«Jeg er fordi du er!»

Michael Onyebuchi Eze

I det siste har jeg tenkt mye på hva som skaper et godt liv. Er det å være sin egen lykkes smed uten tanke for andre? Er det først meg selv og så kan de andre komme siden? Eller er det å støtte og hjelpe hverandre, slik at vi sammen kan vokse og utvikle oss?

Dette spørsmålet er blitt så viktig for meg i det siste fordi jeg opplever at vi ofte er lite rause overfor de som er annerledes eller trenger hjelp av ulike årsaker. I stedet går vi inn på en diskusjon om hvem som fortjener det mest. Å sette grupper opp mot hverandre er blitt vårt kjennemerke.

Trolig handler det om å begynne å prioritere annerledes. Å tilrettelegge et verdigere liv for rusmisbrukere og gi de eldre en verdig alderdom, trenger ikke bety at vi skal neglisjere andre grupper som flyktninger eller sosialhjelpsmottakere.

Tenker vi for lite «vi» og for mye «jeg»?

Trykker vi andre ned for å løfte oss selv?

Trykker vi en gruppe ned for å løfte en annen?

Når vi snakker om «vi», hvem mener vi da? Familen vår, en liten gruppe likesinnende, våre landsmenn, alle mennesker, osv.?

Er de som ikke tilhører gruppen vår, «vi», mindre verdt eller noen som ikke angår oss?

Hver og en av oss må finne frem til sitt svar. Jeg for min del fant mitt svar i ordet ubuntu.

Kristin Flodd beskriver ordet slik:

«Ubuntu betyr vi er i relasjon til andre. Vi er i lys av et annet menneske. Når vi er, speiler vi oss selv i den andre, og samtidig er vi begge to, både vi og den andre. Å være er derfor en erfaring som ikke bare angår oss selv, men også den andre eller de andre. Når vi har ubuntu, blir mennesker omkring oss på en naturlig og uanstrengt måte innlemmet i vårt liv. Å være den vi er, har denne effekten: Vi er samtidig i kontakt med andre.»

Ubuntu er et av de vakreste ordene jeg vet om. Det lille ordet inneholder en hel filosofi. En holdning. Et perspektiv. Som vi alle kan utvikle. La ordet trenge inn under huden din. Kjenn på det. Føl det. Lev det.

Det er et eldgammelt afrikansk ord som dypest sett betyr å vise menneskelighet overfor andre.

«Jeg er den jeg er på grunn av hvem vi alle er».

Ubuntu – er essensen av å være menneske. Ubuntu snakker spesielt om det faktum at du ikke kan eksistere som et menneske i isolasjon. Det sier noe om vår forbindelse til hverandre. Du kan ikke være menneske helt alene, og når du har denne kvaliteten – ubuntu – er du kjent for din gavmildhet.

Ordet «ubuntu» stammer fra en av Bantu dialektene i Afrika, og uttales som uu-Boon-too. Det er en tradisjonell afrikansk filosofi som gir oss en forståelse av oss selv i relasjon med verden. Ifølge ubuntu, eksisterer  det et felles bånd mellom oss alle, og det er gjennom denne bindingen, gjennom vår samhandling med våre medmennesker, at vi oppdager våre egne menneskelige kvaliteter. Eller som zuluene ville si, «Umuntu Ngumuntu Ngabantu», som betyr at en person er en person gjennom andre personer. Vi bekrefter vår menneskelighet når vi erkjenner andres. 

Vi tenker på oss selv altfor ofte som bare enkeltpersoner, atskilt fra hverandre, men vi er tilkoblet og det vi gjør påvirker hele verden. «Når du gjør det bra, sprer det seg ut. Det er for hele menneskeheten,» sier erkebiskop Desmond Tutu.

