For en stund siden leste jeg en vakker historie som handlet om hvor gleden kommer fra. Siden da har tanker rundt glede svirret rundt i hodet mitt. Jeg klarer ikke å legge dem bort. For hvor kommer gleden fra og hvordan kan jeg finne den.

«Du har forvandlet sorgen min til dans; du har tatt fra meg sørgedrakten og kledd meg med glede. Herre min Gud, jeg vil takke deg for alltid.»

Salme 30:11-12

Det må finnes en kilde et sted. En kilde som alltid er der. Ikke alltid synlig for oss, men om vi leter vil vi finne den.Vi må bare lete på de riktige stedene. Og det er her vi gjør feil. I alle fall har jeg lett der den ikke finnes og istedet opplevd sorg og vonde følelser.

Jeg tenker meg at jeg befinner meg i ørkenen og har et desperat behov for vann. Jeg kan lett finne en kaktus og prøve å presse litt vann ut av den, men det ville bare slukke tørsten min  noen få minutter, og vil ikke være nok. Så i stedet, må jeg finne kilden til vannet, en kilde som renner over med rent og friskt vann, og som ikke går tom. Det er den jeg så sårt trenger. Den befinner seg ikke på overflaten. Jeg må grave for å finne den.

På samme måten, i jakten på gleden, kan jeg finne et annet menneske, en hobby, en jobb, penger, og selv en gjenstand som kan gi meg midlertidig glede. Men en slik ytre glede vil lett forsvinne. Den vil  ikke være nok til å holde meg oppe og fylle livet mitt med den gleden jeg trenger.

«Glede er det som skjer med oss ​​når vi tillater oss å kjenne hvor godt livet virkelig er.»

Marianne Williamson

Det finnes flere definisjoner på glede.  Jeg tar med meg disse:

• Mac ordbok

«Glede er en følelse av stor nytelse og lykke : . . gledestårer, gleden av å være i live, noe som forårsaker glede : gleden ved å være på et spesielt sted.»

• Wikipedia

«Glede er en følelse som setter noen i en til­stand av lykke. Gleden er individuell. Hva som føles som glede for en person, føles ikke nødvendigvis som glede for andre personer.
Størrelsen av gledesfølelsen har ikke noe med «surhetsfølelsen» å gjøre, men er helt klart avhengig av personens følsomhet, og altså mer et temperamentsspørsmål som er forbundet med personlighetstrekkene. Noen har et stabilt følelsesliv uansett hva følelsen er, andre har et mer intensivt følelsesliv, og andre befiner seg et sted midt i mellom.
Mennesker som stort sett har et positivt livssyn føler seg ganske mye gladere enn mennesker som har et negativt livssyn.»

• Fra en ukjent poet.

«Hvis jeg vil definere
en ekte glede,
må den inneholde mat
med gode venner rundt et fat,
med familien rundt et bord
med masse kaker og latterlige ord.
Gleden vil også være vin i et glass
og dele meninger uten trass,
oliven i olje og mørk sjokolade,
en varm sommer for å spise og bade,
gå barbeint i grønt gress,
spise markjordbær uten stress,
se på gode filmer, høre bra musikk,
å se andre smile og som gir deg et lite nikk.
Kjenne hud mot hud med varme kyss,
hvert eneste møte er et spennende veikryss,
å ligge i en park og se på himmelen så blå og klar,
la tankene sveve , det er heldigvis friheten vi har.
Å skape glede
er din jobb,
i din egen tilværelse
i din situasjon – om du er fattig eller snobb.

Finn gleden i det små
så blir enkle dager litt store,
man trenger ikke eksklusiv mat
når man har familie og venner rundt bordet.»

• Den beste forklaringen var den som satte tankene mine i gang. Den kommer fra en herlig dame, Elisabeth Hvaal Moe

«Kan det ikke da like gjerne være som barnet forklarte, at gleden var en gnist fra sola i den aller første soloppgangen og at den ble gjennomlysende og fikk den rette temperaturen når den nærmet seg jorda og et sett med vinger fra Gud selv til å fly med?

