Jeg våknet tidlig i dag, entusiastisk over mulighetene en ny dag gir. Jeg vet at det er mitt ansvar å velge hvordan dagen skal være.
Jeg kan velge å syte over det kalde været … eller nyte vinterens hvite landskap. Jeg kan klage på helsen min … eller jeg kan være glad for å leve. Jeg kan sørge over at jeg har så få venner … eller glede meg over og med de jeg har. Denne dagen strekker seg foran meg og venter på at jeg skal skape den. Jeg vet at jeg er skaperen av min egen dag.
Vær tålmodig med det uløste i ditt hjerte.
Prøv å elske spørsmålene i seg selv
Som lukkede rom og som bøker skrevet på en fremmed tunge.
Søk ikke svarene nå som ikke kan bli gitt, fordi du ikke ville være i stand til å leve med dem.
Poenget er at alt skal få leve.
Lev spørsmålene nå.
Kanskje vil du da gradvis, uten å legge merke til det
en dag i det fjerne
leve med inn i svaret.Reiner Marie Rilke
Når jeg opplever mørke rundt meg, er dette mørket motstanden jeg har for å være meg og de følelsene som følger følelsen av en slik motstand. Jeg har for ofte blitt fortalt at det jeg ønsker og som jeg føler for å være, er galt. … Slik vil jeg ikke ha det lenger. Jeg er meg og det er mer enn nok. Og jeg er fri til å velge min vei.
Selv om lys reiser raskere enn noe annet, vil det alltid møte mørke! Jeg husker på at uten mørke vil jeg ikke være i stand til å se stjernene og månen.
Mørke er en gave jeg kan fylle med det jeg velger, det ukjente, min frie vilje. Jeg vil fylle det med visdom, tro og kjærlighet !!! Jeg vil la det være mitt valg. Jeg vil være den jeg velger å være. Da vil mørke gradvis bli erstattet av lys. For meg er det ren magi.
«Jeg kan ikke gå feil vei.
Jeg kan bare gå på veien under føttene mine.
Være til stede i øyeblikket.
Puste.
Gi slipp på fortiden.Føle at føttene mine blir holdt av jordens storhet.
Høre magien spinne sine gylne tråder rundt meg.Jeg kan ikke vite om jeg går på feil vei.
Jeg går rett og slett på veien der jeg er.Det at jeg går, gjør den til min vei.»
Det er frykt og så er det mot. Når jeg føler frykt, trenger jeg mot til å erkjenne den. Da på magisk vis, begynner frykten å miste sin makt. Det er bare når jeg later som den ikke er der, at den vokser.
I dag skal jeg ha en fantastisk dag … med alt det livet møter meg med. Uansett hva det måtte være, vil det gi meg nyttige erfaringer, og lærdom i både glede og sorg. Slik vil mørket rundt meg fylles med enda mer magisk lys.
Jeg bekymrer meg ikke …Jeg har ikke gått glipp av øyeblikket mitt. Jeg skanner horisonten og ser etter tegn på magi … Jeg følger hjertets stemme… Lytter til dets stille hvisken. … Dette er gaver fra hjertet som vil hjelpe meg med å finne veien ut i lyset.
«Veien til dette øyeblikket.
Den eneste veien jeg kan røre ved.
Veien der mine sanser møtes.Jeg ser, veien vise seg foran meg, alltid.
Bare en tanke kaller den feil eller rett.
Med tvil som min pålitelige guide, går jeg med mot …I hvert magiske øyeblikk.
I hvert nå av nå.
Gjennom hvert åndedrag.
Gjennom all glede og sorg.
Dette er min vei.»
Må jeg aldri miste evnen til å bli overrasket over verden i og rundt meg. Må jeg dele forbauselsen ved å si «Se!» med alt jeg er og bøye meg for skjønnheten i livet mens jeg fortsetter på livsveien.
Livsglede er et resultat av mange små tiltak. Det er ikke intensjoner eller store løfter som skaper eller ruinerer livet. Det er de utallige små handlingene jeg tar hvert øyeblikk som sammenfattes til et liv vel levd. Derfor ser jeg på hvordan jeg lever fra øyeblikk til øyeblikk og går frimodig på veien som ligger foran meg. Det er min vei.
«Mer enn noe, lengter jeg etter å bli sett.
Å bli holdt i en trygg, aksepterende tilstedeværelse og bli sett gjennom kjærlige øyne.Og å bli sett er det jeg frykter mest.
Mer enn døden frykter jeg intimitetens gjennomtrengende blikk
og lengter etter den samtidig.Det krever mot å vise meg frem!
Å ta av masken, når jeg ser og føler meg verst og si: «Se. Se, her er jeg».Å la meg bli sett
før jeg er klar.Når jeg føler meg mest rotten, mest skitten, mest elendig og uelskelig, mest uutviklet, mest kjedelig, mest forvirret, og ensom, og ødelagt, og trist, og sint og skadet, å la meg bli sett der.
Der, på det onde, skammelige stedet,
slår jeg på lyset.
Kommer ut av gjemmestedet mitt og inviter deg til min «private» verden.
Lar deg være vitne til den ekte, autentiske meg.
Sier, «Se, her er jeg».
Tar risikoen av å bli elsket!
Risikoen av å bli avvist, ja.
Risikoen av å bli gjort til skamme igjen, ledd av igjen, kanskje latterliggjort igjen.
Risikoen for å bli sett på som en feil. Så syk, eller ødelagt, eller stygg eller svak.
Risikoen av å bli elsket?Ja. Jeg tar risikoen i dag fordi livet er kort, og det er slitsomt å forsøke å undertrykke den jeg er. Lar meg bli tilkjennegitt i det rå, det sårbare meg. Jeg uten beskyttelse, uten svar, uten ekspertise. Den ufullkomne meg.
Fordi den dypeste skam bare blir helbredet i kjærlighetens lys.
Og feilene mine ønsket alltid å bli rørt med en bevissthet, ømt av ditt kjærlige, åpne hjerte.
Og jeg kan nå falle inn i dine kjærlige armer.
Du vil holde meg.
Naken. Ubeskyttet. Ufullkommen.Verd å elske.
Akkurat som jeg er.
Akkurat som du er.
Dette er den type kjærlighet jeg fortjener.
Sann menneskelig kjærlighet som også er Guds kjærlighet.
Den slags kjærlighet som omfavner meg i mildhet når jeg føler meg mest skamfull, mest skremt mest fortapt.
Når jeg føler meg minst.
En stor kjærlighet som holder meg.Jeg slår meg aldri til ro for mindre.»
Fritt gjenndiktet etter Jeff Foster
Besøk siden min på FB, Synnas verden
Synnas verden 