Bare å gjøre

«Har du hørt den fantastiske stillheten like før daggry? Eller stillheten og roen akkurat når en storm ender? Eller kanskje du kjenner stillheten når du ikke har svaret på et spørsmål du har blitt bedt om, eller lyden fra en landevei om natten, eller en forventningsfull pause i et rom fullt av folk når noen skal til å snakke, eller, vakrest av alle, øyeblikket etter at døren lukkes, og du er alene i hele huset? Hver og en er forskjellig, vet du, og alle veldig vakre hvis du lytter nøye.»

Norton Juster

Noen ganger må jeg bare gjøre det jeg vil, uavhengig av hva andre måtte tenke og mene. Om jeg må gjøre det alene spiller ingen rolle. Jeg trenger ikke noen til å holde meg i hånden for å gjøre det jeg vil. Jeg lar meg ikke stoppe av frykten for det ukjente, for at ingen vil gå veien sammen med meg. Jeg har lært meg å stå på egne ben og  gjøre det jeg har lyst til.

Selvsagt hadde det vært hyggelig om du eller noen andre hadde gått sammen med meg. Men jeg kan ikke vente til du er klar,  eller når det passer deg eller noen andre. Det er nå, akkurat nå at det passer for meg.

«Hvis du ønsket å gjøre noe helt ærlig, noe sant, har det alltid vist seg å være noe som måtte gjøres alene.»

Richard Yates

Jeg har alltid vært ganske uavhengig. Å være eneste jente i søskenflokken betydde at jeg brukte mye tid på å være alene, men det betydde også at jeg vokste opp selvhjulpen og komfortabel i mitt eget selskap. Så, fra ganske ung alder, har jeg dratt avsted på en rekke opplevelser alene, men jeg  har også  gått glipp av  mange andre fordi frykten for ubehag og ensomhet overskygget ønsket mitt om å ha en ny opplevelse.

Jeg liker å dele spesielle øyeblikk med andre, men jeg har innsett at noen ganger er jeg bare nødt til å gjøre det jeg ønsker, selv om det betyr å ikke ha noen å dele det med.

Tenk alt jeg hadde gått glipp av, dersom jeg ventet til noen ville bli med meg på de utallige turene mine rundt om i nærområdet.

Det har hendt at jeg har vært hjemme i stedet for å prøve noe nytt, delta på et møte, en aktivitet, en reise eller gå en tur, rett og slett fordi jeg ikke ønsket eller våget å gjøre det alene.

Andre ganger har jeg hatt følelsen av at alles øyne er rettet på inntrengeren, meg. Jeg har snudd på hælen og dratt rett hjem. Sannsynligvis hadde jeg hatt det helt supert, om jeg bare hadde våget å bli.

«Ikke prøv å ødelegge ensomheten ved å holde den for deg selv. Del den med en spesiell noen. »

Jarod Kintz

Men andre ganger, har jeg hatt fantastiske opplevelser som jeg aldri ville ha hatt med en ledsager. For eksempel,  da jeg bodde i London, bestemte jeg meg for å være med på en utflukt alene, siden ingen av vennene mine var tilgjengelige.  Der, ble jeg adoptert av en gruppe norske sjømenn. De likte ikke at jeg var alene. De trakk meg raskt til seg og delte gledelig med meg alt de hadde av kunnskap og innsikt. De fikk meg til og med til å synge og danse sammen med dem, eller kanskje det var jeg som fikk dem til ….  ute i gatene etter endt tur, før vi avsluttet dagen på en pub i nærheten. Herlig og befriende.

Jeg minner meg på de rike mulighetene som gis gjennom en «bare gjør det» filosofi, heller enn å vente på at noen skal dele opplevelser sammen med meg.  Etter som jeg blir eldre har jeg gjort mer av alt jeg ønsker å gjøre, uavhengig av hvem som er sammen med meg. Jeg ønsker å oppleve livet mitt så fullstendig som jeg kan, og dette kan ikke alltid skje sammen med andre eller fra sofakroken.

“Å være alene er helbredelse. Snakk med sjelen din. Lytt til hjertet ditt. Noen ganger i mangel av støy finner vi svarene.”

Dodinsky

Som en del av denne beslutning, har jeg gått på utallige turer alene, på fjellet, ved sjøen, i skogen og selvsagt også for å se fullmånen stå opp.  Som siste gang det var fullmåne. Jeg danset. Jeg sang. Og, jeg smilte fra øre til øre. Det var slik en utrolig vakker og magisk kveld. Det var så befriende og energigivende selv om jeg gjorde det alene.

Ved neste fullmåne skal jeg gjøre det samme. Du er velkommen til å bli med om du vil.   Uansett skal jeg avsted. Gleder meg som en liten unge til å stå ved vannkanten og skue ut over sjøen og kanskje få se månen stige opp. Det kommer til å bli magisk.

Å vite hvordan man skal være alene er sentralt i kunsten av å elske. Når vi kan være alene, kan vi være sammen med andre uten å bruke dem som et fluktmiddel. ”

Anonym

Jeg har lært at noen ganger må jeg bare gå for det. Jeg kan føle meg alene, men jeg kan likevel ha det fantastisk.

Hva i livet ditt har du satt til side, fordi du ikke har en følgesvenn?

Hva har du gått glipp av  i frykt for å gjøre det alene?

Hva er det verste som kan skje hvis du skulle gjøre det alene?

Det kan være fryktelig, men det kan også være fantastisk. Du vet aldri hva som er rundt neste hjørne, før du har sett etter.

«Det er en viss styrke i å være alene.»

Heather Duffy Stone

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..