Når jeg ikke vet,
er det en åpning i tankens evne til å se muligheter.
Jeg blir dermed påvirket
av livets magiske krefter.

Å ikke vite er ikke uvitenhet.
Det er heller ikke dumhet.
Det er nysgjerrighet. Det er undring.
Det er en tilstand av å være fri fra spenning og angst, en tilstedeværelse av omsluttende omsorg.

Jeg vet ikke når jeg blir overveldet
av solen når den stiger opp eller ned på horisonten, når den eksploderer i de vakreste farger,
eller av en gyllen måne og billioner av fjerne stjerner,
så langt borte, men så nær,
så fjernt, likevel så her.
Kunnskap vil ikke føre meg nærmere alt dette magiske.
Jeg forstår altfor ofte ikke
at å ikke vite er åpningen.

Jeg overgir meg til månens vidunderlige og magiske krefter.

Fritt etter J.F.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/