Det er jo bare en annen måte å si at Gud skapte gleden, at den uforklarlige skapende kraften, den intelligensen som får oss til å svimle eller får oss til å skyve det vekk siden det blir for utrolig, skapte alt det som vi er en del av. Hvor kommer ellers gleden fra? Og ikke bare den, alt det andre av følelser og sjelen og ja, men jeg har valgt meg gleden.»

Er det ikke en herlig og varm beskrivelse av gleden. At gleden er en gnist fra sola er en beskrivelse som får meg til å bli varm innvendig.  Det rører ved noe fundamentalt dypt og ekte som finnes inne i hjertet og sjelen min. Det er en gnist som bare trenger å bli antent, og så er den der og strekker seg med sin intense varme til alt som kommer i dens vei.

Hvordan kan det da ha seg at jeg så ofte glemmer at den finnes, og lar være å antenne den. Jeg tror rett og slett at det kommer av at jeg og mange med meg, har trodd og tror at vi trenger lighter for å tenne gledens knist. Og så har vi glemt hvor vi la den, og akkurat som i ørkenen finner vi ikke det vi trenger og ønsker.

Gleden blir avhengig av noe utenfor oss selv. Vi leter i alt det ytre, det materielle, i andre mennesker osv. Og da varer den ikke lenge før den er oppbrukt. I alle fall blir den ikke varig hos oss om vi ikke er ytterst heldige. Men tenk, og minn deg selv på at det bare er hjertet og sjelen som kan antenne gleden. Slipper vi kjærligheten frem, brenner den med sitt klare lys og skaper magi og varme rundt oss.

«Noen ganger er gleden din kilden til smilet ditt, men noen ganger kan smilet ditt være kilden til glede.»

Thich Nhat Hanh

For meg opplever jeg glede når jeg er helt tilstede i øyeblikket. Jeg glemmer alt annet og bare er ….

Gleden er ikke opptatt av omstendighetene mine, men med sinnstilstanden min i det unike øyeblikket som er akkurat nå.

Derfor er glede en sinnstilstand. Den kommer innenfra  og kan ikke komme fra noe annet sted. Tenk så enkelt og jeg som har lett etter den alle andre steder og verken funnet vann eller lighter. Det er en kilde så stor at jeg ikke kan forstå omfanget av den. Jo mer jeg retter sinnet innover mot den og tar den i bruk, jo sterkere og mer skinnende blir den, og desto mer synlig for både meg og omgivelsene mine.

» Vet du jeg vet ikke hvordan man kan gå forbi et tre og ikke være glad ved synet av det? Hvordan kan man snakke med en mann og ikke være glad for å kunne elske ham! Å, det er bare at jeg ikke er i stand til å uttrykke det … Og så mange vakre ting det er for hvert steg, at selv den mest håpløse mann må kjenne seg vakker! Se på et barn! Se på Guds soloppgang! Se på gresset, hvordan det vokser! Se på øynene som stirre på deg og elsker deg! …

Fjodor Dostojevskij

I en periode nå har jeg ikke klart å finne inn til gleden min. Jeg har vært for urolig og full av bekymringer for alt som kan skje, en eller annen gang i fremtiden.  Jeg som alltid fant noe å glede meg over, så det ikke lenger. Sinnet mitt var for opptatt med alt annet og glemte å være rolig.

Jeg merket det på bloggene mine, på bildene jeg tok, på alt. Gleden var borte og den lille ekstra gnisten var der ikke lenger. Hvorfor! Fordi jeg ikke klarte å leve i øyeblikket. Fokuset mitt var på leit etter en ligheter eller en kilde. Jeg glemte at jeg allerede hadde alt jeg trengte i hjertet mitt og at gnisten som antenner den, finnes i alle øyeblikk.

«De som aldri vil bli lurt kan aldri bli glade, fordi uten å glemme seg selv kan det ikke være noen glede, og dette er et stort og sørgelig tap.

Alan Jacobs

Jeg vet også at skal jeg få dybde i følelsene mine, gleden min, må jeg også ha kjent på de vonde negative følelsene. Jeg tror at det handler om å ha opplevd hele følelsesregisteret. Hvem kan vel uttrykke det bedre enn Khalil Gibran:

«Jo dypere sorgen skjærer inn i ditt vesen, jo mer glede kan du oppleve.
Er ikke koppen som inneholder vinen din, den samme koppen som ble brent i pottemakerens ovn?
Og er ikke lutten som lindrer din ånd, det samme treet som ble uthult med kniver?
Når du er glad, se dypt inn i hjertet ditt og du skal finne at det bare er det som har gitt deg sorg som gir deg glede.
Når du er bedrøvet se igjen inn i ditt hjerte, og du skal se at i sannhet gråter du for det som har vært din glede.»

Og Paulo Coelho:

«Glede er noen ganger en velsignelse, men det er ofte en erobring. Vårt magiske øyeblikk hjelper oss til å endre oss og sender oss ut på leting etter våre drømmer. Ja, vi kommer til å lide, vi vil ha vanskelige tider, og vi vil oppleve mange skuffelser – men alt dette er forbigående og det etterlater ingen varige spor. Og en dag vil vi se tilbake med stolthet og tro på reisen vi har tatt. «

Jeg tror at det er viktig å finne freden i meg selv, mer enn noe annet. Uten at jeg eier den indre roen, vil jeg ikke klare å gi gleden videre til andre. Jeg må fokusere på det som er viktig for meg. På det som får hjertet og sjelen min til å synge. Når det skjer, vil jeg også klare å berøre andre på samme måten. Uten sjelens ekte varme og  nærhet vil jeg ikke kunne nå andre verken med tekst, bilder eller den jeg fremstår som.

Noen ganger lurer jeg på, eller er bekymret for om andre vil like eller godkjenne det jeg gjør. Det er ikke min sak . Det er kun min sak å være til stede og fokusere på å skape og arbeide med mine dypeste drømmer. Det kan se skjevt eller merkelig ut, eller være underlig, men når det gleder meg, så er det mitt, og det vil også finne veien inn i andres hjerter.

«Vi må risikere glede. Vi kan klare oss uten fornøyelser,
men ikke glede. Ikke nytelse. Vi må ha
stahet til å akseptere vår glede i den nådeløse
smelteovnen av denne verden. For å gjøre urett til det eneste
målet for vår oppmerksomhet, er å prise djevelen.

Jack Gilbert

Gleden finnes på de merkeligste stedene når jeg har blikket med meg. Det gjelder å finne frem til barnet i meg igjen. Barn er som frittflygende sjeler. Dessverre, når de vokser til, hender det at de blir vingeklippet og mister  evnen til å antenne gnisten i hjertet sitt.

Som barn er vi rene, uskyldige  og fylt til randen med glede over livet, klar over skjønnheten i de enkleste ting, en snegle, en mulighet….  og magien over alt det nye vi opplever.

Jeg vil fortsatt bevare barndommens følelse av undring , og av glede, av denne delikate følelsen som er i alt rundt meg. Den avslører seg bare om jeg ser etter den.

I flere år har jeg måttet klare meg uten mange materielle goder. Vet du, at disse årene har gitt meg en fred og en innsikt i meg selv som overgår noe materielt kunne ha gitt meg. Det har vist meg at glede og lykke handler ikke om verken penger, status eller god helse. Det handler om evnen min til å være tilstede i øyeblikket, å kjenne på magien som er i meg og rundt meg, å oppdage at jeg blir ivaretatt og at livet spinner  bilder av fortryllelse rundt meg i ren glede.

Når jeg oppdaget det store i det små, ble alt annerledes. Jeg falt til ro og hjertet mitt åpnet seg og antente gnisten som skaper gleden. Gleden over å være til, gleden over å kunne være der for andre.  Og ikke minst skapte den en stor takknemlighet over at jeg har fått tatt del i gleden, og at den alltid er hos meg så lenge jeg velger å bruke øyeblikket.

«Materialistiske mål er ikke en vei til vedvarende lykke. Det er massiv dokumentasjon for at mennesker, som har materialistiske mål, er mindre lykkelige en de som har immaterielle mål, som for eksempel relasjoner og personlig utvikling».

James Montier

Har du funnet din glede?

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/