Livet kan gi sår

7. februar 2016 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

«Noen ganger står jeg i den klare, kalde natte luften og stirrer på månen. Ber det evige feminine om å komme inn i livene og drømmene våre, slik at vi behandler jorden med ømhet og helbreder menneskenes hjerter.»
Oriah Mountain Dreamer

For omtrent ett år siden skrev jeg denne bloggen. I dag kjenner jeg så sterkt at den skal deles på nytt. Kanskje akkurat du trenger ordene mine i dag. Selv om livet kan påføre oss tunge slag, så er det alltid et håp. Et håp som lever i hver enkelt av oss.

Ta frem lyset ditt og følg veien det viser deg. Da vil du garantert nå frem til regnbuens fot der alt er mulig. Du er verdt det. Livet ditt fortjener det. Du vil garantert finne gleden som skjuler seg bak frykt og tvil. Kjærligheten viser deg vei gjennom sin klare, rene og uslukkelige flamme. Den kan nok synes langt borte og bare skinne med en svak, blafrende flamme fra tid til annen, men den vil aldri svikte deg. Stol på det. Fatt mot. Kjærligheten er uovervinnelig.

DSCN3093

Her er det jeg skrev:

Noen ganger står det klart for meg hva jeg skal skrive. Det er som en indre stemme tvinger det frem. I dag er en slik dag. Dagen er ikke valgt tilfeldig. Jeg vet at det handler om noe som endelig snart er over og som trenger å bli satt ord på.

Jeg har både skrevet om det og sett det før. Dette som nå er her. Det jeg ikke så var tidsaspektet. Nå forstår jeg at tid og rom er uendelig og at det derfor er vanskelig å angi tid for det jeg opplever med den 6. sansen min. Ofte har et budskap dobbel bunn, ja flerfoldig bunn. Det er derfor jeg får tilbakemelding fra flere som kjenner at budskapet er rettet direkte mot dem.

Enda merkeligere er det at et budskap som jeg tolket på en måte for en tid tilbake, synes å ha forandret karakter. Sett med andre indre bilder, opplever jeg nå budskapet som tydelig og klart med et noe annet hovedbudskap. Det første budskapet var ikke dermed feil. Det var slik det skulle tolkes den gang.

Jeg ser farger og symboler og blir oppfordret til å finne frem til symbolverdiene av det jeg ser. Det er spennende arbeid og jeg blir alltid ydmyk over nøyaktigheten av budskap som ofte bare er små korte glimt. De er fulle av symboler og betydninger. Tilsammen gir det mening og et tydelig budskap. Et budskap som jeg vet er rettet mot en spesiell situasjon, men som samtidig passer inn i mange andres opplevelser.

Selv om du ikke tror på bakgrunnen for det jeg skriver….. Du tror ikke på at jeg får budskap som skal formidles fra noe vi ikke helt forstår hva er. For meg er det helt ok at du ser slik på det. Du kan rett og slett bare lese det jeg skriver som en refleksjon rundt et tema. Det gir faktisk mening da også.

De siste nettene har jeg sovet dårlig. Jeg har våknet opp med en følelse av frittflytende angst. Det er som jeg står på en avgrunn som trekker med lenger og lenger ut på stupet. En følelse av avmakt og uendelig redsel fyller meg. Halsen snører seg sammen og jeg skriker ut i angst og smerte. Et skrik som blir sittende fast, mens jeg svelger og svelger. Det slår seg til ro i magen og jeg nesten sprenges av en uendelig overmakt. Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg fri og bort fra den sugende avgrunnen. Jeg faller på kne og ber om å bli satt fri fra denne ulidelige og allestedsværende smerten.

Det er ikke min smerte, men jeg kjenner den som om den skulle ha vært min. Jeg kan huske opplevelsen fra den gang jeg var liten jente og våknet opp fra et forferdelig mareritt. Jeg hadde drømt at jeg falt, falt og falt ned i en endeløs svart avgrunn. Jeg kan enda i dag, mange år etter huske og fornemme den altoppslukende følelsen av å ikke ha kontroll. Sengen var våt og jeg skammet meg over at jeg ikke kunne klare noe så enkelt som å holde sengen tørr. Og jeg var så redd, så redd……..

Da var det godt å kunne krype ned i sengen mellom mor og far. Tryggheten, trøsten og varmen de utstrålte ga meg en god og varm følelse av nærhet og aksept. Selv om de ikke forsto hvordan jeg hadde det, og ikke alltid gjorde det de burde gjøre for en redd og utrygg jente, så ga de meg alltid kjærlighet. En kjærlighet som har båret meg gjennom livet og gjort meg til den jeg er i dag. For det er jeg evig takknemlig.

Jeg vet at den jeg ser for meg i mitt indre ikke hadde en lett barndom. For meg står vedkommende foran meg som en liten redd fugl. En fugl som så gjerne ville være kjærlig, men som gjennom et liv fylt av prøvelser, hadde inntatt en maske som viste frem en sterk og farlig rovfugl. For å overleve i en tøff verden ble det slik. Den hadde ingen trygg og varm seng med kjærlige hender å krype inn til når livet ble vanskelig. Heller avvisning og vonde ord.

Det var ikke lett for den lille redde fuglen å vokse opp. Særlig ikke etter at omverdenen stemplet den som en forrærder, og trakk seg bort og etterlot den enda mer redd og forvillet. Den hadde ikke gjort noe som kunne føre til slike kraftige reaksjoner. I alle fall ikke med vitende og vilje. På mange måter ble den et mobbeoffer. Et mobbeoffer som tok igjen med samme mynt når det vokste til.

«Man blir villedet både av sympati og kulde, av ros og av beskyldninger.»
Johann Wolfgang von Goethe

Slik er livets hakkelov. Jeg har sett denne loven i fri utfoldelse når ingen griper inn og tar over styringen. Da blir det den sterkestes rett. En rett som ikke blir styrt fra et varmt hjerte, men fra et såret, engstelig og hevngjerrig sinn. Det er en maktutøvelse som gir en ellers fortapt sjel, makt og myndighet over i alle fall noe som kan kontrolleres. For meg er det et tydelig uttrykk for avmakt.

Denne lille fuglen har ikke hatt et lett liv. Det har heller ikke vært lett for dem som så gjerne ville gi av seg selv og var villige til å tilby all sin kjærlighet for noen varme ord fra fuglen. I stedet ble de trukket inn i et maktspill og en hersketeknikk som gjorde verden kald og øde rundt alle som prøvde.

Særlig du måtte ofre nær sagt alt annet for å være nær og tilstede for fuglen. Et offer som ble tatt som en selvfølge, og som bare førte til nye krav og behov fra fuglen. Fuglen som hadde begravd hjertet sitt ett eller annet sted i barndommen.

Kun i små korte glimt fant den inn til varmen og gnisten som var skjult under årtier med smerte og vonde opplevelser. Da bruste fuglen med fjærene sine og viste seg frem i all sin vakre prakt. Den var så vakker der den skinte i lyset fra sitt eget indre lys. Et lys som var uendelig vakkert, men skjørt. Det sloknet så altfor lett fordi omverdens vinder var for sterke og ugjestmilde mot det. De få som hadde sett dette lyset, glemte det aldri. Det skinte med slike vakre stråler og trollbant alle som fikk oppleve det.

Jeg så sortkledde mennesker som vandret på rekke og rad inn i en sump av mørke. De balanserte på en sti laget av planker lagt over en synkemyr. Jeg kjenner på frykten igjen. Denne gangen fra alle de sortkledde som ikke forsto hvor veien bar. De fortsatt ut av synet og inn i mørket.

Jeg vet at du står igjen og ser dem gå. Du er ikke en av dem som velger å gå den farlig mørke veien, og ikke lytte til hjertet og livet lenger. Du lar ikke kampen om det som er igjen etter den lille fuglen ødelegge livet ditt. Du er ikke grådig og krever din rett. For meg er det et tegn på at du endelig har funnet frem til det som betyr noe for deg. Det som kan sette ditt hjerte i brann. Det er kjærlighet og ikke nag, frykt og hat.

De som går den mørke veien er fortapte sjeler som velger å vise sitt savn slik den lille fuglen gjorde. De krever sin rett gjennom ytre forhold. Hvorfor? Fordi de ikke fikk noe som kunne opplyse hjertet og vise vei gjennom livets mange labyrinter. De handler ut fra frykt, og savn og ikke ut fra kjærlighetens helbredende og uendelige omsluttende lys. De er på vei mot avgrunnen. Jeg håper de klarer å stoppe i tide før sumpen trekker dem under.

Kanskje er det du som må hente dem ut. Det er du som har lyset og kan vise vei. Tar du utfordringen?

Jeg visste hvordan det ville gå med den lille fuglen for lenge siden. Hvorfor. Fordi jeg så det. Jeg så en grav med et flagg over, og jeg ble bedt om å skrive om sorg og savn. Nå forstår jeg at det var for å forberede deg, slik at du kunne være forberedt på det som uvegerlig nærmet seg.

Jeg tolket flagget som at det jeg så ville skje i mai. Det var fordi jeg forbandt flagget med 17. mai. I tillegg oppfattet jeg at det handlet om en sann patriot, noe jeg fortsatt vet er sant. Da det jeg så for meg ikke skjedde i mai, begynte jeg å tvile på budskapene jeg fikk. Var alt sammen bare innbildning og et behov for å oppleve nærhet til noe jeg egentlig ikke kunne vite, og kjenne og forstå. Det skapte en tvil i meg som var vanskelig å forholde meg til.

Tvilen ble en følgesvenn.

Heldigvis vant den ikke over meg, og i dag er jeg tryggere på meg selv og evnene mine enn noen gang før. Nå ser jeg at det var en del av det jeg skulle lære for å stole på budskapene jeg får. De har alltid en mening. Ja flere meninger i ett og samme budskap.

Jeg vet fortsatt at flagget betyr noe. Det har mange betydninger og gir et vakkert budskap som jeg vil forsøke å gi videre til deg. På en eller annen måte vil jeg få bekreftelse i morgen.

Det vet jeg bare.

I morgen er samefolkets dag som også, lik 17. mai er en viktig dag der flagget står sentralt. Flagget symbolisere avskjed, men enda ikke en avskjed som er begravet. Det er et åpent sår, kun dekket av flaggets varme. Det viser vei mot frihet og glede. Flagget er en hedersbevisning gitt til en plaget sjel som gjorde sitt beste ut fra sine forutsetninger. Aldri glem det.

Det er svært viktig å formidle hvorfor budskapet rundt flagget står så sentralt. Det formidler noe som jeg vet er viktig for deg å vite og forstå. Noe du har grublet på og som ikke har gitt deg fred.

Symboler spiller en mye større rolle gjennom livet enn vi forstår og oppfatter. Hver eneste dag opplever vi symbolske handlinger og vi er omgitt av symbolske bilder. Det er merkelig at et tøystykke, som et flagg vitterlig er, kan sette så mange følelser i sving. Det samme flagget kan få frem både glede, sorg, bitterhet og ærbødighet, alt etter hvilken sammenheng det presenteres i. Det representerer noe ut over seg selv. Det er en del av en større sammenheng.

Rødt, hvitt og blått er våre farger. De er frihetens farger og korset er vår form.

Det viser meg at den lille fuglen endelig har funnet fred. Det arrete, men samtidig så vakre hjertet har funnet veien hjem.

Dette er noe av det viktigste av det jeg formidler til deg. Vit at freden hersker der den lille fuglen har tatt veien. Der er ingen plager mer, der er ingen smerte, der er ingen konflikter, der er ingen anklager …… kun fred og kjærlighet.

Det står i sterk motsetning til hvordan alt fortoner seg for det den har forlatt. Konflikter, åpen krig og vonde følelser veller ut fra dype avgrunner. Avgrunner som før har vært holdt skjult og vært kontrollert av det som sømmer seg. Nå når demningene brister, fosser alt ut, all sorgen, alt savnet, alt ulevd liv, alle brutte forhåpninger, alt som ikke kan settes ord på. Alt kanaliseres inn i konflikten rundt det den lille redde fuglen har etterlatt seg. «Uverdig og forkastelig», tenker du kanskje.

Men dessverre ikke så merkelig. Slik blir det når ubearbeidede følelser slipper ut i det fri. Du som ser det, men har klart å trekke deg ut fra det før du ble en del av det, prøv å forstå. Prøv å forstå at det er en del av en sorgreaksjon. Det er et tegn på alt som har gått galt. Alt som ikke har blitt satt ord på eller ryddet opp i før. Fortielser og stikk av bitre ord har i årevis vært dagens orden. Det har slitt alle ut, og gjort samvær og hygge nesten umulig. I alle fall har du opplevd det falskt og lite givende.

«Hvis vi tar oppfatningen til eksperter på dette feltet, og følger hans råd er det stor sjanse for å utføre dette arbeidet enkelt og uten store problemer. Derfor bør vi følge en slik vei som fører til lykke, der det ikke er frykt for å gå seg vill.»
Yajur Veda

Avgrunner skilte dere. Dere som kunne ha hatt så nære og varme relasjoner. For hver og en eier et varmt og bankende hjerte. Et hjerte som så gjerne vil, men som ikke får det til sammen. Til det er fortidens skygger altfor levende. Skyggene som oppleves totalt forskjellig for hver og en, og gir grubunn for tolkninger fordi øynene som ser oppfatter forskjellig. Alltid forskjellig og ikke i samsvar med det som er, bare det som føles, og oppleves der og da.

Evnen til refleksjon og bearbeiding er tilstede, men langt fra utnyttet. Merkelig egentlig, fordi hver og en er rikt utstyrt med slike evner. Men ikke sammen….. Ikke i fellsskap. Flokken tar over og setter all fornuft til side. Det er derfor de er på vei ut i sumpen og mørket.

Vær så snill, gå og hent dem tilbake med lyset ditt!

Fargene i flagget har stor betydning. Det ble understreket for meg hvor viktige det er beskrive den lille fuglen og alt den er og var for ettertiden. Det lar seg enklest gjøre ved å ta for meg fargenes betydning og hva de kan fortelle om den lille fuglens sjel.

Men først vil jeg si litt om korsets betydning i den lille fuglens liv.

Korset har vært et strafferedskap av særlig vanærende karakter. Det ble blant annet brukt til avstraffelse av de som ikke var verdt noe i samfunnet. Slik har den lille fuglen oppfattet seg selv. Som en som trengte å bli straffet. Og straffet ble den. Mest av seg selv, og de negative tankene, og det sårbare og skjøre selvbildet sitt.

Men korset symboliserer også noe helt annet. Det symboliserer at livet og kjærligheten har seiret over døden og mørket. Vit at det er slik det er. Til slutt har livet og kjærligheten også seiret i den lille fuglens liv. Du har kanskje ikke oppfattet det, men hva som skjuler seg og foregår i et hårdt prøvet sinn er ikke alltid like lett å tolke for øynene som ser. Jeg vet at kjærligheten vant, og at den lille fuglen hviler trygt og godt på en seng av fred. Tenker du nøye etter vil du forstå at slik er det.

Så til fargene og hva de kan fortelle meg.

Rødt er revolusjonens, kjærlighetens, blodets, og kongenes farge. Tenker du etter vil du lett se at det kan være et godt kjennetegn på fuglen. Selv om den kunne virke hard og ufølsom, finner du lidenskapen og kjærligheten gjemt i alle sakene den kjempet for. Den tok alltid de svakestes parti og sto opp for urett. Lederegenskaper hadde den, selv om de ikke alltid ble brukt med hjertets kløkt. Lidenskapen var alltid tilstede i alt den gjorde, både gjennom det positive og det negative: kjærlighet, pasjon, hat og aggressivitet.

Det er ikke vanskelig å følge den røde tråden gjennom fuglens liv. Et liv fullt av sinne og hat, men også av glede og kjærlighet når den klarte å løsrive seg fra de vonde tankene som fikk den til å se rødt. Så altfor ofte følte den at den ble satt til side og ble utestengt fra det gode selskap. Den fikk så altfor ofte det «røde kortet.» Den ble holdt utenfor fordi den ikke klarte å innordne seg. Det ble dens lodd i livet.

Blått er himmelens farge og har en kjølig og alvorlig karakter. En dyp blå farge symboliserer også Gud. Slik kan vi også beskrive fuglen. Den hadde et alvorspreget uttrykk og distanserte seg fra andre mennesker med en mur av avstand. Gjennom denne avstanden kunne den opphøye seg selv, og innta en distansert og belærende holdning til verden. Det var ikke lett å vise nærhet til en slik skapning. På mange måter oppførte den seg som om den var Gud i egen person.

