Stikkordarkiv: dele

Hindringer i veien

 

 

«Hvis jeg kan se smerte i øynene dine, så del tårene dine med meg. Hvis jeg kan se glede i øynene dine, så del med meg smilet ditt. »
Santosh Kalwar

Denne bloggen skrev jeg for noen år siden. Den må jeg bare dele på nytt i dag.

Jeg kjenner meg så uendelig takknemlig for livet. Hjertet mitt fylles med en enorm glede over å være til. Jeg vet ikke hva dagen bringer, men jeg vet at  det som skjer det skjer fordi jeg trenger at det skjer. Det er både et løfte og en trygghet i det.

«Mange sier at det vi alle søker er meningen med livet. Jeg tror ikke det er det vi egentlig søker. Jeg tror at det vi søker er en opplevelse av å være i live, slik at våre livserfaringer på det rent fysiske planet vil ha resonanser med vårt eget innerste vesen og virkelighet, slik at vi faktisk føler henrykkelsen av å være i live. »
Joseph Campbell

I går var jeg sliten etter dagen før og hadde rigget meg til foran pcen for å skrive litt, meditere og ellers gjøre ingenting. Slik ble det ikke. Telefonen ringte og det var barnebarnet Stefan på 4 år som sa at han ville bli med bestemor på tur. Og da, selvfølgelig ble planene endret sporenstraks. Jeg fikk på meg turskoene og  hentet  den unge mannen. Jeg handlet på invitasjonen.

Og selvsagt hadde vi det supert. Vi fant fine steiner, artige pinner, store steiner å klatre på, en gul båt som het Ole  og bratte trapper å gå i. Bakken var dekt av  et hvitt teppe av hvitveis. Stefan syntes ikke det gikk ann å stråkke på dem, så han var forsiktig med å gå utenfor stien. Hva var det alle fuglene sang om, mon tro? Kanskje de bare ville si hei …. Knirking fra trær som svaiet i vinden, var litt skummelt. Han godtok forklaringen min og da var det bare moro.  Tenk på stranden var det kastevinder som blåste capsene av hodene våre. Heldigvis fanget vi dem før de blåste på sjøen. Noen ganger løp han foran, andre ganger tuslet han bak meg, ofte tok han hånden min og vi gikk sammen ….

Han ble litt engstelig da jeg et øyeblikk ikke fant det blå merket som fortalte oss hvor vi skulle gå. Ville han få se pappa igjen, undret han. Klart du får, sa jeg. Vi finner en vei. Forsikringen min beroliget han og vi fant en sti som førte opp fra stranda vi gikk på. Den hadde over hundre trappetrinn minst. Han nærmest løp oppover, så moro var det. Vel oppe ville han ned igjen for enda en trappetur.

Så så vi en stor gravemaskin. Den var flott syntes Stefan. En slik ville han gjerne ha når han ble stor.  De siste hundre meterne kom vi inn igjen på stien vi startet fra. Der hadde Stefan gjemt to fine steiner som han måtte ha med seg hjem. Tenk vi fant dem igjen under samme busken han la dem fra seg og de ble behørlig fraktet til bilen. 6,2 spennende kilometre uten et negativt ord. Bare moro.  Turen ble avsluttet med is selvfølgelig.

Det er herlig å oppleve naturen og livet med et barns øyne. Alt blir spennende, og gir en påminnelse om at alt handler om hvordan jeg ser på livet og det som skjer rundt meg.

Det handler om å ta imot livet slik det er. Se på både medgang og motgang som en del av det som former meg og gjør meg til den jeg er. Uansett hva som skjer, kan jeg bruke det til å lære noe nytt om livet og om meg selv. Når jeg møter hindringer blir jeg tvunget til å stoppe opp og finne nye løsninger. Kanskje det akkurat i det som synes så tungt finnes gull, noe som kan endre måten jeg ser på livet og det som hender rundt meg. Jeg får ny innsikt som kan gi meg et rikere og mer meningsfylt liv. Med andre ord, jeg vokser som menneske.

Som da jeg gikk på tur for noen dager siden. Jeg snublet i en trerot og falt hodestup fremover. Et øyeblikk undret jeg på om jeg var like hel fordi det gjorde så vondt. Så ble alt glemt. Jeg hadde rett og slett snublet rett foran en åpen tredør inn til en liten fjellhule. Hulen var magisk. Jeg fikk tatt et utall av bilder  både utenfor og inne i hulen som i mine øyne var både spennende og vakre. Hadde jeg ikke falt hadde jeg bare gått intetanende forbi og  gått glipp av all magien.

For meg ble det en påminnelse om hvordan selv de mest smertefulle opplevelser, kan gi noe positivt. Jeg tror at det ofte handler om å stoppe opp og stille meg selv spørsmålet: «Hva kan jeg lære av dette? Hva trenger jeg å Lære?»

Vi går så ofte i våre nedfelte mønstere uten å løfte blikket. Det er så mye vi forteller oss selv som kanskje ikke er sant. Skyer skygger for solen og vi ser ikke tydelig lenger. Vi henger oss opp i de gamle historiene om hvor lite elskelige vi er, hvor uverdige vi er osv.  Skyene over oss fyller sinnet vårt med negative tanker som snubletråder, eller røtter  som feller oss og lar oss bli liggende nede for telling.  Det er da det gjelder å se seg rundt. Fra bakkenivå får vi et annet perspektiv som kan hjelpe oss med å finne nye veier.

Det har sjedd i mitt liv ofte.

«Når jeg er aller lengst nede, da bær det mot morgengry»

Det handler om å se på mulighetene foran deg. Glem det som var, glem frykten for fremtiden og se livet som det er. Lev livet  her og nå. Ikke lev etter gamle regler eller slik noen forventer at du skal leve.

Jeg farget håret mitt turkis. Ok da, jeg angrer på det, men jeg gjorde det. Heldigvis kan jeg når jeg vil endre på fargen. Slik er  det med livet også. Det som ikke fungerer kan vi endre på ved å akseptere det som det er og defra foreta de riktige endringstiltakene.

Vær nyskjerrig på hvorfor og hvordan du opplever … livet. Hvorfor tenker jeg slik når det skjer?  Hvordan kan det ha seg … osv.  Spør deg selv om hva  den som elsker seg selv ville gjøre? For ofte er det nettopp manglede kjærlighet til oss selv som fører oss ut i det mest turbulente farvannet.

«Freden og gleden du lengter etter er alltid med deg, og har alltid vært – akkurat her inne i deg»
Mary O’Malley

Tenk over:

Hva ville livet ditt ha vært  …
… Om du virkelig stolte på deg selv og ditt liv – alt sammen?
… Om dine utfordringer, snarere enn å være endeløse problemer som må løses, ble døråpninger inn i healingen du lengter etter?
… Om du oppdaget at freden du lengter etter alltid er med deg akkurat her, akkurat nå?
… Om du våknet opp hver morgen med en glede over hvor eventyret kommer til å ta deg i dag?
Det er helt opp til deg hvordan du velger å se på det alt sammen. Tror du det ikke, se en gang til. For du er da ikke et offer, eller …..?

… Glede og indre fred er din fødselsrett, og å møte din egen frykt og selvfordømming med nysgjerrighet og medfølelse er døråpningen.

…. Trangen du har til å oppføre deg på en bestemt måte, spesielt stikk i strid med det du ønsker, er ikke en indikasjon på at noe er galt.  Det viser deg bare noe du trenger å jobbe med i deg selv og i relasjoner til andre mennesker. De er døråpninger til gleden over å være fullt levende hvert eneste øyeblikk.

De lover ikke bare gode dager, men et liv levd fra hjertet. Et liv som pulserer med deg, og mot deg og viser deg de mest magiske skatter fordi du våger gripe dem. Ved å lære å svare i stedet for å reagere, kan du finne alle de skjulte gavene. Herlig ….ikke sant?

«Det er et gigantisk sprang i din oppvåkning når du innser at din lidelse ikke kommer fra det som skjer i livet ditt. Lidelse kommer fra historiene dine om det som skjer. »
Mary O’Malley

«Men hvordan skal jeg svare?» spør du gjerne. «Jeg våger ikke handle annerledes.» Tenk på konsekvensene ….

Det handler om å lytte så dypt at du forstår hvorfor du handler som du gjør og løper bort fra gleden over livet. Ved å kjenne på de vonde følelsene dine kan du gå deg vill i dem. Derfor er det viktig å møte dem ved å forholde deg til dem, gi dem oppmerksomhet. De er der for å vise deg hva du trenger å arbeide med, slik at de kan forvandle seg tilbake til frittflytende energi, og skape fremgang og glede til livet ditt.

Å bli klar over hva den fordømmen stemmen inne i deg gjør, vil gi deg mot til å åpne hjertet ditt. Da vil hjertet utfordre deg til å svare med inkludering, heller enn å svare med sinnets sammenlignende og fordømmende stemme.

«Når du kjenner at du strammer deg, signaliserer det at du trenger å bli nysgjerrig på hva du opplever. Når du strammer deg, er det en garanti for at det er noe du gir motstand.»
Mary O’Malley

Hva er motstanden i ditt liv? Hva er det i deg som du ikke vil møte, erkjenne?

Jeg er overbevist om at klarer vi å se på livet, og  den vi er med et åpent og kjærlig sinn, vil alt forandre seg. Med andre ord handler det om å se med hjertet og ikke med sinnet.

Jeg vil gi deg et eksempel hentet fra  en bok skrevet av Mary O’Malley, «What’s in the way is the way – a practical guide for waking up to life.»

Forestill deg at foran deg sitter en du elsker dypt. Husk da hjertet ditt var fullstendig åpent for  han/henne og tillat hele deg å føle denne kjærligheten. Om du observerer nøye, vil du føle at energien i brystet ditt forandrer seg. Brystet vil utvide seg, åpne seg opp og til og med gløde. Om du forblir i denne tilstanden lenge nok, vil du oppleve at hele kroppen din gløder.

Så kan du forestille deg  en gang du strakk deg etter en du elsker, kansje du var redd for å miste hans/hennes kjærlighet, eller du var sint for noe han/hun hadde gjort. Legg merke til at bare ved å forestille deg en slik begivenhet lukkes åpningen i brystet, og resten av kroppen din trekker seg også sammen i det sinnet ditt blir tett og restriktivt. Det er dette som skjer når hjertet ditt lukker seg.»

Når du frir hjertet ditt for skyene og mørket, det du av gammel vane forteller det, vil det åpne seg og gløde mot livet. Da har du forlatt tilstander fulle av frykt, fordømming, motstand, tvil, forvirring, skam og vaner med å kontrollere alt du gjør for å slippe å bli såret enda en gang.

Det er som trerota jeg snublet over. Den gir meg muligheten til å reorientere meg og se fra en annen innfallsvinkel, med et barns naturlige nyskjerrighet og undring over livet, på det som syntes så «farlig» eller kjedelig.

«Den eneste måten å få det du egentlig ønsker er å vite hva du virkelig ønsker.
Den eneste måten å vite hva du egentlig ønsker er å kjenne deg selv.
Den eneste måten å kjenne deg selv er å være deg selv.
Og den eneste måten å være deg selv, er å lytte til hjertet ditt.
Jeg gjør.»
Ukjent

Er det ikke magisk, vi har alle svarene vi trenger i hjertet vårt. Det handler rett og slett om å åpne det opp og lytte til hva det forteller oss.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Ømhet

«Hvor mye lykke du har, avhenger av hvor mye frihet du har i ditt hjerte.» 
Thich Nhat Hanh

 

Jeg leste en forskningsrapport om psykisk helse. Husker ikke hvem som skrev den, men konklusjonen lyder som følge:

«De som har evne til å føle ømhet, nærhet og varme, til å la seg bevege av disse følelsene, til å gi og ta omsorg, og uttrykke det både verbalt og nonverbalt, har mindre psykiske plager.»

Jeg kjenner slik glede over hvordan jeg har endret meg. Hvor mye lettere jeg viser meg frem nå, enn før. Min verden kjennes helt annerledes ut, enn den gjorde for få år tilbake. Da var den fylt med selvforakt, tilkortkommenhet, frykt og manglende tro på meg selv.

Men nå er det ikke slik lenger.

Jeg kjenner slik frihet. Hjertet mitt kjennes vidt åpent. Det kjennes som det strekker seg ut og omfavner alt i sin nærhet. Det gjør meg sårbar og laglig til for hogg. Jeg bryr meg ikke.

Hjertet mitt åpner seg uten å kjenne, verken skam eller anger.
Litt skummelt er det,
men det gir samtidig en slik fred. Det er ikke mer å skjule. Jeg kan vær åpen om det som er viktig for meg.

All denne forvandlingen begynte med at jeg våget å være åpen om det hjertet mitt vart fylt med. Det betyr ikke at det ikke koster, at det ikke  kreves mot. Selvsagt gjør det det. Men for meg er gevinsten ved å være åpen, mye større enn det å forbli lukket som en østers.

«Jeg trenger styrke for å være tøff.
Jeg trenger mot for å vise ømhet.»

Ved å være så åpen har jeg lært å føle ubetinget kjærlighet og ekte medfølelse for meg selv. Som et resultat opplever jeg  dyp, og ubetinget kjærlighet og medfølelse også for deg og andre.

Jeg pleide å gå rundt å ta ditt og andres syn på meg, veldig personlig.

Jeg har en helt ny følelse av bevissthet nå.

«Du sprenger ikke et hjerte åpent,» sa hun. «Du dyrker og pleier det åpent, som solen gjør med en rose.»
Melodi Beattie

Når jeg begynner å oppleve negativt selvprat inne i meg,  flytter jeg oppmerksomheten min nesten umiddelbart til  kjærlighet, tilgivelse, aksept, og medfølelse og ømhet for meg selv. Denne indre oppvåkning har ført til en ny oppfatning av verden utenfor meg selv også, ikke bare inne i meg.

I stedet for de vanlige tankene og reaksjonene som oppstår, når jeg konfronteres med svar jeg ikke ønsker fra verden omkring meg, kan jeg se meg i deg og deg i meg. Det kjennes magisk!

«Veien til hjertet mitt er gjennom ditt hjerte.»
Marty Rubin

Umiddelbart begynner jeg å føle medfølelse, fordi jeg vet at du har det vondt, akkurat som jeg, og du føler glede, akkurat som jeg. Du er bekymret og føler deg skremt noen ganger, akkurat som jeg. Du har dårlige dager, akkurat som jeg, og du har fantastiske dager, akkurat som jeg. Du søker, akkurat som jeg. Du vil tro på kjærlighet, akkurat som jeg.

«Jeg mestrer min kjærlighet til deg og vender den innover som en bestanddel av meg selv.»

Denne oppfatningen har gitt meg lov til å fortsette å elske, selv når kjærligheten ikke er returnert til meg slik jeg  ønsket. Sann kjærlighet, tross alt, er å elske  og ikke forvente noe i retur.

Jeg trener på dette daglig, ved å være ærlig om hva som er i hjertet mitt, uten å forvente et bestemt utfall.

«Kjærlighet har et visst element av ømhet, som alene oppsøker hjertet og binder oss mer intimt sammen enn noen kraft i universet kan.»
Jocelyn Soriano

For meg  betyr det å gi slipp på, og  akseptere deg og andre,  akkurat slik dere er.  Det er så mye jeg skulle ønske var annerledes, men slik er det ikke dessverre. Jeg føler bare en slik ømhet og glede over å kunne øse av kjærligheten i mitt hjerte, uten å forvente noe tilbake. Det har gjort meg fri til å akseptere livet slik det er akkurat nå.

Jeg oppdager at når jeg lever fra kjærlighet, gir verden kjærlighet og medfølelse tilbake til meg. Magisk, ikke sant.

Når jeg gir meg selv ubetinget kjærlighet, medfølelse, tilgivelse og aksept, kan jeg  også gi det til andre.

Ømhet

«Noen ganger er vi akkurat det vi trenger …
til slutt vil hjelperen trenge hjelp.
oppfordreren vil trenge å bli løftet.
trøsteren trenger bekreftelse
og til og med healeren trenger å bli fornyet.

Gjennom våre følelsesmessige behov,
gjør livet seg kjent,
viser frem våre likheter
og insisterer på betydningen av forbindelse
i varmen av empatisk tilstedeværelse.

