Jeg sitter ved vinduet i min fineste kjole.
Tidligere har jeg gått opp over berget…
Jeg skulle i bursdag til Åge. Han er åtte år, jeg er bare syv
Men jeg snudde… halvveis!

De ventet på meg.
Gikk meg til og med i møte…
De ropte etter meg da jeg snudde og løp nedover berget. Jeg snublet og falt.

Til mor sa jeg at jeg hadde ombestemt seg.
Jeg ville ikke gå, det var bare gutter der.
Jeg gråter, ville så gjerne ha vært der.
Jeg forstår ikke hvorfor det gjør så vondt og hvorfor jeg er så alene.

Mange år senere forstår jeg fortsatt ikke hvorfor jeg ikke gikk i det selskapet. Men opplevelsen av å ikke tørre sitter fast. Jeg kan enda kjenne på sårheten, på angsten. Det var ikke noe spesielt jeg var redd for. Heller noe vagt, udefinerbart, min egen sårbarhet. Jeg hadde rett og slett ikke tro på at jeg ville klare å være en del av fellesskapet. Det vil si, være sammen med de andre på like fot.

Jeg var redd for å stå for meg selv. Jeg var redd for at de andre ikke ville være sammen med meg. Jeg forsto ikke at det var min egen avvisning overfor de andre barna som gjorde at de trakk seg unna meg. Tror bestemt at noen mente jeg var overlegen og for fin til å leke med dem.

Det ble en vond sirkel. Min tro på meg selv ble mer og mer mangelfull. De andre brydde seg ikke lenger. Jeg trakk meg jo uansett, hva de enn forsøkte for å nærme seg meg.

Merkelig, men når jeg var sammen med andre barn på ferie, var jeg fri og åpen. Jeg hadde på ingen måte problemer med kontakt og lekekamerater.

Som voksen ser jeg at det er viktig å bryte mønster. Det er nødvendig å kaste seg ut i det ukjente, å bryte murene som omgir oss. Med andre ord trå ut av vår egen «comfort zone «og ut på dypt vann.

For hva er det verste som kan skje…. vi faller ikke døde om. Jeg har i alle fall ikke hørt om noen som har gjort det enda. Vi må tørre å blottstille oss. Vi må tørre å be om hjelp. Vi må tørre å ikke mestre. Ofte er vårt eget krav til vår egen mestring skyhøy og med på å sette grenser for vår egen deltagelse.

Som voksen er det viktig å gi støtte og se barn som er sårbare, som sliter med sin egen selvfølelse. Vi har lett for å si at det er de voksnes feil at et barn blir så «sjenert» For mitt vedkommende vet jeg ikke. Mine foreldre var flotte foreldre. De var varme og nære og brydde seg masse om meg. Jeg var eldst og derfor prøvekluten deres på oppdragelse. Kanskje det er noe der…… de hadde ikke nok innsikt. En ting vet jeg; de ville bare mitt beste.

I dag har denne og lignende opplevelser blitt min styrke. Jeg kan se når andre sliter med det samme som jeg gjorde. Ofte skal det ikke mer enn en støttende hånd eller  et oppmuntrende ord til for at den andre skal tørre seg ut på dypt vann. Det hjelper så lite med en slik innsikt dersom jeg overser det andre sliter med. 

Jeg må være villig til å engasjere meg….. 

Og jeg forsøker å engasjere meg! 

Håper at jeg lykkes ofte, og ikke går forbi, fordypet i meg selv og mine egne tanker og gjøremål. 

Det handler om en bevisst tilstedeværelse i øyeblikket. 

Det handler om å leve nå, ikke i går, og ikke i morgen.

«Ikke gå foran meg, kanskje følger jeg ikke etter deg. Ikke gå bak meg, kanskje leder jeg deg ikke. Gå ved siden av meg og vær min venn.»

Ukjent

«Når du kommer dit, er det ikke noe der. Dette gjelder ikke bare plasseringen i rommet, men også i tid: når du kommer til fremtiden, befinner du deg i øyeblikket. Så fremtiden kommer aldri. Ikke la tanken om fremtid (eller fortid) tilsløre det dyrebare i her og nå. »

Echard Tolle

Ett er nødvendig
Ett er nødvendig – her
i denne vår vanskelige verden
av husville og heimløse:
Å ta bolig i seg selv.
Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.
Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.

Hans Børli

Dagen i dag

Dagen i dag er en merkelig dag
den er din.
Dagen i går slapp ut av hendene dine,
den kan ikke få annet innhold
enn det du alt har gitt den.

Dagen i morgen
har du ikke noe løfte på.
Du vet ikke om du kan regne med
eller råde over den.

Men dagen i dag er det eneste
du kan være sikker på.
Den kan du fylle med hva du vil
benytt deg av det!

I dag kan du glede et menneske,
i dag kan du hjelpe en annen.
I dag kan du leve slik at noen,
i kveld er glad for at du er til.
Dagen i dag er en betydningsfull dag –
den er din.

Georg Brandes

Kva kjenner frøet

Kva kjenner frøet
i klaka jord,
i frost og kulde
og kalde vindar
frå nord.

Kva drøymer frøet
som ligg og ventar
i vintersvevnen.
Kva kjenner frøet
når jordi mjuknar,
når safter strøymer
og sevja går.

Kva livnar opp
i den frosne hug,
i bekkjesusen
og fuglekvitret
og sus frå skog.

Jan Magnus Bruheim

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/