«Endring er mulig, men det må starte med selv-aksept.»

Alexander Lowen

I det siste har jeg tenkt mye på hva det vil si å ikke kjenne meg god nok.

Kjenner du igjen opplevelsen av slike utsagn som:

«Jeg er ikke smart, dyktig, talentfull, attraktiv, verd å elske eller tynn nok. Slike utsagn gir ekko gjennom hjernen og kroppen. De får deg til kjenne deg mindre verdt.

Det er kanskje ikke eksakt disse ordene. Men når du går dypere, innser du at den smertefulle følelsen gjennomsyrer og dikterer mange av handlingene dine. Du setter restriksjoner på deg selv og unngår å delta på flere områder av livet som du innerst inne skulle ønske å være en del av. Du vil ikke få det uansett. Du fortjener ikke noe mer og lar andre tråkke over grensene dine. Hvorfor skal du stå opp for deg selv, du som ikke fortjer noe mer? Slik snakker du deg selv ned.

Kanskje du ikke en gang husker når du følte deg god nok.

Jeg kjenner godt til slike følelser. Jeg har vært der selv og det hender fortsatt at jeg havner tilbake i de samme vonde følelsene.

I følge psykoterapeut Ali Miller,

https://www.befriendingourselves.com

er «ikke å være god nok» følelsen, ikke en følelse i det hele tatt. Hun ser den som en tanke. Dette skillet er viktig, i følger Miller, fordi når vi gjenkjenner den som en tanke, en bedømmelse, blir den lettere å jobbe med.

Kilden til denne tanken er vanligvis vår indre kritiker, sier Miller. Den representere så absolutt ingen fundametal sannhet. Kilden til den indre kritikeren kan være kritiske omsorgspersoner, søsken, lærere, livspartnere eller vårt konkurransepregede samfunn.

Å kjenne på at en ikke er god nok kan være ganske tøft. Det kan være ganske hemmende for livsutfoldelse og  livsvalg. Slike tanker tror jeg ofte kommer av at nærpersoner i barndommen  ikke ga  nok kjærlighet og varme.  I stedet var det ukvemsord, krav og/ eller likegyldighet som var det gjennomgående. Jeg tenker at mange av disse nærpersonene slet med sine egne demoner. Det er så altfor lett å ta det  de strever med ut på de som står laglig til for hogg, de som er sårbare og sensitive.  Prøve å gjøre andre små ved å fremheve seg selv. Som voksne forstår vi dette. Likevel kan det være vondt å høre.

Vi kan velge å holde oss unna slike personer. Barn har ikke samme mulighet til å fjerne seg fra «problemet», den voksne nærpersonen.

Er den som ikke gir oss nok kjærlighet og varme, en samlivspartner, kan det kjennes svært tungt å bli møtt med at vi ikke er gode nok som vi er. All personlig endring må komme innenfra, ikke som et krav fra andre.

Selv om den indre kritikeren kan være grusom, har den faktisk ikke negative intensjoner. Den prøver å beskytte oss.

“Jeg tror til syvende og sist at den indre kritikeren prøver å stå opp for oss, og er redd for vår overlevelse. Så når den forteller oss at vi ikke er gode nok, prøver den ofte å motivere oss slik at vi overlever.»

Ali Miller

Men dette fungerer dårlig. Fordi hvem reagerer godt på ubarmhjertig og grusom fordømming og kritikk? I stedet for å føle oss motiverte, føler vi oss utmattet fordi vi blir angrepet av våre egne tanker.

Enda verre, dette kan føre til lav selvtillit, skam, isolasjon, depresjon, angst, avhengighet, søvnløshet, spiseforstyrrelser og samlivsproblemer, sier Miller.

«Medfølelse er ikke en sammenheng mellom healer og den sårede. Det er et forhold mellom likeverdige. Først når vi kjenner vårt eget mørke godt, kan vi være til stede i andres mørke. Medfølelse blir reell når vi erkjenner vår felles menneskelighet.”

Pema Chödrön

Heldigvis kan vi oppnå å kjenne oss gode nok. Tanken, «jeg er ikke god nok» er faktisk et signal om at vi har behov som ikke er møtt. Så i stedet for å fokusere på å ikke være gode nok, kan vi fokusere på å møte disse behovene.

Det er viktig å utforske følelsene våre
Når du har tenkt at du ikke er god nok, hvilke følelser opplever du? Kanskje du føler deg overveldet eller motløs? Kanskje du føler deg redd, engstelig eller usikker? Kanskje du føler deg misunnelig eller sjalu? Anerkjenn og kjenn på disse følelsene.

Å utforske den indre kritikeren er også viktig
Bli kjent med den delen av deg som forteller deg at du ikke er god nok. Spør denne delen hva den er redd for, og hva den ønsker, trenger eller lengter etter. Kanskje den lengter etter uavhengighet eller aksept? Kanskje den lengter etter takknemlighet eller sikkerhet? Kanskje den lengter etter hensikt eller helhet? Kanskje den lengter etter å bli elsket?

Føl lengselen
Ta et dypt åndedrag eller to for hvert behov du har identifisert som viktig for deg. Si at behovet er tilhørighet. Fokuser på hvordan det føles når ditt behov for tilhørighet er oppfylt. Husk en gang du følte at du hørte til.

Finne måter å møte behovene våre
«Tanken» ikke god nok «lar deg vite at visse egenskaper er viktige for deg. Hvis du blir nysgjerrig på hva de er og kan identifisere dem, kan du skifte fokus fra tanken om at du»ikke er god nok», til å finne måter å møte disse behovene.

For eksempel, fant du at tilhørighet er viktig for deg. Da kan du undersøke forskjellige måter å skape en følelse av å tilhørighet i livet ditt.

Det kan også hjelpe å utfordre «ikke god nok» tanken ved å spørre: «Ikke god nok for hvem?» Det kan føre til en nyttig utforskning, eller det kan også bare gjøre hele kritikken absurd.

Mest av alt er det viktig å praktisere medfølelse med deg selv. Være så snill mot deg selv som mulig, for når du er fanget i løgnen om at du ikke er god nok, gjør det veldig vondt.

Å kjenne deg «ikke god nok» er smertefullt. Men det trenger ikke å være permanent. Neste gang du føler på denne måten, bli nysgjerrig. Utforsk det. Deretter fokuserer du på å møte behovet eller behovene som du virkelig lengter etter.  

«Vi kan ikke forandre noe før vi aksepterer det. Fordømmelse frigjør ikke, den undertrykker.»

Carl Jung

Vi ønsker alle å føle kjærlighet og gi og motta kjærlighet Det handler egentlig bare om dette. Kjærlighet. Elske seg selv, føle seg elsket av andre.

IIkke noe av innsatsen vi legger ned for å «være gode nok» vil gi oss følelsen av kjærlighet og å være akseptert av andre, være ok. Selv om vi oppnår noe, som på papiret burde få oss til å føle oss vel eller nok, dypt inne, føler vi oss ikke nok fordi vi vet at det ikke er ekte. Det er basert på noe vi gjorde og måtte fortjene. Det er ikke oss, det er det vi gjorde. Og det gjør følelsen av å å være god nok, flyktig, usikker, betinget og ikke til å stole på. Sinnet er smart slik.

«Vi vil bare føle sannheten, føle oss gode nok, føle kjærlighet og være elsket, selv når vi ikke har måttet gi noe noe for å oppnå det og bare er oss selv. Det er når vi opplever å være elsket for å være oss selv, akkurat slik vi er.»

Tara Brach

Start med en praksis å elske deg selv. Jeg sier praksis, fordi det er det som trengs, nemlig å øve. Å endre på praksisen du har hatt gjennom år, med bevisste og ubevisste tankemønstre som gjør egenkjærlighet betinget, vil kreve tid og tålmodighet. Men tenk på hva livet ditt kan være uten troen på at du «ikke er god nok.»

Kjærlighet etter kjærlighet

Tiden kommer
da, med oppstemthet
du vil hilse deg selv velkommen
ved din egen dør, i ditt eget speil
og begge vil smile til den andres velkommen,

og si, sett deg her. Spis.
Du vil elske igjen den fremmede som var deg selv.
Gi vin. Gi brød. Gi tilbake hjertet ditt
til seg selv, til den fremmede som har elsket deg

hele livet ditt, som du ignorerte
for en annen, som kjenner deg med hjertet.
Ta ned kjærlighetsbrevene fra bokhylla,

fotografiene, desperate notater,
Riv ditt eget bilde bort fra speilet.
Sitt. Fest på livet ditt.

Derek Walcott

Seriøst, hvordan ville livet ditt ha vært dersom du mistet muligheten til å tenke «Jeg er ikke god nok»? Hva føler du? Frihet? Lettelse? Fred? Kjærlighet? Det er tilgjengelig for deg akkurat nå, og hele tiden, hvis du bestemmer deg. Hvis du bestemmer deg for at du er god nok, er du ok, akkurat som du er. Og det er du. Jeg lover.

For min egen del innså jeg omsider at å innfri andres forventninger ikke var veien å gå. Jeg måtte finne min egen vei. For meg handlet det om å finne fred med livet slik det er. Ikke hva andre måtte tenke om hvordan jeg levde, eller å sørge over det som var og ugjennkallelig er borte. Jeg både var og er god nok som jeg er. Det handler ikke om å stagnere som menneske, men å akseptere her og nå, med andre ord, hvor på livsveien jeg befinner meg. Uansett ståsted, er jeg god nok som jeg er. Bare ved å innse og akseptere det, kan jeg fortsette å utvikle meg som menneske.

«Helbredelsen kommer fra å la det være rom for at alt dette skal skje: rom for sorg, for lettelse, for ulykkelighet, for glede.»

Pema Chodron

Ambisjoner og streben etter berømmelse, anerkjennelse og «likes» opptar meg ikke så mye lenger. Jeg vil gjøre det som kjennes rett i hjertet mitt. Det som gir meg glede og tilfredstillelse. Da tror jeg bestemt at  jeg kan bety noe for andre også, fordi det kommer fra hjertet. Bedre å bety noe for noen få, enn lite for mange.

Selvsagt ønsker jeg å bruke meg selv. Det må bare skje på mine egne betingelser. Jeg vil nyte livet og dele av livsgleden min. Ikke kjenne på prestasjonspresset.

Kanskje jeg ikke er helt ærlig når jeg sier at jeg har lagt det bak meg, følelsen av ikke å være god nok. Når noen forteller eller foreslår overfor meg hva jeg burde gjøre, får jeg fortsatt av og til en følelse av mindreverdighet. «Er ikke livet mitt godt nok i andres øyne?»,  tenker jeg. Det er en følelse jeg ikke vil ha.

«Selvmedfølelse nærmer seg oss, vår indre opplevelse med romslighet, med kvaliteten til å tillate som har en mildhetskvalitet. I stedet for vår vanlige tendens til å ønske å komme over noe, for å fikse det, for å få det til å gå bort, Medfølelse er helt annerledes. Medfølelse tillater det. «

Robert Gonzales

Jeg vil ha definisjonsmakten og retten til å si hva som er godt for mitt liv. Om noen synes at jeg burde gjøre noe annet enn det jeg gjør, for det stå for deres regning. Jeg «vil!!! «gjøre det som kjennes rett for meg.

Gjennom de indre prosessene jeg har hatt de siste årene for å finne meg selv, har jeg mistet hardheten. Jeg er mye mer følsom og var, i forhold til mangt og mye. Før ristet jeg det av meg og tok det ikke inn over meg. Det vil si, det var nettopp det jeg gjorde uten å forstå det. Alt det vonde ble lagret i det ubevisste rommet mitt og ble med meg videre som et tungt åk. Nå kjenner jeg på følelsene, slipper dem ut og blir fri fra dem. Det kan vær slitsomt, men langt sunnere og mer ekte enn jeg fremsto som før.

Så akkurat nå, handler livet om å finne fred, fred i mitt indre med enkle gleder.

«Når vi krever perfeksjon av oss selv, kobler vi fra våre egne hjerter … og når vi krever det fra andre, kobler vi oss fra dem også … dyp ensomhet gir en kultur basert på ikke å være» god nok «.»

Shoshi Morginn

Vi velger ofte å streve med livet uten å få eller be andre om støtte. Til det er vi for stolte og kanskje også for redde til å vise andre hvem vi er. Kanskje de ikke synes vi er gode nok slik vi er, kan vi lett tenke.

OG SÅ STREVER VI MED ALT SAMMEN ALENE.

Jeg hadde ingen å åpne meg opp for da jeg trengte det. I alle fall ingen jeg ville snakke med om mine «problemer».  Det hjalp å uttrykke det jeg følte i ord, gjennom å skrive det ned.  Jeg leste mye og brukte mye tid til å reflektere.

Nå er jeg blitt mye åpnere og kan snakke med det som er vanskelig til mennesker jeg er trygg på. Jeg har oppdaget at når jeg setter ord på det som er vanskelig, blir det på en merkelig måte mindre, og jeg kan ofte le av det som kjentes så tøft og uovervinnelig.

«Når vanskelige tider kommer, ligger den største faren, ikke nødvendigvis under de omstendighetene vi står overfor, men heller i måten vi behandler oss selv på. Ingenting er farligere enn selvhatet. Ingenting gjør det vanskeligere å helbrede eller finne fredens nåde, enn å angripe seg selv og kjenne smerten ved å tvile på seg selv. «

Stephen Schwartz

En endring av rolle, fra å være aktiv i yrkeslivet til passiv mottaker av pensjon eller trygt i ulike former, kan også gjøre noe med selvbildet vårt. Vi kjenner oss ikke lenger gode nok, vi kjenner oss utstøtt av det gode lag. Det er lett å plassere selvbildet på det vi gjorde i jobbsammenheng.  Når det blir borte må finne inn til den vi egentlig er, ikke yrkesrollen. Ofte kan det kjennes både tøft og vanskelig. Særlig når vi møter andre som står midt i et aktivt, interessant, pulserende og utviklende arbeidsliv.

«Av en eller annen grunn er vi virkelig overbevist om at hvis vi kritiserer oss selv, vil kritikken føre til forandring. Hvis vi er sterke tror vi at vi vil ende opp med å være snille. Hvis vi skammer oss, tror vi at vi vil ende opp med å elske oss selv. Det har aldri vært sant, ikke for et øyeblikk, at skam fører til kjærlighet. Bare kjærlighet fører til kjærlighet.»

Geneen Roth

Jeg har om sider funnet meg selv gjennom naturen, stillhet, turene, bildene og selvsagt bloggen min.  Herlig å ikke lenger være hun lederen, men bare meg. Det er mer enn godt nok.

La gå at jeg ikke alltid klarer å holde på en slik positiv tanke når tungsinnet kommer sigende.

Som i dag. Jeg er usikker på om det var rett å legge ut bloggen som jeg la ut i dag morges. Det kjentes riktig da, men nå tviler jeg på min egen dømmekraft. Det fantes flere tegn som burde fått meg til stoppe opp og tenke meg om,noe jeg ikke gjorde.

Har jeg gått for langt og tråkket på en annens sårbarhet. Selv om bloggen ikke var rettet direkte mot noen, kan den treffe noen med sitt direkte budskap. Noen som trenger andre ord enn de jeg brukte. Det er jeg oppriktig lei for og ber om unnskyldning for det. Det hjelper så lite. Unnskyldningen min er bare som en plasterlapp som dekker såret. Såret er der, selv om det er dekket til.

«Helbredelse er ikke gjort over natten, det er en daglig rensing av smerte, det er en daglig healing av livet ditt.»

Leon Brown

Jeg kjenner meg liten og lite verdt. Kan jeg fortsette å skrive blogg om vanskeligheter som vi mennesker kan møte, når jeg ikke klarer å sense andres smerte på en god måte? Hvilken rett har jeg til å tråkke på andres følelser? Hvor er vurderingsevnen min?

Eller var det meningen at bloggen min skulle treffe og røre opp i fortrengt smerte? Jeg vet ikke. Jeg kjenner meg så mislykket og mindreverdig.

Det er lite jeg kan gjøre med dette nå. Det er liten trøst i at det aldri har skjedd meg før i bloggsammenheng. Derimot er det å handle litt for impulsivt, noen jeg kan gjøre av og til. Heldigvis sjelden. Ordene er skrevet og de kan ikke trekkes tilbake. Den som kjenner på smerten har allerede lest det jeg skrev. Det vet jeg bare!

«Vi kan ikke forandre noe før vi aksepterer det. Fordømmelse frigjør ikke, den undertrykker.»

Carl Jung

Det hjelper å huske på at selv om jeg gjorde en tabbe med det jeg skrev, så betyr det ikke at jeg er lite verdt. Jeg trenger å akseptere meg selv, og elske meg selv med alle mine feil og mangeler, også min bristende vurderingsevne. Jeg er god nok uansett. Lærdommen er at neste gang vil jeg tenke nøye gjennom det jeg skriver, før det havner på bloggen.

Bara en plåsterlapp.

«Du säger förlåt när ont du gjort, skall det sedan vara bra och glömt det onda du gjort som sårat så djupt i ett annat människokött.

Du skär att sår på din kropp någonstans ett sår som är djupt och fult. Du sätter ett plåster utanpå men det djupa såret inunder finns ändå.

En plåsterlapp är ju bara ett förlåt som skall täcka blodet du ser

Inunder gör det lika ont Tänk på att såret du gjort med din elakhet gör ont under plåstret förlåt.

Det är inte alltid det läker igen det kan värka i många år

var alltid försiktig så du ej gör några sår varken med kniv eller hårda ord.

Det är allt bra att säga förlåt ibland för skador från mun och hand. Men du vet ju att det bara ytan når ty plåstret förlåt läker inga sår.

Försök i stället att leva så att du aldrig behöver sätta något plåster på. Men om du ändå lämnar sår på livets stig. Glöm ej att viska kan du förlåta mig.»

Barbro Carlen, 12 år

Heldigvis varer ikke tungsinnet lenge. Jeg har funnet nøkkelen som setter meg på rett spor igjen. Verktøyet jeg har beskrevet først i bloggen, leder meg alltid på rett vei.

Det handler om å finne frem til det som får hjertet til juble av glede over å være til. Jeg vet hva som gjør meg glad. For deg kan det være noe helt annet. Ikke så nøye hva det er, bare det kjennes godt.

Ønsker deg en strålende dag. Gled deg over livet. Husk at du er mer enn god nok som du er.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/