Lidenskap

 

Jeg fortsetter med å beskrive ulike ord, og hva de kan bety for vår vekst og utvikling.

Det er hentet fra boken “Aspire,” av Kevin Hall. Jeg deler noen av hans refleksjon. I tillegg har jeg tatt med egne refleksjoner.

«Dette er kjernen av den menneskelige ånd ….
Om vi kan finne noe å leve for
Om vi kan finne en mening å plassere i sentrum av livet vårt …..
Da blir selv den verste lidelse bærbar.»
Viktor Frankl

Livet er ikke alltid lett. For meg som for de flest andre, hender det at det kjennes utålelig og ikke verd innsatsen. I slike stunder retter jeg alltid blikket fremover og fokuserer på det jeg drømmer om, og som jeg vet er innenfor rekkevidde om jeg bare ikke gir opp.

Jeg tenker på alle dem som har gitt opp rett før de nådde frem til målet sitt. De visste ikke at rett rundt svingen fantes det de søkte. Slik gikk de glipp av sin store drøm og måtte leve resten av livet med å angre på at de ikke holdt ut, at de ikke våget å gi alt og enda litt til.

Det handler om å være dedikert og brenne for det jeg ønsker skal skje. Har jeg en slik innstilling er ingen anstrengelse for stor. Da har ingen ydmykelse fra andre noen betydning. La andre tenke og tro om meg det de finner best for seg. Jeg vet hva jeg tror på og hva jeg står for. Jeg vet, og har alle intensjoner om å vinne frem dit jeg stevner.

Som barn og ung jente var jeg svært sky og tilbakeholden. Jeg var redd for alt som fantes utenfor komfortsona mi, i den grad at jeg ble værende på stedet hvil. Dette gjaldt særlig i relasjoner til andre mennesker. Husket at jeg aldri våget å delta i de andre barnas lek på skolen. Jeg var også redd for å delta på ulike sammenkomster. Når jeg befant meg i trygge omgivelser var jeg trygg og den fødte leder.

Jeg visste at skulle jeg nå frem dit jeg ønsket å være, måtte jeg overvinne frykten min for situasjoner med  nye mennesker og relasjonene i forhold til dem.

Planmessig oppsøkte jeg sammenhenger der jeg måtte møte redselen min. Jeg gikk alene til ulike sammenkomster. Jeg meldte meg inn i foreninger og tok på meg verv for å utfordre meg selv. Glemmer ikke første gangen jeg skulle stå overfor en forsamling og si noe av betydning. Jeg stammet og harket. Etter mye om og men fikk jeg sagt det jeg skulle. Tror aldri noen gang at det har kjentes så godt å være ferdig og kunne sette meg ned. Neste gang gikk det bedre, og neste gang deretter enda bedre, osv.

Jeg som ikke våget noe, reiste alene til England for å jobbe på et sykehus da jeg var ung. Gjennom å utfordre min sosiale angst, overvant jeg den.

Imagen min nå er at jeg er ganske trygg og sikker. Jeg har til og med klart å inspirere selv store forsamlinger. Alt dette kunne jeg ikke ha oppnådd uten å utfordre meg selv og være villig til å ofre noe. Jeg ofret tryggheten og angsten min for ikke å være god nok. Angsten for at jeg ikke skulle bli akseptert som den jeg var. Jeg  kastet meg ut i det ukjente, og øvde på å vise hvem jeg var og er.

Andre eksempler kan være idrettsmenn som overvinner seg selv  for å kunne stå øverst på seierspallen. Andre kjemper for å overvinne kroppen sin, og ofte store handikap gjennom hard arbeid og slit

I dag er ordet: Lidenskap

«I sin essens er lidenskap: Hellig lidelse. Det vil si at lidenskap betyr å være villig til å lide for det du elsker.»

Lidenskap er for mange ensbetydende med dyp romantisk kjærlighet. Mange er så klart villige til å lide for å oppnå eller beholde en slik kjærlighet. Intet offer er for stor når kjærlighetens lidenskap overskygger alt.

For å oppleve en slik lidenskap må vi våge å gi slipp på kontroll. Vi må våge å la oss styre av denne mektige flodbølgen som ekte lidenskap mellom to menneskesjeler er. Vi må våge å leve i nået i pur glede over at vi får oppleve og følge vår lidenskap sammen med et annet menneske. De er ikke alle forunt. Vi må være villige til å risikere lidelse når vi kaster oss inn uten kontroll for å være sammen i lidenskapens tosomhet. Da tenker jeg ikke bare på den fysiske lidenskapen, men det som skjer når to sjeler møtes, og deler med den andre av sitt innerste og mest sårbare.

Gleden og alt det vakre som skjer når to sjeler smelter sammen er verdt å risikere det du frykter … at det var en illusjon, at du blir sittende tom og forlatt tilbake. Tenker du slik, vil du aldri oppleve lidenskapens storhet, fordi du ikke har nok lidenskap i deg for relasjonen, og vil det ikke så mye at du våger …  eller våger du likevel når du har fått tenkt deg om?

Gi ikke opp. Kanskje du våger det med en annen sjel, en det er verdt å ofre tryggheten for …. Da kan du sammen med ditt hjertes utkårede, få oppleve  lidenskapens flamme. Få oppleve at den brenner varmt og nært mellom dere. Vakkert og storslått. Vidunderlig salighet.

Det er mye mer som ligger gjemt i dette utrolig kraftfulle ordet…

Jeg tenker på Ludwig van Beethoven som skrev så mye vakker musikk. Til tross for sin døvhet klarte han å trylle frem de vakreste toner. Han hadde fulgt sin lidenskap og overvunnet lidelsen. Hans siste ord var som følger, og uttrykker hans evige håp:

«Jeg skal høre i himmelen.»

Likevel vil jeg mene at ordet kan misbrukes slik det ble gjort i denne mailen jeg fikk for noen dager siden.

«Har hverdagen  blitt grå og kjedelig?

Slipp ut din ville side…. Vi sier de ikke til noen.
Føl deg levende igjen.

Dette er siden for deg, som gjerne vil føle deg  attraktiv, sexy og ha mer lidenskap i din hverdag – selv om du er gift.
Du kan ha en uskyldig flørt på nettet, som gir litt krydder i hverdagen, eller du kan finne en lidenskapelig elsker. Uansett hva, så vil du føle deg i live, glad og få mer overskudd.»

Det handler selvsagt om moral og menneskesyn. Er vi villige til å bedra for å oppleve lidenskap. Jeg tror at ekte lidenskap, kun oppnås gjennom å være ærlig og våge å stå frem som den vi er. Går vi bak ryggen på en annen eller andre for å realisere våre lidenskaper blir det feil. I alle fall for meg. Da blir lidenskap noe skittent og tilsølet med andres ulykke. Den blir ikke en ren og varm flamme slik jeg ser den for meg.

Victor Frankl kom hjem til Wien og fant sin jødiske far truet av nasistene. Han hadde pass, og han kunne ha dratt sin vei og overlatt faren til skjebnen. Men han ble værende.

På farens skrivebord sto dette sitatet:

«Hedre din mor og din far, slik at du kan leve lenge i landet.»

Viktor Frankl ble satt i konsentrasjonsleir sammen med faren sin. Helt til faren døde i konsentrasjonsleiren, var han i stand til å gjøre livet litt lettere for faren.

Viktor Frankl sine vonde opplevelser, ledet han til hans gave i livet. Gjennom den villigheten han viste til å ofre alt for faren, ble han ledet til det han var ment å gjøre, nemlig å hjelpe andre til å finne mening og mål i livet.

«Måten en mann aksepterer sin skjebne og all den lidelse det innebærer, måten han tar sitt kors opp, gir ham gode muligheter – selv under de vanskeligste forhold – til å finne en dypere mening med livet sitt. Det kan være modig, verdig og uselvisk. Eller i den bitre kampen om selvoppholdelse kan han glemme sin menneskelige verdighet og bli ikke noe mer enn et dyr »
Viktor E. Frankl

Ofte finner vi meningen for livet vårt gjennom lidelse.

Uten all motgangen jeg har møtt i mitt liv, ville jeg ikke ha funnet frem til mitt mål og hensikten med det livet jeg lever. Gjennom å akseptere det som er vondt, og ikke å gi opp å finne veien ut av uføret, har jeg blitt lutret og funnet frem til sider ved meg selv som jeg ikke visste at jeg hadde. Det har gjort meg til et mye mer reflektert og bedre menneske. Jeg har større forståelse for andres liv og det som møter dem nå enn jeg hadde før. Jeg er sikker på at det kommer av at jeg selv har erfart noen av livets skyggesider, og vet at det ikke alltid er rettferdig og fortjent det som hender oss.

Enhver vegg har en dør. Lidenskap er i sin reneste form, villigheten til å lide for hva vi elsker, og er døren som leder oss til vår vei.
Ralph Waldo Emerson

Et ord som er nær beslektet med lidenskap er medfølelse. Det  betyr å lide med en annen. Det var jo nettopp det Viktor Frankl gjorde for sin far, i det at han valgte å bli og ta seg av faren med fare for sitt eget liv.

Jeg er i dag glad og takknemlig for motgangen jeg har opplevd. Uten den ville jeg aldri ha funnet døren til den veien jeg går på nå.

Det er få ord som har et større dyp og bærer med seg mer styrke ennn lidenskap.

Det viser oss hva vi trenger å gjøre på et personlig plan for å finne hensikt og mening med livet vårt. Det beskriver den heltemodige, uselviske gjerningen et menneske gjør daglig for andre. Det være seg privat eller i yrker som støtter opp om andre. Det er mennesker som lidenskapelig, og medfølende beriker og forstørrer livet til andre.

En av de største lidenskaper er en mor som vier sitt liv til barna sine. Hun er villige til å ofre alt for dem hun har satt til verden. Jeg glemmer ikke en venninne som var gravid og ble rådet til å fjerne barnet. Det var for risikabelt for henne fordi hun led av forskjellige sykdommer som garantert vill gi henne komplikasjoner både under og etter svangerskapet. Da jeg spurte henne hvorfor hun valgte å utsette seg selv for faren og lidelsene et svangerskap medførte, så hun på meg og pekte på to små krabater som lekte på gulvet. Det var unødvendig å si noe. Blikket hennes sa alt uten ord. Hennes lidenskap og ønske om å på nytt bli mor overskygget alt hun visste at hun måtte gå igjennom.

Det var verdt alt.

«Alle bidrag som er verdt å oppnå, er oppnådd gjennom lidenskap, om en er villig til å betale prisen.»

«Så hvordan kan jeg være ulykkelig og deprimert når jeg vet at i det minste er en person som  som trenger min gave, bare en.»
Og Mandino

Det er mange som startet noe nytt og spennende. Hvem liker ikke å starte noe nytt? Men det er å holde ut og fullføre oppdraget som er vanskelig. Det er de som holder ut til siste slutt som eier lidenskapen for oppgaven. De som gir opp har ikke nok lidenskap.

Jeg vet at jeg har latt være å ferdigstille noe av det jeg har startet på. Det er tydelig for meg at jeg ikke hadde nok lidenskap. Jeg var ikke villig til å lide og ofre noe for å nå målet. Jeg kjenner ingen sorg over det lenger. Ikke nå når jeg har fått det på avstand. Bare en beklagelse over at jeg ikke ville det hardt nok. Eller rettere sagt, ikke hadde nok lidenskap for oppgaven.

Andre forhold ser jeg tilbake på med sorg og beklagelse. Jeg kjenner meg uoppfylt, og ufullstendig fordi jeg feilet med å fullføre oppdraget og ikke brukte lidenskapen min på en bedre måte. Jeg så ikke før det var for seint at jeg hadde prioritert feil. Slike feilvurderinger gjør vondt. For min del har de ført til katastrofale konsekvenser for både meg og andre. Derfor er det så viktg for meg å fortelle og vise hvor viktig det er å vite hva det er som driver oss med  lidenskapelig kraft, og så følge lidenskapen uansett omkostningene det gir.

Jeg valgte å hjelpe andre i stedet for å ta meg av mine egne barn så godt som jeg burde. Jeg trodde at min lidenskap var å redde andre, mens jeg overså det som var meg nærmest. Ikke fordi jeg ikke var glad i barna mine, men fordi jeg ikke hadde reflektert nok over omkostningene ved å ofre meg for andre. Hadde jeg gjort det, ville jeg ha oppdaget min feilprioritering og skiftet fokus. Siden i livet kunne jeg ha fulgt min andre lidenskap, men ikke når jeg hadde små barn som trengte meg mer enn noen andre.

Jeg trodde at jeg kunne gjøre alt, men det kunne jeg ikke. Slik mistet jeg min største mulighet til å følge min lidenskap, nemlig å gi mine egne barn den best mulige oppveksten. Jeg ga dem ikke nok av mitt innerste, min tid, min lidenskap. Slik ble lidenskapen utvannet og jeg feilet på alle områder av livet.

Å ikke følge sin lidenskap kan føre til store feil og konsekvenser for eget og andres liv. Alle som følger sin egen lidenskap og  fullfører den på vellykket vis, opplever store forbedringer i livet sitt.

Det er ingenting så ødeleggende for personlig integritet og vekst som halvt fullførte oppgaver.

De med lidenskap gjør det, De uten lidenskap prøver. Når jeg sier at jeg skal forsøke, har jeg allerede tapt fordi jeg har skapt meg en unnskyldning. Dersom jeg starter, men ikke fullfører kan jeg alltid si; «Jeg forsøkte i alle fall.» Sier jeg at; «Jeg skal gjøre det,» har jeg forpliktet meg til å gjennomføre det jeg lover.

Å ha en oppgave i livet betyr å bli sent for å gjøre den. Jeg vil sørge for at jeg gjør det jeg er ment å gjøre og sendt til jorden for å utrette. Det er ingenting så oppfyllende som å ha en drøm, et mål, et håp, uansett hvor vanskelig, og fullføre det og gjøre det om til virkelighet.

Jeg kan da på slutten av min livsreise, si som han som definerte perfekt lidenskap;

«Det er fullbrakt»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.