Kom over noen vakre dikt som jeg har oversatt. De handler om hvor viktig og nødvendig det er å finne frem til skattene som finnes i vårt eget indre. Det er så enkelt å se alle andre veier, enn innover …. og ikke finne noe av virkelig verdi.

Alt vi trenger eier vi allerede i det vakre, store og  sårbare hjertet vårt. Det er bare å åpne opp og gå innenfor.

Veier

«Det er uendelig mange veier å velge,
og jeg har valgt mange.
Jeg har dundret inn i blindveier,
snodd meg gjennom svingete stier som endte med at jeg gikk meg vill,
fulgt andres ruter inntil jeg til slutt innså at de ikke var mine.
Til og med våget å begi meg ut i det store ukjente,
hvor å skrive en ny måte,
var den eneste måten.
Men av alle de utallige veiene jeg vandret,
endeløse retninger jeg utforsket,
og de ubegrensede mulighetene jeg kunne ha tatt,
er det en ting jeg har lært å kjenne:
Uansett hva som omgir meg,
ligger foran eller bak meg,
eller som er ved siden av meg,
er det hva som skjer i meg,
som vil skinne en ledestjerne,
erobre reisen,
og lande meg seirende etter enhver reise.
Fordi perfeksjon kommer,
ikke når du ser den gylne solen gå ned over paradis,
men når jeg har vokst,
ubrytelig,
i fred,
inne i meg.»
Leah Fortneron

For meg handler  dette om å våge å være alene, slik at jeg kan fange opp budskapet fra mitt indre og finne skattene som er gjemt der.

Å være alene

«Å være alene er noe av det mest verdifulle for  menneskets ånd. Det er forskjellig fra ensomhet. Når du er ensom, blir du akutt bevisst din egen separasjon. Å være alene kan være en hjemkomst til din egen dypeste tilhørighet. Ett av det herligste om oss som individer er det som ikke kan sammenlignes i oss. I hver person er det et punkt av absolutt ingen forbindelse med alt annet og med alle. Dette er fasinerende og skremmende. Det betyr at vi ikke kan fortsette å søke utenfor oss selv for noe vi trenger fra innsiden. Velsignelsene som vi lengter etter, er ikke å finne på andre steder eller mennesker. Disse gavene kan bare gis til deg selv. De er hjemme i hjertet av din sjel.»
John O’Donohue

Er du engstelig for å oppsøke alenehet og være alene med ditt indre? Er du redd for hva som møter deg? Ikke være redd. Hør bare hva Jeff Foster så vakkert skriver.

Det er ingen monster inne i deg

«Bli forelsket i mørket.
Med pisset og dritten fra livet.
Skyggene, de skjulte delene.
Bitene vi skjuler på grunn av skam.

Bli forelsket i uskylden.
Vår barndoms frykt for mørket.
Av å bli utsatt. Av å  vise oss frem,
bli sett, komme inn i lyset.

Tvilene, de hemmelige smertene,
våre underlige fantasier, følelser vi
vet bare ikke hva vi skal gjøre med.
Nattens frykt.
Raseriet som bobler like under overflaten.
Frykten for at vi ikke er elskbare.

Følelsene og tankene vi skjuler
for å opprettholde bildet av «meg».
Å være god, å være hyggelig, å være åndelig.
Å være «den som kan holde alt sammen».

Bli forelsket i denne hemmelige menneskeheten.
Vite at mørket ikke er mørke,
bare redde fragmenter som ønsker å komme inn i lyset,
vesener som vil ha kjærlighet og oppmerksomhet,
og pust, og inkludering i et større bilde av selvet.

Ikke søk lyset, venn.
Bare vær lyset. Vær hva du er.
Livets lys.
Og ha motet til å skinne fullt ut
på de såre stedene, de ømme stedene.

Opplys. Utstrål.
Gjør det trygt for de små monstrene
å komme ut fra gjemmestedene sine.
Gi dem beskjed om at de er vakre.
Og verdige.
Og ikke monstre i det hele tatt.»
Jeff Foster

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden