Jeg har alltid en sjanse til å starte på nytt, uansett hvordan livet møter meg. Jeg har en intern «reset» knapp, også kjent som tillit og tro på at hjertet mitt alltid vil finn en vei. Når jeg velger å følge hjertet, vil nye tanker inspirere meg og gi meg mot til å utrette det jeg virkelig ønsker.
Det første trinnet som gir meg tilgang til denne knappen er pusten. Så jeg puster dypt, stoler på bevisstheten min, og lar hjertet vise meg en ny vei fremover. Det er aldri for sent, og derfor er dagen i dag den beste til å gjøre et positivt valg og starte endringsprossen som jeg så sårt trenger.
Merkelig hvordan alt kan endre seg bare ved å fokusere og tillate mitt indre å bli stille. Jeg fortsetter å puste dypt og freden senker seg. Det jeg opplevde som umulige hindringer for litt siden, fremstår nå som små krusninger. Krusninger som er plassert der for at jeg skal stoppe opp og skifte retning.
Når livet kjennes vanskelig, er det så lett å fortsett videre på den gamle kjente veien. Den veien jeg har gått så mange ganger før. Det er bare det at da vil jeg få det jeg alltid har fått. Og det vil jeg så absolutt ikke. Derfor takker jeg for hindringene som så kjærlig er plassert foran meg. Nå vet jeg at jeg må snu, at jeg må velge en annen og litt mindre farbar vei.
Jeg vet ikke alltid hvor den leder meg, men jeg vet at den fører meg fremover mot større vekst og til å bli et mer helt og kjærlig menneske.
Jeg skal ikke sammenligne meg med andre. Jeg trenger bare å forholde meg til evnene mine og mulighetene som omgir meg. Det kjennes godt å bli minnet på det. Ofte er det så altfor lett å se på andre, hvor flinke og vellykkede de er. For deretter å bøye hodet og kjenne meg liten, uten talenter og muligheter.
Jeg puster dypt igjen, og kjenner at jeg kan bli og gjøre det jeg vil, det jeg er ment å gjøre. Det trenger ikke være stort i forhold til det andre gjør. For meg er det uansett banebrytende, og krever mot og tro på den jeg er innerst inne, bak alle lagene av feilslått liv.
Jeg kaster alle de tyngende lagene av levd liv fra meg. Uten alt dette «gamle», fremstår jeg som et sant, godt og kjærlig menneske. Jeg er klar for å møte verden full av tro, håp og kjærlighet.
Denne lille påminnelsen som Zig Ziglar har skrevet er god å ta med meg på veien videre. Den passer så godt til det som rører seg inne i meg i dag.
Bedre enn godt
«Jeg gjør bedre enn godt fordi jeg forstår helt klart at å gjøre en feil er en hendelse, ikke en person; at i går endte i går kveld og i dag er min splitter nye dag.
Jeg gjør bedre enn godt fordi jeg er blitt venner med fortiden min: er fokusert på nåtiden, og optimistisk i forhold til fremtiden min.
Jeg gjør bedre enn godt fordi jeg vet at suksess ( en seier ) ikke skaper meg, og det å gjøre feil (tap) ikke knekker meg .
Jeg gjør bedre enn godt fordi jeg er fylt med tro, håp og kjærlighet; og lever uten sinne, grådighet, skyldfølelse, misunnelse eller hevntanker.
Jeg gjør bedre enn godt fordi jeg er moden nok til å utsette tilfredsstillelse og flytte fokuset mitt fra mine rettigheter til mitt ansvar.
Jeg gjør bedre enn godt fordi jeg vet at unnlatelse av å stå for det som er moralsk riktig kan være opptakten til å bli offer for det som er strafferettslig galt.
Jeg gjør bedre enn godt fordi jeg har blitt venner med mine motstandere, og har fått kjærlighet og respekt fra de som kjenner meg best.
Jeg gjør bedre enn godt fordi jeg forstår at andre kan gi meg glede, men ekte lykke kommer når jeg gjør noe for andre.
Jeg gjør bedre enn godt fordi jeg er vennlig mot grinebiterne, høflig mot de uhøflige, og sjenerøs mot de trengende.
Jeg gjør bedre enn godt fordi jeg elsker de som er uelskelige, gir håp til de håpløse, vennskap til de venneløse, og oppmuntring til de motløse.
Jeg gjør bedre enn godt fordi jeg kan se tilbake med tilgivelse, fremover i håp, ned i medfølelse, og opp med takknemlighet.»
Zig Ziglar
Besøk siden min på FB, Synnas verden
Synnas verden 