Å utvikle en bevissthet
av det vi trenger for å være sunne,
å ta i mot kjærlighet
og å føle oss trygge i verden,
deretter dyrke et klart og fredelig språk
som uttrykker hver eneste sårbarhet,
er en prosess som kan åpne
døren til harmoni.

Så, kan du lære å lytte og følge
ditt hjertes insisterende gråt av lengsel
tilbake til opprinnelsen til dine tidligste smerter
og vise frem dine behov
etter
å blitt hørt, til slutt, med anerkjennelse,
forståelse og aksept
og må du på samme måten kjenne
en tilfreds og fortjent velsignelse
av møtte
følelser
ømt mottatt.»

Roberto Dutesco

Denne ømheten føler jeg  sterk for å utforske.

Livet kan være tøft. Jeg vet aldri hva som kan skje, verken med deg eller med meg. Heldigvis er jeg ikke et skjørt vesen, men kroppen min er skjør. Det har  jeg smertelig opplevd mange ganger. Da er det så altfor lett å tro at hjertet er skjørt også, men jeg er følelsesmessig mye sterkere enn jeg tror. Ja,  hjertet kan knuses. Men  går jeg helt inn i hjertesorgen, brytes hjertet opp og gjennom det knuste, åpne hjertet, kan ømhet begynne å renne ut.

«Det er en sprekk i alt. Det er slik lyset kommer inn.»
Leonard Cohen

Det er denne ømheten som har blitt trampet ned i min frykt for andre. Jeg lærte tidlig å lykkes for enhver pris, forbedre meg, å vokse og overgå det jeg gjorde dagen før. Men jeg  lærte ikke om den andre siden av livet. Den siden som jeg i mange år trodde ville gjøre meg svak. Derfor dominerte jeg andre, fordi jeg hentet gode poeng på det. Jeg har vært i posisjon til å kunne dominere og ha kontroll.

«Hvordan tørker du bort smerte? Det gjør du ikke. Du legger til ømhet, medfølelse og glede. Du klamrer deg til håpet og tilbyr alt til Gud. Og du venter,  og med tro ser du alle ting på nytt – lys skinner ut fra mørket, lykken vokser gjennom alle smerter, og alt blir virkelig og vakkert til rett tid.»
Jocelyn Soriano

Ømheten er hva det lille barnet i meg ønsket å kjenne, men det var ikke ofte den fikk komme til. Den er en ømheten som ofte skremmer meg, fordi den trenger inn i hjertet av hjertet. Den vil, når jeg lar den, myke opp rustningen og smelte veggene som holder andre på en armlengdes avstand. Den vil, når jeg lar den, helbrede sårene i hjertet mitt. Slike sår kommer når jeg er skilt fra kjærlighet, fra  andre, fra den allvitende kraften i meg, fra hjertet mitt, fra kroppen min, fra livet.

Når jeg blir stille, veldig stille, kan jeg føle livets ømhet. Den er en dunkende bevissthet. Den er vibrasjon. Den er kjærlighet. En kjærlighet til livet. Den er en kjærlighet ikke for seg selv, men for hele livet som den er en del av. Jeg føler den  som gnister som virvler gjennom meg, ikke bare gjennom sinnet som er oppmerksomt, men gjennom hjertet som vekkes når sinnet blir stille. Ofte forblir jeg i tankene, men med oppmerksomhetstrening, åpner jeg  hjertet mitt for livets magiske gnister.

«Hva er uavhengig ømhet/ medfølelse? ‘Ta en titt på en rose. Er det mulig for rosen å si, «Jeg vil gi min duft til gode mennesker og holde den borte fra dårlige mennesker»? Eller kan du forestille deg en lampe som holder tilbake sine stråler fra en ugudelig person som ønsker å gå inn i lyset? Den kan bare slutte å være en lampe. Og observere hvor hjelpeløst og uforskyldt et tre gir sin skygge til alle, gode og dårlige, unge og gamle, høye og lave; til dyr og mennesker og alle levende vesener – til og med den som søker å kutte det ned. Dette er den første kvaliteten til ømhet/medfølelse – den uavhengige karakteren.»
Anthony DeMello

Hva er ømhet? 

Ømhet er selvsagt en følelse og spenningen ved å føle en annens nærvær, som kan være deg. Å konsentrere meg, kun om følelser, skaper sentimentalitet. Sentimentalitet oppstår når jeg ikke er trygg nok i meg selv. Den bøyer seg for seg selv og feirer sensasjonene som fremprovoseres av for eksempel deg. Den når ikke utover seg selv.

«Det er ikke vold som kan bryte gjennom våre hjerter. Det er ikke kraft som binder oss og holder oss sammen. Kun ømhet har kraft til å oppnå det som kjærlighetens fylde ønsker å gjøre. Ømhet som nærmer seg oss litt etter litt, og håndterer våre følelser med den dypeste kjærlighet og glede. Ømhet som er villig til å vente på riktig tidspunkt til vi er klare og vi ikke lenger er redde.»
Jocelyn Soriano
 Virkelig ømhet oppstår derimot, når jeg ikke bare er sentrert i meg selv, men strekker meg ut mot deg, føler deg som deg, deltar i din eksistens og lar meg berøres av din livshistorie. Du er motivet mitt, ved å dvele i deg, ikke for følelsene som det fremkaller, men for kjærlighet, for verdsettelse av deg og verdien av ditt liv og kamp. «Jeg elsker deg ikke fordi du er vakker; du er vakker fordi jeg elsker deg.»
.

«Hjertelig medfølelse er en måte å vise ømhet på som ikke kjenner til grenser, ingen merkelapper, ingen romdeler og ingen sekteriske splittelser.»
Brennan Manning

Ømhet er kjærligheten jeg gir til deg for deg. Ømhet er omtanke uten å eie.  Den er en hengivenhet, som på sin egen måte åpner meg for deg. Pave Francis snakket med biskopene i Rio de Janeiro og spurte dem om «ømhetens revolusjon», som en betingelse for et sant møte.

«Vi må være herdet, men uten å miste ømhet.»
Ernesto Che Guevara

Ømhet inkluderer kreativiteten og selvrealiseringen min.

Ømhet involverer ikke angst, fordi den er fri for søken etter fordel og dominans. Ømhet er hjertets egen styrke, det er det store ønsket om å dele veien. Din angst er min angst, din suksess er min suksess, og din redning eller undergang er min redning og dypest sett, ikke bare min, men alles. For meg gir det en dyp gjenklang fra dypet av min sjel.

Kjærligheten og livet er skjørt. Deres uovervinnelige styrke kommer fra ømheten som jeg omslutter og nærer dem med for alltid.

«Din ømhet gjennomsyrer mitt vesen. I går kveld innåndet jeg månens duft! »
Avijeet Das

Det er så mye jeg ville ha sagt deg. Hjertet mitt er breddfullt med ømhet for deg.  Det er en varm og fredfylt følelse som er vanskelig å beskrive. Det beste jeg får til, i så henseelse er at den er god, og varm, og sprer seg til hele meg med sin magiske stråleglans og kraft. Jeg jubler av glede, av livskraft og livsmot, fordi jeg kan sende deg slike varme, ømme energier. Kjenner du dem? Jeg vet du gjør.

.
Du har det ikke lett, jeg vet det. Kjenn hvordan ømheten omfavner og trøster deg med sin omsluttende kjærlighet. Faktisk tror jeg at du kjenner dens milde kraft rundt deg allerede.
.
Så  vend deg innover og be ditt hjerte om å vise deg hva du trenger å åpne deg opp for. Det være seg integritet, kjærlighet, tillit, medfølelse, tilgivelse, aksept og ikke minst ømhet. Be hjertet ditt lege det som er  smertefullt i deg med ømhet.  Vær tålmodig med prosessen. Noen ganger skjer endringene du trenger over tid. Å la din egen prosess utfolde seg er en handling av kjærlighet og ømhet i seg selv.
.
Jeg heier på deg.

 

 Kjærlighet er en smerte som med mine ord bare er kurert med det jeg vil kalle vesentlig ømhet. Ømhet er kjærlighetens livsblod. Hvis du vil vokte, befeste deg og gi bærekraft til å elske, vær øm mot deg selv og de du elsker. Uten ømhetens balsam blir kjærlighetens hellige flamme ikke næret. Den brenner ut.
Ukjent

 

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden