» I dag fastholder jeg at det ikke er noe annet i meg, enn kjærlighet. Denne kjærligheten kommer fra total aksept av meg selv og forståelsen av at jeg er et perfekt ufullkomment menneske. Jeg vil gå gjennom dagen i dag, og tillate meg selv å fullt ut uttrykke min perfeksjon. Jeg forstår at alle mine » feil, »  faktisk er universets unike måte å uttrykke seg selv gjennom meg på. Jeg gir slipp på  å kritisere og dømme meg selv og  kritisere andre for noe jeg har valgt å tro.

Til slutt tillater jeg meg selv å bare være hva jeg virkelig er -uendelig. Da dette er sant for meg, så er det også sant for alle andre vesener på planeten. Jeg vil velge å godta alle i livet mitt med den samme radikale aksepten jeg har for meg selv. Jeg vet at vi  alle er helt ufullkomne mennesker som gjør det beste vi kan. Og slik er det.»

Jackson Kiddard

 

Det er så viktig  å drømme og ha tillit til livet.

Ofte er jeg min egen brems og begrensning. Jeg våger ikke ta spranget ut i det som kaller på meg. I stedet forblir jeg trygt der jeg alltid har vært.

Hva skjer da? Jo, jeg blir misfornøyd og lite positiv overfor omgivelsene mine. Min egen frykt smitter over på alt jeg gjør og er. Derfor trenger jeg å ta steget ut i det magiske, spennende og ukjente, men forlokkende mysteriet som et liv med oppfylte drømmer er.

«Livet er for kort til å kaste det bort ved å forfølge middelmådige og uinspirerende drømmer.

Drøm stort, eller ikke drøm i det hele tatt … Drøm den slags drømmer som skremmer deg og beruser deg med spenning alt på samme tid. De er typen drømmer verdt å investere livet ditt på … Hvert sekund av hver dag du investerer livet ditt ett eller annet sted – la det være ved å å gi liv til noe mirakuløst.

Den største faren for de fleste er ikke at vi sikter for høyt og savner det, men at vi sikter for lavt og når det.»

Michaelangelot

Tror du på drømmer. Jeg gjør. Underbevisstheten arbeider mens vi sover og lar oss få et innblikk i noe av det som er viktig for oss.

Over lengre tid har jeg jobbet med å gi slipp på alt som ikke tjener meg lenger. Jeg forsøker å gi slipp på gamle tankesett og vaner. Jeg har oppgjør med meg selv, over den jeg har vært. Jeg strekker meg mot den og det jeg vil være. Derfor er det ikke rart at drømmene mine fylles med situasjoner og inntrykk som kan relateres til det jeg jobber med i mitt eget indre. Det er utrolig spennende og lærerikt.

«Du er hva du er, og du er der du er på grunn av det som har gått inn i sinnet ditt. Du endrer hva du er og du endrer hvor du er ved å endre hva som går inn i sinnet ditt. »
Zig Ziglar

Noen drømmer kan være ganske groteske. Som denne.

Katten min laget masse støy på soverommet og det irriterte meg slik at jeg ikke fikk sove. Så, så og forsto jeg at noe ikke stemte. Tarmene hans  hang ut bak og han skrek av smerte. Jeg ble helt fortvila. Hva skulle jeg gjøre. Noen dyrlege hadde jeg ikke råd til. Men noe måtte gjøres. og det raskt. Jeg hentet hammeren og løp inn i stua der sønnen min satt og ba han om å hjelpe meg. Han ville ikke. Panikken tok meg, men jeg kunne ikke se på at katten hadde det så vondt.

Så våknet jeg i det jeg slo for å roe katten. Den roet seg.

Jeg har ikke katt lenger.  Det er flere år siden jeg hadde det. Likefullt sto drømmen for meg som en fryktelig opplevelse da jeg våknet. Sønnen min lever heller ikke lenger. Hva i all verden betyr en slik drøm.

Jeg er ingen drømme tyder. Uansett, for meg hadde drømmen et klart budskap. Jeg må ta konsekvensene av handlingene og valgene mine. Ofte er det tøft og ensomt. Når det kommer til stykket er det kun meg selv jeg kan stole på. Jeg må handle ut fra det som er, og stå for det jeg har gjort  i etterkant. Jeg må også ta ansvar for det som har ført meg opp i en slik situasjon. I dette tilfellet, ved at jeg ikke hadde råd til å ta katten til dyrlege.  Det handler om å tenke meg godt om, før jeg tar valg som leder meg ut i situasjoner som får konsekvenser for andre enn meg.

«Ethvert faktum vi står overfor, er ikke så viktig som vår holdning til det. For det bestemmer vår suksess eller fiasko.»

Norman Vincent Peale

Uansett gjort er gjort. Jeg kan ikke gjøre det om igjen. Bare lære av det, og legge det bak meg og så gå videre. Forhåpentligvis litt klokere.

Faktisk er det den eneste skikkelig vonde drømmen jeg har hatt på årevis. Og den ga meg ikke mareritt. Bare ettertanke og refleksjon.

For meg er drømmene mine blitt en viktig del av min egen utviklingsprosess og personlige vekst. Å bruke drømmene aktivt, kan gi meg verdifull informasjon om meg selv. Det jeg drømmer er kunnskap som ofte er skjult for meg i våken tilstand. Underbevisstheten arbeider når jeg drømmer, og gir meg opplysninger som ikke er lett tilgjengelige ellers.  Å bruke drømmene bevisst, gjør meg raskere i stand til å forstå meg selv og dermed nå målet mitt.

«Folk ser på et arrangement som OL og tror at gullmedaljen er det endelige målet, men det er ikke. Prosessen med å komme dit er langt viktigere.»
Scott Hamilton

Fra den gang jeg var barn husker jeg godt hvordan et mareritt er. Jeg drømte ofte om at jeg falt og falt ned i et mørk, uendelig mørke. Mang en natt våknet jeg full av redsel for dette som jeg ikke forsto. I dag forstår jeg at jeg var et utrygt barn som strevet for å ha kontroll, men ikke klarte det. Jeg var ikke trygg nok til å slippe livet inn på meg, uten at jeg måtte vite og kontrollere variablene på forhånd. Når jeg hadde styringen og kontrollen, var jeg eventyrlysten og kreativ. Hadde jeg ikke denne kontrollen, var jeg redd, tilbaketrukket og usikker.

I dag har jeg det langt bedre og merker heldigvis lite til barndommens mareritt og utrygghet.

Kun noen få situasjoner henger igjen. Jeg vet at skal jeg få det godt med meg selv, må   jeg gi slipp på disse situasjonene uten å vite hva som vil skje i fremtiden. Med fornuften vet jeg at det er umulig å kjenne fremtiden. Det er bare det at jeg så gjerne skulle ha visst….

Jeg har lenge hatt forventninger, håp, drømmer, ja, til og med frykt for at virkeligheten vil forandre seg for meg.  Det gir trøst å vite at kjærligheten kan forandre alt. Den er i stand til å gå inn og forandre alle de vonde og triste erfaringene mine til glede og  nærhet.

Jeg oppdager at kjærligheten og friheten som jeg lengter etter, ikke er avhengig av tilstedeværelse eller fravær av frykt, sorg eller ensomhet. Det er rom for både sorger og gleder samtidig som jeg eier både frihet og kjærlighet. Fantastisk og magisk, ikke sant!

«Mot er å gå fra nederlag til nederlag uten å miste entusiasmen.»
Winston Churchill

Jeg har endelig oppdaget at friheten og kjærligheten aldri finnes utenfor, men bare i meg. Det er ingen frihet fra tristhet. Friheten finnes  i å oppleve tristheten. Når jeg oppdager at det aldri er noen hindringer for å elske, dør en verden og en annet oppstår i meg.

Det er nettopp det denne drømmen som jeg vil dele med deg, handler om. Jeg trenger å gi slipp på behovet mitt for å vite hvordan relasjoner til mennesker jeg er glad i vil utvikle seg. Mitt behov for å ha kontroll har styrt meg altfor lenge.

Å leve i usikkerhet har skapt utrygghet og sårhet i meg. Derfor er det godt å faktisk erfare og oppleve at det alltid finnes kjærlighet. Jeg kan elske mennesker gjennom min og deres smerte. Kjærligheten kjenner ingen grenser. Den er allestedsværende og evig.

Erkjennelsen om dette kom ikke plutselig. Heller, etter en lang indre prosess. Behovet mitt for å minske utryggheten og smerten min, arbeidet i meg konstant. En dag, bare visste jeg at jeg var fri, at jeg var fri til å elske uansett ….

«Når du innser at evigheten er rett her nå, at det er innenfor din mulighet å oppleve evigheten av din egen sannhet og væren, da forstår du følgende: Det som du er, ble aldri født, og vil aldri dø.»

Joseph Campbell

Og så drømte jeg en uendelig vakker drøm …..

Jeg var i en stor åpen hall. Mulig det var en flyplass. Det la jeg ikke merke til. Med den ene hånden holdt jeg et godt tak i rekkverket til trappen jeg sto på, i det den gjorde en sving og jeg fikk utsikt over den store hallen. Jeg stoppet opp for å ta et overblikk.

Samtidig var jeg oppmerksom på energien fra en som er meg veldig kjær. Jeg så han ikke, men jeg fornemmet at han var i nærheten, rett over meg, fordi hjertet mitt begynte å banke og en varme spredte seg gjennom kroppen min.

Noen var i trappen bak meg og jeg visste hvem det var. Jeg lot som jeg ikke merket det, og bare sto stille og ventet. Så kjente jeg en mild, varsom berøring på armen, i det han gikk forbi meg. Han kunne bare ha gått forbi,  og det hadde vært det.

For meg var det det vakreste kjærtegn. Tenk det, en lett kjærlig berøring på armen. Fingrene hans strøk forsiktig nedover armen min mens han passerte meg. Da han var forbi, snudde jeg meg for å se etter han, og oppdaget at han også  hadde snudd seg. Våre øyne møttes. Hans var milde og varme og inneholdt en uendelig nærhet, og jeg kunne se kjærligheten som han åpent viste meg med blikket sitt.  To par øyne som låste seg i hverandre i et kort, evig øyeblikk.

Det var over, og han snudde seg mot reisefølget sitt som var en kvinne, men jeg kjente ingen sjalusi.  Bare sorg over at det var som det var. Før jeg tok meg sammen og gikk videre ut i hallen på måfå, fikk jeg gitt han et komplement. Du ser så godt ut. Han gjengjeldte komplementet før han snudde seg mot reisefølget og gikk videre.

Han slentret mot enden av hallen, til høyre, mot et langt korridorlignende rom. Hele tiden opplevde jeg at han fulgte meg med blikket. Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg så at han gikk inn i dette rommet som var lite innbydende, langt, dårlig opplyst og det var lavt under taket. Jeg så ingen ende på rommet og han var borte. Jeg ble stående og se inn i den lange korridoren uten å vite om jeg skulle gå etter han …  Helst ville jeg ha løpt ettter og og holdt rundt han.

Så våknet jeg.

Jeg våknet med hjertebank, og kjente meg utrolig lykkelig og takknemlig. For meg var drømmen en åpenbaring. Jeg hadde fått svar på  mitt behov for å vite. Kjærligheten er allestedsværende, uansett forhold og omstendigheter.

Samtidig kan det ta tid før drømmer går i oppfyllelse.  Jeg styrer ikke andres liv. Noen ganger må de finne veien gjennom mørke og trange rom uten hjelp fra andre. Jeg har ingen mulighet til å gjøre noe i slike situasjoner, annet enn å være tilstede om de ønsker det. Sannheten er at vi alle må gå alene gjennom vår mørke natt, før vi finner veien ut i lyset igjen. Noen ganger klamrer vi oss til et reisefølge som ikke vil oss vel. Likevel forblir vi tro mot det, fordi det tross alt er noe tryggt og kjennt. Et reisefølge kan være så mangt, traumer fra barndommen, vonde erfaringer i voksen alder, lav selvfølese, osv.

Alle må  vi kjempe vår egen kamp på veie mot frihet og våre drømmers oppfyllelse. For noen er veien lengre enn for andre. Jeg forsto at for han var den lang og smertefull. Likevel lot jeg han gå. Jeg visste at han ville komme tilbake når han var klar og hadde overvunnet det som så smertelig holdt han tilbake. Han måtte frigjøre seg fra reisefølget som hadde fulgt han hele livet. Et reisefølge som ikke ville gi slipp uten sverdslag. Jeg visste at han ville komme seierendetilbake.

Jeg oppdaget at jeg kan leve med usikkerhet og det å ikke vite. For kjærligheten er uansett …. Jeg kan elske mennesker gjennom min og deres smerte, uavhengig av fysik avstand. Nærheten finnes alltid i båndet som er knyttet mellom hjerter. Kjærligheten kjenner ingen grenser. Den er allestedsværende og evig.

«Når du ser på et annet menneske og føler stor kjærlighet til det, eller når du tenke på skjønnheten i naturen og noe inne i deg reagerer sterkt på det, lukk øynene et øyeblikk og føl essensen av den  kjærlighet eller den skjønnhet i deg, uatskillelig fra hvem du er. Den ytre formen er din sanne natur som er en midlertidig refleksjon av hva du er innenfor, i din essens. Derfor kan kjærlighet og skjønnhet aldri forlate deg , selv om alle ytre former vil. »

Eckhart Tolle

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden