Høsten

Høsten har alltid vært min favoritt sesong. Den tiden da alt springer ut med sin siste skjønnhet, som om naturen hadde spart hele året for den store finalen. »

Lauren De Stefano

Jeg elsker høsten. Jeg elsker den klare kjølige luften med sine varme klare farger.

«Deilig høst! Min sjel er viet til den, og hvis jeg var en fugl ville jeg fly over jorden og søke etter de påfølgende høstene. »

Georg Elliot


Når jeg skal beskrive hva høsten er for meg dukket  det opp en lang liste i tankene mine. Her er noe av det som umiddelbart fanget og grep meg:

  • Høsten er fargerikdom, aroma og frukter.
  • Høsten er raus, den gir tilbake til jorden.
  • Høsten er klarhet.
  • Høsten er belønning for strevet.
  • Høsten er synlig, gir slipp på beskyttelse, den viser seg naken og ekte.
  • Høsten er kjølige, mørke kvelder foran åpen flamme.
  • Høsten er strie strømmer av piskende regn.
  • Høsten er stormfulle dager med omskiftning og fornyelse.
  • Høsten lover hvile, den renser og helbreder, bærer bud om en ny vår, et nytt liv.
  • Høsten er essensen av alt liv.

«Nå lukk vinduene og hysj alle markene: Hvis trærne må, la dem stille felle sine blader; Ingen fugl synger i dem nå, og hvis det er, er det mitt tap.

Det vil være lenge til myrene våkner, det vil være lenge til de tidligste fuglene: Så lukk vinduene og ikke hør vinden, men se alt vinden omrører.»

Robrt Lee Frost

Ofte er jeg ute og nyter høsten. Jeg opplever fargerikdommen gjennom kameraet mitt. Jeg finner utallige motiver og detaljer som jeg knipser og tar med meg hjem. Gleden jeg opplever er ubeskrivelig. Sansene mine skjerpes og min evne til å ta inn og oppleve vokser i meg.

«Høst bærer mer gull i lommene sine enn alle de andre sesongene.»

Jim Bishop

Akkurat slik kjennes det ut inne i meg også. Livet vokser og sprenger stadig nye grenser i meg. Så lenge jeg er villig til å  gå inn i meg selv og søke etter skattene som jeg vet er gjemt langt der inne, vil jeg oppdage mer og mer  av det som før var skjult.

Jeg trodde ikke at det var mulig. Selvsagt, et stykke på vei, men ikke slik som jeg opplever livet nå.

«Man drikker av alle pytter når man ikke vet hvor kilden er.»

Alf larsen

Det har vært en lang og vanskelig prosess. Mange ganger har jeg tenkt at dette bare er tull. Jeg er ikke laget for de store opplevelsene. Jeg har laget stengsler rundt meg og definert hvor langt bort fra der jeg befinner meg, jeg kan nå. Utenfor, er det bare  mørket som råder.

Hvem hadde vel trodd at jeg skulle sitte her å skrive blogg om livet og mine opplevelser med å finne frem til mitt innerste indre så fordomsfritt og uten nevneverdige stengsler. Ikke jeg i alle fall. For få år siden ville jeg ha sagt at det var utenkelig. Jeg som aldri visste frem mitt innerste og det jeg bar på til andre. Nå deler jeg det raust og finner glede ved å vise at det er mulig  ….

» Vi blir hva vi gjentatte ganger gjør . »

Aristoteles

Det har vært en lang prosess i meg som har modnet sakte frem over tid. Når jeg ser tilbake kan jeg se at mange hendelser i livet mitt har ledet frem til erkjennelsen og beslutningene jeg nå har tatt. Jeg er endelig villig  til å leve sant og ekte ut fra det som jeg vet bor i meg.

Hvorfor har det tatt så lang tid? Hvorfor skulle alt det som har skjedd meg være nødvendig for å vekke meg opp? Det er spørsmål jeg har stilt meg mange ganger. Svaret er ikke lett å ta til meg.

Jeg forstår at jeg ikke har vært i stand til å lære før nå. Jeg har vært egenrådig og gått mine egne veier. Jeg har ikke lyttet til min indre stemme. Jeg har stengt den ute fra livet mitt i mange, mange år.

Dessuten vet jeg at jeg ikke ville ha vært den jeg er, om jeg ikke hadde opplevd det jeg har erfart.

  • Jeg ville ikke ha visst om livets skyggesider om jeg ikke hadde vært der jeg har vært.
  • Jeg ville ikke ha visst om angsten og smerten det er å ikke kunne hjelpe dem jeg er aller mest glad i om jeg ikke hadde vært der selv.
  • Jeg ville ikke ha kjent til svikets lammende følelse, om jeg ikke hadde vært der selv.
  • Jeg ville ikke ha kjent til nederlagets og falittens smerte om jeg ikke hadde vært der selv.
  • Jeg ville ikke ha kjent til sykdommens tunge åk om jeg ikke hadde vært der selv.
  • Jeg ville ikke ha kjent til gleden ved å reise seg og starte på nytt om jeg ikke hadde vært der selv.
  • Jeg ville ikke ha … listen er enda lang.


I dag er jeg takknemlig for motgangen jeg har møtt. Det har vært en reise som har ledet meg frem mot et mål jeg enda ikke har nådd. Jeg samler trådene og setter livet mitt sammen på en helt ny måte. At jeg vil nå målet en dag, er jeg overbevist om.

Som høsten møter livet meg med varme, klare farger, dype og inderlige. Jeg har sluttet med å forestille meg. Nå våger jeg å stå frem slik jeg er uten alle stengslene. Jeg er meg og det er mer enn godt nok både for meg og alle andre.

«Selvtillit er noe du skaper i deg selv ved å tro på hvem du er.»

Preet Kalsi

Jeg har endelig våget å velge meg. Jeg har kastet stenslene. Fra nå av er jeg bare meg.

«Hvis du er mentalt og fysisk i en dårlig vibrasjon, er det alt du kan tiltrekke deg.
Går inn i en positiv vibrasjon ved å kontrollere holdningen din og du vil begynne å tiltrekke tilsvarende energi til deg. Det bare skjer på denne måten …»

Bob Proctor

Jeg er ikke blåøyd nok til å tro at fra nå av vil alt bare være enkelt.

Uansett vet jeg at jeg har fått en ny holdning til livet. Jeg møter det uten motstand. Jeg møter det åpent og i undring. Så lenge jeg flyter med livet og ikke kjemper mot det, vil jeg oppleve motgang og nederlag på en annen måte. Det vil være lærdommer som gjør meg sterkere og mer i stand til å møte andre utfordringer i fremtiden.

Jeg ser hindringer, men ikke uovervinnelige barrierer, som jeg før ville bekjempet med alle mine krefter eller latt være som det stengslet det var. Nå kan jeg forsere hindringene på en måte som ikke krever at jeg sliter meg ut.

I stedet flyter jeg med strømmen og velger å gå i land der strømmen fører meg.  Jeg har tillit til at livet vil føre meg dit jeg skal. For meg er det bare å være villig og sette kursen. Oppgaven underveis vil komme til meg når jeg trenger dem og når tiden er moden.

Livets utallige valg og påkjenninger har gjort meg sliten. Jeg kjenner at det er godt å kunne trekke meg tilbake til varmen inne, og se høststormene passere. Høsten vil feie bort restene av alt jeg har latt bli igjen, og åpne opp for en ny begynnelse når våren kommer. Intuisjonen, min indre stemme vil lede meg sikkert frem.

Akkurat nå lever jeg i nået og glede meg over det.

Livet kjennes godt og modent som høsten.

Den livgivende energien er på vei tilbake og vil fylle meg med kraft, pågangsmot og styrke.

…… Og nye oppgaver.

«Våren passerer og jeg husker min uskyld.
Sommer passerer og jeg husker min livsglede.
Høsten passerer og jeg husker min ærbødighet og respekt.
Vinteren passerer og jeg husker min standhaftighet. »

Yoko Ono


Hva passer vel bedre enn å avslutte bloggen for i dag med dette nydelige diktet om håp:

NOVEMBERNATT

Driver regn mot hus
en novembermørk natt,
driver regn mot en dryppende rute.
Rommet bak ruten er stille og mørkt.
Belgmørkt og kaldt er det ute.

Driver regn mot en port
ved en singelstrødd vei,
driver regn mot det sovende huset.
Vinden gjør vold mot en skjelvende osp,
bladene faller mot gruset.

Driver regn. Uler vind
i de halvnakne trær.
Men la falle, la riste, la rase.
Bittesmå knopper hvor blad faller av
er vårens begynnende fase.

Dagny Tande Lid

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..