De små opplevelsene …

 

Takk
for morgenen
og ønsk dagen velkommen
en sjanse til å begynnepå nytt
en sjanse til å utforske
en sjanse til å leke
en sjanse til å gjøre mer
for de som har det vondt
for de uten mat
for dem som gråter
og lever i smerte
dette er en ny dag
laget spesielt for deg
av han som skapte deg
ut av ingenting, annet enn leire
Traveler

Herlig å tenke tilbake på opplevelser med barnebarn. Her er noe jeg skrev den gang de var ganske små. Ganske lærerikt!!!

Tenk så fantastisk å kunne få en ny dag. En dag som jeg kan fylle med det jeg selv vil. En dag der jeg kan glede meg over at jeg er i live. En dag da jeg kan gjøre noe for andre. En dag da jeg kjenner at jeg lever…

«Din oppgave er ikke å søke etter kjærligheten, men kun å søke og finne alle barrierene i deg som du har bygget mot den.»
Rumi

I går var en slik  herlig dag. Jeg tok mine to barnebarn Nathalie 4, og Angelica 5 år med på en liten tur til nærmeste by. Den yngste hadde aldri reist med verken tog eller buss,  så vi tok toget den ene veien og bussen hjem igjen. Forventningen til turen var stor for begge to. Den ene fordi hun skulle gjøre noe som hun aldri hadde gjort før, og den andre fordi hun skulle være den erfarne som visste og lærte bort det hun kunne og var god på.

De gledet seg begge to, og så frem til alt de skulle oppleve. Nathalie satt på trappen utenfor huset der hun bodde og ventet da vi kom for å hente henne. Hun var klar, selv om vi kom 10 minutter før avtalt tid.

Forventningen og gleden hos de to unge damene smittet over på meg også. Jeg så for meg hvordan det er å oppleve noe for første gang. Forventningen som blandet seg med skrekkblandet fryd for det de skulle oppleve. De løp og danset hele den lange veien til togstasjonen.

Det var stor stas for begge, da de fikk hver sin billett og kunne gå på toget og sette seg ved siden av hverandre. Jeg fikk plass litt lenger bak i vogna. Turistsesongen er tydelig i gang og toget var stappfullt med utenlandske turister. I vår vogn satt en gjeng med arabisktalende ungdom.  De lo og pratet i munnen på hverandre mens de spiste smågodt fra Narvesen. Tydelig overklasse ungdom. Det var i alle fall det som slo meg da jeg så dem. Mine to unge damer fulgte med på deres noe eksotiske fremtreden med store øyne.

Opplevelsen ble kun overgått med alvoret i å møte  konduktøren. De strålte da han alvorlig takket mens han stemplet billettene som de rakte han. De holdt fast på billettene lenge etter at vi var ute av toget, inntil andre ting ledet oppmerksomheten i andre retninger.

Det var mangt og mye å se på gata i nabobyen. For Nathalie ble det visst litt mye. Hun ymtet frempå om vi ikke skulle reise hjem til mamma og broren. De savnet henne sikkert mente hun. Heldigvis hjalp det med en is.

Enda bedre ble det da vi fant en benk og en liten grønn plass der de kunne leke. Særlig var det stas å balansere på kanten av en fontene. Den manglet vann så det var ingen fare for mageplask eller vannsøl. Nathalie syntes det var flott med alle søppelkassene som var plasert rund i området. Hun holdt et langt foredrag til Angelica om fenomenet.

Opplevelsene sto i kø for de to unge damene, både på handlesenteret som vi var innom og ellers. Stor stas var det da vi ble stoppet av en dame som mente at Nathalie måtte være datteren til en gammel skolevenninne. Det stemte og vi fikk en hyggelig prat om gamle dager.

De fikk velge hvilken brus de ville ha. Kan tro den ble fort borte.

Motstanden mot å finne et toalett før vi gikk på bussen var betydelig. De skulle da ikke på do kom de unisont fra begge. Uansett slapp de ikke unna. «Turen hjem tar tid og det er ikke hyggelig å måtte gå av bussen fordi dere må tisse» argumenterte jeg.  Det forsto de, og  benyttet samtidig sjangsen til å fylle opp flaskene sine med vann fra springen. Heldigvis at bestemor vant det slaget. Behovet medte seg rett før vi skulle gå av bussen til tross for ….

Nathalie fikk trykke på stopp knappen, da vi kom frem til busstoppet der vi skulle av. Stas.

Hva likte hun best av å kjøre tog eller buss? Svaret var ganske entydig. Buss så klart. Jeg er ikke helt sikker på om det kom av at den siste oplevelsen var sterkest tilstede i sinnet hennes, eller om det virkelig var buss som var best. Hun gledet seg i alle fall over både tog-  og bussturene. Det er det ingen tvil om.

Jeg tenker på hvor blaserte vi blir. Det skal mye til for å fange vår oppmerksomhet, undre oss og glede oss over småting. Hvor fort livet skifter. Hvor rask opplevelsen av mestring og glede kan endre seg til sorg og skuffelser. Det handler om å gripe øyeblikket, å nyte hver stund vi har, og evne å se alt rundt oss med positive øyne.

For meg ble denne dagen en øvelse. En øvelse i å se med nye øyne på det lille selvfølgelige som vi omgir oss med. Hvor lite som skal til for å finne gleder og positive opplevelser. Det handler om innstilling og å kunne hanskes med sommerfuglene i magen når opplevelsen blir uoversiktlig og litt skremmende.

«Du ble ikke skapt for å holde seg innenfor grensene til en bygning. Det er en hel stor vakker verden som ble skapt for deg. Gå ut i den! Mennesker ble ikke laget for å være innendørs skapninger, naturen er vår sanne lekeplass.

Det er sikkert at du aldri vil være i stand til å se hele bildet på en gang, men du kan se biter av det når du tar små skritt mot å gjøre ditt beste gjennom å bli mer bevisst.»
Gigi Galluzzo ~Gigi Galluzzo

Jeg tenker på hva som holder meg tilbake fra å oppleve, fra å nyte livet og tørre å ta imot det som blir rakt meg av muligheter hver eneste dag. Hvor ofte lar jeg være å gjøre noe fordi jeg ikke vet hvor det vil bringe meg og føre til? Blir jeg styrt av mulighetene eller av angst for det ukjente, for det uopplevde?

I dag vil jeg gå ut i dagen med en positiv innstilling. Jeg vil ikke holde meg tilbake fra alt som blir gitt meg fordi jeg er redd for hva som kan møte meg. Jeg vil overvinne mine egne følelser av utilstrekkelighet og vise at jeg kan gjøre det jeg ønsker å gjøre. Ingen dumme følelser av mindreverd skal få styre min dag. Jeg har denne dagen, og jeg vil bruke den godt. Jeg vil kjenne at jeg lever for meg selv og for andre.

Herlig. Jeg er klar.

«Gjør et dristig trekk i dag. Hopp … og la dine vinger vokse på veien ned! Risiko er en del av ethvert stort eventyr, oppdagelse, og vellykket forretning. Hva er du villig til å gi opp eller risikere for at den virkelige deg skal bli levende? Gå utenfor din komfortsone, og levendegjør den delen av deg selv som du har gjemt deg for. Slutt å leke gjemsel med ditt eget liv!

Du har talenter, ferdigheter og gaver som verden aldri vil se med mindre du bestemmer deg for å risikere noe å gi dem liv! Hvem bryr seg om hva andre synes? Bry deg mer om hva du tenker og føler for en forandring. Det er på tide for deg å ta standpunkt i verden, og risiker noe for å oppdage et nytt kapittel i livet ditt. Bestem deg for å leve med en følelse av eventyr og dristighet fordi neste ekstraordinære del av livet ditt venter på å bli oppdaget. Du fortjener det!»
Les Brown

Ta en titt på siden min, Synnas verden på FB

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.