i dag skriver jeg i jeg form. Les bloggen som om det er du som er jeg. Kjenn etter hvor godt det kjennes ut. Det gjør det for meg. I tider der jeg glemmer hvem jeg er, er det godt å minne meg på på det, slik jeg har gjort her.
«Den eneste personen som kan trekke meg ned er meg selv, og jeg har ikke tenkt å la meg trekke meg ned lenger.»
C. JoyBell C.
Jeg er god nok, smart nok, fin nok, og sterk nok. Jeg trenger ikke andre mennesker til å bekrefte hvem jeg er. Jeg vet at jeg er verdifull.
Noen ganger kan det være fristende å vise verden hvor feilfri jeg er, i håp om at andre vil like og akseptere meg. Det er umulig fordi jeg ikke kan gjøre alle til lags, og jeg vil ikke prøve. Det beste med meg ligger i min sårbarhet, mine komplekse følelser, og min ufullkommenhet. Når jeg omfavner hvem jeg er og bestemmer meg for å være ekte, i stedet for det jeg tror andre vil at jeg skal være, åpner jeg opp for virkelige relasjoner, ekte lykke, og reell suksess.
Det er ingen grunn til å sette på meg en maske. Det er ingen grunn til å late som jeg er en annen enn den jeg er. Jeg har ingenting å bevise for noen andre.
«Det var ikke slik at alt gikk min vei, men jeg begynte å tro at måten det hendte var perfekt. Jeg aksepterte at hvor jeg var i livet, var akkurat der jeg skulle være. »
Ukjent
I det lange løp, er det bedre å bli hatet for hvem jeg er, enn elsket for den jeg ikke er. De eneste relasjonene som fungerer for meg, er de som gjør meg til et bedre menneske, uten at jeg hele tiden føler at jeg må endre meg og være en annen. Slike relasjoner tillater at jeg vokser ut av den jeg pleide å være og bli en bedre versjon av meg. Det er jeg som definerer hva som er en bedre versjon, ikke andre.
Jeg overser sammenligninger og forventninger fra andre. Den eneste jeg prøver å være bedre enn, er den jeg var i går. Det må jeg bevise for meg, ikke for andre. De som like meg for det, og setter pris på meg, selv om jeg ikke er perfekt, er de jeg ønsker å ha rundt meg.
Ergo : Jeg endrer meg ikke for at noen skal like meg. Jeg fortsetter å være den spesielle meg, og ganske snart er jeg sikker på at de rette menneskene vil like den jeg virkelig er.
Det er viktig å ikke miste meg selv, i søken etter aksept fra andre. Derfor må jeg velge å gå trygt min egen vei og ikke forvente at andre skal forstå hvor jeg har tenkt meg. Spesielt hvis de ikke har vært der jeg skal. Jeg må ta skrittene som er riktige for meg. Ingen andre går i mine sko.
«Du kan være den eneste igjen som tror på deg, men det er nok. Det trengs bare en stjerne til å punktere et univers av mørke. Aldri gi opp.»
Richelle E. Goodrich
Andre må ta meg som jeg er, eller ikke i det hele tatt. Jeg sier hva jeg mener, selv om stemmen min noen ganger skjelver. Ved å være tro mot den jeg er, skaper jeg noe fantastisk i verden som ikke var der før. Jeg vet at jeg er imponerende når lidenskapen og styrken min skinner klart, ved at jeg våger å følger min egen vei. Jeg lar meg ikke bli distrahert av andres meninger. Ved å lære av mine feil, vinner jeg styrke. Selvtilliten min kommer fra mine egne opplevelser. Jeg vet at jeg kan feile, reise meg opp igjen og gå videre uten å be om andres tillatelse.
Enhver situasjon som jeg noen gang har vært i, positiv eller negativ, er den røde tråden meg. Det er mitt ansvar, og mitt alene, å erkjenne at uansett hva som har skjedd til nå i livet mitt, så er jeg i stand til å ta valg for å endre situasjonen, eller å endre måten jeg tenker på det jeg opplever. Ingen andres meninger skal påvirke hva som er min virkelighet.
Det jeg er i stand til å oppnå, er ikke avhengig av hva andre tror er mulig for meg. Det jeg er i stand til å oppnå, avhenger helt av hva jeg velger å gjøre med tiden og energien min. Derfor har jeg sluttet å bekymre meg om hva alle andre mener. For meg er det bare dette som teller, nemlig å fortsette å leve min sannhet. De som vil tvinge meg, eller overtale meg til å gjøre noe annet, vil at jeg skal leve på en løgn.
«Aldri la tankene om at du er uverdig, få forandre din lidenskap for å vinne. Du kan gjøre det selv om andre sier du ikke kan. Men du kan ikke gjøre det hvis du forteller deg selv at du ikke kan.»
Israelmore Ayivor
Når jeg av og til kjenner meg fanget mellom det som motiverer meg og det samfunnet forteller meg er riktig, velger jeg alltid det som gjør meg levende. Jeg risikerer ikke at alle er lykkelige, bortsett fra meg. Uansett hvor livet fører meg, vil jeg møte noen som tror de vet hva som er best for meg. Noen som tror de er bedre enn meg. Noen som tror lykke, suksess og skjønnhet betyr det samme for alle.
«Oppmuntre deg selv, tro på deg selv, og elsk deg selv. Tvil aldri på hvem du er. »
Stephanie Lahart
De prøver noen ganger å måle min verdi basert på hva jeg har, i stedet for hvem jeg er. Men jeg vet at det materielle ikke er saken, at det ikke betyr noe som helst for meg. Jeg søker ikke penger. I stedet jakter jeg ideer og aktiviteter som gjør meg levende. Jeg går for det som har større verdi, det som penger ikke kan kjøpe. Det som betyr noe er å ha karakterstyrke, et ærlig og varmt hjerte, og en følelse av egenverd. Når jeg er heldig nok til å ha noen av disse egenskapene, selger jeg dem aldri. Aldri vil jeg selge meg selv for materielle goder.
Mange ønsker å komme til toppen av fjellet først og rope : «Se på meg! Se på meg!» Men sannheten er, all min lykke og vekst skjer mens jeg er på vei, ikke mens jeg sitter på toppen. Derfor nyter jeg reisen ved å gi oppmerksomhet til hvert skritt jeg tar. Løper jeg gjennom livet mitt, går jeg glipp av det. Hvor alle andre er i forhold til meg betyr ingenting. Livet er ikke et løp. Jeg kommer frem litt om gangen, ikke alt på en gang.
Jeg gir slipp på mitt behov for å bevise hvem jeg er til andre. Slik blir jeg fri til å oppnå det som betyr mest for meg. Noen ganger må jeg minne meg på at jeg ikke trenger å være, og gjøre det som alle andre er og gjør.
«Mange var de skritt som er tatt i tvil, som så sine formløse tap etter kort tid. De som sliter i troen i dag vil triumfere i glede i morgen. La troen lede vei. »
Israelmore Ayivor
Jeg er i konstant endring gjennom hele livet. Jeg trenger ikke å alltid ha rett. Jeg trenger ikke være bekymret for å ta feil. Å gjøre feil er en del av livet. Å se ut som en idiot, er ofte den eneste veien fremover. Når jeg prøver for hardt å imponere andre med «perfeksjonisme», vil jeg stoppe min egen vekst og utvikling. Jeg vil bruke all min tid på å se livet på en bestemt måte, i stedet for å leve på en bestemt måte.
«Fienden bruker det du er usikker på. Fri deg og ta makten tilbake ved å være sikker på hvem du er. Med feil og alt »
Yvonne Pierre
Det er umulig å leve uten å feile noen ganger, med mindre jeg lever så forsiktig at jeg ikke virkelig lever i det hele tatt. Jeg bare eksisterer. Når jeg er redd for å mislykkes foran andre, kan jeg umulig gjøre det som må gjøres for å lykkes i mine egne øyne. Det spiller ingen rolle hvor mange ganger jeg mislykkes, eller hvor rotete reisen er, så lenge jeg ikke slutter å ta små skritt fremover. Til slutt, er det de som ikke bryr seg om de uunngåelige feilene underveis som når sine drømmer. Jeg er en av dem. Det vet jeg.
Noen vil alltid fortelle meg om det jeg gjorde galt, og deretter la være å rose meg for det jeg gjorde riktig. Jeg er ikke av dem, og jeg bryr meg ikke om hva de sier.
Når jeg møter noen som snakker nedsettende om meg, ikke respekterer meg og behandler meg dårlig uten noen åpenbar grunn, anstrenger jeg meg ikke med å prøve å endre dem, eller vinne deres godkjenning. Jeg setter ikke av plass i hjertet mitt til å hate dem. Jeg lar skjebnen bestemme hva som skjer med dem. Den tiden jeg bruker på slike situasjoner vil være bortkastet. Å fylle hjertet mitt med hat og bitterhet vil bare skade meg til slutt.
«Tro at det kan gjøres. Når du tror noe kan gjøres, virkelig tror, vil tankene dine finne måter å gjøre det på. Tro at en løsning vil bane vei til løsning. »
David J. Schwartz
Jeg trenger ikke stående applaus, eller en bestselger, eller en anerkjennelse, eller en million kroner. Jeg er nok slik jeg er akkurat nå. Jeg har ingenting å bevise. Jeg bryr meg lite om det andre tror at jeg er. I stedet bryr jeg meg om hvem jeg er for min egen del. Jeg vil oppleve mindre hjertesorg og skuffelser når jeg klarer å slutte med å søke bekreftelse fra andre. En slik bekreftelse er det jeg som gir.
- De menneskene som er verdt å imponere, vil bare at jeg skal være meg.
- Ingen andre enn jeg, vet hva som er best for meg.
- Jeg er den eneste som kan forandre livet mitt.
- Samfunnets materialistiske måling av verdi er verdiløs.
- Livet er ikke en konkurranse. Jeg har ingenting å bevise.
- Veien til alle store mål går gjennom å gjøre feil.
- Det er umulig å gjøre alle til lags.
Synnas verden 