«Hva jeg har kommet til å lære er at verden aldri blir skapt i store messianske bevegelser, men i den enkle opphopningen av milde, myke, nesten usynlige handlinger av medfølelse, hverdagslige handlinger av medfølelse. I Sør-Afrika har de et uttrykk som heter ubuntu. Ubuntu kommer ut av en filosofi som sier, den eneste måten for meg å være menneske, er for deg å reflektere min menneskelighet tilbake på meg «

Chris Abani

Det er i sin kjerne en etisk eller humanistisk ideologi.  Den henviser til nødvendigheten av samhold og fjerning av en egoistisk praksis for at menneskeheten skal kunne utvikle seg, eksistere fredelig og særlig for å kunne blomstre.

Ubuntu er en positiv ideologi. Ubuntu er et konsept å strekke seg etter. Som mennesker er vi sammenkoblet, enten sosialt, politisk eller på annen måte – slik at også våre handlinger påvirker hverandre. Ubuntu ser på dette, og påpeker hvordan våre handlinger har konsekvenser for hverandre. Slik bør vi arbeide for å handle moralsk, og for et større gode.

Som erkebiskop Desmond Tutu sier det:

»Et menneske er et menneske gjennom andre mennesker.»

På denne måten kan vi utnytte den filosofiske teorien om »othering» for å forklare Ubuntu.

Derfor vil jeg ta for meg begrepet «othering» og forklare det. Jeg velger å bruke det engeske ordet fordi jeg ikke finner et passende norsk ord som dekker begrepet godt nok. «Othering» er enhver handling der et menneske eller en gruppe blir mentalt klassifisert i et menneskes sinn som «ikke en av oss». I stedet for alltid å huske at hvert menneske er en kompleks sammensetning av følelser, ideer, motivasjon, reflekser, prioriteringer, og mange andre aspekter, er det noen ganger lettere å avfeie dem som på en eller annen måte mindre menneskelige, og mindre verdige respekt og verdighet, enn vi er.

«Han tilhører den del av menneskeheten som i århundrer har gjort andre fraksjoner til gjenstander av forakt og utnyttelse. Da, når han og likesinnede så skriften på veggen, satte de i gang med å gi  tilbake menneskeverdet som de hadde tatt fra andre.»

Minh-Ha Trinh T

Gruppesamhold var avgjørende viktig i gammel sivilisasjon, og krevde sterk avgrensning mellom våre allierte og våre fiender. For å overleve, trengte vi å være en del av en gruppe. De som bor på samme sted, er mer sannsynlig nært forbundet både i interesser og gener.

Som et resultat, kjenner vi en sterk tilknytning til mennesker som er «lik oss og nær oss», og føler en sterkere tilknytning og troskap til dem enn til noen andre. I dag kan dette være, for eksempel, medlemmer, eller tilhengere av et idrettslag eller et politisk parti.

Det er ingen tvil om at vi grupperer mennesker i visse stereotype klasser, som vi deretter behandler forskjellig ut fra de klassene vi har sortert dem inn i. Det er en dypt rotfestet del av av vår menneskelige natur.

«No better.
No worse.
Just different.»

«Hvis du ikke er med oss, er du mot oss» er en enkel frase mange ofte bruker for å avgjøre om noen er en del av deres stamme eller ikke. Hvis du er det, så forventes det at du oppfører deg på bestemte måter dersom du ikke ønsker å bli kastet ut. Hvis du ikke gjør det, kan du bli avvist og hatet som en «othering, som fienden.

«I alle hans forestillinger, hadde han aldri tenkt at hun skulle gråte. Han visste at hennes sønn var død, men han hadde aldri forventet at hennes smerte kunne være noe han kunne kjenne igjen, nesten som om han mente at negre hadde sin egen spesielle form for sørgende ritual, et annet språk, noe annet enn tårene de brukte for å uttrykke sin sorg.»

Bebe Moore Campbel

Forskning på, for eksempel, Benjamin Franklin effekten, viser at vi har en oppsiktsvekkende tendens til å  hate de  vi behandler dårlig. Hvis vi opplever skyldfølelse i forhold til vår behandling av et menneske, gruppe, eller klasse, og har problemer med å forsone oss med våre forestillinger om oss selv som gode mennesker, er hjernen vår ekstremt flink til å løse situasjonen ved «othering» de vi føler at vi har gjort urett. Hvis vi dehumaniserer noen, og distanserer  oss fra dem med å ikke vise empati, så slipper vi å føle oss dårlig på grunn av den negative måten vi har behandlet dem på.

Det er noe å tenke gjennom for oss alle!

Vi har en unektelig og snikende tilbøyelighet til å engasjere oss i «othering» tankemønstre for formålet selvoppholdelsesdrift. Læring for å unngå og motvirke slike tankemønstre er å fokusere på integrering for å redusere verdens hat og lidelse. Det er å øke vår bevissthet om «othering» atferd, for å gjøre hverandre mer oppmerksomme på disse tankemønstrene, og for å oppmuntre alternative måter å ta opp problemene som vi  ofte unngår ved å dehumanisere en gruppe.

«Det felles båndet av menneskelighet og anstendighet som vi deler er sterkere enn noen konflikt, noen motgang. Å kjempe for din overbevisning er viktig. Å finne fred er viktig. Å vite når du skal kjempe og når du skal søke fred er visdom. Ubuntu hadde rett.«

Wes Moore

Da foreldrene mine ga meg navnet Synnøve, hva mente de med å gi meg et slikt navn. Selvsagt har det med tradisjon å gjøre. Min bestemor bar det samme navnet. Men var det noe mer? Krevde de at jeg skulle leve opp til navnet som betyr solgave? Nei, det tror jeg ikke. Men de ga meg muligheten til å leve opp til navnet. De ga meg muligheten til å leve i fellesskap med andre, spre glede, være en sol som støtter og bygger opp andre. For dem var jeg en solgave.

Slik er det med «othering» også. Ser vi positivt på hverandre og gir hverandre muligheten til å blomste, vil vi lettere lykkes enn om vi hele tiden blir sett ned på og kritisert – holdt utenfor.

«Othering» er egentlig konseptet der noen blir det som andre ser dem som. Når dette blir holdt som sant, betyr begrepet ubuntu at «othering» kan få en positiv virkning, gjennom ubuntu innsats på samhold, og godvilje mot andre.

Ifølge Michael Onyebuchi Eze, kan kjernen i ubuntu best oppsummeres som følger:

«Denne ideologien antyder for oss at menneskeheten ikke er innebygd i min person utelukkende som et individ; min menneskelighet er likt skjenket den andre og meg. Menneskeheten er en kvalitet vi skylder hverandre. Vi skaper hverandre og trenger å opprettholde denne annerledeshet skapelse. Og hvis vi tilhører hverandre, deltar vi i våre kreasjoner: vi er fordi du er, og siden du er, definitivt er jeg. Jeg er ikke en rigid del, men en dynamisk lov som er avhengig av denne annerledesheten i etablerende nærhet og avstand til hverandre.»

En antropolog som studerte vanene og skikkene til en afrikansk stamme, fant seg selv omgitt av barn de fleste dager. Så han bestemte seg for å leke med dem. Han fikk godteri fra nærmeste by, plasserte det hele i en dekorert kurv ved foten av et tre. Så foreslo han en lek for barna. Når antropologen sa «nå», måtte barna løpe til treet og den første som kom dit kunne få alt godteriet for seg selv. Barna venter på signal.

Når antropologen sa «nå», tok alle barna hverandre i hånden løp sammen mot treet. De kom samtidig, delte godteriet, satte seg ned og begynte lykkelig å knaske. Antropologen gikk bort til dem og spurte hvorfor de hadde løpt sammen når en av dem kunne ha hatt godteriet for seg selv. Barna svarte: «Ubuntu. Hvordan kan noen av oss være glade hvis alle de andre er triste?

Ulike sosiale problemer i samfunnet vårt viser at det haster og at disse utfordringene trenger stor oppmerksomhet. Hvor skal vi begynne? Jeg tror at det er viktig å starte med å innføre ånden fra ubuntu.

Det er et universelt konsept. Ubuntu er potensialet til å være menneskelig, å verdsette goder for samfunnet over egeninteresser. Ubuntu er å arbeide for å hjelpe andre til å nå sine mål ved å tjene, ved å vise respekt for andre, og for å være ærlig og troverdig. Ubuntu anser menneskeheten som en integrert del av økosystemer som fører til alles ansvar for å opprettholde livet. Ubuntu  ser på naturressurser som  et prinsipp av egenkapital blant og mellom generasjoner. Ubuntu er rettferdig for alle, er medfølende, er en kollektiv respekt for menneskelig verdighet.

Ubuntu refererer til mennesker og er noe som du kjenner når du opplever det.

Ubuntu er uttrykt i xhosa, et Sør-Afrikansk offisielt språk, som:

«Umntu ngumntu ngabanye Abantu.»  «Vi er mennesker gjennom andre mennesker» og «Jeg er menneske fordi jeg hører til det menneskelige fellesskapet og jeg viser det og behandler andre tilsvarende.«

I Zulu, et annet offisielt språk i Sør-Afrika, er ordet ubuntu bærer av et særegent verdensbilde av det menneskelige fellesskapet og identifiseres gjennom verdier, rettigheter, og ansvar for sine medlemmer. Det handler om «vi» – ikke «meg».

I Den sørafrikanske stortingsmeldingen om velferd er ubuntu offisielt anerkjent som: Prinsippet om omsorg for hverandres trivsel og med en ånd av gjensidig støtte. Hvert menneskes menneskelighet er ideelt uttrykt gjennom hans eller hennes relasjon med andre og  dermed en anerkjennelse av den enkeltes menneskelighet. Ubuntu betyr at vi er mennesker gjennom andre mennesker. Det erkjenner både rettene og ansvaret til hver borger i å fremme individuelt og sosialt velvære.

En afrikansk uttrykk for Ubuntu sier:

«Din smerte er min smerte, Min rikdom din rikdom, din frelse er min frelse. «

Det handler om å være så rotfestet i samfunnet, at vår personlige identitet er definert av det vi gir til fellesskapet.

Et eksempel på en hilsen i Shona, en annen av Sør-Afrikas offisielle språk er:

«God morgen, sov du godt?» «Jeg sov godt hvis du sov godt. » «Hvordan har dagen din vært?» «Min dag har vært bra om dagen din har vært bra.»

Med andre ord, er vi forbundet på en måte som dersom du ikke sover godt, eller hvis du ikke har hatt en god dag, hvordan kunne jeg da sove godt eller ha en fin dag? En slik hilsen vil gjelde også for en fremmed vi møter, samt en venn eller familie. Mer enkelt sagt:

«Jeg er den jeg er fordi jeg er en av dere.»

Denne setningen formidler en grunnleggende respekt, empati og medfølelse for andre. Uttrykket, «en skade på en er en skade på alle, » eller vårt uttrykk, » Vi er ikke sterkere enn det svakeste leddet,» og «Sammen er vi sterke» forsterker dette fellesskapet. Ubuntu inspirerer oss til å åpne oss for andre, til å lære av andre som vi lærer av oss. En person med ubuntu er åpen og tilgjengelig for andre, bekrefter og resepekterer andre, føler seg ikke truet av andres styrker eller evner, fordi han eller hun gjenkjenner at vi alle tilhører en større helhet.

En økende kløft mellom nye strukturer og tradisjonelle verdier, viser en voksende oppløsning av verdiene i ubuntu, både i Norge og ellers i verden. Noe som kan gjøre det vanskelig  å samhandle. Derfor er det så viktig å bevisst styrke begrepet ubuntu. Da vil det ha makt til å skape økt harmoni i  verden. Det krever samhold og felles samarbeid blant mennesker med ærlighet og pålitelighet som en viktig bærebjelke.

Biskop Desmond Tutus definisjon på ubuntu:

«Det er essensen av det å være menneske. Ubuntu forteller at min menneskelighet er vevet inn i din, at den er del av din. Jeg er et menneske fordi jeg tilhører. Ordet forteller om helhet, om medmenneskelighet. En person som har ubuntu, er åpen og sjenerøs, vennlig, varm og gjestfri, villig til å dele. Slike mennesker er tilgjengelige for andre, de våger bå være sårbare. De ser og bekrefter andre, og føler seg ikke truet fordi en annen er dyktig eller eksellent. De bærer i seg en egen trygghet fordi de vet at de tilhører en større helhet.

De hører til i en større helhet og er redusert når andre blir ydmyket eller redusert, når andre blir torturert eller undertrykket.»

og

«Det er essensen av det å være menneske. Ubuntu snakker spesielt om det faktum at du ikke kan eksistere som et menneske i isolasjon. Det sier noe om vår tilknytning. Du kan ikke være menneske helt alene, og når du har denne kvaliteten – ubuntu – er du kjent for din gavmildhet. Vi tenker på oss selv altfor ofte som bare enkeltpersoner, atskilt fra hverandre, mens du er tilkoblet og hva du gjør påvirker hele verden. Når du gjør det bra, det sprer seg ut; det er for hele menneskeheten.»

Nelson Mandela beskriver ubuntu som:

«En reisende gjennom et land vil stoppe i en landsby, og han trenger ikke å be om mat eller vann. Når han stopper, gir folk ham mat, underholder ham. Det er et aspekt av ubuntu, men det vil ha ulike aspekter. Ubuntu betyr ikke at folk ikke skal berike seg selv. Spørsmålet er derfor: Har du tenkt å berike deg for å gjøre det mulig for samfunnet rundt deg, til å være i stand til å forbedre seg?»

 Obama, sa i Nelson Mandelas begravelse, at Mandela uttrykte ubuntu på denne måten. Noe som han selv  også prøver å leve opp til:

«Han anerkjente at vi mennesker er knyttet sammen av noe som er usynlig for øyet, at menneskene på jorden er en enhet, at vi oppnår det største ved å dele oss selv med andre og ved å ta vare på andre. Han var ikke bare det levende beviset for ubuntu, men han lærte også millioner av mennesker hvordan å finne ubuntu inni seg selv. I en verden fylt med terror og strid, sult og fattigdom, krig og rasisme, er ubuntu et ord og en filosofi som kan helbrede både massene og universet.»

 Ubuntu finnes inne i oss. Ved å stole på meg selv og andre, vil også andre stole på meg. Det handler om å ikke avvise, men anerkjenne en vond fortid, ved å møte fremtiden på en måte som er inkluderende, sjenerøs og sann. Det vil forandre våre hjerter, likesåvel som lovene som styrer oss i samfunnet, skrevne og uskrevne.

Det handler om empati, medmenneskelighet og nærvær. For meg handler det om å være stille, lytte til mitt eget indre. Være fullt og helt tilstede der jeg er. Der finnes kjærligheten og svaret. Der finnes ubuntu. Det angår alle relasjonene mine. Relasjonene til de eldre, til rusmisbrukere, til flyktninger, tatere, våre naboland, naboen, sønnen min, osv.  …. Med andre ord til hver og en av oss, til deg og ikke minst til meg selv.

Det er slik Jesus sa det:

«Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg»

Ubuntu angår alt jeg forholder meg til. Alt levende liv. Det setter ikke grupper opp mot hverandre, men omfavner alle likt og rettferdig.

«Du og jeg, vi er de samme, egentlig.»

 Bill Clinton 

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/