«Stillhet er noe som kommer fra hjertet, ikke fra utsiden.
Stillhet betyr ikke å la være å snakke og ikke foreta meg ting,
Stillhet betyr at jeg ikke blir forstyrret inne i meg.
Om jeg er virkelig stille, så uansett hvilken situasjon jeg befinner meg i, kan jeg nyte stillheten.»
Thich Nhat Hanh

Med øvelse og mot, kan jeg  bevege meg mot de ubehagelige følelsene jeg ikke ønsker å vedkjenne meg. Jeg må våge å kjenne på dem og utforske det de uttrykker, konsistensen, fargene og duftene. Jeg må rett og slett erstatte behovet for lindring med en flammende nysgjerrighet og lengsel etter å kjenne hele spekteret av hva det betyr å være et åpent, levende menneske.

Det er alkymi, en forvandlingsprosess som må finne sted. Med det mener jeg en indre utforskning som ikke bare er et spørsmål om klarhet eller bevissthet, men først og fremst en aktivitet som skjer i hjertet mitt. Det er en viktig utviklingsoppgave å lære å være vitne til erfaringene mine og se dem i perspektiv. Jeg trenger å se erfaringene mine med varme, godhet og medfølelse slik at alt det vonde kan løse seg opp. Bare innsikt er ikke nok. Det er kjærligheten som er den ultimate medisinen.

Det handler ikke om å få de vonde følelsene til å gå bort eller forandre seg til noe annet. Selvsagt kan det skje noen ganger, men for meg er det viktigste å forstå og kjenne sannheten. Forstå hvordan kjærligheten kommer og former øyeblikket. Følelsene mine er ikke det jeg tror de er. De er gjennomskinnelige, fleksible og ikke et fast stoff. De er der ikke for å skade meg, men som forløpere til helhet.

Jeg opplever ofte at følelsene  presser på mot meg. Det kjennes som de ønsker å sluke meg.  De er fylt med alle de personlige forbindelsene mine, kompleksene mine og en svært levende historie med et mangfoldig og fargerikt persongalleri. Klarer jeg å se forbi alt dette som er ved å ødelegge meg, oppdager jeg at midt i  disse vonde destruktive følelsene, er et stort åpent rom. Fra dette rommet strømmer det varme, medfølelse, opplysthet, og visdom. Inne i denne kjernen finner jeg en spesiell type veiledning, fylt med energi og informasjon for reisen min videre. Denne kjernen finner jeg når jeg lytter innover, når jeg lever  her og nå i øyeblikket. Denne kjernen er kjærlighetsrommet mitt.

Akkurat som hvert snøfnugg er enestående, bærer det jeg finner  innerst i min kjerne duften av min sanne natur – ren glede og kjærlighet.

Det er som når jeg nesten har glemt lyset og solen og alle mine iboende muligheter.

Så skjer det magiske: våren er her med frø som spirer …..

 Mine tanker er fulle av kjærlighet! og det fungerer! For en gave!

Det får meg til å tenke på Eckhart Tolle sin bok, «The Power of Now.»

Boken viser hvordan jeg ved å koble tankene mine til her og nå gjør slutt på uroen og smerten jeg opplevde mens jeg levde i fortiden og fremtiden.

Jeg blir mer og mer klar over at det som sliter meg ned er hvordan jeg tenker. Jeg faller så lett tilbake til negative tanker og glemmer å være stille i det som er her og nå. Ikke bare lese det, men leve det ut slik at de gamle tankemønstere kan bli slettet og bli erstattet med noe  som tjener meg bedre. Finne inn til kjærlighetsrommet.

 Det er godt  å lese sitatene fra boken om aksept og overgivelse. De minner meg på at når jeg er i tråd med det som er, kjemper jeg ikke mot det jeg ikke kan forandre. Jeg tror at det å bestemme meg for å akseptere fortiden må komme før jeg kan frigjøre meg fra det som gjør så vondt inne i meg.

Ellers kjemper jeg mot en flyktig skygge og det er virkelig en tapt kamp.

 Overgivelse kommer når jeg ikke lenger spør: «Hvorfor skjer dette med meg?» Aksept av det uakseptable er den største kilden til helbredelse i denne verden. Det er jeg ganske sikker på.

Det betyr å akseptere det jeg ikke kan akseptere. Overgi meg til det jeg ikke vil overgi meg til. Og så se hva som skjer. Egentlig høres det helt umulig ut. Men hva er alternativet? 

Det kan bare skje når jeg entrer det store åpne rommet inne i meg – finner inn til stillheten i å bare være.

«Noen ganger betyr overgivelse å gi opp å prøve å forstå og bli komfortabel med  ikke å vite.»
Eckhart Tolle

Jeg kan bruke år på å finne ut hvorfor alt det vonde skjer, likevel får jeg aldri et tilfredsstillende svar. Har du vært eller er du på leting etter dine svar? Bare gi opp. Selv om du skulle være heldig å finne noen svar, vil de ikke hjelpe deg.

Jeg har vært der og forsøkt det.

«Når du dypt aksepterer dette øyeblikket som det er, uansett hvilken form det tar, er du rolig, du har fred.»
Eckhart Tolle

Til syvende og sist, er indre fred det jeg leter etter og trenger. Det er ingen ytre frembrakt fred som vil gjøre det. Jeg kan befinne meg i de mest naturskjønne omgivelsene, for eksempel en vakker solnedgang, eller en vakker skog og oppleve en slags fred, men tilbake i min «virkelige verden» er fred langt fra i hjertet mitt.

Ulike aktiviteter, uansett hvor hyggelige og nyttige de kan synes, kan aldri erstatte det som aksept og overgivelse oppnår. De gir bare midlertidige og flyktige gleder. Noen aktiviteter er ren virkelighetsflukt. For meg er det i stor grad å fylle munnen med noe som der og da kjennes godt, men som får meg til å angre dagen etter når jeg står på vekta …  Smerter er fortsatt til stede. Til og med sterkere enn før fordi jeg med mitt selvbedrag og  jakt etter øyeblikkelig lindring, har kastet bensin på bålet. Og hva er resultatet annet enn mer selvforakt og håpløshet over at jeg aldri lærer.

«Hvis du kan lære å akseptere og til og med ønske velkommen avslutninger i livet ditt, kan du oppleve at følelsen av tomhet som i utgangspunktet føltes ubehagelig blir til en følelse av indre romslighet som er dypt fredelig.»
Eckhart Tolle

Når jeg er i denne ekspansive tilstanden som Tolle snakker om, kan jeg begynne å arbeidet med å  gjøre slutt på smerten jeg kjenner så sterkt på.

«Lidelse begynner når du mentalt kaller en situasjon dårlig. Det fører til en emosjonell bli mindre prosess. Når du lar situasjonen være, uten å navngi den, er enorm makt tilgjengelig for deg. Bli mindre prosesser skjærer deg av fra den makten, kraften i selve livet. «
Eckhart Tolle

Dette sitatet har hjulpet meg enormt. Jeg setter ikke merkelapper på hendelser lenger, jeg bare tillate dem å være nøytrale. Når jeg tillater det, er jeg ikke lenger en slave av fortiden. Det er da jeg opplever at freden senker seg i det indre rommet mitt.

«Er lidelse virkelig nødvendig? Ja og nei. Hvis du ikke hadde lidd som du hadde, ville det ikke være noen dybde i deg, ingen ydmykhet, ingen medfølelse. «
Eckhart Tolle

Jeg er takknemlig for medfølelsen og dybden  i følelsene mine. De finnes i hjertet mitt som et resultat av erfaringene mine. Likevel trenger jeg ikke å velte meg i smerte over disse opplevelsene. Gjør jeg det, overlater jeg makten til de som såret meg. Og hvorfor skal jeg tillate dem å fortsette å skade meg i år etter det som skjedde?

Hvis jeg gjør det, har jeg gitt mat til egoet mitt. Og hvordan kan det være godt for meg å klamre meg til gammel smerte? Det såret meg en gang. Hvis jeg ikke går videre, godtar jeg å skade meg selv. Og jeg vil aldri finne inn til den magiske kjernen i meg, som så gjerne vil fylle hele meg med sin stråleglans og kraft.

 «Hvis du har for vane å skape lidelse for deg selv, har du sannsynligvis skapt lidelse for andre også.»
Eckhart Tolle

Jeg  har brukt langt tid på å tenke på dette sitatet før jeg forsto hvorfor egoet mitt ble så sint på det. Jeg har trodd at min lidelse ikke påvirker andre, men selvfølgelig gjør den det, og til slutt, er det mitt ansvar å avslutte galskapen. Tenk etter, så er jeg sikker på at også du kjenner til det, også i ditt liv.

«Sann frihet er å leve som om du helt og holdent har valgt det du føler eller erfarer i dette øyeblikket. Denne indre tilpasningen til nå er slutten på lidelse.»
Eckhart Tolle

Det krever øvelse som alt annet. Etter en stund er dette standardmodus, akkurat som smerte og lidelse var standard før. Magisk, ikke sant!

«Det er en forbindelse mellom alt: buddhister har alltid visst det, fysikere bekrefter det. Ingenting som skjer er en isolert hendelse. Jo mer vi setter merkelapp på noe, jo mer isolerer vi den. Helheten av livet blir fragmentert gjennom vår tenkning. «
Eckhart Tolle

Jeg er enig i at det er tankene mine om hva som skjer som gjør meg mest vondt, ikke det som skjer.

For å finne sann fred, overgivelse og ekte glede, må jeg forstå sammenhengen mellom tanker og lidelse. Tankene skiller meg fra det som er kjernen i meg og fyller meg med ekkoet fra følelsene (smerten) livet har påført meg.

Jeg vet at løsningen er å  få hull på skallet og finne veien inn til gleden og magien i kjærlighetskraften som flommer i mitt indre. Veien inn går gjennom stillhet og aksept av her og nå. Slik vil kjærlighetskraften kunne bane seg vei fra mitt hjerte til ditt og flomme fritt….. Magi …magi ….magi.

Det er ingenting som påvirker meg som ikke påvirker andre. Energien min sprer seg som krusninger på vannet. Jeg vil spre kjærlighetskraft og ikke lidelseskraft.

Når jeg endrer meg, endres verden litt også.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden