Hva er mindfulness? Her er hvordan noen beskriver hva det er.

Mindfulness er rett og slett å være klar over hva som skjer akkurat nå uten å ønske det var annerledes; nyte det hyggelige uten å holde fast ved det når det endres (det vil det); å være i det ubehagelige uten å frykte at det alltid vil være slik (det vil det ikke). »
James Baraz

«I det øyeblikket du gir stor oppmerksomhet til alt, til og med et gresstrå, blir det en mystisk, fantastisk, ubeskrivelig magisk verden i seg selv.»
Henry Miller

«Din visjon blir bare klar når du ser inn i hjertet ditt. Den som ser utenfor, drømmer. Den som ser innover, våkner. »
Carl Jung

Matt Licata skriver om å være:

«Dybden og magien til den velsignede verden er alltid allerede her, begravd i våre følelser, kropper, relasjoner og i  verden selv.

Mange har blitt slitne fra et langt søk, utmattet fra en uendelig søken for å forbedre, holde alt sammen, helbrede alle sine sår og fullføre en mytisk åndelig reise. Men du er ikke et prosjekt som skal løses. Du er et mysterium som utvikler seg, og du har råmaterialene du trenger, akkurat nå, for å leve et liv med stor dybde, hensikt og mening.

Vi hører mye om helbredelse og åndelig oppvåkning, og den dype gleden, klarheten og freden som er dens lovte frukt. Ofte ignoreres imidlertid skuffelsene i oppvåkningen og måtene den kan knuse våre hjerter, fjerne oss fra virkeligheten som er fylt med korsfesting, oppstandelse og forvandling. Alt dette vil vi sannsynligvis møte underveis. I hastverket etter å konvertere det negative til det positive, manifestere alt vi tror vi ønsker, og styre våre liv inn i en permanent tilstand av «lykke», mister vi kontakt med virkeligheten om at det ikke er noen forvandling  uten å  kjenne på det  mørke korset innenfor. Reisen med å bli et sant menneske er av natur rotete, da den kommer direkte ut av det ukjente og krever medfølende konfrontasjoner med alt det vi er.

I det vi reiser sammen som medreisende, la oss forplikte oss til å omfavne både gledene og hjertesorgen som møter oss, være vitne til visdommen som skinner ut av vår umiddelbare opplevelse, enten det ser ut som tristhet, lykke, fortvilelse eller stor glede. Nåde vil vises i både gode og voldelige former, men det er fortsatt nåde, sendt oss for å åpne oss for den strålende fullheten av å være.»

Jeg leser mye av det Matt Licata skriver. Han er forfatter, psykoterapeut med doktorgrad og har egen praksis. For meg har han åpnet mange dører gjennom sine refleksjoner.

Jeff Foster er også en jeg leser mye av. Han har studert astrofysikk. Etter en stor personlig krise, endret han kurs, og har blitt en stor tenker og forfatter.

Matt Licata og Jeff Foster holder kurs og foredrag sammen. De har begge spennende FB sider og hjemmesider.

«Ikke prøv å helbrede deg selv, fikse deg selv, eller vekke deg selv. Gi slipp på å gi slipp. Ikke prøv å fremskynde filmen om ditt liv. Det blir så utmattende, gjør det ikke, alltid å prøve  å komme dit, jage etter fremtiden som aldri ser ut til å ankomme, leve på utdaterte løfter. I stedet bøy deg dypt til deg selv som du egentlig er. Vær her. Ær den nåværende scenen i filmen din. Din smerte, din sorg, din tvil, dine dypeste lengsler, dine fryktelige tanker, er ikke feil, og de ber ikke om å bli helbredet. De ber om å bli holdt. Her, nå, lett, i de kjærlige armene av din nåværende bevissthet … «
Jeff Foster

Gjennom det de skriver har begge gitt meg nye input til min egen vekst som menneske. Refleksjoner som fører meg stadig dypere inn til min egen kjerne. Derfor deler jeg fra deres rike kilde i dag. Det er tanker som berører  meg og gjør meg både glad og ettertenksom.

 Lykkeøyet

«Du kan ikke oppnå lykke,
for lykke er fraværet
av den som søker den.

Fryktelige nyheter for det falske selvet.
Fantastiske nyheter for deg.

Lykke er hvile.
Lykke er tilstedeværelse.
Lykke er et guddommelig ingenting.
Den er i å se, ikke å gjøre.

Ingen fremtid nødvendig.
Ingen sti nødvendig.
Ingen tid kreves i det hele tatt.
Ingen spesielle teknikker, praksis, mantraer møter deg der.
Fordi du ikke kan komme dit.
Fordi det er ikke «der».
Fordi det er her.
Akkurat her.

Alt du trenger er en vilje
til å vende oppmerksomheten mot
det eneste som noen gang er:
NÅ.

Og la den konseptuelle verden falle bort.
Og la de gamle drømmene falle bort.

Og la deg tumle inn i en hellig ensomhet.
Og begynne igjen.

Som et barn…
Som den første ærefryktende væren …
Som et univers opplever seg selv …

Du kan ikke oppnå lykke,
for lykke er aldri en oppnåelse.

Det er en verden sett
gjennom takknemlige, uskyldige øyne.

Og den har ingenting å gjøre med begrepet  ditt om «lykke».
Og den varer bare et øyeblikk og en evighet.

Ingenting kan gjøre deg glad
bortsett fra ingenting.

Og det er den beste nyheten av alle.»

Jeff Foster

 

Og her  et dikt om hva kjærlighet er.

Kjærlighet er … deg

Kjærlighet er ikke noe du søker etter.
Kjærlighet er ikke noe du venter på.
Kjærlighet kommer ikke «en dag».

Kjærlighet vil ikke ri inn på hesteryggen.

Du kan ikke manipulere noen for å få deres kjærlighet.
Du kan heller ikke manipulere deg selv.

Hvis du kan vinne kjærlighet, er den ikke tillitsvekkende.
Hvis du kan miste kjærlighet, er det egentlig ikke kjærlighet.

Kjærlighet er her, hverken funnet eller tapt.

Men her.

Jo mer desperat du søker kjærlighet
jo mer kommuniserer du til universet
at du er uverdig for den.

Din jobb er ikke å søke kjærlighet,
men  å være den,
kjenne den som essensen din,
føle at den fyller ditt vesen,
høre den dryppe fra pusten din,
og glitre gjennom utpustet.

Avbryt søket. Kjærlighet er deg.

Jeff Foster

Matt Licata skriver om ego. Ganske spennende tanker. For meg ble begrepet klarere:

«Noen  spurte meg nylig om hvorfor jeg ikke skriver om «ego» og min forståelse av dette begrepet. Det er ikke et ord jeg ofte bruker fordi jeg opplever det som et ganske kroppsløst og erfarings-fjernt konsept. Det er også et av de ordene som vanligvis bærer med seg skam, ofte brukt som en måte å angripe vår sårbarhet og menneskehet på. Jeg har lett lenge og hardt og har aldri funnet det i min umiddelbare opplevelse.

Det kan være nyttig å se «ego» som en prosess eller et verb, i stedet for et substantiv, motsette  oss ideen om at det er en tingliggjort enhet som eksisterer i oss, som overrasker oss med en stemme som ligner på tidlig mistilpasning.  «Ego» blir ofte snakket om som   «noe» som erobrer oss – en ekkel, uvitende liten person inni oss som får oss til å være veldig halte og underutviklet. Fremfor alt er det super upålitelig, noe vi må jobbe hardt for å «bli kvitt.» Hvis egoet er noe, er det sannsynligvis de stemmene som roper på oss for å «bli kvitt det». Men hvordan blir vi kvitt noe som egentlig ikke er der?

Når vi tar det rolig og går utenfor verden av konseptuell åndelighet, tilpasser oss vår nåværende opplevelse, finner vi et «ego» der? Eller er «egoet» et kroppsløst konsept som vi lærte en dag? Vennligst ikke ta mitt ord for det. Vend deg innover og se.

En enkel måte å nærme seg «ego» på er lik enhver aktivitet som fører oss til å  snu oss bort fra, forlate, benekte eller utøve aggresjon mot det som er tilstede i vår umiddelbare opplevelse. Hvis det oppstår tristhet, raseri, et tungt hjerte, et provosert nervesystem eller en kaskade av kritiske tanker, ville ego være den prosessen der vi beveger oss vekk fra opplevelsen i stedet for mot den. Å bevege oss mot opplevelsen ville være en mer legemliggjort, meditativ eller medfølende respons.

Denne bevegelsen bort, essensen av så mye av vår følelsesmessige lidelse, finner sted ved å nekte det som er der, på den ene siden; eller fusjonere med det vi virkelig er på den andre. Begge strategiene (som tilsvarer limbisk kampflyvning og engstelig unødvendig tilknytning) utløser engasjement med kompenserende (vanedannende) oppførsel, som er utformet for å ta oss så raskt som mulig ut av vår legemliggjorte sårbarhet.

Med andre ord, er ego en prosess med frakobling og splittelse, i forsøk på å hindre overveldende angst fra å spres til  bevisst oppmerksomhet. Eller i et åndelig språk, forsøket i å beskytte oss mot hvor åpent, ukjent og mystisk det egentlig er her, hvor noe kan skje når som helst. Vi kunne miste jobbene våre, en elsket kunne dø, en elsker kunne forlate oss, våre hjerter kunne bli knust, vi kunne glemme hvorfor vi er her, og meningen i våre liv kan gå i oppløsning foran øynene våre.

Hvis vi ønsker å vite mer om ego på en erfaringsmessig måte, kan vi begynne å bli veldig nysgjerrige på de følelsene vi vil gjøre omtrent alt for å unngå. Vi kan forplikte oss til å legge merke til når vi blir fanget i vanedannende atferd, inkludert klager, klandre andre (eller oss selv), ubevisst agresjon mot oss selv, spise når vi ikke er sultne osv. – noe, alt, for å unngå følelser.

Det kan være ubehagelig å vende seg mot panikk, klaustrofobi, rastløshet, og fornemmelse av at noe bare ikke er tryggt. Men vi gjør det i alle fall, sakte, ikke ut av noen selvskadende tvang, men ut av nysgjerrighet, selvmedfølelse og en lengsel etter å elske og ta vare på oss selv på en ny måte.

Hva er det jeg prøver å unngå? Hvilket aspekt av min sårbarhet trenger jeg å kausjonere ut? Ville jeg, selv for et sekund eller to, være villig til å skifte momentum og møte det som har forsøkt å nå meg så lenge? Å invitere det hjem og se hva han eller hun har å si? Å avslutte syklusen av forlatthet.

På denne måten kan vi bruke bølgene fra «ego»  – uansett hva det er – som en invitasjon og påminnelse om å fylle vår erfaring med empati, varme, godhet og pust. I denne forstand er ego en invitasjon til nærvær, en spesiell, grusom døråpner til helhet.

Kjærligheten vil gjøre alt for å nå oss, til og med skape konsepter som «egoet». Vår lengsel etter å komme hjem vil få oss til å bruke selv «det». Så jeg antar at vi på denne måten kan redde bruken av begrepet «ego», i hvert fall for i dag.»

Er det ikke oppklarende? Jeg  har fått noen dype a-ha opplevelser om hva som hindret meg fra å se det som er mest sårbart i meg. Faktisk tror jeg at jeg er ved å fatte det fordi jeg  har snudd meg mot det, istedet for å snu meg vekk.

Det frigjør kreativitet og livsglede. Intet mindre enn magisk. Når jeg først har våget å se «trollet» i hvitøyet mister det sin makt og sprekker. Hvorfor? Fordi jeg har lokket det ut i sollyset og troll tåler ikke sollys.

Jeg vet at så lenge jeg velger å være stille, lytte innover og leve her og nå med et åpent hjerte, vil jeg være i stand til å åpne meg for livets rike gaver. Og ikke minst, jeg vil være i stand til å ta imot det jeg før ikke forsto. Resultater er at jeg får fred i både hjerte og sinn.

Jeg må selvsagt ta med et vakkert dikt om mindfulness. Det er skrevet av Rumi.

Gjestehuset

Dette menneske er et gjestehus.
Hver morgen en ny ankomst.

En glede, en depresjon, en smålighet,
noen øyeblikks bevissthet kommer
som en uventet besøkende.

Ønsk velkommen og underhold dem alle!
Selv om de er en mengde sorger,
som voldsomt feier huset ditt
tomt for dets møbler,
Gjør det likevel, behandle hver gjest ærlig.
Han kan rydde plass
for litt ny glede.

Den mørke tanken, skammen, ondskapen.
møt dem ved døren, le og inviter dem inn.

Vær takknemlig for hva som enn kommer.
fordi hver og en har blitt sendt
som en veileder fra den andre siden.

Hva er ikke bedre enn å avslutte med dette varme diktet fra en av mine favoritt poeter Susan Frybort.

Ønsker deg en strålende dag full av magiske opplevelser.

«Hva om du en dag
kommer til forstå
at du aldri igjen må bortforklare
deg for noen,
eller at du ikke lenger må bære
byrden av andres falske oppfatninger av deg
eller din egen oppfattede utilstrekkelighet
og du kan slappe av, til slutt, i å vite
at du er fantastisk i lyset du står i,
i dette øyeblikket.
Og hva om du fortsetter og ikke bry deg
om at andre dømmer deg, –  at livet ditt ikke er
helt eller fantastisk nok – eller at du
føler at du ikke lenger har behov  for i det uendelige
å be om unnskyldning for å være menneskelig?

Den dagen
har vært nådig
og ventet på at du
skal begynne å svømme inn
i dens varme vann av kjærlighet
og aksept.»

Håper du kan ha like stor glede som det jeg har, av det jeg har lagt ut på bloggen min i dag. For meg gir det varme og klarhet. Faktisk rører det meg til tårer. Hvorfor? Fordi jeg har åpnet enda en dør inn til større forståelse og selvaksept.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com