Skrev denne bloggen for flere år siden. Tror det er meningen at den skal deles på nytt i dag.

I dag er en av disse tidlige morgenstundene, da jeg måtte stå tidlig opp for å skrive. For å skrive til deg. Jeg våknet med en følelse av at det hastet. At du trenger disse ordene som kommer til meg mens jeg sitter og skriver.

Skal jeg være ærlig vegret jeg meg for å stå opp så tidlig. Derfor lot jeg som jeg ikke forsto og sov videre. Jeg våknet igjen med den samme følelsen av hastverk. Denne gangen sto jeg opp. Så her er jeg foran pcen med ordene. Ordene som er til deg.

Det begynte i går. Jeg visste at noe tøft og vanskelig skjedde rundt deg. Mange opplevelser understreket budskapet for meg utover dagen. Merkelig hvordan jeg kan vite uten å vite.

«Det første og fremste instinktet til et mennesker er verken sex eller aggresjon. Det er å søke kontakt og en trøstende tilkobling.»

Sue Johnson

Jeg vet at det er en tilkobling til et annet menneske du savner. Alt som skjer rundt deg, fører deg bort fra andre og du har ingen steder å gå, annet enn inn i deg selv. Slik føler du det i alle fall.

Du har mistet så mye, og i dag er det sterkere enn noen gang.

I tillegg ønsker du å komme til bunns i noe med en annen, og du får absolutt ingen respons. Du har ingen anelse om hvordan du skal få den andre til å åpne seg opp for deg. Du opplever frustrasjon, vantro, sinne, og det kan også være smertefullt.

Det er lett å bli fanget opp i et mønster som forårsaker en frakobling der du presser på for å få respons, og den andre svarer med å trekke seg unna deg.

Hvorfor  bryr du  deg så mye?

Selv om du føler mye smerte og frustrasjon fordi du ikke får svar, er du ikke gal, du er bare et menneske.

Følelsesmessig smerte registreres i den samme delen av hjernen som fysisk smerte. Både sosial smerte og følelsesmessig smerte er signaler til det fysiske systemet om at noe har gått galt. Fordi du er en sosial skapning av natur, er avvisning eller likegyldighet fra en annen vondt, helt bokstavelig. Vit at smerten din er ekte. Du er ikke svak når du føler smerte, når du ikke får respons fra andre.

«Hvis du fortsatt sitter fast i fortiden, klamrer deg til bagasjen av gamle skuffelser eller relasjoner, og blokkerer deg selv ute fra skattene i nåtiden. Hvis du bekymrer deg for mye om i morgen, kan du ikke høre ditt hjerte i dag.»

Baptist de Pape

I går så jeg en vakker liten filmsnutt. Den handlet om en liten gutt som hadde mistet foreldrene sine i krigen. Han var ensom og alene. I en skuff fant han noen fargerike kritt som han tok med seg ut. På veien gikk han forbi mange. De plaget han med nærgående spørsmål eller kommentarer. Ensomheten føltes sikkert enda mer overveldende i den lille kroppen mens han fortsatte ut, ut på en åpen plass. Der la han seg ned på kne og tegnet. Skoene haddde han tatt av seg.

Etter å ha tegnet en liten stund la han seg ned. Filmen zoomet inn, og vi så at han hadde tegnet mammaen sin. Han lå med hodet tett inntil hjertet hennes. Han hadde funnet fred og trygghet en liten stund. At han hadde tatt av seg skoene ble for meg et symbol, et symbol på hans sårbarhet og nakne lengsel.

Er det ikke slik du som jeg også ofte har det? Vi lengter etter nærhet og varme, men så er det ingen der som vi kan gi den til. Vi våger ikke. Du våger ikke. Du er så redd for at du enda en gang skal miste det beste livet har gitt deg.

For meg handler det om å anerkjenne erfaringene mine. Det samme gjelder for deg.

Jeg ser hvordan du forsøker å skape en mening gjennom forvirringen, sorgen, aleneheten og usikkerheten du føler. Du trenger støtte. At noen kan holde rundt deg og tilby å lytte til dine erfaringer, akkurat som de er.

Klarer vi å møte vår egen erfaring, kan vi hjelpe andre til å oppdage for seg selv at tristhet, ensomhet, sorg, og frykt ikke er bevis for at noe har gått galt, og at det vonde må tas bort og bli helbredet. Det er bare en viktig del av den vi er som vi trenger å slutte fred med.

Jeg håper at du finner en eller flere som kan være tilstede for deg. Som kan vise deg godhet og la deg være den du er. Du trenger å kjenne i hjertet ditt at du ikke er, eller vil bli forlatt. At ingen vil trekke seg bort fra deg, eller trekke tilbake varmen og kjærligheten du trodde dere eide sammen.

En tilbaketrekning som du har opplevd og som har blitt gjort mot deg før.

Det betyr ingenting om dine erfaringer ikke er i samsvar med andres personlige og / eller konforme fantasier om lykke og varme. Du er elsket for den du er, ikke for det du skulle ønske du var. Vit at det alltid finnes kjærlighet rundt deg, selv om noen synes å svikte deg.

Det handler om måten du ser livet på. Dersom du endrer måten du ser på det, fra negativt til positivt, vil livet som ved et trylleslag endre seg. Det har alltid fungert for meg. Kanskje ikke med det samme, men over tid vil du oppleve at bruker du positive innfallsvinkler til det som møter deg, vil responsen også være tilsvarende positiv. Det er hjertets magi.

«Den eneste måten som vi kan utvikle oss, er elegant enkel: oppdage, erfare, og helbrede de delene av oss selv som ikke elsker, og oppdage, oppleve og dyrke de delene som elsker.»

Gary Zukav

Faktisk er det trøst i sannheten om at når du mister veien, er du nærmere å finne deg selv. Slik har det vært for meg i alle fall.

Husk at det kan ta tid før du finner den delen av deg som du tror er borte. Som du sørger slik over å ha tapt. Husk da at sommerens vakre blomsterprakt er forberedt gjennom en lang og tøff vinter. For så å langsom komme til syne når våren gjør sitt inntog. Jeg kan ikke si det bedre enn John O’Donohue:

«Naturens skjønnhet insisterer på å ta sin tid. Alt er forberedt. Ingenting er stresset. Rytmen av vekst er en gradvis, langsom takt; alltid langsomt fremover. Endring forblir trofast mot seg selv inntil det nye utfolder seg i full tillit til sann ankomst. Fordi ingenting er brått, fanger begynnelsen av våren oss nesten alltid uforvarende. Den er der før vi ser den; og så kan vi ikke se noe sted uten å se den.»

Når dørene inn til hjertet ditt er stengt, og du føler mørke og isolasjon, se opp mot himmelen og hils på skyene. La den blå hvelvingen motivere deg til å åpne på vidt gap vinduet til hjertet ditt. Slipp inn skjønnhet, varme og lys. Klatre opp på skyene og la ditt hjerte sveve fritt i friluft!

Vi bruker ofte uttrykket «slå på hjertets strenger.» Hjertet er som et instrument. Det er rikdommen i hjertet som bestemmer rikdommen av livserfaringene våre. Er du akkurat nå en som ikke bruker alle strengene i hjertet ditt, slik at du bare produserer og opplever en monoton musikk fra livet? Bruk alle strengene, og du vil garantert lage, og nyte en utrolig rik og dyp symfoni med og i livet ditt.

For å leve et liv der du er inspirert og kan inspirere andre, må hjertet ditt være i live. Det må bli fylt med lidenskap og entusiasme. For å oppnå det, må du våge å leve tro mot deg selv. Du må våge å vise frem sårbarheten din. Ikke være redd for avvisning. Kanskje du blir avvist fordi du ikke har våget å være åpen om hvem du er, det du føler. Andre kan tolke det som avvisning, og trekke seg bort fra deg. De er like redde som deg for å vise frem sin sårbarhet. Kanskje du er den som skal ta det første skrittet i kjærlighet.

Husk at livet er hva du gjør det til. Gjør det magisk. Vis frem fargene dine og lev slik du ønsker å leve.

«På en måte tilbringer du hele livet med å leke gjemsel. På den ene siden, håper du ikke å bli funnet, fordi du er komfortabel med personligheten du har antatt. På den andre siden, ønsker du å bli funnet, fordi, dypt nede, higer din personlighet mot ditt sanne jeg. For å løse dette avviket, juster din personlighet med din sjel.»

Baptist de Pape

Jeg er ikke sikker på hva budskapet til deg er i dag. For meg er det litt vagt. Men jeg vet at du finner budskapet som er gjemt i ordene mine.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden