Håp

«Følg der kjærligheten fører deg ( Follow your bliss). Hvis du følger der kjærligheten fører deg, sette du deg selv på et slags spor som har vært der hele tiden, og ventet på deg og det livet du bør leve er det du lever. Når du kan se det, begynner du å møte mennesker som er i området for kjærligheten, og de åpner dørene for deg. Jeg sier, følg kjærligheten, og ikke vær redd og dører åpnes der du ikke visste at det var noen dører. Hvis du følger kjærligheten, vil dørene åpne seg for deg. Dører som ikke ville ha åpnet seg for noen andre.«
Joseph Campbell

Jeg kan så absolutt gjøre noe med livet mitt. Det er alltid mitt valg. Jeg vil ikke vike unna, verken å stå opp for meg selv eller støtte andre på deres vei.

«Et nei ytret fra den dypeste overbevisning
er bedre enn et «ja» bare ytret for å behage,
eller enda verre, for å unngå vanskeligheter. »
Gandhi

Det er så altfor lett å strekke grensene mine og si ja, når jeg vet at jeg burde ha sagt nei. Jeg oppdager mer og mer at livet handler om å være sann mot den jeg er, ikke mot andres forventninger eller egne innlærte forventninger. Det handler om å finne inn til min egen sannhet og følge den. Med andre ord følge mitt bliss, min lykkestjerne eller sagt med andre ord, gå der kjærligheten i mitt eget hjerte fører meg.

«… Du bør ikke telle livet ditt i år, eller i feil, eller i det som ikke har fungert. Du bør vite at ditt virkelige liv begynner i det øyeblikk du kaller livet ditt eget.»

Jeg vet ikke hvem som har sagt disse kloke ordene, men for meg er det en nødvendighet og helt avgjørende for min egen opplevelse av å leve ekte og sant. Det er jeg, og ingen andre enn jeg som bestemmer hvordan livet mitt skal kjennes ut og skal være. Jeg bryr meg ikke lenger om andre synes livet mitt er merkelig, kjedelig eller feilslått. Det er bare hva som kjennes rett i mitt eget hjerte som skal få vise meg vei. Da kan jeg aldri gå meg vill.

Jeg husker godt da jeg var ung. Dagdrømming var svært viktig for at jeg skulle ha et godt liv. Jeg så for meg de mest fantastiske opplevelser og mennesker. Alltid var jeg midt oppe i det som skjedde og spilte en viktig rolle i det som utspant seg. Drømmene skiftet fra tid til annet. Det avhang av det som skjedde i det virkelige livet rundt meg. Det var fordi drømmene alltid tok virkeligheten et skritt videre og skapte den om til magi. Jeg var god til å drømme. Med andre ord levde jeg meg inn i alt som skjedde rundt meg og gjorde det til mitt.

«Mytologi er satt sammen av diktere ut fra deres innsikter og erkjennelser. Myter er ikke oppfunnet; de er funnet. Du kan ikke mer fortelle oss hva drømmen din kommer til å være i kveld enn vi kan oppfinne en myte. Myter kommer fra det mytiske område av essensiell erfaring.»
Joseph Campbell

Da jeg ble eldre, begynte jeg å ta drømmene mine og målene jeg hadde satt meg altfor alvorlig. Lykken ble bundet opp til fremtiden, og målet ble viktigere enn reisen. Det fungerte ikke, og jeg endte opp som ulykkelig og dessillusjonert. Hva var det jeg hadde glemt? Jeg hadde glemt å gå der hjertet mitt ledet meg. Jeg var altfor opptatt av ytre faktorer, og glemte det som betydde noe for meg, og min egen personlige utvikling og vekst. Jeg hadde glemt veien inn til mitt eget hjerte.

Nå drømmer jeg om det jeg vil, selvfølgelig. Jeg har visjoner for fremtiden. Men jeg har lært at det er viktig å gi slipp på drømmene mine, til fordel for det som er. La dem flyte ut i livets store elv, for så å rette oppmerksomheten tilbake til her og nå. Jeg kan ikke bruke en drøm som en unnskyldning for å koble meg fra der jeg er. Der jeg er, er altfor dyrebart …

Drømmen vil komme meg i møte dersom det er ment at den skal gå i oppfyllelse.  Jeg har lært å stole på at det er en visdom som alltid vet vei…. For meg er det en essensiell erfaring som har gjort meg trygg selv når det stormer rundt meg. Det er godt å vite at det som møter meg er lærdom jeg trenger for å vokse som menneske. Lærdom som kan anvendes mens jeg fortsetter på livselven.

Jeg har lært å trives med de små øyeblikkene. Lært å elske den gode følelsen av å vente, lengte, sanse. Lært å danse og puste i rommet mellom det jeg ønsker og det jeg får. Med andre ord lært å nyte dagen i dag, akkurat slik den er. Lært å sette pris på at jeg ikke har det jeg ønsker meg akkurat nå. Det er en enorm følelse av muligheter i det, for vekst, for helhet, for fred, for magi.

Selv når jeg ikke har det jeg ønsker, er det nødvendig å elske å være akkurat der jeg er, eller glemme å vente og bare nyte øyeblikket som det er. Når jeg møter livet med en slik innstilling, blir alt magisk og fullt av mening og formål. Jeg åpner armene i takknemlighet, klar til å motta det som kommer. Noen ganger, kan selv det at jeg ikke får det jeg ønsker meg, i alle fall ikke akkurat nå,  fremkalle undring, og skape noe vakkert og magisk.

Jeg oppdager mer, og mer og ser hvor rikt livet er.

Før jeg satte meg ned for å skrive blogg i dag, undret jeg meg på hva jeg skulle skrive om. Umiddelbart falt blikket mitt på hylla der jeg hadde ulike typer kort for hjelp og støtte i hverdagen. Jeg trakk et kort fra hver kortstokk, med ett unntak, fordi da jeg skulle trekke et kort, falt det ut to. Så jeg tok med begge. Jeg velger å flette budskapet i de ulike kortene inn i det jeg skriver i samme rekkefølge som jeg trakk dem. Det spesielle, og magiske er at det gir mening og er som en ledestjerne for det som opptar meg akkurat nå. Det samme gjelder visdomsordene jeg bruker. De har også kommet til meg på forunderlig vis og plassert seg i bloggen akkurat der de bør være. Jeg ser det tydelig. Ser du det også? Magisk.

Det er viktig å holde fast på det jeg drømmer om. Jeg kan ikke gi opp like før miraklene inntreffer. Fordi jeg har vært positiv både i tanker, og følelser, har frøene jeg har plantet hatt gode vekstvilkår. I alle fall mesteparten av tiden. Selv om jeg i perioder har kjent meg motløs og nesten gitt opp drømmen min. Da minner jeg meg selv på hvor viktig det er å følge mitt bliss, gå der kjærligheten fører meg. Selv de mørkeste dagene blir på en, eller annen måte velsignet med uventede opplevelser som gir meg nytt håp og en forvisning om at jeg er på rett vei.  Hva gjør det da at tiden går, uten at jeg ser noe til drømmen min.

Men, det er på det ytre planet. I mitt indre skapes det en vidunderlig forståelse og innsikt rundt det jeg ønsker å oppnå. Jeg vokser og utvikler meg til å bli den beste utgaven av meg selv. Jeg ser tydelig at, verken det jeg drømmer om eller jeg har vært klar for å oppfylle drømmen før nå ….

Jeg legger bort håpløsheten jeg har kjent på. Går meg en tur, og nyter dagen og solen i følge med kameraet mitt. Alltid ser jeg noe som fyller hjertet mitt med glede, og takknemlighet og får meg til å juble av glede. Jeg kjenner meg omsluttet av et helbredende lys og kjærlighet. I dag så jeg faktisk små alver som sirklet rundt meg mens jeg gikk. De var gjennomskinnelige, kun noen hadde orange fargeklatter ispedd det gjennomskinnelige lyset sitt. Er det bare noe jeg innbiller meg?  Om så var, opplevelsen var uansett magisk og det er det som teller.

Derfor sier jeg høyt til meg selv: Jeg er trygg, tillitsfull og beskyttet. Jeg føler lykke når jeg tenker på fremtiden.

Det kjennes som jeg er underveis mot målet. Hver gang alt kjennes mørkt og umulig, blir jeg igjen fylt med håp. Jeg får tegn og varsler som bekrefter at jeg er på rett vei. Det har vært en tøff og vanskelig prosess som har tatt tid. Den første tiden gikk alt på skinner, og jeg kjente meg velsignet og ivaretatt, uansett hvordan livet artet seg. I det siste har det blitt nye vanskeligere å klare å være positiv, og se at alt går i riktig retning i forhold til målet jeg ser for meg og drømmer om. Likevel, jeg vet at veien jeg går er riktig fordi hjertet mitt alltid er med.

Likefullt svinger humøret mitt fra de høyeste tinder til de dypeste daler. Tror ikke det er synlig for andre, men det gjør seg utslag med et ekstra beskyttende fettlag på kroppen min. Det får så være. Akkurat nå er det viktigere å finne inn til min egen fred, finne roen og åpne meg opp for det intuisjonen vil fortelle meg. Vekta vil regulere seg selv når jeg har funnet tilbake til fred i sinnet. Nå er jeg litt for ustabil, og pendler mellom tvil og tro. Men jeg er underveis, og snart fremme ved målet, både når det gjelder å åpne meg opp for indre veiledning og for å nå mine drømmers mål.

Jeg har funnet ut at når jeg velger å fokusere på pustens rolig runddans, innnpust og utpust som en sirkel uten stans, som en vakker langsom dans, roes jeg og alt kan skje …. Fordi jeg blir mottakelig og i stand til å høre det hjertet mitt ønsker å fortelle meg.

Det handler om å delta i livet, ikke bare stå på sidelinjen som en tilskuer. Det er viktig å lære og oppsøke ny kunnskap. Derfor har jeg funnet frem til et kurs som skal lære meg å  forstå og bruke intuisjonen min bedre. Det er spennende og jeg får stadig nye råd som fører til større innsikt. Jeg er så glad og takknemlig for at jeg fant frem til det. For meg er det intet mindre enn magi i praksis.

Jeg har et mantra som løfter meg opp og leder meg videre:

«Jeg vet det bare ikke, enda ….»

Jeg er i en stor og kreativ prosess. Nøkkelen er å overgi meg til kraften som nærer all livsutfoldelse. Jeg trenger bare å hengi meg til skaperkraften som viser seg når jeg våger å stole på den. Det som er viktig, er å være åpen for det som vil uttrykke seg gjennom meg. Jeg erkjenner at sann kreativitet oppstår fra magiens kilde dypt inne i meg. Det er da kreativiteten blir en glede både for meg og for andre. Det kjennes ofte slik, både når jeg er ute i naturen med kameraet mitt og når ordene renner fra hånden min, inspirert av noe  større enn meg. Det er ubeskrivelig å oppleve hvordan ordene, og bildene mine fylles med kjærlighet og magi, for å fortrylle og helbrede.

Det er magi i fri utfoldelse.

«Min generelle formel for elevene mine er: «Gå der kjærligheten leder deg.» Finn ut hvor det er, og ikke vær redd for å følge den.»
Joseph Campbell

Jeg er full av forventning mens jeg venter på å nå målet. Jeg begynner å få de siste brikkene på plass, på stedet for indre forståelse. Selv om livet skifter og flyter både i stryk og stille farvann, kjenner jeg meg mer og mer rolig. I noen korte glimt er jeg i stand til å oppfatte hele bildet, komposisjonen av de ulike innputtene som berører meg så sterkt. Det er mindre og mindre jeg går glipp av.

Jeg har oppdaget at alt dreier seg om å ta meg tid. Ta meg tid til å være rolig før jeg handler eller  reagerer, lytte til den indre stemmen fra hjertet. Altfor ofte har jeg tabbet meg ut fordi jeg har handlet ubetenksomt, vært for impulsiv og ikke tenkt over konsekvensene av det jeg gjør. Det har altfor ofte ledet meg på ville veier som forlenger ferden mot målet.

Jeg har forstått at livet er fullt av avslutninger og nye begynnelser. Det som kan sees som feil retning, eller det som har ledet meg feil fordi jeg ikke tok meg tid, kan likevel vise meg noe jeg ikke visste og gi meg ny lærdom. Alt handler om hvor villig jeg er til å lære, og ta til meg ny kunnskap og erkjenne den.

Det handler om å fullføre det jeg har startet på. Det er den eneste veien mot nye begynnelser. Jeg blir alltid vist retning, men ikke  hva som skal møte meg underveis. Det er mitt ansvar å være lydhør og ta til meg veiledningen som alltid er tilstede for meg når jeg  er åpen og lyttende. Det er aldri bare et svar på alt jeg ønsker å vite og forstå. Alt handler om min egen bevissthet, om hvor langt inn til kjernen jeg er i stand til å gå. Det er som lag etter lag blir avdekket for at jeg skal  få  mer og mer innsikt og forstå livets uendelige visdom. Alt er i endring, også min egen bevissthet som vokser og spinner sin magiske forståelse rundt meg, mens jeg vokser i kjærlighet og visdom. Da er det absolutt grunn til å feire både seire og nederlag. De leder alle til dit jeg skal.

«Alt handler om valg. Den sanne kjernen ligger skjult i sjelen. Vær troende i din oppmerksomhet og du vil få næring.»

Jeg er blitt lovet måloppnåelse, en kjærlig fullbyrdelse og en belønning som finnes i  å være villig til å være i bevegelse, å ta imot livet slik det er. For meg har det vært viktig å finne frem til det som er vesentlig i livet mitt. Ofte fylles livet med uvesentligheter som stenger for det det er ment å være. Det handler om å ta vare på det jeg har, sette pris på det og ikke streve etter noe jeg tror er langt bedre, langt fremme i fremtiden et sted. Ikke minst hadler det om å dele det jeg får, med andre på alle områder i livet. Da vil jeg garantert også få tifold igjen.

«Alt kommer til en åpen hånd.»

Jeg er så takknemlig fordi jeg opplever at jeg blir leder fremover av en kjærlig hånd.  Jeg vet at jeg er bønnhørt. Alt er som det skal være. Alt vil bli slik det er ment å være, men ikke før tiden er inne. Det som er viktig nå, er at jeg lar livet spille på lag med meg. Det er så lett å presse meg videre, og glemmer at det som skal skje, vil skje  i en rekkefølge og på en måte som er utenfor min kontroll. Jeg trenger bare å delta og være lydhør for det som kommer min vei. Det vil bli gitt meg tegn, når jeg trenger det. Akkurat som det som har skjedd meg i dag, da jeg var så usikker på hvordan jeg skulle gripe ann dagen og leve ut drømmen min.

Når jeg åpner meg opp til livets uendelig visdom og har mot til å  være meg bevisst den usynlige hånden som holder meg tryggt i sin favn, uansett hvordan dagen er, kan jeg aldri gå meg vill.  Da blir jeg ledet sikkert hjem.

Jeg vet at du også er i en prosess. En prosess som har mange likheter med min, men som er din, unikt din. Ha tillit og tro på at du vil bli ledet fremover mot dine drømmers mål. Jeg vet at du vil nå dem. Åpne deg opp, lytt til hjertet ditt som eier drømmen din og ta et dypt åndedrag.  Stol på at du er godt i gang og underveis. Ikke la deg trekkes tilbake inn i mørke og mismot igjen. Det går mot lysere tider. Bruk  lyset og varmen i naturen til å styrke deg. Det vil gi deg svar, nytt mot og et håp som holder, selv på mørke dager. Da kan du aldri gå deg vill. Stol på at veien blir til mens du går …..

Har du noen gang følelsen av … å bli hjulpet av skjulte hender?

Det er nettopp det jeg opplever hver eneste dag. Det er mirakuløst. Uansett er det viktig å følge der kjærligheten leder ann, som Campbell sier det, er det ikke bare et spørsmål om å gjøre hva jeg vil, og absolutt ikke gjøre bare som jeg blir fortalt. Det er et spørsmål om å erkjenne og gi meg hen til det jeg så sterkt drømmer om, det jeg er så lidenskapelig opptatt av. Slik vil jeg finne inn til mitt fulle potensiale og samtidig tjene andre på best mulig måte.

Når jeg følger hjertets stemme, setter det meg på et spor som har vært der hele tiden. Det har ventet på meg, og jeg får leve ut mine innerste drømmer og lidenskaper, om jeg våger å følge denne stemmen. Uansett hvor jeg er, når jeg følger hjertets stemme, gir livet meg en uendelighet av magiske opplevelse.

Bare så du vet det. Det gjelder for deg også!

«For å se livet som et dikt og selv delta i dette diktet er hva myter gjør for deg.»
Joseph Campbell

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..