Skyene som levde tilsynelatende sitt eget liv. Noen steder var de mørke og truende, fulle av regn. Andre steder lyse og skinnende, der solen nesten klarte å trenge seg vei gjennom alle lagene av fortettet tåkeregn. Vinden gjorde dem levende og førte dem frem og tilbake alt etter sine egne lyster.

Ingen tvil om at det var vinden som var herskeren over elementene i går kveld.

Og der var jeg mutters alene med et slikt mektig panorama. Jeg undret meg over at ikke flere oppsøkte stedet på en slik kveld. Uansett, det får være deres tap. Jeg vandret rundt i timesvis, grepet av skjønnheten og de mektige naturkreftene.

«Måtte denne dagen inspirere deg til å ønske det aller beste for deg selv.
Du fortjener ikke noe annet enn det du ønsker og begjærer.
Østersen er din verden, nå voks til en perle.
Tidens evige hvisken venter. »
Gigi Galluzzo

Jeg jublet, jeg sang og stoppet opp i undring over hvor vakkert alt var selv på en uværsdag som denne.

Hva er vel bedre for sjelen enn å meditere og nyte alt dette magiske vakre. Ja for hele turen var en eneste lang meditasjon. Jeg kjente naturkreftenes mektige tilstedeværelse og var intens, nært og ekstatisk i live.

Jeg tenkte over livets realiteter. Hvor priviligert jeg er fordi jeg har fått oppleve både det gode og det mindre gode.

Jeg kan strekke meg ut i den uendelige verden og se for meg alt som er, og drømme meg bort til et eventyrland. Alt innenfor min egen verden er fylt av drømmer, fantasi og virkelighet. Jeg kjenner så sterkt at jeg er underveis. Noe vet jeg, og mye er skjult for meg. Jeg vet at jeg vil se og forstå litt mer for hver dag jeg er villig til å se med åpne øyne på livet.

Det handler om å være villig til å gripe erfaringene og det som møter meg. Og å gjøre alt sammen levende gjennom å våge å leve det ut, kjenne på eller erfare det.  Ikke kaste det fra meg fordi jeg er redd, eller fordi det ikke passer seg.

Passer seg for hvem?……

Det er jeg som velger hva jeg ønsker skal bli, eller bli igjen bak meg, kun som et minne, en erfaring eller et kunne ha vært. Jeg vet hva jeg velger. Jeg velger kjærlighet.

Er det ikke magisk og vakkert å være underveis.

Alt dette reflekterte jeg over mens jeg trasket i vei i sanden og vinden. Da jeg snudde meg så jeg fotsporene mine som stødige avtrykk i sanden. Hvor lang tid vil det ta før de er borte, undret jeg? Vil jeg også snart være glemt akkurat som fotsporene mine blir borte?

«Jeg var her»

Jeg vil sette mine fotspor på tidens sand
Vite at det var noe som betydde noe jeg lot bli igjen
Når jeg forlater denne verden, vil jeg ikke etterlate anger
Jeg vil forlate noe som kan minnes, slik at de ikke vil glemme

Jeg var her
Jeg levde, jeg elsket
Jeg var her
Jeg gjorde, jeg har gjort alt som jeg ønsket
Og det var mer enn jeg trodde det ville være
Jeg vil setter mitt preg slik at alle vil vite
Jeg var her

Jeg ønsker å si at jeg levde hver dag, helt til jeg døde
Og vite at jeg betydde noe i, noens liv
Hjertene jeg har berørt, vil være beviset jeg forlater
At jeg har gjort en forskjell, og denne verden vil se

Jeg var her
Jeg levde, jeg elsket
Jeg var her
Jeg gjorde, jeg har gjort alt jeg ønsket
Og det var mer enn jeg trodde det ville være
Jeg vil sette mitt preg slik at alle vil vite

Jeg var her
Jeg levde, jeg elsket
Jeg var her
Jeg gjorde, jeg har gjort alt som jeg ønsket
Og det var mer enn jeg trodde det ville være
Jeg vil satte mitt preg slik at alle vil vite
Jeg var her

Jeg vil bare at de skal vite
At jeg ga mitt alt, gjorde mitt beste
Gitt noen litt lykke
Forlatt denne verden litt bedre bare fordi

Jeg var her

Jeg var her
Jeg levde, jeg elsket
Jeg var her
Jeg gjorde, jeg har gjort alt jeg ønsket
Og det var mer enn jeg trodde det ville være
Jeg vil sette mitt preg slik at alle vil vite
Jeg var her
Jeg levde, jeg elsket
Jeg var her
Jeg gjorde, jeg har gjort
Jeg var her
Jeg levde, jeg elsket
Jeg var her
Jeg gjorde det, jeg har gjort

Jeg var her»

For litt siden kom jeg over en kort liten video av Alan Watts som jeg synes passer til refleksjonene jeg gjorde meg mens jeg trasket rundt ute i går.

Tenk om dette livet og tilværelsen bare er en drøm? Spennende å utforske denne ideen, å la den danse rundt inne i meg.

Tenk om jeg fant meg en ny drøm? Tenk om jeg kunne drømme og leve ut hvilke drømmer jeg ville? Vil jeg da velge en ny virkelighet? Vil jeg bli statsminister, en riking, eller en veiviser? Eller, vil jeg være akkurat her hvor jeg er akkurat nå?

Alan Watts beskriver på sin vakre måte de mulighetene som ligger i oss gjennom et ubegrenset kreativt potensiale. Når tid bare eksisterer nå, akkurat nå, så er det ubegrenset tid til å oppleve alt jeg kan tenke meg, akkurat nå.

Og så ender jeg  opp der jeg er, akkurat her – og er den jeg er – meg selv -og er lykkelig for det.

Jeg vil gjøre det beste ut av øyeblikket og leve det beste jeg kan. Fordi jeg er kjærlighet.

Og livet er godt, vidunderlig og magisk fordi det skjuler både gode og mindre gode opplevelser. Det er dualiteten i det mystiske og magiske livet.

Jeg lever og jeg vil kunne si at jeg var her.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/