“Vennlighet er et språk som de døve kan høre og de blinde kan se.”

Mark Twain

Denne bloggen skrev for en tid tilbake. Synes at den passer i dag. Det er fortsatt ikke lett å  leve ut godhet.

Fant et visdomsord på FB som har satt seg fast i hodet mitt.

«Godhet er den eneste investering som aldri slår feil.»

En av FB vennene mine kommenterte på dette, med at det var det fineste ordet hun visste om.

I Wikipedia står det at godhet er et filosofisk og religiøst begrep og har sin motsats i ondskap. Godhet kan betegnes som en moralsk rett.

«Godhet og vilje til å skape en bedre verden er programmert i alle mennesker,» sier Mpho Tutu i sin bok «Om godhet»

Jeg tenker på asylbarn som  ble foreslått sendt hjem. Vi kunne ikke engang vente til den nye meldingen «Om barn på flukt», ble lagt fram. Forstanden og de skeptiske argumentene mot å la dem bli, talte sterkere enn godheten. Det ble de harde hjerter som rår. Det er uforståelig for meg, at menneskers hjerter kan være harde og uimottagelige for de mest åpenlyse og tydelige beviser når det gjelder disse barna. Vi ofrer dem for et prinsipp. Det handler ikke om rett eller galt, men om en fundamental moralsk rett til å bli tatt vare på når en er liten og svak.

Jeg tenker på rusmisbrukerne og hvor lite samfunnet behandler dem med respekt. Ser vi dem med øyne som ikke mister fokuset på den grunnleggende menneskelige verdi. Som oftest blir de oversett eller «jaget» bort. «Hold dere unna. Dere kan skylde på dere selv,» er holdninger vi så ofte ser og opplever. Hvordan kan vi forvente at mennesker som blir møtt med avvisning, skal kunne ta seg sammen og løse problemene sine på egen hånd. De trenger nærhet og varme som alle andre, ja kanskje enda mer fordi de har opplevd så mye avvisning. Selv i hjelpeapparatet blant leger, terapeuter og andre finnes disse moralistiske holdningene. Jeg mener ikke at vi ikke skal stille krav, for det skal vi. Det er heller med hvilken holdning og støtte vi går dem i møte.

«Husk, min sønn, hvis du noen gang trenger en hjelpende hånd, finner du den i enden av armen din.»

Sam Levenson

Jeg tenker på når vi er lei oss, når vi feiler, når vi ikke er på vårt beste.

Et smil, et lite oppmuntrende blikk eller tilrop betyr så mye. At noen forteller deg at du er god nok, at du kan få til det du setter deg fore, kan gjøre hele forskjellen. En varm klem kan utløse et skred av positiv energi både for giver og mottaker.

Hvorfor gjør vi det så sjelden, viser at vi bryr oss, og sier

«Jeg ser deg»

Frykt for å bli avvist eller at vi ikke har fokus, at vi er for opptatt med våre egne saker og bekymringer kan være en årsak. Det vi mister da, er gleden ved å gi, ved å oppmuntre en annen og oppleve responsen i et blikk, et øyeblikk, en evighet; det å kunne vise hverandre vår egen sårbarhet.

Jeg tenker på at vi så ofte lar være å vise godhet fordi det vi kan bidra med, er så lite. Det betyr ingenting i den store sammenhengen. De andre gjør så mye mer enn meg, sier vi ofte. Hørte nettopp en historie om en gutt som drev å kastet småfisk ut i vannet etter at de var strandet på land da det ble fjære sjø. «Hvorfor gjør du det», sa de til han. Det er jo uendelig mange fisker og du kan ikke berge dem alle. «Nei», sa gutten, «men for dem jeg kaster ut, betyr det hele forskjellen. De vil få leve.»

Jeg vil prøve å vise godhet i det små gjennom det som møter meg i løpet av en dag. Jeg vil prøve å være ekte og uredd med å vise varme følelser overfor andre.

Jeg vil villig gripe de mulighetene som bys meg, selv om de kan synes små og unnselige.

«Jeg tror at jeg vil sette godhet høyest av alle menneskelige egenskaper. Jeg vil sette den høyere enn slikt som mot og tapperhet eller generøsitet eller hva som helst.»

Roald Dahl

Jeg har tenkt mye på det å være til for hverandre. Mange av valgene vi tar er basert på egoet og vårt eget velbefinnende. Hvor ofte går vi den ekstra mila for å stille opp for andre som trenger en hjelpende hånd.

«Gjennom å se andre blir jeg selv sett.»

Jeg har den siste tiden fått oppleve så mange mennesker som bryr seg og kommer meg i møte med akkurat det jeg trenger der og da. Det gir en slik god og varm trygghetsfølelse og en opplevelse av at jeg er verdt noe, at andre faktisk stiller opp for meg. Det gjør livet godt å leve. Derfor blir det maktpåleggende for meg å selv kunne stille opp når noen trenger meg. Og fremfor alt at jeg er istand til å se det når andre ikke selv melder sine behov.

«Kjærlighet er ikke hva du vil, det er det du er. Det er veldig viktig å ikke blande dette sammen. Hvis du tror at kjærlighet er det du vil, vil du søke etter den over alt. Hvis du tror at kjærlighet er det du er, vil du dele den med alle over alt. Den andre tilnærmingen vil føre til at du finner kjærligheten, mens din søken vil aldri avsløre den. »

Neale Donald Walsch

Viktige avgjørelser skal ikke tas ut fra bare fornuft; de skal bli tatt fra hjertet. Så når jeg tar en viktig beslutning, må jeg følge intuisjonen min mer enn fornuften.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/