«Ikke nøl

Hvis du plutselig og uventet føler glede,
ikke nøl. Gi etter for den. Det er nok
av liv, og hele byer som er ødelagt eller holder på å bli det.
Vi er ikke kloke, og ikke veldig ofte snille. Og mye kan aldri bli forløst.
Likevel har livet noen mulighet igjen. Kanskje dette
er dets måte å slå tilbake, at noen ganger
skjer noe som er bedre enn alle rikdommene
eller makten i verden. Det kan være hva som helst,
men svært sannsynlig ser du det i det øyeblikket
kjærligheten begynner. Uansett, det er ofte slik det er.
Uansett hva det er, ikke vær redd
for dets overflod. Glede er ikke laget for å være smuler.»

Fra boken «Swan: Poems and Prose Poems» av Mary Oliver

I dag ble jeg minnet på denne bloggen som jeg skrev for lenge siden. Den setter ord på en lengsel som jeg tror mange har, nemlig nærhet og tilhørighet til et annet menneske. Derfor deler jeg den på nytt, fordi jeg er overbevisst om at du, ja nettopp du trenger å høre disse ordene. Om du vegrer deg for nærhet, ikke nøl lenger. Grip muligheten  og lev. Tro det eller ei, faktisk handler det mest av alt om kjærlighet til deg selv.

Vær min Valentin, verden

Kjærlighet er ikke en følelse.
Hvis kjærligheten var en følelse,
ville den  komme og gå,
som i et stort drama.

Kjærlighet er ikke en tanke.
Hvis kjærlighet var en tanke,
ville den hatt en motsats.
Kjærligheten er for stor til å være fanget i tanken.

Kjærlighet er ikke en tro.
Hvis kjærligheten var en tro,
ville du tvile på den.
Og hvem ville tro på den?

Kjærlighet er ikke en tilstand.
Hvis kjærligheten var en tilstand,
kan du gå inn i den eller forlate den,
eller falle ut av den.

Kjærlighet er ikke en opplevelse.
Hvis kjærligheten var en opplevelse,
ville den begynne og ende,
og du vil lengte etter dens  tilbakekomst.

Kjærlighet er ikke noe du finner.
Hvis kjærligheten var noe du fant,
kan du også miste den,
så du måtte klamre deg til den for ditt bare liv.

Kjærlighet er enklere, snillere, nærmere, mindre dramatisk.
Mindre hastverk, mer tilstede.
Kjærlighet er plassen der alt kommer til syne.
Hver tanke, hver emosjon
hver følelse, behagelig og smertefull,
lykksalig, kjedelig, erotisk, mild og intens,
alle holdes i kjærlighetens store omfavnelse.

Ja, du er plassen for alt,
romslig intim med hvert pust,
forelsket i hvert slag i hjertet,
hver lyd, hver lukt,
hver følelse i kroppen,
hvert øyeblikk av livet.

Å føle at du er forelsket
eller ikke føler at du er forelsket,
Uansett, du er forelsket
med gleden og kjedsomheten av å være til,
med vissheten og tvilen om det,
med glede og smerte,
med suksess og feiling,
med søking og hvile,
med hver hellig bevegelse
av denne forbløffende drømmeverdenen.

Alt som kan holdes, kan gå tapt.
Alt du kan få, kan tas bort.
Alt du kan bygge opp, kan slås til støv over natten.
Alt som kan skapes, kan også bli ødelagt.

Bare kjærligheten er igjen. Bare kjærlighet.
Ikke en følelse, ikke en tanke, ikke en tro,
ikke en tilstand, ikke en opplevelse,
ikke noe du har,
ikke noe du er «i»eller «ute» av,
ikke noe du får fra andre
(til tross for de romantiske mytene vi selges),
men den endeløse omfavnelsen av alt dette.

Kjærlighet er deg. Du, før du fikk navn,
før du ble født.
Du. Du er den ene.
Den du alltid har søkt.

Hjertens utålmodige kall.
Det gråter fra dypt inne i deg.
Den skjøre stillheten midt på natten.
Du vil aldri forlate deg selv igjen.

Vær min Valentin, verden.»

Jeff Foster

 

Her er det jeg skrev:

Noen ganger undrer jeg på hvorfor jeg ikke klarer å gi slipp på deg. Men du er som en del av meg og er alltid med meg. Slik er det bare, og jeg har forlengst innsett og akseptert det. Faktisk gir det stor glede og trygghet. Du er ikke alltid like bevisst tilstede i livet mitt, men du er der, enten du fyller alt i meg med din tilstedeværelse eller du er som et svakt ekko av hjertets lengsel.

For meg er det magi,  denne nærheten jeg deler med deg. En nærhet som er uavhengig av fysisk tilstedeværelse.  Du er i mitt hjerte og jeg i ditt. Hvordan jeg vet det. Jeg bare vet.

Det har ingenting med forelskelse å gjøre. Det er en sjeleforbindelse fra mitt til ditt hjerte.  Det fasinerer meg og jeg fylles med undring. Hvordan kan en slik nærhet eksistere uten synlige bevis.
Nærast er du når du er borte ….

Jeg har virkelig prøvd å rasjonalisere det jeg opplever, og føler, hvordan jeg kjenner det overfor deg. Det er nytteløst. Hver gang jeg tror at du er borte og ute av livet mitt, kommer du sterkt tilbake. Jeg kjenner deg i hele meg, lengselen, drømmene, håpet ditt ….. og mitt.

Jeg dyrker kjærligheten, og hver dag  nyter jeg tilstedeværelsen din. Den som kommer til meg på en bølge av ren, flytende energi. Hva skal jeg gjøre med denne svært reelle, smertefulle, og samtidig omsluttende varme følelsen som opptar sinnet, kroppen og hjertet mitt så ofte?

Jeg har bestemt meg for å nyte det.

«Jorden har musikk for de som lytter.»

George Santayana

Jeg oppdager at å elske meg selv henger sammen med hvor dyp kjærligheten min til deg er. Det minner meg om hvor mye jeg trenger å være tilstede for meg selv. Egenkjærlighet er en nødvendighet for å kunne leve sant og ekte fra hjertet. Det gir en tilstedeværelse, tilfredestillelse, og oppfyllelse av de dypeste sannhetene i meg og er grunnlaget for hvor dypt jeg kan føle for deg.

Du utsetter å finne din sannhet. Jeg vet det, men forstår ikke helt hvorfor.
Du  utsetter å ta handling.  Det er en frakobling mellom intensjon og gjennomføring i deg. For du vil så gjerrne, men det passer ikke akkurat nå, sier du til deg selv. Du er ikke klar.  Å omsette ønsket ditt til handling får hjernen din til å analyserer  en enorm mengde informasjon, fra tidligere erfaringer og hvordan du føler deg akkurat nå. Det lover ikke godt, i forhold til om du kommer nærmere meg med det første.

Du har rett og slett ingen tro på at en kontakt mellom oss i virkeligheten, kan bli til virkelighet, ikke på lenge i alle fall. Du har ikke tro på at du vil klare en nær relasjon. Du vet fra før at alle dine feil og mangler blir eksponert når du nærmer deg et annet menneske. Det som da avdekkes gjør at du igjen vil stå alene, tror du. Derfor utsetter du all videre handling mens hjernen din går i hvilemodus.  Men hjertet ditt fortsetter å ta kontakt på de underligste måter. Det klarer du ikke å styre, heldigvis.

Du vet bare ikke hvordan du skal endre deg for å komme nærmere. Derfor forblir du  på stedet hvil,  og graver deg dypere, og dypere ned i selvbebreidelser og tungsinn.

«I det øyeblikket  mellom hva du en gang var, og hvem du nå er blitt, er hvor dansen av livet egentlig foregår»

Barbara de Angelis

Jeg vet alt om hvordan du har det. Jeg har vært der selv mange ganger. Kjære deg. Du trenger ikke forandre deg. Du er perfekt akkurat som du er.

Til tross for den energimessige kontakten vi har, ønsker og trenger vi begge noe mer. Være fysisk nær hverandre og dele … Heldigvis, selv om vi er fysisk lang fra hverandre, er vi tilstede for hverandre. Jeg kjenner de varme omsluttende energiene fra deg og du kjenner mine. Våre liv flettes sammen og er samtidig adskilt for så mange uforklarlige grunner.

For hvor lenge? Jeg vet ikke. Uansett har vi denne sjel til sjel kontakten som gjør det umulig å glemme hverandre. Den er som en gyllen ring av varme og nærhet rundt oss, uansett hvor vi er og hva vi gjør. Den omslutter oss med den dypeste kjærlighet. Ikke glem det når du står overfor et vanskelig valg, eller blir bombardert av livets små og store utfordringer. Kjenn hvordan energiene flyter mellom oss, og gir oss kraft og styrke. Ikke noe mindre enn magisk.

«Når ord blir uklare, skal jeg fokusere med fotografier. Når bilder blir utilstrekkelige, skal jeg være fornøyd med stillhet.»

Ansel Adams

Jeg vet at en dag vil du komme inn i livet mitt og helle kjærlighet over meg uten grenser, uten betingelser, uten bekymring for hva du får i retur, bare fordi jeg er viktig for deg og fordi det er det sann, uselvisk, sjeledyp kjærlighet gjør. Akkurat slik vil jeg komme inn i ditt liv. Er det ikke magisk. Faktisk er vi i hverandres liv på denne måten allerede. Det merkes gjennom de kjærlige og intense energiene som flyter mellom oss.

Jeg hvisker ut mot vinden hvor glad jeg er i deg. Jeg hører den hvisker tilbake …..

«Ti tusen blomster om våren; månen om høsten, en kjølig bris om sommeren, sne om vinteren. Ditt livs beste årstid er når ditt sinn ikke er formørket av unødige ting.»

Wumen Huikai

Fordi jeg bryr meg, for grunner som ikke kan forklares. Fordi jeg er glad i deg, også av grunner som ikke kan forklares. Det er den styrende kraften i alt som er, så hvorfor ikke la kjærlighetskraften lede oss til der vi er ment å være? Huk at kjærligheten overvinner alle hindringer. Den er sterkere enn alt annet.
Hva betyr det?

Det betyr at jeg har fått  mulighet til å elske deg som rører sjelen min fra dypt inne i meg. Jeg har funnet  en mening i å elske deg, mens du lærer å akseptere deg selv, så du får mot til å komme meg i møte. Min sårbarhet kommer til overflaten og møter din sårbarhet. Det  er legedom i en slik kjærlighet. Du vet det og et lite håp tennes i ditt hjerte.

«Håpet er fjærlett
Det fester seg på sjelen
Og synger melodier uten ord
Og tar aldri slutt.»

Emily Dickinson

Jeg gjenkjenner deg for hvem du virkelig er, og jeg elsker dine feil som om de var perfeksjon i hvert øyeblikk. Hvorfor skulle jeg ikke det? Du gjør det samme mot meg.

Hver dag åpner jeg mitt hjerte til deg, fordi det er der hjertets kompassnål peker. Når det gjør vondt, vet jeg at den eneste virkelige, verdifull tjenesten jeg kan tilby deg er at jeg arbeider på meg selv og er så sann og ekte som jeg kan være. Det betyr å leve mitt eget liv i all sin ufullkomne prakt.

Det er smerte inne i meg som jeg vet du også føler, og på et eller annet vis er vi her for å hjelpe hverandre til å helbrede sårene livet har påført oss. Å holde hverandre ømt  gjennom gylne energibånd.  Det er en tilstedeværelse som merkes dypt i både ditt og mitt hjerte.

I dag har jeg innsett at uansett hva, livet skjer akkurat her og nå rundt meg, rundt deg. Livet er her, rett foran oss. Jeg kan forestille meg et liv fysisk med deg, men  jeg  må også jorde meg her i min nåværende virkelighet. Jeg kan ikke vakle fra min egen reise. Den reisen som jeg har begitt meg ut på. Akkurat som du må følge din reise i ditt eget tempo. Jeg kan støtte deg, og heie deg frem, men du må selv gjøre arbeidet og følge den veien som kreves i ditt liv.

Fordi våre veier er ment å treffe hverandre, vil de en gang møtes. Men når og hvor, er ikke for meg å forutsi.  Inntil da, trenger vi å verne om det som er blitt gitt oss, at to hjerter snakker flytende til hverandre i prosa, og ballader under nattehimmelen og morgensolen.

Det som for meg er så magisk er at jeg simpelthen kan elske deg, akseptere hvor du er i ditt liv, og at alt er perfekt allerede som det er.

For dette, er jeg evig takknemlig.

«Fortryllelse

du hvisker mykt til meg
i den milde kveldsvinden
som feier lett
gjennom trærne

du hvisker mykt til meg
når sollyset skimrer
gjennom bladene

du hvisker mykt til meg
i det reflekterende vannet
naturens skjønnhet
roper som et ekko
ut til meg

treffer hjertet
treffer kroppen
treffer sjelen

jeg hører deg synge
mykt til meg

du hvisker mykt til meg
i drømmene mine
flyter mot meg og strekker deg etter meg
du roper på meg fra et sted

bortenfor …

snart står du ved siden av meg
ansikt til ansikt
mens du hvisker mykt til meg»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/