Siden det er Alle helgens dag i morgen vil jeg dele denne vakre teksten av John O’Donohue med deg.
Våre avdøde kjære
De døde er ikke fjerne eller fraværende. De er ved siden av oss. Når vi mister noen til døden, slipper vi deres fysiske bilde og tilstedeværelse, de slipper ut av synlig form i usynlig tilstedeværelse. Denne forandringen av form er grunnen til at vi ikke kan se de døde. Men fordi vi ikke kan se dem betyr ikke at de ikke er der.
Forvandlet til evig form, kan de døde ikke reversere reisen, og ikke en gang for et sekund går de igjen inn i sin gamle form for å være med oss en stund. Selv om de ikke kan komme igjen, fortsetter de å være nær oss, og en del av helbredelsen eller sorgen er forfiningen av våre hjerter, hvor vi fornemmer deres kjærlige nærhet. Når vi selv går inn i den evige verden og ser vårt liv på jorden, vil vi bli overrasket over den enorme hjelp og støtte med hvilket våre avdøde kjære har ledsaget hvert øyeblikk i vårt liv.
I sin nye, forvandlede tilstedeværelse tar deres medfølelse, forståelse og kjærlighet en guddommelig dybde, gjør dem i stand til å bli hemmelige engler som veileder og beskytter utfoldelsen av vår skjebne.
John O’Donohue
Dette synes jeg er så godt å tenke på. Døden er bare et fysisk skille. Våre kjære er usynlig tilstede. De støtter og hjelper oss videre på veien. For meg gir det stor mening og trøst og tenke slik.
Jeg har mine kjære med meg, hvor jeg enn går, som kjærlige engler som loser meg trygt videre på livsvandringen.
Magisk, ikke sant!
«Det er eit privilegium
å kjenna savn.
Vondt, ja
og tungt.
Men det fortel
om ein nærleik
som var.
Om varme, lys
og latter.
Det å savna
er den andre sida
av det å ha fått.
Å ikkje kjenna savn,
ville vera
å aldri ha elska»Bente Bratlund Mæland
Besøk siden min på FB, Synnas verden
Synnas verden 