Denne sangen fikk meg til å reflektere over livets mange utfordringer.

Hvor ofte svikter jeg ikke meg selv fordi jeg ikke våger å leve slik jeg ønsker og slik jeg vet at jeg skulle ha gjort for å oppleve det beste livet kan gi. Og jeg går glipp av all magien, og gleden og kjærligheten.

 
Livet mitt er alt jeg har å gi
Våg å leve helt til det siste
Våg å leve glem fortiden
Våg å leve gi noe av deg selv til andre
Selv når det virker som om det er ingenting mer å gi
 
Å leve, det er umulig å leve uten fortiden,
Å leve er vakkert, selv om du aldri har bedt om det.
Det vil være en sang, noen vil synge den.
Våg å leve søkende etter det du elsker

 

Det er viktig å leve i øyeblikket. Det beste i livet kommer som regel når jeg klarer å hengi meg til det som skjer akkurat her og nå. Og samtidig glemme at det har vært en vond fortid eller bekymre meg over fremtiden. Det er da jeg kjenner gleden best. Det er da jeg kan se humoren i noe som i utgangspunktet er trist eller kjedelig.

Når jeg nyter øyeblikket og er tilstede i nået får jeg tilgang til en uendelighet av energi, og en bevissthet som jeg kan forvandle til ren magi.

Noen ganger, særlig før føltes det som om jeg ikke hadde en verdi uten at jeg gjorde en bestemt oppgave. Noe som andre kunne se opp til og beundre. Det var som en konkurranse som het «Hvem er den mest engasjerte her?»

Jeg slet mye med stemmer som sa «Ikke nok. Du gjør ikke nok. Du er ikke nok, og du mislykkes.»

Som Brene Brown sier, skjer helbredelse fra et sted av helhet. Jeg måtte først tro at jeg var verdig healing, verdig å kjenne meg bedre, verdig i å kjenne meg vel, før jeg kunne starte arbeidet med å få det slik jeg ønsket i livet mitt.

Det hele begynte med å motvirke at jeg ikke var nok.

Hver dag gjør jeg det beste jeg kan, og kanskje i morgen kan jeg gjøre det enda litt bedre, men det betyr ikke at det jeg gjør i dag er en fiasko. Jeg vil at handlingene mine skal bety noe, og til en viss grad, uttrykke den jeg er. 

Ofte krever det mot til å gjøre noe som jeg strengt tatt ikke trenger å gjøre. Det er jo ingen som forventer det av meg, utenom meg selv. Det krever mot av meg til å gjøre noe som kan true opplevelsen av sikkerheten jeg så sårt har opparbeidet meg og som jeg trenger for å kjenne meg vel. Heldigvis er det mye jeg kan rose meg over og jeg skjemmes ikke over å erkjenne det. Og vet du når jeg kan se det, trenger jeg ikke tryggheten på samme måte som før. Jeg har en indre trygghet og da er det ikke så farlig om det ytre truer med å ødelegge for meg.

Det er ikke bare handlinger i dag som teller. Det er lett å slutte et langtidsprosjekt etter en dårlig dag. Dietter, blogggskriving, mosjon, eller andre gode vaner har jeg ofte forlatt på en dårlig dag. Jeg vet heldigvis at når jeg feilet, var jeg ikke mitt beste selv, akkurat den dagen, og det er greit. Jeg prøver igjen neste dag.

For meg er det viktig å huske på alt jeg har opplevd av glede og lykke. Jeg trenger å samle på de gode stundene og gjøre dem til en viktig del av den jeg er. Gjennom å tenke på dem, reflektere over dem, skrive om dem, og fylle hjertet mitt med minnene blir de dobbelt opp gleder.

«Jeg har laget fotoboken min med et slags indre barn i meg. Det høres nesten ut som en klisjé, men vi har alle en essens i oss. Og jeg er veldig opptatt av min essens. Jeg går på date med min essens. OK, nå skal vi gå ut i skogen og løfte på steiner, sier jeg til mitt indre barn. Så gjør vi det. Alle ler av meg, men jeg har det fint med meg selv. Så her er jeg det lille barnet.

Målet er å kunne se og lære som det åpne barnet, som mye lettere har mulighet for å forstå, siden det ikke dømmer eller har behov for å konkretisere, gjenkjenne eller putte ting i bokser.»
Sara Skorgan Teigen

Jeg vet veldig godt hva som gir meg glede, lidenskap, lykke, og får meg til å kjenne meg ekte og hel. Slik kjenner jeg meg igjen i Sara Skorgan Teigens beskrivelse av å finne frem til sin egen essens, til barnet i meg. Det er da livet blir magisk.

Noen ganger trenger jeg å omgi meg med mennesker som gir meg slike positive opplevelser. Det gjør at jeg andre ganger kan omgås de som gir meg motsatte inntrykk uten å miste det som er positivt.

Jeg har stort sett tatt kontroll over livet mitt og fjernet meg bort fra lidenskapsløse situasjoner.

Jeg vet at mange synes at jeg er kjedelig fordi jeg har valgt bort så mye som andre opplever meningsfylt. Jeg bryr meg ikke om det lenger. Hvorfor skal jeg gjøre noe som jeg ikke finner glede i, bare fordi andre mener jeg burde. Selvsagt kan jeg delta på noe jeg strengt tatt ikke liker. Da er det fordi jeg vil glede noen andre, og det er en helt annen sak.

Slik gjør jeg mitt beste for å fylle de oppgavene og aktivitetetene jeg foretar meg med mening og indre fred.

Jeg prøver å gjøre noe hver dag som kan glede noen. Det å ha til hensikt å lyse opp i andre menneskers liv, gir meg et levende og varmt liv med entusiasme og varme.

Ikke alt er ment at jeg skal forstå intellektuelt. Mirakler når meg på uendelig mange måter og gir nye muligheter, og viser meg potensialet som gis meg gjennom mektige krefter. Jeg trenger bare å ta i bruk intuisjonen min for å oppleve dem, og hjertet mitt for å kjenne dem.

Hodet mitt rystes ofte av tvil. Det er bare det menneskelige behovet for å ha kontroll. Jeg gir slipp og lar mysteriet være hva det er. Tillit henter jeg frem fra hjertet min. Det vil ikke svikte meg. Det viser meg hensikten med livet …

Det er så viktig å våge å leve og samtidig våge å ha tro på hvor fantastisk livet kan være. I flere netter har jeg drømt om nettopp det. Hvor viktig det er å ha tro på at livet er på min side. På din side. På vår side.

Jeg drømte om nærhet og felleskap. Om øyne som fant hverandre i en felles forståelse for hverandre. Noen magiske øyeblikk av tillit, gjenkjenning og en felles omsluttende varme.

Så forsvant synet. Jeg vet bare at frykt og manglende tro på egne krefter hindret synet i å utvikle seg. Jeg våknet med en følelse av tap, en følelse av ufullstendighet.

Men så kom håpet skyllende over meg som en varm og omsluttende bølge av kjærlighet og magi. Jeg visste at frykten ville forsvinne fordi kjærligheten gjør sterk. Den jager mørket og alt det som hindrer lyset i å skinne på dør. Igjen finnes bare kjærlighet og ren magi.
Det handler om å våge og å tro på at muligheter alltid finnes . Da vet jeg at en ny verden vil åpenbare seg og nye dører åpnes inn til det som ikke kan beskrives, bare oppleves.

Som avslutning har jeg grepet fatt i noen magiske ord som jeg bare må dele med deg.

En soloppgang ved sjøen, med månen over og den jeg elsker i hjertet mitt. Han er alltid der, og holder meg og hjertet mitt som er fylt til randen av kjærlighet. Det er ufattelig, at jeg har fått enda en dag, enda en sjanse til å kjenne kjærligheten som øses ut fra det åpne hjertet mitt og ut i en verden av tid og rom.

Det er så mye jeg ønsker skal ta del i dette strålende øyeblikket av følelser, farger og dufter, som jeg er sikker på at ingen har opplevd før nå. Det fyller kroppen min, for så å løse seg opp og bli en magisk del av den jeg er. Fargen orange som viser seg på himmelen og speiler seg i sjøen, er nok til å¨åpne hjertet mitt, celle for celle, når fargene smelter sammen med meg i et rent intimt fellesska
Hele denne sanseverden er en hellig opplevelse, hver form er lik i sin essens av lysende bevissthet. Det gir meg den samme oppfordringen. Å finne veien til innsiden, vise frem magien som møter meg på reisen inn i evigheten sammen med kjærligheten.

Dette livet har hatt så mange opp- og nedturer, så fylt med kjærlighet og håp. Jeg kjenner meg naken av følelsene som ikke skjuler noe av alt jeg har holdt for meg selv så lenge.

Hvis jeg får en ny dag i morgen, og klarer å holde det gående hele veien til solnedgang, da vil jeg sette meg ned på den myke bakken med dyp takknemlighet. Hvis, derimot, i dag blir min siste , så vil jeg gå inn i evigheten med den samme takknemligheten. Fordi jeg har fått oppleve kjærlighetens magi i hjertet mitt.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/