Akseptert og verdsatt

Flyter du med eller er du forknytt

Hva er du?
Flyter energien som livet er laget av, rett gjennom din sentrale kjerne hele tiden?


Eller er du forknytt?
Synes du at du oftere enn i flyt, til en viss grad er blokkert, fastlåst eller forknytt i mageområdet,
at du ikke puster med en dyp flytende pust gjennom sentrum av kroppen din, slik at livet kan avsløre seg som en ren gave.

Har du en slik livsstil at du ikke en gang skjønner at du er forknytt?

Slik fisken ikke vet at den er i vann, før vi kaster den opp på land … plutselig er det et referansepunkt!
Prøv det et øyeblikk.
Se hvor dypt du kan puste inn i hjerterommet ditt, i magen og helt ned i føttene dine.
Se om du kan puste fra hodet i stedet for bare fra foran i ansiktet.

Vanskelig å tro at det kan endre livet ditt.
(Inntil det ikke er det).
Fordi det kan.
Det endrer hvor du «kommer fra» i livet.
Alt endres når vi endrer oss, og ingenting endres bærekraftig før vi gjør det.
Åpne deg opp?
La det flyte i stedet.
Mye bedre nå.

Jeg vil reflektere litt om å bli akseptert og verdsatt.

Hva handler det egentlig om det å bli akseptert og verdsatt og hvorfor trenger vi det så mye?
Jeg undrer meg over dette fordi det ser ut til å være sentralt i forhold til alle vi møter. Vi higer etter å få anerkjennelse for det vi gjør og måten vi lever livene våre på.

Det kan være i forholdt til hvordan vi er overfor menneskene rundt oss, i nære relasjoner eller i mer perifere.

Eller er det at vi alle søker etter det samme, og i det vi leter, glemmer vi at ekte og ærlig tillit bare kan komme fra hjertene våre.

Det er på grunn av forskjellene våre at vi prøver å konkurrere, utmerke oss og være fremragende eller noen ganger bare det motsatt. Det er paradokset som lever i våre egne opplevelser av å være utenfor. Vi lengter etter enhet og forening. Dette er et paradoks vi finner i alle deler av livet, for vi kan like godt være læreren som eleven, vi er foreldre så vel som barnet. Så hva er det vi søker på reisen vår?

Uansett hvilket stadium av livet vi er i, trenger vi på en eller annen måte å vite og føle at vi er elsket, verdsatt og akseptert. Vi trenger å vite dette gjennom menneskene vi elsker, men også fra samfunnet, fra den kulturelle kodeksen som omgir oss.

Underveis får vi mer selvtillit, samt visshet om at vi fortjener å finnes og være i live, eller vi blir mer og mer undertrykt gjennom vold og frykt, blir krenket og ribbet for egenkjærlighet og selvinnsikt,

Det er så mange måter å bli bevisst vår egen sanne og unike signatur. Den vi uttrykker hver dag i vårt daglige liv. Likevel handler alt om det vi lengter etter, nemlig å bli akseptert og verdsatt.

Vi er ikke alene i denne prosessen og vi ønsker alle å bli elsket på samme ubetingede måte. Så kanskje plasserer vi denne kjærligheten utenfor oss selv.

For min egen del har jeg mer og mer erfart at den lille kjærlighetsflammen blir antent, og kommer fra mitt eget hjerte. Denne kjærligheten inne i meg er også for meg, ikke bare for alle andre.

Når jeg forstår og erkjener at vi alle er forskjellige og unike som mennesker, forstår jeg at jeg også er en flott skapelse av den samme gnisten som lyser opp i hvert hjerte. Ved å reflektere og speile hverandre, viser vi aksept og anerkjennelse for hverandre, ikke alltid bevisst kanskje , men likevel …..

For aksept og verdsettelse, den magiske måten å vise og si, hei du er ok., du gjør det bra, du gjorde det bra, jeg ser deg, jeg hører hva du sier, jeg forstår hva du sier, jeg tror deg. Ved å tro på deg, som er den største verdsettelsen og aksepten jeg kan gi deg, forstår jeg at det du reflekterer er noe jeg vet, noe jeg også eier.

Tiden er kommet for å kunne si til meg selv at «jeg elsker deg, jeg kjenner deg, jeg respekterer deg,» og ved å dele fra denne vissheten, bekrefter jeg samtidig at jeg aksepterer og verdesetter deg også. For i det er akseptens paradoks. Jo mer lys og kjærlighet vi tillater i oss selv å bli kjent og forstått, akseptert og anerkjent, jo mer er vi i stand til å dele med hverandre.

Aksept og verdsettelse er kjernen i kjenn deg selv.

Aldri feil vei
Du kan bare «gå veien»

Vær tilstede her et øyeblikk.
Pust.
La fortiden ta kvelden.

Kjenn at føttene dine er godt plantet på jorden.
Hør lyder som skimrer rundt deg.

Du kan ikke vite at du går feil vei.
Du går rett og slett den veien du går, du går på den veien du ikke kan unngå å gå.

At du går gjør veien til » din vei».

Veien for dette øyeblikket.
Den eneste veien du kan berøre.
Veien sansene dine møter.

Se, din vei avslører seg foran deg, alltid.
Bare en tanke kaller den galt eller riktig.
Med tvil som din pålitelige guide, gå med mot …

I hvert magiske øyeblikk.
I hvert nå av nå.
Gjennom hvert pust.
Gjennom all glede og sorg.
Dette er din vei.

Jeff Foster

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..