Legge bak meg

I dag morges kom jeg over noe jeg skrev for flere år siden. Det handler om et valg jeg tok. Et valg som var riktig der og da.

Her er det jeg skrev:

Et dikt, skrevet av en ukjent har hjulpet meg til å tenke over det som kjennes tungt og vanskelig akkurat nå. Jeg deler det med deg her:

«Å le er å risikere å virke latterlig.

Å gråte er å risikere å virke sentimental.

Å strekke ut hånden mot et annet menneske er å risikere å bli involvert, ja sågar avvist.

Å uttrykke mine følelser er å risikere å vise frem mitt virkelige jeg,

Å fremme mine idealer, mine drømmer for et publikum er å risikere å miste både publikum og idealer.

Å elske er å risikere å ikke være elsket tilbake.

Å leve er å risikere å dø.

Å håpe er å risikere å bli knust.

Å prøve er å risikere fiasko.

Men:

Risikoer må tas, fordi den største risikoen jeg kan ta i livet er å ikke ta noen risiko i det hele tatt.

En mann som ikke risikerer noe, gjør ingenting, har ingenting og er ingenting.

Han kan kanskje unngå lidelse og sorg, men han kan ikke lære, føle, endre seg, vokse, elske, leve.

Lenket til sin sikkerhet, blir han en slave, han har forspilt sin frihet.

Bare en person som tar risiko er fri.»

Ukjent

For litt siden skrev jeg dette :

«I dag har jeg hatt opprydding i gamle mail og meldinger. Mangt og mye er slettet. Trist, vondt, godt, men mest av alt gir det nye muligheter …..
Fortiden er forbi. Heldigvis, minner som er verdt å ha, trenger ikke papir eller skrift for å bli husket.

I dag er en ny dag med uante muligheter.

Om noe av det jeg har slettet fra fortiden blir med meg inn i fremtiden, er det kun tiden som vil vise»

Det høres så enkelt ut. Jeg fjernet jo bare noe som er over, noe som ikke lenger er, kanskje aldri har vært …. For meg ble det langt tøffere enn jeg hadde regnet med. Tankene  og følelsene kjentes som et inferno i smerte, sorg og tap.

Hvorfor meg? ….

Men også glede og takknemlighet for det jeg fikk oppleve og lære gjennom alt jeg nå har slettet. Hele følelsesregisteret mitt blandet seg med beslutningen og overbevisningen om at jeg må legge det bak meg.

«Ved å gi slipp er alt utført. Verden er vunnet av dem som ga slipp. Men når du prøver og prøver, er verden hinsides å vinne.»

Lao Tzu

Det som er noe av det vanskeligste å legge bak meg, er at jeg trolig har mistet kontakten helt og holdent med det alt sammen. Mitt eget engasjement kan ha forledet meg til å tro at det jeg ønsket var virkelighet, eller …..

Fortsatt lever håpet om at jeg kan bevare kontakten og dermed gleden ved å dele tanker og opplevelser.

«Hva du foretrekker er ikke bedre enn hva andre foretrekker.»

Gary Zukav & Linda Francis

Jeg som nesten aldri gråter, felte tårer og kjente på klumpen i magen og snøringen i brystet da jeg tok det siste «delete trykket» på tastaturet. Nå er det borte. Det kan ikke gjennopprettes. Alle spor etter noe jeg opplevde som vakkert og nært er borte fra PCen min. Jeg vet at å holde fast ved fortiden fører ingen steder. Det gir kun mer smerte, og ender opp med stagnasjon og stillstans i personlig utvikling.

«Solen skinner og varmer og lyser på oss og vi viser ingen nysgjerrighet til  hvorfor det er slik, men vi spør om årsaken til alt ondt, til smerte og sult, og mygg og dumme mennesker.»

Ralph Waldo Emerson

Hvorfor, spør jeg meg? Hvorfor hender dette meg? Hva er det jeg skal lære av dette? Hvorfor er ikke livet på min side? Fortjente jeg ikke å oppleve det jeg mest av alt drømte om?

«Lev i den tro at hele verden er på din side så lenge du er tro mot det beste som er i deg!»

Christian D. Larson

Jeg vet at det er sant. At det som skjer alltid har en dypere hensikt. Jeg kan ikke se denne hensikten klart nå, men jeg  vet at det var godt for noe. For meg har det vært en tid med rike opplevelser som har ført meg frem til en dypere forståelse av hvem jeg er og hva jeg skal ha fokus på i mitt liv.

«Hvis du ikke liker noe, endre det, hvis du ikke kan endre det, endre måten du tenker på det.»

Mary Engelbreit

For å bearbeide alle tankene og følelsene i meg har jeg satt opp en liste over det jeg opplever som positivt med det som nå er borte. Rettelse, det er ikke borte. Det er blitt en del av meg og jeg trenger ikke å bli minnet på det gjennom skriftlige nedtegnelser. Fordi gjennomgripende sjelelige og personlige opplevelser fester seg til meg og er for alltid en del av den jeg er.

Uansett her er noe av listen jeg har satt opp for meg selv:

  • Jeg har våget å vise frem mitt sanne ansiktet til et annet menneske. Det har gjort meg sterkere og tryggere på hvem jeg er.
  • Jeg har funnet frem til kvinnen i meg, og er ikke lenger så redd for å vise frem min kvinnelighet.
  • Jeg vet at jeg kan ha sterke og lidenskapelige følelser for et annet menneske, og det beriker livet mitt og lodder dybdene i følelseslivet mitt.
  • Jeg er takknemlig for alt jeg har opplevd, og ville aldri ha unnvært opplevelsene.
  • Gjennom min åpenhet overfor et annet menneske, har jeg oppdaget sider ved meg som før var skjult. Det har beriket livet mitt og åpnet opp for min kreative åre på mange områder.
  • Jeg har lært å være tålmodig, og at å forsøke å presse frem avgjørelser er negativt, og destruktivt for både meg og omgivelsene mine.
  • Jeg har lært å stole på intuisjonen min, og at jeg ikke trenger andres aksept eller råd for å følge den. Den er inne i meg alltid når jeg trenger den.
  • Jeg er takknemlig for livet.
  • Jeg takker for sårbarheten min, for det som kjennes tøft og vanskelig. Det viser at jeg kan komme meg gjennom tøffe tider uten bitterhet.
  • Jeg er blitt et helere, og et mer ærlig og åpent menneske.

Så du ser, hva har jeg å være lei meg for? Hva er det som er negativt med å oppleve nærhet og følelsesmessige stormer. Det viser jo kun at jeg er et menneske og at jeg har bevart min menneskelighet og mitt særpreg. Fordi om resultatet ikke ble helt slik jeg tenkte meg, har jeg gjennom det jeg nå forsøker å legge bak meg, vunnet en stor seier. Jeg har gjennoppdaget kraften og lidenskapen i meg.

Det kjennes som min indre kilde er blitt fylt opp med rent, klart kildevann. Den har så lenge vært nesten tom. På bunnen har kun litt grumsete sølevann piplet fram. Derfor kjennes det som om alt rundt meg, fylles av denne kraften og får næring fra kilden som før var så tom og grumsete. Nå speiler alt seg i det klare vannet og gir håp og glede til alle som passerer, eller slår seg ned i skyggen av de store trærne rundt kilden. Kjærlighetens og takknemlighetens milde vinder smyger seg mildt rundt meg og jeg kjenner at det rasler varsomt i trekronene som omkranser kilden i meg.

Hvilket under det er å være menneske, å kjenne at livet strømmer gjennom meg. Jeg har oppdaget at å leve et liv i tilbaketrukkethet og redsel for hva som måtte hende, gjør kilden min tom og grumsete. Når jeg slipper taket på frykt og hat, da åpnes kilden og det rene klare vannet strømmer inn. Uansett utfall på drømmen, har mitt mot og mine valg, gitt meg stor innsikt og glede over å være til. Det er verd all smerten. Jeg vet at smerten er forbigående og at jeg vil huske alt det vidunderlige som har blitt meg til del gjennom menneskelig kontakt og nærhet, som det det er – livet store gåtefulle magi.

«Holdninger er viktigere enn fakta.»

George MacDonald

Vet du. Nå kjennes det som det eneste rette, å slette alt som har vært. Det var ikke liv laga. I alle fall ikke nå. Hva fremtiden bringer vet jeg ikke. Det er ikke så viktig å vite. Jeg har lært at jeg må leve her og nå. Jeg kan ikke presse frem avgjørelser som ikke er klare for å bli tatt enda. Jeg må akseptere livet akkurat slik det er. Andre må ta sine valg og leve med dem. Jeg legger det bak meg og starter på nytt, men klokere og mer hel.

Jeg har gjennom dette fått større innsikt og forståelse for mange ting, for livet synkroniteter, for meningen bak enhver situasjon og ethvert valg. Jeg har åpnet opp for hele livet, ikke bare den delen jeg selv ønsker meg. Uansett hva som hender meg, vet jeg at det er i beste hensikt og at jeg vil bli ledet dit jeg er ment å gå. Det gjør meg trygg og ikke redd for det som helt sikkert møter meg både av gleder og nederlag.

Uansett! Jeg vet at det som har vært kan gjennopptas i en annen form, om det er slik det er ment å være. Fortid er fortid. Den har gjort oss alle til den vi er i dag. Jeg vil i alle fall ikke være noen annen enn meg. Da takker jeg for alt som har vært og er rede for livet i dag. Fremtiden vil komme. Den  bekymrer meg ikke.

Derfor er mitt råd til oss alle:

Lev her og nå. Bruk fortidens erfaringer til å fargelegge dagens opplevelser, og bruk og lev i den med alt du er.

Av og til kan det være  så enkelt:

«Når du føler deg trist og lei, gjør noe annerledes.

I stedet for å forbli  i rutinen, gå  deg en tur, les en bok eller gå til lunsj med en venn.

Endre rutinene dine litt. Noen ganger kan litt miljøforandring gjøre underverker.»

Ukjent

Jeg har delt disse tankene med deg fordi jeg vet at jeg ikke er alene som opplever menneskelige relasjoner som tøffe, og vanskelige av og til. Jeg prøver å formidle at det alltid finnes noe positivt i enhver situasjon. Når vi ser etter med et positivt sinn, og dermed velger hva vi skal ha fokus på, vil alt oppleves mer meningsfylt og dermed lettere å leve med.

«Vår holdning til livet avgjør livets holdning til oss.»

Earl Nightingale

Se etter i ditt liv du også.  Jeg er sikker på at du som meg vil finne noe positivt i det som kjennes mer enn vanskelig.

Fokus og innstilling betyr alt, for om du skal leve et godt og meningsfylt liv.

«Livet, er som en mynt. Det har to sider. Det er vårt valg  hvilken side vi velger å være på – suksess siden eller den med fiasko. Noen ganger blir verden gal, men samtidig kan vi se hvor fantastisk den er.»

Kimberlain Muratti

Her er det jeg tenker nå om det jeg skrev den gangen:

Dette valget har ført meg inn på nye veier, veier som jeg aldri ville ha våget meg inn på om det ikke var for beslutningen jeg tok. Det forandret livet mitt og viste meg hvor viktig det er å følge den indre stemmen. En stemme, som jeg før avviste og sjelden lyttet til. I dag viser den vei til en vidunderlig rik og magisk verden. Det handler om å våge å stole på den og å følge hvor den leder an.

Og hvem vet, kanskje det jeg la bak meg den gang, er nærmere nå enn det var da. Gjennom det som har skjedd med meg og i meg, har jeg blitt bedre skikket, fått mer innsikt til å møte det som den gang ikke var rede. Jeg kan se at alt skjer slik det er ment å skje, til rett tid og på rett sted. Det jeg har formidlet, gjennom bloggen og bildene mine, har sitt utspring i nettopp beslutningen om å gi slipp. Jeg måtte gi slipp på noe for å kunne slippe noe nytt inn.

Samtidig har jeg gjennom bloggen min, kunnet dele erfaringene og kunnskapen jeg har tilegnet meg med andre. Kanskje det til og med kan være til litt hjelp i andres liv, også, slik det er i mitt liv.

Livet er fortsatt ikke perfekt. Dørstokken ligger på tvers også for meg. Jeg har likevel en indre ro, fordi jeg stoler på at livet vil meg vel. Så lenge jeg lytter til den indre stemmen, vil jeg alltid bli ledet på riktig vei. Ofte, ikke der jeg helst vil gå, men der jeg trenger å gå. Hvorfor, er ikke alltid like tydelig, men jeg vet at det er for en hensikt, en positiv hensikt. For meg har en slik innstilling, gjort livet både fargerikt og spennende. Og best av alt, vet jeg at jeg er på riktig vei.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.