Blått symboliserer på den annen side også fred, sannhet og samarbeid. Innerst inne var det dette den aller mest ønsket å formidle. All bagasjen den bar på hindret den altfor ofte å vise frem disse evnene sine. Den strevde etter fred i sinnet og sannhet var for den aller viktigst. Gjennom et hardt prøvet liv hadde den fått kjenne på hvordan usannheter kunne tilintetgjøre og ødelegge så mye av det den omga seg med. Fremtiden syntes alltid å være i det blå for fuglen. Den drømte om den, men fant skjelden frem til freden den søkte.

For meg som ser på fra avstand, kan livet til fuglen ofte fortone seg som en tur ut i det blå. Den visste ikke hvor den skulle. Den visste bare at den ønsket noe den ikke hadde. Derfor ble det også så vanskelig å finne. Kun av og til kom den inn på stier som førte mot små oaser. Oaser med fred og glede. Alt det den søkte, men som var så forgjengelig. Kanskje den var litt blåøyd, og derfor lot seg lede inn i forhold, og situasjoner som den ikke mestret og forsto omfanget av. Egentlig var den ganske konform og konservativ. Eller kanskje det var fordi den var redd for å slå seg løs og nyte livets gleder.

Hvitt er renhetens, uskyldens, rettferdighetens, lysets og gledens farge. «Hvordan kan det gå til,» spør du. Slik var da ikke livet til fuglen. Det var så ofte det motsatta av renhet, fred, lys og glede. Rettferdighet kanskje. For fuglen syntes selv at den fortjente alt det vonde. Den straffet seg selv for alle feigrepene, alle de tankeløse handlingene og alt den hadde gjort i god tro, men som i ettertid så tydelig var det motsatte av det den hadde sett for seg. Uskylden som pregent den i dens spede barndom ble fort erstattet med hardhet og en kynisme som ikke kledde den noe særlig.

Livet ble en løgn, en løgn som skulle dekke over alle de sårende sannhetene. Men løgnene som i og for seg var hvite løgner, ble fort erstattet med en hvitkalket grav, full av edder og galle. Slik kan de gå når sannheten skjules for lenge. Den vokser som en surdeig og overtar mer og mer av det indre livet og forgifter alt rundt seg. Bare fordi den ikke fikk komme fri, og slik avdekke de skjulte sårene og all smerten som nesten ikke var til å holde ut.

Hvitt er også paradisets, det høyeste lyset, og englenes farge og symboliserer fred. Jeg vet at den lille fuglen viftet med det hvite flagget til sist og overga seg. Den overga seg til renhetens rike. Den fant endelig frem til sine inneste dybder, og sluttet fred med alle demonene som så lenge hadde hersket over den. Et fredfylt sukk hørtes da det skjedde.

Kan du huske det?

Endelig fikk den vakre, men plagede fuglen fred og kunne hvile i sitt uendelig vakre hjerte. Hjertet som hadde vært skjult bak så mange stengsler.

«Kjærlighet er det viktigste.
Det handler ikke om hvor mye du har, hvor mye du vet, eller hvor mye du gjør. Det handler om hvor godt du elsker. Kjærlighet er det som teller mest. «

Dette er en fortelling om den lille fuglens harde kamp for et godt liv. Et liv som ikke ga den det den søkte. Ikke la dens erfaringer bli ført videre gjennom deg. Eller gjennom de sortkledde.

Vær så snill, kjære deg. Løp og hent tilbake de mørkkledde som er på vei ut i samme uføre som fanget den lille fuglen. Du har funnet svaret som den lille fuglen ikke klarte å finne før på det siste. Du har funnet kjærlighetskraften som brenner så vakkert inne i deg. Bruk den og redd de andre som ikke har funnet den enda.

Kanskje de ikke vil snu og lytte til det du har å si. Uansett så er det deres valg. Men for deg, kan det være godt å vite at du gjorde ditt beste for å forhindre at historien skulle gjenta seg.

«Det kreves et nederlag for å vite hvor vi virkelig står, komme på avveie å finne ut hvor vi hører hjemme, å miste et gode for å lede oss til noe bedre.»
Ukjent

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Hva kan forene oss?

6. februar 2016 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden 1 kommentar

«Jeg tror … hvis det er sant at
det er så mange sinn som det
er hoder, så er det så mange
former for kjærlighet som det er hjerter. »
Leo Tolstoy

Jeg har lenge reflektert og fundert over hvorfor ulike mennesker har så ulik oppfatning og vinkling på livets utfordringer. Jeg er ingen filosof. Ei heller har jeg alle de rette svarene. Det som er viktig for meg er å kunne reflektere så fordomsfritt som mulig over ulike spørsmål. Jeg vil ikke værte forutinntatt eller sette mennesker i bås. For meg er alle mennesker unike og verdifulle. Det finnes ingen kopi av noen av oss.

Hver dag møter jeg synspunkter om ulikheter mellom mennesker. For meg fortoner det seg som at vi domineres av frykt og en holdning av å være overlegen alt som ikke er slik vi er vant til. Merkelig egentlig, fordi vi elsker å reise og oppleve andre måter å leve på. Jeg vil for å forstå dette bedre, reflektere litt over ulike begreper som jeg tror ligger bak mye av det som skjer.

Selvsagt handler det mye om vår kulturelle bakgrunn. Med kultur mener jeg noe som er lært, og ikke medfødt. Det består av verdier, vaner og kunnskaper som overføres fra generasjon til generasjon.

Kultur er menneskeskapt. Innen ulike kulturer skapes det felles oppfatninger om hva som er riktig og galt, hvordan noe best skal gjøres og hva som er viktig. Dette lærer barn og unge som sannheter, ofte gjennom belønning og straff, med andre ord de blir sosialisert.

Selv om kulturen overføres ved at barn og unge lærer den av de eldre, vil den hele tiden være i forandring. Forandringer i samfunnets måter å skape goder på, sosiale medier og kunnskap om andre kulturer gjennom gjennom reiser rundt om i verden, gir ny kunnskap og nye vaner, og dermed ofte nye verdier. Alle kulturer er mottakelig for impulser utenfra.

Verdiene, vanene og kunnskapene fra barndommen, sitter uansett svært dypt. Vi vil ikke bare glemme dem om vi skulle flytte til et annet land med helt andre tradisjoner. Ved siden av vår egen personlige indentitet, har vi derfor også en kulturell identitet. Ikke rart at det kan være vanskelig å komme som flyktning fra et land med en helt annen kultur.

Er det da rom for flere kulturer i det norske samfunnet? Og hva er et samfunn?

Et samfunn kan beskrives som en gruppe mennesker som lever sammen innen et begrenset, geografisk område over lang tid og har felles tradisjoner. Det kan også være et bestemt system av roller og sosiale forhold mellom mennesker, eller det kan legges vekt på hvordan materielle goder skapes og fordeles.

Uansett må et samfunn organisere seg for at medlemmene skal overleve og leve så godt som mulig.

«Kappløp mot kappløp, religion mot religion, fordommer mot fordommer. Splitt og hersk! Vi må ikke la det skje her. »
Eleanor Roosevelt

Hva er typisk norsk? Det er mange fellestrekk i nordmenns verdier, vaner og kunnskaper. Men vi vil også finne mange forskjeller. Forskjellene kan ha ulike årsaker: geografi, alder, økonomi, og sosial status eller ideologi.

Det kan være store forskjeller mellom hvordan tenkningen er fra by til land. De unge skiller seg ofte klart fra eldre generasjoner når det gjelder verdisyn og levemåte, og også blant ungdom kan det være svært ulike ungdomskulturer. Hvilken økonomisk bakgrunn og sosial status de innehar, vil ofte prege verdiene, vanene og kunnskapene deres

Når en gruppe i samfunnet utvikler felles verdier, kunnskap og atferd som skiller dem fra andre samfunnsgrupper, er det en delkultur.

Noen delkulturer er utviklet som en protest mot den dominerende kulturen i et samfunn. Hippiekulturen i 60-årene er et eksempel på at nye verdier og ny livsstil også var ideologisk motivert. En slik protestkultur er en motkultur. I dag kan vi se det gjennom ulike grupper som danner borgervern for å bekjempe fremmede kulturer. De oppfordrer til fremmedhat. «Norge for etniske nordmenn», sier de.

I Norge har vi grupper som oppfatter seg som så forskjellige fra majoriteten, og som majoriteten oppfatter som så forskjellig fra seg, at vi ikke lenger kaller dem del- eller motkulturer, men etniske grupper eller etniske minoriteter. Samene er en slik etnisk minoritet. I løpet av de siste årene har mennesker med innvandrerbakgrunn bosatt seg i Norge. Mange betrakter seg, og blir betraktet som medlemmer av ulike, etniske grupper.

For at vi skal kunne snakke om en etnisk gruppe, og ikke bare en del- eller motkultur, må gruppen selv mene at den har en felles kultur og felles opprinnelse som skiller den fra andre grupper. Den må eksistere som fellesskap gjennom flere generasjoner. Den holder på og arbeider for sin egenart og kultur. Og ikke minst skiller den seg fra andre grupper på viktige områder, f.eks. i språk, religion, matvaner eller tradisjoner.

Med innvandringen har Norge gått over fra å være et ganske ensartet samfunn, til et mer flerkulturelt samfunn. I Norge har vi alltid måttet forholde oss til en etnisk minoritet, nemlig samene. Fram til 1960-årene prøvde det norske samfunnet å assimilere samene. Å bli assimilert vil si at en etnisk minoritet helt gir opp sin kultur og etniske identitet og blir som majoriteten.

Senere ble målet å integrere samene. Å bli integrert vil si at en etnisk minoritet tar del i majoritetens samfunn på lik linje med majoriteten, men samtidig tar vare på sin egen kulturelle identitet så godt de kan.

En tredje strategi kan være segregasjon. Da forsøkes ulike etniske grupper holdt så atskilt som mulig. Det er det noen politikere ønsker når de foreslår å samle de som søker asyl i Norge i egne lukkede mottak.

Eller utryddelse som den verst tenkeligew strategien. Tenk at det var praksis å sterilisere sigøynere, så sent som på 19900 tallet. Frykten for annerledeshet var stor, og dermed ble utrydding gjennom sterilisering alternativet. Det samme skjedde, da nasismen forsøkte å tilintetgjøre jødene og sigøynerne i konsentrasjonsleire under 2. verdenskrig.

Et samlende element i verdier, vaner og kunnskaper, er hvordan vi tror alt henger sammen. Alle kulturer har forklaringer på hvordan verden og mennesket ble til. Forklaringene kan være religiøse, eller de kan være vitenskapelige.

En religion har alltid moralregler, et verdensbilde og ritualer. En religion vil alltid fortelle hva den mener er riktig og galt å gjøre, og hvorfor. Den vil fortelle hvordan verden har oppstått, hvilken plass vi som menneske har i verden, og hva som vil skje når vi dør. Den vil tilby ritualer der fellesskapet kan tilbe høyere makter sammen.

Selv om alle religioner har dette til felles, er det også store forskjeller mellom dem.

En religion har alltid et ideologisk forhold til samfunnet den eksisterer i. Religionen kan mene samfunnet er riktig eller galt innrettet. Noen ganger bidrar religionen til å opprettholde samfunnet som det er, andre ganger til å forandre samfunnet.

En dominerende religion spiller ikke lenger noen sentral rolle for mange i vårt samfunn. Religion har også blitt mer privatisert. Interessen for andre religioner og andre livssyn enn kristendommen øker. For mange har vitenskapelige verdensbilder og humanisme tatt over for en religiøs forklaring på livet.

Vi møter i vårt eget og andre land, ofte mennesker som vi oppfatter har en annen kultur enn oss selv. Med det mener jeg at de har andre verdier, andre vaner og andre kunnskaper enn det vi har. Det er vanskelig å ikke bedømme dem ut ifra vår egen kultur, og ofte møter vi dem med fordommer og stereotypiske oppfatninger.

Vi lager oss ofte oppfatninger av andre før vi har nok kunnskap om dem til å vite hva de holder på med, og/eller vi tror på alt for enkle og feilaktige beskrivelser av hva andre grupper står for.

«Store meningsforskjeller i saker av religiøs, politisk og sosial tro må eksistere hvis samvittighet og intellekt ikke skal bli avstumpet, hvis det skal være rom for sunn vekst.»
Theodore Roosevelt

Vi kan også bevisst ha en innstilling til hvordan vi møter andre kulturer. Vi kan være overbevist om at vår egen kultur er bedre enn alle andres, og derfor vurderer vi andre kulturer bare ut i fra hvor mye de ligner vår egen. Slik tenkt er en kultur som ikke ligner vår kultur, dårlig og en som ligner mer, langt bedre. Det handler også om frykt for alt som er annerledes og hva det kan ha som konsekvenser for oss, om vi aksepterer det inn som en del av vårt samfunn.

Det er derfor vi så lett får uttrykk som rasisme og kulturdiskriminering.

Rasisme er en oppfatning av at noen er mindre verdt enn andre på grunn av rase. Selv om vi ikke er opptatt av rasebegrepet, kan vi synes at andre kulturer er dårligere enn vår, eller ikke passer sammen med vår egen. Kulturdiskriminering er i dag en viktig årsak til kulturkonflikter.

Eller vi forsøker å forstå andre kulturer ut i fra deres egne forutsetninger, ikke bare fra hvor mye de ligner på vår, og forsøker å bygge på toleranse.

For meg har det vært nyttig å oppdatere meg på disse begrepene. Mye av stoffet er hentet fra statvoks. Dette har gitt meg en oppdatering og et større fokus på hva som rører seg rundt meg, og hvilke utfordringer vi står overfor som samfunn og nasjon.

Utfordringene gir seg uttrykk på ulike vis.

Vi har de som mener at Norge er for etnisk norske og norsk kultur. De frykter at mennesker med annen kulturell bakgrunn kan ødelegge det norske samfunnet og verdiene vi bygger på. Et eksempel, er ministeren som har begynt å bære korset som smykke for å signalisere sine verdier og tro. Hovedbudskapet er segresjon eller assimilasjon av alt som kan true «våre verdier og kultur».

Jeg tror på aktiv integrering. Det handler om respekt for hver enkelt og de verdien og kulturen de representerer. Samtidig er det viktig og nødvendig å verne om de verdiene samfunnet vårt er tuftet på. Ikke minst FNs menneskerettigheter.

Den gylne regel: ”Du skal gjøre mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg”

Denne læresetningen finner vi igjen i alle religionene på jorden. For meg er det en grunnleggende verdi og leveregel.

«Mangfold trenger ikke å føles som en trussel, selv i en tid der noen forsøker å definere norske verdier som en eksklusjonskultur. »
Odd Anders With

Skal vi lykkes med en positiv integrering, må vi være villig til å dele, til å ta til oss noen av verdien andre kulturer bærer med seg. Det handler om å vokse oss sammen mot felles verdier. Ikke niholde på alle «gamle» sannheter. Vi må også være villige til å dele på goder. Goder som vi har sett på som en selvfølge kan måtte reduseres for å gi rom for flere innenfor de samme rammene. Samtidig kan en god integrering føre til at verdiene både kulturelt og økonomisk vokser. Det handler for meg om å se positivt på det som skjer.

Selvsagt skal vi legge til rette for retur til eget land når forholdene tilsier det. Det er ikke sikkert at det vil være krig og at mennesker har behov for beskyttelse for alltid. Men i mellomtiden er integrering eneste løsning slik jeg ser det ….

Hva skal til for å lykkes med integrering?

”Det må være to for å danse tango”

Det er noen grunnleggende mellommenneskelige prinsipper som er viktig for at integrering skal lykkes:

Det handler naturligvis om motivasjon. Det kan være spenningen ved å være med på noe nytt eller ikke å bli holdt utenfor. Det viktige er å finne sin egen motivasjon for å ville.

Jørn Riise har studert læring i grupper med ulik nasjonal sammensetning, og funnet at mangfoldig sammensatte grupper lærer mest, mens to ensarta grupperinger i en gruppe, lærer minst. Det er fordi det ofte oppstår konflikt mellom gruppene og fremskritt stagnerer, eller den største gruppen vinner.

«Hvis ideen om å elske dem som du har lært å kjenne som dine fiender er for overveldende, vurder dypt observasjonen om at vi alle er mye mer like enn vi er ulike.»
Aberjhani

I tillegg til motivasjon trenger vi mot til å møte det som er nytt og annerledes med et åpent sinn, og ikke la egne fordommer og gammel vane komme i veien. Vi må rett og slett tørre! For mange vil dette føles ubehagelig, kanskje det oppleves som å miste kontroll?

Til slutt handler det om å erkjenne at øvelse gjør mester. Nederlaget er et faktum kun når vi gir opp. Dr. Ursula Brinkmann definerer noen kompetanseområder som gjør en stor forskjell i flerkulturelle miljøer:

Sensitivitetskompetanse

Den er evnen til å være bevisst, og var på egen og andres kulturpåvirkning. Vi tar med oss mange verdier og antagelser om hva som er riktig og galt, og hva som kan forventes i forskjellige situasjoner. Forventninger er ofte bestemt av hvilken kultur vi kommer fra og det er derfor viktig å ha det med i tankene når vi skal samhandle.

Kommunikasjonskompetanse

Der evnen til å tilpasse egen kommunikasjon etter kulturell sammenheng. For måten vi uttrykker oss på er selvfølgelig et uttrykk for våre verdier og normer. Vanskelig, men nødvndig for ikke å bli misforstått.

«Det er ikke mer enn fem noter, men kombinasjoner av disse fem gir opphav til flere melodier ennswom noen gang kan bli hørt.
Det er ikke mer enn fem primærfarger, men i kombinasjon
produserer de flere nyanser enn noen gang kan bli sett.
Det er ikke mer enn fem kardinal smaker, men likevel kombinasjoner av dem gir mer smak enn som noen gang kan smakes. »
Sun Tzu

Usikkerhetshåndtering

Det er evnen til å håndtere den usikkerheten som gjerne oppstår når ulike kulturer møtes. Når vi stiller med ulike forventinger til hverandre, så vil det til tider skape usikkerhet. For eksempel når det er taushet der vi forventer ytringer eller ytringer der vi forventer taushet. Eller når vi forventer at et ”ja” er ubetinget og vil følges av handling, men så skjer det ingenting.

Integrerings/samhandlingskompetanse

Det er evnen til å bygge sterke relasjoner og en integrerende identitet på tvers av ulike kulturer. Kunsten er å kunne feire mangfoldet og bygge på det vi har til felles. For å lykkes med integrering er det avgjørende med tydelige og kommuniserte verdier og ”samhandlingsregler”. Det finnes eksempler på mannlige arbeidstakere som ikke vil arbeide sammen med kvinner, eller ikke aksepterer kvinnelige ledere. Dette er holdninger som vi kan og bør identifisere tidlig for å slippe gjensidig frustrasjon.

Holdninger og praksiser som undertrykker kvinner, ved å stenge dem ute fra samfunnet eller som tillater barneekteskap, kan vi ikke akseptere. Det finnes helt sikker andre eksempler på verdier som vi ikke bør gå på akkurd med. Om vi ikke håndterer utfordringene ulike verdisett, og kulturer gir oss på en god måte, fører det mest sannsynlig til strid og konflikter. Dette krever fasthet og en klar planlagt, verdig måte å håndtere slike utfordrende problemstillinger på. Det er viktig at vi ikke tar avstand fra mennesker, men fra handlinger. I det ligger en stor og vesentlig forskjell. Klarer vi det ikke, kan dissimilering lett oppstå. Det fører nesten alltid til hat og motsetninger.

Integrering handler ikke om å gi opp seg selv, eller å gå på kompromiss med egne verdier. Tvert imot handler det om å bli bedre kjent med egne verdier, fordi det er i møte med det eller de som er annerledes vi best kan bli kjent med den vi er. Og da finner vi gjerne verdier vi ikke under noen omstendighet vil gi slipp på, samtidig som vi kan oppdage nye verdier vi kan inspireres av og kanskje gjøre til egne. Det er i denne prosessen med gjensidig lytting og ledelse at læringspotensialet ligger, og hvor vi har mulighet for å skape en ny ”kultur». De som er åpne for denne verdiutvekslingen vil ha gode muligheter for å lykkes med integrering, uansett hvilket land de måtte komme fra.

Har vi først fått en felles forståelse og respekt for hverandres verdier, og klart å enes om viktige ”regler”, så gjelder det å oppdage individuelt og kulturelt betingede motivasjonsfaktorer.

«Det er tid for at foreldre lærer unge mennesker tidlig at mangfold er et vakkert syn, og i det er styrke.»
Maya Angelou

Integrering avhengig av delte gode opplevelser. Dette kan på den ene siden være opplevelsen av å lykkes med noe sammen, men det kan også være de små øyeblikkene hvor vi virkelig opplever å være på ”bølgelengde” med hverandre.

Det handler om å være god til å lytte, og å være god til å lede. Det handler om å vise respekt, og invitere til dialog. Ordet ”respekt” fortjener i denne sammenhengen ekstra oppmerksomhet, fordi det ofte blir brukt, og noen ganger forveksles med ”æresfrykt”. Respekt er sammensatt av to ord: ”re”, som betyr ”igjen”, og ”spekt”, som betyr ”å se”: altså å se det igjen fra den andres perspektiv. Så enkelt, og allikevel så krevende.

«Jeg kan ikke forestille meg noe mer skremmende enn en evighet fylt med menn som er like. Det eneste som har gjort livet utholdelig … har vært mangfoldet av skapninger på overflaten av kloden. »
T.H. White

Selvsagt handler det om kunnskap, og opplæring om grunnleggende verdier og hvordan det norske samfunnet er satt sammen. Og ikke minst om opplæring i språk, og om å finne fremt til arenaer for samhandling. Det er viktig å avklare hva som er verdier som står fast og er ukrenkelige. Det handler om respekt for ulike religioner og om dialog dem imellom. Det kreves stor innsikt og vilje fra våre politikere og ledere på alle nivåer. At de ikke fremmer frykt for det som er annerledes, men motiverer oss til samhandling og forståelse for ulikheter. Og selvsagt stilles det krav til vår egen evne og vilje til å møte det som er annerledes og litt skremmende med et åpent sinn. Ikke tro at all styggedom kommer utenfra, samtidig som vi ikke skal være naive. Jeg vet vi klarer det om vi bare vil.

«Hvis vi ikke kan avslutte nå våre forskjeller, i det minste kan vi bidra til å gjøre verden trygg for mangfold. For, i den endelige analysen, er vår mest grunnleggende felles link at vi alle bebor denne lille planeten. Vi puster den samme luften. Vi verner alle om våre barns fremtid. Og vi er alle dødelige.
John F. Kennedy

Dessverre er det i noen leire det motsatte som skjer. Alt som ikke fungerer godt i samfunnet, er det de som kommer utenfra som har skyld i, hevdes det. Det blir signalisert med brask og bram litt for ofte. Sannheten slik jeg ser det, er at disse problemene ofte var minst like store før. Utfordringe av sosial art må løses, men trenger ikke gå på bekostning av utsatte grupper. Det handler om fordelig og vilje til å finne løsninger.

Frykten for at de som kommer skal overta, og innføre sine verdier og sin kultur, slik at vi blir fremmede i eget land, er en ikke ukjent holdning i noen kretser. Det er en skremmende og farlig tenkning.

For å lykkes med en god integrering handler det i min verden, først, og fremst om menneskeverd og tro på et fargerikt fellesskap. En tro på at vi kan leve sammen til tross for ulikheter i verdier og kulturell bakgrunn. Sammen kan vi skape noe nytt som integrerer det beste fra hver og en av oss. Spennende, ikke sant.

Det handler om å fokusere på kjærlighet og ikke frykt eller likegyldighet. Det handler om respekt for ulikheter. Det handler om mot til å strekke ut en hånd ……..

«Når du tenker at det du tenker er den eneste sannhet, lenker du deg for allltid til å dømme andre og begrense visjonen av Gud. Veien til rettferdighet og arroganse er en parallell vei som kan krysse hverandre flere ganger i løpet av en persons liv. Det er ofte vanskelig å gjenkjenne en vei fra en annen. Hva som gjør dem annerledes er at veien til rettferdighet er brolagt med kjærlighet til menneskeheten. Veien til arroganse er brolagt med kjærligheten til seg selv.»
Shannon L. Alder

Når vi vil kommunisere, er alt mulig til tross for forskjeller! Bare se her:

Til slut vil jeg ta med noen gode råd:

Bjørn Christian Nørbech, daglig leder i Kulturtolk har gitt noen gode råd for en vellykket integrering. Riktignok på en arbeidsplass, men den kan overføres til alle deler av samfunnet.

Husk at kulturforståelse starter med forståelse av egen kultur!

Folk flest bor i Kina, og de definerer derfor det som er ”normalt”. Norsk kultur er like (u)normal som andre kulturer, og det er en spennende oppdagelsesreise å forsøke å forstå hvorfor vi gjør tingene som vi gjør. For eksempel hvorfor vi hilser på hverandre når vi er på ”tur”, men ikke til vanlig.

Få flest mulig til å se verdien av mangfoldet!

Bruk tid på å diskutere på hvilke måter et flerkulturelt samfunn kan være verdifullt for den enkelte og for samfunnet.

Husk at det som er annerledes kan være bedre!

Det er svensken Jan Bokløv som ler sist når han ser at hele hoppverden nå hopper på den måten som han innførte og som mange av oss da lo av, og noen bekjempet og mente ”ikke kunne kalles hoppsport”.

Vær tydelig rundt sentrale verdier og samhandlingsregler!

Bruk tid på å definere hva som er sentrale verdier, og samhandlingsregler ”slik gjør vi det her”, og kommuniser disse fra første stund. Uten en felles verdiplattform er det vanskelig å oppnå trivsel og effektivt samarbeid

Fokuser på faglig kompetanse, ikke de som er mest lik oss selv!

Vi liker gjerne de vi er like, og rekrutterer deretter. Vær modige og sett objektive kompetansekrav. uten å bli påvirket av hvor vedkommende kommer fra.

Ha fokus på det vi skal oppnå sammen!

Det er mange måter å gjøre ting på som kan være like effektive. Dersom fokuset er på felles mål, vil dette ha en mobiliserende effekt for felelsksapet, og gjøre livet enklere og mer lystbetont enn om vi bare fokuserer på hvordan tingene skal gjøres.

Finn fleksible løsninger som møter mange behov!

I stedet for å legge til rette for hvert enkelt individuelle og kulturelle behov, er det bedre å finne ”minste felles nevner”. Et ”pauserom” kan på denne måten være bønnerom for noen, og meditasjonsrom for andre. Da oppnår man integrering snarere enn segregering.

Belønn integreringsledelse på alle nivåer!

Integrering handler om at noen går foran og viser vei for andre. Dette bør skje fra øverste nivå, men også på alle andre nivå. Fokuser på de som lykkes med å finne ”integrerte løsninger” og viser vei for andre.

Gi fornyet innhold til gamle tradisjoner!

I stedet for å gjøre ting fordi ”vi alltid har gjort det slik”, kan det være lurt å stoppe opp og finne ut av hva vi egentlig vil oppnå med de gamle tradisjonene. Som regel har disse et utmerket formål, men noen ganger et utdatert innhold, som vi kan gjøre mer tids- og behovsriktig: det blir nesten som å ”pusse opp hjemme”.

Feire mangfoldet!

Hvis gjerne frem mangfoldet til omverdenen på en slik måte at alle er stolte av å være en del av dette spennende flerkulturelle fellesskapet.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

"Magi er hva som skjer med oss når vi tillater at livet utvikler seg i stedet for å få det til å skje hele tiden ….. Bare å se. Bare å legge merke til. Bare å være der."