«Fremfor alt, ikke lyv for deg selv. Mannen som lyver for seg selv og lytter til sin egen løgn kommer til et punkt der han ikke kan finne frem til sannheten i seg, eller rundt seg, og så mister han all respekt for seg selv og for andre. Og når han ikke har respekt, slutter han å elske. »
Fjodor Dostojevskij

I går er fra fortiden. Det er helt unødvendig  å være hard mot meg selv for det jeg ikke kan forandre eller gjøre om. Fortiden er fortiden, og det er på tide å gå videre.

Fortiden er ikke det samme som fremtiden. Da jeg var barn, sa mange at historien er den største pekepinnen på hvordan fremtiden min vil se ut. Jeg takker for at jeg ikke tror det, fordi hvis jeg hadde gjort det, ville jeg fortsatt levd gjennom andre og historien min, for å finne veien til fremtiden.  Den eneste makten fortiden har over fremtiden er oppmerksomheten jeg gir den. Fortiden er over. Jeg lar den gå, men tar med meg alle erfaringene jeg kan bruke for å oppnå drømmene mine.

Den vakre høsten løfter humøret mitt.
Høsten minner meg om en ny begynnelse, en ny vår.

«Livet starter på nytt når det blir skarp luft om høsten.»
F. Scott Fitzgerald

For å være ærlig er det godt når høsten kommer.  Den første skarpe høstmorgenen, da jeg måtte ta på meg en genser før jeg gikk ut, var et magisk øyeblikk for meg. Det føltes  som en ny begynnelse.

Når sensommeren kommer, ser trær og busker ut som om de trenger en ansiktsløftning. Akkurat i tide, kommer høstens kjølige netter og viser frem bladene på trærne i spektakulære nyanser av gult, oransje, rødt og lilla. Selv om jeg vet at disse fargene signalisere at bladene er i ferd med å dø, løfter fargene humøret mitt.

«Høsten, er årets siste, vakreste smil.»
William Cullen Bryant

Feil og feiltrinn er ikke farlig. Det er kun en lekse, for at jeg skal lære å finne frem til det som er riktig for meg.

Jeg vokste opp med å bli refset for det jeg gjorde galt. Det jeg gjorde galt, fikk mer oppmerksomhet enn det jeg gjorde rett. Det undergravde troen på meg selv, og fikk meg lenge til unngå utfordringer og risker.

Det kjennes godt å minne meg på at hver eneste vellykkede person, har feilet mange ganger og de ​​feiler fortsatt. Feil og feiltrinn er en uløselig del av å lykkes. Derfor er det å viktig å ikke gi opp, men fortsette videre uansett hva slags motgang som møter oss.

Motgangen skjerper meg , akkurat som høsten og forberede meg på en ny vår.

«Hvert blad snakker lykke til meg
Flagrende fra høst treet.»
Emily Bronte

Som barn la jeg knapt merke til høsten.  For meg var det  vår, sommer og vinter. Våren er en vidunderlig tid. Alt som spirer og gror folder seg ut i strålene fra vårsola, og viser seg frem i utallige nyanser i grønt og iøynefallende røde, blå, og gule blomster og blad. Våren bærer bud om at at alt har en fortsettelse til tross for vinterens kalde og golde mørke.

Før jeg ble voksen la jeg ikke merke til hvor vakre og magiske høstfargene er. De har en egen utstråling og er varme og kraftfulle når stråler fra sola treffer dem med sitt gylne lys. De minner meg om styrke, og gir uendelig glede med sin utrolige fargeprakt.

«Høsten er den andre våren der hvert blad er en blomst.»
Albert Camus

Når noen kritiserer eller forutsier at jeg ikke vil lykkes, forteller de sin historie, ikke min. Jeg har delt drømmene mine med andre som formante meg om å  akseptere virkeligheten som den er. De sa at jeg aldri vil se den virkeligheten jeg ønsket meg.  Det var ikke min historie, det var deres, og det hadde ingenting med meg å gjøre.

For meg er alt mulig. Bare se på årstidene og undrene som naturen skaper år etter år, på nytt og på nytt. Skulle ikke jeg og, kunne skape det jeg drømmer om.

«Deilig høst! Min sjel er viet til den, og hvis jeg var en fugl ville jeg fly rundt på jorden å søke de påfølgende høster.»

George Eliot

Så jeg holder  på de hemmelige drømmene mine. Frøet av en drøm er skjør. Frøet må  plantes i tro og vilje til å ta affære, tålmodighet og besluttsomhet. Når jeg deler en drøm før den har slått rot, risikerer jeg å ødelegge den. Jeg er derfor veldig selektiv med hvem jeg deler drømmene mine med. Jeg deler dem bare med positive mennesker som elsker meg, og vil at jeg skal lykkes.

«Intet menneske kan smake fruktene av høsten mens han gleder seg over duften fra vårens blomster.»
Samuel Johnson

Å holde på hemmeligheter betyr ikke at jeg avstår fra å snakke med andre som kan støtte meg eller påpeke svakhetene i ideene mine. Det betyr å beskytte meg selv fra alt som vil undergrave selvtilliten min. Drømmene trenger  å modnes gjennom høsten og spire frem som vakre nye skudd når våren kommer. Derfor bærer høsten et håp om uendelige rikdommer i hjertet mitt.

Jeg opplever hvor herlig det er å vasse i bladene som har falt fra trærne om høsten. Kanskje jeg, etter som jeg blir eldre oppdager mer av barnet i meg. Så vidunderlig det høres ut. Når jeg går knaser det så herlig under skoene.

Det første regnet gjør en ende på denne herlige opplevelsen, bladene blir myke og uten elastisitet. Jeg sørger ikke fordi jeg vet at de forbereder seg til å bli jord, og en ny begynnelse når våren kommer.

Jeg lærer å finne skjønnhet på en høstdag når jeg føler meg trist. Når jeg  er ute og går på en mørk dag, åpnet jeg hjertet mitt til sorgen jeg bærer på, og lar skjønnheten i regnet og i de nakne, visne trærne åpenbare seg for meg. Hvem kan vel da være trist og lei seg.

«Sommeren er over, og høsten kommer, og han som ville hatt det annerledes,  ville hatt høyvann alltid og fullmåne hver kveld.»
Hal Borland

Jeg er kilden til mine begrensninger. Dette er en fantastisk viten. Jeg har lenge trodd at de grensene jeg mente jeg hadde var sanne. De er bare tro, men det jeg tror blir sant for meg. Jeg må hele tiden forsøke å strekke  meg utenfor det jeg tror. Derfor sier jeg til meg selv:

«Hvis andre mennesker har vært i stand til å overvinne (her setter jeg  inn den begrensende troen min) og oppnådd det de vil, kan jeg det også.»

Når jeg studerer mennesker som har oppnådd det jeg drømmer om, oppdager jeg at de hadde store begrensninger og mye de måtte overvinne. Jeg ser at jeg ofte er langt foran der de startet.

For å sette pris på nåtiden, må jeg  gi slipp på fortiden. Det betyr å ha glede i vårblomstene så lenge de varer, men ikke vente at duften fra dem skal vare evig. Når sinnet mitt går seg vill i tanker om fortiden, går jeg glipp av det dette øyeblikk har å tilby. Selv om dette øyeblikket ikke alltid er så hyggelig som duften av vårblomster, verdsetter jeg fruktene det har med seg, en følelse av fred og velvære.

En feiring av livet
«Jeg elsker å være i live, jeg elsker den jeg er.
Jeg liker å prøve og feile, uten innbilskhet eller tilgjorthet.
Jeg elsker å føle meg unik, føle meg spesiell.
Men noen ganger tvinger og holder lojaliteten min til fortiden meg tilbake.
Jeg liker å tro at jeg er annerledes, ikke bare en av flokken.
Håper du vet hva det betyr, for snakk og rykter er uverdig.
Jeg håper du ser mitt synspunkt, jeg håper du prøver og arbeider for betydningen av det lille verset som jeg skriver for deg.

Betydningen,
er å være den personen du er.
Å ha selvtillit er ikke en forbrytelse.
Troen på deg selv vil ta deg langt.
Å være den du er,
ikke bare en av flokken.
Dette er livets virkelighet, det er ingen repetisjon.
Det er din egen personlighet og fortid som holder deg tilbake!!
Ta sjansen.»

Ingenting er mot meg. Jeg lever i en verden som forholder seg til de intensjonene jeg gir oppmerksomhet. Derfor bestemmer jeg at livet er for meg, ingenting er mot meg, og at alt vil slå til slik jeg drømmer om.

Jeg ser livet bevise at jeg har rett. Det lar meg alltid ha rett. Jeg kan være, gjøre eller ha det mitt hjerte ønsker. En måte finnes, og min jobb er å tro at den finnes, og være villig til å gå utenfor komfortsonen min for å skape den.

«Du forventes å være trist om høsten. En del av deg dør hvert år når bladene faller fra trærne og grenene er nakne mot vind og kulde og vinterlig lette. Men du vet at det alltid vil være  våren, så du vet at elva vil flyte igjen etter at den ble fryst. »
Ernest Hemingway

Jeg kan prøve å utforme alle aspektene  av opplevelsene mine til å bli etter min smak, og søke å få dem til å bli på den måten, en bølge som er høy og en måne som er full, men det er et fåfengt forsøk, og en oppskrift på skuffelse og ulykkelighet fordi livet vil alltid ha sin egen vei. Jeg trenger tålmodighet og tro, skal livet bli slik jeg drømmer om. Det hjelper ikke å kjempe mot, men flyte med strømmen til havet. Der venter det magiske som jeg vet finnes.

«Jeg gir det opp. Lar hjertet mitt åpne seg. Jeg trenger ikke opprettholde fantasien om å mestre alt.
Jeg gir slipp på drømmen om et liv i usårbarhet. Jeg vil ikke miste noe ved å gjøre det, for det er ikke det jeg  virkelig ønsker uansett.
Jeg gir meg selv til kjærligheten.
Jeg vet at det er ingen andre valg. Og innrømmer nederlag. Slik tillater jeg kjærligheten å ta bolig livet mitt nå, slik at jeg kan bli levende fullt ut.
Jeg utsetter det ikke, selv for et øyeblikk.»

Når jeg skaper nye drømmer, skaper jeg en detaljert visjon av meg selv når jeg har det jeg vil. Det handler om å skape en visjon som klargjør hjernen min til å ubevisst samle all informasjon og muligheter som kan lede meg til drømmene mine.

Det jeg fokuserer på vokser.

Jeg setter tankene mine på sporet av det hjertet mitt ønsker, og som en blodhund vil de plukke opp og følge duften. Jeg lager en praksis med å drømme større. Hver dag legger jeg noe til visjonen min. Jeg leder drømmene mine til en stadig voksende visjon om det jeg vil oppnå,  og drømmene kommer meg i møte.  Jeg ser på at mine «umulige og urealistiske» drømmer blomstrer. Så magisk og vakkert!

«Høst … årets siste, vakreste smil.»
William Cullen Bryant

Jeg bekymrer meg ikke om hvordan, men har fokuset på hva. Jeg trenger å planlegge, men ikke slik at det tar oppmerksomheten bort fra nødvendigheten av handling. Dessverre er det mange som tar planlegging så alvorlig at når de ikke kan se hvordan noe vil utvikle seg fra starten av , kaller de formålet umulig og gir slipp på drømmene sine. Dette dreper nesten alle drømmene de har.

Ikke vær en av dem!

Jeg møter opp, gjør mitt beste og lar livet ta seg av resten. Er det ikke herlig.

«Vinteren er død, våren er gal, sommeren er munter og høsten er vis!»
Mehmet Murat ildan

Jeg må være konsekvent i handling. Det er et fysisk verden jeg lever i. Som sådan, skaper jeg i tankene, og manifester gjennom handling.  Små skritt, tatt konsekvent over tid, skaper betydelige resultater. En side effekt: Å iverksette tiltak for å skape drømmene mine, gir meg selvtillit og utholdenhet som er nøkkelen til suksess.

Jeg merker det på alle delene av livet mitt. Det være seg økonomi, helse, personlig utvikling, relasjoner og ikke minst på gleden over å være til!

For en utfordring til oss:

«Det ene røde bladet, det siste av sin klan,
Som danser så ofte som det danse  kan,
Henger så lett, og henger så høyt,
På den øverste kvisten som ser opp mot himmelen.»
Samuel Taylor Coleridge

Kan vi finne noe i livet vårt som er like gledelig som det siste dansende røde bladet?

Kan vi finne fred i denne årstiden av modenhet og nye begynnelser.»

Vi er nok. Utgangspunktet for enhver vellykket reise er å vite at bare ved å være til er nok. Det er ingenting vi må bli, endre på, tjene eller fortjene. Er det ikke magisk?

Høsten er her!

Til slutt vil jeg dele noen vakre høstbilder og sitater med deg. Ta deg tid til å se og lese.

https://www.huffpost.com/entry/fall-quotes-autumn-inspiring_n_1901842?guccounter=1

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden