«En dag bestemte hun seg for å tilgi seg selv. Og hun tilga alle andre også. Det var på tide å gi slipp på det som aldri kan endres og la  hjertet  åpne seg for enda mer kjærlighet.

Så begynte hun å synge sanger fra sjelen sin. Verden ble stille og himmelen slått gyllen. Hun tillot seg selv å gå inn  i sin skjebne og strø og skinne sine gaver over jorden.

Et sted smilte englene. Hun var vekket til sitt livs mirakel. Alt var i ferd med å bli virkelig, virkelig godt.»

Har du noen sinne kjent det slik at livet kommer til deg med uendelig godhet og muligheter langt utover det du har kunnet forestille deg. Slik opplever jeg livet for tiden.

Det handler om å gi slipp på fortiden, på mine begrensninger, mitt trosystem,  mine sår, mine tilkortkommenheter, mine forventninger.  Ja alt. I stedet la livet…