Dette er hva jeg har fått i oppdrag å formidle til deg i dag. Kjenner du deg igjen i budskapet er det til deg. Egentlig burde det ikke ha vært unødvendig å skrive dette, men noen ganger trenger vi alle et ekstra dytt for å komme oss videre. Denne gangen er det du som trenger dette dyttet.

Jeg vet at du er enig. Det er bare det at du ikke orker å ta tak. Du lar den ene dagen ta den andre. Alt kjennes så meningsløst og tomt, ja fargeløst liksom.

Jeg vet at du tviler på at du er god nok. Du holder deg tilbake av frykt for ikke å strekke til. Denne tvilen har blitt en bremsekloss for livet ditt. Livet har havnet på sparebluss. Det holder deg tilbake fra alt som er godt.

Noen typer tvil er ok. Det kan være greit å tvile før du bestemmer deg for noe, veie for og imot og tenke på alt som kan inntreffe. Men ikke slik at det lammer deg og hindrer deg fra å gå ut i dagen. For det er nettopp det som skjer. Du har stengt deg inne, og beveger deg stort sett kun fra godstolen, og en sjelden gang rundt huset eller ut på terrassen. Du orker ikke. Du har mistet alt initiativ. Bare det aller nødvendigste gjør du. Det som hindrer andre i å se hvordan det står til med deg.

Du har hatt det slik lenge, men ingen vet …. Bare du.

Troen på deg selv formes mye gjennom speiling. Derfor er det naturlig å spørre: Hvordan var din oppvekst? Hadde du støtte rundt deg? Ble du sett? Fikk du mye ros? Og hvordan er det nå? Hvilke tilbakemeldinger får du i dag?

Jeg vet at du kan gi mange vonde svar på spørsmålene mine. Svar som forteller meg at du har blitt oversett, blitt tatt som en selvfølge og blitt stilt urimelig krav til. Og du har innfridd, innfrid …..Helt til du ikke orket mer. Det eneste du har fått merke, fra de som burde visst bedre, er kun misbilligelse. De har tatt deg som en selvfølge … alltid. Men nå orker du ikke mer.

Du trenger noen som ser deg, og du trenger tilbakemeldinger du kan stole på. Jeg vet at du er redd for  å betro deg til noen om hvordan du har det. Det har som regel vært negativ respons du har fått, når du har tatt motet til deg og åpnet deg opp for en annen. I alle fall fra de som burde ha sett deg og støttet deg, uansett …. forhold.

Men nå er du eldre og klokere. Du vil ikke gjøre samme feilen en gang til om du følger magefølelsen din. Men du må våge ….

Du kan gjøre feil. Men du er ikke feil. Tro på at det finnes muligheter. Ikke tvil på deg selv. Det kommer ikke noe positivt ut av det. Tør å ta sjanser. Tør å ta initativ. Jeg vet at du er redd for å bli avvist igjen. For å bli latterliggjort. Du er da voksen og burde takle å høre andres tilbakemeldinger. Men du orker ikke. Orker ikke. Orker ikke.

Budskapet til deg er krystallklart. Nå er det nok. Nå er det nok selvbebreiding. Nå er det nok tanker om hvor ille du har det. Nok tanker om hvor sliten du er. Det er nok, nok og atter nok. Kom deg ut av hulen din og møt dagen. Ikke dvel lenger ved det som har vært. Det er fortid og den får du aldri tilbake. Heldigvis!

Konsentrer deg om dagen i dag. Om hvor vakker den er til tross for at det regner ute. Det gjør bare at naturen vaskes rein, og møter deg forfrisket, skinnende og frodig, full av håp og nye muligheter. Kjære, kjære deg, grip det som tilbys deg. Ta imot det med begge hender og omfavn det. Jeg vet at det vil gjøre deg godt. At du vil finne det du lengter etter. Og hva er det? …. Fred i hjertet, og en å dele både sorger og gleder med. Jeg vet, jeg vet. Du har gitt det opp. Det er ikke for deg.  Tull sier jeg. Ikke vær så defensiv. Egentlig er du jo det motsatte, en som tar initiativ og våger. Har du glemt det?

I fare for å bli kalt frekk og belærende, våger jeg likevel å gi deg et spark bak i dag. Du trenger det. Altfor lenge har du latt dagene gå i sin ensformige form. Ingenting betyr noe lenger. Du har gitt opp, til tross for at du vet hva som må til. Det er bare det at du ikke har noen forhåpninger lenger. Du tror ikke at livet har noe godt i ermet for deg. Skulle du la deg friste, vet du at det bare vil føre til enda et nederlag. For ingenting varer i din verden. Det er i alle fall det du sier til deg selv.

Men nå er det på tide å slutte å sørge.

Du nøyer deg med å sitte i godstolen og drømme. Drømme farlige, livaktige drømmer om det som hadde vært mulig, om du bare ….

«En dag vil det komme en inn i livet ditt og helle kjærlighet over deg uten grenser, uten betingelser, uten bekymring for hva du gir i retur, bare fordi du er for dette mennesket den viktigste personen i verden  og fordi det er slik sann, uselvisk, sjeledyp kjærlighet er.»
Daniel Nielsen

Hvor er det blitt av livsgleden, av optimismen som har vært kjennemerket ditt? Det du har vært så stolt over å eie. Nå har du begrav det og kjenner bare et enda større tomrom, fordi alt du drømmer om synes så langt utenfor din rekkevidde.

Er det så vanskelig å strekke ut hånden. Ta det første forsiktige skrittet ut i lyset. Det trenger ikke være et stort skritt, men det første som kan endre alt for deg og sette deg fri.

Om det kjennes for tungt å  ta initiativ til menneskelig k0ntakt akkurat nå, så kom deg i alle fall ut i naturen. Jeg vet hvor glad du er i den, og hvor mye glede og energi du har funnet der. Så hvorfor gjør du det ikke? Det koster ikke annet enn litt tiltakslyst. Ja da, jeg vet, jeg vet, men …..  Ta deg sammen, sett deg i bilen og kjør til ynglingstedet ditt. Det stedet som har gitt deg så mye glede før. Gleden kan du finne igjen. Jeg lover. Husker du ikke hvor herlig det var å sitte på et varmt svaberg, se ut over sjøen og nyte freden og nærværet til alt som er. Skynd deg ut. Finn det igjen.

«det er steder
steder på denne jord
som er så magiske
at ingen ord kan
håpe å beskrive dem

hvor din sjel
tom og tappet
finner tilbake til seg selv

hvor hvisken fra engler
skimrer gjennom trærne
som en tåke

perfekt
og fredelig

forsiktig flytende
på en sommermorgen bris

drivende  fremover
faller fra oven
fyller meg med nåde.»

dikt «From Above» av Michael Traveler

Du er klar nå, i alle fall nesten klar. Dersom du utsetter til du mener selv at du er klar, vil det aldri skje. Det handler om å ta styringen og initiere fremtiden med dine egne handlinger. Ikke vente til en gang, langt, langt der fremme i fremtiden. Hva tror du vil skje dersom du ikke gjør noe? Hva tror du vil skje med deg om du ikke tar initiativ og rydder opp i ditt eget indre? Det er på tide at du tar deg sammen.

«Det handler ikke om å være klar eller ha en følelse av å være forberedt hele tiden; noen ganger er du bare nødt til å gjøre det du vet du har å gjøre. Og når du gjør  det- vil du alltid se at du er mer klar og mer forberedt enn du innser. Aldri tvil på deg selv, ellers vil du aldri gjøre noe av betydning. »
AJ Darkholme

Slutter med å synes synd på deg selv. Du er ikke alene om å ha det tøft og vanskelig. Du er ikke alene om å ha tatt feile valg. Du er ikke alene om å kjenne anger og frykt for å gjøre de samme feilene en gang til. Men hva er alternativet? Jeg bare spør. Er det særlig hyggelig å sitte å gnukke i godstolen. Den er snart moden for utskiftning uansett.

«det er der jeg ønsker å være
der himmelen er blå
og luften er ren

hvor fjellene
berører kanten av himmelen
og en kjølig skarp vind
som en fjellbekk
flyter over meg

det er der jeg ønsker å være
jeg føler det roper på meg

hver topp
hver bekk
hvert tre
overalt

forsiktig  omfavner meg
regner ned fra oven
skjønnhet for mitt strev

hver frykt
hver tåre

bare tørkes bort
fordi du min Herre
gjorde denne dagen»

diktet «Out of the Clear Blue Sky» av Michael Traveler

Synes du at jeg er streng med deg? Synes du at jeg slår under beltestedet? Kanskje jeg gjør det, men du trenger en slik oppstrammer i dag. Du vet det godt med deg selv. Det er bare det at ……du mangler initiativ og tro. Velg, og våg å tro på deg selv og din egen storhet. Vit at det er mange som savner deg og ønsker at du ble mer synlig. De ønsker å se det vakre smilet ditt og bli smittet av den uovertrufne humoren din. Skynd deg. Du har ingen tid å miste.

Jeg vet at du vil få all den hjelpen og støtten du trenger når du  tar dine første famlende skritt tilbake til livet igjen. Det er bare å svelge stoltheten, og frykten for å bli avvist og spørre. Sann mine ord, du vil bli godt mottatt.

Kjenner du at disse ordene treffer deg innerst i hjerteroten, så er de til deg. Ta imot dem, ikke som kritikk, men som et velment spart bak fra en som vil deg bare vel.

Hvordan jeg kan vite alt dette? Jeg bare vet uten å egentlig vite. Likevel vet jeg sterkere enn om jeg visste. Det kalles magi.

Bersøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden