Møter

Det er vanskelig å se på at andre lider. Jeg vil så gjerne hjelpe, men kommer så ofte til kort. Særlig når jeg tenker at de er på vei mot undergang, eller tar valg som ikke tjener dem, er det vanskelig å ikke gripe inn og gjøre noe.

Jeg vil så gjerne være et medmenneske og ekte når jeg møter dem.

Noen ganger møter jeg urealistiske forventninger, krav, eller ofte sinne og avvisning når jeg bare vil være god. Og dessverre, det verste av alt, er når jeg møter taushet.

«Slik vi betrakter et menneske, slik behandler vi det også.»
Bent Falk

Det er vanskelig å akseptere at jeg ikke får slippe inn og hjelpe, fordi jeg  hater å se at noen jeg elsker lide. Det gjør vondt. Men så hardt jeg enn prøver, kan jeg ikke ta bort en annens  lidelse. Til syvende og sist er det opp til hver enkelt å finne veien ut i lyset.

«Den som aldri har gjort en feil, har aldri prøvd noe nytt.»
Albert Einstein

Jeg tenker at de jeg prøver å hjelpe, har blitt møtt på en negativ måte av mennesker de omgås. De kan ha møtt fordommer, frykt og dermed  trekker de seg tilbake fra andre. En følelse av å være  annerledes enn andre fyller dem. Redselen for å virke svak holder også mange tilbake fra å åpne seg.

Det er jo nettopp gjennom vår svakhet at vi viser styrke. Denne sannheten har mange ikke oppdaget enda. Når de prøver å be om hjelp, eller åpne seg, kan de ha blitt møtt med en ovenfra og ned holdning, og kjenner seg enda mer mislykket. Eller de har kollidert med en mur av  likegyldighet, som er det verste av alt.

«Fasaden ….. når det inntrykket et menneske gir blir viktigere enn hvordan mennesket virkelig er.»
Tommy Hellsten

Det er tragisk når sårbarhet og hjelp fra andre truer menneskeverdet og identiteten vår. Bare gjennom omsorg og støtte knytter vi sterkere bånd til hverandre. Det gir oss også en opplevelse av egenverd og en forståelse av hvem vi er.

Det er mange som aldri har levd med et naturlig forhold til sårbarheten sin. De tar på seg en rolle for å tekkes omgivelsene sine, eller de våger rett og slett ikke vise seg frem i redsel for å bli avvist.

Men livet gjør oss avhengige av hverandre mye mer enn  vi tror. Et menneske som lever alene uten kontakt med andre går glipp av de nære og gode øyeblikkene sammen med andre. Alenehet er ikke negativt, men bare alenehet  fører til isolasjon og enda mer tilbaketrekning. Det er  faktisk i møte med andre at vi viser hvem vi er. Hvordan kan vi ellers vise det.

Det handler om å se hverandre og leve som medmennesker, side ved side. Hvorfor ser vi da på hverandre som en trussel, når vi egentlig er atrenger hverandre, for at vi skal finne frem til den vi er og det livet vi ønsker å  leve?

Hver eneste  dag definerer andre meg og hvem jeg er. Ofte er jeg langt fra slik de tror at jeg er. Er jeg for utydelig, eller er de fulle av fordommer? Kanskje det er noe midt imellom. Det er bare gjennom dialog og nærhet at vi kan utforske hverandres egenskaper og vesen, og komme videre som mer hele og komplette mennesker. Bare sammen kan vi  utvikle oss og bli sterkere.

Som et såret dyr kan vi trekke oss bort og  slikke sårene våre, med uutholdelige følelser av skam, selvbebreidelser, ensomhet, lengsel og en opplevelse av å være verdiløse. Utad later vi som alt er såre vel, eller vi går omveier for å slippe å møte noen som kan gjennomskue oss.

«Det er i erkjennelsen av at vi er mer like enn ulike, inklusiv vår sårbarhet og gjensidige avhengighet, at mennesker virkelig møtes. Men uten denne erkjennelsen møtes ikke livene våre, og vi kommer til å snakke og se forbi hverandre.»
H.M. Nouwen

Når vi ikke lenger klarer å se vår egen sårbarhet, eller strekke ut en hånd til andre for å be om hjelp, blir livet en mørk jammerdal. Jeg vet at mange da har valgt å ta sitt eget liv. Deriblant min egen sønn.

Vi sliter hver for oss og tar ikke det som binder oss sammen på alvor. Det som er vondt og vanskelig vil kanskje ikke gå bort, men sammen kunne vi ha støttet hverandre videre på livsveien. For uansett hvem vi er, er vi i bunn og grunn ganske like.

«Jeg blir mer og mer overbevist om at…. det som oppleves som det mest enestående, ofte viser seg å være det som er mest solid forankret i menneskelivets felles vilkår.»
H.M. Nouwen

Heldigvis er det alltid noe jeg kan gjøre likevel.

«Alt jeg noen gang ville var å nå ut og røre et annet menneske, ikke bare med hendene mine, men med hjertet mitt.»
Tahereh Mafi

For meg er det viktig å elske.

Det beste jeg kan gjøre for å hjelpe noen, er å elske dem. Elske dem som om de ikke har noen feil. Det er der den største kraften og magien ligger. Det er ikke noe sterkere enn kjærlighet. Hver gang jeg møter noen på min vei som lider og opplever smerte, har jeg  en mulighet  til å lære å bli et godt medmenneske, full av kjærlighet.

Faktisk oppdager jeg at  jeg kan se andres smerte og lidelse som en mulighet til å utvikle min egen forståelse av kjærlighet. En annens lidelse, enten den vises gjennom tristhet, sinne eller vold, gir meg alltid en mulighet til å praktisere evnene mine og bringe lys til mørke. Jeg kan ikke tvinge andre til å elske seg selv, men jeg kan vise dem at jeg elsker dem. Uten tvil er det den mest effektive måten å hjelpe dem til å elske seg selv på.

«Livet er ikke et løp, men faktisk en reise. Vær ærlig. Arbeid hardt. Vær kresen. Si «takk», «Jeg elsker deg», og «godt jobbet» til noen hver dag. Ta deg tid til bønn. Vær takknemlig. Elsk livet ditt og det du har fått, det er ikke tilfeldig. Søk etter formålet og gjør det som best du kan. Drømmer er gitt deg. De lar deg bli det du ønsker å være. Le ofte. Sett pris på de små tingene i livet og nyt dem. Noen av de beste tingene er gratis. Ikke bekymre deg. Tilgi, det frigjør sjelen. Ta deg tid for deg selv. Planlegg for en lang levetid. Gjenkjenn de spesielle menneskene du har blitt velsignet med å kjenne. Lev for i dag, nyt øyeblikket.»
Bonnie Mohr

Og å lytte.

Lytting er en handling av kjærlighet, når det skjer uten fordømming. Det er en mulighet for meg til å praktisere kjærlighet. De som lider er full av lidelse, fordi de ofte er lammet av selvfordømming. Hvis de var milde,  kjærlige og tilgivende mot seg selv, ville de ikke være der de er. Så det verste jeg kan gjøre er å legge til mer fordømming, der det allerede er for mye av det. Jeg kan være stemmen som ikke dømmer, en stemme full av kjærlighet og aksept. De trenger å bli minnet på kjærlighetskraftens magiske effekt, slik at de våger å slippe den løs og praktisere den selv.

Det viktigste er hva jeg er, og ikke hva jeg gjør når jeg lytter til andre. Bare med min sårbarhet kan jeg være sant tilstede på en ikke krevende måte. Gjennom å lytte kan jeg gi håp om ikke for annet, så for i dag. Det er da jeg skaper tillit og bygger en bro over til mine medmennesker.

«Vår verste frykt er ikke at vi er utilstrekkelige.
Vår dypeste frykt er at vi er sterke enn vi forstår.
Det er vårt lys, ikke vårt mørke, som skremmer oss mest.

Vi spør oss, hvem skal jeg være?
Lysende, fantastisk, talentfull, vakker?
Spørsmålet er egentlig, hvem skal jeg ikke være? Du er et Guds barn.

At du forblir liten, tjener ikke verden.

Det finnes ingen ting opplyst i å gjemme sin storhet for at andre mennesker ikke skal kjenne seg usikre.Vi fødes for å vise den guddommelige skjønnhet som finnes inni oss.

Den finnes ikke bare i noen av oss, men i alle.
Og når vi lar vårt eget lys skinne, gir vi uten å vite det,
andre mennesker tillatelsen til å gjøre det samme.

Når vi befries fra vår egen redsel, befrir vårt nærvær automatisk andre.»
Nelson Mandela

Jeg trenger å lære og å øve på å virkelig lytte, selv når ingenting blir sagt. Lære og øve på å virkelig akseptere andre, selv når jeg ikke forstår det de går gjennom eller sier. Jeg kan hjelpe andre mest når jeg tar hele meg med og er tilstede i hvert øyeblikk jeg går inn i. Jeg kan ikke tvinge noen til å akseptere seg selv, men jeg kan vise dem at jeg godtar dem, og dette er den mest effektive måten å hjelpe dem til å akseptere seg selv på .

Det er også viktig å fortelle min sannhet.

Det er alltid best å si sannheten og være autentisk, både ved å lytte og snakke den selv. Både for egen del og og de jeg er glad, er det viktig at jeg snakker min sannhet. Det kan kanskje se ut som det gir verken meg eller dem noen fordeler med en gang, men det vil forandre seg over tid. Det er ikke noe edelt eller kjærlig i å holde tilbake sannheten slik jeg ser den. Det hjelper ikke dem jeg prøver å hjelpe, og det hjelper ikke meg. Men selvsagt kan deres sannhet være totalt forskjellig fra min, og det må jeg respektere. Ved å snakke sammen kan vi kanskje finne inn til en annen og bedre sannhet.

For å hjelpe noen jeg elsker til å overvinne sin lidelse og slippe sitt beste selv frem, må jeg være villig til å gå foran, selv om det ikke er lett. Si sannheten som jeg føler den. Fortelle den jeg elsker hvorfor jeg er der. «Det er vanskelig for meg å se deg i denne situasjonen , når du gjør dette … og det er derfor jeg er her.»

Jeg kan ikke elske noen helt eller lytte til dem helhjertet, hvis jeg ikke også forteller det jeg står for i prosessen. Om jeg holder tilbake noe, holder jeg tilbake alt. Jeg samler mot til å si det som må bli sagt på en mild og kjærlig måte. Stor kjærlighet er ofte uttrykt som stor bekymring.

«Alle ting blir til av konflikten mellom motsetninger. Alt forandrer seg og ingenting består. I flyten av tid, er muligheten tapt, er tapt for alltid. Du kan ikke gå to ganger i den samme strømmen. »
Gresk filosofi

Mitt håp er at jeg gjennom å møte andre på en åpen, positiv og lyttende måte kan gi andre et håp om en bedre fremtid. Samtidig legger jeg frem min sannhet i frimodighet på en kjærlig måte. Selv om alt synes svart og håpløshet og resignasjon fyller dagen, er det alltid en mulighet. Det handler om å finne den veien som er åpen akkurat nå og våge å begynne å gå.

Selv om vi  ikke skal holde tilbake vår sannhet, er det aller viktigste å være nært tilstede for de vi elsker, uansett vår egen oppfatning av situasjonen. Jeg vil avslutte med noen kloke ord fra H. Nouwen:

«Når vi ærlig spør oss selv hvem i våre liv som betyr mest for oss, finner vi ofte at det er de som, i stedet for å gi råd, løsninger, eller kurer, har valgt heller å dele vår smerte og berøre våre sår med en varm og øm hånd.»

Magisk, ikke sant!!!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..