Få noe tilbake

«Hemmeligheter. Morsomt hvordan, når du er i ferd med å bli gitt noe edelt, noe du har ønsket i lang tid, så plutselig føler du deg nervøs over å ta imot det.

Alle ønsker mer enn noe annet å få lov til å slippe inn i andres mest hemmelige selv. Alle ønsker å tillate noen inn i deres mest hemmelige selv. Alle føler seg så alene inne  i seg, at deres dypeste ønske er at noen skal kjenne deres hemmelige vesen, fordi da er de ikke alene lenger. Lengter vi ikke alle etter dette? Men når det er tilbudt oss er det skremmende, fordi du ikke kan leve opp til ønskene til den som skjenker gaven. Og skremmende fordi du vet at å akseptere en slik gave betyr at det vil bli ønsket, kanskje forventet, at du tilbyr en lignende gave i retur. Hvilket betyr å gi deg selv bort. Og hva er mer skremmende enn det? »
Aidan Chambers

Magisk morgenstund

Jeg har tenkt  litt på hva betingelsessløs kjærlighet er. Det må være å elske uten noen bindinger og uten å dømme. Det betyr også å ta hensyn, og ha respekt for andre og behandle dem som likeverdige.

Det betyr å tenke at som prinsipp er alle gode fra hjertet. Tro at selv om de kan gjøre mye tvilsomt, er mennesket under de negative handlingene fundamentalt godt. En slik kjærlighet er uten betingelser og åpner opp for et tilfredsstillende og tillitsfullt forhold.

Jeg tenker at skulle ordet «kjærlighet» noen ganger være for vanskelig, kan det være lurt å starte med å ta «hensyn». Ubetinget hensyn kan være lettere å leve etter. I alle fall før jeg blir trygg nok i meg selv til å våge …

«Nådig aksept er en kunst – en kunst som de fleste aldri gidder å dyrke. Vi tror at vi må lære å gi, men vi glemmer å akseptere mye, som kan være vanskeligere enn å gi …. Akseptere et annet menneskes gave er å tillate det å uttrykke sine følelser for deg «.
Alexander McCall Smith

Ubetinget kjærlighet betyr  å gi kjærlighet uten å forvente noe tilbake, herunder gjensidig kjærlighet. Ulykkelighet kommer fra uoppfylte ønsker. Kan jeg elske uten å ønske, så kan jeg ikke være annet enn lykkelig. Det er ofte en vanskelig vei til lykke, men det er en vei, der jeg er garantert å finne lykke. Jo mer jeg kan gi kjærlighet, jo lykkeligere er jeg.

Ubetinget kjærlighet handler ikke om romantikk, selv om den også innbefatter den romantiske kjærligheten. Den trenger ikke få noe fra den andre , men den kan ønske alt for den. Det handler ikke om begjær og besittelse. Det handler om forståelse og omsorg.

«Gi deg selv helt til de rundt deg. Vær sjenerøs med dine velsignelser. En slik gest kan nå et sår, som bare medfølelse kan helbrede. »
Steve Maraboli

Ubetinget kjærlighet har noe å gjøre med foreldreskap, selv om foreldre ofte ønsker så mye for og fra sine barn, at et slikt forhold kan være langt fra ubetinget. Likevel ser jeg for meg et kjærlig foreldrepar som et tegn på den ultimate ubetingede kjærligheten.

Et prinsipp fra psykoanalysen sier at vi ofte har et indre sant jeg, som er for sårbart til å avsløre seg, så vi dekke det med en maske av falsk selvtillit. Ubetinget kjærlighet kommer fra det sanne jeget. På denne måten kan den betraktes som den mest ekte og sannferdige formen av hengivenhet og binding.

Ved å vise at jeg bryr meg om den indre kjernen hos en annen, kan vi komme mye nærmere hverandre, og få kontakt på en mer sannferdig og givende måte.

«Når vi arbeider for å skape lys for andre, opplyser vi naturlig vår egen vei.»
Mary Anne Radmacher

Når jeg elsker uten å forvente noe tilbake, tillater jeg meg å  være ekte, og jeg inviterer sårbarheten inn.  Jeg føler det jeg føler og deler disse følelsene. Det er ingenting å skamme seg over. Det er modig. Det er dristig. Det er det motsatte av frykt.

Jeg blir mer og mer nysgjerrig på det indre livet mitt. En handling av kjærlighet i seg selv.

Det jeg har lært er at en robust kjærlighet, lever best mellom mennesker som  kjenner seg selv, har modnet. Og at det alltid er mer arbeid som må gjøres i alle relasjoner, enten de er fundert på vennskap eller på en intimt kjærlighet mellom par.

Kjærlighet er aldri fullført. Akkurat som livet alltid  er i bevegelse og endrer seg selv, er dette sant, også om kjærligheten. Det handler om å gi kjærlighet på en slik måte at den jeg gir den til føler seg fri. Like enkelt, som det er  komplisert.

«Å gi deg selv litt kjærlig oppmerksomhet er ikke egoistisk. Det er fornuftig. Hvis du føler deg elsket og verdsatt – selv om det bare er fra deg selv – da vil du ha mer kjærlighet å gi til andre også. »
Penelope Quest

I hovedsak trenger jeg å øve på å være den kjærligheten som jeg ønsker å se rundt meg. Det krever en dypt rotfestet følelse av ærefrykt og respekt for meg selv, andre, den ene og den fantastiske komplekse, utsøkte sårbare, feilbarlige menneskeligheten som vi deler. Det betyr å gjøre feil, gjøre det godt igjen, og prøve å håndtere saker med en økende grad av dyktighet og intelligens. For ikke å snakke om tilgivelse.

Her er en herlig sitat av Rumi som beskriver betingelsesløs kjærlighet bedre enn noe jeg vet om:

«Og likevel, etter all denne tiden, solen har aldri sagt til Jorden
«Du skylder meg noe.»
Se hva som skjer med en slik kjærlighet.
Den lyser opp himmelen.»

Det vil si, at jeg må være kjærlighet. Det er alt det er, men det er ikke alltid like lett. Kjærlighet, gitt tilbake fra andre, er en gave som jeg vil motta med glede. Til syvende og sist, er kjærlighet sin egen belønning, sjenerøs, ekspansiv, inkluderende, mottakelig og frigjørende.

Alt starter med at jeg elsker meg selv, akkurat slik jeg er.  Da føler jeg meg bedre og jeg oppnår mer av det jeg drømmer om.

Livet er en reise i selvoppdagelse. For meg, er det å gå inn i meg selv, og å vite hvem og hva jeg egentlig er. Å vite at jeg har muligheten til å endre meg til det bedre, ved å elske og ta vare på meg selv. Det er ikke egoistisk å være glad i meg selv. Det gjør at jeg kan like meg selv nok til å elske andre mennesker.  For kjærlighet er bindemiddelet som holder hele universet sammen.

For meg er kjærlighet dyp takknemlighet. Når jeg snakker om å elske meg selv, mener jeg å ha en dyp forståelse for hvem jeg er. Jeg aksepterer alle de forskjellige delene av meg, de små særegenhetene mine, forlegenhetene, det jeg ikke kan gjøre så godt, og alle de andre fantastiske kvalitetene mine, også.

Jeg aksepterer hele pakken med kjærlighet. Betingelsesløst.

«For det er gjennom å gi at vi får.»
St. Frans av Assisi

Til tross for de fine ordene mine, er  det ikke lett å elske meg selv før jeg har gått ned i vekt, har det fint nok rundt meg, har den bilen, har funnet deg, den rette, eller noe annet jeg drømmer om. Men det er nå jeg trenger denne kjærligheten til meg selv. Den jeg så gjerne vil finne, fordi jeg vet at den åpner opp for det livet jeg vil ha og drømmer om.

Kjærlighet er noe jeg kan velge, på samme måte som jeg velger sinne eller hat, eller tristhet. Jeg kan velge å tilgi noen som har såret meg og dermed begynne å leges.  Jeg kan velge å være takknemlig for det jeg har. Jeg kan velge kjærlighet. Det er alltid et valg i meg.

Men hvordan kan jeg finne en slik kjærlighet til meg selv? Jeg vil så gjerne, men det er så vanskelig å vite hvordan.  Forståelsen av at all kjærlighet starter med meg selv, hvor glad jeg er i meg selv, hvor mye jeg klarer å gi betingelsesløst av den indre kilden min, fyller meg med undring, men samtidig lengsel og et hvordan ……

«Hva hvis plutselig, i et lysglimt, forsto jeg «det»! Og blant annet  det jeg plutselig forsto, er uten tvil, den kreative kraften i mine ord. Tror jeg at jeg noen gang igjen vil si, «det er vanskelig«, «det virker ikke«, «noe er galt med meg,» eller «jeg vet ikke»?

Da har jeg forstått det!


Da jeg endelig  forsto og aksepterte hva det betyr i mitt liv, har livet mitt endret seg, blitt magisk. Det jeg fant og prøver å leve etter er dette:

  • Å være villig til å føle smerte og ta ansvar for egne følelser.

Alle følelser er opplysende, de lar meg få vite om jeg elsker meg selv eller tilgir meg selv, eller om andre er kjærlige eller kontrollerende overfor meg.

Det handler om å bevisst følge pusten for å bli til stede i kroppen min, og medfølende omfavne alle følelsene som kommer til overflaten. Det handler om å bevege meg mot følelsene i stedet for bort fra dem. Jeg kan bevege meg bort ved  for eksempel å holde fokus i hodet mitt, dømme meg selv, bli avhengig av noe for å bedøve følelsene mine eller gjøre noen andre ansvarlig for følelsene mine.

«Du må elske på en slik måte at den personen du elsker føler seg fri.»
Thich Nhat Hanh

  • Ha til hensikt å lære.

Det er bare to mulige intensjoner i et gitt øyeblikk:

Den ene er å beskytte meg mot smerte ved å unngå ansvar for den, gjennom å innta ulike former for vanedannende og kontrollerende atferd.
Eller jeg kan lære mer om hva jeg gjør eller tenker om hva som kan være årsaken til smerten, og hva som kan skje mellom meg, og et annet menneske eller situasjon. Da først kan jeg bevege meg mot en kjærlig handling på egne vegne.

Jeg inviter kjærlig nærvær inn i hjertet mitt, og bevisst åpner opp for å lære mer om å elske meg selv.

«Gi fritt til verden  gaver av kjærlighet og medfølelse. Ikke bekymre deg med hvor mye du får i retur, bare vit i ditt hjerte at det vil bli returnert. »
Steve Maraboli

  • Lære om mine falske forestillinger.

Det er en dyp og medfølende leteprosess jeg går inn i for å lære om det jeg tror er sant og om hvorfor jeg oppfører meg som jeg gjør. Og om hvorfor et annet menneske eller situasjon kan forårsake smerten i meg.

Jeg spør følelsene mine – mitt indre barn – «Hva er det jeg tenker eller gjør som forårsaker smertefulle følelser av angst, depresjon, skyldfølelse, skam, sjalusi, sinne, ensomhet eller tomhet?» Svaret  kommer fra innsiden – fra følelsene mine.

Når jeg forstår det jeg tenker, eller gjør som forårsaker disse følelsene, så utforsker jeg mitt egosårede selv for å forstå frykten, og de falske forestillingene som har ført til slike tanker og handlinger.

Når jeg føler meg ensom, knust, eller hjelpeløs overfor noen, spør jeg meg selv hva som skjer mellom meg og dent mennesket som forårsaker disse smertefulle følelsene.

«Tro handler ikke om at alt blir greit. Tro handler om å ha det ok uansett hvordan det blir.»

  • Dialog med mitt høyere selv.

Det er ikke så vanskelig å få kontakt med høyere veiledning som jeg har trodd. Nøkkelen er å være åpen for å lære om å elske meg selv. Svarene kan komme umiddelbart eller over tid. De kan komme i ord, eller bilder eller i drømmer. Når hjertet mitt er åpent for læring, vil svarene komme.

«Kjærligheten vokser bare ved deling. Du kan bare få mer for deg selv ved å gi det bort til andre. »
Brian Traccy

  • Gjøre kjærlige handlinger.

Når jeg har åpnet opp for smerte, begynt å lære, startet en dialog med følelsene mine, og funnet inn til min indre veileder, da blir jeg i stand til å utføre kjærlige handlinger som, over tid, helbreder skam, angst og depresjon. Alt som har vært et resultat av å glemme hvem jeg egentlig er.

 «Å elske meg selv»er ikke  en følelse jeg kan trylle frem. En god måte å  elske meg selv er ved å understreke handlinger: «Hva kan jeg gjøre for å elske meg selv?» heller enn «Hvordan kan jeg føle kjærlighet for meg selv?»

«Synet ditt vil bli klart når du ser inn i ditt hjerte. Den som ser utenfor seg selv, drømmer. Den som ser innover i seg selv, våkner.»
Carl Jung

  • Evaluere handlingene mine.

Når jeg foretar kjærlige handlinger, sjekker jeg om smerte, sinne og skam er helbredet. Hvis ikke, går jeg tilbake gjennom trinnene ovenfor til jeg oppdager sannheten, og de kjærlige handlingene som gir meg fred, glede og en dyp følelse av egenverdi.

Over tid har jeg oppdaget at å elske meg selv forbedrer alt i livet mitt – relasjoner, helse og velvære, evnen til å manifestere drømmer, og selvfølelsen min, ikke minst. Å elske og koble meg til hjertet mitt, er nøkkelen til å være i stand til å elske, og få kontakt med andre og skape gode relasjoner. Å elske meg selv er det som gjør det mulig å øke samskaping med hjertet mitt. Å elske meg selv er nøkkelen til å skape et lidenskapelig, oppfylt og gledesfylt liv i samhandling med andre. Da først vil jeg være i stand til å gi av meg selv uten å vente noe i retur. Det er da livet blir en magisk reise gjennom et fortryllet landskap, fylt med uendelig kjærlighet.

«Jeg sov og jeg drømte at livet gir glede. Jeg våknet, og jeg så at livet handler om tjeneste. Jeg ga og jeg så at å gi er glede. »
Kahlil Gibran

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..