Å begynne på nytt,
krever ingen forklaring til noen,
krever ingen spesifikk dato,
krever ikke noe mer enn det jeg sier.
Det er på tide.

Har «frykt» noen gang stoppet meg fra å gå etter det jeg virkelig ønsker i livet? Frykten for å mislykkes, frykt for suksess, frykt for hva andre måtte tenke, frykt for ikke å leve opp til andres forventninger ……?

Det er indre prinsipper jeg bruker for å skape alt jeg ønsker å skape. Jeg er nødt til å være sann og ekte mot min egen sannhet.  Jeg kan ikke være ekte dersom jeg ikke er ærlig mot denne sannheten.

«Vær åpen for hva dine erfaringer forteller deg om deg selv, snarere enn hva de kan fortelle deg om andre mennesker.»
Gary Zukav

Jeg har et ønsket om å være sann, men det er noe annet i meg som sier : «Det vil gjøre livet mer komplisert, «eller » Jeg fortjener det ikke.»

Denne stemmen slutter aldri før jeg bytter «kanal». Jeg må bestemme meg for å gjøre noe. Bli enig med meg selv om det, og få det gjort. Jeg iverksetter tiltak på det.

Dette er et ordtak som er et av de mest dyptgripende utsagn jeg har hørt:

» Når vi kommer i konflikt med fantasien, vinner alltid fantasien.»
Amele Coue

Det betyr at det kan være lurt å handle. Jeg  kan ville det, jeg kan skrive det ned som et mål, jeg kan si til meg selv » Det er det jeg ønsker å gjøre», men hvis fantasien  min ikke er i samsvar med dette ønsket, vil jeg være enig med fantasien min om det, selv om jeg innbiller meg noe helt annet.

De dypeste delene av meg vet hva som er riktig for meg. 

Det er det intuisjon er. Problemet er å følge intuisjonen. Særlig dersom den noen ganger går mot alt som alle andre forteller meg.

Jeg må vite  for meg selv og fastholde at det er riktig for meg. Det er min greie. Jeg er nødt til å gjøre dette .

Jeg vil bekymre meg mye mindre om hva andre synes om meg når jeg skjønner hvor lite de bryr seg. Men jeg har en fasade jeg setter opp rundt meg, så klart.  Jeg prøver å spille en rolle. Og denne fasaden tar minst halvparten av energien min.

Vern om dine visjoner og drømmer som om de er barn av din sjel, skissene av dine ypperste prestasjoner.»
Napoleon Hill

Frykt er den dyreste vanen jeg har.

Hvor mye koster frykten min? Om jeg går tilbake fem år, og endrer livet mitt, og tar all frykten bort? Ikke mer frykt for avvisning, for å mislykkes osv..  Jeg lever fem år frem til i dag uten denne frykten. Hvor ville jeg ha vært i dag, da?

Når jeg bestemmer meg og handler på en annen måte, på en mer helhetlig måte, på en mindre engstelig måte, hva skjer? Tenk om jeg kunne ta alt dette og sette inn glede, relasjoner, tid og fysisk helse i stedet?

Spørsmålet er ikke ment å trekke tankerne mine til fortiden, til steder for anger. Jeg lærer det jeg  lærer når jeg lærer det, og jeg får det inn i kroppen når det skjer. Noen ganger skapes disse vendepunktene i livet som helt opplagte, andre ganger tar det meg lang tid å komme dit.

Bedre sent enn aldri.

Poenget er å få det inn i systemert mitt nå. Mine ønsker fortjener en fantasi som tillater hele meg, intuisjon, integritet, kunnskap og ydmykhet til å gå etter det jeg ønsker. Jeg fortjener å være fri  fra skyldfølelse, fri fra ekkoet fra fortiden som ikke lenger er egnet for mine virkelige ambisjoner.

Uansett hvor mye motgang jeg får, trenger jeg å være klok, puste og snu ryggen til motgangen. Jeg vil ikke si noe for å såre en annen. Jeg er ikke min egen verste fiende. Jeg vil behandle andre som jeg ønsker å bli behandlet. Det er min fødselsrett å være god.

«Vend deg innover i deg selv og uten avbrudd spør ivrig; «Hvem er jeg?» Dette alene vil gi deg den ultimate fordel.»
Ramana Maharshi

Jeg kjenner at jeg må begynne å være mer ærlig med meg selv om alt. Være ærlig om hva som er riktig, samt hva som må endres i meg. Være ærlig om hva jeg ønsker å oppnå, og hvem jeg ønsker å bli. Være ærlig med alle aspekter av livet mitt, alltid. Fordi jeg er den eneste som jeg alltid kan stole på.

Når jeg endrer meg , endrer hele verden seg med meg. Jeg vokser ikke når livet er enkelt; jeg vokser når jeg møter utfordringer.

Jeg søker i hjertet min for sannheten, slik at jeg virkelig vet hvem jeg er. Når jeg  gjør det, vil jeg ha en bedre forståelse av hvor jeg er nå, og hvordan jeg kom hit, og jeg vil bli bedre rustet til å identifisere hvor jeg vil gå og hvordan jeg skal komme dit.

I de fleste tilfeller vet jeg nøyaktig hva jeg ønsker å gjøre, men snakker meg selv ut av det, ber andre om å snakke meg ut av det, eller later som om jeg ikke har makt til det.

Når jeg bestemmer meg, og tar neste skritt, kan jeg be mitt indre om å avsløre hva jeg trenger å vite. Som regel er det noe jeg skal lære, en annen vei jeg skal ta.

«Alt handler om å være villig til å lytte til min indre stemme for veiledning.
Så lett, men dog så vanskelig!»
Synnøve

Gjennom min selvgranskende prosess fikk jeg mange svar. Her er ett:

I dag ønsker jeg å gi deg en «fantasi-gave». Se for deg at du får en gave av meg innpakket i gullpapir. Inne i denne gaven ligger det to egenskaper jeg vet du har, men som du kanskje ikke bruker akkurat nå. Inne i gaven ligger: Muligheter og Styrke til å snu på det som du føler er vanskelig. Åpne gaven og aktiver disse verktøyene igjen.
Vær ikke redd for å starte helt på nytt. Det kan være en sjanse til å bygge et helt nytt liv.»
Ann Kristin Helgetun

Her er en annen tekst som talte til hjertet mitt:

«Jeg bærer en visshet om at jeg har en oppgave. Hva den er eller hvordan, er ikke viktig, for essensen er at selve oppgavens karakter, ligger i å lytte og ikke tro at jeg er det jeg er, men åpne meg for å være så uendelig mye mer enn jeg først trodde. Oppgaven ligger langt utenfor den rekkevidden jeg trodde jeg kunne finne. De åpne dørene avslører det som skulte seg i skyggen, det jeg hadde glemt at jeg hadde, men som jeg lengtet etter å finne igjen.

«Mirakler er hendelser uten motstand», og når kontrollen opphører, forsvinner motstanden og flyten klarer å gjenoppta sin egen eksistens og bli til selve kraften i livet. Jeg har forstått at jeg har en helt personlig tryllestav og den heter overgivelse.»
Gro -Helen Tørum

Uansett hvilke feilgrep jeg har gjort i fortiden eller hvilke traumer, unnskyldninger, frykt eller personlig historie jeg har som holder meg tilbake fra den beste versjonen av meg selv, kan jeg ta en beslutning når som helst for å gi slipp på det som ikke tjener meg lenger. Da gjenvinner jeg visjonen og kraften som er i meg,  slik at jeg kan leve et fantastisk liv.

Ja, jeg må innse det. Ja jeg må lære
Ja, det kan ta litt tid
Ja, det kan være ubehagelig
Ja, det kan være smertefullt
Og likevel, det er i meg å gjøre det.
Frihet, oppfyllelse og å oppnå mine livs mål og hensikt er hva jeg er her for å bli og gjøre.
Nå bestemmer jeg meg for det og gjør det som kreves.

«Holdningen jeg har til enhver erfaring er et valg. Jeg skaper min virkelighet gjennom linsen av min erfaringsverden.»
Dr. Darren Weissman

Ikke mer bortkastet tid. Ingen flere dager med å sitte på gjerdet. Ingen flere tapte håp og ønsker. Ingen flere dager med å leve i fortiden. Ikke mer å skylde på andre, skamme meg eller bruke skyldfølelsen som en krykke.

Altfor ofte går jeg gjennom livet og venter på at noe skal skje i stedet for å være den som lar det skje.

Nå er det på tide å ta affære!

Jeg går og gjør det!

«Se uten å se,
høre uten å lytte,
puste uten å spørre. »
W.H. Auden

Slik vil jeg ikke ha det. Det skjer når jeg lurer meg selv og er for opptatt av alt utenfor meg selv.

«Å vakna, og kjenna
sitt hjarta falla
steintungt og myrkt
mot forherding…

Seint lyfter havet si bylgje,
seint rodnar skog i djuvet,
seint byrjar logane å sleikja i helvete,
seint gjeng sanningi upp…»

Olav H. Hauge

Da er der langt bedre å å opppleve fred med meg selv fordi jeg har vært sann mot mitt eget hjerte.

«Fred er i oss alle.
Fred er tilstanden til et rolig sinn.
Fred er å vite at vi er elsket.
Fred er å respektere hvem vi er.
Fred er en erkjennelsen av at vi ikke er atskilt fra hverandre.
Fred er å handle med kjærlighet i alt vi gjør.
Fred er å leve etter mottoet, gjør ingen skade.
Fred er å vite at vi alle er en del av det guddommelige.
Fred er å vite vi er ett.
Lev fred.»

Perennial Sou

Alt jeg har skrevet i denne bloggen, er refleksjoner i en tøff beslutningsprosess jeg hadde for noen år tilbake.

Jeg måtte ta et veldig vanskelig valg. Jeg vet at det såret noen, skuffet noen og gjorde andre fly forbanna. For meg var det en beslutning som vokste frem over tid. Tiden var moden til å velge. Tiden var moden til å bryte ut og møte det nye livet. Jeg visste ikke helt hva som ville møte meg.

Likefullt kjennte jeg at det presser seg frem og at jeg ikke hadde noe annet valg. Jeg måtte lytte til den indre stemmen min. Den var klar og viste meg, at ville jeg leve et rikt liv, måtte jeg ta valg som på mange måter kjentes uforståelig. Jeg hadde lagt ned så mye energi og glede i det jeg hadde skapt sammen med andre. Så måtte jeg forlate det av hensyn til meg selv og min egen indre prosess.

«Reis langt nok, og du møter deg selv.»
David Mitchell

For, skulle jeg kunne fortsette å gi til andre, måtte jeg være i stand til å fylle opp mine egne energilagre. Uten en slik indre drivkraft kunne jeg ha blitt en skyggge av meg selv, og ikke i stand til å bety og gi noe til omgivelsene mine. Aller minst til meg selv.

Derfor måtte jeg finne andre måter å fylle opp energilagrene mine på. Jeg måtte gi slipp på motstand og la meg føre med strømmen mot steder jeg ikke hadde vært. Uansett, gledet jeg med til reisen.

I dag, etter flere år, vet jeg at ved å ha fulgt min indre stemme, har jeg fått erfare at kraften til å skape noe godt finnes i meg fortsatt.

Jeg angrer ikke!!! Det er blant annet denne bloggen et bevis på.

«Du vet hvordan det er. Noen ganger kan vi planlegge en tur til ett sted, men noe tar oss til et helt annet og bedre sted.»
Rumi

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden