Det er over

 

«Nei, dette er ikke begynnelsen på et nytt kapittel i livet mitt; Dette er begynnelsen på en ny bok! Den første boken er allerede lukket, avsluttet, og kastet på havet; denne nye boken er nylig åpnet, har nettopp begynt! Se, det er den første siden! Og det er en vakker en!»
C. JoyBell C.

Kjære deg.

I dag vet jeg at jeg skal skrive til deg. Jeg vet at en viktig del av livet ditt snart er over. Jeg vet at det kjennes tungt og at du ikke helt vet hvordan du skal takle det nye som må komme.

Jeg vet at du er sterk og at du vil komme deg gjennom denne vanskelige tiden også. Livet har fortsatt mye å gi deg, og du står foran mange opplevelser som vil gi deg både glede og klokskap.

Bruk alt du har opplevd og lært som et fundament for å komme videre med livet ditt. Husk på alt det som var godt og positivt i det som nå ebber ut. Ta det med deg som en vakker skatt i hjertet ditt. Legg bort alt det som ikke ga deg glede, og tenk at det har vært med på å forme deg til den du er i dag. Og du ønsker da ikke å være en annen enn den du er, gjør du vel?

Ikke bruk tiden din på bitterhet, selvbebreidelser eller klandre andre for livets påkjenninger. Du er en del av det alt sammen. Mye har du ikke kunnet påvirke. Likefullt er det du som har tatt valgene når det gjelder hvordan du forholdt deg til det alt sammen. I alle fall som voksen.

Jeg vet at du har gjort så godt du har kunnet. Jeg vet at livet ditt ofte har vært både tøft og vanskelig og at det kjentes urettferdig. Du ville jo bare godt, og så skjedde alt det du ikke ønsket likevel.  Du mistet troen på at du fortjente et godt og rikt liv. Du  mistet troen på at du var verd å elske.

Du slo deg til ro med et liv som på mange måter er godt og positivt. Uansett hva du prøver å formidle til andre, så vet du innerst inne at livet ditt mangler det lille ekstra som kan få deg til å skinne. Istedet holder du deg på trygt farvann  og våger deg ikke ut på det store farefulle havet. Merkelig egentlig, for du er da god til å navigere. Du er god til å lede andre på rett vei. Så hva holder deg tilbake fra å følge dine egne råd? Frykt, tror jeg. Frykten for at du igjen skal mislykkes og stå igjen med et såret hjerte. Det klarer du ikke en gang til.

Hvorfor tenke det verste. Husk loven om tiltrekning. Det du fokuserer på, det får du mer av. Når du tenker positive tanker om fremtiden, så vil fremtiden din bli god. Alt det du frykter vil ikke en gang være en mulighet.

«En bro av sølv vinger strekker seg fra den døde asken av et uforsonlig mareritt til en juvelbesatt visjon om et liv som startet på nytt.»
Aberjhani

Det nye livet venter deg, og jeg vet at det blir godt. For du er sterk, modig og en som er verdt alle livets magiske undre. Du er jo et av dem.

Du står overfor en ny epoke i livet ditt. Du er nødt til å forholde deg til det som uvegerlig skjer.

Slik er livet. Vi mister noe og så fylles livet vårt med noe annet. Det handler ikke om å sammenligne. Slik er det bare. Alt har sin tid ….

Bruk denne tiden til å ta et oppgjør med alt som har hindret deg i å leve slik du helst ville ha levd. Nå har du muligheten. Nå kan du bli fri, om du tillater deg selv å slippe alt du har gjemt inne i deg så lenge, ut i lyset.

«Kanskje det er der vårt valg ligger. Å bestemme hvordan vi vil møte den uunngåelige slutten av noe, og hvordan vi vil hilse hver ny begynnelse.»
Elana K. Arnold

Bruk den tiden du trenger. Ikke forhast deg. Men lov deg selv at du ikke trekker deg unna og fortsetter som før. Ta tak i det som ikke fungerer og finn ut hvordan du kan gå videre. ikke grav deg ned i sorg og fortvilelse over livets urettferdigheter. Se opp og ut over deg selv og oppdag alt det vakre. Oppdag alt som finnes av godhet og magi inne i det sorgfylte hjertet ditt. Vit at det er der alt sammen. Det er bare for deg å hente det fram, og bruke det og nyte det.

Lev livet ditt nå.

Til slutt vil jeg gi deg et godt råd. Jeg så det så tydelig for mitt indre øye i dag morges. Gå inn i deg selv, inn i ditt hjertes dyp. Der vil du finne svarene du så sårt trenger. Veien inn kan kjennes både kronglete og tung. Du vil oppleve smerte og sorg, i det du skreller av deg lagene av gamle sår. Hold ut for innerst inne glitrer skatten, vakrere enn du noensinne kunne forestille deg. Du stråler mot meg av glede og kjærlighet. Så skynd deg. Ikke utsett det lenger. Finn veien inn til ditt hjertes skatt. Det frigjør deg og viser deg vei ut i lyset igjen. Men først min kjære venn, gå innover.

«I morgen har ikke invitert deg ennå, så LEV for i dag! I morgen er nær, men likevel så langt unna. Velg denne dagen til å smile, le, elske betingelsesløst, og vær lykkelig i ditt indre. »
Stephanie Lahart

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Et perfekt liv

Jeg forventer ikke perfeksjon før jeg tar noen inn i hjertet mitt. Jeg ber heller ikke meg selv om å leve opp til en urealistisk standard av fullkommenhet før jeg kan akseptere meg selv. Min menneskelighet er ikke bygget på en saklig feilfri grunnmur. Jeg kan ikke  vokse som menneske, om jeg bare lar meg bevege av perfekte, ufeilbarlige handlinger.

«Den største løgnen du fortalte deg selv
var at det ikke var så farlig.

Den største tildekningen var når du
handlet som om ingenting noensinne skjedde.

Den største overlevelsestaktikken var å skape en
overbevisende kamuflasje og holde smerten dypt inne i deg.

Den ultimate lokkefuglen  var å posisjonere deg selv
som om du behandlet smerten en gang for alle.

Nå det mest medfølende du
kan gjøre for deg selv er å være ærlig.

Avdekke den absolutte sannheten og begynne å reparere
alle delene av deg som har det vondt.

Ditt hjerte. Tankene dine.
Din kropp og sjel.»

Susan Frybort

Jeg vokser i trinn, lærer mens jeg går, og forbedrer meg så godt jeg  kan. Ufeilbarlighet er ikke forenlig med hvordan forandring skjer. Selvsagt skal jeg ikke være fornøyd med den laveste standarden. Det handler rett og slett om å erkjenne at jeg ikke vil utvikle meg uten å feire de små seirene underveis. Hvis jeg  krever  perfeksjon, vil jeg bare kjenne på skam og nederlag. Bedre å gi et anerkjennende nikk til meg selv, og andre for hvert skritt fremover, hvor lite det enn synes å være. Jeg vil ikke bli perfekt. Jeg vil bli ekte og stille opp for livet mitt i alle henseelser, med feil og alt. Først da vil livet kjennes magisk.

Hva om mitt største problem er at jeg tror at jeg ikke burde ha problemer …

Hva om  problemene mine er den største katalysatoren for  å oppdage hva som er viktig og hva som er mulig for meg. Problemer er ofte årsaken til at jeg finner nye veier og dermed et skritt videre på livsveien min.

Hva om mine problemer er den gaven jeg trenger for å bli mer av den jeg er ment å være. Magisk, ikke sant.

Jeg kan bare se bevis for det jeg tror dypest inne i underbevisstheten min, i hjertet.

Tror jeg at livet er vanskelig … har jeg rett.
Tror jeg ikke at jeg er elsket … har jeg rett.
Tror jeg ikke at jeg kan stole på noen … har jeg rett.
Tror jeg at jeg ikke kan ha det jeg vil ha … har jeg rett.

Jeg har rett, tror jeg … og uansett hvilke bevis som viser seg for å motsette seg den troen, vil jeg enten ikke se det eller jeg benekter det.

Jeg har alltid rett … til jeg er villig til å ha feil.

Det er ofte slik at livet mitt trenger ikke å være vanskelig, og det er  mye som kommer lett til meg? Det er godt å tenke på når livet synes tungt og jeg strever i oppoverbakke.

Jeg vet fra dypet av mitt hjerte at jeg virkelig kan ha tillit til livet, og at det er tusen eksempler på hvorfor jeg kan ha en slik tillit.

Alt rundt meg, hver dag, er bevis på alt jeg vil se …. Så jeg velger nøye det jeg leter etter, fordi jeg vil helt sikkert finne  det.

Den største kraften til å forandre livet ligger i viljen jeg har til å innrømme at jeg har tatt feil. Det er de inngrodde tankemønstrene mine som begrenser meg og hindrer meg fra å leve slik jeg så gjerne vil.

Jeg velger det livet jeg vil ha … og lever det ut hvert eneste øyeblikk. Alt handler om de valgene jeg tar der og da. Å ikke velge er også et valg. Er jeg ærlig, vet jeg at jeg allerede har det jeg trenger og at jeg er i stand til å skape mer av det …

Hva med alle begrensningen spør du kanskje? Sykdom, motgang, osv. For meg har det blitt et tankekors som jeg har reflektert mye over. For min egen del har jeg kommet frem til, at til tross for situasjoner som er uutholdelige i seg selv, kan jeg hente mot og styrke fra mitt indre til å akseptere livet slik det er. Det betyr også at jeg samtidig kan se for meg et bedre senario, som en virkelighet langt der fremme. For meg handler det om å ha tro på muligheter og håpe, men samtidig beholde bakkekontakten med virkeligheteten slik den er. Uuansett hvordan utfallet blir, vil jeg leve i aksept og håp, i takknemlighet og kjærlighet. Et paradoks, men for meg gir det mening. Det handler om å gjøre det beste ut av det som er og velge det positive. Da er min erfaring at livet gir mening og kjennes magisk, uansett omstendigheter.

Mitt høyeste ønske er at det kjennes slik for deg også.

 

«Lengten etter det
som du ikke kunne ha,

lengsel etter steder
du ikke var bestemt til å ankomme.

Vemodige minner om hva som
aldri var ment å være.

Beklager at du ikke er
den du trodde du ville bli.

Disse hallusinasjonene
er foruroligende fanger
de  må bli tilgitt og frigitt.

Rydd rommet.
Åpne døren
og la dem gå.

Og i dette rommet,
vil du male en strålende eksistens
og være her med nærvær
og tilfredshet
for det som virkelig er
et relevant
og meningsfylt
liv.»

Susan Frybort

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Den indre stemmen

 

«Velger den som går veien, eller velger veien den som går?»
Garth Nix, Sabriel

Jeg har en indre stemme. Denne stemmen er annerledes. Den stoler ikke på noe uten videre. Hvorfor? Fordi den hører falskhet og oppfordrer meg  til å holde avstand til falsheten som prøver å trenge seg vei inn gjennom små sprekker i bevisstheten min. Ofte har jeg latt meg lure av sik falskhet og blitt ført på gale veier. Den indre stemmen gir meg et nytt  perspektiv, der jeg lettere kan se de skjulte betydningene av ulike situasjoner som møter meg. Den sier ikke alltid det jeg ønsker å høre. Men jeg vet at den er til å stole på. Dens hensikt er å holde hjertet mitt rent og klart.

Stemmen hvisker til hjertet mitt og det den sier er ikke kjent for andre enn meg. Jeg gir den ofte lite oppmerksomhet og gjør mitt beste for å overhøre den. Likevel, så mye avhenger av den lille stemmen. Sannheten i det den hvisker, markerer grensen mellom ære og egoisme, vennlighet og kaos. I ekstreme situasjoner, der jeg verken opplever beskyttelse eller ømhet, hvisker den lille stemmen fra et sted inne i meg og oppfordrer hjertet mitt til å holde ut. Uten den ville jeg ofte tabbet meg ut, og mistet både integritet, verdighet, respekt og kjærlighet.

Jeg har funnet ut etter å ha lyttet til hva stemmen forteller meg, at det er det jeg tror som avgjør skjebnen min. Skjebne er et ord som neppe brukes i dagligdagse samtaler. Det er et ord som inviterer til tro eller vantro.  Mange tar avstand fra at hendelser stammer fra en skjebnebestemt, usynlig kraft. Andre er like sikre på at det er en større hånd enn vår egen, som arbeider for oss. Jeg tror at den større hånden viser seg gjennom den indre stemmen min, for at jeg skal kunne lytte til den og følge dens anvisning mot dit jeg er ment å gå. Slik styrer jeg selv skjebnen min ved å kunne lytte innover.

«Den eneste personen du er forutbestemt til å bli, er den personen du velger å være.»
Ralph Waldo Emerson

… To mennesker, bare ved å se på fremtiden på disse vidt forskjellige måtene har helt forskjellige skjebner, uansett hvordan de handler. Troen og motet til å lytte til den indre stemmen, styrer skjebnen min slik jeg ser det. Ganske spennende, men samtidig skremmende.

Jeg lever alltid ut skjebnen min uansett hva jeg gjør, i henhold til måten jeg tenker og tilnærmer meg livet. Det er fortsatt min skjebne, mitt liv, men følelsen av tilfredshet og muligheten for å oppfylle drømmene mine, avhenger av hvordan jeg forholder meg til det jeg tror er sant, sant for meg. Jeg tror på den indre stemmen min, og velger å lytte til den, og gå dit den fører meg, uansett hvor den leder meg og hva som måtte skje. Hvorfor? Fordi jeg vet at den aldri vil lede meg bort fra veien jeg skal gå for å nå drømmene mine.

Våger jeg ikke, og unnlater å lytte til den, blir livet tungt og jeg fylles med mismot. Jeg kan kanskje klare å komme dit jeg ønsket meg med ren viljestyrke, men veien dit, og lærdommen vil være helt forskjellig, som oftest negativ.

«Skjebnen er ikke et spørsmål om tilfeldigheter ; det er et spørsmål om valg. Den er ikke noe å vente på, den er noe å oppnå. «
William Jennings Bryan

Noen ganger kjenner jeg meg mutters alene uten annen veiledning enn min egen indre stemme. Den gir meg, merkelig nok en følelse av deltakelse og en vilje til å våge å satse på meg selv i en vanskelig verden. Den viser meg at jeg kan stole på evnene mine, gir meg en økende kjennskap til mine egne dybder, stadig med nye oppdagelser, overraskende innsiktsfullt. Det betyr at jeg utvikler mot. Med andre ord en robust sårbarhet …

Livet blir magisk og spennende, uansett hvilke utfordringer og prøvelser jeg møter på veien. Hvorfor? Fordi jeg våger å stole på den indre stemmen.

Det er så lett å bli sinna på skjebnen og anklage den for alt som måtte gå galt eller som kan gå galt i livet. Det kan så altfor lett bli en dårlig vane, og dermed klage og syte, for alt og ingenting. Noen ganger var min egen klagingen så inngrodd at jeg ikke engang skjønte at jeg hadde innarbeidet denne negativiteten i de daglige rutinene mine. Heldigvis har jeg forlengst innsett hva jeg gjorde og endret innstilling.

Hvem har ikke hørt på han eller henne som alltid må klage på noe eller noen. Aldri ser de sin egen deltagelse i det som skjer. Andre har skylden, eller de skylder på skjebnen. Dermed basta. Jeg tror at det ofte bunner i egen utrygghet, mindreverdighetsfølese, ubearbeidede følelser og en tro på at skjebnen vil dem alt annet enn godt.

«Jeg har alltid trodd, og jeg tror fortsatt at uansett godt eller dårlig hell som kommre vår vei, kan vi alltid gi det mening og forvandle det til noe av verdi.»
Hermann Hesse

Det viktige er å endre perspektiv. Så, er du en som må klage, har jeg noen gode råd til deg. De hjalp meg til å bli tryggere på meg selv og se verden fra et annet perspektiv. For jeg har så absolutt vært en klager, om ikke så mye utad så innover i meg selv. Det beste av alt, og ikke minst, ble den indre stemmen lettere å høre og følge.

Hvordan gjør du dette? Ved å praktisere takknemlighet i stedet for å klage. Når du ønsker å snakke negativt om noe, ta deg tid til å tenke over det du er takknemlig for i stedet. Jeg er sikker på at det alltid vil være noe du kan være takknemlig for.

Alle har noe å være takknemlig for, og det bør ikke ta deg lang tid å innse det. Noen ganger blir fokuset vårt altfor lett rettet mot det som går galt, i stedet for det som er godt i livene våre. Å  finne noen positive perspektiver er det første viktige skrittet for å oppnå mer lykke og et godt liv.

Jo mindre du tenker negativt og snakker negativitet, vil du oppdage at du har mer tid som kan fylles med noe du liker. Å fokusere tankene på det du liker, og dermed skape mer positive emner å tenke og snakke om, minimerer  det du har å klage på. Det er utrolig hvor lett dette skjer.

«Det som vi manifestere er foran oss; vi er skaperne av vår egen skjebne. Det være seg gjennom intensjon eller uvitenhet, suksesser og fiaskoer har blitt brakt videre av ingen andre enn oss selv. «
Garth Stein

Når du er mer positive, blir andre naturlig trukket mot deg. Denne positive mentale tilstanden vil manifestere seg gjennom mange områder av livet ditt, og du vil naturlig, bli mer sosialt tilgjengelig for andre.

Visualiser et lykkeligere liv. Det hjelper å visualisere det livet du ønsker deg før du forfølger det. Dette får det til å virke mer realistisk og oppnåelig. Du styrer skjebnen din og lærer å lytte til den positive indre stemmen, istedet for alle de indre demonene som egentlig ikke vil annet enn å få makt over deg.

Innstillingen din blir garantert projisert utover. Hva jeg mener med det? Hvis du fyller livet ditt med positivitet, da vil det mest sannsynlig være positivt. Motsatt, dersom du er omgitt utelukkende av negative hendelser, tanker eller venner, så er det sannsynlig at det du gir er negative energier.

Fyll tiden din med aktiviteter som kan skape positive endringer i deg. Lær noe nytt. Les en spennnede bok. Slapp av og lytt til musikk. Hva enn som måtte engasjere og inspirere deg. Jeg for min del elsker å skrive blogg og gå turer med kameraet mitt.

Ikke bare bli sittende på baken og se dårlige tv serier eller lese smusslitteratur. Selv om dette kan være ok på kort sikt, vil det ikke bidra positivt til livet ditt i det lange løp. Tenk på at det du får kommer fra det du gjør.

«Kjærlighet er vår sanne skjebne. Vi finner ikke meningen med livet med oss selv alene – vi finner den med en annen «.
Thomas Merton

For meg ble det et vendepunkt da jeg valgte å  fokusere positivt istedet for å ha fokus på alt som gikk galt, eller kan komme til å gå galt. Jeg følte meg lettere og gladere, som om en vekt ble løftet fra skuldrene mine. Faktisk, innså jeg at jeg uten å vite det, hadde  båret vekten av negativitet på skuldrene mine i årevis. Det var fryktelig tung. Ikke rart at jeg var tung om hjertet.

Jeg fikk tid til å være mer produktiv. Jeg følte en fornyet energi som jeg ønsket å bruke til å takle mange ulike oppgaver som jeg lenge hadde forsømt.

Å føle meg mer positiv har ført til positive resultater, og mer ryddighet i livet mitt og dermed lindret ytre stressfaktorer. Resultatene er utrolige. En positiv endring førte til en annen, og deretter en annen og det endret alt for meg.

En skulle tro at å praktisere disse nye ferdighetene ville ta mye tid, men det er faktisk det motsatte. Det å rydde tid i timeplanen min og plass i sinnet mitt, ga rom for de aktivitetene og den dype tenkningen jeg liker. Jeg syntes plutselig at jeg hadde mer tid til å gjøre alt, fordi jeg ikke å kastet bort energi på negativitet.

Jeg ble et lykkeligere, sunnere menneske med fornyet  glede i livet.

«Det er ikke i stjernene å holde vår skjebne, men i oss selv.»
William Shakespeare

Trikset er å minne deg selv på alle grunnene du har til å være takknemlig, og resten bare fikser seg selv naturlig. Den indre stemmen har blitt en vesentlig og nødvendig del av livet mitt. Den viser meg retning og leder meg tilbake på sporet når jeg glemmer å lytte. Jeg følger den indre stemmen og dermed  styrer jeg også skjebnen i riktig retning.

Magisk, ikke sant.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Forståelse

«Kjærlighet gjør forståelse til morgengry, og forståelse er dyrebar. Hvor du blir forstått, er du hjemme. Forståelse nærer tilhørighet. Når du virkelig føler seg forstått, føler du deg fri til å gi deg hen i tillit og finne ly hos den andre personens sjel. »

John O’Donohue, Anam Cara: A Book of Celtic Wisdom

Min taushet betyr ikke at jeg forlater en situasjon som er vanskelig. Det betyr ganske enkelt at jeg ikke ønsker å krangle med mennesker som ikke vil forstå ..

Evnen til å forstå andre er en av de største aktiva jeg kan ha. Det har potensiale til å positivt påvirke alle områder av livet mitt.

Forstå andre mennesker påvirker min evne til å kommunisere med andre. David Burns, lege og professor i psykiatri,  uttrykker det slik:

«Den største feilen du kan gjøre når du  prøver å snakke overbevisende, er å sette din høyeste prioritet på å uttrykke dine egne ideer og følelser. Hva mennesker flest egentlig ønsker er å bli lyttet til, respektert og forstått. I det øyeblikket de  opplever at de blir forstått, blir de mer motivert til å forstå ditt synspunkt. Når du lærer å forstå andre -. Hvordan de tenker, hva de føler, hva som inspirerer dem, hvordan de er tilbøyelige til å handle og reagere i en gitt situasjon – så kan du motivere og påvirke dem på en positiv måte.»

Det viktigste for å forstå andre, er for meg innstillingen jeg har til dem. Jeg må velge å se positivt på den de er. Samtidig er det viktig å ha et realistisk syn  uten fordommer eller ønsketenkning. Noen ganger stilles det store krav til meg når utseende eller andres forhåndsdømming taler så høyt at det er vanskelig  å se objektivt på den jeg kommuniserer med. Av og til ønsker jeg så sterkt å forstå at jeg i utgangspunktet har gjort meg opp en mening som under bekjentskapet kan stenge for nettopp denne forståelsen.

Når noen er engstelig eller redde, føler jeg  det umiddelbart. De er ikke bare ulykkelig inni, de sender ubevisst ut signaler om det gjennom kroppsspråk og den energien de utstråler..

Jeg må forsøke å se verden gjennom deres perspektiv, ikke slik jeg ser den. Slik kan jeg få en større forståelse for den andres situasjon og dermed kunne være til hjelp og støtte.

«Skjønnhet er så stille vevd gjennom våre vanlige dager at vi knapt legger merke til det.»

John O’Donohue

Jeg ønsker ikke gå glipp av en eneste sjanse, ikke en eneste mulighet til å fortelle noen hvor fantastiske de er, hvor spesielle de er, hvor viktig de er for meg, hvor flotte mennesker  de er, hvor vakre de er innvendig og utvendig. Jeg vil ikke  gå glipp av en eneste mulighet der jeg kan gi en slik kommentar, ektefølt og oppriktig ment.

«En av oppgavene til ekte vennskap er å lytte medfølende og kreativt til den skjulte stillheten. Ofte  blir hemmeligheter ikke avslørt i ord, de ligger skjult i stillheten mellom ordene eller i dybden av hva som er tabubelagt mellom to mennesker. »

John O’Donohue, Anam Cara: A Book of Celtic Wisdom

For meg har nettopp det å lytte til en annen, slik at jeg kan fange opp det usagte, det som ligger i stillheten blitt en nødvendighet. Gjennom det usagte, gjennom kroppsspråk, telepatisk kontakt og gjennom sjelens tause språk som ofte vises gjennom blikket, lærer jeg den andre å kjenne. Jeg forstår uten å vite hva som tynger eller gleder den andre.

«Forståelse er det første skrittet til aksept, og bare med aksept kan det bli bedring.»

J.K. Rowling

Det ukjente i mine medmennesker og i meg selv er større, mer åpent, mer fredelig, og mer frigjørende enn jeg noen gang trodde at det ville være. Om jeg ikke opplever det på den måten, betyr det at jeg ikke er tilstede der. Jeg prøver  fortsatt å vite. Når opplevelsen av det ukjente blir dypere vil mine grenser begynne å løse seg opp. Jeg skjønner, ikke bare intellektuelt, men på et dypt nivå, at jeg  ikke vet. Og det er ok.

«Når du var forelsket, var du i stand til å lære alt og til å vite ting du aldri hadde våget å tenke selv, fordi kjærlighet var nøkkelen til å forstå alle mysterier.»

Paulo Coelho

Så lenge jeg kan forstå og akseptere at alt ikke er gitt meg for å forstå, kan jeg leve med  å ikke vite. Det handler om aksept og undring overfor de uendelige dypene i oss som mennesker.

«Det er helt OK for meg om du trenger å holde på noen hemmeligheter. Jeg har tenkt på dette, og jeg bestemte meg for at en beste venn er en som, når de ikke forstår, så har de fortsatt forstått. »

Nancy Werlin

Å forstå andre handler på det dypeste nivå om å forstå seg selv. Dersom jeg ikke aksepterer og forstår det som rører seg i meg, hvordan kan jeg da tro at jeg vite hvordan den andre har det?

«Fordi Gud aldri er grusom, er det en grunn for alt. Vi må kjenne smerten av tap, fordi hvis vi ikke kjente den, ville vi ikke ha medfølelse for andre, og vi ville bli monstre i egoisme, skapninger av ublandet egeninteresse. Den forferdelige smerten av tap lærer ydmykhet til våre stolte slag, har makt til å mykne harde hjerter, for å gjøre  et godt menneske bedre »

Dean Koontz

Det er gjennom å forstå at jeg kan tilgi og være i stand til å støtte andre som strever med sitt feilslåtte liv. Å tilgi noe jeg ikke forstår, krever stor kjærlighet og ydmykhet for det ukjente i og mellom mennesker. Menneskesinnet skjuler dyp både for seg selv og andre, og noen ganger vil det være umulig å forstå. Da kommer kjærlighetens kraft til anvendelse, og tilgivelse og å forstå uten å forstå til anvendelse.

«Forståelse er ofte et forspill til tilgivelse, men allikevel er det ikke riktig at «å forstå er å tilgi». Vi tilgir ofte det vi ikke forstår (fordi vi ikke vet hva annet vi kan gjøre), og forstår det vi ikke kan tilgi.»
Mary McCarthy

Dypest sett handler forståelse om kjærlighet til menneskeheten, til alt liv. Slik Anaïs Nin så vakkert uttrykker det.

«Ikke søk fordi – i kjærlighet er det ingen fordi, ingen grunn, ingen forklaring, ingen løsninger.»

Hver dag takker jeg for det livet har brakt meg av nederlag og seire. Gjennom mine tunge stunder og min kamp ut av det jeg trodde var umulig å forlate, har jeg vokst som menneske. Det er det beste grunnlaget for å se og forstå andre mennesker. Livet er rikt og gir meg alltid det jeg trenger for  å forstå og møte andre med et positivt, åpent sinn. Slik kan jeg være et medmenneske som bryr seg og forstår.

«De vakreste menneskene vi har kjent er de som har kjent nederlag, kjent lidelse, kjent kampen, kjent tap, og har funnet veien ut av dypet. Disse personene har en forståelse, en følsomhet, og en forståelse av livet som fyller dem med medlidenhet, mildhet, og en dyp kjærlig bekymring. Vakre mennesker skjer ikke bare. »

Elisabeth Kübler-Ross

Jeg vil være takknemlig for at jeg ikke allerede har alt jeg ønsker. Om jeg hadde det, hva ville det være å se frem til? Jeg vil være takknemlig når jeg ikke vet noe. Det gir meg muligheten til å lære. Jeg vil være takknemlig for de vanskelige tidene. Det er under disse periodene jeg vokser. Jeg vil være takknemlig for begrensningene mine. De gir meg muligheter til  forbedring.

Jeg vil være takknemlig for hver ny utfordring. De vil å bygge styrke og karakter. Jeg vil være takknemlig for feilene mine. De vil gi meg verdifull lærdom. Jeg vil være takknemlig når jeg er sliten og trett. Det betyr at jeg har gjort en forskjell.

Det er lett å være takknemlig for det gode i livet. Et liv med rik oppfyllelse kommer når jeg også er takknemlig for tilbakeslag. Og jeg vet med sikkerhet at takknemlighet kan gjøre noe negativt om til noe positivt.

«Finn en måte å være takknemlig for dine problemer, og de kan bli dine velsignelser.»

Ukjent

Kom og besøk siden min på FB: Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Drømmers betydning

DSCN6663.jpg

» I dag fastholder jeg at det ikke er noe annet i meg, enn kjærlighet. Denne kjærligheten kommer fra total aksept av meg selv og forståelsen av at jeg er et perfekt ufullkomment menneske. Jeg vil gå gjennom dagen i dag, og tillate meg selv å fullt ut uttrykke min perfeksjon. Jeg forstår at alle mine » feil, »  faktisk er universets unike måte å uttrykke seg selv gjennom meg på. Jeg gir slipp på  å kritisere og dømme meg selv og  kritisere andre for noe jeg har valgt å tro.

Til slutt tillater jeg meg selv å bare være hva jeg virkelig er -uendelig. Da dette er sant for meg, så er det også sant for alle andre vesener på planeten. Jeg vil velge å godta alle i livet mitt med den samme radikale aksepten jeg har for meg selv. Jeg vet at vi  alle er helt ufullkomne mennesker som gjør det beste vi kan. Og slik er det.»

Jackson Kiddard

 

Det er så viktig  å drømme og ha tillit til livet.

Ofte er jeg min egen brems og begrensning. Jeg våger ikke ta spranget ut i det som kaller på meg. I stedet forblir jeg trygt der jeg alltid har vært.

Hva skjer da? Jo, jeg blir misfornøyd og lite positiv overfor omgivelsene mine. Min egen frykt smitter over på alt jeg gjør og er. Derfor trenger jeg å ta steget ut i det magiske, spennende og ukjente, men forlokkende mysteriet som et liv med oppfylte drømmer er.

«Livet er for kort til å kaste det bort ved å forfølge middelmådige og uinspirerende drømmer.

Drøm stort, eller ikke drøm i det hele tatt … Drøm den slags drømmer som skremmer deg og beruser deg med spenning alt på samme tid. De er typen drømmer verdt å investere livet ditt på … Hvert sekund av hver dag du investerer livet ditt ett eller annet sted – la det være ved å å gi liv til noe mirakuløst.

Den største faren for de fleste er ikke at vi sikter for høyt og savner det, men at vi sikter for lavt og når det.»

Michaelangelot

Tror du på drømmer. Jeg gjør. Underbevisstheten arbeider mens vi sover og lar oss få et innblikk i noe av det som er viktig for oss.

Over lengre tid har jeg jobbet med å gi slipp på alt som ikke tjener meg lenger. Jeg forsøker å gi slipp på gamle tankesett og vaner. Jeg har oppgjør med meg selv, over den jeg har vært. Jeg strekker meg mot den og det jeg vil være. Derfor er det ikke rart at drømmene mine fylles med situasjoner og inntrykk som kan relateres til det jeg jobber med i mitt eget indre. Det er utrolig spennende og lærerikt.

«Du er hva du er, og du er der du er på grunn av det som har gått inn i sinnet ditt. Du endrer hva du er og du endrer hvor du er ved å endre hva som går inn i sinnet ditt. »
Zig Ziglar

Noen drømmer kan være ganske groteske. Som denne.

Katten min laget masse støy på soverommet og det irriterte meg slik at jeg ikke fikk sove. Så, så og forsto jeg at noe ikke stemte. Tarmene hans  hang ut bak og han skrek av smerte. Jeg ble helt fortvila. Hva skulle jeg gjøre. Noen dyrlege hadde jeg ikke råd til. Men noe måtte gjøres. og det raskt. Jeg hentet hammeren og løp inn i stua der sønnen min satt og ba han om å hjelpe meg. Han ville ikke. Panikken tok meg, men jeg kunne ikke se på at katten hadde det så vondt.

Så våknet jeg i det jeg slo for å roe katten. Den roet seg.

Jeg har ikke katt lenger.  Det er flere år siden jeg hadde det. Likefullt sto drømmen for meg som en fryktelig opplevelse da jeg våknet. Sønnen min lever heller ikke lenger. Hva i all verden betyr en slik drøm.

Jeg er ingen drømme tyder. Uansett, for meg hadde drømmen et klart budskap. Jeg må ta konsekvensene av handlingene og valgene mine. Ofte er det tøft og ensomt. Når det kommer til stykket er det kun meg selv jeg kan stole på. Jeg må handle ut fra det som er, og stå for det jeg har gjort  i etterkant. Jeg må også ta ansvar for det som har ført meg opp i en slik situasjon. I dette tilfellet, ved at jeg ikke hadde råd til å ta katten til dyrlege.  Det handler om å tenke meg godt om, før jeg tar valg som leder meg ut i situasjoner som får konsekvenser for andre enn meg.

«Ethvert faktum vi står overfor, er ikke så viktig som vår holdning til det. For det bestemmer vår suksess eller fiasko.»

Norman Vincent Peale

Uansett gjort er gjort. Jeg kan ikke gjøre det om igjen. Bare lære av det, og legge det bak meg og så gå videre. Forhåpentligvis litt klokere.

Faktisk er det den eneste skikkelig vonde drømmen jeg har hatt på årevis. Og den ga meg ikke mareritt. Bare ettertanke og refleksjon.

For meg er drømmene mine blitt en viktig del av min egen utviklingsprosess og personlige vekst. Å bruke drømmene aktivt, kan gi meg verdifull informasjon om meg selv. Det jeg drømmer er kunnskap som ofte er skjult for meg i våken tilstand. Underbevisstheten arbeider når jeg drømmer, og gir meg opplysninger som ikke er lett tilgjengelige ellers.  Å bruke drømmene bevisst, gjør meg raskere i stand til å forstå meg selv og dermed nå målet mitt.

«Folk ser på et arrangement som OL og tror at gullmedaljen er det endelige målet, men det er ikke. Prosessen med å komme dit er langt viktigere.»
Scott Hamilton

Fra den gang jeg var barn husker jeg godt hvordan et mareritt er. Jeg drømte ofte om at jeg falt og falt ned i et mørk, uendelig mørke. Mang en natt våknet jeg full av redsel for dette som jeg ikke forsto. I dag forstår jeg at jeg var et utrygt barn som strevet for å ha kontroll, men ikke klarte det. Jeg var ikke trygg nok til å slippe livet inn på meg, uten at jeg måtte vite og kontrollere variablene på forhånd. Når jeg hadde styringen og kontrollen, var jeg eventyrlysten og kreativ. Hadde jeg ikke denne kontrollen, var jeg redd, tilbaketrukket og usikker.

I dag har jeg det langt bedre og merker heldigvis lite til barndommens mareritt og utrygghet.

Kun noen få situasjoner henger igjen. Jeg vet at skal jeg få det godt med meg selv, må   jeg gi slipp på disse situasjonene uten å vite hva som vil skje i fremtiden. Med fornuften vet jeg at det er umulig å kjenne fremtiden. Det er bare det at jeg så gjerne skulle ha visst….

Jeg har lenge hatt forventninger, håp, drømmer, ja, til og med frykt for at virkeligheten vil forandre seg for meg.  Det gir trøst å vite at kjærligheten kan forandre alt. Den er i stand til å gå inn og forandre alle de vonde og triste erfaringene mine til glede og  nærhet.

Jeg oppdager at kjærligheten og friheten som jeg lengter etter, ikke er avhengig av tilstedeværelse eller fravær av frykt, sorg eller ensomhet. Det er rom for både sorger og gleder samtidig som jeg eier både frihet og kjærlighet. Fantastisk og magisk, ikke sant!

«Mot er å gå fra nederlag til nederlag uten å miste entusiasmen.»
Winston Churchill

Jeg har endelig oppdaget at friheten og kjærligheten aldri finnes utenfor, men bare i meg. Det er ingen frihet fra tristhet. Friheten finnes  i å oppleve tristheten. Når jeg oppdager at det aldri er noen hindringer for å elske, dør en verden og en annet oppstår i meg.

Det er nettopp det denne drømmen som jeg vil dele med deg, handler om. Jeg trenger å gi slipp på behovet mitt for å vite hvordan relasjoner til mennesker jeg er glad i vil utvikle seg. Mitt behov for å ha kontroll har styrt meg altfor lenge.

Å leve i usikkerhet har skapt utrygghet og sårhet i meg. Derfor er det godt å faktisk erfare og oppleve at det alltid finnes kjærlighet. Jeg kan elske mennesker gjennom min og deres smerte. Kjærligheten kjenner ingen grenser. Den er allestedsværende og evig.

Erkjennelsen om dette kom ikke plutselig. Heller, etter en lang indre prosess. Behovet mitt for å minske utryggheten og smerten min, arbeidet i meg konstant. En dag, bare visste jeg at jeg var fri, at jeg var fri til å elske uansett ….

«Når du innser at evigheten er rett her nå, at det er innenfor din mulighet å oppleve evigheten av din egen sannhet og væren, da forstår du følgende: Det som du er, ble aldri født, og vil aldri dø.»

Joseph Campbell

Og så drømte jeg en uendelig vakker drøm …..

Jeg var i en stor åpen hall. Mulig det var en flyplass. Det la jeg ikke merke til. Med den ene hånden holdt jeg et godt tak i rekkverket til trappen jeg sto på, i det den gjorde en sving og jeg fikk utsikt over den store hallen. Jeg stoppet opp for å ta et overblikk.

Samtidig var jeg oppmerksom på energien fra en som er meg veldig kjær. Jeg så han ikke, men jeg fornemmet at han var i nærheten, rett over meg, fordi hjertet mitt begynte å banke og en varme spredte seg gjennom kroppen min.

Noen var i trappen bak meg og jeg visste hvem det var. Jeg lot som jeg ikke merket det, og bare sto stille og ventet. Så kjente jeg en mild, varsom berøring på armen, i det han gikk forbi meg. Han kunne bare ha gått forbi,  og det hadde vært det.

For meg var det det vakreste kjærtegn. Tenk det, en lett kjærlig berøring på armen. Fingrene hans strøk forsiktig nedover armen min mens han passerte meg. Da han var forbi, snudde jeg meg for å se etter han, og oppdaget at han også  hadde snudd seg. Våre øyne møttes. Hans var milde og varme og inneholdt en uendelig nærhet, og jeg kunne se kjærligheten som han åpent viste meg med blikket sitt.  To par øyne som låste seg i hverandre i et kort, evig øyeblikk.

Det var over, og han snudde seg mot reisefølget sitt som var en kvinne, men jeg kjente ingen sjalusi.  Bare sorg over at det var som det var. Før jeg tok meg sammen og gikk videre ut i hallen på måfå, fikk jeg gitt han et komplement. Du ser så godt ut. Han gjengjeldte komplementet før han snudde seg mot reisefølget og gikk videre.

Han slentret mot enden av hallen, til høyre, mot et langt korridorlignende rom. Hele tiden opplevde jeg at han fulgte meg med blikket. Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg så at han gikk inn i dette rommet som var lite innbydende, langt, dårlig opplyst og det var lavt under taket. Jeg så ingen ende på rommet og han var borte. Jeg ble stående og se inn i den lange korridoren uten å vite om jeg skulle gå etter han …  Helst ville jeg ha løpt ettter og og holdt rundt han.

Så våknet jeg.

Jeg våknet med hjertebank, og kjente meg utrolig lykkelig og takknemlig. For meg var drømmen en åpenbaring. Jeg hadde fått svar på  mitt behov for å vite. Kjærligheten er allestedsværende, uansett forhold og omstendigheter.

Samtidig kan det ta tid før drømmer går i oppfyllelse.  Jeg styrer ikke andres liv. Noen ganger må de finne veien gjennom mørke og trange rom uten hjelp fra andre. Jeg har ingen mulighet til å gjøre noe i slike situasjoner, annet enn å være tilstede om de ønsker det. Sannheten er at vi alle må gå alene gjennom vår mørke natt, før vi finner veien ut i lyset igjen. Noen ganger klamrer vi oss til et reisefølge som ikke vil oss vel. Likevel forblir vi tro mot det, fordi det tross alt er noe tryggt og kjennt. Et reisefølge kan være så mangt, traumer fra barndommen, vonde erfaringer i voksen alder, lav selvfølese, osv.

Alle må  vi kjempe vår egen kamp på veie mot frihet og våre drømmers oppfyllelse. For noen er veien lengre enn for andre. Jeg forsto at for han var den lang og smertefull. Likevel lot jeg han gå. Jeg visste at han ville komme tilbake når han var klar og hadde overvunnet det som så smertelig holdt han tilbake. Han måtte frigjøre seg fra reisefølget som hadde fulgt han hele livet. Et reisefølge som ikke ville gi slipp uten sverdslag. Jeg visste at han ville komme seierendetilbake.

Jeg oppdaget at jeg kan leve med usikkerhet og det å ikke vite. For kjærligheten er uansett …. Jeg kan elske mennesker gjennom min og deres smerte, uavhengig av fysik avstand. Nærheten finnes alltid i båndet som er knyttet mellom hjerter. Kjærligheten kjenner ingen grenser. Den er allestedsværende og evig.

«Når du ser på et annet menneske og føler stor kjærlighet til det, eller når du tenke på skjønnheten i naturen og noe inne i deg reagerer sterkt på det, lukk øynene et øyeblikk og føl essensen av den  kjærlighet eller den skjønnhet i deg, uatskillelig fra hvem du er. Den ytre formen er din sanne natur som er en midlertidig refleksjon av hva du er innenfor, i din essens. Derfor kan kjærlighet og skjønnhet aldri forlate deg , selv om alle ytre former vil. »

Eckhart Tolle

DSCN6495.jpg

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Fellesskap og nærhet

 

«Hva vil det si å skrive? Skriving er telepati.»

Stephen King

«Vi er reisende på en kosmisk reise, stjernestøv, virvler og danser i bakevnene og virvelstrømmene av evigheten. Livet er evig. Vi har stoppet for et øyeblikk for å møte hverandre, for å møtes, å elske, å dele. Dette er dyrebare øyeblikk. Det er en liten parentes i evigheten. »

Paulo Coelho

Det kjennes så merkelig. Strengt tatt burde jeg være lei meg og gruble over livets mange påkjenninger. I stedet opplever jeg en uendelig sterk følelse av å være ivaretatt. Hvor jeg enn snur meg, møter jeg tegn på nettopp det.

Som i går da jeg gikk en tur i skogen for å finne ro og fred. Langt inne blant trærne møtte jeg en mann som jeg ikke hadde sett på mange år. Han var skogeier og holdt på å lage rasteplass for familens bålturer. Han er lett å snakke med og vi kom inn på død og sorg. For meg var det godt å dele min sorg over min sønns død med et annet menneske. Han har opplevd noe av det samme selv. Det var ikke noe sammentreff at jeg møtte han på akkurat denne dagen, da sønnen min tok sitt eget liv for noen år tlbake. Vi gikk fra hverandre, beriket begge to. Det vet jeg med sikkerhet. Er ikke det å bli ivaretatt, så vet ikke jeg.

«Da jeg søkte etter en tanke jeg lenge hadde mistet, fant jeg den forme farger og historie nær klippene i ditt hjerte.»

Aberjhani

Samtidig opplever jeg en følelse av nærhet. Med det mener jeg nærhet til deg. Jeg kjenner tydeligere enn før de kjærlige energiene du sender til meg. Før var det jeg som omsluttet deg med slike kjærlige energier. Nå kjenner jeg også at du omslutter meg og løfter meg opp. Det kjennes godt, og gir meg en følelse av trygghet og å være elsket. I går da jeg trengte det mer enn på lenge, var du nærmere enn jeg noensinne har kjent deg.

«Stillhet er den beste måten å konversere med det usette på.»

Michael Bassey Johnson

Jeg vet at det handler om å våge å åpne meg for det som strømmer mellom oss. Det er så altfor lett å trekke meg tilbake og tenke at det ikke er sant. At det bare er fantasien som tuller med meg. Det er mange nok som mener det. De tror ikke at mennesker kan oppleve nærhet uten fysisk tilstedeværelse. Jeg våger mer og mer og setter min lit til at det er sant for oss begge. Jeg vet at du også tenker slik nå. I starten  på dette fellesskapet, vet jeg at du var mer enn skeptisk. Heldigvis er det over nå.

«Te deg slik du ønsker å være, og snart vil du være  slik du ter deg.»

Leonard Cohen

Kontakten på sjelenivå mellom oss blir sterkere for hver dag.  Det er vanskelig å kjenne på nærheten uten å være fysisk sammen. Det er arbeid vi må  gjøre, før vi møtes, både du og jeg. Nå vet jeg at det nærmer seg slutten. For meg er det ren magi!

Det eneste som kan utsette dette, er om en av oss begynner og tvile og trekker seg bort. Vi har alltid et selvstendig valg. Det er viktig å være seg bevisst at det er vi selv som tar beslutningene i livene våre. Forholdene blir lagt til rette, men det er alltid hver og en av oss som selv velger hvordan vi skal forholde oss det som tilbys oss.

Det kjennes godt å vite at jeg alltid er ansvarlig for eget liv. Jeg er ingen brikke på livets hav. Jeg må ta roret selv, og styre i den retningen som jeg tror er best for meg, uten å legge skylden på eller overlate ansvaret til andre. Det betyr å leve med integritet. Med andre ord ikke slå meg til ro med mindre enn det jeg vet at jeg fortjener. Jeg må selv be om det jeg ønsker og trenger fra andre. Snakke sannheten, selv om det kan skape konflikter eller spenninger. For meg er det viktig å oppføre meg på måter som er i harmoni med de personlige verdiene mine. Å ta valg basert på det jeg tror, og ikke på det andre mener.  Først da vil jeg oppleve gode relasjoner til andre.

«De viktigste beslutningene er ikke tatt med hjernen; de er tatt med hjertet.»

Noe av det mest interessante  ved den dype sjelekontakten mellom oss, er hvordan vi påvirker hverandre.  Når du sliter, løfter jeg deg opp og vice versa. Det avgjørende er at vi begge tar ansvar for våre egne sår  og ikke projisere dem over på andre. Det betyr at vi fortsatt arbeider med oss selv hver på vår kant, men samtidig sammen. Energiene mellom oss er sterke og de påvirkerer hverandre mer enn vi ofte forstår. Slik er prosessen med å bli den beste utgaven av oss selv, både spennnede og  lystbetont. Belønningen ved veis ende er så uendelig verdifull og magisk.

«Jeg tror på den uendelige strømmen av kjærlighet, at ekte kjærlighet kan tåle enhver omstendighet og nå over enhver avstand.»

Steve Maraboli

Jeg tenker på det som hagearbeid i vår felles hage. Når vi planter frøene, kan vi ikke komme tilbake neste dag for å høste fruktene. Men vi sjekker dem for å se hvordan de vokser, og se om vanning eller gjødsling er nødvendig. Tiden går, og vi sjekker ikke så ofte lenger. Det er ikke nødvendig fordi vokseprosessen går av seg selv uten nevneverdig tilsyn.  Vi bare vet at frukten begynner å utvikle seg. Men fortsatt kan vi ikke plukke den, fordi den ennå ikke er moden.

«For noen mennesker, begynner » ingen vei tilbake » i det øyeblikk deres sjeler blir klar over hverandres eksistens.»

JoyBell C.

Bare når frukten er moden og klar til å bli plukket nyter vi den sammen.
Vår dype sjeletilkobling trenger tid til å modnes og vokse lik frukter i en hage. Noen ganger sjekker vi hverandre opp med kjærlige dytt for vekst, før vi endelig er klare for et nærmere fellesskap.

«Og når ditt hjerte vet, vet det. Det kan ikke forklares. Du kan bare stole på det. «

Ukjent

Det er en prosess som er tilpasset de vi er og hvor vi er akkurat nå i hver vår utviklingsprosess. Vi er på ulike stadier av personlig vekst, og akkurat som når vi dyrker frukt, er det ikke mulig å fremskynde prosessen nevneverdig uten at frukten taper seg i kvalitet.

 

«Der det er stor kjærlighet, er det stor harmoni i tanker.»

Wayne Gerard Trotman

 

Hvorfor jeg skriver dette? «Det er for drøyt,» tenker mange. «Hun har gått helt av hengslene. Det stemmer bare ikke med min erfaring. »

Samtidig tenker jeg at de som ikke tror på kontakt mellom sjeler uten fysisk nærhet, har godt av å høre om det andre opplever. Dersom de våger å tro, så er det sant og det er mer enn magisk. Det er en opplevelse som overgår alt annet jeg har opplevd.

«For tusenvis av år siden, levde mannen i harmoni med resten av verden. Gjennom det vi i dag ville kalt telepati, kommuniserte han med mennesker, dyr, planter og andre former for liv og ingen av disse anså han som «under» seg, bare forskjellige, med forskjellige jobber å utføre. Han jobbet side om side med jordengler og naturånder. Han delte ansvaret med å ta vare på verden med dem.»

Benjamin Hoff

For meg er det sant og jeg vet at det er sant for deg også. Slik er det bare, uten en snev av tvil. Jeg vet at vi begge har utviklet oss og blitt mer hele som mennesker. Vi har heiet hverandre frem, både på gode og mindre gode dager. Energien som strømmer mellom oss har fungert som et sterkt og uløselig bånd. Et bånd som knytter oss sammen for alltid. Det gjelder uansett fysisk kontakt eller ikke. Fordi kjærligheten kjenner ingen avstand. Den har ikke et eget område å virke på. Den kommuniserer via elementene, ren energi, og gir oss stadig nye tegn på at den er allestedsnærværende med sin omsluttende godhet og varme. Hvordan det kan gå til? Det er fordi den alltid finnes i hjertene våre og  sender ut energi som er essensen av livet. Den er livets kilde.

«Smerten fra igår er styrken til i dag.»

Paulo Coelho

Jeg vet at vi er tett sammenbundet. Jeg tror på positiv energi. Jeg tror på bønnens kraft. Jeg tror på å sende godhet ut i verden. Og jeg tror på å ta vare på hverandre. Det handler om å elske hverandre og hjelp hverandre til å finne frem til vår inneste kjerne, rett og slett ved å pøse ut kjærlighet. Kjærlighet er smittsom og den største helbredende energien som er.

«Det er en absolutt menneskelig sannhet at ingen kan kjenne sin egen skjønnhet eller oppfatte en følelse av sin egen verdi før den har blitt reflektert tilbake til ham i speilet fra et annet kjærlig, omsorgsfullt menneske.»

John Joseph Powell

«Nærast er du når du er borte.
Noko blir borte når du er nær.
Dette kallar eg kjærleik –
Eg veit ikkje kva det er.

Før var kveldane fylte
av susing frå vind og foss.
No ligg ein bortgøymd tone
og dirrar imellom oss.»

Tor Jonsson

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Drømmer og virkelighet

 

«Kanskje er ikke alt slik du tror, men heller lagt opp på en måte som gjør at du aldri vil tvile, aldri siden undre deg over tiden som gikk mens du ventet…»

Denne setningen møtte meg i et innlegg i går da jeg satt og tenkte over hva jeg skulle skrive i bloggen min for i dag.

Jeg har alltid hatt store drømmer. De har fulgt meg gjennom livet og gjort tunge hverdager lysere og gitt meg noe å lengte mot. Dessverre forble de bare drømmer. Det var fordi jeg ikke trodde at jeg noensinne kunne oppnå dem. De var ikke for en som meg, tenkte jeg,  og de forble kun dagdrømmer.

Det var inntil jeg fikk meg en på trynet. Jeg gikk ned for telling.  Alt jeg var så stolt over falt i grus. Jeg mistet jobb, økonomi, helse, privatliv, tap av kjære i selvmord og anseelse fordi jeg  hadde vært uærlig i så mange forhold mot andre, men mest mot og med meg selv. Ingenting av fasaden jeg hadde skjult meg bak var tilbake. Det kjentes som om livet mitt var en eneste stor ruinhaug. Jeg hadde ingenting igjen. Trodde jeg.

«Motgang vil komme til overflaten i en eller annen form i hvert menneskes liv. Hvordan vi forbereder oss for det, hvordan vi møter det, gjør forskjellen. Vi kan brytes ned ved motgang, eller vi kan bli sterkere. Det endelige resultatet er opp til den enkelte.»
Marvin J. Ashton

Det tok meg noe tid å akseptere og leve videre uten anger og selvbebreidelser. Mitt eget svik mot meg selv kjenntes som en uendelig tung byrde. Kunne jeg noensinne tilgi meg selv for at jeg hadde vært så lite tilstede i mitt eget liv?

Jeg er ingen pessimist. Det ligger ikke for meg å sture og synes synd på meg selv.

«Som man reder så ligger man»

er en sannhet jeg tror på. Derfor vendte jeg meg sakte, men sikkert mot mulighetene som jeg visste var  tilstede. For meg var det bare å lete. Jeg visste at de var der.  Det var på ingen måte lett. Jeg var ikke redd for forandring. Å takle frykt og det ukjente var bare en ny utfordring og skremte meg ikke. Det var heller troen på at noe godt kunne skje med meg som var problemet. Jeg hadde hatt så mange drømmer og så endte alt som en stor fiasko, til tross for at jeg hadde brukt alle mine krefter og enda litt til for å holde det gående.

Uten tvil var mitt store problem å sette pris på den jeg var, med både styrker og svakheter. Det handlet om å sette pris på den jeg er og ikke strebe etter å være noe jeg ikke er. Jeg leste og fordypet meg i selvhjelpsbøker og forsto at det handlet om å elske meg selv betingelsesløst. Det gjorde jeg ikke. Jeg foraktet og tenkte negative tanker om meg selv på nær sagt alle tenkelige områder. Jeg nedgraderte meg til å være en falsk figur uten konsistens. Som en hvitkalket grav som etter tidens tann slo sprekker og all elendigheten rant ut.

«Dersom du gjør det du alltid har gjort, vil du få det du alltid har fått.»

Denne sannheten forsto jeg ikke. Jeg syntes ikke at jeg hadde gjort det jeg alltid hadde gjort. Jeg var da ikke redd for endring.

Det begynte å demre for meg at det handlet om min egen fundamentale innstilling til meg selv. Når jeg behandlet meg selv dårlig, fikk jeg kun dårlig behandling tilbake.

«Hvis vi ikke planter det rette, vil vi høste det som er feil også.»
Maya Angelou

Jeg forsto mer og mer sannheten i  at jeg aldri fullt ut kunne leve et godt liv med mindre jeg var i stand til å akseptere og elske den jeg er betingelsesløst. I hvilken grad jeg er uredd og uttrykker mitt autentiske selv, er i direkte sammenheng med hvor mye jeg elsker og aksepterer den jeg er betingelsesløst.

Det er enkelt å forstå  betydningen av å elske meg selv i teorien, men noe helt annet å sette egenkjærlighet ut i praksis. Jeg kommer på ingen måte fra en kultur og samfunn som fremmer, eller til og med støtter, egenkjærlighet, og jeg har kjent på at jeg dømmes dersom jeg elsker meg selv, verdsetter meg selv, eller setter meg selv først.

Jeg mente bestemt at det var egoistisk å elske meg selv. Jeg kjente meg uverdig, ufortjent til kjærlighet, og uelskelig, og opplevde meg som en trengende med et stort tomrom.

Før trengte jeg å bli verdsatt og godkjent av andre for å føle meg verdig. Nå har jeg lagt merke til at når jeg elsker meg selv, trenger jeg ikke godkjenning av andre for å være den jeg er. I stedet er jeg i stand til å være akkurat slik jeg er uten et hull som må fylles fra utsiden.

Det handler ikke om å bare ta hensyn til meg selv og mitt eget velvære.

Selvsagt er det er viktig å ta meg tid til å gjøre noe for meg selv, men det er noe langt mer enn det.  Det betyr å elske meg selv, selv når jeg mislykkes. Selv når jeg føler meg trist, og føler det som om jeg har ingenting igjen. Selv når jeg føler at alle er mot meg og ikke forstår meg. Jeg må være i stand til å se meg selv i øynene og si: «Uansett hva noen andre mener, vil jeg ikke svikte meg selv.»

«Hvis vi kunne se inn i hverandres hjerter og forstå de unike utfordringer hver av oss står overfor, tror jeg vi ville behandle hverandre mye mer forsiktig, med mer kjærlighet, tålmodighet, toleranse og omsorg.»
Marvin J. Ashton

Å elske meg selv betyr ikke å fornekte feilene mine.  Det handler ikke bare om å stadig snakke pent om meg selv og hvor fantastisk jeg er. Det handler om å elske den virkelige meg! Det handler om å elske det menneskelige «meg.» Det «meg» som har leirføtter, det «meg» som angrer etter å ha kritisert andre, den «meg» som noen ganger svikter og skuffer dem rundt meg. Det handler om å gjøre en forpliktelse til meg selv og holde fast ved «meg», selv om ingen andre gjør det ! Det er det å elske meg selv betyr!

«Hvis vi vil kjenne sann kjærlighet og forståelse for hverandre, må vi innse at kommunikasjon er mer enn en deling av ord. Det er den kloke deling av følelser og bekymringer. Det er å dele alt av seg selv.»
Marvin J. Ashton

Selv om det ikke er en negativ egenskap å ha en positiv holdning til livet, har jeg forstått at tankene mine skaper virkeligheten min. Jeg ble faktisk redd for å ha  «negative» tanker. Når jeg hadde en redd, eller usikker eller negativ tanke, ville jeg fornekte den, undertrykke den, og skyve den bort, i den tro at den ville føre negative opplevelser inn i livet mitt. Jeg har på denne måten fortrengt mange av tankene og følelsene mine, av frykt for å være negativ, og sette «negative tanker» ut i livet.  Jeg ser mer og mer at det ikke er tankene mine som skaper virkeligheten.  Det er følelsene jeg har om meg selv. Det handler om, jo mer jeg elsker meg selv, jo bedre blir min ytre verden. Jo mer jeg elsker og verdsetter meg selv, jo mer tillater jeg det positive å komme inn i livet mitt. Jo mindre jeg elsker meg selv, jo mindre føler jeg meg verdig til å la noe positivt få komme inn i livet mitt…

Når jeg hele tiden undertrykker visse følelser, og dømmer dem som «negative» og tvinger meg selv til å ha mer positive tanker, er meldingen jeg sender mitt eget selvbilde at «tankene mine er feil. Jeg burde ikke  ha disse tankene!» I utgangspunktet benekter jeg hvem jeg er, og hva jeg føler. Dette er ikke en kjærlig handling å gjøre mot meg selv, og det er heller ikke sunt å ha alle disse følelsene som fyller seg opp inne i meg. Jeg har innsett at det er viktigere å være meg selv enn det er å være positiv. Og som et resultat, når jeg er positiv, er det ekte og autentisk.

Det jeg oppdager er at når jeg liker meg selv, blir livet mye enklere og det er langt lettere å tenke positive tanker. Igjen viser det seg at uten et positivt selvbilde, er det umulig å tenke ekte positive tanker.

Uten å være klar over det, har frykt påvirket meg gjennom hele livet. Jeg har vært redd for å mislykkes. Jeg har vært bekymret for suksess og endringene den kan medføre, så det har presser meg til å være alt og mer enn jeg  kan være. Jeg har vært redd for å miste noe jeg ikke hadde.  Frykten kommer fra den delen av meg som identifiserer seg med separasjon. Og jeg har følt meg totalt alene. Jeg hadde lagt motet mitt igjen hjemme, og glemt hvor jeg la det.

«Smerte er en prøvestein for åndelig fremgang.»

Jeg har så absolutt kjent på smerten. Den har lammet meg, men samtidig har den vært drivkraften som har ledet meg frem mot sannheten om hvem jeg er. Nå vet jeg fra dypet av min sjel at jeg er verd å elske. Jeg er god nok som jeg er, og jeg er sammensatt av krefter med uant styrke. Det er kjærlighetens krefter, en kjærlighet som kan flytte fjell, en kjærlighet som holder meg oppe og bærer og heier meg frem. En kjærlighet som har gitt meg tilbake troen på at også mine drømmer kan gå i oppfylleles. Det er fordi jeg er verdig, fordi jeg er god nok som jeg er. Og jeg har funnet tilbake til motet mitt.

«Storhet måles best ved hvor godt en person reagerer på hendelsene i livet som synes å være helt urettferdige, urimelige, og ufortjente.»
Marvin J. Ashton

Jeg kan legge fra meg alle forestillingene om at jeg først kan oppnå det jeg drømmer om når jeg har gjort meg fortjent til det. Det er ikke slik livet fungerer. Det handler om å ha tro og tillit til at det finnes krefter som vil meg vel, som bærer meg over de farligste strykene og viser meg vei i tåken når jeg er sikker på at alt er tapt. For meg handler det ikke om tro lenger. Det handler om å vite.

Jeg er ikke lenger redd for å drømme store drømmer. Jeg er ikke redd for at de ikke skal gå i oppfyllelse. Jeg setter meg ikke ned å venter på at de skal gå i oppfyllelse sånn helt uten videre. Å tro på drømmer handler om å gjøre en innsats for å nå dem.

For min egen del har jeg jobbet med meg selv for å bli den beste utgaven av meg selv. Det er for meg en forutsetning for at det jeg drømmer om skal manifestere seg. Jeg har funnet tilbake til motet mitt, og holder godt fast til det så jeg ikke skal miste det igjen. Jeg utvikler egenskaper og evner som jeg tidligere ikke annså som mulig. Alt for at drømmene mine en dag skal bli virkelighet.

Å nå drømmen min er en prosess. Jeg tror på den og ser målet for meg hver eneste dag. Jeg lærer tålmodighet og tillit til at alt som skjer meg underveis er til mitt aller beste. Mens jeg er underveis, opplever jeg stadig nye undre og lærdommer som blir meg til del. Hadde drømmen min gått i oppfyllese straks jeg drømte den, ville jeg ikke ha vært den personen jeg er i dag. Jeg ville ikke ha utviklet meg i kjærlighet og tro på egne krefter. Jeg ville ikke ha utviklet bloggen min. Da ville jeg ha slått meg til ro meg livet slik det var. Nå strekker jeg meg stadig lengre for å nå frem. Underveis opplever jeg at både medgang, hindringer og magiske undre møter meg fordi jeg skal lære av det. Jeg skal utvikle meg som person og menneske gjennom å være underveis.

Jeg takker for at jeg ikke har nådd drømmen min enda. Det å være underveis er ikke bortkastet tid. Jeg venter, men samtidig opplever jeg både magi og utvikling på den spennende reisen min mot et uendelig stort og vidunderlig mål. Det er underveis livet leves. Når jeg har nådd målet vil alt kjennes godt. Likefullt vil det fortsatt være nye drømmer som trekker meg stadig videre, og jeg er på nytt underveis….. og venter……

At jeg vil nå drømmen min er jeg aldri i tvil om. Kanskje en liten stund når livet kjennes grått og trist. Men så løfter jeg hodet og smiler mot solen, månen og stjernene, og går videre inn i det som venter meg på andre siden av regnbuen.

Jeg tror på meg selv og drømmene mine og er ikke redd for å si det høyt lenger.

Livet mitt har forandret seg fra å være trist og i ruiner, til å bli magisk og glederikt. Alt, fordi jeg snudde nederlag til seier, gjennom å finne frem til troen på meg selv i kjærlighet. Er det ikke en stor gave vi har fått som mennesker, det å kunne elske oss selv med alle feil og mangler?! Å kunne få  overgi oss til kjærlighetens uendelige magi  og kraft.

«Kanskje er ikke alt slik du tror, men heller lagt opp på en måte som gjør at du aldri vil tvile, aldri siden undre deg over tiden som gikk mens du ventet…»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden