Det uoppgjorte

 

Postet første gang, den 27. oktober, 2014.

«Det er ingen reell slutt
Det er bare et sted hvor du stopper historien.»
Frank Herbert

I dag vet jeg ikke hva jeg skal skrive om. Tankene mine er urolige og jeg har vondt for å konsentrere meg. Ute blåser det, og jeg hører vinden som uler rundt husnovene. Mørket trykker mot ruten og truer med å trenge seg vei inn i stuen min. Heldigvis er det godt og varmt, her jeg sitter foran PC’en med kaffekoppen innen rekkevidde, og et stearinlys tent på bordet foran meg.

Det er tidlig. Kroppen min har ikke vendt seg til vintertiden enda, så jeg våknet til vanlig tid. Det kjennes godt. Alt er stille rundt meg. I husene utenfor er det mørkt. De som bor der sover nok enda. Bare et og annet vindu lyser med et svakt gyldent lys. Sannsynligvis er det morgenfugler som meg som bor der. Eller kanskje de bare ikke fikk sove, eller må tidlig på jobb. Hva vet jeg.

Skal jeg være ærlig, tror jeg uroen min stammer fra bloggen jeg skrev i går.

https://synnasverden.net/2017/11/11/hemmeligheter-og-verdighet/

Det var tøft å skrive om. Merket det ikke mens jeg skrev. Da var det kun viktig å få sette ord på det som måtte ut og se dagens lys. Først da jeg la «pennen» fra meg, kjente jeg at hele meg var utladet, tappet for energi og krefter. Det tar på å skrive om tabubelagte emner, i alle fall når de berører meg så sterkt.

«Du kan ikke virkelig helbredes fra et tap før du tillater deg selv å virkelig føle tapet.»
Mandy Hale

Hvorfor er vi så redde for å vise de vonde og skambelagte sidene av oss selv og våre nærmeste? Hvorfor er det så vanskelig å sette ord på nederlag og uærlighet? Særlig mot oss selv?

Er vi så redde for å ødelegge omdømmet vårt? Hva andre måtte tenke om oss?

«Oktober visste selvsagt at handlingen med å snu en side, å avslutte et kapittel eller lukke en bok, ikke avslutter en fortelling. Etter å ha innrømmet det, ville han også erkjenne at lykkelige avslutninger aldri var vanskelig å finne: «Det er bare et spørsmål,» forklarte han til April, «å finne et solfylt sted i en hage, der lyset er gyllent og gresset er mykt ; et sted å hvile, til å slutte å lese, og å være fornøyd «.
Neil Gaiman

Jeg tenker at det handler om å blottlegge sårbarheten vår. Vise frem også det som ikke er akseptert. Mange av oss har et eller annet som ikke skal frem i dagens lys. Det er for tungt og vanskelig. Var det ikke derfor foreldrene mine aldri snakket om sine hemmeligheter? De ville ikke sette seg selv i et dårlig lys. Bli gjenstand for mistenksomhet og beskyldninger. Det handler ikke om skyld eller uskyld, men om hva andre kunne tenke om dem, dersom det de holdt skjult kom frem i dagens lys. Derfor holdt de det for seg selv, og nevnte det aldri med et ord. Det spilte ingen rolle hva de som visste om det, tenkte og kanskje også sa. Det var ikke noe de hadde noe med. For de tiet det i hel.

Jeg tror ikke slikte fortielser er sunne. De legger lokk på noen av de såreste og vareste følelsene våre.

«Det er mulig å finne orden i kaos, og det er like mulig å finne kaos underliggende tilsynelatende orden. Orden og kaos er glatte konsepter. De er som et sett med tvillinger som liker å bytte klær fra tid til annen. Orden og kaos blander og overlapper hverandre ofte, det samme gjør begynnelser og avslutninger. Ting er ofte mer komplisert, eller enklere, enn de ser ut. Ofte avhenger det av vinklingen. Jeg tror at å fortelle en historie er en måte å prøve å gjøre livets kompleksitet mer forståelig. Det er en måte å prøve å skille orden fra kaos, mønstre fra kaos.»
Gavin Extence

Da jeg gikk gjennom papirene etter min far i går, fant jeg en ærklæring fra en pålitelig mann om at min far aldri hadde vært involvert i nazivirksomhet. Rett etter krigen krevdes det et slikt papir for at han skulle få virke som lærer.

Jeg kjente og vet om flere som var unge den gang og innlot seg med tyskerne. De fleste gjorde det ikke av politiske grunner eller fordi de ønsket å forråde landet sitt. Ofte var det tilfeldig og spesielle omstendigheter som førte dem i kontakt med tyske soldater. Særlig unge kvinner var utsatt. For dem var det spennende og noe nytt. Noen ble forelsket og når hjertet tar over, spiller politikk ingen rolle. Noen ble rett og slett lurt inn i slike kontakter, og siden stemplet som forrædere.

Hvor mange liv har ikke blitt ødelagt fordi vi ikke kan tilgi. Hvor mange har ikke holdt slike opplevelser for seg selv i redsel for å bli fordømt. Og hvor mange har ikke blitt fordømt og utstøtt fordi de gjorde et feiltrinn, ble villedet, ofte inisiert av hjertet da de var unge.

Det handler ikke om å godta handlingene som er gjort, enten det er aktive handlinger som er alment uaksepterte, eller det å være tilskuer til overgrep og ikke gripe inn.

For meg blir det viktig å tilgi, å ikke fordømme. Hva vet vel jeg om situasjonen rundt det som fant sted. Hvordan kan jeg sette meg inn i omstendighetene, og dømme så skråsikkert om noe som jeg ikke forstår eller vet omstendighetene rundt.

Jeg vet at mange har lidd fordi omverdenen fordømte dem. Tilgivelse var utelukket. Til det opplevde omgivelsene sviket for stort.

«Det er et triks til en «grasiøs slutt». Det begynner med visjonen om å gjenkjenne når en jobb, et stadium i livet, eller et forhold er over – og la det gå. Det betyr å forlate det som er over uten å fornekte dets gyldighet eller dets fortids betydning for våre liv. Det innebærer en følelse av fremtiden, en tro på at hver slutt er en begynnelse, at vi er på vei opp, i stedet for ut.»
Ellen Goodman

Det nytter ikke med tilgjorthet og å late som vi tilgir. Tilgivelsen må komme fra hjertet. Det er ikke farlig å være uenig med andre. Vi trenger ikke være redd for vår egen skygge. Og absolutt ikke redd for å miste populariteten vår når vi våger å uttrykke det vi står for. Våger vi å stå frem i lyset når direkthet er avgjørende? Våger vi å legge bort respekten for alle særinteressene som forårsaker lidelse?

Det handler om å være positiv, og brenne for og være totalt ærlig, for å frigjøre den vi er og andre fra de egoistiske båndene som holder så mange fanget i fortidens skygger. Når vi åpner hjertet vårt, klarer vi også å tilgi uten å måtte late som.

Ekte ærlighet er en søken etter sannheten, i alle dens former. Noen ganger finner vi sannheten mens vi mediterer, og noen ganger finner vi den midt i en konflikt. Uansett trenger vi å stå frem med sannheten som finnes inne i hjertet vårt. En sannhet som er styrt av kjærlighet og ikke hat elle skyld, eller skam, eller hva som helst negativt.

«Ikke vent til nær slutten av livet ditt for å innse at du ikke fullt ut har levd for å elske.»
Lailah gity Akita

Det kjennes godt å skrive dette. Jeg tenker på alle dem som en eller annen gang for lenge siden gjorde noe som var «utilgivelig». De har levd hele livet sitt med skylden og skammen, og noen ganger også sviket dypt inne i seg. Det har skapt avstand og bitterhet i hjertet og gjort dem harde og lite kjærlige mot andre. Kanskje det sågar har vært en selvpåført straff …… De fortjener ikke bedre, er noe av det som kan fylle sinnet deres for å lindre den bakenforliggende smerten litt. Verken, den det gjelder eller de nærmeste våger å nevne smerten som alle vet ligger mellom dem som en usynlig mur og stor verkebyll.

«Hver avslutningen er en begynnelse. Vi visste det bare ikke den gangen.»
Mitch Albom

Kjære deg, om du lever nær til en som du vet har slike vonde opplevelser. Opplevelser som er fylt til randen av uoppgjorthet.Ta mot til deg og åpne opp hjertet ditt og finn frem til ordene som trenger å bli sagt. Ikke vær redd for å såre eller støte din kjære fra deg. Den det gjelder har allerede ekskludert seg selv, og trenger å komme inn i varmen og kjenne kraften fra forståelse, aksept og tilgivelse. For mest av alt er det å kunne tilgi seg selv, det som har hold din kjære fanget så lenge.

Dagen blir lysere. Jeg kjenner meg lettere til sinns. Uroen har forlatt meg. Jeg vet det er fordi jeg lot «pennen» lede meg til disse ordene akkurat i dag. Til deg som kjenner at de angår deg. Ta mot til deg og åpne hjertet ditt for din kjære. Jeg vet med sikkerhet at det vil lindre smerten og savnet hos den du bryr deg om. Ikke nøl eller utsett det lenger. Kanskje det vil være for sent i morgen.

«Livet må ta slutt, sa hun. Kjærligheten tar ikke slutt.»
Mitch Albom

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Forfatter: Synnøve Fauske Dale / Synnas verden

Når en dør lukkes, åpnes en annen. For meg er dette et viktig budskap. Jeg har i alle år jobbet som leder innen kommunal sektor. Arbeidsdagene har vært lange og oppgavene mange og spennende. Nå er det annerledes. Som "ung" pensjonist kan jeg bruke tiden som jeg vil. Jeg storkoser meg med å utvikle min evne til å uttrykke annet enn saksdokumenter. Jeg vil dele tanker, kunnskap og erfaringer som jeg har tilegnet meg gjennom et langt og brokete liv. Livet har ikke vært lett, men hvem har sagt at det skal være lett å leve. Jeg har opplevd store seirer og nederlag både personlig og profesjonelt. Jeg ser tydelig at alt som har hendt meg i livet har ført meg frem til der jeg er nå. Og jeg vil ikke være noe annet sted enn akkurat her. Jeg tror at alt "happens for a reason...."

One thought on “Det uoppgjorte”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s